Manusvask i praksis VEILEDNING I MANUSVASK FOR OVERSETTERE, REDAKTØRER OG VASKERE Innhold INNLEDNING 4 Det er menneskelig å feile 5 Informasjonsflyt 5 REDAKTØRENS ROLLE 6 Elektronisk dokumenthåndtering 7 Forvask i forlaget 7 Skyllearbeid før oversendelse til vasker 8 TiL OVERSETTEREN 9 Et langt lerret … 9 Å gjøre manus lesbart 9 Når du får vasken tilbake 10 © Norsk Oversetterforening 2011 Ros for god vask! 11 Redaktør: Agnete Øye En kreativ prosess – også når det skjer elektronisk 11 Redaksjon: Søk og erstatt 12 Einar Blomgren Korrektur 12 Kari Bolstad John Erik Frydenlund Synnøve H. Tresselt TiL VASKEREN 13 Anneli Niemi Kvalifisert skepsis 13 Nina Niemi Nordeng Før du begynner å vaske 14 Trykk: Copy Cat Ikke ta deg vann over hodet 14 Grafisk design: Avrio Design, Anne Vines Har du gode ordbøker og oppslagsverk? 15 Kontakt med redaktør og oversetter GLIMT frA DET VirKELIGE LIV 23 underveis 15 Så skrider du til verket 16 DEKALOGEN 34 Her skal vi utdype noen av punktene 17 Er ortografien korrekt? 17 Er tegnsettingen i orden? 17 Konsekvens/inkonsekvens 17 Har all tekst kommet med? 17 Er all tekst riktig forstått? 17 Har idiomer og metaforer fått en norsk form? 19 Virker faktasjekkingen solid? 19 Spesielle språksignaler 19 Angi tydelig hva som er rettelser og hva som er forslag 20 Elektronisk språkvask 20 Følgebrev, lister, kommentarer 21 Ris, men også ros 21 Dersom oversettelsen ikke holder mål 22 Avsluttende bemerkninger 22 Innledning Dette er en håndbok i manusvask av skjønn- oversettere, vaskere og redaktører fikk luftet litterære oversettelser. Den er naturlig nok sine meninger og opplevelser omkring temaet først og fremst myntet på manusvaskere. manusvask. En redaksjonskomité bestående Men oversettere og redaktører kan gjøre sitt av en vasker, en oversetter og en redaktør for å legge til rette for effektiv og hensikts- strukturerte etter beste evne tankene og ide- messig vask. Derfor har også disse gruppene ene som kom fram på seminaret, og fylte ut fått hvert sitt kapittel. med betraktninger på bakgrunn av egne og Mange av tipsene vil være kjent for de referansepersoners erfaringer. Foreliggende mer drevne, ja, vil sågar kunne framstå som veiledning er en revidert utgave av oppsum- de rene selvfølgeligheter. Men det er store meringen etter dette seminaret. variasjoner med hensyn til rutine og erfaring Norsk faglitterær forfatter- og oversetter- hos dem som er involvert i oversettelsesar- forening har laget et skrift med tittelen beidet. Muligens hersker det også noen min- Dekalogen – ti bud for manusbehandling av dre meningsforskjeller om manusvaskerens oversettelser. Disse rådene er like nyttige for mandat. Likevel tror vi at alle vil kunne finne skjønnlitterære oversettere som for prosao- noe matnyttig i denne veiledningen. versettere, og vi takker NFF for å ha fått lov Blant oversettere, redaktører og vaskere til å innlemme disse rådene til slutt i dette har det lenge vært uttrykt behov for å kunne heftet. diskutere aspekter rundt manusvask i en større sammenheng. I mai 2004 arrangerte Norsk Oversetterforening i samarbeid med Gyldendal Norsk Forlag et seminar der 4 DET ER MENNESKELIG Å FEILE Øyet ser det det venter å se. Derfor kan selv Vi har alle et felles overordnet mål, nem- den mest oppmerksomme leser komme til lig å få fram en norsk gjengivelse som så å overse de selsomste feil, særlig dersom langt råd er, har fanget forfatterens stemme hun har produsert teksten selv. Sågar etter og tekstens mening og puls. Ideen bak denne vask og flere runder korrektur vil de færreste veiledningen er at god kommunikasjon mel- oversettelser være helt renvasket for misfor- lom de involverte parter og innsikt i hveran- ståelser, tastefeil og klønete eller uheldige dres oppgaver, roller og rammebetingelser vil løsninger. Derfor er det ingen tvil om at kunne hjelpe oss med å nå dette målet. oversettelsen tjener på å bli lest av flere par øyne. Manusvask er kvalitetssikring. EINAR BLOMGREN oversetter KARI BOLSTAD INFORMASJONSFLYT oversetter En fersk manusvasker er ikke alltid godt nok JOHN ERIK FRYDENLUND orientert om rollens funksjon og begrensnin- vasker ger. God veiledning fra redaktøren eller annen SYNNØVE H. TRESSELT ansvarlig i forlaget kan bøte på dette. Overset- forlagsredaktør teren kan på sin side skrive et følgebrev, der ANNELI NIEMI hun redegjør for spesielle forhold i teksten og forlagsredaktør valg som er gjort. Med en veiledning å holde NINA NIEMI NORDENG seg til er det lettere for vaskeren å innstille tekstkoordinator seg på riktig vaskeprogram. 5 Redaktørens rolle Redaktøren har prosjektansvar for boka – det med utgangspunkt i noen «prøvesider» der vil si at han planlegger og styrer gangen fra oversetteren antyder «kursen». originalen blir antatt, til ferdig norsk utgave Etter å ha mottatt oversettelsen bør foreligger. Dessuten er han bindeleddet mel- redaktøren ideelt sett lese igjennom den selv. lom de forskjellige aktørene som er involvert Av forskjellige grunner er det ikke alltid rom i denne prosessen, og formidler informasjon, for dette, men redaktøren bør uansett sette ros og ris mellom oversetteren og vaskeren. seg grundig inn i oversettelsen, blant annet Det er redaktørens ansvar å legge en ved å lese følgebrevet fra oversetteren. realistisk tidsplan og administrere den. Men Allerede på et tidlig stadium bør redak- alle impliserte parter må være klar over at tøren ha hyret en vasker som behersker forsinkelser i ett ledd uvegerlig fører til pro- utgangsspråket. Alternativt kan man bruke blemer i det neste. Frister er til for å holdes! en god oversettelse til et tredje språk som Ser man likevel at det kommer til å oppstå utgangspunkt for vasken – noe som er forsinkelser, må dette varsles snarest mulig. aktuelt i de tilfeller hvor man har å gjøre med Det bør være en forutsetning at redaktø- oversettelser fra språk som få behersker. ren kjenner bokas innhold og dens språklige/ Redaktøren bør gi vaskeren en muntlig ori- stilistiske utfordringer og velger oversetter entering om boka og peke på hva vaskeren må deretter. Det kan være nyttig for redaktøren være spesielt oppmerksom på. I tillegg må han og oversetteren å diskutere tekstens spesi- sørge for at vaskeren får kopi av følgebrevet. elle utfordringer og eventuelle løsninger før Etter at vaskeren har levert oversettel- oversetteren begynner arbeidet – eventuelt sen tilbake til redaktøren, bør redaktøren gå 6 igjennom vasken før den leveres til oversette- ELEKTRONISK DOKUMENT- ren. Noen vaskere kan være «overivrige», og håNDTEriNG da kan det være aktuelt å stryke forslag som ikke er relevante, før manus sendes tilbake til Det er mange meninger om elektronisk vask oversetteren. Dette byr på ekstra arbeid. Med – både internt i forlagene og eksternt hos en vasker som er seg bevisst sitt mandat, oversettere og vaskere. Men når man først unngår man en slik situasjon. Det kan være har fått elektronisk dokumenthåndtering nyttig at også vaskeren leverer et følgebrev under huden, er det svært tidsbesparende. med noen generelle kommentarer til vasken Foreslåtte endringer kan godtas eller forkas- og eventuelle forslag til gjennomgående tes, og det er ikke nødvendig med manuell endringer. Dette må redaktøren formidle til opprettingsjobb. Det er også tryggere – med oversetteren. færre feiltastinger og misforståelser. Når oversetteren har gjennomgått og E-post er praktisk! Manus kan sendes rettet manus, blir det oversendt til forlaget, når som helst på døgnet, sju dager i uka. som gjør de siste forberedelsene før manuset Med e-post er det lett for vaskeren å sende går videre til produksjon. Noen forlag sender nytt manus dersom han eller hun plutse- manuset til ekstern korrekturleser, slik at lig kommer på noe som bør kommenteres. oversetteren på ny må gå igjennom manuset Vaskeren vil sitte med sin egen kopi samtidig før det sendes til produksjon. Korrekturles- som forlaget og oversetteren sitter med eren må orienteres om valg som er gjort etter samme versjon, og alle kan kommunisere vasken. Dermed unngås unødig retting. veldig lett om det samme. I tillegg til å lage Vanligvis sendes førstekorrektur til det mer generelle følgeskrivet kan vaske- oversetteren for gjennomgang, deretter til ren kommentere fortløpende i merknader i manusredaktøren. Manusredaktøren går dokumentet. Dette følger da automatisk med også igjennom andrekorrektur (og eventuelt videre slik at man ikke risikerer sider som blir tredjekorrektur) og sjekker rettelser før det gjenglemt på vaskerens pult. gis startsignal til trykkeriet. 7 Forvask i forlaget før vask. Opplysninger om hvilke former som Stadig flere forlag koder manuset elektronisk er valgt, legges inn i et følgebrev eller direkte ut fra originalboken før språkvasken tar til. inn på forsiden av manus eller fortløpende i Det er en stor fordel for forlaget, som på merknader. Dette forarbeidet er dessuten en denne måten også får en «vask» av kodingen. god anledning for redaktøren eller manus- Det blir en smidigere overgang til ombrek- redaktøren til å bli kjent med teksten og få king, og færre feil i ombrukken korrektur. Det en følelse av hvilken språkvasker som bør gjør også at vaskeren slipper å bli distrahert velges. av rotete oppsett, mange mellomrom, ulike Words merknadsfunksjon kan brukes om skrifttyper og fonter m.m. og kan konsen- ordformer o.a. som er vedtatt. Det er tryg- trere seg om språket. gere enn gule lapper, som lett kan falle av Om forlaget ikke har en egen kodingsmal, eller bli borte i bunkene. er det greit å holde seg til Words stilfunksjon. Bruk et begrenset antall stiler og bruk dem Skyllearbeid før oversendelse til vasker konsekvent, slik at like elementer merkes Når manuset er vasket elektronisk, gjennom- med samme stil. Det er hensiktsmessig å går redaktøren/manusredaktøren manuset holde seg til stilene Normal, Overskrift 1, og setter eventuelt inn sine merknader, Overskrift 2, Overskrift 3, sitat. avviser/fjerner unødvendige endringer m.m. Bruk Normal til den vanlige teksten, og før det sendes til oversetteren. Endringene Overskrift-stilene til de ulike overskriftsnivå- fra vaskeren og redaktøren vil stå med ene. forskjellige farger i manuset, og er lette å Mange forlag har i tillegg profesjonelle gjenkjenne.