Styring av de ustyrlige En analyse av maktbilder i rusreformen Per Inge Bjerknes Vår 2019 Masteroppgave i statsvitenskap, Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO 19.05.2019 Antall ord: 47.579 II Styring av de ustyrlige En analyse av maktbilder i rusreformen Per Inge Bjerknes Vår 2019 Masteroppgave i statsvitenskap, Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO III © Per Inge Bjerknes 2019 Styring av de ustyrlige – En analyse av maktbilder i rusreformen Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag Stortingsflertallet har sagt at samfunnets ansvar for reaksjoner mot bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk skal flyttes fra justissektoren til helsetjenestene. Denne endringen er analysert ut fra et maktperspektiv for å vurdere hvordan ruspolitikken inngår i statens styring av befolkningen. Målet er ikke å si hvordan narkotikaproblemene skal løses, men å kartlegge hvordan problemet er definert og hvilke følger det har. Maktforståelsen og sentrale begreper er hentet fra Michel Foucault. Utgangspunktet for analysen er at den narkomane er en politisk oppfinnelse som har fylt en viktig funksjon i styringen av befolkningen. Oppfinnelsen kan ikke tilbakeføres til en bestemt begivenhet, men har vokst frem som resultat av prosesser som inkluderer sosiale handlinger og artikulasjoner i sivilsamfunnet, kunnskapsinstitusjoner og beslutningssystemet. Til sammen danner dette et mønster av kategorier i en rusdiskurs som gir mening til identitet, handlinger og sosiale rom. Meningen er kontingent, men innehar samtidig en stabilitet som gjør at den midlertidige ordenen oppleves som naturgitt. Et eksempel på stabilitet utgjøres av institusjonaliserte maktteknikker for regulering av normalitet og avvik. Hensikten med oppgaven har vært å vurdere i hvilken grad rusreformen som er under utredning, kan representere en omforming av makten med en alternativ subjektkonstituering som resultat. Ruspolitikken kommer til syne i beslutningssystemets representasjoner og virker gjennom handlinger som får en grad av enhet gjennom staten. Representasjonene og handlingene skaper og styrer subjekter gjennom konkrete maktrelasjoner. Analysen er basert på at bruk av språk er en konstituerende prosess, og narkotika som politisk tema innenfor ruspolitikken og den narkomane som posisjon i samfunnet, er ikke naturgitte eller essensielle størrelser. Dermed er det viktig å se hvordan kategoriene har oppstått, samt hvordan de eventuelt er i endring. I statsvitenskapelig sammenheng er det særlig interessant å analysere statens og beslutningssystemets rolle i en slik prosess. V Utredningen fra rusreformutvalget skal foreligge innen utgangen av 2019. Dokumentene som initierer reformen, blant annet mandatet fra regjeringen og merknader fra helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, er gjennomgått for å analysere omtale av subjektposisjoner og makt. Maktanalysen er basert på en inndeling av maktteknikker ut fra to dimensjoner: Individ kontra befolkning og kropp kontra sjel. Tiltak på rusfeltet, særlig for alkoholmisbrukere, var i begynnelsen individuelle og rettet mot kroppen, for eksempel på tukthus, kursteder og i herberger. Med narkotikapolitikken på 60- tallet ble disse teknikkene videreført overfor det som ble kalt "ungdomsnarkomane". Parallelt ble det benyttet reguleringer for å styre befolkningen som helhet. Det er imidlertid tegn på at maktteknikkene er i ferd med å dreies fra kroppen og over mot sjelelige overbevisninger. Samfunnets reaksjoner skal ikke bare føre til at du gjør de rette valgene når det gjelder rusmidler og livsmønster som dette henger sammen med, men du skal internalisere dette valget slik at du blir din egen vokter. Dette er mer kostnadseffektivt for samfunnet, i tillegg til at det kan markedsføres som humanitet og individuell frihet i tråd med liberalistiske verdier. Altså kan rusfeltet kjennetegnes av en bevegelse fra disiplinering via biomakt til styringsmentalitet og selvteknikker, for å følge Foucaults terminologi. Det er ikke gitt hvilken retning rusreformen vil ta når det gjelder maktbruk. Ut fra regjeringens mandat til rusreformutvalget, vil reformen inneholde både sanksjoner, pålegg, rehabilitering, reintegrering og helsetiltak som skal vurderes av politiet for den enkelte bruker. Både sanksjoner og behandling kan virke disiplinerende i likhet med de første institusjonene fra alkoholmisbrukere. Samtidig kjennetegnes samfunnet av at du skal ta ansvar for din egen helse og formulere dine egne mål i tråd med en liberal styringsmentalitet og individuelle selvteknikker. Ut fra analysen er det rimelig å anta at den narkomane vil bestå. Om denne posisjonen vil være friere til å definere sin plass i samfunnet, avhenger av hvordan de motstridende signalene i reformen blir benyttet som grunnlag for styring. VI VII VIII Forord Arbeidet med en masteroppgave i statsvitenskap om ruspolitikk tok jeg fatt på allerede i 2004. Den gangen ble jeg veiledet av Werner Christie Mathisen som skal ha stor takk for å ha hjulpet meg i gang. Han gav meg støtte og oppmuntring gjennom flere år. Uten det hadde jeg ikke kommet i mål med dette prosjektet, som imidlertid har endret seg betydelig siden den gangen. Jeg har hatt lange pauser i arbeidet som følge av politiske verv, arbeid og personlige forhold. Interessen for ruspolitikk har imidlertid holdt seg, og hver gang jeg kom over nye forskningsrapporter og bøker om utviklingen på rusfeltet, merket jeg at trangen til å studere dette fra et statsvitenskapelig ståsted fortsatt var til stede. Da regjeringen oppnevnte rusreformutvalget i 2018, opplevde jeg at dette var min mulighet til å se om en analyse med en innfallsvinkel inspirert av Michel Foucault kunne gi fruktbare resultater. Takket være smidighet fra Institutt for statsvitenskap, samt en endeløs tålmodighet fra min ektemann Louis, er jeg nå faktisk kommet i mål. Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek har vært behjelpelig med både å produsere lydbøker, søke opp publikasjoner ved utenlandske biblioteker og finne frem til tidligere produksjoner. Jeg skylder også en stor takk til Torbjørn Oppedal som har lest, kommentert, rettet og gitt velrettede akademiske spark underveis. Oppgaven slik den nå foreligger med eventuelle feil og mangler, står imidlertid jeg fullt og helt ansvarlig for. Mysen, den 19.05.2019 IX Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Innledning ................................................................................................................. 1 1.1 Tema ..................................................................................................................................... 1 1.2 Bakgrunn .............................................................................................................................. 2 1.2.1 Begrepsavklaring ........................................................................................................... 2 1.2.2 Rusmidlenes meningsdimensjon ................................................................................... 4 1.2.3 Foucaults bidrag til analyse av rus ................................................................................ 6 1.2.4 Foucault i samfunnsforskningen ................................................................................... 7 1.3 Statsvitenskapelig utgangspunkt .......................................................................................... 9 1.3.1 Rusreformen som politisk styringspraksis .................................................................... 9 1.3.2 Statsbegrep .................................................................................................................. 10 1.3.3 Maktforståelse ............................................................................................................. 12 1.3.4 Oppsummerende betraktninger om Politikk, stat og makt .......................................... 14 1.4 Språket og forskeren ........................................................................................................... 16 1.5 Problemstilling ................................................................................................................... 18 1.6 Avgrensning ....................................................................................................................... 19 1.7 Oppgavens struktur ............................................................................................................ 21 Kapittel 2: Vitenskapsteori og metodisk grunnlag ................................................................... 23 2.1 Vitenskapsteoretisk utgangspunkt ...................................................................................... 23 2.1.1 Forklaring kontra fortolkning ...................................................................................... 23 2.1.2 Post-perspektiver ......................................................................................................... 25 2.1.3 Post postmodernismen ................................................................................................. 27 2.1.3.1 Sosialkonstruksjonisme ........................................................................................ 28 2.1.3.2 Representasjon og materialitet ............................................................................. 30 2.2 Diskursanalyse ................................................................................................................... 32 2.2.1 Den språklige vendingen ............................................................................................. 33 2.2.2 Hva er diskurs?