Briskebyrapporten Oslo 17. august 2011 Unntatt offentlighet 1 Oppsummering Rapporten gjelder hendelsesforløpet omkring utvikling av idrettsanlegg i Hamar kommune med utgangspunkt i en plan fra 2001 og tar for seg tiden frem til 4. juni 2010. Den sentrale målsetning med granskingen har vært å få klarhet i hvorfor den økonomiske og administrative utviklingen av sportsanleggene ikke har skjedd etter forutsetningene. Granskingen har funn som angitt nedenfor: Den helt grunnleggende årsak til at utbyggingen ikke gikk etter forutsetningen var at det ikke var penger til å bygge det som ble igangsatt, i den form man hadde valgt. Det kunne ikke gå. Utbyggingsselskapene brukte deretter idrettens tilmålte og båndlagte penger på næringsutvikling. Dette skjedde dels ved at Briskeby Gressbane AS (idrettsformål) stilte garantier i bank slik at Briskeby Eiendom 1 AS (næringsformål) fikk byggelån. Dels skjedde det ved betydelige direkte pengeoverføringer. Kommunestyret vedtok at det skulle sikres fullfinansiering av utbyggingstrinnene, og at vesentlige spørsmål skulle tas opp i generalforsamling. Den politiske prosess for å sikre kommunens interesser var god. Det manglet imidlertid rutiner for å sikre at slike viktige vedtak ble fulgt opp. Utbyggingsselskapene nevnt ovenfor lånte penger til utbyggingen i bank. Lån ville ikke blitt gitt uten garantier fra Hamar Energi Holding AS. Garantiene fra sistnevnte ble innvilget på uriktige forutsetninger oppgitt i garantisøknaden. Saksbehandlingsreglene i Hamar Energi Holding AS ble brutt og det ble ikke foretatt noen opprydding da det i oktober 2007 ble oppdaget at den første garantien ble gitt på uriktige forutsetninger. Det burde vært vurdert å avvikle eksisterende og fremtidige garantier fra Hamar Energi Holding AS som følge av ugyldighet knyttet til søknaden om den første garantien. Saksbehandlingen i byggeselskapene og Hamar Energi Holding AS knyttet til formuesforvaltningen, innebar brudd på viktige regler i aksjeloven og selskapenes egne vedtekter. Briskeby Eiendom 1 AS var insolvent fra 15. august 2007 og ble holdt kunstig i live med store tap til følge uten at handleplikten i aksjeloven ble ivaretatt. Side 2 av 267 Forut for utbyggingen ble kommunens eiendommer overført til en komplisert selskapsstruktur med idretten i Hamar som medeiere. Endringer i viktige forutsetninger knyttet til Hamar kommunes eierrådighet i modellen ble ikke fanget opp. Det medførte brudd på reglene om offentlige anskaffelser, eksempelvis ved at reglene ikke ble fulgt da Briskeby Gressbane AS inngikk kontrakt om utbygging av Briskeby Stadion og ved selskapets kontrakt om konsulentbistand med Totalprosjekt AS Vi har avdekket brudd på EØS-reglene om forbud mot offentlig konkurransevridende støtte. De ulovlige overføringene besto dels i overføringer av eiendommer til Briskeby Gressbane AS, dels i garantier fra Hamar Energi Holding AS og dels i etterfølgende aksjeinnskudd etter at kommunen overtok idrettens eierandeler i selskapsstrukturen. Byggselskapene inngikk avtaler med konsulentselskapet Totalprosjekt AS, der byggselskapene kritiseres for å ha gått med på en fordyrende honorarstruktur. Konsulentselskapet fikk alt for stor styring med utbyggingen, herunder ved at andre rådgivere ble leid inn med rapporteringslinje til konsulentselskapet i stedet for til selskapene. Styresammensetningen i selskapene var i strid med krav til god eierstyring ved at styrene i tilknyttede selskaper i for stor grad besto av de samme mennesker og at det ikke var tilstrekkelig mange uavhengige styremedlemmer. Vi har vurdert habilitet i forvaltning og selskaper. Et hovedinntrykk er at det har vært utfordringer knyttet til interessekonflikter, men at det ikke har vært brudd på habilitetsregler med betydning for utfallet av vedtak. Regnskapene i Hamar Sportsanlegg AS viste aldri at selskapet fikk overdratt eiendommene Hamar Stadion og Fuglsethmyra fra kommunen. Regnskapene i Briskeby Gressbane AS gav ikke tilstrekkelig informasjon om sammenhengen mellom bruk av båndlagte idrettsmidler og gjenstående byggeforpliktelser. Omverdenens muligheter til å forstå den økonomiske situasjon i selskapene, og eventuelt gripe inn ble med det svekket. Reguleringsprosessene for så vel Briskeby Gressbane som Hamar Stadion og Fuglsethmyra var lovlige. Kommunen burde som eier i utbyggingsselskapene likevel tatt inn over seg de klare signaler som fremkom om at utbyggingen av Briskeby Gressbane ville bli vesentlig dyrere enn antatt. Side 3 av 267 Vi har ikke funnet noen tilfeller av ulovlig berikelse for enkeltpersoner. Vi har altså ikke funnet tilfeller av korrupsjon eller andre forhold der det er “puttet penger i egen lomme”. Det er ikke tvilsomt at en opplevde et sterkt press om å bygge ut Briskeby stadion raskt og til en standard som tilfredsstilte alle krav til spill i de øverste divisjoner. Byggestart uten finansiering medførte også påfølgende vanskelige valg under sterkt tidspress, særlig knyttet til utvidelse av garantiene fra Hamar Energi Holding AS. Det har utvilsomt vært opplevd som vanskelig å balansere hensynet til Hamar kommune og idretten på den ene side opp mot lovfestede krav til å ivareta selskapsinteresser på den andre side. Vi har funnet at det foreligger mistanke om brudd på det objektive gjerningsinnhold i viktige straffebestemmelser. Dette gjelder: o Mistanke om bedrageri mot Hamar Energi Holding i forbindelse med søknad om garanti for lån til Briskeby Gressbane og Briskeby Eiendom 1 AS o Mistanke om utroskap i Briskeby Gressbane AS o Mistanke om brudd på plikten til å begjære oppbud i Briskeby Eiendom 1 AS Side 4 av 267 2 Læring 2.1 Innledning En viktig del av granskingens mandat er læring. Fra mandatet gjengis: “Det er også et formål at granskningen skal ha en læringseffekt og bidra til forbedring i forvaltningen. Dette skal gjøres ved bl.a. å foreta en granskning innenfor følgende områder (…) “ Den sentrale del av læringen blir derfor å vise hva Hamar kommune kan lære av det som her skjedd. Læringskapittelet må ses i sammenheng med øvrige kapitler i rapporten. Nedenfor følger en gjennomgang av viktige områder for læring der vi knytter funn i granskingsrapporten opp mot politisk styring, eierstyring, bruk av rådgivere og åpenhet. 2.2 Politisk styring Forvaltningen berøres i stor grad ved selv å ha besluttet rammer for utbyggingen gjennom regulering og ved overføring av verdier. Dette aktualiserer læring på politisk nivå. Vårt hovedinntrykk er at den politiske styring har vært god, i den forstand at vedtak har vært forsvarlige og godt begrunnet. Vi har vurdert habilitet og sett på avgjørelser som er tatt knyttet til habilitet innenfor forvaltningen. Vi viser eksempelvis til at det ble utført eksterne analyser av hvorvidt rådmannen kunne delta i behandling av reguleringen av Hamar Stadion / Fuglsethmyra samtidig som han i rollen som daglig leder forberedte behandling av garantisøknader i Hamar Energi Holding. Til tross for at det blir gitt råd om at det ikke forelå formell inhabilitet trakk rådmannen seg fra videre behandling av forsiktighetshensyn. Vi mener dette er et utslag av et føre-var prinsipp som kan bidra til å øke tilliten til forvaltningen. Imidlertid er det flere områder der det er mye å lære. Vi mener at det på politisk nivå burde vært foretatt en mer kvalifisert vurdering av den økonomiske realisme ved denne type utbygging på det aktuelle sted i Hamar sentrum. At idrettsanlegg har vært oppført andre steder etter lignende modeller, er av liten betydning. Det er den aktuelle situasjon som må realitetsvurderes. Vi har i kapittelet om økonomisk realisme vist hvordan forutsetningene for lokalisering og inntekter knyttet til utbygging ble vesentlig endret i forhold til den plan som var lagt, uten at det synes å ha medførte noen endringer av betydning for selve utbyggingen. Det har vært en betydelig debatt med ulike interessenter, herunder velforeningen i Hamar. Særlig har kravet til å foreta konsekvensutredning (KU) i forbindelse med Side 5 av 267 regulering av Briskeby Gressbane vært diskutert. Vi har konkludert med at det ikke kan legges til grunn at spørsmålet om konsekvensutredning er behandlet feil. Vi finner likevel grunn til å bemerke at diskusjonen om Konsekvensutredning i stor grad gikk på om utbyggingen ville koste mer enn kr 400 mill. Uavhengig av rett løsning for konsekvensutredningsspørsmålet, bør innspill av denne type skjerpe kravet til å sikre grundige vurderinger av om de økonomiske forutsetningene for prosjektet av denne størrelse var til stede. Fra Hamar kommune ble det i forbindelse med reguleringsvedtaket for Briskeby Gressbane forutsatt fullfinansiering av utbyggingen. Vedtaket er gjort kjent og utvilsomt kommunisert til de rette adressater. På eierstyringsnivå i kommunen ble det gjort en rekke grep for å sikre kontrollmuligheter. Vi legger også til grunn at det var løpende kontakt mellom representanter for kommunen og ledelsen i utbyggingsselskapene der det ble muntlig redegjort fremdriften i byggeprosjektet. Vi etterlyser imidlertid tilstrekkelig kontroll med oppfølging av vedtaket på politisk og forvaltningsmessig nivå. Et pålegg om å fremlegge dokumentert finansiering forut for byggestart, i generalforsamling som forutsatt med begrunnede innstillinger, ville vist at det ikke var grunnlag for utbyggingen. Kommunen kunne da revidert planene og eventuelt stoppet prosjektet helt. Forvaltningen treffer en stor mengde vedtak og kontroll med oppfølging sikres normalt ved å utforme, bekjentgjøre og pålegge bruk av gode hensiktsmessige rutiner for oppfølging av vedtak, samt gjennomføre periodiske kontroller av om