ATLAS over BREER I SØR-NORGE NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET MEDDELELSE NR. 61 FRA HYDROLOGISK AVDELING 1988 FORORD Flere forsøk har vært gjort på å bestemme det totale breareal i Norge. Tidligere var man henvist til å bruke eldre kart i målestokk 1:200 000 el.l. der informasjon om breenes utbredelse var meget mangelfull. Rekstad utga i 1911 en oversikt over breer i Sør-Norge basert på de gamle amtskartene, og da Helland skrev sine beskrivelser over land og folk (1901, 1913, 1921) var han også henvist til umoderne kart. Da LiestøI skrev sin "List of the areas and number of glaciers" i Polarinstituttets publikasjon" Glaciers and snowfields in Norway" (1962) hadde han tilgang til gradteigs- og rektangelkart i måle- stokk 1:100 000, mens flybilder bare ble brukt i lite omfang. For hydrologiske beregninger er det nødvendig å ta hensyn til breenes innvirkning på variasjoner i vannføring og derfor ble det bestemt at Brekontoret skulle registrere, og såvidt mulig gruppere breene innenfor hydrologiske enheter eller nedbørfelt. Resultatet, "Atlas over breer i Sør-Norge", utkom som Meddelelse nr. 20 fra Hydrologisk avdeling i 1969. Da dette atlas nå er utsolgt, og da mange nye flybilder og bedre kart er blitt tilgjengelige, har vi nå gjentatt registreringen på nytt grunnlag. For hver bre-enhet er det inkludert nye opplysninger om forekomsten av morener, bre-sjøer etc. På grunn av de siste årenes ulykker med ras fra breer har vi dessuten angitt antatt rasfare for hver enkelt bretunge. Tabellene er satt opp i overensstemmelse med de anbefalinger som UNESCO ga i 1970, slik at tallene også kan brukes for sammen- likninger med tilsvarende data fra andre land. Det samlede bre- areal i Sør-Norge er målt til 1592 km 2 , fordelt på 991 bre-enheter. En større bre, f.eks. Hardangerjøkulen, er delt opp i mindre bre- enheter, etter et hydrologisk system. Dette er gjort for at bokens data skal kunne brukes ved hydrologiske beregninger. Samtlige breer i Sør-Norge er vist på et oversiktskart som følger som bilag bak i boken. Den tidkrevende innsamlingen av data, målinger på kart m.m. ble utført av Kristin Dale Selvig, kartene i boken er tegnet av Bård Braskerud og Åse-Wenche Lunde, mens det store oversiktskartet ble tegnet av Rune Flatby. Tekstene ble renskrevet av Arnhild Gjøtterud og Eva Klausen. Kristin Tandberg har redigert teksten og tilrette- lagt materialet for trykking. Prosjektet har vært ledet av Gunnar østrem og støttet av Konsesjonsavgiftsfondet og Hydrologisk avdeling. Oslo, september 1988 Arne Tollan avdelingsdirektør CONTENTS Page Norwegian text A-6 Regional overwiew A-55 Climatology A-55 Geology and geomorphology A-56 Glaeier front variations A-56 Mass balanee A-57 lee thiekness measurements by radar A-58 Glaeier names A-58 The inventory work A-58 Data presentation A-59 Explanation to the tables A-59 Literature A-43 Speeial tables: 1. Mass balanee measurements A-63 2. Front observations A-64 3. Speeial investigations A-65 4. Speeial glaeier maps A-66 5. The largest glaeiers in S. Norway A-67 6. The largest glaeiers in Norway A-68 Statisties Tables: Glaeiers in Oppland B-2 Glaeiers south of Sognefjorden B-31 Glaeiers in Sogn and Fjordane B-70 Glaeiers in Møre and Romsdal B-130 lndex: Alphabetie for glaeier names B-l77 Alphabetie for basin names B-180 INNHOLD Side Forord A-3 Contents A-4 Innhold A-5 Innledning A-6 Regional oversikt A-8 Klimatologi A-lO Geologi og geomorfologi A-l5 Brefrontvariasjoner (av Jon Ove Hagen) A-l? Massebalanse (av Haakensen) A-21 Radar for målinger av isbreers tykkelse (av Arne Sætrang) A-27 Om navn på breene (av Bottolv Helleland) A-28 Beskrivelse av breregistreringsarbeidet A-30 Presentasjon av data A-34 Forklaring til tabellene A-35 Litteratur A-43 Summary A-55 Spesialtabeller Tabell 1: Massebalansemålinger i Sør-Norge A-63 " 2: Frontmålinger ved breer i Sør-Norge A-64 " 3: Breer i Sør-Norge der spesielle undersøkelser er foretatt av NVE A-65 " 4: Spesialkart over breer i Sør-Norge A-66 " 5: De største breene i Sør-Norge A-67 " 6: De største breene i hele landet A-68 Tabelldel: Breer i Oppland B-2 Breer syd for Sognefjorden B-31 Breer i Sogn og Fjordane B-70 Breer i Møre og Romsdal B-l30 Registre: Alfabetisk register over alle breer som har navn, med sidehenvisning B-177 Alfabetisk register over alle dreneringsområder B-180 A-6 INNLEDNING Den internasjonale kommisjon for snø og is (ICSI) har utarbeidet forslag til registrering og kartlegging av all "permanent" is og snø i verden. En håndbok til bruk ved arbeidet ble utgitt av UNESCO (1970), og her anbefales at en detaljert registrering bør foretas av alle breer i hvert land. Arealene bør bestemmes utfra de best mulige kart og en vurdering bør gjøres av isens tykkelse slik at man kan få en oppfatning av verdens totale brevolum. I tillegg til denne hovedoppgaven bør man gjøre en del ytterligere målinger for hver enkelt bre for å skaffe data til videregående glasiologiske og hydrologiske studier. I dette reviderte breatlaset for Sør-Norge har vi forsøkt å følge UNESCO's forslag, men med noen mindre modifikasjoner som baserer seg vesentlig på de bretyper vi har i Norge. Tabellene er konstruert etter det mønster som har vært foreslått, og med de data som de aller fleste andre land også har samlet inn for hver enkelt bre. Derfor har f.eks. tabellkodene engelsk tekst. I tillegg til standardinformasjonene har vi også nevnt forekomsten av hydro- logiske målestasjoner, en praktisk nyttig opplysning som er innført på detaljkartene og i tabellene. I det internasjonale forslaget anbefales det at også snøfeltene blir registrert. Dette er ingen enkel oppgave, da det krever årlige observasjoner eller fotografering ved slutten av sommeren for å avgjøre om en snøfonn er "permanent" eller ikke. Derfor har vi valgt å begrense registreringen til bare å gjelde breer, d.v.s. is- masser som viser tegn på bevegelse, f.eks. ved sprekkdannelse, forekomst av morener, slamrikt smeltevann etc. I noen tvilstilfeller der vi i.kke er helt sikre på klassifiseringen, er det anført PSF i rubrikken REMARK. Bre-registreringene ble hovedsakelig foretatt på grunnlag av eksisterende kart i M-711 serien (målestokk 1:50 000), supplert og korrigert med flybilder fra perioden 1969-1986. Breenes flateinnhold er målt med planimeter, lengden er målt langs den sentrale strømningslinjen, breenes høyeste og laveste nlva er bestemt utfra kartenes høydekurver. En høydebestemmelse av den temporære snøgrensen (transient snowline) er foretatt der denne kunne identifiseres på flybildene. Breenes beliggenhet er angitt i UTM-koordinater med en nøyaktighet av 1 km, oftest med referanse til breens midtpunkt. Hver bre-enhet er dessuten geografisk bestemt ved et vassdragsnummer. I hvert dreneringsområde (reference river basin) er breene nummerert fort- løpende og navn angitt der dette er kjent. Mange breer har ikke navn, men samtlige er tildelt et nummer som også er angitt på detaljkartene. En klassifikasjon av breene og en morfologisk beskrivelse etter UNESCO's mønster er utført med noen forenklinger da f.eks. visse bretyper overhode ikke forekommer i Norge. Resultatet er innført i tabellenes høyre del i form aven tall- og bokstavkode. A-7 Alle de innsamlede opplysningene ble lagt inn på data, og data- behandlingen omfattet både direkte utskrifter fra registrerings- arbeidet, noe som utgjør størstedelen av tabellverket, og noen beregninger som resulterte i sammendrag satt opp i særskilte over- siktstabeller. F.eks. er beregninger utført av totalt breareal innen valgte dreneringsområder, den relative bredekning uttrykt i prosent av hele dreneringsområdets areal osv. De nærmeste hydro- logiske målestasjonene har også fått breprosenten beregnet. Alle data som er innsamlet for dette reviderte breatlaset og data fra den første utgaven (fra 1969) er overført til Vassdrags- registeret. Dette er et nasjonalt informasjonssystem for opp- lysninger knyttet til norske vassdrag og nedbørfelt. Registeret er bygd opp som en database med flere separate registre, ett av disse er et breregister. Et vanskelig punkt har vært beregning av breenes volum. I tillegg til en vurdering utfra generell glasiologisk kunnskap, har vi prøvd å utnytte kjente isdyp, målt i de senere årene med "breradar" på små og mellomstore dalbreer. Det bør her nevnes at for glasiologiske og hydrologiske formål, er størrelsen av breenes overflate av størst interesse, da akkumula- sjon og avsmeltning foregår på overflaten - smeltning inne i og under breen er helt betydningsløs for norske breer. For å gjøre atlaset mer oversiktlig er det utarbeidet kart i forskjellige målestokker: Et oversiktskart over alle breer i Sør-Norge, med angivelse av en regioninndeling. Fire kart som viser de fire regioner som breene er gruppert i. De viser også hvor frontmålinger og massebalanseundersøkelser er foretatt. Detaljkart for hvert enkelt dreneringsområde eller grupper av mindre dreneringsområder. Disse viser samtlige registrerte bre-enheter med nummer (noen med navn), hydrometriske stasjoner med nummer samt UTM-koordinater. Dessuten har vi utarbeidet en del spesialkart som viser forekomsten av meteorologiske stasjoner, årlig nedbør, snøgrensehøyder, breenes middelhøyde, etc. Etter det engelske summary finnes en litteraturliste som er forsøkt gjort så fullstendig som mulig m.h.t. artikler og rapporter som omhandler breer i Sør-Norge. Arbeider med geologisk eller kvartær- geologisk innhold er ikke tatt med i denne listen. Som bilag bak i boken følger et oversiktskart i målestokk 1:500 000 over alle breer i Sør-Norge. A-a REGIONAL OVERSIKT Vi har i denne reviderte versjonen av breatlaset beholdt inndelingen av Sør-Norge i fire regioner: Breer i Oppland Breer syd for Sognefjorden Breer i Sogn og Fjordane Breer i Møre og Romsdal. Denne inndelingen følger ikke helt slavisk fylkesgrensene, men er mer et resultat aven naturlig hydrologisk oppdeling av breene i Sør-Norge.