UTGITT AV NHH, AHFF OGH SNF BulleNr .t 0i2-n 2012 Klimapolitikkens dilemma Brennemerket etter ledighet 4 Paranoid. Empirisk. Disiplinert 28 Nr. 2 2012 NHH Bulletin Leder d Klima i økonomikrisen l 4 Brennemerket 20 Oljen og miljøpolitikken o etter ledighet h Stadig flere økonomer er kritiske til rådende klimapolitikk Europas økonomiske krise sender n En ny studie ved NHH påviser og mener at Norge må vurdere å la oljen ligge. n klimapolitikken nedover på agendaen. Tilliten I urovekkende negative til myndighetene og i finansmarkedene er langtidseffekter av ledighet. – Norge har klart å holde svekket, og land som Spania, Hellas og Italia Unge personer blir brennemerket utbyggingen av offshore etter å ha vært arbeidsledige. Jo sektor skjermet fra våre store har mer presserende og akutte problemer enn yngre de er, dess større ord innen klimapolitikk, men CO2-utslipp. Industri og forbrukere i sannsynlighet er det for at de vil stå det spørs om vi får til overbelånte land med skyhøy arbeidsledighet uten jobb senere. Noen faller ut av framover, sier klimaprofessor arbeidsmarkedet for godt. og dårlige utsikter til vekst, blir stadig mindre ved NHH, Gunnar S. Eskeland. velvillige overfor utslippstak, kvotekjøp og dyrere strømregninger. Handel med klimakvoter er det viktigste verktøyet i EUs klimapolitikk, men taket på Foto: Eivind Senneset Ill: Willy Skramstad utslippene er en blitt en voksende byrde for den europeiske økonomien og industriene, 28 USAs beste toppledere ikke minst fordi andre store handelsparter har motsatt seg kvotesystemet. Kvotesystemet ETS 8 Trenger Verdens mest vellykkede har kostet europeere dyrt. Den sveitsiske konsernsjefer tar ikke større banken UBS mener prislappen er på 210 robotregulering risiko eller er mer milliarder euro. Et annet problem er Lynrask aksjehandel med karismatiske enn andre, kvoteprisen. Den har sunket som en stein aksjeroboter øker kraftig i mener norskfødte Morten omfang rundt om på verdens Hansen, professor ved siden 2008. Paradokset er at jo billigere det er børser. Finansprofessor Terje Berkeley. Han var å kjøpe kvoter i u-land, dess mindre Lensberg mener en bør vurdere hovedinnleder da AFF sannsynlig er det at norske kreditter gir markerte sitt 60-årsjubileum de samfunnsøkonomiske mulighet for u-land til å benytte dyrere og mer kostnadene av et millisekund. med fagseminar og fest i Oslo. klimavennlig teknologi og dermed føre til ytterligere reduksjon av klimagasser. Terje Lensberg, professor i finans ved Norges Handelshøyskole. Foto: Helge Skodvin Et radikalt innspill i klimadebatten er å la Foto: Siv Dolmen oljen ligge. Miljøøkonom og professor Gunnar S. Eskeland mener dette er eksplosivt og 36 Grunn til å være pessimist forandrer debatten, fordi Norge er preget av at vi er avhengige av oljepengene. Det er et snev 12 Man skal ikke Forskere og næringslivs- av skinnhellighet å snakke til resten av verden topper på Vårkonferansen om å redusere utslippene, samtidig som vi bekymre seg 2012 var pessimistiske. for Island Eurosonen lever et selger så fort vi kan, mener han. usikkert liv. Ungdoms- Etter MIB-studiet ved ledigheten er truende. En annen påstand kommer fra Linda NHH og en jobb i Frykten er at bankene i Nøstbakken, forsker ved Alberta School of Ålesund i 2006 flyttet Europa skal gå overende. Brynjólfur Eyjólfsson og Economics, som ligger midt i Canadas familien hjem til Island, Knut N. Kjær og Gernot Doppelhofer. oljesandeventyr. Etter å ha bodd Alberta noen noe han har angret på en Foto: Helge Skodvin år, reagerer hun på den norske holdningen til del ganger. Nå ser det oljesandindustrien. Norge kan ikke reise rundt imidlertid lysere ut. i verden og si at Canada skal legge ned NHH Bulletin oljesandindustrien når vi pumper opp olje og Redaksjonen tar i utvinner gass, mener Nøstbakken. mot tips om saker og debattinnlegg. God sommer! Send epost til – Man skal ikke være bekymret for Island i et langsiktig perspektiv, for landet har masse ressurser, med fiske, [email protected]. Sigrid Folkestad energi, rent vann og oljefunn i islandske havområder, sier Brynjólfur Eyjólfsson. Foto: Helge Skodvin Redaktør NHH Bulletin Aktuelt Brennemerket etter arbeidsledighet En ny studie ved NHH påviser urovekkende negative langtidseffekter av ledighet. Unge personer blir brennemerket etter å ha vært arbeidsledige. Jo yngre de er, dess større sannsynlighet er det for at de vil stå uten jobb senere. Noen faller ut av arbeidsmarkedet for godt. Tekst: Sigrid Folkestad Foto: Helge Skodvin Illustrasjon: Willy Skramstad – Tidlig arbeidsmarkedshistorie viser forsvinner, men hefter ved deg over tid, kvalifikasjonene og evnene hos dem enn seg å være avgjørende for senere sier Reiso. Brennemerking er den hos eldre, sier Reiso, og hvis dette suksess i yrkeslivet, og dette mener jeg langtidseffekten som arbeidsledighet i forårsaker en permanent utgang fra kan brukes som støtte for betydelig seg selv har på framtidige muligheter på arbeidsmarkedet, er det langt mer innsats rettet mot unge, sier professor arbeidsmarkedet. alvorlig. De har hele sin yrkeskarriere Øivind Anti Nilsen. foran seg. Studien viser at yngre arbeidstakere kan Scarring effects bli hardt rammet etter en periode med Velferdsordning og seleksjon I artikkelen « Scarring effect of arbeidsledighet. Sannsynligheten for at Det norske arbeidsmarkedet er unemployment » presenterer Nilsen og de vil bli ledige flere ganger eller falle ut interessant av flere grunner, mener doktorgradsstudent Katrine Holm Reiso av arbeidsmarkedet, er større enn for forskerne ved Institutt for et forskningsarbeid der de ser på dem som aldri har opplevd å være ledig. samfunnsøkonomi, ikke minst på grunn langtidseffekter av å ha opplevd Og det er ingen observerbare forskjeller av lav ledighet og gode ledighet. mellom gruppene. Alle har fullført velferdsordninger. utdannelse og vært i jobb i minimum to Nilsen og Reiso bruker begrepet år. Bare det å ha opplevd ledighet fører – Derfor, sier Nilsen, kunne en tenke scarring effects , eller brennemerking på til at personer blir merket mange år seg at brennemerkingseffektene skulle norsk. fram i tid. være tydelige. Hvis du er én av relativt få som går ledig, ville det kunne gi et – Jeg synes brennemerking er en god – Når en ung person har vært uten jobb sterkt signal hos arbeidstaker om deg og beskrivelse. Dette er noe som ikke en periode, gir det et sterkere signal om dine evner, sammenliknet med hvis 4 NHH Bulletin nr. 2 - 2012 nr. 2 - 2012 NHH Bulletin 5 Aktuelt Den negative effekten avtar over tid, men selv ” ti år etter at personene har vært uten jobb, er brennemerkingen tydelig. Øivind Anti Nilsen svært mange var uten jobb. Dessuten Egenskaper hos individet konsekvenser. Kostnaden etter en har Norge velferdsordninger som kan periode med ledighet kan bli svært høy, Året etter en periode med ledighet er føre til lengre tid som arbeidsledig og en sier Reiso. mange av personene fremdeles uten negativ seleksjon til uførepensjon. jobb, utdyper Reiso. Etter fem år er Nilsen mener det er tendenser som sannsynligheten for å være arbeidsledig Forskerne mener det ligger en viss grad tyder på at velferdsordningene i Norge på 17,2 prosent. Det er betydelig høyere av statsavhengighet i er under press, og viser til veksten i enn for kontrollgruppen, som ligger på ledighetshistoriene. uførhet blant unge, spesielt unge menn. 7,8 prosent. Dette blir gjerne tilskrevet Tydelig etter ti år utdanningssystemet vi har i dag, at – Den negative effekten avtar over tid, skolen er dårlig tilpasset guttene og mer Utvalget i studien er basert på data men selv ti år etter at personene har tilpasset feminine verdier, mener han. trukket fra SSB og består av flere vært uten jobb, er brennemerkingen hundre tusen norske innbyggere som tydelig, sier Nilsen. var i arbeid i perioden fra 1990 til 1998. – Samtidig har vi en godt utbygd I artikkelen «Scarring effect of unemployment» presenterer doktorgradsstudent Katrine Holm Reiso og professor Øivind Anti Nilsen et forskningsarbeid der velferdsstat med sjenerøse de ser på langtidseffekter av å ha opplevd ledighet. Fordi forskerne var interessert i De to samfunnsøkonomene mener kompensasjonsordninger. Du skal brennemerking tidlig i karrieren, ledighet i seg selv brennemerker kunne leve på trygd. Det er de aller begrenset de utvalget til individer som personer som har vært arbeidsledige, og Dette er i tråd med NAVs arbeidslause». Avslutningsvis sier Reiso og Nilsen at fleste helt enige om. Men vi begynner å avsluttet utdannelsen fra noen få år før at flere uobserverbare forhold ligger oppsummering i Arbeid og velferd (nr. resultatene med all tydelighet viser at se at det kanskje har gått for langt. perioden med ledighet inntraff. Alle bak. 1, 2012), der etaten fastslår at det er en – Når velferdsordninger har eksistert en tidlig arbeidsmarkedshistorie viser seg å hadde jobbet i minimum to år. De Trygdeordningene utfordres når det å «auke i talet på unge som mottek periode, blir selvjustisen noe svekket. være avgjørende for senere suksess i hadde dermed krav på dagpenger, noe – Det kan være egenskaper hos leve på trygd hindrer deg i å gjøre en attføringspengar eller Tiltakene var rettet mot bestemte yrkeskarrieren. som gjør det økonomisk fordelaktig å individet som gjør at de opplever sterk nok innsats for faktisk å komme arbeidsavklaringspengar i den tida dei grupper, men etter hvert ser det ut til at registrere seg hos NAV når de mister gjentatt ledighet. Det kan foregå en deg i lønnet arbeid. er arbeidssøkjarar. Det er også langt andre ønsker å benytte seg av dem når – Disse funnene kan brukes som støtte seleksjon, og det er gjerne ikke tilfeldig jobben. «Nave» ett år fleire av dei som blei arbeidslause i de først er der. Det er en fare når folk for en betydelig offentlig satsing rettet hvem som faktisk ikke kommer seg i 2009 enn i førre nedgangskonjunktur som ikke var tiltenkt, bruker dem, mot unge personer, sier Nilsen. En kontrollgruppe som ikke opplevde jobb igjen, sier de. I vår har NRK fortalt om ungdommer som har motteke helserelaterte mener Nilsen. ledighet på nittitallet, men som var lik som sier at de vil «nave» et år.