2004 4. okt. – Trontaledebatt 15 Møte mandag den 4. oktober kl. 10 elleve innlegg, Fremskrittspartiet sju innlegg, Sosialis- tisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti seks innlegg President: J ø r g e n K o s m o hver, Senterpartiet tre innlegg og Venstre ett innlegg. I tillegg gis representanten Simonsen en taletid på inn- Dagsorden (nr. 1): til 5 minutter. 1. Hans Majestet Kongens tale til det 149. Storting ved Etter inntil to av femminuttersinnleggene fra hver dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og gruppe gis det adgang til en replikkrunde på inntil tre re- styring plikker. 2. Referat Til slutt blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover de fordelte innlegg, får en taletid på Presidenten: Representantene Karin Andersen og inntil 3 minutter. Thore A. Nistad, som har vært permittert, har igjen tatt sete. – Dette anses vedtatt. Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:04:25]: Valg av settepresident Dagens velferdssamfunn er resultat av mer enn hund- Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en re års arbeid for å bygge velferden. Den norske velferds- settepresident for Stortingets møte i dag – og anser det modellen er også et tverrpolitisk prosjekt – forankret i som vedtatt. mange partier og regjeringer. Presidenten vil foreslå Kjell Engebretsen. – Andre Ulykkesforsikringsloven for fabrikkarbeidere var vår forslag foreligger ikke, og Kjell Engebretsen anses en- første trygdelov. Den kom i 1890-årene. I denne spede stemmig valgt som settepresident for Stortingets møte i begynnelsen var det norske velferdssamfunnet et for- dag. sorgssamfunn med ordninger i stor grad basert på be- Representanten Jorunn Ringstad vil framsette et privat hovsprøvinger. I dag er vårt velferdssamfunn basert på forslag. rettigheter og universelle ordninger. Dette må fortsatt være et bærende prinsipp i velferdspolitikken. Jorunn Ringstad (Sp) [10:02:03]: På vegner av Ås- Vi lever i en tid preget av globalisering og individuali- laug Haga og meg sjølv skal eg få leggje fram eit forslag sering. I mange europeiske land er det en debatt om hvor- om stopp og konsekvensutgreiing av forslaget om ned- vidt velferdssamfunnet er en kostbar hemsko som vi ikke legging av trafikkstasjonar som ein del av omlegginga av har råd til i en stadig mer konkurranseutsatt verden. Statens vegvesen. Sant nok, vi møter utfordringer, men vi skal møte dem med en klar og offensiv holdning: Vi skal forsvare vel- Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen vil ferdssamfunnet. Men skal vi sikre velferden, må vi for- framsette et privat forslag. nye velferdsordningene, fordi utfordringene er nye. Jeg vil i dette innlegget konsentrere meg om dette temaet. Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:02:35]: På vegne av Målet er klart: representantene Carl I. Hagen, Siv Jensen, André – Velferdsordningene skal gi trygghet! Kvakkestad og meg selv vil jeg sette fram forslag om til- – De skal bidra til likeverd og utjamning. tak for å bekjempe kriminalitet. – De skal utformes slik at de møter den enkeltes behov i skiftende livssituasjoner. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- Alle skal ha den samme trygghet i forhold til velferds- mentsmessig måte. ordningene, uavhengig av økonomi, bosted og funk- sjonsevne. Alle skal ha rett til et verdig liv og god livs- kvalitet, uavhengig av personlige ressurser. Dette må Sak nr. 1 være utgangspunktet når vi vurderer behovet for refor- Hans Majestet Kongens tale til det 149. Storting ved mer i velferdsordningene. dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og sty- Folketrygden er en bærebjelke i velferdssamfunnet. ring Den er det aller viktigste virkemiddelet for å skape sosial trygghet og for å sikre folks inntekt og levekår i ulike fa- Presidenten: Presidenten vil foreslå at trontaledebat- ser av livet. ten organiseres slik: Mer enn en fjerdedel av utgiftene på statsbudsjettet Debatten åpnes med et innlegg fra statsministeren på brukes i dag over folketrygden. I tillegg kommer overfø- inntil 20 minutter. Deretter får hvert av opposisjonsparti- ringer til kommunene, til sykehus, barnehager, barne- ene et innlegg på inntil 10 minutter. Etter disse innlegge- trygd og kontantstøtte, for å nevne noe. Alt dette dreier ne gis det anledning til en replikkrunde på inntil fem re- seg om velferd for den enkelte. plikker. Trygghet for barn og eldre, en god skole, et godt helse- Fem statsråder gis en taletid på inntil 5 minutter, med tilbud og et omfattende sosialt sikkerhetsnett er det vi etterfølgende replikkrunder på inntil tre replikker. forbinder med den nordiske velferdsmodellen. Det er Dessuten fordeles 46 innlegg på inntil 5 minutter på bred politisk enighet om å verne om denne modellen. gruppene som følger: Arbeiderpartiet tolv innlegg, Høyre Men vern betyr ikke motstand mot forandringer. Tvert 16 4. okt. – Trontaledebatt 2004 imot: Skal vi beholde og videreutvikle velferdsordninge- lønnstilskudd for å hjelpe flere fra trygd over i arbeid. ne, må de tilpasses en ny virkelighet. Et eksempel på en Samtidig vil Regjeringen bidra til at alle, uavhengig av slik ny virkelighet er at da Folketrygden ble innført, job- arbeidsevne, blir inkludert og verdsatt ut fra sine forut- bet nordmenn i gjennomsnitt 44 år og var pensjonister i setninger. Vi må sørge for at alle de som ikke kan delta i 10; nå jobber vi i gjennomsnitt 35 år og er pensjonister i arbeidslivet, også får del i velferdsutviklingen. 20. Velferdsordningene våre legger beslag på en stadig Videreføring av de brede, allmenne velferdsordninge- større del av verdiskapingen. Vi får stadig flere eldre. Yr- ne har vært den viktigste prioriteringen i budsjettene un- keslivet er i endring. Den generelle velstandsutviklingen der denne regjeringen. I denne stortingsperioden har det gjør at folk stiller andre krav til de offentlige tjenestene. hittil vært en realvekst på om lag 20 milliarder kr i utgif- Regjeringens politikk må derfor være mer ambisiøs enn tene til Folketrygden. Dette er velferd. To tredjedeler av passivt å videreføre gårsdagens løsninger. dette er knyttet til sykepenger, rehabiliterings- og attfø- Formålet er klart: Vi skal forsterke og fornye velferds- ringspenger samt uførepensjon. Utgiftene på dette områ- ordningene. Også folketrygdens ordninger må moderni- det vokser altså sterkt. Og ennå har vi ikke i særlig grad seres. Vi må våge å stille spørsmål om ordningene virke- merket effekten av økte alderspensjoner. lig treffer dem som trenger dem, og vi må våge å stille Også på andre områder har Regjeringen satset sterkt spørsmål om de bidrar til at flest mulig får arbeid. på velferdstiltak. La meg bare nevne noen eksempler: Velferd skapes ikke av seg selv. Velferd finansieres – De statlige tilskuddene til barnehager og til psykiatri- heller ikke av seg selv. Vi må først skape inntekter for å planen er mer enn fordoblet siden 2001. få noe å bruke på velferd. Derfor dreier velferd seg også – Sykehusbehandling som omfattes av ordningen med om verdiskaping. innsatsstyrt finansiering, ligger an til å øke med over Det er arbeidskraften som er vår viktigste ressurs. 10 pst. fra 2001 til 2004. Sykehusbevilgningene er økt Hvordan vi forvalter denne ressursen, er avgjørende for reelt med 4,5 milliarder kr fra 2001 til 2004. hvordan vi klarer å møte framtidens velferdsbehov. – I handlingsplanen for eldre, som nå er i sluttfasen, er I 2003 var 76 pst. av befolkningen i aldersgruppen det lagt til rette for bygging av ca. 39 000 sykehjems- 15–64 år sysselsatt i Norge. Det er 10 prosentpoeng høyere plasser og omsorgsboliger. Andelen enerom på insti- enn gjennomsnittet i EU. Blant OECD-landene var det tusjonene har økt betydelig og er nå oppe i 91,5 pst. Vi bare Island og Sveits som hadde høyere sysselsettings- vil nå målet om at alle som ønsker det, skal få enerom. frekvens enn Norge. Sammenliknet med andre land har Listen kunne gjøres enda lengre. Norge særlig høy sysselsettingsandel blant eldre arbeids- Enkelte hevder at skattelette har vært Regjeringens takere og kvinner. Norge har lav arbeidstid pr. sysselsatt hovedprioritering de siste tre årene, og at dette har redu- i internasjonal sammenheng. Verdiskapingen pr. arbeidet sert satsingen på velferd. Det er feil. Vi bygger ut vel- time er imidlertid høy. Norske arbeidstakere er dermed ferdsordningene og det offentlige tjenestetilbudet, vi helt i verdenstoppen når det gjelder produktivitet og ef- bygger dem ikke ned. Mye kan gjøres bedre. Det er fort- fektivitet. Dette er et godt grunnlag for å skape framti- satt mange uløste oppgaver. Men vi er på rett vei. dens velferdssamfunn. Hvis velferdsordningene skal fungere godt, må tjenes- Mangel på arbeid er den viktigste årsaken til fattig- tene være oversiktlige og tilgjengelige. Her ser vi rom for dom. Men arbeid er ikke bare en kilde til inntekt. Ar- forbedringer. Regjeringen vil derfor foreslå en ny ar- beidsplassen er også et viktig sosialt fellesskap. Velferd beids- og velferdsforvaltning for Stortinget over nyttår. gjennom egen arbeidsinntekt er derfor en hovedstrategi Et hovedmål med denne reformen er å få flere i arbeid og for et bedre velferdssamfunn. Arbeidsledigheten i Norge færre på trygd. Vi vil at brukerne skal møte en mer sam- er lav i internasjonal målestokk. I 2003 utgjorde ledighe- ordnet forvaltning. Den såkalte SATS-reformen skal bi- ten i EU 8 pst., noe som var nesten dobbelt så høyt som dra til å realisere dette ute i kommunene. Ved å samle an- hos oss. Men ledigheten i Norge er likevel for høy og svaret for trygd, sosiale ordninger og arbeidsliv i et nytt skal bekjempes på bred front. En stabil og langsiktig departement, Arbeids- og sosialdepartementet, som ble økonomisk politikk er vårt beste bidrag for å hindre høy opprettet sist fredag, har vi også lagt et bedre grunnlag og stigende arbeidsledighet. for dette. Arbeidsledigheten er nå i ferd med å avta. Antall sys- Staten bruker over 300 milliarder kr på velferdsord- selsatte har økt med 10 000 personer siden årsskiftet. Vi ninger hvert eneste år i dette landet. Ingen vil vel mene at er på rett vei.