forskning 04|15 SYKEPLEIEN FORSKNING > Et vitenskapelig tidsskrift for medlemmer av Norsk Sykepleierforbund Sykepleien forskningforskning 04 |15 Smertevurdering 314 av intensivpasienter forskning 04|15 Foto: Erik M. Sundt forskning 04|15 SYKEPLEIEN FORSKNING > Et vitenskapelig tidsskrift for medlemmer av Norsk Sykepleierforbund Sykepleien DENNE UTGAVEN DENNE Smertevurdering av voksne sederte respiratorpasienter er en utfor- forskning drende og kompleks oppgave for intensivsykepleiere. Artikkelen til 04 |15 Amundgaard og Østlie i Sykepleien Forskning beskriver at intensiv- sykepleiere i varierende grad anvendte teoretisk og erfaringsbasert kunnskap når de vurderte smerte hos respiratorpasienter. Denne kvali- tative studien viste at intensivsykepleiernes holdninger og prioriteringer i en travel hverdag påvirket klinisk kompetanse og dømmekraft. Bare en av tre intensivavdelinger brukte smertekartleggingsverktøy utviklet Smertevurdering 314 spesielt for respiratorpasienter. av intensivpasienter REDAKSJONEN REDAKSJON : Siri Ytrehus Birgitte Graverholt Kristin Haraldstad Medredaktør Medredaktør Medredaktør [email protected] [email protected] [email protected] Kari Hanne Gjeilo Marit Leegaard Susanne Dietrichson Medredaktør Redaktør Deskjournalist [email protected] [email protected] susanne.dietrichson@ sykepleien.no Sykepleien Forskning skal være den foretrukne kanal for å formidle forskning som er relevant for sykepleiere i praksis, for høyskoler og for studenter. Artiklene er fagfellevurderte. Sykepleien Forskning kommer ut sammen med Sykepleien og utøver uavhengig og kritisk forskningsformidling. KOLOFON Sykepleien Forskning Redaksjonskomité: Markedssjef: Ingunn Roald Bilag til Sykepleien Kristin Halvorsen: Førsteamanuensis, HiOA [email protected] Tollbugt 22, 5. etg. Ellen Karine Grov: Professor, HiOA Statistiker: Guri Feten PB 456 Sentrum, 0104 Oslo Per Nortvedt: Professor, UiO Anners Lerdal: [email protected] Tlf. 22 04 32 00 Seniorforsker, Lovisenberg Diakonale Sykehus og professor, UiO Faks: 22 04 33 75 Sykepleien Monica Nortvedt: Dekan ved Avdeling for helse- Grafisk produksjon: Repro og trykk: Color Print A/S www.sykepleien.no og sosialfag, HiB og professor II, Helse Bergen Utgivelsesplan 2016: Inger Schou: Førsteamanuensis II, UiO 10/3, 16/6 Ansvarlig redaktør: og forsker ved OUS Barth Tholens Lars Mathisen: Rektor ved Abonnementspris: Kr. 150,- for to utgaver [email protected] Lovisenberg diakonale høyskole ISSN 1890-2936 302 LEDER Sykepleien Forskning blir digital Forbundsstyret i NSF har bestemt satse på kvalitet i alle at Sykepleien Forsknings papirut- ledd. For å sikre oss gave skal avvikles i 2016, og fors- vil alle sammendra- kningsartikler vil fra neste høst gene til de originale kun presenteres digitalt. Samtidig forsk-ningsartikler trapper Sykepleien opp satsingen også bli presentert på forskningsformidling. Redak- på egne sider i Syke- sjonen har fått styrket staben pleien, med lenke sin med én forskningsjournalist. til fulltekstversjo- Vedkommende skal skrive flere nen på nett. I tillegg artikler om sykepleieforskning, vil alle medlemmer samt profilere oss bedre gjen- av NSF få tilsendt nom sosiale medier. Vi vet at e-post med nyhets- våre lesere bruker Facebook og brev som omtaler vi ønsker å nå ut til flere lesere forskningsartiklene og få flere deltakere i diskusjoner med lenker til nett- om aktuell forskning. versjonen. Hvordan skal vi unngå at Fra januar 2016 vil norske sykepleiere slutter å lese alle forfattere av originale artiklene våre når Sykepleien forskningsartikler få tilbud Forskning ikke ligger tilgjengelig om oversettelse til engelsk. på stuebordet? Jeg spurte noen Den engelske utgaven publi- tilfeldig utvalgte sykepleierstu- seres parallelt med den norske denter om hva de mente om bare artikkelen på nett. Målet er å ha bladet i nettversjon, og de å bli indeksert i Pubmed/ skjønte ikke problemstillingen. Medline, noe som vil gjøre En leserundersøkelse stilte føl- det attraktivt for alle syke- gende spørsmål blant et repre- pleieforskere å publisere hos sentativt utvalg av sykepleiere oss. Sykepleien Forskning vil gjort av Ipsos MMI våren 2015: med denne indekseringen nå ut «Dersom Sykepleien kun hadde til et mye større publikum enn blitt utgitt digitalt og ikke på i dag, og sykepleieforskning blir papir, hadde du da fortsatt å lese lett søkbar og tilgjengelig i den tidsskriftet?» 39 prosent svarte at største internasjonale helsedata- det kommer an på tidsskriftets basen. digitale kvalitet. Vi i redaksjonen går litt uro- Redaktør Marit Leegaard lige inn i 2016, fordi det å bli [email protected] PhD fra Institutt for sykepleie, Univer- nettbasert krever en helt ny måte sitetet i Oslo. Ansatt som førsteamanu- å tenke publisering på, og vi må ensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 303 forskning 04|15 INNSPILL > Loveleen Rihel Brenna Loveleen Rihel Brenna Forfatter og foredragsholder Født: 1967 i India Har utdanning i pedagogikk, psykologi og sosialpedagogikk med videreutdanning i migra- sjon og flerkulturell forståelse. Driver eget konsulentfirma for flerkulturelle spørsmål. Når vårt menneskesyn settes på prøve I dag, mer enn noen gang tidligere, står vi overfor en situasjon hvor vårt menneskesyn blir utfordret. Terrorangrep, flyktningstrøm- og hele nasjoner. Terroren setter beidet og måten helsearbeideren men, medieoppslag og den pora- spor i oss alle. møter sine pasienter på. Tiden liserte debatten hvor religioner og er kommet for å børste støv av grupper blir plassert i negativt EVNEN TIL EMPATI våre holdninger og etiske dilem- eller positivt lys påvirker oss på En helsearbeiders evne til å vise maer, og sette refleksjonsmøter ulike måter. Jeg ser på sosiale empati på tvers av kultur, reli- på dagsorden igjen. medier og i samtaler med folk gion og etniske forskjeller vil ha jeg kjenner godt, at noen av dem betydning for hvordan pasientene HELSEARBEIDER– har beveget seg fra å være rause, blir møtt på en helseinstitusjon. PASIENTRELASJONEN åpne og inkluderende ledere, til Evnen til å se mennesket bak Når to mennesker møter hveran- å plassere enkelte grupper i et alle lagene som skiller oss blir dre befinner de seg på to steder meget negativt lys. avgjørende for helsearbeider- samtidig. Hver av dem er både pasientrelasjonen. i den fysiske verden og i den TERRORENS SPOR Selv om helsearbeidere ønsker andres tolkning og tanker. I den Et terrorangrep handler ikke å fremstå som profesjonelle, kan andres tanker blir samtalepartne- bare om antall drepte og sårede de ikke komme fra at de er men- ren plassert inn i vedkommendes som var på åstedet. Helsevesenet nesker med oppfatninger og hold- virkelighetsforståelse. Vedkom- møter mennesker med store og ninger. På lik linje med alle andre mendes holdninger, livserfarin- små, synlige og usynlige spor kategoriserer de mennesker, og ger, kunnskap, menneskesyn og etter terrorangrepene. Leger, plasserer dem i ulike båser. Dette måte å tolke verden på vil påvirke sykepleiere, psykologer og ambu- er nødvendig for å organisere ver- kvaliteten i møtet. Det påvirker lansepersonell møter mennesker den og få overblikk. Kategorise- kommunikasjonen og evnen til som er blitt drept, såret, ofre og ring i seg selv er ikke negativt, å bygge en god relasjon til sin deres pårørende som har fått søn- det som kan være «farlig» er hvis pasient. derknust sine drømmer, påført det legges mange minuser til en Å være profesjonell innebærer enorm smerte, frarøvet frihet, bestemt gruppe mennesker, eller også å være bevisst på møtet som trygghet og nattesøvn. De ram- kategori. Hvilke kategorier ulike skjer i tankene. Hvordan helse- mede er uskyldige enkeltmen- mennesker blir plassert i vil influ- arbeiderens holdninger påvirker nesker, familier, lokalsamfunn ere på kommunikasjonen, samar- tillitsforholdet. Helsearbeideren 304 INNSPILL Foto: Anders Bergersen Evnen til å se mennesket bak alle lagene som skiller oss blir avgjørende for helsearbeider- pasientrelasjonen. må bygge en bro mellom seg selv klær, omsorg, trygghet, forut- Disse broene kan bygges, uav- og pasienten. sigbarhet osv.) hengig hvor langt unna men- • Behovet for å bli sett (for den nesker er fra hverandre. Det BYGG EN BRO vi er, at vi får mulighet til å handler om even til å se men- Enkelte sier at vi må bygge en definere oss selv) nesket bak lagene som skiller bro mellom kulturer, men det er • Behovet for tilhørighet (til en mennesker. ikke kulturer som møtes, det er familie, gruppe, land ...) først og fremst mennesker som • Gylne regler (det finnes noen OSS OG DEM møtes. Vi skal bygge en bro mel- like gylne regler i alle verdens Terror har rammet tusenvis av lom mennesker. religioner) mennesker i lang tid. Gang på Det er ingen mennesker som • Kjønnsidentitet (vi er kvinner gang har uskyldige mennesker blir født med en kultur, et språk og menn i alle verdens land, i alle aldersgrupper blitt brutalt eller religion. Det er noe som er forskjellene ligger i det sosiale drept. De aller fleste som blir tillært. Den kulturelle, religiøse kjønnet) drept av terrorister er muslimer, og språklige identiteten utvikler • Rolleidentitet (som mor, far, i muslimske land. Mennesker og vi i samspill med våre omgivelser. søster, bror, nabo, venn, kol- episoder som vi knapt hører om. Kunsten å møte den andres lega osv.) Det skjer så langt borte, med folk annerledeshet, handler om å se • Situasjonsidentitet (lærer–elev, som mange ikke klarer å identifi- bak alle de lagene som skiller oss. helsearbeider–pasient) sere seg med. Helsearbeidere skal bli eksperter