Informasjon fra Statnett 420 kV – kraftledning Storheia-Orkdal/Trollheim Juni 2010 Statnett har søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om tillatelse til å bygge en 420 kV-kraftledning fra den plan- lagte Storheia transformatorstasjon i Åfjord kommune via ny transformatorstasjon i Snillfjord kommune til ny Trollheim trans- formatorstasjon i Surnadal kommune og ny transformatorstasjon i Orkdal kommune. Med endepunkt i Trollheim blir led- inkludert nye transformatorstasjoner er ningen ca. 127 km lang, inkludert en det søkt konsesjon for muffeanlegg i innskutt sjøkabel på ca. 8 km over Agdenes og Rissa kommuner. Trondheimsfjorden. Traseen fra Snill- fjord til Orkdal blir ca. 25 km. Traseen Det vil bli benyttet Statnetts standard berører Åfjord, Rissa, Agdenes, Snill- portalmast i stål på hele lednings- fjord, Orkdal og Hemne kommuner i traséen. De fleste mastene blir ca. Sør-Trøndelag fylke, samt Rindal og 20-35 meter høye, og ledningen Surnadal kommuner i Møre- og Roms- vil ha et byggeforbudsbelte på ca. dal fylke. I tillegg til ny 420 kV-ledning, 40 meter. Omsøkt muffestasjon Omsøkt transformatorstasjon Omsøkt kabeltrase Omsøkt lufledningstrase Figur 1. Kartskisse av omsøkt løsning på strekningene fra Storheia transformatorstasjon til Orkdal/Trollheim transformatorstasjon. Bakgrunn for tiltaket Av hensyn til planlegging av kraft- Statnett SF er av myndighetene gitt en ledningsnettet på Fosen valgte koordinerende rolle i forhold til å reali- Statnett i 2009 å forsere konsesjons- sere ny fornybar energi. Midt-Norge er søknaden for delstrekningen Roan– et område med kraftunderskudd og et Storheia i 2009. I forhold til meldingen område med store vindkraftressurser. fra 2008 omhandler søknaden den Det er inngått avtaler med vindkraft- resterende strekningen fra Storheia aktører i de aktuelle områdene for å transformatorstasjon og sørover til sikre en koordinert beslutningsprosess Trollheim transformatorstasjon i som muliggjør at vindkraften blir Surnadal . etablert samtidig med ledningen. I meldingen peker Statnett på Orkdal En ny kraftledning over Trondheims- som mulig alternativt tilkoplingspunkt fjorden vil både legge til rette for ny til Trollheim. I ovennevnte utrednings- vindkraftproduksjon i området og bidra program har NVE bedt Statnett om til forsterkning av det innen landske å utrede Orkdal som et alternativ, svensk-norske nettet, spesielt i nord- eventuell supplementært, tilkoplings- sør-retning. Ledningen bidrar videre punkt. Strekningen Snillfjord-Orkdal til å bedre forsyningssikkerheten er konsekvensutredet på lik linje med og fleksibiliteten i nettet, herunder øvrige traséer med bakgrunn i fastsatt oppgraderinger, saneringer, drift og utredningsprogram for Roan-Trollheim. vedlikehold av eksisterende ledninger i området. Miljøvirkninger av konsesjons søkte traséer Forarbeid og informasjon – utdrag fra konsekvens­ Statnett sendte i januar 2008 melding utredningen om en forbindelse mellom Roan og Trollheim i Surnadal til Norges vass- Område 1 drags- og energidirektorat. Etter (Storheia transformatorstasjon til en runde med offentlig høring ble Snillfjord transformatorstasjon) utrednings programmet fastsatt av De største negative konsekvensene NVE i desember 2008. for friluftsliv og turisme er knyttet til traséene gjennom utfartsområder i fjellet. Det gjelder først og fremst områdene Vetaliheia, Svartvatnet og søkte traseene vil komme i berøring Remmafjellet/Dyrlikammen. I Agdenes med leve områder for skogsfugl og kommune foretrekkes alternativ 1.3 spettefugl. Aunfjæra muffestasjon fremfor 1.0. nord for Trondheimsfjorden vil medføre betydelige inngrep i et leveområde for I område 1 er det liten konflikt med den rødlistede gråspetten. Prioriterte kulturminner og kulturmiljø. Poten- naturtyper blir i liten grad berørt og sialet for funn av nye kulturminner alle omsøkte alternativene unngår ved Selvneset representerer det inngrep i områder med boreal regn- største konfliktområdet. Alternativ skog. Alternativ 1.3 unngår i større 1.0 foretrekkes fremfor 1.3 i Agdenes grad områdene rundt Svartvatnet og kommune , men forskjellene er små. foretrekkes fremfor 1.0. Det er fore- tatt marinbiologiske undersøkelser i Konsekvensen for landbruk på denne forbindelse med sjøkabeltraseen over strekningen knyttes i hovedsak til Trondheimsfjorden uten at disse har tap av relativt store arealer med skog registrert verdier av større betydning. av overveiende lav bonitet og liten verdi. Jordbruk blir i liten grad berørt. Traseen berører driftsgruppe sør Alternativ 1.3 medfører større tap av i Fosen reinbeitedistrikt nord for verdifull skog enn 1.0 i Agdenes Trondheimsfjorden. De største konflikt- kommune. punktene vil være knyttet til driv og trekk opp og ned Torsengdalen og Landskapet vurderes til klasse B1, områdene rett sør for nevnte område. det typiske landskapet, tilsvarende middels verdi i metodikken til Hånd- Område 2 bok 140. Størst konflikt er knyttet (Snillfjord transformatorstasjon til til synlighet til bebyggelse/hytter fra Trollheim transformatorstasjon) traseen ved Selvneset. Alternativ 1.0 De største negative konsekvensene for foretrekkes fremfor 1.3. friluftsliv og turisme innenfor området er knyttet til traseen gjennom Holla- Konsekvensene for naturmiljø på marka, den sørlige delen av Kårøy- denne strekningen knyttes i hovedsak dalen, og Nordmarka. Traseen med- til nærføring til hekkelokaliteter for fører nærføring til flere hytter i disse rødlistede fuglearter. Alle de om- områdene. I Hemne kommune vil alternativ 1.6 komme i større konflikt hovedsak til nærføring til hekkelokali- med friluftsinteressene enn 1.0. teter for rødlistede fuglearter. Det er heller ikke til å unngå at de om- Den visuelle påvirkning har vært utslags- søkte traséalterna tivene vil medføre givende for vurderingen knyttet til fragmen tering og tap av leveområder kulturminner og kulturmiljø. Kåøyrdalen for spettefugl og skogsfugl. Trasé 1.0 representerer det største konfliktområ- over Nordmarka inn mot Surnadal vil det. Alternativ 1.6 er vurdert å gi mindre krysse gjennom svært viktige områder visuell påvirkning enn 1.0. for våtmarksfugl med kryssing av flere viktige vann. Parallellføring med På denne delstrekningen kommer en eksisterende ledning demper konse- inn i rikere skogområder og hensynet kvensene. Traseen vil krysse over til skogbruket er av betydning for flere viktige bekkedaler. I hovedsak konsekvensvurderingen. Omsøkt trasé vil den spenne høyt over dalene uten krysser over flere fine jordbruksom- behov for skogrydding, men enkelte råder, men det vil ikke være nødvendig steder vil ryddegater påvirke prioriterte med mastepunkt på noen av jordene. naturtyper der verdien knyttes til skog. Av hensyn til skogbruket foretrekkes Alternativene som følger 1.6 vil være alternativ 1.6 fremfor 1.0 gjennom noe verre for fugl, mens alternativene Hemne kommune. som her følger 1.0 vil medføre noe større inngrep i prioriterte naturtyper. Landskapet vurderes totalt sett til klasse B1, det typiske landskapet, Område 3 tilsvarende middels verdi i metodikken (Snillfjord transformatorstasjon til til Håndbok 140, med unntak av Orkdal vest transformatorstasjon) strekningen fra Vinjeøra til Trollheim De største negative konsekvensene hvor det er områder med stor-middels for friluftsliv og turisme i dette området verdi. Trasé 1.6 foretrekkes framfor er knyttet til Hardmoen hyttefelt. Siden 1.0 Gjennom Hemne kommune. Dette hyttefeltet er stort, og det foreligger trasévalget medfører minst nærføring planer om fortetning og utvidelse, med bolighus og minst eksponering. vurderes dette som særlig negativt. Ved Dammtjønna kommer traséen på Også på denne strekningen knyttes svært kort avstand til campingplassen. konsekvensene for naturmiljø i Dette vurderes som negativt. Bildet viser en 420 kV-mast lik den som blir konsesjonssøkt. Mastene er i gjennom snitt 25-30 meter høye og det vil være ca. 3 master pr. km. Avstanden mellom de strømførende linene er ca. 9 meter og byggeforbudsbeltet er ca. 40 meter bredt. 9m 9m Normalt 25-30m 10m 18m 10m Byggeforbudsbelte 38-42m Størst konflikt for kulturminner fuglene som flyr inn og ut fra disse og kultur miljø er knyttet til visuell områdene. For naturmiljøets del vil en påvirkning av kulturmiljø, særlig i foretrekke at ledningen går til Orkdal området rundt Hoston. Orkdal vest Vest A fremfor B da en da slipper B vurderes som dårligere enn Orkdal inngrep i myr- og våtmarkssystemet vest A. ved Vidmyran. På denne delstrekningen går de Verneinteresser foreslåtte traseene gjennom områder Ingen av alternativene berører områder med rik skog og god tilgjengelighet. som er vernet etter naturvernloven. Størst konflikt knyttet til landbruk har Omsøkte alternativer går gjennom en i Orkdal, etter kryssingen av Vå- nedbørsfeltet til tre verna vassdrag. vatnet. Kun mindre konflikt med jord- bruk. Foreslått plassering av Orkdal Støy, magnetfelt og Vest B ligger inne i beiteområdene til bebyggelse Vorma beitelag og Orkdal vest A fore- Innenfor 100 meter fra senterlinjen for trekkes som tilkoplingspunkt. omsøkte traséer ligger det 3 bolig- hus, 20 fritidsboliger og 36 “andre Landskapet vurderes totalt sett til bygninger”. Ett bolighus ligger innen- klasse B1, det typiske landskapet, for utredningsgrensen på 0,4 micro- tilsvarende middels verdi i metodikken tesla langs traséalternativene (Hemne til Håndbok 140, men flere områder kommune). Bolighuset ligger ca 60 har lokalt stor/middels verdi. Hoston- meter fra senterlinjen. grenda og Hardmoen representerer de mest konfliktfylte områdene. Orkdal Erstatninger og vest B vurderes som dårligere