Innst. 225 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 56 S (2012–2013) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om gende mekanisme», senest ett år etter at protokollen samtykke til ratifikasjon av valgfri protokoll av er ratifisert. 18. desember 2002 til FN-konvensjonen av Det foreslås at Stortingets ombudsmann for for- 10. desember 1984 mot tortur og annen grusom, valtningen (Sivilombudsmannen) utpekes som nasjo- umenneskelig eller nedverdigende behandling nal forebyggende mekanisme i samsvar med proto- eller straff kollen. I den forbindelse vises det også til at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i Innst. 264 S Til Stortinget (2009–2010) om melding for året 2009 fra Sivilom- budsmannen, ba regjeringen legge til rette for at Sivilombudsmannen skal kunne oppfylle de krav Sammendrag protokollen stiller, slik at den snarest mulig kan rati- fiseres. Det foreslås at Norge ratifiserer valgfri protokoll For at Sivilombudsmannen skal kunne oppfylle til FN-konvensjonen av 10. desember 1984 mot tor- de krav protokollen stiller til nasjonale forebyggende tur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdi- mekanismer, er det nødvendig med endringer i sivil- gende behandling eller straff (FNs torturkonven- ombudsmannsloven og -instruksen. Justisdeparte- sjon). FNs generalforsamling vedtok protokollen mentet tar sikte på å legge frem en Prop. L med for- 18. desember 2002, og Norge undertegnet den i New slag til lov- og instruksendringer i løpet av vårsesjo- York 24. september 2003. Protokollen trådte i kraft nen 2013. 22. juni 2006, da 20 stater hadde ratifisert eller til- trådt den. Det var 65 stater som var part i protokollen I og med at ratifikasjon av protokollen nødven- pr. 5. desember 2012, blant disse Danmark og Sve- diggjør lovendringer og bevilgningsvedtak, og anses rige. å være en sak av særlig viktighet, er Stortingets sam- tykke til ratifikasjon nødvendig i medhold av Grunn- Protokollen ble utarbeidet av en åpen arbeids- loven § 26 annet ledd. gruppe som ble opprettet av FNs menneskerettskom- misjon i 1992. Norge deltok i arbeidsgruppen med Protokollen i engelsk originaltekst med overset- representanter fra Utenriksdepartementet. telse til norsk følger som vedlegg til proposisjonen. Formålet med protokollen er å forebygge tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende Protokollens innhold behandling eller straff gjennom regelmessige besøk Protokollen utgjør et supplement til FNs tortur- fra uavhengige organer til steder for frihetsberøvelse. konvensjon, som Norge ratifiserte i 1986. I konven- I samsvar med protokollen er det opprettet en under- sjonen forplikter partene seg til å treffe effektive lov- komité for forebygging av tortur mv. under FNs tor- givningsmessige, forvaltningsmessige, rettslige eller turkomité, kalt «underkomiteen for forebygging». I andre tiltak for å forhindre torturhandlinger og andre tillegg skal hver statspart opprette, utpeke eller opp- former for grusom, umenneskelig eller nedverdi- rettholde ett eller flere nasjonale besøksorganer for gende behandling eller straff på noe område under forebygging av tortur mv., kalt «nasjonal forebyg- deres jurisdiksjon. FNs torturkomité overvåker parte- 2 Innst. 225 S – 2012–2013 nes gjennomføring av konvensjonen, særlig med nasjonale forebyggende mekanismer som oppfyller utgangspunkt i statenes periodiske rapporter. Rap- protokollens krav. portbehandlingen resulterer i anbefalinger fra tortur- Det vises til proposisjonen for en nærmere komiteen til den enkelte statspart. Komiteen kan også omtale av de enkelte bestemmelsene i protokollen. iverksette granskninger av eget tiltak, dersom den mottar pålitelig informasjon om at tortur systematisk Frihetsberøvelse i Norge blir praktisert på en statsparts område. Videre kan FNs underkomité for forebygging og den nasjo- den behandle klager fra stater eller individer mot nale forebyggende mekanismen skal kunne besøke statsparter som har godtatt valgfrie bestemmelser om ethvert sted for frihetsberøvelse under norsk jurisdik- dette. Norge har anerkjent komiteens kompetanse til sjon og kontroll, både offentlige og private. Begre- å behandle stats- og individklager, og leverte sin pene «frihetsberøvelse» og «steder for frihetsberø- sjette og sjuende periodiske rapport til FNs torturko- velse» er definert i protokollens artikkel 4. mité i juli 2011. Det finnes en rekke ulike lovhjemler for frihets- Den valgfrie protokollen ble utarbeidet fordi det berøvelse i norsk rett, og ulike steder for frihetsberø- ble ansett nødvendig med ytterligere tiltak for å for- velse. I proposisjonen gis det en fremstilling av føl- hindre tortur og annen grusom, umenneskelig eller gende steder for frihetsberøvelse som disse mekanis- nedverdigende behandling eller straff. Protokollen mene forutsettes å kunne besøke (listen er ikke etablerer et forebyggende system med regelmessige uttømmende): besøk fra uavhengige internasjonale og nasjonale organer til steder for frihetsberøvelse. Protokollen – Politiarrest medfører følgende tilleggsforpliktelser for partene, – Fengsel utover forpliktelsene som følger av konvensjonen: – Dom til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg – plikt til å tilrettelegge for besøk fra FNs underko- – Frihetsberøvelse overfor mennesker med psykisk mité for forebygging lidelse eller rusmiddelproblemer – plikt til å opprette, utpeke eller opprettholde ett – Tilbakeholdelse av personer uten samtykkekom- eller flere uavhengige nasjonale besøksorganer petanse i helseinstitusjon for forebygging av tortur og annen grusom, – Barnevernsinstitusjoner umenneskelig eller nedverdigende behandling – Forvaring av utlendinger (Politiets utlendingsin- eller straff («nasjonal forebyggende meka- ternat Trandum) nisme») – Frihetsberøvelse innen Forsvaret (militær arrest) – plikt til å samarbeide med underkomiteen for forebygging og den eller de nasjonale forebyg- gende mekanismene Nasjonal forebyggende mekanisme I juni 2011 ble det opprettet en interdepartemen- Protokollen gir ikke underkomiteen eller de tal arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å foreslå hvilket nasjonale forebyggende mekanismene myndighet til eller hvilke organer som bør utpekes eller opprettes å behandle enkeltsaker eller treffe bindende vedtak, som nasjonale forebyggende mekanismer i henhold men statene har plikt til å vurdere deres anbefalinger til protokollen og foreta en samlet utredning av kon- og innlede en dialog med dem om mulige gjennom- sekvenser ved eventuell norsk ratifikasjon. føringstiltak. Både underkomiteen og de nasjonale Rapporten fra arbeidsgruppen ble sendt på almin- forebyggende mekanismene skal utarbeide offentlige nelig høring 20. juni 2012 med frist 20. september årsrapporter. Det er ikke adgang til å ta forbehold til 2012. Ingen høringsinstanser motsetter seg at Norge bestemmelser i protokollen. ratifiserer protokollen. Flere har gitt uttrykk for at det FNs underkomité for forebygging tilsvarer langt blir lagt merke til at Norge hittil har valgt å stå uten- på vei den europeiske torturkomité (CPT, forkortelse for protokollen, og at dette sender feil signal på et for Committee for the Prevention of Torture), som er tidspunkt da forsvar mot tortur er meget påkrevet. opprettet i samsvar med Europarådets konvensjon av Høringsinstansenes syn har ellers særlig vært knyttet 26. november 1987 om forebygging av tortur og til forslaget om at Sivilombudsmannen utpekes som umenneskelig eller nedverdigende behandling eller nasjonal forebyggende mekanisme. straff (den europeiske torturkonvensjon). Norge har Ved valg av nasjonal forebyggende mekanisme i vært part i den europeiske torturkonvensjon siden Norge har det vært naturlig å ta utgangspunkt i orga- 1989. For Norge og andre stater som er part i den ner som allerede fører tilsyn med steder for frihetsbe- europeiske torturkonvensjon, er den vesentligste til- røvelse. Det vises til proposisjonen for en omtale av leggsforpliktelsen som følger av den valgfrie proto- Sivilombudsmannens nåværende mandat og arbeids- kollen til FNs torturkonvensjon, plikten til å opprette, område, samt en fremstilling av kontroll- og tilsyns- utpeke eller opprettholde én eller flere uavhengige organer for politiarrestene, tilsyn med kriminalom- Innst. 225 S – 2012–2013 3 sorgen, tilsyn med helseinstitusjoner, tilsyn med bar- gende hensyn taler for en slik løsning: Oppgaven nevernsinstitusjoner, tilsyn med politiets utlendings- som nasjonal forebyggende mekanisme vil bli utøvet internat Trandum og tilsynsorganer innenfor Forsva- på en enhetlig måte, uavhengig av sektor og geogra- ret. fisk område, man vil unngå ressurskrevende koordi- Proposisjonen gir også en redegjørelse for nering mellom flere organer, det vil være ett synlig modellene for nasjonal forebyggende mekanisme kontaktpunkt for underkomiteen for forebygging, som er valgt i Danmark og Sverige, og modellen som andre lands nasjonale forebyggende mekanismer, er foreslått i Finland. sivilt samfunn, media mv. og det vil ikke være nød- Den interdepartementale arbeidsgruppen anbe- vendig å foreta lovendringer og eventuelle andre falte at Sivilombudsmannen utpekes som nasjonal nødvendige tilpasninger til flere organer. forebyggende mekanisme ved eventuell norsk ratifi- Blant høringsinstansene som har gitt uttrykk for kasjon av protokollen. Arbeidsgruppen viste til at synspunkter på arbeidsgruppens forslag om at Sivil- ombudsmannen er en etablert institusjon i Norge, og ombudsmannen utpekes som nasjonal forebyggende har lang erfaring når det gjelder overvåking av for- mekanisme, er meningene delte. De aller fleste