View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by Open Digital Archive at Oslo and Akershus University College Inger Marie Bergene ________________________________ ”Det fineste je vet er å lesa” Om litterær smak og holdninger til skjønnlitteratur hos ti kvinnelige lesere i Åmot Masteroppgave Avdeling for journalistikk, bibliotek og informasjonsfag 1 [sammendrag] Denne oppgaven dreier seg først og fremst om leserne av skjønnlitteratur. Jeg har intervjuet ti kvinnelige lånere i alderen 25-81 år ved et lite folkebibliotek i Hedmark. Jeg har prøvd å finne ut hvilken litterær smak informantene har og hva lesningen betyr for dem. Jeg har også sett på hva ulikheter i alder, bakgrunn og utdanning har å si for lesningen og hvilke holdninger til lesning som viser seg. Lesning har stor betydning i informantenes liv og fyller mange funksjoner. De fleste har lest mye helt fra de var barn. Det er uvanlig stor bredde i lesningen hos flere av informantene. Middelsmaken dominerer, men det er en brei middelsmak med stor variasjon. Det er en trend til at de eldste informantene leser mest variert, mens de yngste har en mer folkelig smak. Aller helst vil informantene lese romaner, gjerne flerbindsverk, og flertallet vil ha lett tilgjengelige romaner med realistisk handling og en tydelig slutt. Dikt og noveller er ikke særlig populært, heller ikke kjærlighetsromaner, selv om mer enn halvparten av informantene leser serielitteratur. Masteroppgave ved Høgskolen i Oslo, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag Oslo 2009 2 Forord Å skrive denne oppgaven har vært en lang, men lærerik prosess. Jeg vil først og fremst takke mine ti informanter, som har stilt opp til intervjuene med interesse og entusiasme, og raust har delt livs- og leseerfaringer med meg. Jeg håper jeg har klart å gjengi noe av den lesegleden dere formidlet! Tusen takk til veileder Cecilie Naper ved bibliotekarutdanningen ved Høgskolen i Oslo, som har dratt meg opp av gjørma noen ganger og stadig påstått at jo da, dette skal det bli masteroppgave av! Takk for uslitelig optimisme og omsorg! Takk også til Jofrid Karner Smidt, som velvillig har stilt opp og kommet med kloke og interessante innspill underveis. Gode kolleger er gull verdt. En stor takk går til biblioteksjef Lisbeth Nipen ved Åmot bibliotek, som har hjulpet til under utplukking av informanter, svart på alle mine spørsmål og i tillegg stilt et kontor til disposisjon der de fleste intervjuene ble tatt opp. Også takk til bibliotekar Anne Berit Bakke Strand ved samme bibliotek! Hedmark fylkesbibliotek og min arbeidsgiver, Rendalen kommune, har begge gitt meg stipend i sluttfasen. Det er jeg takknemlig for! Aller sist og aller mest: Takk til Gunnar, som har vært verdens tålmodigste, og som aldri har mistet troen på meg og prosjektet mitt! Koppang 22. juni 2009 Inger Marie Bergene 3 Innholdsfortegnelse: 1. INNLEDNING OG PROBLEMSTILLING 6 1.1. Innledning 6 1.2. Problemstilling 7 1.3. Oppbygging av oppgaven 7 2. LITTERATURGJENNOMGANG 7 2.1. Smak, holdninger og fascinasjon 8 2.2. Hvorfor lese? 9 2.3. Leselyst og utvikling 9 3. METODE 10 3.1. Kvalitativt intervju 10 3.2. Valg av intervjuobjekter 11 3.2.1. Bosted 11 3.2.2. Begrepsavklaring 12 3.2.3. Kategorier lesere 12 3.2.4. Antall informanter 13 3.2.5. Utvelgelse av informanter 13 3.2.6. Testintervju 14 3.3. Gjennomføring 15 3.3.1. Intervjuene 15 3.3.2. Teknikken 16 3.3.3. Transkribering 16 3.4. Analysen 16 3.5. Eget ståsted 17 4. TEORI 19 4.1. Pierre Bourdieu. Smak og sosiale klasser 19 4.1.1. Bourdieu og Frankrike 19 4.1.2. Bourdieu og Norge 20 4.2. Jan Mukârovský. Funksjoner og normer 21 4.2.1. Funksjoner 21 4.2.2. Normer 23 4.3. Bourdieu og Mukârovský 25 5. BAKGRUNN – ÅMOT I ØSTERDALEN 25 5.1. Midt i skogen 25 5.2. Kulturliv 26 5.3. Bibliotekbruk 27 5.3.1. Utlån, besøk og mediebudsjett 27 5.3.2. Får bøker i gave 27 5.3.3. Kriminalromaner og serier 28 6. ANALYSE AV INTERVJUENE 29 6.1. Leserportretter 29 6.1.1. Født før krigen: 30 4 6.1.2. De tre født på 40-tallet: 34 6.1.3. Tre representanter for 60-tallet: 42 6.1.4. Den yngste, født på 80-tallet: 48 6.2. Liv og lesning 50 6.2.1. Vanskelig å sette ord på 51 6.2.2. Samfunnsutvikling. Forskjeller på grunn av alder. 52 6.2.3. De forskjellige leserkategoriene. Smaken 55 6.2.4. Forskjeller som har å gjøre med utdanning og bakgrunn 65 6.3. Den fascinerende litteraturen 68 6.3.1. Interaksjon 68 6.3.2. Hva er det ”alle” leser? 70 6.3.3. Hva leser de helst ikke? 74 6.4. Hvorfor lese? 77 6.4.1. Lesningens funksjoner 77 6.4.2. Kunnskap og underholdning 77 6.4.3. Økt innsikt og personlig utvikling 79 6.4.4. Et rituale 80 6.4.5. Gleden over språket 80 6.5. Forventninger og normer 82 6.5.1. Normen om en realistisk handling 82 6.5.2. Normen om at litteratur skal være lett tilgjengelig 83 6.5.3. Normen om en tydelig slutt 84 6.6. Holdninger til lesning 85 6.6.1. Leseglede og leseferdighet 85 6.6.2. Lesning hjemme og på skolen 85 6.6.3. Restriksjoner på lesning 88 6.6.4. Lesesirkler og lunsjpauser 89 6.6.5. Tilgang på bøker 89 6.6.6. Biblioteket betyr mye 90 6.6.7. Hvordan velge bøker 91 7. OPPSUMMERING 92 7.1. Lesning og samfunn 92 7.2. Smak og behag 93 7.3. Romaner og atter romaner 93 7.4. Forskjeller på grunn av alder 94 7.5. Foreldres lesning virker inn 95 7.6. Lesningens betydning og verdi 95 7.7. Holdninger til lesning 96 7.8. Styrke og svakhet 97 7.9. Videre forskning 97 8. LITTERATURLISTE 98 9. VEDLEGG 101 5 1. INNLEDNING OG PROBLEMSTILLING 1.1. Innledning Litteraturformidling er en viktig del av arbeidet i folkebibliotekene. Forfattere, sjangre og høstens nye romaner har de fleste bibliotekansatte god oversikt over, og gode råd gis over skranken. På små bibliotek har en også god kjennskap til de faste lånerne, hvem de er og hva de liker å lese - én foretrekker kioskforfatteren Frid Ingulstad, en annen velger den mer eksperimentelle Trude Marstein. Men hva med alle de andre? Ofte skulle en ønske at en visste mer om de lånerne som mer sporadisk stikker innom, og ikke minst om de potensielle lånerne, de som går bibliotekdøra forbi. Hva er det de leser, hva har de lyst til å lese, og hva appellerer til hver enkelt av dem? Hva er det som får noen av dem til å bruke flere timer hver dag på å lese skjønnlitteratur? Slik kunnskap kan være et nyttig hjelpemiddel for å treffe bedre både når det gjelder bokvalg og litteraturformidling i bibliotekene. Jeg har i arbeidet mitt i folkebibliotek følt på kroppen hvor vanskelig det er å få tid til å drive aktiv litteraturformidling overfor de forskjellige brukergruppene. Det er så mye annet som ligger og ”roper på en” og må gjøres først. Samtidig er mediebudsjettet begrenset, og i krysspresset mellom kravet i bibliotekloven om å legge vekt på ”kvalitet, allsidighet og aktualitet” i tilbudet (Folkebibliotekloven 1985) og ønskene fra publikum om flere eksemplarer av de mest populære bøkene, kan en lett miste både pusten og oversikten. Vi har behov for mer kunnskap om lånerne våre for å utnytte de ressursene vi har best mulig, og det er min viktigste motivasjon for dette arbeidet. Denne oppgaven vil hovedsakelig dreie seg om leserne og det lokalsamfunnet de hører hjemme i. Oppgaven har et litteratur sosiologisk utgangspunk, det vil si at min interesse er rettet mot leserne, måter de leser på og grunner til at de leser, deres bakgrunn og erfaringer, i større grad enn mot teksten i seg sjøl og det litterært spesifikke. Jeg har valgt Åmot i Hedmark som det lokalsamfunnet jeg vil se nærmere på. Valget har blant annet sin bakgrunn i de erfaringene jeg gjorde da jeg for noen år siden skrev en oppgave i et masterkurs ved Høgskolen i Oslo om utlån av serielitteratur ved folkebibliotekene i Åmot og Stor-Elvdal. Det viste seg at utlånet av serielitteratur ved Åmot bibliotek lå svært høyt sammenliknet med tilsvarende utlån i nabokommunen, uten at jeg den gang helt kunne finne årsaken til det. Dette gjorde at jeg fikk lyst til å vite mer om hva folk i Åmot leser og hvilke holdninger de har til lesning. 6 1.2. Problemstilling Denne oppgaven skal handle om ti kvinner og deres lesning av skjønnlitteratur. Jeg ønsker å se på hvilken litterær smak informantene har, og hvilken betydning lesningen har for dem. Hva betyr ulikheter i alder, bakgrunn og utdanning for informantenes lesning? Hvilke holdninger til lesning kan en se eksempler på hos informantene og i lokalmiljøet? 1.3. Oppbygging av oppgaven Jeg går i kapitel 2 summarisk gjennom forskning som er relevant for min oppgave. I kapitel 3 viser jeg hvilke valg jeg har gjort i forhold til metode, både når det gjelder utvelgelse av intervjuobjekter, gjennomføring av intervjuer og arbeid med analysen. Jeg redegjør også for mitt eget ”litterære ståsted”. Kapitel 4 er viet teori, og der presenteres de delene av Pierre Bourdieu og Jan Mukârovskýs teorier som jeg bruker i oppgaven. I kapitel 5 gir jeg bakgrunnsinformasjon om det lokalmiljøet informantene mine hører til. Kapitel 6 er det mest omfattende med presentasjon av de ti leserne og utførlig analyse av intervjuene. Leserportrettene starter med de eldste informantene og avsluttes med den yngste.