teaterprogram 2019 Peer Gynt på Gålå Kjære publikum – Vi snakker ofte om drøm og virkelighet. Peer Gynt slites Og så over til stoltheten. Å få på bena en helt ny Peer mellom drømmenes fantasier og livets harde realiteter, Gynt-oppsetning ute i naturen er et gigantisk løft. og jeg selv opplever det hele tiden. For meg har mange Jeg er stolt over hva Marit Moum Aune sammen med drømmer gått i oppfyllelse i forbindelse med årets sitt kunstneriske team har skapt i det stilrene, åpne stemne-program. Det er med stor ydmykhet – og ikke scenerommet som bærer Snøhettas signatur. Sjelden rent lite stolthet– at jeg nå som kunstnerisk leder får har vel uttrykket å stå som en påle vært mer dekkende. presentere årets Peer Gynt oppsetning, i det 30. året Med sin menneske-innsikt og sitt smittende trønderske med oppsetninger på Gålå i Gudbrandsdalen. humør har Marit hatt stålkontroll i den krevende arbeidsprosessen, og samlet alle på scenen til et makeløst Når jeg snakker om ydmykhet, er det ut fra min store kreativt samarbeid der alle de kunstneriske elementene respekt og beundring for alle de som før meg har bidratt smelter sammen. Dette er et maraton av dimensjoner, og til å holde denne tradisjonen i hevd og utvikle den videre. skuespillere, dansere, korsangere og scene-teknikerne ellen horn Det er så ubeskrivelig mye slit og hardt arbeid som er har gjort en fantastisk innsats. For ikke å snakke om alle Kunstnerisk leiar nedlagt av så mange enkeltmennesker at jeg nesten ikke de som gjennom et helt år har sydd og strikket kostymer. Peer Gynt as finner ord. Det er fantastiske profesjonelle kunstnere Jeg blir stolt og ydmyk ved tanken på alt arbeid som er som har viet år av sine liv til det kreative arbeidet på nedlagt. Og som et bankende hjerte i kryssilden mellom scenen. Regissører, skuespillere, musikere og designere, fjell, himmel og vann har Pål Christian Eggen beholdt flere av dem vil vi presentere i ulike programposter under roen og arbeidet frem sin helt personlige tolkning av Peer Peer Gynt-stemnet. Men det er innsatsen fra de tusenvis Gynt. Takk til alle sammen. av frivillige fra lokalsamfunnet på Vinstra og i hele Gudbrandsdalen som jeg først og fremst tenker på. Det er For at tradisjoner skal overleve og gå videre må de de som må ta den største æren for at Peer Gynt-eventyret utvikles, vris og vrenges på. Jeg håper dere blir med oss ikke bare ble en drøm – men virkelighet. For å hedre alle på reisen inn i Peers univers med sansene vidåpne. Jeg disse, har vi i år laget en utstilling om frivilligheten oppe lover at det blir både uhyggelig og vakkert, sensuelt og i publikumsområdet med tittelen «Du finner intet bedre morsomt, rørende og opprørende. fra bygdene nå til dags». Håper publikum tar seg tid til å oppleve den morsomme og tankevekkende utstillingen før eller etter forestillingen – eller i pausen. 2 «Dans med meg.» Dei vanskelege forventningane AV: BJØRN K. SLETTEN Det er høge forventningar til regissør Marit Moum Aune og teamet hennar når for fyrste gong. Forestillinga har utvikla og endra seg gjennom åra, og dei siste åra har ein lagt om regi og dei tek over stafettpinnen ved Gålåvatnet. Og nettopp forventning er eit sentralt uttrykk fleire gonger. stikkord når den erfarne regissøren gjev seg i kast med Peer Gynt. I år er ei av nyvinningane dansarar, som dansar Peer sine tankar og draumar. Ho har allereie skapt forventning, Marit Moum Aune, interessant i ljos av til dømes kva utanforskap gjer med – Viss du som Peer vil prøve å sleppe unna djubda i både gjennom tidlegare produksjonar på dei store barn. I fjerde akt er det ein hevnar som kjem att. Ein som deg sjølv, er det interessant å la denne oppstå ved sida teater- og ballettscenene i Norge, gjennom spennande skuldar på andre, seier Moum Aune og dreg parallellar til av, gjennom dansen. Eg har gjort to store ballettar på ny rollebesetning på Gålå, og ikkje minst gjennom den store svenske teaterregissøren Suzanne Ostens «Hitlers Nasjonalballetten, «Ghosts» (Gjengangere) og «Hedda samarbeidet om den nye scena ved Gålåvatnet med barndom», med undertittelen «når ble Adolf Hitler?» Gabler». Det er Ibsen utan eit ord. Dansen har i seg arkitektane i Snøhetta. – Når må ein ta ansvar for handlingane sine? Kor er ei moglegheit til å frigjere seg, til å overlate noko til Sjølv meiner ho forventning er eit kjerneomgrep for å knekken der du ikkje kan skulde på barndommen for publikum, seier ho. forstå Ibsens Peer. dårleg oppførsel i vaksen alder? Kven har skulda for at Peer Marit Moum Aune har tatt over og hatt ansvaret for – Det er desse høge forventningane til livet, som driv som slavehandlar, eller når han tek plassen til kokken store utandørs teatertradisjonar før – for eksempel Spelet mange av oss opplever – og ikkje minst gjeld dette i skipsforliset? Når begynner det å bli hans eiget ansvar? om Olav den hellige på Stiklestad og «Elden» på Røros. Peer. Ei forventning om at livet skal vera slik og slik, spør Moum Aune. – Er det noko annleis å ta over «Peer Gynt» ved forventninga om å gjere noko stort. Peer skal ikkje ha Gå utanom, seier Bøygen til Peer. Og svaret hans er alltid Gålåvatnet? tinnmyntar, han skal ha sølv, forklarar regissøren. «ein får så, her». – Ja, det er fundamentalt forskjellig frå til dømes Men så går det ikkje alltid slik ein hadde tenkt. Noko av det viktigaste Marit Moum Aune ønskjer å spelet på Stiklestad og «Elden». På Røros gjorde eg ein – Skuffelsen er ei enorm kraft hos menneske, og fortelje til publikum ved Gålåvatnet sommaren 2019, er at heilt ny «Elden», som etterkvart har blitt ein ganske den byggjer på éin faktor – forventning. Og kva står ein må tørre å gå gjennom Bøygen. stor produksjon, men det er det same stykket og same ein att med, når skuffelsen dominerer livet ditt? – Ta den vanskelege samtala! Ikkje tenk at livet er noko musikken som blir spelt, så der har ein berre bygd vidare Stormannsgalskap. Eit slags håp, seier Moum Aune. ein skal vente på skal kome i mot seg. Det kan bli for seint. på mitt konsept. Likeeins er det på Stiklestad der eg stod Ta den telefonen du hadde tenkt du skulle ta. Ibsen åtvarar på skuldrane til dei som hadde gjort regi før meg, men Å ta ansvar i stykkene sine alltid den som sit og ser på. Og dette, om som er gjenkjenneleg frå år til år. Det som er spesielt Allereie som barn blir Peer Gynt fortalt om familiens ikkje å gå utanom, er noko av det viktigaste Ibsen seier til ved Gålåvatnet er at ein vel å legge heilt om for kvar storheit. Her blir frøa sådd. Han blir lovd ei framtid. Og oss, meiner Moum Aune. produksjon. Her lagar vi ein heilt ny regitanke, og eg denne unge Peer blir vigd plass i den nye forestillinga ved bruker ingenting frå dei andre, tidlegare regissørane. Gålåvatnet. Fundamentalt forskjellige produksjonar I tillegg er «manuset» ved Gålåvatnet verdslitteratur. – Det er eit portrett av eit samfunn og ein fyr som er I år er det 30 år sidan Peer Gynt vart spelt ved Gålåvatnet – Eg trur verken Røros eller Stiklestad blir sure når eg 4 seier at manuset deira ikkje er så gode som Ibsen. Dette For årets Peer Gynt ved Gålåvatnet er skikkeleg er eit mykje større verk, og dermed får ein her ei heilt lagarbeid. anna forestilling. Og eg tenkjer også at det er viktig at – Heilt fram til den siste minste frivillige på scenen er vi som har og har hatt regi ved Gålåvatnet lagar heilt dette eit gruppearbeid. Det blir mi forestilling, men også forskjellige forestillingar. Vi har hatt folklorismen vår forestilling, seier ho. og tivoliet. Nå ønskjer vi i enda større grad å spegle – Dette er ein gjeng. Peer er ei klar hovudrolle, den naturen, og korleis den viser sinnbildet til Peer, seier andre er massen, den han ikkje vil vera del av, eller som Marit Moum Aune. han blir stengt ute frå. Du har jo aldri moglegheit til å ha med så mykje folk på ein teaterproduksjon av «Peer Gynt». Eit gruppearbeid Det gir oss ei fantastisk moglegheit. Samtidig: på eit Og akkurat det å spegle naturen har ho fått hjelp til vanleg teater ville vi hatt ni veker på å øve, kanskje med 14 frå arkitektane i Snøhetta. Bokstaveleg talt. Scena ved skodespelarar og det ville vore innandørs. Her har vi under Gålåvatnet er omgjort til ein vatnspegel, der vatnet tre veker på oss til å lage produksjonen, og det er heilt nærast kjem inn i amfiet. vanvittig, ler regissøren. – Scenografi er alltid ein del av eit større konsept. Mange trur at Peer Gynt på Gålå er éi forestilling, og at Å bli ein del av massen har ein sett den ein gong, så har dei sett den. Men det er Når vi snakkar om landskapet, naturen og den store ganske radikalt det vi gjer oppå der nå, seier Moum Aune massen, er vi på ein måte attende ved utgangspunktet. og peiker på arkitektfirmaet Snøhetta sitt arbeid. Forventningane. – Det som har vore fantastisk med å arbeide med – Landskapet Peer veks opp i lover ein enorm fridom som Snøhetta, er at dei, akkurat som vi i teatret, jobbar i bygdesamfunnet ikkje gav. Dette samfunnet må jo ha vore flokk. Før vi begynte samarbeidet med dei tenkte eg at ganske leirete og trasig. Forventninga er mykje høgare det var så dumt at vatnet var så langt unna publikum. enn verkelegheita. Eg håpar vi lagar ei forestilling som Skulle vi flytte tribuna ned mot vatnet? Eg hadde aldri får folk til å tenkje seg om.