NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 144. NORDRE FEMUND BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE REKTANGELKART AV GUNNAR HOLMSEN MED GEOLOGISK KART, 8 TEKSTFIGURER 4 PLANCHER OG ENGLISH SUMMARY 081.0 1935 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO MBnPEPOTSIBUOTEKET POSTBOKS 278 - 8601 MO il' a/ 'vy Innhold. Side Beliggenhet og natur • 5 Tidligere undersøkelser 6 Berggrunnen 7 Grunnfjellet 7 Fyllittformasjonen 10 Sparagmittformasjonen 12 Grunnfjell i sparagmittformasjonen 16 Sålekinnas gneis. Bemerkninger om tektonikken 22 Sterkt presset, finkornig lysegrå sandsten og kvartsitt over Sålekinnas gneis. Femundskvartsitt 25 Blåkvartsen over Femundskvartsitten 28 De løse avleiringer 29 Brebevegelsens retning 29 Bregruset 33 Bredemte sjøer 40 Tufsingdalens bresjø 41 Terrasser ved Femunden 41 Gruveldalens bresjø 42 Sortert sand og grus 44 Torvjord 45 English Summary 48 Litteraturfortegnelse 54 Beliggenhet og natur. Rektangelkartetav Femundennordrenord Femundfor Buviken.omfatterSjøenlandetdelerpå beggeområdetsideri to like store nalvdeler. Mot ve3t strekker kartet sig 3a langt som til foten av de store fjell Gloføken, Sålekinna og Nørefjell, hvis topper alle ligger innen rektangelkartet Tønsets område, og mot øst til riksgrensen. Der fører tre veier inn i kartområdet. En fra nord over Røros zjennem Hådalen til Sønderviken, en fra vest over Os til Seter i Tufsingdalen og en øst fra Idre til Elgåen. Til syd enden av Femund kommer også en annen vei fra Sverige, som forener sig med hovedveien fra Trysil og Engerdalen. Under bygning er en nv riksvei over Øversjødalen og Hodalen. Når den blir ferdig oprettes direkte forbindelse jnellem det svenske veinett og nordre Østerdalens over Tolga. fra Femund til Ke>roB er 36 km. ?a Bj«3en nar der Biden 1890-arene vsert i reBelmeBBiB drift en dampbåt, Bom i den iBfri tid av aret nu Korre3ponderer med rutebiler fra Ke>roB, 3verize oz ?rvBil. OampbatforbindelBen kar natt Btor betvdninz for besolkninzenB kar. Femunden li^zer 663 mO. n. VeBetaBjonen omkring Bjsen er fattiz, mere Bom f^lze av den tsrre, lite nserjn^zivende jord bunn enn av nsiden over kavet. Ln zli3Ben furuBkoz iet bunn dekke av renlav pa Btenet mark er det inntrykk den reiBende pa dampbåten far av plantevekBten i Bje>enB om^ive^er. troBB for at et birkebelte mandler kar do^ Bjsen i Bol3kinn en ezen Bkj6nnket. I kjellene omkring er der zan3ke vakre linjer, fe»rBt 08 fremBt i 3vukuen 03 i den innenfor likende Llzako^na. I^Nrmere nordenden, pa Bje>enB veBtBide, tar 033a?lenBkampene Biz zodt ut med Bine avrunnede topper. 6 Tidligere undersøkelser. På grunn av det uveisomme landskap, en spredt bebyggelse og ulendt stenmark i dalene hører Femundstrakten til de minBt beferdede steder i vart land. I 1700-tallet streifet ikke desto mindre flere svenske naturforskere inn på det området som kartbladet omfatter, således i året 1734 Linné på hvis iakt tagelser av strandlinjene ved Gruvelsjøen A. G. Nathorst har henledet opmerksomheten (11). Året efter besøktes Gruvelsjøen av Johan Browallius og Daniel Tilas. Om den sistes reise beretning og iakktagelser fra året 1734 og fra årene 1741 —43 og 1745 da han deltok i grensekommisjonens arbeider, har nylig N. Zenzén utgitt en avhandling (18). — I året 1817 ut strakte W. Hisinger sine reiser til området på østre side av Femunden og gjorde herunder notater om lanciBkapBformen så vel som om fjellgrunnen, og målte dessuten med barometer høider av en del fjell og vann. I midten av forrige Krnundre foretok Benere for3tmeBter d!. tlere Btore reiBer med geoloziBk formal og gjennem vandret nerunder ogBa den van3kelig tilgjengelige trakt mellem Femunden og rikBgren3en. er offentliggjort i to av- N2ndlinger (8, 9) 8a rike pk iakttagel3er og av en 8a grei Bkrive mate at de ennu er av den Bte»rBte verdi for geologien. I begvnnelBen av 1870-arene optok O. 3cme>i'? Bine Btudier over Bpar2gmitt-kvartBfjellet og kom i Blutten 2v forrige krnundre og i inneværende gjentagne ganger inn pa Kartbladet3 område, foruten iakttagelBer over berggrunnen i dette og tilsettende egne nar Zcnist? tallrike iakttagelBer til bede»mmelBe av iBtidB breeneB bevegelBe (12— 15). I 1915 utgav geologiBke I_lnder3ejkelBe et geologiBk over3iktBkart i maleBtokk l : 400 000 over G3terdalen— Femund 3trsket (5). Bom led3ager kartet er utarbeidet pa grunnwg 2V den litter2tur Bom da forela. Den g6ologiBke kartlegging av bwdet er foretatt i Bomrene 1926. 1931. 1932 og 1933. 7 Berggrunnen. I dalførene er de løse avleiringer så mektige, at det der er sjelden åse berg stikke frem. Også på fjellene kan bregruset være såpass tykt og jevnt at det for det meste skjuler berg underlaget. Fremstillingen av det faste fjells utbredelse vil under sådanne forhold gjerne bli overdrevet på de løse avleiringers bekostning. Det er jo et uforholdsmessig stort arbeide a inntegne hver fjellknatt i riktig målestokk og med full nøiaktighet. Om det skal være et overkommelig arbeide å tegne et geologisk kart må det derfor være tillatt til en viss grad a skematisere fremstillingen. Den geologiske bygning vil derved også tre tydeligere frem. De optredende tormaBjoner er grunnfjell, Bparagmittsorma 3jon og fvllittsorma3jon. (irunnkjeiiet. I ?uf3ingdalen NnneB en grovkrvBtallinBk gra granitt i bekken 80M kommer fra ttsgaBen mellem Nidtdalen og Lergarten er noget preBBet. ?eltBpatten er ikke friBk, BXrlig er plagjoklaBen BericittiBeret, og den nar boide lameller. I granitten ligger ganger av en msrk, tinkornig, Bterkt omvandlet bergart, en Kloritt3erpentin Bom innenolder 3a meget KalkBpatt at den bruBer nar tynn BaltBvre drvppe3 pa den. TylUttForm Grunnfj eLL Fig. 1. Profil i Høgåsen, Tufsingdalen. 8 Det er ikke noget Btort omracle granitten me6inne3lutninger av omvancllet oljvjng2bbro er Bynlig pa. men clen l2grekke Bom Bee3 over gr2nitten er av Btor betvclning for KjennBk2pet til bergbvgningen. 3om for2NBtaencle prossl fremBtiller ligger fvllittformaBjonen ker clirekte pa grunnfjellet. Der er imicilerticl en ne»iBt bemerkelBeB verdig overgangB3one mellem granitten 03 fvllittformaBjonenB baB2lkonglomer2t. I 6enne Bone, Bom nar en tvkkelBe av ca. 20 m be3tar bergarten, en 2rkoBeci2nnelBe, av et Bammenkittet granitt gruB. i Nere nenBeencler forBkjellig fra granitten ciet tttammer fra. Der er fornol6BviB mere 2v Kv2rtBkorn i overgangBberg arten enn i granitten. Granitten nar tvcleligvis natt en overflate mcci langt fremBkre6et forvitring 6a konglomeratet blev avBatt. Xornene nar letnet fra nverancire til et enBartet gruB, n vorfra feltBpatt og glimmer i ganBke Btor utBtrekning er fsrt vekk. Den gjen vXrencie feltBpatt er Bterkt omvancllet, grønnlig og ufriBk Bammen lignet mccl granittenB. Granitten fsrer bade mikroklin og plagio- KI2B. Det BiBte miner2l nar en omvancilet kjerne, men viBer, Bett mccl mikrozkop, plagiokl2Blameller langB kanten av kornene. Mkroklinen er friBkere. — I elet Bammenkittecle granittgruB er all feltBpatt 8a meget omvancllet at cler ikke lenger kan erkjenne forBkjell pk cle to Bl2gB feltBp2tt. I elet un6erBe»kte prep2r2t NnneB ikke et ene3te korn 2v feltBp2tt, Bom viBer pl2gioklaB lameller eller pertittBtriper. Dertil kommer, at cle gangformige inneBlutninger av clen msrke, Nnkornige KlorittBerpentin mangler i grunnfjelletB for vitrecie overfl2tel2g. Oventil clekkez elet for3tenete gr2nittgru3 2v et konglomerat. Knollene i clette utgje»re3 ikke alene av clen unclerliggencle granitt og 2v gr2nittgruBet, Bom nok er cle nvppigBte, men ogBa av knoller Bom rna vsere tilfsrt iclet cle beBtsr av en tett, nvit Kvart3itt. fotografi 2v Konglomer2t6t er frem3tillet pa pl. I. er msrk og Bkifrig. — Oet3 mektignet er vecl bekken fra 3»nclre Langtjern et par meter. De sverje clecimeter utgj«reB av et vel Bortert lag beBtaencle ucielukkencie av n«tteBtore KvartBittknoller. 3ammenlignet mccl anclre grunnfjellBomr2cler p 2K2rtbl2clet nur clette i liten utbreclning for elet clekke3 2v cle 9 Fig. 2. Mikrofotografi av grunnfjellsgranitten. m = mikroklin, p = plagioklas, s = sericittisert feltspatt, k = kvarts. Fig. 3. Mikrofotografi av arkosen. fe = kvarts, s = sericittisert feltspatt. 10 IsBe avleiringer. 3elve bergarten er mindre omvandlet enn grunnfjellBgranitt6n andre BtedB, og ligner meget Vigelenz «granite tricolor". Den Bkiller 3ig ved fe»rBte «3ieka3t fra bergartene innen kartbladet andre grunnfjellBforekoMBter ved at den ikke Bom diBBe er pre3Bet inntil Bkifrigket. med denB overgang til ba^lkonglomerat for den grakittBkifer farende formaBjon over den frembyr en lagfe»lge Bom kan tyde pa, at grunnfjellet i luking dalen er autocktont, og at graKttBkjferen, den fvllittiBke Bkifer og blakvartBen over granitten, er op3tatt av omvandlede kambro- BiluriBke avBetninger in Bitu. Fyllittformasjonen. VeBt for viBer rektangelkartetB KoriBontal kurver en topograk Bom Bkiller 3ig fra svrige. fjellrygger og vaBBdrag nar et utpreget retningBbeBtemt nordveBt- Bvde»Btlig forlsp. ?a de eldre geologiBke karter nar ogBa dette om rade vsert avlagt med Bparagmittform2BjonenB farve, gammel grube, nar ng2rm6Bt vsert noldt for a tilnsre et opBtikkende grunnfjellBomrade innen 3paragmitten. Det fremgikk av den geologißke kartlegning, at gruben ligger i et Bkiferomrade, og at det er Bkiferen Bom nar Batt Bitt preg pa topografien. Ln fvllittißk Bkifer, pa sine Bteder med grafitt- Bkifer, vekßler med mektige blakvart3benker, Bom utgjsr det meßte av lagrekken mellem grunnfjellet og den overßkjsvne Bparagmittformaßjon. Zkiferavdelingen kar en betvdelig utßtrek ning fra til l^srendalen. nar vgert opmerkßom pa at der nNrm63t over grunnfjellet i I^srendalen fslger en Berie bergarter med upreß3et uweende (17, 8. 162). Da diBB6