Strandsoneanalyse for Solund kommune 2 Føreord Solund er den første kommunen i Sogn og Fjordane som har fått midlar til å utarbeide ein strandsoneanalyse. Gjennom ei ny tilskotsordning initiert av fylkeskommunen, ynskjer ein å sikre betre kommunal planlegging, i og nær strandsona. Strandsoneanalysen for Solund er eit pilotprosjekt, og vil ha overføringsverdi til andre kommunar i Sogn og Fjordane. I arbeidet har det vore viktig å få fram dei ulike interessene knytt til strandsona. Ein har sett på område med spesielle naturkvalitetar, rekreasjons- og friluftsområde, landskapskvalitetar, kulturverdiar og viktige næringsinteresser. Ut frå dette har ein tilrådd område som eignar seg for ny eller vidare utbygging, område ein bør vere varsam med og område som bør haldast fri for utbygging. I tillegg har ein lagt vekt på retningsliner knytt til arealbruk i Solund. Strandsoneanalysen har som mål å avdekkje konfliktar og tilrå kva areala er eigna for, til ulike planføremål. Solund er ein øykommune med over tusen små øyar, holmar og skjær, med eit areal på 228 km2. Å forvalte ei slik strandsone gjev oss utfordringar som er viktige å sjå i heilskap. Det er slik ein sikrar god bruk av areala. I Solund er strandsona vanskeleg å definere. Den er så mykje: små øyar, holmar og skjær, bratte skrentar og slake svaberg, fjører og små strender. I analysen vert derfor område som har innverknad på strandsona, utan å vere i 100 meters beltet, òg tatt med. Solund 21.september 2007 Rolf Bjarne Sund Administrasjonssjef Solund kommune 3 Innhaldsliste Metode ............................................................................................... 5 Allemannsretten i strandsona..................................................................... 7 Strandsona – definisjonar.......................................................................... 8 Landskap.............................................................................................. 11 Næringsinteresser................................................................................... 17 Naturkvalitetar....................................................................................... 23 Rekreasjon og friluftsliv............................................................................ 33 Å bygge i strandsona i Solund..................................................................... 41 Framlegg til arealbruk i strandsona............................................................... 44 Avslutning............................................................................................ 59 Bilete.................................................................................................. 60 Kjelder................................................................................................ 61 4 METODE Synfaring Arbeidet med strandsoneanalysen er gjort i Ei rekkje synfaringar har vore naudsynt for å samband med revidering av kommuneplan i kartleggje strandsona i kommunen. Ein har reist Solund. Dette gjer at metodane ein har nytta i med både bil og båt, og nytta landskapsarkitekt denne prosessen, har vore viktig både for på fleire av turane. kommuneplanprosessen og strandsoneanalysen. Å kartleggje heile strandsona i Solund er ein Geografisk informasjonssystem tidkrevjande prosess. Ein har derfor ikkje vektlagt å drøfte område som i utgangspunktet GIS er brukt som viktig analysereiskap i er kurante. Lokalitetar som framstår som strandsoneprosjektet. GIS- analysen er med på å konfliktfylte har ein i fleire tilfelle drøfta, og synleggjere kva område som er eigna til ulike kome med råd til framtidig bruk. føremål. GIS vert også nytta til å lage ulike Barne- og ungdomstråkkregistrering kartillustrasjonar. Registreringsarbeidet synleggjer område som er i bruk av barn, og kva dei brukar områda til. Registrering av biologisk mangfald Arbeidet gjev barna sjølv mogelegheit til å delta, og få eit eigarskap til kommunal Registrering av biologisk mangfald i Solund vart planlegging. gjennomført i 2006 og 2007. I strandsoneanalysen har ein gjort eit utval av registreringane. Lokalitetar som ikkje har EDNA (EDB-register for naturverndata) direkte tilknyting til strandsona er i hovudsak ikkje tatt med. Unntak er typiske fjellturområde EDNA er eit landsomfattande register som som borna nyttar. Private kaier, buer, hytter inneheld område med heilt spesielle, og o.l. er heller ikkje tatt med. verneverdige naturkvalitetar. Føremålet med registeret er at ein skal ha høve til å ta omsyn til desse lokalitetane i arealplanlegging og Registrering av friluftsområde ressursdisponering i fylket. Registrering av friluftsområde som i dag er i bruk. Registreringsarbeidet tar utgangspunkt i Landskapsarkitekt kommunedelplan for friluftsområde og FRIDA registreringar. Solund kommune har nytta Landskapsarkitekt Valborg Leivestad til å få meir kunnskap om landskapet. Registrering av kulturminne I arbeidet med registrering av kulturminne, er Strandsonerettleiar: Strandsona –ein det tatt utgangspunkt i SEFRAK ( Senter For felles ressurs! Registrering Av Kulturminne). Strandsonerettleiaren er brukt som mal gjennom heile arbeidet. 5 Arbeidsprosessen: Friluftsområder Registrering Kulturminne Barnetråkk STRANDSONE Naturkvalitetar ANALYSE Naturlege stengsel Rekreasjon Landskap Kartlegging Kulturverdiar Viktige næringsinteresser (Bustad og vindmøller) Analyse Sårbarheitskart Tekstdel: Bilde/ortofoto Dialog med Vurdering GIS analysar Illustrasjonar landskapsarkitekt Anbefaling Scenario Arbeidsdugnad Synfaring 6 Allemannsretten i 100-meters beltet strandsona Strandsona har nasjonal verdi. Gjennom bygge- Allemannsretten er eit fellesgode som sikrar fri og deleforbodet i 100-metersbeltet (Plan og ferdsel i utmark. I strandsona vil det seie at ein bygningslova § 17-2) ynskjer ein å sikre at kan bade, raste og ferdast med båt utan verdiane knytt til strandsona ikkje vert samtykke frå grunneigar. redusert, eller går tapt. Føremålet med lova er å sikre allmenn ferdsel og friluftsliv. Samstundes Allemannsretten er nedfelt i Lov om friluftsliv er omsynet til kultur- og naturmiljø, samt (1957), og har som føremål å avklare forhold landskap viktig å ivareta. mellom bruk av friluftsliv og grunneigarar. Som brukar av allemannsretten, har ein ansvar for å Slik lovverket fungerer i dag, er det vise omsyn til grunneigar. hovudsakleg to avvik som gjer at ein har høve til å byggje i strandsona: 1. Gjennom godkjent planverk § 17-2. Forbud mot bygging og fradeling i 100- 2. Dispensasjon frå planverk (Dersom det metersbeltet langs sjøen føreligg særlege grunnar) Bygning, konstruksjon, anlegg eller innhegning kan ikke oppføres nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen I rundskriv om skjerping av planpraksis i målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann og kan strandområdene (2002) heiter det; Strandsona heller ikke endres vesentlig. Forbudet gjelder også deling, er attraktiv for allmenn ferdsel og friluftsliv. Her er herunder salg eller bortleie av ubebygd del (parsell eller mange av dei viktigaste landskaps-, kultur- og tomt) av eiendom. naturverdiane lokalisert. Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke i tettbygd strøk eller i områder som omfattes av reguleringsplan eller strandplan. Det samme gjelder område som i arealdelen av Det er kommunane sitt ansvar å syte for at kommuneplanen er lagt ut til byggeområder og områder for lovverket blir helde. Statistikk over tal råstoffutvinning. Bestemmelsen gjelder heller ikke tiltak som dispensasjonssaker i Solund, vitnar om at er i samsvar med bestemmelser gitt i medhold av § 20-4 annet ledd punkt c. Fylkesmannen avgjør i tvilstilfelle om et planverket i Solund har hatt for svake område skal anses som tettbygd strøk. føresegner for kvar ein skal tillate å byggje. 1 Gjennom ny kommuneplan er det naudsynt å Bestemmelse i første ledd gjelder heller ikke: syne område nær sjø som er aktuelle for 1. bygning, konstruksjon, anlegg eller innhegning som er utbygging, og kva område som er uaktuelle. nødvendig for forsvaret, i landbruket, tamreindriften, Dette vil hindre tilfeldig nedbygging av fløtingen, fangst- og fiskerinæringen, for vannforsyningen, strandsona, og skape færre konfliktar over tid. avløpsanlegg, kraft- og reguleringsanlegg, den alminnelige samferdsel, bergverksdrift eller drift på andre ikke nyttbare mineralske forekomster enn grus, sand og leire, og fradeling, salg eller bortleie av ubebygd del av eiendom til slik næringsvirksomhet, 2. badeanlegg m.v. og toalettanlegg på friluftsområde som er åpent for allmennheten og bygning m.v. for naturvernformål i område som er fredet eller vernet i medhold av naturvernloven, 3. brygge på bebygd eiendom til sikring av eierens eller brukerens atkomst. Kjelde: http://lovdata.no/all/tl-19850614-077- 004.html#17-2 7 Strandsona – definisjonar Når ein snakkar om landområde som grensar til Funksjonell strandsone representerer sjø, brukar ein ulike omgrep. Strandsone er eit strandsone som er mogeleg å ferdast i, eller er fleksibelt omgrep som tar utgangspunkt i 100 nyttbar utan større inngrep, medan ikkje metersbeltet, men som i mange tilfelle vert funksjonell strandsone representerer strandsone avgrensa av naturen sjølv. Omgrepet strandline med naturlege eller private hinder. definerer den smalare lina der sjø møter land. Nokre stader består strandsona av bratte berg eller ulendt terreng. Ei slik strandsone er ikkje Funksjonell strandsone funksjonell. Strandsona har sjølv hinder for kvar ein kan ferdast. Ein skil mellom funksjonell og ikkje funksjonell strandsone. Omgrepa er henta frå ”Råd om planlegging og forvaltning av strandsona i Hordaland”