Testing av fysiske ferdigheter i fotball Hvorfor, hva og hvordan skal vi teste? Thomas Haugen (PhD), Olympiatoppen Stephen Seiler (Prof.), Universitetet i Agder Fysiske ferdigheter og suksess i fotball • Det er ingen direkte sammenheng mellom fysiske ferdigheter og prestasjon i fotball1 Men: • Tekniske ferdigheter og evnen til å foreta kloke valg blir dårligere jo mer slitne spillerne blir 2,3 • Anaerobe aksjoner (sprint, hopp, etc.) inntreffer forut for de fleste scorede mål4 • Scoringsfrekvensen øker som en funksjon av kampens varighet5 • Flere skader inntreffer mot slutten av hver omgang6,7 SÅ…… Flere muligheter dersom fysiske ferdigheter er godt utviklet1-5 Man er i stand til å utføre mer arbeid på fotballbanen Man er i stand til å utføre arbeid med høyere kvalitet (f.eks vinne dueller, skape/avverge målsjanser) Redusert relativ kamp-intensitet og dermed unngå negative følger assosiert med tretthet (tekniske ferdigheter, evnen til å foreta kloke valg, skader, etc.) Hvorfor måle eller teste spillere?1,2 • Evaluere individuelle og kollektive ferdigheter på trening og i kamp • Utvikle spesifikke arbeidskrav relatert til posisjoner og nivå man spiller på • Et grunnlag for individuelle og kollektive treningsplaner • For å kvantifisere treningsbelastning og kontrollere restitusjonsprosesser Tradisjonell testing vs. moderne teknologi Tradisjonell testing1-3 Moderne teknologi4-6 Laktat VO2 max Belastning Lineær sprint Energikostnad Intervallpregede løpstester Kampanalyse Agility/retningsforandringer Målinger Målinger Spenst Restitusjon Repetert sprint O2 analysator Digitale video tracking Pulsmåler systemer Tredemølle Kraftplattform Akselerometer Utstyr Tidtakerutstyr GPS Laktat analysator Software Digital video tracking av kamper1 • Gir fysisk, teknisk og taktisk information • «Big data» i «real-life scenario» • Amisco og Prozone mest brukt blant europeiske eliteklubber Begrensninger: • Akselerasjoner, retningsforandringer, hopp, etc. • Bevegelsesanalyser basert på forhåndsdefinerte hastighet terskelverdier • Fastmonterte kamera på arenaen • Kostbart • Erfarne analytikere påkrevd GPS med integrerte akselerometere1 • Små, lette enheter i drakta til spillerne • Mer nøyaktig enn video tracking for måling av akselerasjoner og retningsforandringer, men ennå ikke presist nok • Kan beregne individuell energiforbruk og dermed belastning under trening eller kamp • “Live” analyser av både individuell og kollektiv opptreden under treningsøkter • Måling av kroppskontakt og «kollisjoner» mellom spillere • Løpsanalyser basert på forhåndsdefinerte terskelverdier (som varierer mellom studier) • Kostbart Aerobe krav i toppfotball1-8 • Basert på total tilbakelagt distanse (i snitt 10-12 km pr. kamp for utespillere): 65-75% gange eller rolig jogg, 20-30% rask jogg eller moderat fart, 8-12% høy-intensiv løping eller sprint • Gj.snitt puls = 80-90% av HFmax • Laktat: 3-9 mM, målt umiddelbart etter kampslutt • Kun 1-2% av total tilbakelagt distanse er med ball • Situasjonsbestemte variabler: første vs. andre omgang, motstander, ball besittelse, kampstatus, hjemmebane, taktikk/formasjon, liga, tid på året, individuell fysisk kapasitet, etc. • Høy-intensiv løping i kamp har økt med 30% i Premier League de siste 7 sesongene • Ingen sammenheng mellom løpsmengde og kamputfall i toppfotball • Konklusjon: Fotball krever en viss aerob kapasitet blant spillerne, men i hvilken grad? 1,2 VO2 max blant elitespillere i fotball Persentil 99 90 75 50 25 10 Menn 74 69 66 63 60 57 Kvinner 66 62 59 55 52 49 -1 -1 Persentiler for VO2 max (ml∙min ∙kg ) blant mannlige (n=598) og kvinnelige (n=152) elite spillere.1,2 Testene er utført på Olympiatoppen i Oslo i perioden 1989-2012. Spillerne representerte landslag (jr. og sr.) eller klubber i de to øverste divisjonene. 1,2 VO2 max og spillernivå Menn Kvinner 70 65 ) ) -1 -1 60 min min 65 -1. -1. 55 kg kg . 60 50 max (ml max max (ml max 55 2 45 2 VO VO 50 40 Juniorer (n=17) 2. division (n=28) Juniorer (n=234) Sr. landslag Toppserien(n=76) (n=53) Jr. landslag (n=11) Eliteserien (n=546) Sr. landslag (n=52) Jr. landslag (n=118) Adeccoligaen3.-5. (n=156) division (n=439) Verdiene er gj.snitt ± SD 1,2 VO2 max og posisjon på banen Menn Kvinner 70 65 ) ) -1 -1 min 65 min 60 -1. -1. kg . kg 60 . 55 max (ml max 55 max (ml max 50 2 2 VO VO 50 45 Angrep (n=167)Forsvar (n=237) Keepere (n=59) Angrep (n=21)Forsvar (n=34) Midtbane (n=253) Midtbane (n=32)Keepere (n=11) Verdiene er gj.snitt ± SD 1 VO2 max i forhold til tid på året Menn (landslag + de to øverste divisjonene) 70 ) -1 min -1. 65 kg . 60 max (ml max 2 VO 55 In season (n=104) Pre season (n=375) Off season (n=172) Verdier er gj.snitt ± SD 1,2 VO2 max trender over tid Menn Kvinner 70 65 ) ) -1 -1 68 min min -1. -1. 60 66 kg kg . 64 55 max (ml max (ml max 2 2 62 VO VO 60 50 1989-1994 (n=37) 1995-2001 (n=25) 2002-2007 (n=25) 1989-1994 (n=124)1995-1999 (n=277)2000-2005 (n=148)2006-2012 (n=167) Testene er gjennomført på Olympiatoppen i Oslo i perioden 1989-2012. Inkluderte mannlige spillere er landslag og de to øverste divisjonene. Alle inkluderte kvinner er eller har vært landslagsspillere. Konklusjoner VO2 max • VO2 max identifiserer forskjeller mellom spillere på ulik prestasjonsnivå i heterogene (f.eks. elite vs. non-elite), men ikke homogene grupper • Små gruppevise snittforskjeller innenfor kategorier (spillernivå, posisjoner, sesongmessige variasjoner) • Gruppe gj.snitt verdier på 60-65 ml∙min-1∙kg-1 for menn og 52- 57 ml∙min-1∙kg-1 for kvinner er tilstrekkelig for å spille på høyt nivå • Identisk banestørrelse og antall spillere hos menn og kvinner, men kvinner har i snitt 15% lavere aerob kapasitet. Kanskje VO2 max er mer viktig i kvinnefotball? • Fordeler: Pålitelig, måler underliggende fysiologiske variabler • Ulemper: Upraktisk, tidkrevende, kostbart utstyr, krever erfarne testledere, laboratorie-basert (off-field), tvilsom relevans til intervallpreget arbeid Yo-Yo testene1-3 • 20+20m (løp fram og tilbake) med gradvis økende intensitet • 4 versjoner: Yo-Yo IR1, Yo-Yo IR2, Yo-Yo IE1 & Yo-Yo IE2 • Pause mellom hvert løp er 5 s for IE-testene og 10 s for IR testene • Level 1 testene begynner på lavere fart og har mindre fartsøkninger enn level 2 testene. • IE versjonene er mer aerobe enn IR, & level 2 testene er mer intensive enn level 1 • Test score reporteres som 1) fullført nivå (level) eller 2) fullført distanse oppgitt i antall meter • IR1, IR2 and IE2 mest brukt i elite fotball Yo-Yo IE2 i forhold til spillernivå1-7 Yo-Yo IE2 blant mannlige spillere Yo-Yo IE2 blant kvinnelige spillere 2500 3000 2000 2500 1500 2000 Distanse (m) Distanse 1000 Distanse (m) Distanse 1500 500 Dansk 2. div. (n=19) Non-eliteAmatører (n=15) (n=24) Landslag U20 (n=42) Dansk elite div. (n=46) League One (n=32) Championship (n=61) Premier League (n=56) EngelskEngelsk U19 elite U16 (n=15) elite (n=32) Landslag & CL-spillere (n=92) Engelsk og dansk elitePortugisisk (n=46) beste div. (n=18) Verdier er gj.snitt ± SD Yo-Yo IR1 i forhold til spillernivå1-7 Verdier er gj.snitt ± SD Yo-Yo IR2 i forhold til spillernivå1-5 Verdiene er gj.snitt ± SD Yo-Yo i forhold til position på banen1-2 Yo-Yo IR2 blant mannlige skandinaviske elitespillere Yo-Yo IE2 blant kvinnelige skandinaviske elitespillere 3000 1000 2000 800 1000 Distanse (m) Distanse Distanse (m) Distanse 600 0 Keepere (n=6) Backer (n=20) Angrep (n=24) Backer (n=15) Angrep (n=16) Midtforsvar (n=21) Midtforsvar (n=21) Sentral midtbaneFlanke midtbane(n=22) (n=26) Midtbane flanke (n=21) Sentral midtbane (n=21) Verdier er gj.snitt ± SD Yo-Yo ulike deler av sesongen1-2 Yo-Yo IE 2 blant mannlige Portugisiske elitespillere (n=18) Yo-Yo IR2 blant menn i eliteserien på Færøyene (n=172) 3000 1400 2500 1200 2000 1000 Distanse (m) Distanse 1500 (m) Distance 800 1000 600 Sesongslutt Sesongstart Mid-season Season start End of season Start pre-season Oppstart pre-season Verdier er gj.snitt ± SD Konklusjoner Yo-Yo testing • Test resultater fra Yo-Yo og VO2 max; to versjoner av samme historie? • Minimumskrav (gruppe gj.snitt) for å spille på elitenivå: Menn Kvinner Yo-Yo IE2 2200-2400 m 1500-1700 m Yo-Yo IR1 2000-2200 m Trenger mer data Yo-Yo IR2 900-1000 m Ikke anbefalt • Praktisk, kan gjennomføres på banen, billig og lite utstyrskrevende Metodiske utfordringer med Yo-Yo testing • Typical error ~ 7% 1,2 • Hvordan håndheve tjuvstart før hvert “beep”? Hvilken kroppsdel er det som gjelder mtp å krysse mållinjen? Mer problematisk å kontrollere jo flere spillere som tester samtidig. • Spillerne risikerer å bli stoppet/diskvalifisert fordi de forsøker å spare krefter og løpe økonomisk, ikke fordi de er slitne • Test score ekstremt påvirket av motivasjon • Er testene i overkant sensitive? Sesongvariasjoner opp mot 100% er rapportert3 • Små endringer i fysiologi kan føre til store endringer på test score. Vil selv store endringer i test score ha liten praktisk betydning på banen? Endringer i test score kan være 15 ganger så store som endringer i underliggende fysiologiske variabler. Anaerobe krav i toppfotball1-6 • Gj.snitt toppfart blant mannlige spillere målt under kamper er 31-32 km/t (=1.12-1.16s på 10 m) • Spillere gjennomfører i snitt ca. ~1 sprint/akselerasjon per minutt per kamp • Hver sprint varer 2-4 s (~90% av alle sprintløp <20 m) • ~70% av alle sprintløp initieres mens man allerede er i fart. Dette forsterker viktigheten av høy toppfart. • En lineær sprint inntreffer forut for 45% av alle mål hos målscorer, vanligvis uten ball • Headinger og løp med retningsforandringer inntreffer forut for 16 og 6 % av alle mål • Lineær sprint er også mest vanlige aksjon forut for mål blant assisterende målscorere «Mind the gap» Hurtighet er viktig, selv små forskjeller kan være betydningsfulle.