“Å BLI DEM KVIT” UTVIKLINGEN AV EN “SIGØYNERPOLITIKK” Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter OG UTRYDDELSEN AV NORSKE ROM Villa Grande, Bygdøy Huk Aveny 56, 0287 Oslo www.hlsenteret.no MARIA ROSVOLL LARS LIEN JAN ALEXANDER BRUSTAD Tlf: 22 84 21 00 “Å BLI DEM KVIT” UTVIKLINGEN AV EN “SIGØYNERPOLITIKK” OG UTRYDDELSEN AV NORSKE ROM MARIA ROSVOLL LARS LIEN JAN ALEXANDER BRUSTAD SENTER FOR STUDIER AV HOLOCAUST OG LIVssYNSMINORITETER Villa Grande, Bygdøy Huk Aveny 56, 0287 Oslo Tlf: 22 84 21 00 Fax: 22 84 10 13 www.hlsenteret.no ISBN: 978-82-92988-55-8 Design: Nicolas Stigset/Eli Rikter Wiborg Print: aitoslo Forsidebildet: Norske rom på den tysk-danske grensen i 1934. Sentralt i bildet står Charles Karoli. Klok foto, København. Oslo, 2015. NORSKE ROMS REISERUTER (1860-1945) NORSKE ROMS REISERUTER (1860-1945) OG DET OKKUPERTE EUROPA (1943) Glama NEDERLAND Grense for Tyskland 1939 NORGE Oslo Det stortyske riket al Antwerpen an k ke Mechelen Aachen Kjerneområdet rom kom fra ls e g Franske områder n Brussel e n underlagt Norske rom avvist ved den tysk-danske e R D okkupasjons- Tournai h grensen i januar 1934. Lille BELGIA in e administrasjonen n Citadelle i Brussel Feignies de Huy Internasjonale grenser 1933–1938 TYSKLAND NORDSJØEN Demarkasjonslinjen SVERIGE Den forbudte sone LUXEMBURG Utryddelsesleir Volga DANMARK Sone med restriksjoner Konsentrasjonsleirer FRANKRIKE M e København Se u Oppsamlings-, “sigøyner”- eller satelittleirer in s e e Padborg ØSTERSJØEN Paris Anektert av tyskland Norske roms reiseruter Stralsund Altona 4 3 STORBRITANNIA 9 NEDER- 1 a r Dnieper LAND n u J a Ravensbruck SOVJETUNIONEN Berlin Bug Antwerpen Dora-Mittelbau Elbe 1 8 Warta BELGIA Mechelen TYSKLAND 6 Warzawa 0 - t a Buchenwald l l GENERAL- Brussel e t Rhinen GOUVERNEMENT Oder Fronten på høyre FRANKRIKE 0 3 side av det stortyske LUX. 1 9 Paris Me – J a n u 0 0 a r 1 riket us 9 1 9 4 4 Dnieper Mulsanne e Flossenburg Krakow Seine La Morellerie Auschwitz- ATLANTERHAVET Tours Loi Birkenau re SLOVAKIA Dnist Montreuil-Bellay Dachau er Mulhouse Donau ØSTERRIKE SVEITS UNGARN Vichy ROMANIA Po ITALIA Sava SVARTE- Due ro JUGOSLAVIA ADRIATERHAVET Donau HAVET SPANIA MIDDELHAVET BULGARIA © Nicolas Schwaller/HL-senteret – Gerd Eng Kielland/Kart&grafikk “Å BLI DEM KVIT” INNHOLD Forord..................................................................................1 Padborg, januar 1934..............................................................................4 1 IntroduksJon.......................................9 Problemstillinger og avgrensninger.....................................................10 Tidligere forskning og litteratur.........................................................12 Arkiver og kildeutvalg.......................................................................15 Metodiske utfordringer........................................................................20 Begrepsavklaringer og terminologi.....................................................24 Utredningens struktur..........................................................................27 2 Norske ROM I et EUROPEISK perspektiv1850–1934............................29 Den andre diasporaen og det første møtet med nasjonalstatene.......30 Europeiske nasjonalstaters politikk overfor rom 1880–1934...........32 Økende kontrollbehov og et mislykket forsøk på internasjonalt samarbeid........................................................................39 Den internasjonale politikommisjonen..............................................41 Bilaterale avtaler......................................................................................43 Ordningen i Feignies: en skjebnesvanger avtale..................................45 Svaret på internasjonal overvåkning og lovgivning.............................49 Presset ut av Belgia................................................................................51 Oppsummering.......................................................................................54 3 Norsk «sigøynerpolitikk» Fram til 1934..........................................55 Rom i lys av norsk minoritetspolitikk 1850–1924..............................56 Fremmedloven av 1915.........................................................................64 Fra registreringen i 1924 til «sigøynerparagrafen» i fremmedloven av 1927.........................................................................67 Registre etter tysk modell......................................................................72 «Sigøynerpolitikk» i praksis.................................................................76 Avvisningen i 1934...............................................................................86 Oppsummering.......................................................................................91 4 FORHandlinger og byråkratisk ­trakassering I Belgia 1934–1940.....93 Pressens dekning.................................................................................93 Tilbake i Belgia: tigge- og reiseforbud.........................................95 Utstedelse av pass.................................................................................97 “Å BLI DEM KVIT” Forhandlinger mellom Belgia og Norge............................................99 Trakassering, utvisning og klager.....................................................102 Tolerert, men uønsket........................................................................105 Oppsummering...............................................................106 5 Møtet med DEN naZistiske utryddelsespolitikken 1939–1945..................................................108 Nazistisk politikk overfor rom 1933–1938.....................................109 Nazistisk «sigøynerpolitikk» under andre verdenskrig.....................111 Norske rom i det okkuperte Frankrike og Belgia...........................114 «Sigøynerleiren» i Auschwitz-Birkenau..........................................125 Syv norske rom i Buchenwald og Ravensbrück...............................139 Oppsummering.....................................................................................144 6 DE overlevende og avviklingen av «sigøynerparagraFEN» 1945-1956............................................146 De overlevende: fra Belgia til Norge..................................................147 Etterkrigsårene i et internasjonalt perspektiv....................................152 Avvisningen på Fornebu i 1955.........................................................156 Følget på Lillehammer – Justisdepartementet under press.............158 Utvisningssaken til Høyesterett..........................................................160 «Sigøynerparagrafen» på Stortinget..................................................161 Fjerning eller omformulering av «sigøynerparagrafen»?................167 Oppsummering....................................................................................169 7 KonklusJon........................................172 Videre forskning..................................................................................177 Deporterte norske rom 1943–1944..179 Kilder........................................................182 Litteratur..................................185 Oppsummering.............................194 Summary.......................................195 SUMARIJA.......................................196 TAKK...............................................197 “Å BLI DEM KVIT” FORORD Norske roms skjebne under andre verdenskrig er en av de hvite flekkene i norsk historie. HL-senteret har lenge vært opptatt av å framskaffe ytterligere kunnskap om denne delen av norsk historie. Rom var, som jødene, ofre for nazistenes rasepolitikk. Selv om det har vært kjent at også norske rom ble ofre for den nazistiske utryddelses- politikken overfor «sigøynerne», har man ikke hatt oversikt over antallet ofre og prosessene som ledet fram til at norske rom endte i Auschwitz-Birkenau. Utredningen hadde imidlertid ikke kommet i stand uten et stort engasjement. Stortingsrepresentant Trine Skei Grande tok i juni 2012 1 opp mangelen på dokumentasjon på uretten og forfølgelsen av rom i en interpellasjon i Stortinget. Statsråd Rigmor Aasrud svarte og gjorde det klart at Regjeringen var villig til å gå inn i saken, hvis romgruppene tok det opp. Flere representanter for romorganisasjoner sendte et brev til Regjeringen, der de ba om at identiteten til de drepte ble kart- lagt og sidestilt med andre nordmenn som ble drept under krigen. I tillegg ba organisasjonene også om at det ble gitt en uforbeholden offentlig beklagelse og at det ble utbetalt en kollektiv erstatning for den behandling norske rom har blitt utsatt for. Brevet resulterte i at Same- og Minoritetspolitisk avdeling i det daværende ­Fornyings-, administrasjons- og kirke departementet (FAD), nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), utlyste et utredningsprosjekt over et år om «Rom og holocaust». HL-senteret har arbeidet med rom siden 2006, både med å knytte kontakter i rommiljøene, å bygge tillit, og også med å arbeide systematisk for å heve kunnskapsnivået om roms skjebne under krigen. Da HL-senteret søkte og fikk det utlyste utredningsprosjektet ble “Å BLI DEM KVIT” historiker Maria Rosvoll engasjert som prosjekt koordinator og forsker på prosjektet. Historiker Jan ­Alexander Brustad og PhD- kandidat Lars Lien ble engasjert som forskere. Prosjektleder for det hele har vært Guri Hjeltnes, professor og direktør ved HL-senteret. Den faglige referansegruppen for prosjektet har bestått av emeritus Svein Erling