«Operasjon asfalt» Kald krig om krigsgraver Marianne Neerland Soleim «Operasjon asfalt» Kald krig om krigsgraver Orkana Akademisk Marianne Neerland Soleim © 2019 «Operasjon asfalt» Kald krig om krigsgraver This book is published as Open Access under the copyright regulations of Creative Commons License CC-BY 4.0. Creative Commons License CC-BY 4.0 gives permission to copy and distribute the work in any medium or format, partially or fully, and to freely use the material for any purpose. Correct references to the work and authors must be applied, and include reference to the license, together with a specification of whet- her changes have been made. Reference to the original work can be provided in any reasonable manner, but can not suggest that the authors or the publisher endorse the third party or the third party’s use of the work. Any reuse of the material in this book may not infringe upon the rights of reuse by other parties. For a full description of the Creative Commons License CC-BY 4.0 consult the following webpage: https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/legalcode PDF: ISBN 978-82-8104-372-5 EPUB: ISBN 978-82-8104-373-2 HTML: ISBN 978-82-8104-374-9 XML: ISBN 978-82-8104-375-6 DOI: https://doi.org/10.33673/OOA20192 Forfatteren har mottatt støtte til sitt arbeid fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Boka er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord, HSL-fakultetet ved UiT Norges arktiske universitet, Falstadsenteret og Norsk kulturfond. Forside: Tyske soldater graver fram sine ofre for flytting til annen gravplass. Foto: Arne Langvik-Hansens arkiv / Rana Museum. Omslagsillustrasjonen er ikke omfattet av Creative Commons-lisensen. Omslagsdesign: InDevelop Sats: InDevelop Opprinnelig utgave Orkana Akademisk 2016 Orkana forlag as, 8340 Stamsund ISBN 978-82-8104-278-0 www.orkana.no [email protected] Innhold Innledning 7 1. Oppgraving og samling av krigsgraver før «Operasjon asfalt» 14 1.1 Finnmark ...............................................................................................16 1.2 Troms og Nordland ................................................................................32 1.3 Sør-Norge ..............................................................................................56 2. Diplomatisk dragkamp og norsk- sovjetisk krigsfangekommisjon 77 2.1 Uoffisielle sovjetiske besøk .....................................................................79 2.2 Norske myndigheters toårsplan for gravene ............................................85 2.3 Alternativer til løsning av gravspørsmålet ..............................................90 3. «Operasjon asfalt» 96 3.1 Grensesoldat Ingolf Åkvik ....................................................................101 3.2 Planlegging av transport til Tjøtta krigs kirkegård .................................104 3.3 Oppgraving, innlasting og transport .....................................................108 3.4 Mottakelsen på Tjøtta ..........................................................................120 3.5 Reaksjoner fra lokalbefolkningen ..........................................................123 3.6 Sovjetiske reaksjoner ............................................................................141 4. Den norsk-sovjetiske gravkommisjonen 149 4.1 Gravkommisjonens mandat og diskusjon om antallet minnesmerker ....149 4.2 Vedlikehold av graver ...........................................................................155 4.3 Gravkommisjonens reise til Nord-Norge ..............................................157 4.4 Gravkommisjonen og ny flytting av graver i Sør-Norge ........................160 5. Likfunn etter «Operasjon asfalt» 167 6. Identifikasjon av sovjetiske ofre 173 6.1 Fangenummer og fangekort..................................................................173 6.2 Hva gir fangekortene svar på? ...............................................................176 6.3 Døde på havet ......................................................................................184 6.3.1 «Palatia» ......................................................................................184 6.3.2 «Rigel» ........................................................................................187 7. Jugoslaviske og polske ofre 192 7.1 Jugoslaviske ofre i Norge ......................................................................192 7.1.1 Utryddelsesleirer .........................................................................193 7.1.2 Norsk hjelp og fanger på flukt .....................................................201 7.1.3 Gravene ......................................................................................203 7.2 Polske krigsgraver .................................................................................209 8. Minnet om de døde 211 8.1 Tjøtta krigskirkegård ............................................................................217 8.2 Falstadskogen .......................................................................................220 8.3 Jørstadmoen sovjetiske krigskirkegård ..................................................229 8.4 Østeuropeiske ofre i dagens minnekultur i Europa ...............................232 Avslutning 239 Kilder 245 Innledning Dette er historien om sovjetiske krigsfanger og soldater som mistet livet i Norge under andre verdenskrig. Den beskriver årsakene til at sovjetiske krigs- fanger døde, de første samlingene av gravene kort tid etter frigjøringen, det norsk-russiske samarbeidet angående gravene, gjennomføring av «Operasjon asfalt» samt reaksjonene fra lokalsamfunn og andre tilknyttet arbeidet med operasjonen. Likfunn etter 1950-tallet og arbeidet med identifikasjonen av de sovjetiske ofrene i nyere tid er beskrevet. I bokens siste del er forvaltningen omkring jugoslaviske og polske krigsgraver i etterkrigsårene i regi av norske myndigheter, og hva som har preget minnekulturen knyttet til de østeuro- peiske ofrene etter andre verdenskrig, beskrevet. Tyngdepunktet i boken er lagt på de sovjetiske ofrene for tysk brutalitet i Norge. Dødsfall blant krigsfangene under den tyske tilbaketrekningen fra Finn- mark og krigsforbrytelser knyttet til fangeleirene som ble etablert under tilba- ketrekningen, ble svært vanskelig å kartlegge etter frigjøringen. Sogneprester og lensmenn over hele landet fikk en komplisert jobb med å registrere opp- lysninger om sovjetiske krigsgraver i 1945. De fikk også ansvaret for å foreta nødvendig flytting og samling av alle utenlandske graver i eget distrikt. Mange steder ble ofrene flyttet flere ganger i tiden mellom frigjøringen og 1951. En tysk gravekommando ble satt inn i arbeidet med oppgraving av sovjetiske ofre i Nordland i 1946, men registreringene som ble gjort i denne tidlige fasen, ga en svært dårlig oversikt over antallet gravlagte. I tillegg til dette hadde norske myndigheter svært lite informasjon om de sovjetiske krigsfangene som døde i Finnmark og Troms. Mesteparten av informasjonen var basert på uklare vit- nebeskrivelser og et fåtall identifikasjonsmerker som ble funnet på ofrene. På 7 de fleste stedene i disse to fylkene var det sjelden mulig å få avklart de døde krigsfangenes personopplysninger eller fangenummer. Få år etter at de overlevende krigsfangene var sendt hjem, ble de sovjetiske ofrene for den tyske okkupasjonsmakten et sentralt tema i norsk offentlighet i 1951. Den norske regjeringen ønsket da å flytte levninger etter døde sovjet- iske krigsfanger fra Finnmark, Troms og Nordland til Tjøtta krigskirkegård på Helgelandskysten utenfor Sandnessjøen. Arbeidet med flyttingen fikk trolig dekknavnet «Operasjon asfalt» fordi de oppgravde likene ble fraktet i asfaltsekker. Planleggingen av «Operasjon asfalt» startet i 1948 med sikte på å etablere et felles gravsted på Tjøtta.1 Fra sovjetisk side ble Tjøtta betraktet som et isolert og avsidesliggende sted. Men dette ble avvist av norske myndigheter, som mente at stedet var langt lettere tilgjengelig enn det store flertall av de gravene som nå ble flyttet dit. De mente det var en fordel for pårørende, tidligere medfanger fra krigsfangen- skapet eller for andre sovjetborgere som ønsket å besøke gravene, at de ble sam- let. Norske myndigheters oppfatning var at Tjøtta ville fungere godt som en sentral gravplass for alle de sovjetiske borgerne som mistet livet i Nord-Norge. Totalt omfattet «Operasjon asfalt» ca. 200 gravplasser hvorav 95 i de tre nordligste fylkene.2 Flyttingen av de sovjetiske krigsfangene ble fullført i 1951. På krigskirkegården på Tjøtta er det ifølge opplysninger fra Krigsgrav- tjenesten ved Eugen Syvertsen gravlagt i alt 7453 sovjetiske soldater.3 I ettertid er flere ofre blitt gravlagt på Tjøtta. I 1952 opplyste Utenriksdepartementet at det var overført 8804 døde til Tjøtta, hvorav 978 var identifisert. Det var tydeligvis vanskelig å få fastsatt et eksakt tallmateriale etter at flyttingen var gjennomført, tallmaterialet som Utenriksdepartementet oppga i 1952, stem- mer ikke med det som er oppgitt på monumentet på Tjøtta. På monumentet er det oppgitt 6725 ukjente og 826 navngitte gravlagte. «Operasjon asfalt» omfattet ikke gravene til falne sovjetiske soldater som hadde mistet livet i kamper med tyske styrker på norsk jord i operasjonen Petsamo-Kirkenes i oktober 1944. I virkeligheten dreide det seg stort sett om gravene til sovjetiske soldater som ble ført som krigsfanger til Norge i løpet av 1941–1945. I hovedsak var det bare i Sør-Varanger at sovjetiske soldater falt i kamp i Norge. Levningene etter disse falne sovjetiske soldatene ble ikke grav- lagt på Tjøtta, men