[2-3·05] Internasjonal politikk 100 år etter Folket og freden Hvor gammel er norsk utenriks- politikk? Oljepolitikk og utenrikspolitikk Norsk NATO-debatt etter den kalde krigen Nr. 2-3 - 2005 63. Årgang Norwegian Institute Norsk of International Utenrikspolitisk Affairs Institutt Internasjonal politikk [retningslinjer for manus] Artiklene bør ikke overskride 25 sider A 4, dobbel linjeavstand, eller 45 000 tegn inkludert mellomrom. Internasjonal politikk tar ikke inn bidrag som samtidig publiseres i andre Norden- baserte publikasjoner. Kun manus på norsk, dansk eller svensk mottas. Endelige bidrag leveres formatert for PC. Oppgi system og nødvendige spesifikasjoner. I. Anbefalt format for Til kildehenvisninger brukes forfatternavn og publiseringsårstall, i parentes, kildehenvisning istedenfor fotnoter/sluttnoter, for eksempel: «…(Neumann 2001)…» «…(Rieker & Ulriksen 2003)…» Skal sidetall oppgis, tilføyes det i parentesen etter årstallet med kolon imellom, og uten «s.», f.eks.: «…(Neumann 2001: 24)…» Helt korte kommentarer kan også føyes inn, f.eks.: «…(se også Neumann 2001: 24)…» For to helt like henvisninger som følger direkte på hverandre, kan selvsagt «ibid.» brukes til annen gangs henvisning, f.eks.: «…(Neumann 2001: 24)… …(ibid.)…» NB: Derimot er det ingen plass for «op.cit.» i dette systemet. Utgiver: NUPI Når samme forfatter har to publikasjoner i samme år, tilføyes en liten bokstav (a, b) Copyright: © Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2005 etter årstallet, slik: (Neumann 2001a)…(Neumann 2001b). Litteraturlisten må da vise på tilsvarende måte hvilken av referansene som er hvilken. Redaktør: Birgitte Kjos Fonn Bokmeldingsred.: Halvard Leira 2. Anbefalt format for liste over Red.sekr.: Jan Risvik litteraturhenvisninger Listen plasseres etter notene (se 3. Noter) med forfatternavn i alfabetisk rekkefølge. Red.utvalg: Torgeir Larsen, Henrik Thune, Bent Sofus Tranøy, Ståle Ulriksen Vi har valgt følgende regler, med sikte på den best mulige kombinasjon av enkelhet og bibliografisk nøyaktighet. Red.råd: Helge Blakkisrud, Torkel Brekke, Laila Bokhari, Karin Dokken, a) Bok: Neumann, Iver B. (2001) Norge – en kritikk. Begrepsmakt i Europa-debatten. Oslo: Gro Holm, Lars Mjøset, Iver B. Neumann, Knut G. Nustad, Pax. Jarle Simensen, Stein Tønnesson, Nils Morten Udgaard b) Bok med to/tre forfattere: Rieker, Pernille & Ståle Ulriksen (red.)(2003) En annerledes supermakt? Sikkerhets- Manus: Sendes elektronisk til: [email protected] og forsvarspolitikken i EU. Oslo: NUPI. Vennligst bruk malen på 3. omslagsside. Ved to/tre forfattere brukes tegnet «&» heller enn «og » eller «and» for å unngå misforståelser. Alle synspunkter i Internasjonal politikk står for forfatternes Merk ombyttet rekkefølge på fornavn og etternavn til forfatter nr. 2 og 3. regning og kan ikke tillegges Norsk Utenrikspolitisk Institutt. c) Fire eller flere forfattere: Grubb, Michael et al. (1993) The Earth Summit’ Agreements: A Guide and Internasjonal politikk er Indeksert i The International Bibliography Assessment. London: Earthscan. of the Social Sciences, International Political Science Abstracts og Ved fire eller flere forfattere brukes første forfatter samt formen «et al.» istedenfor de Gale Directory of Publications and Broadcast Media øvrige forfatternavn i referanser i teksten. Medlem av Norsk Tidsskriftforening: www.tidsskriftforeningen.no d) Artikkel i tidsskrift: Eide, Espen Barth (2002) «Internasjonal terrorisme – folkerettslige konsekvenser», Internasjonal politikk 60(2):211–24. Her føres til slutt årgangsnummer, hefte nr. innen årgangen i parentes, kolon og Internasjonal politikk: 4 hefter i året sidetall uten «s.» eller «p.». Abonnement 2004: NOK 360 (innen Norden) NOK 480 (utenfor Norden) e) Kapittel/artikkel i redigert verk: Claes, Dag Harald (2003) «Oljen som amerikansk motivasjon?» i Bjørn Erik Rasch, Enkelthefter: NOK 115 (+ porto/eksp.) Janne Haaland Matlary & Per Kristian Mydske (red.) Spillet om Irak. Oslo: Abstrakt Bestilling: www.nupi.no/Norsk/Publikasjoner/Bestilling/ Forlag (31–59). «red.» brukes istedenfor «ed.» også for engelske publikasjoner. For henvisninger til Tel.: 22 99 40 00 et redigert verk som inneholder det kapittel som siteres, brukes «i» selv om arbeidet Fax: 22 36 21 82 er på et fremmed språk. Eventuelle sidetall føres i parentes til slutt. E-post: [email protected] Internett: www.nupi.no f) Artikler fra avis/andre nyhetsmedier International Herald Tribune (2003) «Young, female and carrying a bomb» 8. august. Adresse: Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo Dersom artikkelen er en kommentar, kronikk eller analyse, bruker vi: Dragnes, Kjell Besøksadresse: C.J. Hambros plass 2 (2004): «Hissig luftkamp om fremtiden.» Aftenposten 9. juni Design: Ole Dahl-Gulliksen 3. Noter: Skal være fotnoter og helst brukes til korte utdypninger av eller kommentarer til Trykk: Hegland trykkeri as, Flekkefjord teksten. Noter skal ikke brukes i hovedtittelen på artikkelen. Takkenoter o.l. slik som «Takk til Ole Dahl-Gulliksen for nyttige kommentarer» skal ikke nummereres. Omslagsbilde: Karlstad 31. august 1905, forhandlingene om unionsoppløsingen 1905. [2-3] Innhold 135 Forord: Fredsnasjon og USA-alliert Birgitte Kjos Fonn 141 Folket og freden. Utviklingstrekk i norsk fredsdiskurs 1890–2005 Halvard Leira 162 Hvor gammel er norsk utenrikspolitikk? Iver B. Neumann 183 Oljepolitikk og utenrikspolitikk Øystein Noreng 217 Norsk NATO-debatt etter den kalde krigen Nina Græger Aktuelt: 241 Norsk utenrikspolitikk 100 år etter – tilbake til start? Torgeir Larsen 255 Handlinger eller holdninger? Norges Midtøsten- politikk i Sikkerhetsrådet 2001–02 Alexander Wiken Lange 279 «Sinister nexus»: USA, Norge og Krekar-saken Torkel Brekke Debatt: 297 U-hjelp – en feilslått politikk Egil Bakke Bokspalte 313 Aktivt afventende i hundrede år Mikkel Vedby Rasmussen 317 «Fædrelandssind» og «Fosterländskhet»: Nasjonsopp- fatninger i de norske og svenske høyrebevegelsene 1885–1905 Den nationella drömträdgården. Den stora berättelsen om den egna nationen i svensk och brittisk Europa- debatt Iver B. Neumann 323 1905 – spillet bak kulissene Halvard Leira 327 En prest, en frelser og en satan Birgitte Kjos Fonn 333 Å se verden fra et annet sted. Medier, norskhet og fremmedhet 335 Afrika i eit historiografisk perspektiv Torild Skard 339 Summaries Forord Fredsnasjon og USA-alliert Når Norge markerer 100 år med selvstendighet 7. juni, markerer vi også 100 år med egen utenrikspolitikk. Riktignok argumenterer Iver B. Neumann i en artikkel i dette dobbeltnummeret, som for en stor del fokuserer på norsk utenrikspolitikk, for at Norge hadde en utenrikspolitikk lenge før det. I strid med en del vedtatte sannheter både i historie og statsvitenskap hevder han at Norge, som et rike blant andre europeiske riker, fikk institusjonalisert sin utenrikspo- litikk omkring Napoleonskrigene. Like fullt var det først rundt 1890 – 15 år før bildet på forsiden av dette nummeret av Internasjonal politikk ble tatt, av de norske og svenske delegatene som møttes til forhandlinger i Karlstad i august og september 1905 – at nordmenn begynte å tenke systematisk om utenrikspolitikk. Siden har norsk utenrikspolitikk vært preget av konsensus. En bærende idé i norsk utenrikspolitikk og selvforståelse er at Norge er en fredsnasjon. Men hva mener vi egentlig med dette? Halvard Leira beskriver fredstankens plass i norsk utenrikspolitisk diskurs fra 1890 til i dag. Hva har blitt og blir regnet som innholdet i en norsk fredstradisjon? Leira legger særlig vekt på årene rundt 1900, da en nasjonalliberal fredsdiskurs ble etablert som grunnlaget for norsk utenrikspolitisk diskurs, og årene på slutten av 1930-tallet da fredsdiskursen ble dreid i sosialdemokratisk retning. Gjennom en nærlesning av særlig Bjørnstjerne Bjørnson og Halvdan Kohts arbeider, finner han støtte for at fredstanken i Norge har vært sterkt knyttet til en idé om det norske folk som utenrikspolitisk aktør og som spesielt fredsvennlig. Denne koblingen ble etablert som selv- sagt i løpet av 1890-tallet, og senere diskusjoner har stort sett dreid seg om hva slags fredspolitikk vi skal følge på dette grunnlaget. Etter slutten på den kalde krigen har stadig flere politikkområder blitt regnet som fredspolitikk, og selvbildet som fredsnasjon kan brukes til å legitimere stadig mer. Dermed blir også grunnlaget utfordret, og det er ikke lenger like åpenbart at den norske nasjon er en fredsnasjon, skriver Leira. Samtidig består det nære forholdet til USA. Under den kalde krigen var dette forholdet så nært at Rolf Tamnes beskrev det som nærmest en «allianse i alliansen». Men USA-orienteringen er og blir en bærebjelke. Til tider byr dette på paradokser. For eksempel har amerikansk utenrikspolitikk i George W. Bushs periode tatt en retning som strider med andre viktige prinsipper i norsk utenriks- politikk – som at FN skal ha en overordnet rolle i spørsmål om internasjonal fred og sikkerhet. Til langt inn på 1990-tallet hang sikkerhets- og forsvarspolitik- ken igjen i et kaldkrigsperspektiv, skriver Nina Græger. Fortsatt handler norsk debatt om NATO primært om territorielt forsvar, der alliert støtte i en krisesituasjon, interoperabilitet og allianselojalitet – særlig til USA, som den fremste garantisten for denne støtten – fremdeles er sentrale elementer. Det finnes alternative syn. Mange frykter at omleggingen av for- svarspolitikken går på bekostning av den nasjonale forsvarsevnen, og at Norge blir værende igjen alene med Russland i nordområdene. Andre er kritiske til den sterke USA-orienteringen. Men den eta- blerte tenkningen om sikkerhetspolitikken holder fortsatt fast på de nære relasjonene
Details
-
File Typepdf
-
Upload Time-
-
Content LanguagesEnglish
-
Upload UserAnonymous/Not logged-in
-
File Pages116 Page
-
File Size-