Norske soppnamn - ein studie av ein stor og omfangsrik vokster i nyare tid BENTHE SKRØVJE RETTLEIAR Vidar Haslum Universitetet i Agder, 2019 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for nordisk og mediefag Forord Naturfaglege emne er noko eg har interessert meg for i all mi tid, og soppanes verd blei eg kjent med gjennom interessa mi for mat og sanking frå naturen. Etter kvart som eg blei stadig betre kjend med soppane, oppdaga eg namna, det er ei fascinerande samling vakre, poetiske og interessante namn som opnar døra til ei like fascinerande verd. Då eg skulle ta mastergraden i nordisk språk og litteratur, tok eg eit masteremne i namnegransking og eg så moglegheita for å kunne skrive om noko som eg er veldig interessert i, nemleg dei norske soppnamna. Det er sjølvsagt nokre favorittnamn blant soppnamna, namn som er gode og som sit med ein gong, slike som fiolgubbe, blomkålsopp og satansopp. Og det finst nokre finurlege og poetiske namn som òg er interessante, slike som uventa slørsopp, frierslørsopp, vranggrynhatt og slimhorn. Alle namna er laga i ein bestemt tradisjon for korleis me lager artsnamn og dei har ei forklaring. Det er dette eg har undersøkt i oppgåva mi. Eg vil rette ein stor takk til rettleiaren min, Vidar Haslum, for gode innspel og hjelp undervegs. Eg har tatt mange krokvegar, men han har henta meg inn på rett spor meir enn ein gong. I byrjinga trudde eg at dette var eit smalt emne, men etter kvart som eg har jobba med stoffet har det utvida seg og eg har lært mykje om språk, soppar, vitskapshistorie og norsk kultur. I løpet av tida eg har arbeidd med oppgåva har eg tatt innføringskurs i latin, og eg har gått opp til prøva for soppsakkunnige. Det har vore ei spennande reise som har gitt meg mykje kunnskap som eg vil ha glede av resten av livet. Eg håper òg at andre kan få glede av arbeidet mitt både i forhold til sopp og soppnamn, men òg når det gjeld artsnamn på andre artar. I dag er artsmangfaldet i verda trua, mange artar står i fare for å døy ut og det er imperativt å setje fokus på naturvern. Artsnamna er inngangen til kunnskapen om artane, namna gjev artane identitet og ein plass i dei store samanhengane i verda. Kristiansand, oktober 2019 Benthe Skrøvje 2 Samandrag Oppgåva er ei undersøking av norske soppnamn. Soppnamn finn me på tre ulike nivå, folkelege soppnamn, faglege norske soppnamn og vitskaplege soppnamn. Det er dei faglege norske soppnamna som er hovedfokus i oppgåva. Dei faglege norske soppnamna som blir undersøkt er henta frå publikasjonen Norske soppnavn (NSNF, Norges sopp- og nyttevekstforbund, 2011). Det er desse soppnamna som er gjeldande norske artsnamn i Noreg i dag. Oppgåva tar for seg opphav, språkstruktur, innhald og bruk av soppnamna. Norsk kultur har tradisjonelt vore skeptisk til sopp, dei har ikkje vore viktige til verken mat, rituelle stimuli eller anna bruk, det er dermed svært få arveord og folkelege norske soppnamn. Kring 1850 hadde me ikkje meir enn eit tjugetals norske soppnamn. Etter kvart som vitskapen har utvikla seg det blitt stadig fleire norske faglege soppnamn, i 2011 hadde me 2930. Dei aller fleste av desse er boklege konstruksjonar som har kome frå fagmiljøa. Namna er laga i ein språkleg og vitskapleg tradisjon. Voksteren i faglege norske soppnamn har først og fremst gått føre seg frå slutten av 1800-talet og fram til i dag. Enkelte folkelege soppnamn, nokre lån frå ei felles europeisk språkarv og sterk påverknad frå svenske soppnamn er grunnstammen i det soppnamneleksikonet me har i dag. Soppnamna er oftast bygd opp med basis i eit primærnamn, og etter kvart som ein finn nye artar har ein bygd ut, og bygd om soppnamna. Soppnamneleksikonet er i stadig utvikling og fagmiljøa har stor autoritet. Det er fagfolk som står bak endringar og nylagingar. Soppnamn blir brukt til å identifisere soppartar, og det semantiske innhaldet i soppnamna møter oftast dette behovet med å seie noko konkret om korleis soppen ser ut, kvar han veks, korleis han lukter og slik bortetter. I soppnamna finn du mange beskrivande adjektiv og metaforar. Soppnamneleksikonet er livleg og omfattande, og eit resultat av eit bevisst språkleg og fagleg arbeid med soppartar. Kunnskapen om soppartane materialiserer seg i dei faglege norske soppnamna og i ei tid der artsmangfaldet er trua, og miljøsaka er den viktigaste saken, er norske soppnamn høgst aktuelle. 3 Summary This thesis is a study of Norwegian fungi names. We find fungi names on three different levels, common names for fungi, Norwegian professional names for fungi and scientific fungal names. The professional Norwegian mushroom names are the focus in the study. The names investigated are from the publication Norske soppnavn (Norges sopp- og nyttevekstforbund, 2011). The thesis addresses origin, language structure, content and use of fungi names. Norwegian culture has traditionally been skeptical of fungi, and they have not been important as either food, ritual stimuli or other uses, so there are very few inherited words and popular Norwegian mushroom names. As science has evolved, yet more Norwegian professional fungi names have evolved. In the early 1800-hundreds there were less than 30 names, in 2011 the number has grown to about 3000. The vast majority of these are literal constructions that have come from the academic area. The fungi names are created in a linguistic and scientific tradition. The immense growth in professional Norwegian fungi names primarily emerged from the end of the 19th century until today. Some common fungi names, some loans from a common European language heritage, and strong influence by Swedish fungi names are the mainstay of the current fungi lexicon. Fungi names usually consist of a primary name as basis, and as one finds new species, one has developed and rebuilt the fungi names. The fungus lexicon is constantly evolving and the academic community has great authority. We use fungi names to identify species, and the semantic content of fungi names meets this need to say something concrete about how the fungus looks, when it grows, how it smells and so forth. In the fungi names, you will find many descriptive adjectives and metaphors. The fungi lexicon is lively and extensive, and a result of a deliberate linguistic and academic work with fungi. Knowledge about fungi species materializes in the Norwegian fungi names. Species diversity is at risk, the environmental issue is the most important issue, Norwegian fungi names are therefore a most relevant study. 4 Innhald Forord ......................................................................................................................................... 2 Samandrag .................................................................................................................................. 3 Summary .................................................................................................................................... 4 1. Innleiing ................................................................................................................................. 7 2. Teori ..................................................................................................................................... 11 2.1 Kva er sopp? ................................................................................................................... 11 2.2 Soppnamn som språkleg studieobjekt ............................................................................ 12 2.3 Er soppnamn namn? ....................................................................................................... 14 2.4 Kultur- og vitskapshistorie, utvikling av eit fagspråk .................................................... 18 2.4.1 Kulturhistorie, norske soppnamn i ein mykofob kultur ........................................... 19 2.4.2 Soppsaka, ideologi og mattradisjonar ...................................................................... 21 2.4.3 Vitskapshistorie, ei historie om å setje namn ........................................................... 25 2.4.4 Kva er viktig i dag? .................................................................................................. 30 2.5 Soppnamn på fleire nivå ................................................................................................. 31 2.5.1 Folkelege soppnamn ................................................................................................ 32 2.5.2 Soppnamn i ordsamlingar og ordbøker .................................................................... 36 2.5.3 Faglege norske soppnamn ........................................................................................ 38 2.5.4 Vitskaplege soppnamn ............................................................................................. 43 2.6 Faglege norske soppnamn, ei eksplosiv vekst ................................................................ 46 3 Metode .................................................................................................................................. 51 4 Presentasjon av funn ............................................................................................................. 53 4.1 Innleiing .......................................................................................................................... 53 4.2 Språkstruktur .................................................................................................................. 53 4.2.1 Dei primære soppnamna ........................................................................................