KATOLSK TIDSSKRIFT FOR RELIGION OG KULTUR Redaktørens hjørne - av biskop Bernt Eidsvig Bernard av Clairvaux' femte julepreken Paven og liturgien Med ryggen mot menigheten? Krusifiksdommen i Strasbourg Thomas Aquinas Moderne kvinner under slør og flagrende gevanter Frans av Assisi Personalordinariater for eks-anglikanere Berlinmurens fall Nr. 5 & 6 – 2009. Årg. 121 Løssalg kr 60,– Innholdsfortegnelse 3 Redaktørens hjørne: 47 Personalordinariater for eks- Av biskop Bernt Eidsvig anglikanere som blir katolikker Av p. Fredrik Hansen 6 Bernard av Clairvaux’ Femte Julepreken 51 Berlinmurens fall Av Erik Varden OCSO Av msgr. Torbjørn Olsen 10 Paven og liturgien 59 Bokomtale: Av Ole Martin Stamnestrø Lars Roar Langslet – Veivisere Av biskop Bernt Eidsvig 16 Med ryggen mot menigheten? Av Sigurd Hareide 61 Bokomtale: P. Arnfinn Haram OP – 20 Krusifiksdommen i Strasbourg Tre florentinarar Av Håkon Bleken Av Olav Hovdelien 25 Thomas Aquinas 63 Bokomtale: Av Lars Roar Langslet Øystein Morten – Stavkyrkja i Eidsborg 30 Moderne kvinner under slør og Av Sigurd Hareide flagrende gevanter Av sr. Else-Britt Nilsen OP 66 Debatt 39 Frans av Assisi Av Liv Benedicte Nielsen Utgiver: Oslo katolske bispedømme. Redaksjonsråd: Håkon H. Bleken, p. Arne Fjeld OP, Akersveien 5, 0177 Oslo. Tlf.: 23 21 95 00. Sigurd Hareide, Nils Heyerdal, Henning Laugerud, E-post: [email protected] sr. Else Britt Nilsen OP og Magdalene Thomassen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Faste medarbeidere: Janne Haaland Matlary og Redaktør dette nummer: Kåre Langvik-Johannessen. Biskop Bernt Eidsvig Can.Reg. av Oslo Abonnement: Årsabonnement kr. 300,- (Norge)/ Redaksjonssekretær dette nummer: kr. 325,- (øvrige europeiske land)/kr. 345,- Kristine Dingstad (andre verdensdeler). Bankgiro: 3000 20 01485. (IBAN No 8130002001485, BIC Plus No 22) Redaksjonsmedlemmer: Olav Egil Aune, p. Arnfinn Redaksjonsslutt: 10. september 2009 Haram OP, Hanne Andrea Kraugerud, Brynjulv Design: Molvik grafisk AS, Asgeir Dahlby Norheim og Øivind Varkøy. Trykk: Molvik grafisk AS ISSN 0802-6726 Redaktørens hjørne Veien videre å mitt kontor har jeg et komplett sett Med dette mener jeg ikke å si at St. Pav Norges visstnok eldste tidsskrift, Olav tidligere hadde vært lite leseverdig. St. Olav (inntil 1917 St. Olaf). Tre og en halv Biskop Fallize, som grunnla bladet, var en hyllemeter fyller de, og det går sjelden en profesjonell pressemann i sitt hjemland uke uten at minst ett av bindene har vært Luxemburg, en førsteklasses skribent og en konsultert. fryktet polemiker. En god del av de usignerte Jeg ble kjent med tidsskriftet på kommentarer i de lesesalen på Rjukan bibliotek i midten av første årganger er Tiden er kommet for 1960-årene. Det ble tydeligvis lest med nok ført i pennen av et nytt oppbrudd for interesse av mange i denne kommune med ham. Han utfordret St. Olav. For mange tre katolske innbyggere. Men, dette var selvsagt den lutherske av leserne vil dette tiden efter konsilet. Den katolske kirke geistlighet, men lovet ikke være et gledens figurerte stadig i nyhetene, og St. Olav at “vor polemik skal budskap. hadde glimrende skribenter: Hallvard endog, saa ofte det lar Rieber-Mohn, Erik Gunnes og Åge Rønning, sig gjøre, faa et rent fredsommeligt for bare å nevne redaktørene. I deres tid anstrøg”. Det ble ikke så veldig ofte. Fallize ble den polemiske genre lagt bort. De hadde forfattet sannsynligvis også bladets viktigere ting fore: De ville forklare ukentlige utenrikspolitiske oversikt. Det hvorledes Kirken tenker, lærer og forstår manglet ikke på innsikt og kunnskap, heller verden. For første gang i moderne tid var ikke på politisk klokskap. Her var han ikke katolisismen gjenstand for almindelig positiv redd for å formulere liberale standpunkter, nysgjerrighet i Norge. St. Olav gav svar på i sitt forsvar av ytringsfriheten – Bismarck folks spørsmål, på et nivå som kunne gjøre får gjennomgå – og når det gjaldt kvinnenes hovedstadens kulturredaktører misunn- stemmerett, for å nevne to eksempler. elige. Ganske eiendommelig blir det derfor når 4 Redaktørens hjørne han – efter alt å dømme nyttesløst – forbyr fordypningsstoff, og bladet vil fremdeles norske katolikker å lese bøker og aviser for- sendes gratis til alle katolske husstander i fattet av protestanter; for ham var dette landet, samt andre interesserte. Dagens St. tydeligvis et spørsmål om sannhet eller Olav-abonnenter som ikke mottar Broen, vil løgn. Det siste ville han ikke utsette sin selvsagt fra nyåret motta “nye St. Olav” – hjord for. dog nu gratis. Broens redaktør, Heidi Øyma, I sin lange historie har St. Olav blir St. Olavs redaktør, og hennes med- forandret og fornyet seg mange ganger. arbeidere blir St. Olavs medarbeidere. I perioder har det vært deprimerende Kirkebladet Broen opphører i sin nu- innadvendt, for ikke å si elendig skrevet. værende form, men preg og innhold blir lett Andre årganger er ennå høyst leseverdige. gjenkjennelig i det nye St. Olav. Jeg har full I mellomkrigstiden satte Sigrid Undset, Lars tillit til at Broens redaksjon er oppgaven Eskeland og Karl Kjelstrup sine krefter inn mektig og at leserne vil få grunn til å glede for å lage et godt tidsskrift. Den gang var seg over et fyldigere og mer innholdsrikt polemikk og apologetikk nødvendig både blad. For å bøte på savnet av det for Kirkens ry og for de 3000 troendes nuværende St. Olav, vil vi fra neste år av få selvfølelse, og St. Olav leverte begge deler – et St. Olav årsskrift. Vi ønsker å presentere velskrevet og med vilje til saklighet. visjoner og planer for dette om kort tid. Tiden er kommet for et nytt oppbrudd For det nye St. Olav har jeg tre for St. Olav. For mange av leserne vil dette ønsker: (1) At St. Olav forklarer den Broen foretar fra ikke være et gledens katolske tro slik at den kan forstås av årsskiftet en navne- budskap. Jeg ber disse mennesker av god vilje. Katolsk apologetikk endring til St. Olav – godta at bladet i er nødvendig. (2) At bladet observerer og katolsk kirkeblad. sin nuværende form kommenterer norsk kirkeliv. (3) At St. Olav er blitt for kostbart forblir åpent for kritikk og debatt. for Oslo katolske bispedømme. Mange Jeg ønsker å rette en stor takk til tids- abonnenter er falt fra i de siste årene, og skriftets mange redaktører, medarbeidere bare få er kommet til. Når redaktøren nylig og lesere gjennom årene. Jeg takker også sa opp, fant vi med tungt hjerte ikke alle som i 50 år har gjort Broen til et stadig tilstrekkelig grunn til å lyse stillingen ut mer spennende og leserverdig tidsskrift, og på ny. ønsker Heidi Øyma og det nye St. Olavs Broen foretar fra årsskiftet en redaksjon Guds rike velsignelse. navneendring til St. Olav – katolsk kirke- blad. Hvert nummer blir utvidet med åtte Oslo, 27. november 2009 sider, slik at det også blir plass til noe + Bernt Eidsvig Ståle Johannes Kristiansen og Svein Rise (red): MODERNE TEOLOGI - TRADISJON OG NYTENKNING HOS DET 20. ÅRHUNDRETS TEOLOGER Høyskoleforlaget 2008 – Kr. 618.- – 750 sider Det 20. århundre fremstår som et av de mest skapende tatt viktige impulser fra andre faggrener, ikke minst fra århundrer i teologiens historie. Ikke minst kjennetegnes kontinental filosofi. Dette forholdet blir belyst i kapitlet perioden av imponerende enkeltprestasjoner fra frem- teologi, filosofi og litteratur, med portretter av filosofer stående teologer, som på hver sin måte søkte å fornye og litterater som Paul Ricoeur, Edith Stein, C.S. Lewis, den teologiske tenkningen – dels gjennom revitalisering Northrop Frye, G.K. Chesterton, Jacques Maritain og av tradisjonen og dels ved spenstig nytenking. I anto- Jean-Luc Marion. logien Moderne teologi presenteres de mest sentrale av disse teologene gjennom 48 enkeltportretter, skrevet av nordiske, engelske og amerikanske bidragsytere. Sammenlignet med oversiktsverker av samme format, utmerker boken seg med et bredere økumenisk perspektiv: Hovedfigurantene fra alle de tre teologiske tradisjonene – protestantisk, ortodoks og katolsk – er representert. Av fremtredende katolske teologer finner man her portretter av blant andre Henri de Lubac, Yves Congar, Karl Rahner, Hans Urs von Balthasar og Joseph Ratzinger. Alle portrettene inkluderer biografi og utdypning av teologiske nøkkeltanker og plasserer den aktuelle figuranten innenfor århundrets teologiske diskurs. Det siste perspektivet utvides gjennom bokens oversikts- artikler om blant annet postmoderne teologi, frigjørings- teologi, feministteologi, Radical Orthodoxy og økumenisk teologi. 1900-tallets teologiske tenkning har også mot- 6 Kristi fødselsfest Bernard av Clairvaux’ Femte Julepreken Et trekk som kan gjøre en middelaldersk tekst vanskelig tilgjengelig for moderne, vestlige lesere, er mangelen på lineær fremdrift. Vi forventer at et foredrag eller en preken skal frakte oss fra A til B. Vi ønsker oss en innledning, en utlegning og et sammendrag. Vi håper å fatte tekstens tema med større klarhet når siste side er nådd. Setter vi oss ned med en prekensamling fra middelalderen, er vi hen- satt til en annen verden. Opplegget virker rotete, tilfeldig. Hyppige gjentagelser frister oss til å hoppe over noen linjer her og der, mens endeløse bibelsitater bent frem kan være irriterende: Vi vil komme til poenget! Mangen leser har tatt fatt på et bind av Bernard eller Beda med beste hensikt og høyeste forventning – og gitt opp etter noen timer. AV ERIK VARDEN OCSO Erik Varden OCSO er trappistmunk tilhørende Mount Saint Bernard Abbey, England. Han har doktorgrad i kirkehistorie fra St. John’s College, Cambridge, og studerer nå bysantinsk og syrisk patristikk ved Det pavelige orientalske institutt i Roma. il vi høre en middelalderpreken slik henter begrepet fra 2 Korinterbrev 1,3, en Vden først ble forkynt, må vi foreta et tekst som opptrer i juleliturgien og innleder par mentale justeringer. Først og fremst må prekenen. Vi skjønner umiddelbart hva vi vende oss til å høre flere stemmer i sam- slags trøst det dreier seg om: Vi feirer klang. Predikantens metode er symfonisk. Frelserens fødsel som et kjærtegn fra Guds Istedenfor en gjenkjennelig melodi i dur Faderhånd. Men Bernard nøyer seg ikke eller moll som lett lar seg plystre, byr han med å beskrive okse og asen og Betlehems oss uventede harmonier.