Velkommen til en liten eventyrstund om Ole Tobias Olsen – en mann som levde et eventyrlig liv som også innbefattet innsamling av eventyr og sagn. Sagnomsust ble han selv også. Det er vel ingen av dere som har hørt om denne personen før, så nå kan jeg fortelle de underligste skrøner uten å bli irettesatt. I forhold til studieringens motto «Tanke&refleksjon» blir denne presentasjonen mere «folkeopplysning» og anekdotisk men forhåpentligvis med innslag som kan appellere til tanker og refleksjoner. Den vil nok også inneholde elementer av lokalpatriotisme, så dere får unnskylde meg om jeg skulle bli utidig engasjert, tendensiøs og sneversynt. Det første Tanke&Refleksjons punktet vil jeg knytte til noe Kari nevnte i sin presentasjon av Rolf Jakobsen – den utrolige utviklingen som vår generasjon har opplevd. Kanskje det er en grunn til at tidene før oss – dvs historien om menneskene før - blir desto mere interessent for å se våre egne livsløp i relieff. Og da snubler vi rett inn i den første anekdoten – en privat opplevelse. Jeg vokste opp i Sputnik alderen …. Tilbake til OT, her kommer eksempel på «mangt annet» . Men jeg kommer til å fortelle mest om OT som Nordlandsbanens far, som prest, som folkeminnegransker, som fotograf og som livskunstner 1 Og hva er så grunnen til at jeg har hørt om OT ? Svaret finnes blant bildene i sakristiet i Hadsel kirke. Blant kragekledte prester og proster henger det et bilde av OT fra den gang han var organist i kirka. Før vi kommer tilbake til det må vi se på noen andre bilder. Min far var prost i Hadsel og Hadsel var mitt barndomshjem, derfor har jeg «vokst opp» med historier om OT. Min Oldefar Jørgen Larsen (1843-1925) var i likhet med OT også organist og lærer i Hadsel ca. 50 år etter OT og han gir en direkte kobling til 1800 tallet. Og da blir det nok en personlig anekdote. Han hadde i sitt første ekteskap 10 barn – deriblant min bestemor. Så ble han enkemann og pensjonist men vikarierte ett år på en skole utenfor Harstad. Vaskedama ble gravid og oldefar måtte ta ansvar for sine handlinger, giftet seg med henne i en alder av 70 år. De fikk siden 3 barn til og en av dem var «halvtante Karen» som levde til hun ble 95 år og døde i fjor. Hun kunne fortelle at hun husket at faren fortalte at han hadde rodd Bjørnstjerne Bjørnson fra Stokmarknes til Hadsel og at faren i 1914 ville se på Jubileumsutstillingen for 100 års jubileet 1814 i Kristiania. Han tok båt til Trondheim – OT hadde ikke på det tidspunkt fått realisert drømmen sin om Nordlandsbanen – og så syklet han fra Trondheim til Oslo – fordi heller ikke Dovrebanen var ferdig . Da var han 71 år ! Vi føler at 1850 tallet er støvete svart/hvit historie, men for halvtante Karen var det bare en generasjon unna ! Dette viser jo også at den voldsomme utviklingen som har skjedd, har skjedd i løpet av en historisk sett kort periode. 2 For dere som nå spør «Hadsel hvor er det ?» - Kirkestedet Hadsel har gitt navn til øya og kommunen. Hadseløya – også omtalt som Vesterålens perle – ligger som dere ser med den ene halvparten ut mot storhavet og den andre halvparten med utsikt til «Vesteråls Alpene» som er det samme som den andre siden av «Lofot veggen» . Vi har «alt» det naturskjønne som Lofoten har – men bobiltettheten om sommeren er betydelig mindre. 3 For å lage nok en kobling mellom OT og meg – på maleriet fra den tiden OT var organist og lærer i Hadsel ser vi også Klokkergården OT Underviste i skolestua og bodde i lærerstua – tror man kanskje antagelig. Det som i alle fall er sikkert er at nå er Klokkergården feriehuset vårt. Barndomshjemmet mitt var prestegården som ligger like ved kirka, og da var det godt å ha en Klokkergård å komme til når mor og far måtte flytte ut av presteboligen. 4 Her er Klokkergården 120 år etter at OT bodde der. Slik så huset vårt ut da jeg fikk overtatt det på 1970 tallet fra Opplysningsvesenets Fond. Kortversjonen av forfallet er at før restaureringen startet var det heller ikke ytterdører, slik at når det regnet så sto hesten til forpakteren inne i spisestua. Her må jeg legge bånd på meg for ikke å fortape meg i anekdoter knyttet til restaureringen av Klokkergården. Spesielt interesserte kan følge linken som står nederst på bildet frem til et bildespill om restaureringen. http://kulturminneparken.no/page13.html 5 Dette er en kopi av et postkort som kan kjøpes i alle velutstyrte postkortbutikker. Husfasongen kommer vi tilbake til Møysalen det høyeste fjellet på Norges største øy – Hinnøya – skal vi også komme tilbake til. Men hvor var vi – jo OTO 6 Han var født på gården Bjellaaneset i Dunderlandsdalen den 18. august 1830 i Mo i Rana. Gården ligger få kilometer sør for polarsirkelen og Saltfjellet, godt og vel 5 mil fra handelsstedet Mo. Forbi gården går elva farlig og stri, og den måtte en over for å komme til naboer, enten en skulle oppover eller nedover dalen. Vei fantes ikke – forstørrer vi bildet ser vi at det var kun en kjerresti Fire ganger måtte man over elven på veien ned til Mo. Skulle en til kirken, måtte en dra av sted fredag morgen for å nå fram før presten gikk på prekestolen søndag. Hjem kom en først sent på dagen tirsdag. 7 Faren var gift to ganger. I første ekteskap hadde han 10 barn. I sitt 2. ekteskap også 10 barn hvorav Ole Tobias var nr. 3. 15 av barna vokste opp. Mellom den eldste og den yngste var det 38 års aldersforskjell – den eldste broren kunne aldersmessig ikke bare vært far til den yngste – men til og med bestefar. Bakover i slekten på farssiden, finner en Gregorius Andresson, lendermann hos kong Håkon den gamle og gift med hans datter Cecilie. Altså hadde OTO kongelig blod i årene. Ole Tobias viste tidlig gode evner og stor leselyst, og foreldre og søsken hjalp ham – en positiv konsekvens av å være i en storfamilie. Faren spilte fiolin og moren var også musikalsk. I hjemmet ble det sunget mye, mest religiøse sanger, og en tid bodde også Hans Nilsen Hauge der. Faren var den første som lærte ham å lese. Kom han over en bok, slukte han den straks, hva den så enn handlet om. I hjemmet var det ikke mange bøkene. Det var bibelen, som Ole Tobias skal ha lest før han begynte på skolen. Skolegangen var 3 år med omgangsskole i 3 uker a 3 dager – resten av uka måtte nok barna hjelpe til på gården. Til sammen 3 x 3 x 3 = 27 dagers skolegang. I våre dager er grunnskolens «normalskoleår» 190 dager. 10 års grunnskole + 3 år videregående blir totalt ca 2500 dager - en faktor på nesten 100. Personlig observasjon fra datamaskinens steinalder til i dag. Jeg var med på å utvikle det første blodbanksystemet på AHUS basert på en Nord-10 datamaskin fra Norsk Data. Dagens datamaskiner på blodbanken har kanskje 100 000 ganger større kapasitet/hurtighet og dersom dette skulle innvirket direkte på arbeidsdagens lengde, skulle arbeidsdagen nå vært ca 0.27 sekunder lang. Er det fortere, mere, større som er de viktigste og eneste faktorer for «framskrittet» ? 8 For å illustrere kontrastene i OT liv - et lite hopp i kronologien til den tid han livnærte seg ved å fotografere husene til de «kondisjonerte» - litt av en forandring av omgivelsene å leve i. Hans reise fra «torv» til «tårn» begynte da han flyttet hjemmefra 14 år gammel da han skulle gå for presten. Ungdommen fra Bjellånes og de andre gårder inne i dalen måtte bo på Mo under konfirmasjonsforberedelsen. Presten så straks at han hadde for seg en riktig gløgg gutt med evner utover det alminnelige. Også etter konfirmasjonen ga presten ham en del undervisning. Han ble så flink at han 17 år gammel ble omgangsskolelærer. Lønnen var 20 daler (80 kroner) om året. Hertil kom så fritt opphold på gårdene. Men tilbake til «livsreisen» til OT 9 Reisen fra torvtakhus til tårntakhus fortsatte med en reise nordover da han som 21 åring kjøpte for seks daler en nordlandsbåt sammen med en kamerat som også skulle til lærerskolen i Tromsø,. Ole Tobias begynte om høsten i den nederste klassen på lærerskolen. Men etter en ukes tid syntes bestyreren at det ville være bortkastet tid for ham å gå videre der, og så ble han flyttet opp i øverste klasse. Han tok avgangseksamen med beste karakter, den flinkeste av alle. Men da kameraten ikke var ferdig på lærerskolen - andre brukte jo to til tre ar for å komme igjennom den — ble hans part i båten innløst. Så da måtte han sommeren etter «ro» alene tilbake til Mo. Han solgte båten i god stand til den tidligere eier og fikk de 6 dalerne igjen. Kanskje var det i motvind og regn roende over Vestfjorden at de første tanker om det praktiske med en Nordlandsbane dukket opp ? Som 22-åring ble han ansatt som lærer og organist i Hadsel. Fikk årslønn som lærer 20 daler og som organist 30 daler. Han skaffet seg bi-inntekter på ymse måter. Han fungerte som vaksinatør, reiste rundt med folketellingslister, stemte pianoer og reparerte ur. Samtidig som han stiftet sangforeninger i bygda, lærte han de fiskere som drev gårdsbruk å ta vel vare på bondens gull. De måtte grøfte sine myrer og gjødsle jorden godt. De måtte ikke bygge fjøsene slik at gjødselen gikk ut i fjæra og ble skyllet bort av sjøen. Det sies at mange fulgte hans råd og fikk mange dobbelt utbytte av jorda si.