ASYLBARNA METODERAPPORT SKUP 2015 Navn på journalistene Eystein Røssum Frøy Gudbrandsen Kjetil Gillesvik Hanne Louise Åkernes Øyvind Lefdal Eidsvik Innholdsfortegnelse Redegjørelse for arbeidet Når og hvordan kom arbeidet i gang, hva var ideen som startet det hele? Hva var den sentrale problemstilling ved starten av prosjektet? Hva er genuint nytt i saken? Organisering av arbeidet En barnefamilie forlater Norge Setningen ingen hadde lagt merke til Storm i et vannglass? Det ukjente varslingssystemet Tull med tall Jakten på politikkendringene Asylbarna Norge sendte ut Metoder: De første søkene Hvordan få kontakt? Sparte kriminelle, sendte ut asylbarn Spesielle metodiske erfaringer Konsekvenser Spesielle erfaringer Fullstendig liste over samlet publisering med tittel, dato og medium 22. november: Shaimaas vei ut av Norge (BT hovedoppslag) 22. november: Shaimaas vei ut av Norge (bt.no, med video) 22. november: Krever stans i utsendelsene (bt.no) 23. november: Tomrommet etter Shaimaa (BT) 24. november: Sendt hjem til en lovløs by (BT) 30. november: Stille markering for Shaimaa (BT) 2. desember: Ordre om å skjerme asylbarn nådde aldri politiet (BT hovedoppslag) 2. desember: Vi er ført bak lyset (bt.no) 2. desember: Venstre krever stans og full granskning (bt.no) 2. desember: Anundsen må forklare seg i Stortinget i dag (bt.no) 2. desember: - Skulle ikke tømme lageret av barn (bt.no) 3. desember: Aves kan ha blitt kastet ut ved en feil (BT hovedoppslag) 3. desember: Anundsen skylder på politidirektøren (bt.no) 4. desember: - Politidirektøren er svekket (BT) 4. desember: Krever at Anundsen forklarer seg (bt.no) 4. desember: Svarteper om asylbarna (bt.no) 5. desember: Statsråden ble holdt løpende orientert (BT hovedoppslag) 5. desember: Ministeren fikk detaljerte tall hver måned (bt.no) 5. desember: Her er tallene Anundsen ikke vil se (bt.no) 6. desember: Skrudde opp utsendingstempoet. 7. desember: Sonia (6) og fire andre barn sendt ut i går (BT) 8. desember: Krev svar frå statsministeren (BT) 8. desember: Skulle myke opp - sendte ut rekordmange (bt.no) 9. desember: Fikk ingen føringer om tilbakeholdenhet (BT hovedoppslag) 10. desember: Solberg taus om hva hun visste (BT) 12. desember: Lengeværende barn ikke nevnt med ett ord (BT) 12. desember: - Uforståelig at Erna fortsatt har tillitt til Anundsen (bt.no) 13. desember: Sender ut barnefamilier mot sine egne fagfolks råd (BT) 14. desember: Åpner for å hente asylbarn tilbake (bt.no) 17. desember: Refses av sine venner i KrF og Venstre (BT) 18. desember: Asylbarna Norge sendte ut (bt.no) 19. desember: Barna som Norge sendte ut (BT hovedoppslag) 19. desember: Kunne sendt ut 49 barn til (bt.no) 20. desember: Mener Anundsen tilslørte asylbarnavtale (BT) 21. desember: Nå krever de asylbarna tilbake (BT hovedoppslag) 22. desember: Krever omkamp for utsendte asylbarn (BT) 27. desember: Mohammad (6) vet ennå ikke at han er returnert (BT) 28. desember: Satte retur-rekord til tross for oppmyking (BT) 6. januar: Politileiinga gjentok asylbarnfeil (BT) 13. januar: Nedprioriterte de kriminelle (BT hovedoppslag) 13. januar: Det blir høring om asylbarna (bt.no) 13. januar: Bredt flertall for høring (bt.no) 14. januar: Reagerer sterkt på regjeringens prioriteringer 14. januar: Angrep Erna i asylsaken (bt.no) 15. januar: Ble varslet om at kriminelle kunne bli sluppet fri (BT) Redaksjon Bergens Tidende Krinkelkroken 1 Pb 7240 5020 Bergen Telefon: 05500 Journalistenes kontaktinformasjon Eystein Røssum: 975 21885 Kjetil Gillesvik: 976 60189 Frøy Gudbrandsen: 913 66220 Øyvind Lefdal Eidsvik: 481 82656 Hanne Louise Åkernes: 482 32149 (Adresse til journalistene: som for redaksjonen) Redegjørelse for arbeidet Når og hvordan kom arbeidet i gang, hva var ideen som startet det hele? Det er enda en novembermorgen med grått regn mot ruten på Sørlandet. Inne på Borkedalen skole i Lillesand er femteklassingene i gang med første time, kartleggingsprøve i norsk. Om noen få minutter skal en av dem bli tatt ut av klasserommet og inn på rektors kontor. Hun vet det ikke selv, men der venter to politifolk. Ti år gamle Shaimaa skal ut av landet, hjem til Jemen, etter sju år i Norge. På parkeringsplassen utenfor skolen venter kommentator Frøy Gudbrandsen og fotograf Håvard Bjelland i politibilen. Som de første journalistene i Norge har de fått lov til å være med Politiets utlendingsenhet (PU) på en tvungen retur av en barnefamilie. I ett og et halvt døgn er Gudbrandsen og Bjelland tett på familien: I politibilen på vei til Trandum, i setet ved siden av Shaimaa på flyet, i ventecellen på Schiphol. Gudbrandsen holder på å grine da hun ser den brune kosehunden til Shaimaas bror nesten bli glemt igjen før avreise fra Lillesand. Resten av turen til Jordan tenker hun bare på hvor viktig det er at noen får fortalt historien. Reisen skal bli begynnelsen på en sak som kommer til å prege det norske nyhetsbildet i flere uker fremover. Den skal skape drama i Stortinget i flere omganger, sende både justisministeren og statsministeren ut i et politisk uføre og sette hele Solberg-regjeringens politiske styringsgrunnlag på prøve. Hva var den sentrale problemstilling ved starten av prosjektet? ● Vi ønsket i utgangspunktet å undersøke og dokumentere hvordan politiets arbeid med uttransporter skjer i praksis. Etter at den første saken sto på trykk ble hovedproblemstillingen etter hvert endret til: Hvilke følger har asylavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene i praksis fått for de barna som Venstre og KrF var spesielt opptatt av: De lengeværende asylbarna Hva er genuint nytt i saken? ● Det mest sentrale styringsdokumentet politiet har for sitt arbeid, inneholdt en alvorlig feil. Politet har hatt ordre om å prioritere lengeværende asylbarn ved returer av asylsøkere uten lovlig opphold. Dette var stikk i strid med hva både justisministeren og statsministeren hadde sagt i Stortinget, og også med regjeringens skriftlig formulerte politikk på området. Ingen av de ansvarlige for justisfeltet, verken justisminister eller politidirektør, var kjent med den alvorlige feilen før BT gjorde dem oppmerksomme på den. ● Politidirektør Odd Reidar Humlegård hevder at politiet hadde fått med seg regjeringens linjeskifte overfor de lengeværende barna, og at de hele tiden har gjort slik regjeringen ønsket. Feilen i dokumentet har altså ikke hatt noen konsekvenser, ifølge politiledelsen: De sier politiet sluttet å prioritere lengeværende barn i 2014, i tråd med regjeringens beskjed. Denne forklaringen har også justisministeren tilsynelatende stilt seg bak. Bergens Tidende har dokumentert at det ikke finnes ett eneste spor i dialogen mellom politiet og POD eller JD som indikerer at det er skjedd en endring når det gjelder hvilke barn som skal sendes ut først. ● Vi har dokumentert at regjeringens rekordhøye måltall for returer gjorde at arbeidet med krevende retursaker mot blant andre kriminelle asylsøkere ble lagt vekk. Enklere saker skulle prioriteres for å få opp totaltallene. Blant de som rykket frem i køen var mange lengeværende barnefamilier. ● Politiets egen statistikk, som aldri var blitt offentliggjort eller omtalt (og som politiet selv heller aldri fortalte at de hadde utarbeidet) viste at de sendte ut nesten fire ganger så mange lengeværende asylbarn i de 11 første månedene av 2014 som de rødgrønne gjorde i 2013. Dette til tross for at de rød-grønne på papiret førte en strengere linje overfor de lengeværende asylbarna enn Solberg-regjeringen. ● Justisministeren var blitt holdt løpende orientert om returene av lengeværende barn: Hans departement mottok detaljert statistikk fra politiet hver måned. Statsråden var også blitt forhåndsvarslet om et stort antall returer av barn (tallet viste seg å være 133 barn) som kunne skape mediestøy. ● Justisdepartementet tok ingen korrigerende grep da de fikk et brev som tydelig indikerte at POD ikke hadde fått med seg regjeringens ønskede linjeskifte overfor de lengeværende asylbarna. ● POD gjentok den feilaktige ordren om at lengeværende skulle stå først i returkøen, tre uker etter at den første feilaktige beskjeden ble gitt til politimestrene. ● For første gang er offentligheten gjort kjent i detalj med hvordan en tvangsretur av en barnefamilie foregår. ● BT har laget en detaljert oversikt over lengeværende barn som ble transportert ut i 2014. Dette er første gang en slik oversikt er laget. ● Politiets utlendingsenhet hadde i august gitt klar beskjed om hva resultatet kunne bli av regjeringens sterke fokus på å nå måltallene for returer: Utlendinger kunne bli sluppet fri fra fengsel eller internering, fordi sakene deres ikke ble prioritert og de dermed ikke kunne sendes ut av landet. Organisering av arbeidet En barnefamilie forlater Norge Høsten 2013 forhandlet Venstre, KrF, Høyre og Frp om en samarbeidsavtale. For regjeringspartiene var målet å sikre mindretallsregjeringen et best mulig styringsgrunnlag i Stortinget. For V og KrF gjaldt det å sikre seg gjennomslag på politikkområder som var særlig viktige for dem. Asylpolitikken var punktet der partiene stod aller lengst fra hverandre: Fremskrittspartiet hadde gått til valg på en strengere innvandringspolitikk, KrF og Venstre pådet motsatte. Asylbarna – eller lengeværende barn i mottak - var saken som gjorde det mulig å bli enige. Dette var en sak som både hadde politisk sprengkraft og hadde fått massiv medieoppmerksomhet de siste årene. Selve uttransporten av barna uten lovlig opphold hadde det likevel vært skrevet lite om. En grunn til det, er at det svært sjelden har vært andre enn politifolk med på tvangsreturene. Andre land, blant annet Danmark, har