Samlaren Tidskrift för svensk litteraturvetenskaplig forskning Årgång 132 2011 I distribution: Swedish Science Press Svenska Litteratursällskapet REDAKTIONSKOMMITTÉ: Göteborg: Stina Hansson, Lisbeth Larsson Lund: Erik Hedling, Eva Hættner Aurelius, Per Rydén Stockholm: Anders Cullhed, Anders Olsson, Boel Westin Uppsala: Torsten Pettersson, Johan Svedjedal Redaktörer: Otto Fischer (uppsatser) och Jerry Määttä (recensioner) Inlagans typografi: Anders Svedin Utgiven med stöd av Magnus Bergvalls Stiftelse Bidrag till Samlaren insändes digitalt i ordbehandlingsprogrammet Word till [email protected]. Konsultera skribentinstruktionerna på sällskapets hemsida innan du skickar in. Sista inläm- ningsdatum för uppsatser till nästa årgång av Samlaren är 15 juni 2012 och för recensioner 1 september 2012. Samlaren publiceras även digitalt, varför den som sänder in material till Samlaren därmed anses medge digital publicering. Den digitala utgåvan nås på: http://www. svelitt.se/samlaren/index.html. Sällskapet avser att kontinuerligt tillgängliggöra även äldre årgångar av tidskriften. Uppsatsförfattarna erhåller digitalt underlag för särtryck i form av en pdf-fil. Svenska Litteratursällskapet tackar de personer som under det senaste året ställt sig till förfo- gande som bedömare av inkomna manuskript. Svenska Litteratursällskapet PG: 5367–8. Svenska Litteratursällskapets hemsida kan nås via adressen www.svelitt.se. isbn 978-91-87666–29-4 issn 0348-6133 Printed in Sweden by Elanders Gotab, Stockholm 2012 Recensioner av doktorsavhandlingar · 239 6. Criteria of quality of a composition on a poem by Stina Otterberg, Klädd i sitt språk. Kritikern Olof Paul Celan? Lagercrantz. ellerströms. Lund 2010. There exists more than 200 compositions based on poems by Celan, and the question arises how many Stina Otterbergs avhandling er utstyrt med en epi- of these are really necessary, and what kind of crite- graf hentet fra Oscar Wildes dialog ”The Critic as ria can we develop? I would like to suggest some of Artist”, nærmere bestemt passasjen der karakteren the possibilities: A) music is attentive to each verse Ernest noe skeptisk spør sin venn Gilbert om lit- and line and is in a certain way an exaggerated way teraturkritikk virkelig kan regnes som en kreativ of declamation; B) music can also limit itself to a kunstform – og sistnevnte svarer: ”Why should it few words of a poem to show them in a fragmen- not be? It works with materials, and puts them into tary outfit; C) music can emphasise several words a form that is at once new and delightful. What by repeating and isolating them; D) music can stage more can one say of poetry? Indeed, I would call a poem in the tradition of Mallarmé in a kind of a criticism a creation within a creation”. Denne po- spatial reading, as a mis en scène in our represen- etiske (i ordets egentlige forstand) kritikkdefini- tation, as Mallarmé underlined in his preface to sjon skal åpenbart leses som ingress til Olof Lager- “Un coup de dés”. It means to bring the poem, as crantz’ kritiske praksis, og man må straks medgi at Heinz Holliger does in his composition of “Psalm”, det er en velvalgt opptakt og en treffende karakte- in an opposition between “invisible theatre and vis- ristikk. Når man har lest avhandlingen Klädd i sitt ible theatre”, that is in a black theatre (“Schwarzes språk til endes, er det for øvrig også nærliggende å Theater”); E) “Engführung” (“Close Stretto”) by tolke dette creation within a creation som uttrykk Dittrich: together with commentaries of other po- for Stina Otterbergs egen litteraturkritiske poetikk, ems; F) double representation of the poem in the eller forskningsprogram, om man vil. original language and in the French translation, Stilistisk formgivningsevne er utvilsomt en av- like André Boucourechliev; G) music can bring gjørende egenskap hos en kritiker; det gjelder den the poetry and life of Celan into a musical theatre akademiske kritikken så vel som den journalistiske piece, like Peter Ruzicka in his opera “Paul Celan”, og den essayistisk litterære. Men nettopp i avhand- in a critical comparison with the Mandelstam op- lingens tematisering – og praktisering – av kritikk era “Schwarzerde” by Klaus Huber. som kunst aktualiserer Klädd i sitt språk en grunn- leggende metodisk utfordring: Hvordan kan for- Finally, a word of evaluation should be added. Axel skeren møte sitt analyseobjekt med estetisk sensi- Englund’s dissertation is excellently written: clear bilitet og videreformidle dets kreative dimensjo- and precise in its argumentation, well-informed in ner samtidig som hun beholder den nødvendige the subject area, exact in the musical analysis as well kritiske distanse og gir fremstillingen den transpa- as in the interpretation of the respective poems, and rens som behøves for at leseren kan etterprøve de in each case of finest “flair”. The author has had to framsatte konklusjoner? Dette er den permanente work with a great amount of literature and mate- konflikt litteraturvitere står overfor i sin hermeneu- rial, and has had to categorise this systematically. I tiske virksomhet; samtidig som estetisk forståelse cannot enough praise the Swedish author’s ability er avhengig av innlevelse og nærhet til artefaktet, to write his thesis in English, while being confident forutsetter vitenskapelige forklaringer analytisk av- with the German language of Paul Celan as well as stand og metodisk selvrefleksjon. Det avgjørende with parts of the secondary literature in German. spørsmålet i vår sammenheng er hvordan Stina Ot- Moreover, it has to be clear, that poetry as well as terberg lykkes i å håndtere denne vanskelige balan- music each have their own language and body lan- segang mellom nærhet og distanse i møte med La- guage. Axel Englund knows both very well. The dis- gercrantz’ kritiske praksis. sertation is consistently structured, stringent in its La oss først slå fast at Klädd i sitt språk er en etter- argumentation and compelling in its results. lengtet avhandling, både i Lagercrantz-forsknin- gen og i svensk (og nordisk) kritikkhistoriefors- Martin Zenck kning. Mens lyrikeren Lagercrantz allerede er gjort til gjenstand for akademiske studier av større for- mat (jf. Siv Storå og Teuvo Littunen), har det inn- til nå ikke vært foretatt omfattende undersøkelser av kritikeren Olof Lagercrantz. Det er på høy tid 240 · Recensioner av doktorsavhandlingar at interessen nå rettes mot kritikken og den såkalte rier, reiseartikler, intervjuer, dikt, notiser m.m., er sakprosaen i dette omfattende og mangfoldige for- at litteraturkritikken hos Lagercrantz inntar mange fatterskapet. Allerede i valg av tema og materiale vi- ulike former, og ikke minst at tekstene gjerne omar- ser Stina Otterberg sitt arbeids berettigelse. Viktig- beides og forvandles innenfor forfatterskapet. Ot- heten av hennes studie blir ikke mindre med tanke terberg ønsker å ”visa ett kritiskt författarskap som på at Lagercrantz’ kritiske essayistikk har satt sine befinner sig i rörelse, som bjuder på ett antal för- spor også i en bredere litteraturoffentlighet enn den vandlingsnummer och som i den meningen står i svenske. Det gjelder ikke minst hans Dante-bok förbindelse med ett orfiskt diktarideal grundat i Från helvetet till paradiset (1964), som han mot- en romantisk estetik” (s. 12). Hun antyder dermed tok Nordisk råds litteraturpris for i 1965. Også Om også at det ligger en performativ tenkning til grunn konsten att läsa och skriva (1985) og flere av hans for Lagercrantz’ poetikk og kritiske program: en tro forfattermonografier er godt kjente blant littera- på språkets kraft til å endre virkeligheten. ter over hele Norden. I 1957 skrev Lagercrantz seg I innledningen gjør Otterberg et poeng ut av inn i den norske litteraturhistorien med sine avis- at Lagercrantz’ signaturplagg ”flugan” på engelsk innlegg mot litterær sensur i anledning rettssaken og fransk blir til ”bowtie butterfly” og ”nœud pa- mot Agnar Mykle og aktoratets påstand om at San- pillon” (s. 9), hvilket for henne symboliserer både gen om den røde rubin var en utuktig roman. Det død og liv, inferno og paradis. Slik sett illustrerer at den kulturradikale Lagercrantz også ble innkalt accessoiret de mange motsigelsene som utgjør det som vitne i den (noe bisarre) norske rettssaken, er dominerende prinsipp i Lagercrantz’ forfatterskap, i seg selv uttrykk for hvilken autoritet han hadde i der nøkkelbegreper er forvandling, metamorfose og litterære spørsmål – også utenfor Sveriges grenser. hamskifte. Den karakteristiske ”flugan” (som for øv- Otterberg viser ved flere anledninger hvordan rig stikker seg ut i blått på Stina Wirséns fine om- Lagercrantz trekker inn ikke-svenske hendelser og slagstegning til avhandlingen) blir dermed et mo- debatter i de prinsipielle diskusjoner om ytringsfri- tiv og en metafor som fungerer som hermeneutisk het, seksualitet, religion, kjernevåpen, etc., som ble grep i Otterbergs studie som helhet. Det at ”svens- ført på ledersidene i Dagens Nyheter. Med en slik kans fluga blir en fjäril på andra språk” (s. 24), får internasjonal orientering i store deler av avhandlin- illustrere Lagercrantz’ språklige forkledningskunst, gens tekstgrunnlag, skulle det ligge vel til rette for vise kritikeren som dynamisk og omskiftelig, men en studie som løfter Lagercrantz’ publisistiske virk- samtidig seg selv lik. somhet ut av en isolert svensk forskningskontekst Otterbergs framstilling følger disposisjonen: og inn i et internasjonalt kritikkforskningsfelles- ”Inledning”, I) ”Kulturradikalism och arbetsdel- skap. Man må imidlertid konkludere med at Otter-