INTERPRESS 3818-03 9 771891 551018 RETURUKE V 4 PRIS 130,– KUNST PLUSS Mijjen kolonijalen aerpie . Utgitt av Norske Kunstforeninger. Norske av Utgitt . 2017 , 4 / 3 Nr. Innhold 5 Leder 49 For «grønlandsk» til av Sten Nilsen Grønland? – Sprog, vaner og magtstrukturer 6 Fra direktøren av Julie Edel Hardenberg av Susanne Svenseid 56 Kommentar utenfra 7 Kolonisering i ny drakt? Tråante 2017 – jubileumsåret Nei til vindkraft vi ønsker aldri skal ta slutt i samisk reinbeiteland! av Ida Marie Bransfell av Sten Nilsen 58 Et spennende økosystem 10 Språkförlustens språk och den for samtidskunsten sydsamiska erfarenheten: av Sten Nilsen Om Tomas Colbengtsons konst av Jan-Erik Lundström 64 Samisk kunstnergruppe av Hanna Horsberg Hansen 18 Hva gjør en lapp interessant? med introduksjon av Sten Nilsen av Maiken Håvarstein 80 Kunstlag i høyden 24 Er vi her ennå? av Sten Nilsen av Sten Nilsen med faktabokser av Johan Borgos 82 Kunstforeningen som forlot museumsverdenen 30 John Savio av Sten Nilsen av Sten Nilsen 86 Bokomtaler 38 Samenes ambassadører av Sten Nilsen 93 Hva skjer i kunstforeningene? Høst/Vinter 2017 (49) Sørsamisk oversettelse 2 + 3 Bidragsytere Leder Johan Borgos er historiker, forfatter, Hanna Horsberg Hansen er førsteamanuensis Norske Kunstforeninger og Kunst Pluss ønsker med dette politiker, komponist og arrangør. Han har ved Kunstakademiet i Tromsø ved UiT, temanummeret å være med på å markere Tråante 2017. vært NAVF-stipendiat ved institutt Sámi Norges arktiske universitet. Hun har PhD Vi vil gjennom tidsskriftet belyse noen aspekter ved Instituhtta (Nordisk samisk institutt) i kunstvitenskap fra UiT i 2010, der hun urfolk-tradisjon, urfolkskunst- og kultur. Flere steder i Guovdageaidnu/Kautokeino fra 1991 til disputerte på avhandlingen Fluktlinjer: verden opplever urfolksgrupper at eksistensen deres er truet. 1993. Han er forfatter av en rekke bygde- Forståelser av samisk samtidskunst. Flere av kunstnerne representert i tidsskriftet, vil også delta bøker fra Øksnes, samt noveller, romaner, Hun er forfatter og medforfatter av en ved utstillingen og urfolkskonferansen «Vårt koloniala arv» dikt og viser. rekke bøker om samisk kunst i Sapporo, Japan 30.11.–04.12. Konferansen og utstillingen viser kunst fra Grønland, Sápmi, Ainu-befolkningen i Sap- Ida Marie Bransfell er prosjektleder for Maiken Håvarstein er frilansskribent med poro, Japan og irokesisk kunst fra Kanada. Tråante 2017. Hun er utdannet adjunkt ved særinteresse for visuell metode og estetikk Kunstnerne er viktige representanter for urfolksgrup- Norges Arktiske Universitet (UiT), Høg- studert i lys av teknologisk utvikling. Hun pene. De stiller spørsmål omkring identitet, rett til selvbe- skolen i Nord-Trøndelag (HiNT), Høgskolen jobber for tiden på Kunsthøgskolen i Oslo stemmelse og rett til å drive næringer og rett til land og vann. i Sør-Trøndelag (HiST) og Norges teknisk som programansvarlig for bachelorstudiet Etter grensetrekkingen som fant sted i 1751* ble samene naturvitenskapelige universitet (NTNU). Kunst og håndverk. ett folk med bosettingsområder i fire stater: Norge, Sverige, Hun har tidligere vært ansatt hos Aajege Finland og Russland. Samenes tradisjonelle område strekker – samisk språk- og kompetansesenter. Jan-Erik Lundström er kurator, kritiker, seg fra Kola-halvøya i nordøst til Engerdal i Sør-Norge og kunsthistoriker, redaktør og forfatter av Idre i Sør-Sverige. Dette området kalles på samisk for Sápmi. Julie Edel Hardenberg er født i Nuuk og en rekke bøker. Han er direktør for Samisk Takk til stiftelsen Fritt Ord som har bidratt med øko- utdannet billedkunstner fra Den Nordiska senter for samtidskunst, Karasjok, han nomisk støtte til denne utgaven. Takk også til alle bidrags- Konstskolan i Kokkola, Finland; Kunst- har vært kurator og leder ved Fotografiska ytere og for alle gode innspill. Takk til Norsk kulturråd. akademiet i Trondheim, Norge, Norwich Museet, Stockholm og direktør ved School of Art and Design og senere utdannet Bildmuseet, Umeå. Sten Nilsen kunstteoretiker fra Det Kongelige Danske redaktør Kunstakademi i 2005. * Grenselinjen fra den gang er stadig grense mellom Sverige og Norge og mellom Finland og Norge. KUNST PLUSS nr. 3/4, 2017 Design Annonser I første halvdel av 1800-tallet ble det siste samiske fellesområdet delt opp. Det var de øst- eller Tidsskrift for Norske Kunstforeninger Yokoland, Aslak Gurholt og Martin Asbjørnsen [email protected] skoltesamiske siidaene Neiden, Pasvik, og Petsjenga («Peisen»), sør for Varangerforden. Dette Priser per enkeltinnrykk skjedde i forbindelse med at grensen mellom Russland og Norge, og mellom en del av Norge og Redaktør Opplag: 2650 1/1 kr 8000,– Finland, ble trukket i 1826. Sten Nilsen Trykk: Nilz & Otto Grafisk AS 1/2 kr 4000,– [email protected] ISSN: 1891-551001-02 1/4 kr 2500,– 1/8 kr 1500,– Redaksjonsråd Utgiver Sten Nilsen, Malin Olivia Dahlberg, Norske Kunstforeninger KUNST PLUSS er medlem av Fagpressen Susanne Svenseid, Anne-Grethe Thoresen Besøk: Kongens gate 2, 5. etasje og Norsk Tidsskriftforening Post: Postboks 477 Sentrum, 0105 Oslo Omslag (+47) 22 42 20 35 Kunstverkene er opphavsrettslig beskyttet og er John Savio, Landskap med furutrær, olje på lerret [email protected] gjengitt med samtykke fra kunstneren / BONO. 63 x 72 cm. Kunstverket tilhører Saviomusea/ www.kunstforeninger.no Bruk av kunstverk kan enkelt klareres hos BONO: Saviomuseet. Lavvoen gjøres vinterklar, fra kampen www.bono.no om Alta-Kautokeinovassdraget. Ukjent fotograf. KUNST PLUSS sendes til alle styremedlemmer Tilhører Per Addes/Kajsa Zetterquists billedarkiv. i kunstforeningene, samt til bevilgende myndigheter, presse, kunstinstitusjoner og Sørsamisk oversettelse andre samarbeidspartnere. Unni M. Fjellheim og Nora Marie Bransfell 4 + 5 Den uverdige fornorskningen En overgang fra fossil energi til fornybar energi kan høres tilforlatelig ut, men hvorfor er det reindriftssamene som må bære byrden i forbindelse med Helt fra 1700-tallet førte norske myndigheter, kirke I 1922 ble Statens institutt for rasebiologi opp- denne omstillingen? og skole en bevisst fornorskingspolitikk overfor rettet i Uppsala i Sverige. Formålet var å finne en samene. I 1997 kom den første offisielle erkjennelsen «rasjonell befolkningspolitikk». Samer ble grundig og beklagelsen på vegne av norske myndigheter: undersøkt og samiske barn fikk målt sine kranier og «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til ble avfotografert nakne. På grunnlag av deres høyde to folk – nordmenn og samer. Samisk historie er og hodeform trakk man følgende konklusjon: De var tett flettet sammen med norsk historie. I dag må vi mentalt underutviklet. beklage den urett den norske stat tidligere har påført Filmen «Sameblod» av den samiske regissøren Kolonisering i ny drakt? det samiske folk gjennom en hard fornorsknings- Amanda Kernell fra Sverige og med den begavede politikk». Beklagelsen fra Kong Harald i Sametinget Lene Cecilia Sparrok fra Norge i hovedrollen, også i Karasjok var viktig, men situasjonen for mange hun sørsame som regissøren, tar utgangspunkt i samer er fortsatt uavklart og utfordrende. dette nedverdigende og skremmende synet på en Språket er en viktig identitetsmarkør. Språket og annen kultur. Filmen beskriver hvordan en majoritet dialekten er med på å definere familie, gruppetilhø- ustraffet tillater seg å behandle en minoritet. righet og hvilket geografisk område vi mennesker Duodji (kunsthåndverk) og dáidda (kunst ) bærer kommer fra. Selv om språket er sterkt knyttet til den i seg både samisk tradisjon og nytolkning. Mange av samiske identitet, har også tilhørigheten til lokalsam- de betydelige kunstnerne med samisk bakgrunn, som funnet, slekten, tradisjoner og samiske symboler som Iver Jåks, Ingunn Utsi og Aage Gaup, har hentet både klestradisjoner, duodji (kunsthåndverk) og joik o.l. motiver og inspirasjon fra det tradisjonelle kunst- hatt helt sentrale identitetsfunksjoner. håndverket og ført det inn i et samtidig uttrykk. Astri Dankertsen er samisk og har forsket på Interessen for og bevisstheten om samisk kunst, samisk språk og kultur. I sin doktoravhandling fra kultur og språk er økende, også internasjonalt, og 2014 «Samisk artikulasjon: Melankoli, tap og forsoning bevilgninger til et Samisk kunstmuseum bør snart i en (nord)norsk hverdag» viser hun at mange samer være en realitet. Norge har råd til det, kanskje som en bærer på en kollektiv sorg over tap av språk og iden- forlengelse av Kong Haralds beklagelse. titet; et tap som ikke kan reverseres og som samene derfor må forsone seg med, slik at samiske fellesskap Susanne Svenseid også kan bevares i framtida. direktør, Norske Kunstforeninger Fra markeringen mot den planlagte vindkraftutbyggingen på Stokkfellet i Selbu i Sør-Trøndelag 17. september. Foto: Sten Nilsen Norske Kunstforeninger Administrasjonen i Norske Kunstforeninger Styret i Norske Kunstforeninger Besøk: Kongens gate 2, 5. etasje Susanne Svenseid, direktør Gjertrud Steinsvåg, styreleder Post: Postboks 477 Sentrum, 0105 Oslo [email protected] Mona Aarø, nestleder Nei til vindkraft i (+47) 22 42 20 35 Anne-Grethe Thoresen, rådgiver Kalle Eriksson [email protected] [email protected] Monica Milch Gebhardt www.kunstforeninger.no Malin Olivia Dahlberg, rådgiver Morten Lindgren Tekst av Sten Nilsen samisk reinbeiteland! [email protected] Kjell-Erik Ruud Hanne Houen, rådgiver Henning Strøm [email protected] Aud Marit Wigg, vara Sten Nilsen, redaktør/rådgiver Øyvind Kvarme, vara [email protected] Isabell Flått, vara