Tekstbok Nivå 3 / bokmål 1. Litteratur 1 Nivå 3 2. Språklig mangfold 15 3. Skolen 27 4. Media 33 5. Norge før 1814 42 6. Norge etter 1814 52 7. Et nytt Norge 64 Ordliste 76 Grammatikk 84 Nivå 3 NIVÅ 3 / KAPITTEL 1 - LITTERATUR Kapittel 1 Litteratur Dikt med rim og rytme Rudolf Nilsen (1901-1929) vokste opp i fattige forhold på Oslo østkant. Han debuterte i 1925 med diktsamlingen ”På stengrunn”. Han jobbet som journalist, men døde av tuberkulose allerede 28 år gammel. I diktene bruker Rudolf Nilsen noen vanlige virkemidler: rim, rytme og gjentakelse. Gategutt Jeg kom til verden i en mursteinsgård og ble en gategutt. Og ingen gategutt er født i går han finner tidlig både skyteskår og krutt. Jeg har en sang, en enkel liten sang. Jeg er en gategutt. Og den har verget meg så mang en gang og ofte har den reist seg i sin klang og skutt. Det er min tross det er min tro og drøm. Jeg er en gategutt. Og den har hatets sang en elv i strøm og kjærlighetens vise ung og øm til lutt. ”Gategutt” av Rudolf Nilsen (1901-1929) 1 NIVÅ 3 / KAPITTEL 1 - LITTERATUR Rytme eller takt lages av kombinasjonen av stavelser med og uten trykk. Diktet En gategutt har den samme rytmen i de tre første strofene. I siste strofe blir to linjer byttet om. Rytmen i en tekst gjør at man leser den på en spesiell måte, og når rytmen er lik i alle vers, kan man lett lage melodi til diktet. André Bjerke (1918-1985) var lyriker og skrev dikt for både voksne og barn. I diktet under har han brukt både enderim og bokstavrim. Farao på ferie I landet Miramarmora var Farao på ferie hos farmora og mormora. En morgen klatret mormora til Farao i furua og så begynte moroa. - Hva ler’ua’? Sa farmora - Av mormora, den furia! - Hvor ser’u a’? sa farmora . - I furua!, sa Farao. - Kom ned igjen! sa farmora til mormora i furua. - Imorra ja! sa mormora til farmora til Farao. Du ser av vår historie at det å dra på ferie i landet Miramarmora til farmora og mormora, den furia i furua, har Farao hatt moro av. ”Farao på ferie” av André Bjerke (1918-1985) 2 NIVÅ 3 / KAPITTEL 1 - LITTERATUR Dikt uten rim Ikke alle dikt har rim. Moderne dikt har ofte heller ikke en regelmessig rytme. Isteden bruker de ofte gjentakelser, sammenlikninger og metaforer (bilder) som virkemidler. Sigbjørn Obstfelder (1866-1900) var en av de første norske dikterne som ofte skrev uten rim. Strofene (versene) kunne ha ulik rytme og lengde. Diktet ”Jeg ser” fra 1893 er berømt: Jeg ser Jeg ser på den hvite himmel, jeg ser på de gråblå skyer, jeg ser på den blodige sol. Dette er altså verden. Dette er altså klodenes hjem. En regndråpe! Jeg ser på de høye huse, jeg ser på de tusen vinduer, jeg ser på det fjerne kirketårn. Dette er altså jorden. Dette er altså menneskenes hjem. De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte. Jeg ser på de velkledte herrer, jeg ser på de smilende damer, jeg ser på de lutende hester. Hvor de gråblå skyer blir tunge. Jeg ser, jeg ser... Jeg er visst kommet på feil klode! Her er så underlig... ”Jeg ser” av Sigbjørn Obstfelder (1866-1900) 3 NIVÅ 3 / KAPITTEL 1 - LITTERATUR Jan Erik Vold (født 1939) er en populær norsk lyriker. Han skriver enkle, men ofte overraskende dikt uten rim. Lenge etter lenge etter at vi var glad i hverandre og lenge etter at vi ikke var glad i hverandre skrev jeg navnet ditt med blyant på et hvitt lite viskelær ikke større enn et bringebærsukkertøy ”Lenge etter” av Jan Erik Vold (født 1939) 4 NIVÅ 3 / KAPITTEL 1 - LITTERATUR ”Hyss” er skrevet av Rolf Jacobsen, norsk lyriker og journalist (1907-1994). Hyss Hyss sier havet. Hyss sier den lille bølgen ved stranden – hyss ikke så voldsomme, ikke så stolte, ikke så bemerkelsesverdige Hyss sier bølgekammene som flokker seg om forbergene strandbrenningene. Hyss sier de til menneskene det er vår jord vår evighet. ”Hyss” av Rolf Jacobsen (1907-1994) 5 NIVÅ 3 / KAPITTEL 1 - LITTERATUR Metaforer Et dikt prøver å si mye med få ord. En måte å gjøre dette på er å bruke språklige bilder. Når vi bruker språklige bilder, overfører vi betydningen av et ord fra ett område til et annet, slik som i ”jeg ser på den blodige sol”. En sol kan ikke være blodig, men ved hjelp av dette ordet begynner vi å tenke på rødfarge, men også på noe trist eller dramatisk. Språket vårt er fullt av slike bilder, gamle som nye: fjellrygg, nåløye, stolbein, fjordarm osv. Mange av ordene er så vanlige at vi ikke tenker på dem som bilder. Men diktere prøver å lage nye bilder og metaforer som kan overraske oss og få oss til å se nye sammenhenger. Vi skiller mellom sammenlikning og metafor. Når vi sier: ”Du er som en rose”, sammenlikner vi. Hvis vi sier ”Du er en skatt”, bruker vi en metafor. I den første strofen av diktet Mitt hjerte (1958) av Jens Bjørneboe bruker han metaforer. Mitt hjerte = jeg. Et foreldreløst barn = ensom, fattig, rastløs, i tvil. Mitt hjerte Mitt hjerte det er et foreldreløst barn, det har verken hjem eller sted å bo, det har ikke klær, ikke mat og sko det har verken seng eller barnetro Det har ingen ro. ”Mitt hjerte” av Jens Bjørneboe 6 NIVÅ 3 / KAPITTEL 1 - LITTERATUR Noveller Jon Fosse, født i 1959, har skrevet denne novellen. En novelle er kort, har få personer, en handling som foregår over et kort tidsrom og ofte en overraskende slutt. Jon Fosse har skrevet romaner, noveller, dikt, barnebøker, essay og skuespill, og bøkene hans er oversatt til over førti språk. Caps Han heter Olav og han er fjorten år. Han går alltid med caps. Må han ta av seg capsen sin, hvis for eksempel mora hans eller mormora hans ikke vil gi seg med masinga si om at han må ta av seg capsen, i allefall når han spiser, som de sier, så kjenner han seg ikke vel, det som om han skjemmes over seg selv hvis han ikke får ha capsen sin på, da sitter han der og fikler med hendene i håret, holder hendene foran ansiktet, han ser ned, han ser sjenert opp. Han vil helst slippe å være sammen med andre hvis han ikke har capsen sin på seg. Han går alltid med caps. Han heter Olav og han går i åttende klasse. Og han har en lærer, særlig en, som ikke liker at han sitter med caps på inne i klasserommet. Flere ganger har denne læreren sagt at han må ta av seg capsen, timen har begynt, og denne læreren har bedt han om å ta av seg capsen. Da er det ikke annet å gjøre enn å ta av seg capsen, enda så lite han liker å måtte gjøre akkurat det. Læreren ber Olav ta av seg capsen sin, sier noe slikt som at en ikke kan sitte med lue på inne, nå må han huske på det en gang for alle, sier læreren, og så tar Olav av seg capsen og legger den ned i ryggsekken sin. Det kjennes vondt ut, ikke å ha capsen på hodet… (…) Og Olav har bestemt seg for at neste gang læreren ber han om å ta av seg capsen, skal han ikke ta den av, uansett. Det ringer inn…Olav finner pulten og setter seg ned, han tar opp bøkene de skal bruke denne timen. Læreren kommer inn, han legger bøkene fra seg på kateteret. Læreren begynner å gjennomgå og sånn. Etter en stund kommer han ned til Olav og sier at han må ta av seg capsen. Olav nikker mot læreren, men han tar ikke av seg capsen. For i dag Utdrag fra novellen ”Caps” av Jon Fosse, oversatt til bokmål av Marie Aalen 7 NIVÅ 3 / KAPITTEL 1 - LITTERATUR vil han ikke ta av seg capsen. Etter en stund kommer læreren igjen ned til Olav, han sier ikke noe, han tar bare capsen av hodet hans. Og så ser Olav læreren gå framover mot kateteret med capsen hans i hånda. Nei og nei, tenker han. Og akkurat den fine capsen der, tenker han. (…) Skoledagen er over og Olav tar bussen hjem. Og endelig hjemme får han tatt på seg en ny caps. Det var fryktelig trist med den fine capsen, tenker Olav, men heldigvis har han jo mange capser igjen. Neste morgen stiller Olav i caps som vanlig. Og de andre sier at nå har han visst begynt å gå med caps igjen, han tar seg bedre ut med caps, sier de. (…) Undervisninga begynner som vanlig. Olav sitter der med capsen sin. Etter en stund kommer som vanlig læreren ned og ber han ta av seg capsen. Olav nikker. Læreren går fram til kateteret igjen, og Olav sitter der som før med capsen på hodet. Timen går. Det ringer ut. Olav og de andre går ut fra klasserommet, læreren går ut. Og Olav har fortsatt capsen på. Flere timer den dagen har de den samme læreren, og Olav sitter der hele tida med capsen sin på, læreren sier ikke noe. Og så er skoledagen over. Olav reiser hjem, om kvelden skifter han caps, tar og legger gitaren i gitarkassen og går til gitartimen, han går langs fortauet i capsen sin med gitarkassen, og Olav tenker ikke på noe bestemt, han går bare langs fortauet og ser en mann komme ut på fortauet, og så snur mannen og går opp igjen den gata han kom ned fra.