Innst. O. nr. 49 (2007-2008) Innstilling til Odelstinget fra helse- og omsorgskomiteen Ot.prp. nr. 23 (2007-2008) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov Det framholdes at til tross for avgrensningen til om endringer i pasientrettighetsloven og psykisk spesialisthelsetjenesten dreier mange av henvendel- helsevernloven (utvidelse av pasientombudsord- sene til pasientombudene seg om kommunale helse- ningen til å gjelde kommunale helse- og sosialtje- og sosialtjenester eller samhandlingen mellom disse nester) og spesialisthelsetjenesten. Det uttales at henvendel- sene ombudene får, ofte er sammensatte, og at de kre- ver en ombudsordning som dekker begge forvalt- Til Odelstinget ningsnivåene. En utvidelse av ordningen vil innebære at over 110 000 personer som i dag mottar kommunale hel- SAMMENDRAG se- og sosialtjenester, vil bli omfattet av pasientom- Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag budsordningen. om utvidelse av pasientombudsordningen til å gjelde Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at en kommunale helse- og sosialtjenester. Endringen utvidelse av pasientombudsordningen i denne om- innebærer at pasientombudenes virkeområde utvides gang omfatter den kommunale helsetjenesten regu- fra dagens avgrensning til spesialisthelsetjenesten til lert i lov om kommunehelsetjenesten, med unntak av også å gjelde kommunale helse- og sosialtjenester. lovens kapittel 4a om miljørettet helsevern. Departe- Det redegjøres for utviklingstrekk innen helse- mentet foreslår videre at pasientombudsordningen og sosialtjenesten siden slutten av 1980-tallet der utvides til å omfatte tjenestene regulert i lov om sosi- økende kommunalt ansvar for å yte helse- og sosial- ale tjenester, med unntak av lovens kapittel 5 om tjenester har vært et viktig trekk. Det framholdes økonomisk stønad og kapittel 5A Kvalifiseringspro- også at helsevesenet siden 1980 har gjennomgått en gram og kvalifiseringsstønad. Endelig foreslår depar- utvikling hvor pasientens selvbestemmelse og auto- tementet å endre dagens navn "pasientombud" til nomi i langt større grad tillegges vekt. "pasient- og brukerombud". Det redegjøres videre for pasientombudsordnin- Det redegjøres for gjeldende rettsbestemmelser gens etablering og historikk. Det vises til at Stortin- som angår pasientombudet. get ved behandlingen av Innst. S. nr. 165 (1994- Helse- og omsorgsdepartementet sendte et for- 1995) vedtok å be Regjeringen fremme forslag om slag om utvidelse av pasientombudsordningen på hø- lovfesting av ordningen med pasientombud i alle fyl- ring i april 2007 med høringsfrist i juli 2007. ker. Pasientombudsordningen i spesialisthelsetjenes- Departementet har mottatt realitetsuttalelse fra ten ble lovfestet i lov 2. juli 1999 om pasientrettighe- 179 høringsinstanser. ter. Loven trådte i kraft 1. januar 2001. Det framholdes at en utvidelse av pasientom- Det vises til at helse- og omsorgskomiteen i budsordningen til å omfatte kommunenes helse- og Innst. S. nr. 50 (2006-2007) støttet innholdet i sosialtjenester gir behov for nye stillinger. Samlet an- St.meld. nr. 25 (2005-2006) om at en utvidet pasient- slås behovet for mellom 28,2 og 30,2 årsverk for ombudsordning bør omfatte helse- og sosialtjenester, saksbehandlere for å gjennomføre utvidelsen av ord- inkludert hele eller deler av sosialtjenestelovens vir- ningen. I tillegg har 10 pasientombud meldt om be- keområde. hov for 4,15 nye årsverk til merkantilt personell. 2 Innst. O. nr. 49 – 2007-2008 Det uttales at en minimumsbemanning for å utvi- til systematisk læring i helsevesenet, og de mener de pasientombudsordningen bør være ett saksbe- derfor det er et behov for å øke kunnskapen om pasi- handlerårsverk i hvert fylke/kontor ved oppstart av entrettighetene i helsevesenet. I møte med Statens ordningen, og at det i tillegg vil være behov for økt helsetilsyn i 2007 fikk medlemmene i Stortingets hel- bemanning ved de største fylkene, til sammen 25 stil- se- og omsorgskomité også høre at påpekninger fra linger. Ved utvidelse av pasientombudsordningen Statens helsetilsyn om systemsvakheter både i spesi- med 25 nye årsverk er det også behov for økning av alisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten i li- merkantilt personell, og det legges til grunn en kost- ten grad førte til omlegging av rutiner, og at organi- nad på 1,2 mill. kroner til 3 merkantile årsverk. Mer- sasjonene i for liten grad var lærende organisasjoner. behovet ved en utvidelse anslås til 19,4 mill. kroner. Det er etter k o m i t e e n s mening viktig at helsetje- Engangskostnader ved oppstart settes til 2,1 mill. nesten på begge forvaltningsnivåer tar henvendelse- kroner, slik at samlet sum er 21,5 mill. kroner i 2008- ne fra pasientombudene om disse svakhetene på al- kroner. vor og systematisk arbeider for forbedring. Ordningen foreslås evaluert etter to års drift. K o m i t e e n viser til at mer enn 2 200 henven- En utvidelse av pasientombudsordningen til å delser til pasientombudene gjaldt kommunehelsetje- gjelde kommunale helse- og sosialtjenester innebæ- nesten. K o m i t e e n mener derfor at forslaget om å rer en stor endring for pasientombudenes virksomhet. utvide pasientombudenes ansvarsområde til også å Ved statlig overtakelse av sykehusene i 2003 overtok gjelde brukere av kommunale helse- og sosialtjenes- Sosial- og helsedirektoratet ansvaret for pasientom- ter er en riktig prioritering. budene. Departementet vil vurdere administrative til- K o m i t e e n er kjent med at det er sterke hensyn knytningsformer for ombudene. som taler for en ombudsordning for kommunale tje- nester, og ser fram mot en utvidelse av pasientombu- denes arbeidsområde til også å gjelde kommunale KOMITEENS MERKNADER helse- og omsorgstjenester og deler av sosialtjeneste- Komiteen, medlemmene fra Arbei- ne. Pasientombudenes erfaring tilsier at behovet for derpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøh- bistand er minst like stort innenfor kommunehelse- ler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Ol- tjenestens som innenfor spesialisthelsetjenestens an- sen og Dag Ole Teigen, fra Frem- svarsområde, og mange brukere/pasienter og stadig skrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, flere eldre med omsorgs- og pleiebehov har kontakt Vigdis Giltun og lederen Harald T. med flere tjenestetilbud både i første- og andrelinje- Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og tjenesten. K o m i t e e n ser fram til at det nå vil bli Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Ven- mulig å få hjelp på ett sted. streparti, Kirsti Bergstø, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Komiteens medlemmer fra Arbei- Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, og derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, viser til S e n t e r p a r t i e t mener det vil være vanskelig å for- at Regjeringen gjennom denne proposisjonen følger utse hvor stor økningen av henvendelser til pasient- opp St.meld. nr. 25 (2005-2006) og Innst. S. nr. 50 ombudene vil bli når pasientombudsordningen blir (2006-2007) ved å foreslå å utvide pasientombuds- utvidet og kjent blant brukerne av kommunale helse- ordningen til brukere av kommunale helse- og sosial- og sosialtjenester. D i s s e m e d l e m m e r mener tjenester. K o m i t e e n mener lovforslaget støtter opp derfor at 25 nye årsverk er et tilfredsstillende antall under arbeidet med å heve kvaliteten på helse- og so- nye stillinger som innbærer at Oslo og de fire største sialtjenestene. Pasientombudene skal arbeide for å fylkene styrkes ekstra. Det er etter disse med- ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og l e m m e r s mening viktig at utviklingen i antall hen- rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetje- vendelser følges nøye slik at pasient- og brukerom- nesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten, budene fortsatt kan gjøre ombudsarbeidet med å iva- og for å bedre kvaliteten på disse tjenestene. reta pasientenes og brukernes behov, interesser og K o m i t e e n viser til pasientombudenes felles rettssikkerhet på en god måte og slik være med å si- årsmelding 2007 som forteller om en jevn stigning av kre kvaliteten i spesialisthelsetjenesten og i de kom- antallet henvendelser fra 2004 til 2007. Stadig flere munale helse- og sosialtjenestene. Det er derfor ve- henvendelser gjelder brudd på pasientrettigheter. Om sentlig etter d i s s e m e d l e m m e r s mening at utvi- lag 11 prosent av henvendelsene kom fra pasienter delsen av ordningen blir evaluert etter to år, slik de- som mener de ikke har fått innfridd retten til nødven- partementet foreslår. dig helsehjelp. Pasientombudene viser til at det er en- kelt å få rettet opp slike feil som gjelder enkelthen- Komiteens medlemmer fra Frem- vendelser, men at slike korreksjoner i liten grad fører s k r i t t s p a r t i e t ser at ved at man etablerer en ge- Innst. O. nr. 49 – 2007-2008 3 nerell ordning framfor fragmenterte ombudsordnin- fortløpende. Det blir etter f l e r t a l l e t s syn viktig at ger basert på diagnosegrupper og alder, vil det være alle som trenger det, får rask hjelp, og at avvisning av en utfordring å sikre alle likeverdig bistand. Grupper saker kun skjer på bakgrunn av en faglig vurdering som ikke er i stand til å gi uttrykk for egne tjeneste- og ikke på bakgrunn av for stort arbeidspress eller behov, herunder personer med utviklingshemninger, ressursmangel. demente og andre som ikke kan ivareta egne interes- ser, må sikres en formalisert brukerrepresentant. Etter hva komiteens medlemmer fra Disse medlemmer fremmer følgende for- F r e m s k r i t t s p a r t i e t kan se, er det gjort bereg- slag: ninger om bemanningsbehov hvor man har regnet med at en utvidelse av ordningen vil innebære at over "Stortinget ber Regjeringen sørge for at det i til- 110 000 personer som i dag mottar kommunale hel- knytning til pasient- og brukerombudsordningen se- og sosialtjenester, vil komme innunder ordnin- opprettes en formalisert brukerrepresentant for per- gen. Slik disse medlemmer ser det, vil ordnin- soner som ikke er i stand til å ivareta egne tjenestebe- gen i tillegg også rette seg mot et uvisst antall om- hov, herunder aldersdemente og personer med psy- sorgs- og pleietrengende som i dag ikke mottar en tje- kisk utviklingshemning." neste de har rett til, og antallet kan derfor, slik d i s s e m e d l e m m e r ser det, være betydelig høyere.