2456 31. mai – Ny arbeids- og velferdsforvaltning 2005 Møte tirsdag den 31. mai kl. 10 nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter. President: K a r i L i s e Ho l m b e r g Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter Dagsorden (nr. 86): innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for- 1. Innstilling fra sosialkomiteen om ny arbeids- og vel- delte taletid. ferdsforvaltning Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på (Innst. S. nr. 198 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 46 talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn- (2004-2005)) til 3 minutter. 2. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor- – Det anses vedtatt. tingsrepresentant Bjarne Håkon Hanssen om vente- tidsgaranti for behandling av barn og ungdom som er Beate Heieren Hundhammer (H) [10:04:47] (ord- psykisk syke fører for saken): Den nye arbeids- og velferdsforvaltnin- (Innst. S. nr. 212 (2004-2005), jf. Dokument nr. 8:68 gen Stortinget blir invitert til å vedta i dag, er en etterleng- (2004-2005)) tet reform. Målene er klare: færre på stønad og flere i ak- 3. Innstilling fra kommunalkomiteen om mangfold tivitet. Brukeren skal få ett sted å henvende seg gjennom gjennom inkludering og deltakelse en felles førstelinje – en mer effektiv forvaltning slik at (Innst. S. nr. 185 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 49 ressurser kan frigjøres til arbeidet mot brukerne. (2003-2004)) Den nye arbeids- og velferdsforvaltningen er en helt ny 4. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra organisering hvor brukerne står i fokus. Dagens ordning stortingsrepresentantene Signe Øye, Karl Eirik med et trygdekontor og et sosialkontor forsvinner. Det Schjøtt-Pedersen, Reidar Sandal og Sigvald Oppebø- blir et arbeids- og velferdskontor i alle kommuner. Det vil en Hansen om introduksjonsprogram for utlendinger være brukernes kontaktsted for alle statlige tjenester og som har arbeid som religiøse forkynnere i Norge for kommunale tjenester, som minimum økonomisk sosial- (Innst. S. nr. 184 (2004-2005), jf. Dokument nr. 8:27 hjelp. Arbeids- og velferdskontoret vil være et samarbeid (2004-2005)) mellom stat og kommune, men brukeren skal oppleve det 5. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra som ett kontor. Aetat og trygdeetaten forsvinner. Det blir stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Per Sand- en ny statlig arbeids- og velferdsetat. Kommunene behol- berg, Arne Sortevik og Karin S. Woldseth om tiltak der ansvaret for sosialtjenestene. for å fremme integrering Det er ingen lystelig bakgrunn for at denne reformen er (Innst. S. nr. 183 (2004-2005), jf. Dokument nr. 8:93 nødvendig. Altfor mange personer står utenfor arbeids- (2003-2004)) livet og mottar offentlig støtte. Hele 700 000, dvs. én av 6. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Stortin- fire, i yrkesaktiv alder står helt eller delvis utenfor ar- gets anmodningsvedtak nr. 359 (2003-2004) beidslivet. Skal vi opprettholde vårt velferdssamfunn, er (Innst. S. nr. 213 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004- dette en situasjon som ikke er bærekraftig. Det krever at 2005), Del III, kap. 6) vi må gjøre noe med dagens organisering av arbeids- og 7. Referat velferdstjenester, som ikke er godt nok innrettet mot det å hjelpe folk til arbeid. Den demografiske utviklingen tvin- ger oss også til å gjøre noe aktivt, fordi den stiller vel- Valg av settepresident ferdspolitikken overfor nye utfordringer gjennom et økt Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en press på arbeidskraftressursene samt en sterk økning i ut- settepresident for Stortingets møte i dag – og anser det giftene til helse- og omsorgstjenester og pensjoner. Vi som vedtatt. trenger flere hender i arbeid. Presidenten vil foreslå Øyvind Halleraker. – Andre Behovet for en reform er stort også fordi mange bruke- forslag foreligger ikke, og Øyvind Halleraker anses en- re møter en oppsplittet forvaltning som er organisert på stemmig valgt som settepresident for Stortingets møte i tvers av mange brukeres behov. Mange blir gående for dag. lenge på trygd eller sosialhjelp før aktive arbeidsrettede tiltak settes inn. Vi vet at sannsynligheten for varig å falle ut av arbeidslivet øker jo lenger man går passiv. Da er det Sak nr. 1 et problem at dagens samordning for brukere med behov Innstilling fra sosialkomiteen om ny arbeids- og vel- for mange tjenester ikke er god nok. Det at brukerne må ferdsforvaltning (Innst. S. nr. 198 (2004-2005), jf. St.prp. løpe fra kontor til kontor og opplever å bli kasteballer nr. 46 (2004-2005)) mellom tre ulike etater, er en uverdig situasjon for den en- kelte. Ingen skal måtte være tvunget til å fortelle livshis- Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi- torien sin tre ganger til tre ulike personer. denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 Målet om å få flere i arbeid og færre på stønad er viktig minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: for å styrke arbeidslinjen, men det er samtidig nødvendig Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Frem- å understreke at arbeid dreier seg om noe mer enn å opp- skrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi- fylle samfunnsøkonomiske mål. Arbeid er en verdi i seg 2005 31. mai – Ny arbeids- og velferdsforvaltning 2457 selv. Det gir sosial forankring og er den beste garantien med eventuelle andre tiltak som settes i verk. Like lite ak- mot fattigdom og sosial utstøting. tuelt er det å kommunalisere arbeidsmarkedspolitikken Målet om et enklere system for brukerne og økt tilpas- eller de regelstyrte rettighetsordningene i folketrygden. ning til brukernes behov er nødvendig for å nå målet om For å sikre brukerne én dør inn til alle tjenester etable- flere i arbeid. Imidlertid er det viktig at dette målet også res det én førstelinjetjeneste, hvor brukere med sammen- inkluderer dem som står utenfor arbeidsmarkedet. Det er satte behov får en fast kontaktperson. Førstelinjetjenesten noen av oss som aldri vil klare å komme seg ut i ordinært baseres på forpliktende samarbeid mellom stat og kom- arbeid, eventuelt bare i svært begrenset omfang. De skal mune nedfelt i lokale samarbeidsavtaler. Det skal være også få et enklere system å forholde seg til, og et bedre og minst ett arbeids- og velferdskontor i hver kommune som mer tilpasset tilbud gjennom den nye reformen. er brukernes kontaktsted. For å kunne gi brukeren raske Jeg ser ingen motsetning i dette. Jeg tror at det er både og helhetlige behovsavklaringer og tjenestetilbud, må vel- mulig og nødvendig å ha fullt trykk på begge deler. Å få ferdsforvaltningens samlede verktøykasse kunne brukes i flest mulig ut i arbeid står ikke i motsetning til å bedre tje- førstelinjetjenesten og av saksbehandleren som møter nestetilbudet til dem som ikke klarer å leve uten offentlig brukeren. Brukere med arbeidsevne må raskt få mulighe- stønad. Samtidig er det nødvendig at flest mulig er i ar- ten til å komme inn i arbeidsrettede prosesser. En samling beid, for at vi skal kunne opprettholde et godt velferds- av virkemidlene i en førstelinje vil også kunne føre til et samfunn, herunder et sikkerhetsnett for dem som trenger bedre og tettere samarbeid med arbeidsgivere og nærings- det aller mest. liv. Målet om en mer helhetlig og effektiv arbeids- og vel- Jeg tror stor lokal frihet til selv å finne ut hvordan det ferdsforvaltning handler både om et mer samordnet tje- enkelte arbeids- og velferdskontor skal organiseres, er en nestetilbud til brukerne og om at arbeidet organiseres slik forutsetning for å lykkes. Kommuner er forskjellige, ikke at en større del av ressursene frigjøres til arbeidet med å bare i størrelse, men også i forhold til ulike lokale utford- få flest mulig ut i aktivitet. Ved en innsparing av adminis- ringer som krever forskjellig fokus fra de ulike kontorene. trasjonskostnader er det viktig å sette av tilstrekkelig med For å sikre fleksible løsninger lokalt er det derfor viktig at ressurser til å produsere gode tjenester til brukerne. Den proposisjonen åpner for interkommunalt samarbeid, at største økonomiske gevinsten gjennom denne reformen større kommuner kan ta ansvar for deler av arbeidsmar- vil komme gjennom reduserte utbetalinger av passive kedspolitikken, og at stat og kommune skal kunne gjøre ytelser, som et resultat av at flere kommer seg ut i arbeid. oppgaver for hverandre. Stor lokal frihet er også nødven- Proposisjonen foreslår at arbeidsdelingen mellom stat dig for å klare å forene kvalitet og spisskompetanse med og kommune fortsatt skal være slik den er i dag. Det betyr et bredt tilbud til brukerne i førstelinjetjenesten. at kommunene skal beholde sitt ansvar for oppgaver etter For å kunne følge opp hver enkelt bruker og sørge for lov om sosiale tjenester, videre at det politiske ansvaret at målet om flere i aktivitet nås, er det viktig at det legges for arbeidsmarkedspolitikken forblir nasjonalt og fortsatt opp til økt bruk av individuelle planer, planer som vil fun- får en direkte nasjonal forankring i folketrygdens pen- gere som en sosial kontrakt som viser rettigheter og plik- sjons- og stønadsordninger. Et bredt flertall i komiteen ter. Likeledes bør arbeidsrelaterte stønader følges opp av støtter opp om denne modellen. tydelige krav, samtidig som mottakerne sikres helhetlig Fremskrittspartiet foreslår imidlertid at alle tre etatene oppfølging og aktive tiltak. samles i én statlig etat med et samlokalisert velferdskon- Sammenslåingen av trygdeetaten og Aetat kommer til tor i hver kommune. Jeg overlater til Fremskrittspartiet å innebære store utfordringer, likeledes etablering av før- selv å argumentere for sin modell, så jeg vil konsentrere stelinjetjenesten i samarbeid med kommunene. Men ut- meg om å redegjøre for hvorfor regjeringspartiene synes fordringer er som kjent til for å løses, og det kan bli en po- det er riktig med fortsatt innsats fra både stat og kommu- sitiv opplevelse dersom forholdene legges til rette.
Details
-
File Typepdf
-
Upload Time-
-
Content LanguagesEnglish
-
Upload UserAnonymous/Not logged-in
-
File Pages71 Page
-
File Size-