Bybanebyen Bergen 2030 En beskrivelse av et komplett kollektivsystem Høring til Åsanebanen Utarbeidet av Trafikkonsept Oktober 2013 Sammendrag Denne rapporten gir en detaljert beskrivelse av et fullt utbygget bybanenett i Bergensområdet. Planen tar utgangspunkt i et sett konsepter omkring trafikkavviklingen og tegner infrastrukturen slik at den oppfyller konseptenes krav. Rapporten er i tre deler der del en beskriver konseptene Lyntrikken, Byperrongen og Rutetakt. Lyntrikken handler om å gjøre bybanen raskere. Byperrongen handler om utforming og plassering av navet i bybanenettverket. Rutetakt handler om å legge rutene i et system som gir optimale korrespondanser bane –bane, bane –buss og buss – buss. Del to inneholder detaljerte tegninger av Åsanebanen, Sotrabanen, Fyllingsdalsbanen , Sentrum ring og Haukeland stasjon på Årstadbanen. Banene er detaljtegnet for å illustrere den praktiske gjennomføringen av Lyntrikk konseptet og plasseringen av stasjoner i forhold til markedet og bussnett. Ideen er å se infrastruktur og trafikksystem i sammenheng bla gjennom utforming av terminaler. Del tre viser et mulig trafikksystem når banene er bygget. Rapporten legger vekt på å vise hvordan buss og banelinjer fungerer i nettverk for å oppfylle målsetningen om et godt kollektivtilbud mellom alle områder i Bergen. Hensikten med å beskrive et fullført nett og en ny bybanestrategi er at den får konsekvenser for Åsanebanen. Forslaget betyr nye forutsetninger som forbedrer tunnelalternativet i forhold til bybane over Bryggen i sentrum. Planen er dermed et innspill i debatten om hvor Åsanebanen skal bygges. Side 2 Innhold Sammendrag – Innledning ……………………………………………………………………………………………………………………………… 2 Innhold ………………………………………………………………………………………………………………………………………………………….. 3 Innledning …………….……………………………………………………………………………………………………………………………………….. 6 Del 1 Målsetning – Konsepter – Tilbud Bybanens framtidige nettverk ………………………………………………………………………………...………………………………………. 8 Endring av Bybanestrategi ……………………….……………………………………………………………………………………………………… 9 Konsepter …….………………………………………………………………………………………………………………………………………………… 10 Lyntrikken på Åsanebanen ……………………………………………………………………………………………………………………………… 11 Byperrongen …………………………………….……………………………………………………………………………………………………………. 12 Bybanen i sentrum …………………………………………………………………………………………………………………………………………. 13 Rutetaktsystem …………..………………………………………………………………………………………………………………………………….. 14 Driftskonsept ………………………………………………………………………………………………………………………………………………..... 15 Reisetider mellom sentrum og bydelene ………………………………………..………………………………………………………………… 16 Del 2 Infrastruktur – Linje og stasjoner Infrastruktur Åsanebanen Oversiktskart …………….…………………………………………………………………………………………. 18 Best mulig flatedekning Temakart gangavstand og busslinjer …………………………………………………………………………. 19 Linje og stasjoner Detaljkart: Flaktveit ………………………………………………………………………………………………………………………………………….. 20 Nyborg …………………………………………………………………………………………………………………………………………….. 21 Åsane terminal ………………………………………………………………………………………………………………………………… 22 Hesthaugen og Flatevad ………………………………………………………………………………………………………………….…. 23 Tertnes …………………………………………………………………..………………………………………………………………………… 24 Åstveit tunnelen …………………………………………………………………………………………………………………………..…... 25 Eidsvåg ……………………………………………………………………………………………………………………………………………. 26 NHH ………………………………………………………………………………………………………………………………………………… 27 Side 3 Innhold Linje og stasjoner Detaljkart: Nyhavn og Munkebotn …………………………………………………………………………………………………………………….. 28 Sandviken ……….……………………………………………………………………………………………………………………………….. 29 Bryggen og Byparken ………………………………………………………………………………………………………………………. 30 Forlengelse av Fløyfjellstunnelen …………………………………………………………………………………………………………………….. 31 Infrastruktur Sotrabanen ………………………………………………………………………………………………………………………………… 32 Linje og stasjoner Detaljkart: Dokken og Gyldenpris ………………………………………………………………………………………………………………………. 33 Fyllingsdalen terminal ……………………………………………………………………………………………………………………… 34 Loddefjord terminal og Vadmyra ………….…………………………………………………………………………………………… 35 Olsvik terminal og Drotningsvik …………………………………………………………………………………………………….…. 36 Knarvik og Sotrasambandet .………………………………………….………………………………………………………………… 37 Straume …………………………………………………………………………………………………………………………………………... 38 Bildøy ………………………………………………………………………………………………………………………………………………. 39 Sotra terminal ………………………………………………………………………………………………………………………………….. 40 Infrastruktur Fyllingsdalsbanen ……………………………………………………………………………………………………………………… 41 Linje og stasjoner Detaljkart: Fyllingsdalen terminal – Oasen – Ortuvannet …………………………………………………………………………………….. 42 Varden ……………………………………………………………………………………………………………………………………………... 43 Knappen …………………………………………………………………………………………………………………………………………... 44 Søreide – Fanatorget ………………………………………………………………………………………………………………………… 45 Kryss med Fleslandsbanen ………………………………………………………………………………………………………………… 46 Sentrum ring ………………………………………………………………………………………………………………………………………………….. 47 Årstadbanen og Haukeland stasjon ………………………………………………………………………………………………………………..… 48 Kronstad stasjon …………………………………………………………………………………………………………………………………………….. 49 Side 4 Innhold Del 3 Kollektivtilbud - Ruteplan Attraktivt og effektivt kollektivsystem …………………………………………………………….…………………....………………………… 51 Linjeskjema Grunnrute ……………………….………………………………………………………….………………………………………………. 52 Linjeskjema Rush ……………………………….………………………………………………………………………………………………………….. 53 Ruteplankonsept ……………………………………..……………………………………………………………………………………………………. 54 Kollektivsystemet i Bergensområd Linjekart .………………….……………………………………………………………………………… 55 Korrespondansefunksjon Grafisk rute Sotrabanen …………………………………………………………………………………………. 56 Rutetaktsystem …………..…………………………………………………………………………………………………………………………………. 57 Rutetakt i Åsane ……………………………………………………………………………...……………………………………………………………... 58 Nettverkstilbudet …………………………………………………………………………..………………………………………………………………. 59 Fra alle steder til alle steder …………………………………………………………………………………………………………………………… 60 Nøkkeltall Bergen bybane 2030 ……………………………………………………………………………………………………………………… 61 Side 5 Innledning Bybanen i Bergen er et forsøk på å forene egenskapene til trikken på gateplan med T-bane/forstadstogets fart og kapasitet. Egen trase sikrer forutsigbare ruter med samme reisetid over dagen. Konseptet er tilpasset Bergens størrelse og form. Byen er ikke stor nok for lange tog med opptil 1000 passasjerer. Fleslandsbanen har meget god tilgjengelighet i byaksen fra Flyplassen gjennom Bergensdalen til sentrum. Tett mellom stasjonene og mange konfliktpunkt mot annen trafikk gjør imidlertid at reisetiden blir lang. Bergensdalen er en sammenhengende urban akse. Resten av byen er delt av fjord og fjell slik at byformen blir annerledes. Åsane, Fyllingsdalen og Loddefjord er urbane satelitter. Lengre transportettapper mellom bydelene gjør at bybanekonseptet må utvikles slik at stedvis lang avstand mellom stasjonene kan utnyttes til høyere hastighet. En bybane som snirkler gjennom sentrumsgatene er greit for de som reiser til/fra sentrum men ødeleggende for markedet mellom bydelene. Denne bybaneplanen forener en optimal plassering av sentrumsstasjon på gateplan med en rask trase mellom nord og vest. Målsetningen for planen er å gjøre bybanen til det raskeste alternativet mellom sentrum og bydelene samtidig som den flatedekker de tyngste områdene og har gode knutepunkt mot busslinjene. For infrastrukturen betyr det en linje med god kurvatur og færrest mulige konfliktpunkt med annen trafikk. Trikken skal kunne holde full fart fra stasjon til stasjon uten nedbremsing underveis slik man ser på Flesbanen i dag. Traseen blir mer lik og sikker som en jernbanelinje. Også driftskonsept og ruteplan bidrar til kortere reisetid (for de lange reisene) gjennom ekspressdrift knyttet opp til hovedtider for matebusstrafikken. Bedre tilbud og mer eksklusiv kapasitet for de som bytter mellom buss og bane er prioritert. Kollektivtrafikk er logistikk av masse mennesker der hver enkelt har ulikt start og endepunkt for reisen. Denne planen er også en faglig øvelse i hvor effektivt et kollektivsystem kan betjene de ulike reisebehovene. Bybanen er ideell som ryggrad i en slik konstruksjon. Egen trase kombinert med høy kvalitet på drift og vedlikehold gir punktligheten en finstilt ruteplan er avhengig av. Bygges bybanen slik denne planen anbefaler vil Bergen få kanskje verdens mest innovative og lekreste light rail system. Innovertivt fordi man går ett skitt videre i å forene gatetrikkens tilgjengelighet med de tyngre banesystemenes fart, kapasitet og sikkerhet. Lekreste fordi bybanen får mange flotte eksponeringer i et unikt og vakkert bylandskap. Side 6 Del 1 Målsetning – Konsepter – Tilbud Bybanens fremtidige nettverk Bybanen mot vest og nord Fleslandsbanen følger en sammenhengende urban akse gjennom Bergensdalen. Bybanen til de andre bydelene går gjennom et helt annet bylandskap slik at utforming og konsept blir annerledes. Flatedekning langs eksisterende transportkorridorer er vanskelig og upraktisk. Derfor må bybanen i stor grad legges i tunnel mellom strategiske knutepunkt i bydelene. Dette gir en linje med lengre stasjonsmellomrom. Sammen med høy tunnelandel, der linjen har slak kurvatur, gjør at bybanen til vest og nord kan bli mye raskere enn Fleslandsbanen. I hovedsak planfri kryssing med gang og veitrafikk gjør bybanen mot nord og vest til et mer lukket og sikkert system lignende jernbane/T-bane. For å utnytte hastighetspotensialet til linjene lanseres ”Lyntrikken”, med en topphastighet på 120 km/h. Konseptet deler det framtidige bybanenettverket i to. Dagens lavgulvtrikker (70 km/h) som trafikkerer Fleslandsbanen og