4 Kantorene møter salmeboKa 8 salmeglede 6 et svar på himmelens budsKap 12 ny studentrådsleder 21 ordet gjennom året nr.1/14. 80. årg. TEMA Salmer reKtor VIDAR l. HAANES Rektor Innhold Luthersk menighetssang og ny salmebok s. 4-5 Kantorene møter salmeboKen Martin Luther var svært glad i musikk. Han spilte og sang Lys og liv har snakket med kantor i Oslo selv. I gudstjenesten la han vekt på prekenen – en utlegning domkirke, Kåre Nordstoga, og kirkemu- av Skriften, og på menighetssangen, som også spilte en av- siker i Holmlia kirke, Hans Olav Baden, gjørende rolle. Den lutherske menighetssangen var et ut- om den nye salmeboken. trykk for et reformatorisk hovedprinsipp: at folket skulle få del i en aktiv, levende tro. Ingen av reformatorene mestret denne oppgaven bedre enn Luther. Luther tvilte aldri på sangens og musikkens betydning for s. 6-7 troen og livet. Han oppmuntret tyske diktere til å skrive gode, et svar på himmelens budsKap evangeliske hymner og salmer på tysk, så menigheten kunne – En salme er ”det himmelvendte svar synge under gudstjenesten. For han var ikke i tvil om at me- på det himmelsendte budskap”, mener nigheten opprinnelig sang salmene selv, og ikke overlot dette salmedikter Svein Ellingsen. til et kirkekor. Luthers egne salmer ble svært populære, og i vår nye salmebok er det fortsatt 17 salmer av Luther. Han stilte store krav til form og innhold. Både tekst og noter, melodi og fremføring måtte utvikles på grunnlag av morsmålet, ”om ikke man skulle ende med å herme som apekatter,” skrev han. Mot slutten av sitt liv skrev han: ”Erfaringen viser at nest s. 16-17 etter Guds ord er det bare musikken som fortjener å bli lov- KroniKKen: prist som den som kan åpne og beherske menneskehjertenes ny salmeboK i den norsKe KirKe følelser. Det var ikke uten grunn at våre fedre og profeter Hver tid trenger nye salmer – i tillegg til ønsket at musikken stadig skulle brukes i kirkene. Det er jo de gamle. I enhver epoke skjer det noe derfor vi har så mange salmer og sanger. Når det bare er i teologien, i fromhetslivet og i samfunnet mennesket som har fått denne kostelige gave, så er det for at som får noen til å skrive nye salmer mennesket skal huske på at det er skapt av Gud til å lovprise – salmer som møter et behov for fornyelse ham.” Og til komponisten Ludwig Senfl skrev Luther: ”Jeg av kirkens sang. ønsker i sannhet at alle kristne skulle elske og ære musik- kens vidunderlige gave, som er en verdig og kostelig skatt som Gud har skjenket menneskeheten.” utgiver produKsjon og trykk MER I en luthersk kirke er menighetssangen avgjørende i guds- JØ KE IL M T tjenestefeiringen. Vi ønsker derfor Norsk Salmebok 2013 det teologiske menighetsfakultet Foto på omslag: robert d. holand pb 5144 majorstuen, 0302 oslo layout: neue 2 6 4 9 1 7 velkommen. telefon: 22 59 05 00 trykk: østfold trykkeri, askim Trykksak e-post: [email protected] annonseinformasjon bankkonto: 6038 05 58583 ønsker du å annonsere i bladet, ta kontakt med www.mf.no marianne torp. har du andre spørsmål er du bladet kan lastes ned elektronisk velkommen til å kontakte oss. på mf.no (gratis tjeneste) 21 000 abonnenter mottar bladet fire ganger i redaKsjon året. abonnentene består av mF-venner, tidligere lena skattum sandvik, redaktør studenter og ansatte, alle menighetsråd og kir- vidar l. haanes, ansv. redaktør kelige organisasjoner og institusjoner. ved kilde- marianne torp, red. medlem henvisning kan artikler i Lys og liv gjengis fritt. atle o. søvik, red. medlem 2 / lys og liv innhold salmer på pensum Både studentene og læreren er enige: salmelære, hymnologi, er en viktig del av prestestudiet. Studentene Side 8-9 hadde gjerne sett at salmene fikk større plass i studieløpet. s. 10-11 s. 22-23 salmeglede det riKe norge og lasarus i sør Tore Kopperud er kjent for mange som «Diakoni i verdens rikeste land» er temaet prest, prost og mangeårig lærer ved når den nye lederen i Kirkenes Verdens- praktikum på MF. I all sin tjeneste har råds styre, dr. Agnes R. M. Abuom, taler han hatt et særlig fokus på salmene. på diakonikonferansen. Ved kirkeårets start fikk Den norske må sette seg ned, bla i salmeboka og tikum etterlyser enda mer salmelære kirke ny salmebok. N13, som den kal- finne noen salmer som passer til dåps- i undervisningen for kommende pre- les, har blitt tatt godt imot, og mange dagen, til vielsen eller til begravelsen ster. Ellers får vi møte salmedikter Svein menigheter er i gang med å bruke boka. som de snart skal ta del i. Ellingsen, lederen for salmebokutvalget Her på MF ligger de nye salmebøkene Tore Kopperud, og kantorer som har pent plassert, én ved hver stol i kapellet. I dette nummeret av Lys og liv har vi begynt å bruke den nye boka. fokus på salmer generelt og på den nye llenaena SksKattum sandvisandviK REDAKTØR Salmene låner oss ord i tider der vi vil salmeboka spesielt. Vidar Kristensen, Det tar tid å bli kjent med en ny salme- uttrykke glede, sorg, bønn og lovsang. som har vært prosjektleder for N13 bok. Men vi håper at artiklene i dette Salmer må ikke lenger pugges i grunn- bidrar med en kronikk der han sier noe Lys og liv vil gi deg som leser noen ver- skolen, men det kommer tider i livet da om hva vi kan forvente av den nye difulle bidrag i bli-kjent-prosessen. selv den som stort sett aldri går i kirken boka. Både han og studenter ved prak- lys og liv / 3 aKtuelt lys og liv har snakket med kantor i oslo domkirke, Kåre nordstoga, og kirkemusiker i holmlia kirke, hans olav baden, om den nye salmeboken. Kantorene møter salmeboka teKst: silje Kvamme bjørndal foto: tom henning bratlie og KirKemusikkfestivalen.no Kåre Nordstoga har vært domorga- diktene. Men så lenge vi finner det vi liker stort engasjement nist på fulltid i oslo domkirke siden å ha der, tror jeg de fleste vil være fornøyd. Hans Olav Baden har vært kirkemusiker 1994. første søndag i advent var han Mange av salmene er jo de samme som før, i Holmlia menighet i ni år. med på å feire den nye salmeboken det er ikke tatt ut så mye. – Hvordan tar menigheten imot den nye i en gudstjeneste som ble sendt salmeboken? både på tv og radio. – Har du noen favoritter blant de nye salmene? Det er litt tidlig å si. Men prosessen i forkant – Jeg må nok jobbe litt mer med dem, for forteller om et stort engasjement for den nye å bli kjent med de nye salmene, men Hoem salmeboken; det ble enstemmig vedtatt på – Hvordan har den generelle mottakelsen menighetsmøtet at vi skul- vært, synes du? le kjøpe dem inn, og inn- – Positiv, så vidt jeg skjønner. Det er selv- samlingsaksjonen har sagt forskjellige meninger om ulike detaljer, dekket nesten alle bøkene. men jevnt over virker det som salmeboken blir godt mottatt. Menighetene trenger nok Baden forteller at Holmlia å få litt mer erfaring med den før man kan er en utforskende menig- si så mye mer konkret om mottakelsen. het som er åpen for nye ting. Menigheten har der- positiv for allerede smakt på mye – Hva betyr det for menigheten å få ny salmebok? av det som er nytt i den – Man kan jo spørre seg om det var nødven- nye salmeboken. – I se- dig å lage ny. Tidligere brukte vi tilleggs- mesteret vi nå går inn i vil salmebøker, og det fungerte greit. Men jeg den nye salmeboken stå er positiv og synes de nye salmene som er og Berge sin No stig vår song synes jeg er et sentralt, på flere måter. Det blir salmekvel- lagt til er gode. Så er det andre ting som er flott tilskudd. Den ivaretar salmetradisjo- der, og på hver gudstjeneste vil en fra menighe- mer diskutabelt. Noen synes for eksempel nen, samtidig som den tilfører noe nytt. ten velge seg ut en salme som de deler litt om at det var litt unaturlig med de religiøse og som menigheten synger sammen. 4 / lys og liv Kirkemusiker hans olav baden i 2013 da han enda brukte den gamle koralboken - nå er den nye koralboken på plass. fornyelse spennende at flere av notene er flerstemt. favoritter – Kan du peke på noen viktige fornyelser Forhåpentligvis kan dette skape frimodig- – Har du noen favoritter blant de nye salmene? i denne salmeboken? het til å få opp den flerstemte sangen i – Ja, jeg har mange! Men jeg vil gjerne trek- – 270 nye numre i boken er i seg selv en in- ke frem to av de nye salmene som viser litt spirasjon. Dette er en salmebok for vår egen av den bredden jeg har snakket om. Hoem tid. Samtidig som den er tilbakeskuende og og Berge sin No stig vår song fremstår som har arven med seg, finner vi mange nye ek- en storslått og flott salme i den nye kirkesal- sempler på nytt språk, både musikalt og metradisjonen. De fleste organister elsker tekstlig. Den presenterer en annen måte å den, på grunn av Berge sin praktfulle mu- tenke teologi på, og tar høyde for at vi har sikk. Men jeg synes også Hoems tekst er fått et nytt verdensbilde og et forandret helt spesiell og viser at han virkelig er en av gudstjenesteliv. Salmeboken rommer alt de store nye salmeforfatterne. dette på en flott måte, synes jeg. Så vil jeg trekke frem Tore Thomassen sin Baden mener en annen viktig fornyelse, er menighetene, og ikke bare anvendes av kor Vi er barn av lys og skygge, som ble skrevet på variasjonsbredden.