FORSVARSSTUDIER Defence Studies VI o Ar for Forsvarshistorisk forskningssenter Forsvarets høgskole 1987 Redaktør: Rolf Tamnes TANO © Forfatterne og TANO A.S, Oslo 1987 ISSN 0333-3981 ISBN 82-518-2343-9 Engers Boktrykkeri AS., Otta Innhold Forord........................................................................................ 7 Foreword .................................................................................... 13 O. Riste og R. Tamnes: Den sjømilitære trussel og Norge ......... 15 English Summary . .. ... .. .. .. ... ... .. .. .. .. .. .... .... .. .. .. ... ... ... .. 3 7 O. Riste: Nord-Norge i stormaktspolitikken 1941-1945............. 40 English Summary ........................................................................ 57 R. Tamnes: Integration and Screening. The Two Faces of Norwegian Alliance Policy, 1945-1986 ................................... 59 T. Huitfeldt: NATO and the Northem Flank ............................. 101 N. A. Røhne: Norge- en lunken europeer. Norsk Europa- politikk fram til1950 ................................................................. 144 English Summary ......... ............. .......... .............. .. ..... ...... .... ... .... l 7 8 R. Tveten: En marine uten fartøyer? Striden om marinen 1928-1933 ............................................................................... 181 English Summary ....................................................................... 235 Bidragsytere ............................................................................... 238 Notes on contributors ................................................................ 239 Forord FHFS - Forsvarshistorisk forskningssenter- presenterer med dette FORSVARSSTUDIER VI, som er den sjette årboken fra FHFS. Bidragene i årboken, som er skrevet av institusjonens faste forskere og av spesielt inviterte bidragsytere, er basert på mye ny forskning, og gir en rekke nye opplysninger om viktige sikkerhetspolitiske be­ givenheter i vår samtid. Artiklene er tidligere utgitt i vår serie FHFS Notat, og årboken inneholder alle notatene fra 1986, med unntak for et bidrag fra Rolf Tamnes om amerikansk strategi i nordområdene, som vil bli utgitt i ny og utvidet form i løpet av 1987. Tre spørsmål er viet spesiell interesse denne gangen: Norge i stor­ maktspolitikken; Norge som den lunkne europeer; og tautrekningene om marinen i mellomkrigsårene. Også i tidligere årbøker har vi viet stor oppmerksomhet til stor­ maktsperspektivet. Denne gangen tar flere av bidragene sikte på å skissere langtidsperspektiver i norsk sikkerhetspolitikk i brytningen mellom Øst og Vest. I den første artikkelen om den sjømilitære trussel og Norge har Olav Riste og Rolf Tamnes tatt opp den sovjetiske trussel og også drøftet Norges og vestmaktenes svar på denne utfordring i nord. Artikkelforfatterne fastslår at den «russiske fare» på ingen måte er av ny dato; alt i det 17. århundre søkte den dansk-norske kongen å markere seg overfor ekspansjonslystne svensker og russere i nord. I et langtidsperspektiv er det Norges utsatte stilling langs øst-vest­ aksen som har vært dominerende, ikke Norge som en sårbar flanke i en britisk-tysk konflikt. Likevel: Det var denne siste trussel som først og framst materialiserte seg forut for 1945, og av den grunn sterkest påvirket norsk forsvarstenkning. Men uansett kilden til trusselen: Norsk sikkerhetspolitikk var for­ ut for medlemskapet i NATO forbausende stabil; landet søkte en alliansefri eller nøytral kurs, kombinert med en reserveposisjon eller 7 en stilltiende antakelse om at britene med sin sjømilitære styrke og i kraft av egeninteresser ville se til at Norge ikke falt i hendene på en annen stormakt. Denne dobbelte sikkerhetskalkyle led skibbrudd med det tyske angrepet på Norge i 1940. Dette gav støtet til en omprøvning med vekt på et intimt samvirke med vestmaktene un­ der krigen og et program for et atlantisk samarbeid for etterkrigsti­ den. Reserveposisjonen trådte fram og ble eksplisitt. Denne linjen ble revitalisert med NATO-medlemskapet i 1949. Artikkelforfatterne drøfter den russiske trusselens ulike ansikter i NATO-perioden. Norges betydning i det luftstrategiske kappløpet mellom supermaktene har vært det dominerende trekk i bildet, men denne betydning har etter hvert fortapt seg; særlig fra 70-årene trer den sjømilitære dimensjonen sterkt fram. Artikkelen tar også for seg Norges egen forsvarsinnsats i etterkrigstiden, og følger denne proses­ sen fram til 80-årene. Det fastslås at trass i betydelige tildelinger av midler til forsvaret av Norge i de senere år, står man på bak­ grunn av den økende trussel overfor betydelige utfordringer. Ett av alternativene som avtegner seg er å søke å nagle vestmaktene enda tettere til forsvaret av Norge. Det er ingen lett oppgave, og det er ikke uproblematisk. I artikke­ len drøftes Norges bestrebelser på å sikre alliert ryggdekning etter 1949 og det fastslås at resultatene stort sett har vært magre. Forfat­ terne tar også for seg de problemfylte sider ved et betydelig alliert nærvær, og drøfter forsøkene på å kombinere en avskrekkingspoli­ tikk i samvirke med vestmaktene med lavspenning i nord. Balansegangen langs øst-vest-aksen er også det sentrale tema i en «case-study>> av Olav Riste omkring Nord-Norge i stormaktspolitik­ ken i krigsårene. Artikkelen påviser hvordan denne aksen inntil 1941-42 var overskygget av den mer akutte trussel som lå i Norges plassering som en bufferstat på aksen Berlin-London. Den norske eksilregjeringens <<Atlanterhavspolitikk», med sikte på et sikker­ hetspolitisk samarbeid mellom statene omkring Nord-Atlanteren, var først og framst et svar på denne akutte trussel. Med visse juste­ ringer kunne likevel et slikt samarbeid også by på sikkerhet mot en framtidig østlig trussel. Sovjetunionens økende vekt i krigsalliansen, og øst-vest-aksens gradvis mer dominerende innflytelse på krigstidsdiplomatiet, bidro til at Norges sikkerhetspolitikk fra 1942 i stigende grad ble bestemt av hensynet til Nord-Norge. Denne utvikling ble kraftig aksentuert ved utsiktene til at Den røde arme under frigjøringen av Petsamo- 8 området ville gå inn i Finnmark, og dermed bli de første allierte frigjøringstropper på norsk jord. Våren 1944 innledet derfor den norske regjering i London en veritabel «sjarm-offensiV» overfor Sovjetunionen, som kulminerte i at det ble sluttet likelydende frigjø­ ringsavtaler mellom Norge og de tre allierte stormakter. En sterkt medvirkende årsak til at Norge gikk så langt i sin «brobygging>> overfor Sovjet var britenes manglende vilje eller evne til å yte hjelp til frigjøringen av Finnmark. I ettertid synes det klart at både Sovjetunionen og Vestmaktene holdt seg i bakgrunnen for å unngå en kollisjon i Nord-Norge. Taper­ ne ble Finnmarks befolkning, fordi stormaktenes motvilje mot å engasjere seg også forhindret den norske regjerings anstrengelser for å skaffe hjelp og forsyninger til den krigsherjede landsdelen. Rolf Tamnes tar for seg den ene siden av denne balansegangen mellom Øst og Vest, nemlig samvirket med vestmaktene. Tamnes tar utgangspunkt i de to «ansiktene» i norsk alliansepolitikk i etter­ krigstiden, nemlig Integrasjon og Avskjerming - som funksjonelt er knyttet til de to «ansikteD> overfor Sovjet, nemlig Avskrekking og Beroligelse. I denne artikkelen drøftes dialektikken mellom på den ene side det omfattende militære samvirket med vestmaktene (Inte­ grasjon) og på den annen side behovet for å holde de samme makter på en armlengdes avstand (Avskjerming). Tamnes argumen­ terer for at norsk sikkerhetspolitikk overfor vestmaktene i etterkrigs­ tiden har vært karakterisert av at begge «ansikteD> har vært forfektet med tyngde på samme tid. Ifølge Tamnes kan man øyne en for­ bausende stor grad av stabilitet i denne to-komponentpolitikken etter 1945. Man kan imidlertid spore visse fluktuasjoner i hvilke land som har vært mest utsatt for avskjerming (Storbritannia, USA og Vest-Tyskland); likeledes har mønstret i avskjermingspolitikken til en viss grad skiftet tyngdpunkt: I mange år godtok Norge i prin­ sippet de fleste forsvarstiltak, men søkte å oppnå praktiske unntak for seg selv; senere trådte en prinsipiell kritikk tydeligere fram, kla­ rest demonstrert ved Norges første «fotnote» våren 1986. I sin artikkel om NATO og nordflanken gir Tønne Huitfeldt en grundig analyse av flankens plass i Alliansen i dag, samtidig som han setter hovedmønstrene i den danske og norske sikkerhetspolitis­ ke situasjon inn i en historisk sammenheng. Framstillingen dekker etableringen av nordkommandoen og dennes nåværende omfang, med viktige begrensninger som følger av Norges og Danmarks øns­ ke om å kombinere deltakelse i Alliansen med beroligelse overfor 9 Sovjetunionen. Huitfeldt behandler også de to lands løpende for­ svarsprogrammer, og redegjør for noen av de viktigste operative spørsmål i nord og i Østersjøområdet. For Norges og Danmarks vedkommende inneholder studien en omtale av de allierte myndig­ heters (dvs. Militærkomiteens) vurdering av landenes aktuelle forsvarsinnsats. Avslutningsvis drøftes nordflankens plass i alliert forsvarsplanlegging og sovjetiske reaksjoner på denne - samt den aktuelle situasjon når det gjelder både muligheter og begrensninger for forsterkninger fra NATO til nordflanken. Europa-visjonen dukket for alvor opp i norsk utenrikspolitikk i 80-årene. I dag taler vår utenriksminister om Norges tilhørighet til Europa, og framholder at et mer aktivt og selvbevisst Vest-Europa mellom de supermaktene kan bidra til økt smidighet i internasjonal politikk. Et stemningsskifte er åpenbart på gang, som man