Flaumsonekart Delprosjekt Førde Kjartan Orvedal Ivar Olaf Peereboom 61 2014 RAPPORT 5 2014 Delprosjekt Førde Rapport nr 61 / 2014 Utgjeven av: Noregs vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Kjartan Orvedal Kart: Ivar Olaf Peereboom Trykk: NVEs hus trykkeri Opplag: 15 Framsidefoto: Overfløyming ved Sentralsjukehuset på Vie under flaumen 15.nov.2005. Foto: NVE. ISBN: 978-82-410-1013-2 Samandrag: Det er utarbeida flaumsonekart for Jølstra frå utløp i fjorden til Bruland, samt for Anga frå samløpet med Jølstra til Hjelle, 1.2 km oppstraums Prestfossen. Denne rapporten erstattar flaumsonekart Delprosjekt Førde og Angedalen, nr 4/2000 og er ein ajourføring av flaum-, flaumvasstands- og flaumsoneutrekningar på den aktuelle strekninga. Emneord: Jølstra, Anga, Førde, flaumsone, flaum, flaumanalyse, flaumareal, vasslinjeutrekning og klima. Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 09575 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no September 2014 Innhald 1 Innleiing ......................................................................................... 4 1.1 Bakgrunn ....................................................................................... 4 1.2 Avgrensing av prosjektet ................................................................ 4 1.3 Flaumsonekart og klimaendringar .................................................. 5 1.4 Prosjektgjennomføring ................................................................... 7 2 Metode og databehov ................................................................... 8 2.1 Hydrologiske data .......................................................................... 8 2.1.1 Nedbørsfeltet ........................................................................ 8 2.1.2 Hydrologisk datagrunnlag ..................................................... 9 2.1.3 Samløpsproblematikk ............................................................ 9 2.1.4 Flaumutrekning ..................................................................... 9 2.1.5 Verknadar av klimaendringar ...............................................11 2.1.6 Kalibreiringsdata ..................................................................11 2.1.7 Observerte flaumar ..............................................................11 2.2 Topografiske data .........................................................................13 2.2.1 Tverrprofil .............................................................................13 2.2.2 Terrengmodell ......................................................................13 2.3 Ekstremvasstander sjø .................................................................13 3 Hydrauliske utrekningar ............................................................. 15 3.1 Kalibreiring ....................................................................................15 3.2 Grensevilkår .................................................................................16 3.3 Resultat ........................................................................................17 3.3.1 Spesielt om bruer .................................................................17 3.3.2 Spesielt om Angedalen oppstrøms Prestfossen ...................17 3.4 Sensitivitetsanalyse ......................................................................17 3.5 Vasshastigheter ............................................................................18 3.6 Ekstremvassanalyse .....................................................................18 3.7 Resultat frå flaumsoneanalysa ......................................................26 3.7.1 20-årsflaum ..........................................................................26 3.7.2 200-årsflaum med klimaendringar i år 2100 .........................26 3.7.3 1000-årsflaum ......................................................................27 3.7.4 Kartplott ...............................................................................27 3.8 Lågpunkt .......................................................................................26 3.9 Område med fare for vatn i kjellar .................................................34 3.10 Særskilt om flaumverk .................................................................34 3.11 Kartpresentasjon .........................................................................34 3.11.1 Korleis lese flaumsonekartet? ...........................................34 3.11.2 Kartprodukt .......................................................................34 4 Usikkerheit .................................................................................. 35 4.1 Flaumutrekning .............................................................................35 4.2 Hydrauliske utrekningar ................................................................35 4.3 Ekstremvasstand sjø .....................................................................36 5 Andre faremoment i området ..................................................... 37 5.1 Is og isgang ..................................................................................37 5.2 Massetransport, erosjon og sikringstiltak ......................................37 5.3 Andre farekart ...............................................................................37 6 Rettleiing for bruk ....................................................................... 38 6.1 Arealplanlegging og byggjesaker - bruk av flaumsonekart ............38 6.2 Korleis forholda seg til vasshastigheiter? ......................................38 6.3 Flaumvarsling og beredskap – bruk av flaumsonekart ..................39 6.4 Korleis forholda seg til usikre moment på kartet? ..........................40 6.5 Generelt om gjentaksintervall og sannsyn .....................................40 7 Referansar ................................................................................... 42 Vedlegg kartprodukt Digitale kartprodukt: Flaumsone for 20-, 200-, 1000-årsflaum og 200-årsflaumen i eit endra klima. Sone med fare for vann i kjeller for 200-årsflaumen. Samandrag Flaumsonekartet for Førde frå år 2000 er revidert og denne rapporten erstattar rapport 4/2000, Delprosjekt Førde og Angedalen. Kartet er ajourført fordi det føreligger ny kunnskap, som endrar føresetningane for det opphavlege kartet. Den nye modellen har 1 års stormflo som nedre grensevilkår, samt at nye og oppdaterte klima-, terreng- og flaumdata er tatt med i analysa. Flaumutrekninga er ajourført med nye data, utan at dette endra resultata. I Førde har ein hatt stor byggeverksemd på flaumslettene etter at dei første karta blei ferdigstilt. Dette påverkar strøymingsforholda og det vart difor nytta eit 2D-modellverktøy, som gir detaljerte resultat for vasshastigheiter og djupne. Klimaframskrivingar syner at ein vil få auka flaumvassføringar fram mot år 2100, som følgje av klimaendringar. Det er utarbeida flaumsonekart for 20-, 200- og 1000- årsflaum, samt 200-årsflaumen i eit endra klima fram mot år 2100. Alle topografiske data er oppgitt i NN1954. Kartlagt strekning er Jølstra frå utløp i fjorden til Bruland, og Anga frå samløpet med Jølstra til Hjelle, 1.2 km oppstraums Prestfossen. Totalt ein strekning på 6 km. Grunnlaget for flaumsonekarta er terrengmodell, tverrprofil, flaumutrekningar og vasslinjeutrekningar. Flaumutrekninga for Førde er primært basert på vassføringsobservasjonar frå målestasjonane. Datagrunnlaget for flaumutrekningane er godt. Klimaframskrivingar syner at Jølstra vil få 20 prosent og Anga vil få 40 prosent auke i flaumvassføringar for 200-årsflaumen i år 2100, i forhold til dagens situasjon. Ein forventar også meir kortvarig intensiv nedbør. Små nedbørsfelt er mest sårbare for slik nedbør, og NVE tilrår difor at det legges til grunn 40 prosent auke i flaumvassføringane, for nedbørsfelt mindre enn 100 km2. Det er utarbeida ein 2D-hydraulisk modell for delprosjekt Førde, som er ein kopling mellom ein 1D- og 2D-modell. Modellen dekkjer elvesletta og elvelaupet med alle konstruksjonar unntatt bruer i Anga. Detaljert støyming mellom bygningar er likevel ikkje modellert. Det er utført vasslinjeutrekningar for middelflaum og h.v. 10-, 20-, 50-, 100-, 200-, 500- og 1000-årsflaum. Ved stor flaum kan elva rive med seg vegetasjon og lause gjenstandar langs elva. Dette kan medføre tilstopping av bruopningar med påfølgjande oppstuving og overfløyming. Under flaumhendingar er det difor viktig at kommunen inspiserar bruer og kulvertar, for kontinuerlig å vurdere faren for tilstopping. Erosjon og masseavlagring i forbindelse med store flaumar, vil også påverke usikkerheita i utrekningane. Flaumsoneanalysa er utført med GIS og resultata overleverast digitalt. Vasstandane innanfor flaumsona presenteras som kotelinjer, der kvar kote representerer vasstandsnivå for eit gitt gjentaksintervall. Absolutte vasshastigheiter og vassdjupner leveras som raster. I kommuneplanen kan ein bruke flaumsonekarta direkte for å identifisere område som ikkje bør utbyggjast, utan nærmare vurdering av faren og mulige tiltak. I reguleringsplanar og ved dele- og byggjesakshandsaming, er det viktig å være klar over at også flaumsonekarta har avgrensa nøyaktigheit. Spesielt i områda nær flaumsonegrensa, er det viktig at høgda på terrenget sjekkast mot dei utrekna flaumvasshøgdene. Primært må ein ta utgangspunkt i utrekna vasstander, og kontrollera terrenghøgda i felt mot disse. Ein må spesielt huske at for å unngå flaumskade, må dreneringa til eit bygg ligge slik at avløpet også fungerer under flaum. Ein tryggleiksmargin bør