Briskebytrikken Vurdering av trasévalg for nedre del av Briskebytrikken Februar 2009 Revidert juni 2009 Innhold INNHOLD .................................................................................................................................2 INNLEDNING ...........................................................................................................................3 SATSING PÅ BRISKEBYTRIKKEN.............................................................................................5 DE TO ALTERNATIVENE...........................................................................................................7 OPPGRADERING AV EKSISTERENDE TRASÉ ...........................................................................8 OMLEGGING TIL SKOVVEIEN .................................................................................................12 MARKED OG NYTTE ...............................................................................................................18 ØVRIGE KONSEKVENSER.......................................................................................................21 HØRINGSUTTALELSER FRA VARSLING AV SKOVVEIALTERNATIVET.....................................24 RUTERS ANBEFALING...........................................................................................................26 VEDLEGG: BUSS ERSTATTER TRIKK OVER BRISKEBY?.........................................................28 2 Briskebytrikken – Utredning om trasévalg på nedre del Bakgrunn Briskebytrikkens fremtid har i flere sammenhenger vært oppe til vurdering både administrativt og politisk. I Sporveiens strategiske kollektivplan for Oslo – K2008 – og senere i Ruters K2009 er det lagt opp til at Briskebytrikkens trasé legges om fra Inkognitogata til Skovveien. K2009 anbefaler videre at fremtidig driftsform bør være avklart før 2015. Innledning Briskebytrikken har en solid plass i Oslos bykultur, og er byens og Nordens første elektriske sporvognslinje – trikkelinje. Trafikkgrunnlaget er imidlertid relativt svakt i dag, og dette har medført at linjen ved flere anledninger er vurdert erstattet av buss. Dette gjelder både i strategiplansammenheng og i mer kortsiktige vurderinger knyttet til budsjettbehandling mv. En nærmere vurdering av å erstatte trikk med buss er lagt ved i vedlegg. Det anslås at man på lengre sikt sparer ca 20 millioner kroner årlig ved å kjøre buss under forutsetning om at trikketraseen nedlegges. Det første året vil man ikke kunne påregne besparelser. Også de påfølgende årene vil man fortsatt ha kapitalkostnader for eksisterende infrastruktur og trikker. Dessuten vil man først ved en godt planlagt ruteendring kunne innpasse et busstilbud som er fullt integrert med det øvrige busstilbudet. I 2001, hvor situasjonen var uavklart for Briskebytrikken, ble traseen ikke inkludert i Sporveiens fornyelsesprogram. Etter hvert ble behovet for oppgradering av deler av strekningen prekært, og bystyret ga ved behandlingen av 2007-budsjettet en øremerket bevilgning på 32 mill kr til nødvendig utbedring. Samtidig fattet bystyret følgende verbalvedtak (S22): ”Byrådet bes legge frem sak for å avklare trasévalget for nedre del av Briskebylinjen. Inntil dette er avklart oppgraderes/rehabiliteres Briskebytrikkens trasé fra og med Holtegata til og med Skovveien” Sporveien og senere Ruter har på oppdrag fra byrådsavdelingen for miljø og samferdsel fulgt opp bystyrevedtaket i en todelt prosess: • Utarbeidelse av plan for oppgradering av eksisterende trasé i Riddervolds gate og Inkognitogata. • Utarbeidelse av reguleringsplanforslag for trikk i Skovveien som alternativ til eksisterende trasé. Reguleringsplanprosess ble valgt for avklaring for å sikre dyp og reell medvirkning for interesserte og berørte. På anmodning fra byrådsavdelingen gis det ved denne rapporten en statusrapport for planarbeidet, samtidig som videre arbeid med reguleringsplan er stilt i bero. Briskebytrikken – Utredning om trasévalg på nedre del 3 Samtidig med planarbeidet ble oppgradering av Briskebylinjens øvre del i Holtegata og Briskebyveien frem til Riddervolds plass/ Skovveien gjennomført og ferdigstilt tidlig i 2009. Status nedre del Briskebytrikkens nedre del er i denne rapporten definert som traseen fra og med Riddervolds plass og videre inn mot sentrum. Ruter As hadde pr. august 2008 utarbeidet grunnlag for regulering av trikk i Skovveien. Varsel om igangsatt regulering ble kunngjort 21. august 2008. For Ruter har samtidig Kollektivtransportproduksjon AS ved Oslotrikken AS, utarbeidet forprosjekt for oppgradering av eksisterende trasé i Riddervolds gate og Inkognitogata. Ruter mottok brev datert 16.10.2008 fra Oslo kommune, Byrådsavdeling for miljø og samferdsel ved byråden, hvor følgende ble meddelt: ”Jeg ber med dette Ruter As sende over saksgrunnlag for en byrådssak som kan avklare trasévalg for nedre del av Briskebytrikken da jeg raskest mulig ønsker å fremlegge en slik sak for bystyret. I den grad det er satt i gang reguleringsplanarbeid med noen av traseene, ber jeg om at dette arbeidet stilles i bero inntil bystyret har fattet vedtak som tilsier et slikt planarbeid.” Den foreliggende rapporten er Ruters oppsummering av grunnlaget for avklaring av fremtidig trasévalg for Briskebytrikkens nedre del. 4 Briskebytrikken – Utredning om trasévalg på nedre del Økt trafikk Antall påstigende på linje 19 over Briskeby er i dag på ca. 2 250 passasjerer pr. hverdag. Passasjerutviklingen de siste årene har vært god, men det er fremdeles nødvendig å satse på produktforbedringer for å sikre grunnlag for de store investeringene som må gjøres. Påstigende over Briskeby 2500 2000 Inkognitogata 1500 Riddervolds plass Briskeby 1000 Uranienborgveien 500 Rosenborg Antall påstigende 0 12345 2007 2006 2005 2004 2003 Tendens i utviklingen i påstigende for linje 19 over Briskeby i perioden 2003-2007 (kilde: Cowi-tellinger) Veksten skyldes blant annet en rekke forbedringer av tilbudet: Satsing på Briskebytrikken • Samling av Rosenborg holdeplass for linje 11 og 19 ga dobbel frekvens mot sentrum (2004). • Økning i frekvens fra 4 til 6 avganger pr. time (2005). • Synliggjøring og forbedring av holdeplasser (2005). • Innføring av parkeringsforbud i Inkognitogata (2005). • Nedleggelse av Meltzers gate holdeplass ga høyere gjennomsnittshastighet (2006). Behov for videre satsing I forbindelse med videre utvikling av Briskebytrikken må det fokuseres på flere forbedringsområder: Maksimer Maksimer Maksimer Maksimer markeds- lønnsom- fremkom- forhold til andel het melighet omgivelser Kundegrunnlag Bruk av moderne Driftsstans Støy og vibrasjoner Kundetilfredshet trikketyper Reisetid Parkering Driftskostnader Investeringskostnader Briskebytrikken – Utredning om trasévalg på nedre del 5 I denne sammenhengen er det sett på om omlegging av trikken til Skovveien kan være et grep for å bedre grunnlaget for videre drift over Briskeby. I kartskissen nedenfor er markedssituasjonen for dagens trasé vist. De blå ringene viser sirkler med radius 300 meter ut fra hver holdeplass. Der hvor ringene er fylt med en blå farge, er det områder som er dekket innenfor nedslagsfeltet fra flere trikkelinjer. Ved å flytte trikken til Skovveien vil en større andel av det befolkningstunge Frognerområdet få bedre dekning av trikkelinjene. (! (! (! (! (! (! (! (! (! (! (! (! (! (! (! ! (! (! (! (! 0300600150 Meter 6 Briskebytrikken – Utredning om trasévalg på nedre del De to traséalternativene for Briskebytrikkens nedre del er vist i figuren nedenfor. De to alternativene De to alternativene er ulike fra og med Riddervolds plass og videre inn mot sentrum. Traseen fra Riddervolds plass og videre inn mot sentrum omtales i denne rapporten som Briskebytrikkens nedre del. Bakgrunnen for Skovveialternativet er å kunne gi en bedre markedsdekning for trikken, samt å knyte Briskebytrikken opp mot kollektivknutepunktet på Solli. Videre vil man med Skovveialternativet unngå kurven i krysset Riddervold gate / Inkognitogata som i dag begrenser trafikkering av linjen til kun de gamle trikkene av type SL79. Denne trikketypen har en gjenstående levetid begrenset til ca. 10 år. Også i fremtiden vil denne kurven være begrensende ved anskaffelse av nye trikker til erstatning for SL79. Briskebytrikken – Utredning om trasévalg på nedre del 7 Beskrivelse av dagens situasjon Hoveddelen av sporene i Riddervolds gate og Inkognitogata ble sist fornyet i 1975. Fundamentet for sporene er svært dårlig og sporgeometriske målinger viser at skinnene er meget slitte og ujevne, samt at grunnen har store setninger. Som følge av dette har sporet mange feil og skinnebrudd. Holdeplasstandarden er også lav – den mangler universell utforming. Videre har trikken mange forsinkelser på grunn av feilparkeringer i Riddervolds gate. Traseen har omfattende behov for fornyelse og oppgradering. Kun de noe eldre SL79-trikkene i dagens vognpark kan trafikkere strekningen på grunn av begrensende kurve i krysset Riddervolds gate / Inkognitogata. Minste radius i denne kurven er i dag 16,7 m. Oppgradering av eksisterende trasé Hovedutfordringer: • Svært dårlig teknisk tilstand. • Mange driftsstans og dårlig punktlighet pga. feilparkeringer. • Dårlig lokalisering av holdeplasser, og manglende dekning av Solli. • Holdeplasser som ligger ute i gaten og skaper utrygghet. • Dårlig standard på holdeplasser med manglende le for vær og vind. • Manglende universell utforming. • Manglende driftsstabilitet på grunn av tekniske begrensninger. • Usikkert / ikke mulig å kjøre nye moderne trikker på strekningen pga. skarp kurve. 8 Briskebytrikken – Utredning om trasévalg på