SIGNALER Medlemsblad for Rolf Jacobsens Venner | 2.2018 TRULS HORVEI «En dikter må ha brannsår» Side 6 JAN ERIK VOLD Kan en stor dikter skrive en dårlig diktlinje? Side 14 på Tom Gundersens tresnitt fra 1994. fra tresnitt Gundersens på Tom er basertVenner Rolf Jacobsens til Logoen ISSN 1891-6228 (trykt) INNHOLD LEDEREN HAR ORDET ISSN 2464-3580 (online) 3 Lederen har ordet Litt tilfeldig og i tolvte time kom vi i NESTE GANG VIL JEG VÆRE ET TRE venne foreningen over informasjon Neste gang vil jeg være et tre, Mitt Rolf Jacobsen-dikt: om at Hamar kommune skulle felle de 4 stå i en trivelig park eller en lang allé. Sigrid Brox Haugen velger fire svære lindetrærne i Lille Strand­ «Bussene lengter hjem» gateparken, rett utenfor Rolf Jacobsens Jeg vil ha tunge grener og en svær, dyp rot leilighet i Skappels gate 2. Vi aksjonerte så jeg kan drikke av jorden og få et langt livs mot. 6 Truls Horvei: umiddel bart og fikk til et møte med de «En dikter må ha brannsår» ansvarlige i kommunen. To av trærne Fugler skal bo hos meg. Jeg blir fuglenes hus. var friske, det var først og fremst disse Svaler får bygge rede. Jeg bærer vindenes sus. Truls Horvei: vi ønsket å redde. I tråd med en tidligere 10 Et ekorn får gjerne komme. Jeg kan stå og se Å møte en dikter med brannsår over enskomst mellom kommunen og den brune halen som danser fra tre til tre. Skappels gate 2 Jernbaneverket ble saken løst ved at de 2317 Hamar Salg av bøker og plakat 12 to friske trærne beskjæres mot jern bane­ Sommeren går. Jeg skifter farve og lød. linjen. Det er viktig å verne de gamle rolf-jacobsen.no Jan Erik Vold: Om våren irrende grønn. Om høsten rød. 14 trærne i Lille Strandgateparken som i Kan en stor dikter skrive Styret: tillegg til å være en viktig del av Skappels Når løvet faller står jeg der uten vern, en dårlig diktlinje? Gunnar Brox Haugen (leder) gate 2s nærmiljø utgjør en helhet med naken stamme så de tror jeg er gjort av jern. Hanne Lillebo (nestleder) sammen med trærne i Strandgateparken. Endre Ruset: Jan Erik Haug (kasserer) 16 For et fremtidig Rolf Jacobsen-senter Så kommer det sne. Jeg blir hvit eller grå, Fra RJ7 til BB7 og Olav H. og eg Tore Stenersen (sekretær) har også disse trærne stor betydning. men alltid den samme. Der jeg står får jeg stå. Anne Lillevold Jacobsen (styremedlem) Fore løpig må vi vente enda halvannet år Levi Henriksen: Og så kommer våren. Vinden gir meg sin penn. Harald Bergh (varamedlem) 18 på et vedtak om hvor jernbanetraseen Cecilie Werner Erichsen (varamedlem) En sørstatsforfatter fra Hedmark Men jeg kan ikke skrive med grønne hender skal legges gjennom Hamar, før vi så det får stå hen. vet mer om hvordan planene for Rolf Notiser 20 Jacobsen-senteret kan realiseres. Kanskje jeg mumler litt. Et dikt, en sang. SIGNALER Sølvperler når det regner. Stans opp og lytt en gang. 21 Festivalnytt Til den aktuelle tresaken velger jeg å Redaksjonen: dele et dikt fra samlingen Tenk på noe annet (1979). For øvrig kan det nevnes Og så er det høst igjen. Du vasser i løv. Gunnar Brox Haugen 22 Ørnulf Ranheimsæter: Lukt av karbol og ether. Og av gammelt støv. Hanne Lillebo Pavane at Rolf Jacobsen var svært stolt over å bli Tore Stenersen æresmedlem i Hamar Natur og Ungdom. Til tiden er inne og det kommer en mann en dag, Ungdommene aksjonerte da trærne med en motorsag. Design: Tweed utenfor Skappels gate 2 sto i fare mot Trykk: Printex slutten av 1980-tallet som følge av noen Så når det er slutt Opplag: 300 gedigne vegplaner. Takket være et stort tar det bare et halvt minutt. Redaksjonen takker de som har bidratt engasjement blant Hamars befolkning til dette nummeret av Signaler. ble vegplanene stoppet, og dermed trær – og også Skappels gate 2 – reddet. Stoff til neste nummer må være sendt redaksjonen innen 1. mars: GUNNAR BROX HAUGEN [email protected] Følg Rolf Jacobsens Venner på ! 2 SIGNALER 2.2018 2.2018 SIGNALER 3 MITT ROLF JACOBSEN-DIKT Utfordringen om å velge et dikt av Rolf Jacobsen, gikk BUSSENE LENGTER HJEM denne gang til Sigrid Brox Haugen (f. 1926). Hun har vært lærer med nordisk og tekstilforming som spesialfag, Bussene lengter hjem. og har undervist ved Ankerskogens husflidlinjer, Ajer Her står de på rad ved holdeplassen og lengter hjem ungdomsskole og Storhamar videregående skole. til Lualalambo, N’Kangsamba og til Calabar Hun har alltid vært interessert i litteratur og har i og til flamingoens skrik i skumringen. mange sammenhenger brukt Rolf Jacobsens lyrikk i For når det regner på gatene undervisningen. regner det også ved Lualalambo, N’Kangsamba og ved Calabar, ikke på paraplyer men på den Flere diktvalg kan leses på venne foreningens nettsider: langbente stork og på flodhesthunnene rolf-jacobsen.no under peppertrær. Når de kommer vraltende gjennem gatenes strøm, Sigrid Brox Haugen nedsprøytet av gjørme liker de sig godt, men det må være velger dikt et lunkent regn, svalt og slubrende med vannbilder flømmende over rutene Mange av diktene jeg først tenker på, er allerede valgt/brukt. av Lualalambo, N’Kangsamba og av Calabar Frank Eriksen valgte i oktober 2003 «Bussene lengter hjem» og flodhesthunner sovende under peppertrær. fra Sommeren i gresset (1956). Jeg velger det nå i disse robottidene, og tenker: Hvordan ville Rolf Jacobsen som dikter brukt robotene? Upoetiske ord fra teknikkens verden ble også poesi når han lot det døde tekniske bli omskapt til levende liv. Da kan bussene, trafikkens flodhester, som står på rad ved en holdeplass i en regntung ettermiddag, lengte hjem til svalt regn i skumringens Afrika. I 1970-åra var Rolf Jacobsen gjest i en klasse på Ajer ungdomsskole. Både «Landskap med gravemaskiner» og diktet jeg velger nå, var blant det han leste da. Ungdommene kunne se verden på ulike plan, også med besjeling av busser og gravemaskiner. Mange av dem har uttrykt nå, 40–50 år senere, at dette husker de. 4 SIGNALER 2.2018 2.2018 SIGNALER 5 TRULS HORVEI «En dikter må ha brannsår» HAMAR: – Jeg tenker på leseren når jeg pleuritt. Etter åtte dager kom en gul konvolutt skriver, ellers blir dikt sykejournaler. fra Harald Grieg. Jeg var i veldig spenning, og Man vil gjerne bli forstått av så mange plutselig ble feberen borte. som mulig. Dikterne i vår tid blir lett En måned senere var jeg inne «på teppet» raffinerte og intellektuelle. Det er mange hos Grieg. Han satt langt borte og du følte deg som fusker i faget, som tror det å dikte liten. Jeg ble antatt med en gang. Jeg hadde er å klippe opp setninger og drysse dem tenkt å kalle boken Begynnelsen, en slags over papiret. Diktet tror jeg på så lenge skapelseshistorie, urtiden og teknikkens urtid. vi har språket. Men vi er inne i trett- Men Grieg likte ikke tittelen. hetens og bildets alder. Vi er for trett til å bruke hodet. Det er et faresignal. Ikke kampskrift – Dengang ble du oppfattet som en hornblåser Han taler gjerne ut, Rolf Jacobsen. I år er det for jern, betong og fart? femti år siden han debuterte med Jord og jern. – Jeg var ikke tilhenger av teknikken. An- Siden er det kommet 10 diktsamlinger. melderne skrev bare om jern, ikke om jord. Allerede med debuten fikk han gjennombrudd Kanskje de forbandt meg med den nå ukjente som dikter. I dag er samlingen blitt en moderne Halstein Sjølies Opgjør som kom ut året før? klassiker. Lyrikeren er inne i sitt 76. år og bor Åpningsdiktet begynner med linjene: «Vi er fremdeles i Skappels gate 2 på Hamar, like ved barn av stålet og betongen». Jord og jern var jernbanen med utsikt mot Mjøsa. ikke ment som noe kampskrift, verken når det gjelder form eller innhold. Jeg ville vise at – Det går 30 tog forbi her hver dag, sier han og det gikk an å skrive om mennesker mellom to ser ut av vinduet. verdener, jord og jern. Den linjen har jeg fulgt – Når malmtoget passerer om natten, rister siden. hele huset. Jeg ville ikke godtatt mange dikt i debut- Dikterstuen er liten og lun. Langs veggene boken i dag. Kanskje to–tre er holdbare i hver står bokhyller med gamle og nye bøker. avdeling, ikke noe mer, sier han beskjedent. Rolf Jacobsen henter fram en tynn bok med – Tiden er mye hardere nå. Skulle jeg skrevet aluminiums farget omslag. I rød skrift står det den i dag ville jeg presentert teknikken på en «Jord», i svart «jern». annen måte. Jeg skrev om telefonledninger, – Manuset ble levert i november 1932, men gass ledninger, jernbaner – om våre omgivelser. kom først ut høsten året etter. På den tiden – Hvilke strømninger var du påvirket av? var jeg garderobevakt i Studenterforbundets – Jeg hadde Karel Čapek, tsjekkeren som kantine. Boken ble delvis skrevet i garderoben. er kommet i skyggen av Kafka, i blodet da Samtidig studerte jeg historie, men gav det jeg skrev Jord og jern. I skuespillet Maskin­ opp forholdsvis fort. mennesket angriper han dette med over- – Poesien er inne i en krise, Jeg leverte manuset i postkassen utenfor teknifisering. Jeg så stykket et par ganger vi må lete etter nye former, Gyldendal, for jeg torde ikke gå inn. Dagen på teateret. I slutten av 20-årene begynte en mener lyrikeren Rolf Jacobsen. etter havnet jeg på Ullevål med dobbeltsidig pessimisme som også jeg var påvirket av. FOTO: TRULS HORVEI 6 SIGNALER 2.2018 2.2018 SIGNALER 7 FOTO: TRULS HORVEI TRULS FOTO: lett bli pessimist, men man vil jo ikke være stjerner, høyde og dybde, mennesker og ting.
Details
-
File Typepdf
-
Upload Time-
-
Content LanguagesEnglish
-
Upload UserAnonymous/Not logged-in
-
File Pages13 Page
-
File Size-