Kartlegging Av Naturlige Fiskesamfunn I Innsjøer På Østlandet

9 I 9

Kartlegging av naturlige fiskesamfunn i innsjøer på Østlandet

Trygve Hesthagen Gunnel Østborg

NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av naturlige fiskesamfunn i innsjøer på Østlandet

Trygve Hesthagen Gunnel Østborg

NINA Norsk institutt for naturforskning ninaoppdragsmelding 604

NINAGNIKUspublikasjoner Hesthagen,T. & Østborg, G. 1999. Kartlegging av naturlige fiskesamfunn i innsjøer på Østlandet. NINA Oppdrags- NINA•NIKUutgir følgende faste publikasjoner: melding.604: 1-38.

NINA Fagrapport Trondheim,september 1999 NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors- ISSN0802-4103 kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn- ISBN82-426-1059-2 skapsnivåetinnen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til inter- Forvaltningsområde: nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, mål- Bevaringav naturensmangfold gruppe m.m. gjør dette nødvendig. Conservationof biodiversity Opplag: Normalt 300-500 Rettighetshaver0: NINA Oppdragsmelding Stiftelsenfor naturforskningog kulturminneforskning NIKU Oppdragsmelding NINA•NIKU Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utred- Publikasjonenkan siteresfritt med kildeangivelse ningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fag- rapportene, vil oppdragsmeldingeneogså omfatte befar- ingsrapporter,seminar- og konferanseforedrag,årsrapporter fra overvåkningsprogrammer,o.a. Opplageter begrenset.(Normalt 50-100)

NINA•NIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyserav spesielleproblemer eller tema, etc. Opplagetvarierer avhengig av behov og målgrupper.

Temahefter Disse behandler spesielletema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i sam- Redaksjon: funnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte Tor F. Næsje grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvern- NINA•NIKU,Trondheim avdelinger,turist- og friluftlivskretsero.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner Designog layout: enn ovennevntepublikasjoner. SynnøveVanvik Opplag:Varierer Sats:NINA•NIKU Fakta-ark Hensiktenmed disse er å gjøre de viktigste resultateneav Kopiering:Norservice NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, Opplag: 150 ideelle organisasjoner,naturforvaltningen på ulike nivåer, politikereog interesserteenkeltpersoner). Kontaktadresse: Opplag: 1200-1800 NINA•NIKU Tungasletta2 I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansattesine forsknings- 7485 Trondheim resultateri internasjonalevitenskapelige journaler, gjennom populærfagligetidsskrifter og aviser.

Tilgjengelighet:Åpen Direktoratetfor naturforvaltning Prosjektnr.: 13510 Biologiskmangfold i fiskesamfunn

Ansvarlig

2 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 604 Referat Abstract

Hesthagen, T. & Østborg, G. 1999. Kartlegging av Hesthagen, T. & Østborg, G. 1999. Surveying natural naturlige fiskesamfunn i innsjøer på Østlandet. - NINA fish communities in lakes in Eastern Norway - NINA Oppdragsmelding 604: 1-38. Oppdragsmelding 604: 1-38.

Rapporten omhandler kartlegging av innsjøer på We surveyed freshwater lakes that contain natural fish Østlandet med naturlige fiskesamfunn og fisketomme communities as well as freshwater locations that lack ferskvannslokaliteter. Spørreskjema ble sendt den fish in Eastern Norway (counties of Østfold, Akershus, kommunale miljøforvaltningen i disse fylkene: Østfold, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold and Tele- Akershus, Oslo, Hedmark, Opp-land, Buskerud, Vestfoldmark), by distributing questionnaires to local authority og Telemark. Fiskebestandene i mange kommuner er environmental management departments. However, in imidlertid ikke kategorisert på grunn av manglende be- many municipalities fish stocks could not be classified svarelser. Innsjøer med naturlige fiskesamfunn defineresbecause responses to the questionnaires were not som de med naturlig innvandring etter siste istid, og received. Lakes with natural fish communities were uten forsterkningsutsettinger. Vernestatus blir følgelig defined as those with natural immigration. We also definert ut fra opprinnelse og kultivering. Bare innsjøer distinguished between populations into which fish either som en antar kan opprettholde sjølproduserende fiske- had or had not been released in order to reinforce bestander ble kartlagt. Det ble derfor satt en subjektiv stocks. Only lakes which we regarded as being capable minimumsstørrelse på ca. 3 hektar. En stor andel av of maintaining viable fish populations were mapped, fiskebestandene på Østlandet er på ett eller annet and a subjective minimum size of three hectares was tidspunkt innført, spesielt i høyereliggende områder. utilised. In much of Eastern Norway many fish stocks Slike bestander blir likevel definert som naturlige dersomhave been introduced at various times; in particular, det ikke har vært forsterkningsutsettinger i løpet av de brown trout have been released in all high-altitude siste 50 årene. Østlandet har få gjenværende innsjøer areas. We defined these stocks as "natural" if they had over 3 hektar uten fisk. Det foregår en omfattende not been reinforced in the course of the past some 50 utsetting av aure, inkludert innsjøer lokaliteter med years. Few lakes with natural fish communities were stedegne bestander. Kultivering med stedegen aure er registered. Lesja municipality in Oppland County is the bare rapportert for 31 innsjøer/elver. De fleste av disse core area for self-reproducing stocks of brown trout lokalitetene er regulert med pålegg om utsettinger without releases. In a total of 31 lakes/rivers, only native (n = 19).. Østlandet har få innsjøer med naturlige fish are stocked. A dominant fraction of these localities fiskesamfunn. Lesja kommune i Oppland fylke danner are regulated lakes or rivers. Many lakes in the south- kjerneområdet for aurebestander uten forsterknings- eastern part of the study area contain perch, pike and utsettinger. Mange innsjøer i sørlige deler av Østlandet roach, which probably make up natural fish com- har abbor, gjedde og mort, som trolig er naturlige munities. A growing number of fish species, particularly fiskesamfunn. Det har skjedd en økning i antall intro- of European minnow and Arctic charr, have been duksjoner av fremmede fiskearter på Østlandet i løpet introduced to lakes in Eastern Norway in the past av de siste ti-årene, spesielt av ørekyte og røye. Vi decades. Brown trout are being introduced on a large foreslår at det blir innført standardiserte vernekriterier scale in lakes in Eastern Norway, even in areas with for fiskebestander basert på bestandsstatus, opp- viable spawning conditions. There are few remaining rinnelse, kultiveringsgrad og inngrep i habitatet. lakes larger than three hectares in Eastern Norway Kategoriseringen i prosjektet ble foretatt på samfunns- without fish. We suggest that a range of measures nivå, dvs at alle artene i en lokalitet ble vurdert samlet. should be carried out to reduce the introduction of non- Et alternativ er at vernestatus defineres på artnivå; dvs native fish species. Furthermore, releases of brown trout at bakgrunnen til hver art vurderes for seg. Tiltak for å should be limited to lakes that have no or only small redusere introduksjoner av fiskearter utenfor deres recruitment areas in running water. naturlige utbredelesområde bør intensiveres, og forsterkningsutsettinger begrenses til innsjøer med små Key words: unaffeced fish communities, locations that rekrutteringsområder. lack fish, fish stockings, protection status of fish communities. Emneord: uberørte fiskesamfunn, fisketomme innsjøer, utsettinger, vernestatus for fiskebestander/samfunn. Trygve Hesthagen & Gunnel Østborg, Norwegian Institute for Nature Research, Tungasletta 2, N-7485 Trygve Hesthagen & Gunnel Østborg, Norsk institutt forTrondheim, Norway. naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Direktoratet for Referat 3 naturforvaltning (DN), og er et ledd i arbeidet med Abstract 3 kartlegging av det biologiskemangfoldet i norskevass- Forord 4 drag. Heidi Hansenhar vært ansvarligfor prosjektetved DN. Listeneover fisketomme lokaliteterog innsjøermed 1 Innledning 5 naturlige fiskesamfunner ikke vedlagt i rapporten, men kan fåes ved henvendelse til FylkesmannensMiljø- 2 Metoder 6 vernavdeling i hvert fylke (angitt som appendix 1-3 i resultatkapittelet).En takk til Ola Hegge(Fylkesmannen i 3 Resultater 7 Oppland) og Odd Terje Sandlund(NINA) som har lest 3.1 Utbredelsentil de vanligste fiskeartenepå gjennom og gitt kommentarer til rapporten. Det rettes Østlandet 7 også en takk til de som har gitt opplysninger om 3.2 Kultiveringmed stedegenaure 7 3.3 Forekomstav fisketommelokaliteter stamfiskelokaliteterog utsettinger av fisk, Tore Qvenild 7 3.4 Naturligefiskesamfunn i de enkelte fylker 7 (Hedmark),Ola Hegge(Oppland), Asmund Tysse (Buske- rud) og FinnJohansen (Telemark). 4 Diskusjon 11 4.1 Innsamlingav materialet 11 4.2 Tilstandenfor fiskeressursenepå Østlandet 11 Trondheim,september 1999 4.3 Fisketommeinnsjøer 12 4.4 Hvorforbevare det biologiske TrygveHesthagen mangfoldethos fersvannsfisk 12 prosjektleder 4.5 Hvordandefinere naturligefiskesamfunn 12 4.6 Effekterav fiskeutsettingerpå stedegnebestander 13 4.7 Hvordandefinere verneverdige fiskebestander 14 4.8 Tiltak for å bevarenaturlige fiskesamfunn 14

5 Konklusjon 16

6 Litteratur 16

Vedlegg 1 Følgebrevfra Direktoratetfor naturforvaltning 31 Vedlegg2 Spørreskjema 33 Vedlegg3 Oversiktover besvarelsene 35

4 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding604

anleggsfisk,samt avkom av introdusertfisk. Rømt opp- 1 Innledning drettslaksgyter også med villaksi norskeelver. Sjølom eksperimentellestudier har vist at oppdrettslaks har I løpet av det siste 100 årene har det vært omfattende laverereproduktiv suksess, kan den væreen trusselmot spredningav ferskvannsorganismerutenfor sitt naturlige ville bestander,både genetiskog økologisk(Fleming et utbredelsesområderher i landet. Det begynnerderfor å al. 1996). bli få ferskvannslokalitetermed naturlige artssamfunn, noe som innebærerat det biologiskemangfoldet har Bådespredningen av ulike fiskearterog omfattendefor- endret seg (DN 1995). Det er følgelig viktig å skaffe en sterkningsutsettingerhar ført til et behovfor å etablere oversikt over enkeltlokaliteter og vassdragmed opp- vissevernekriterier for innlandsfisk.Dette spørsmåletble rinneligedyre- og plantesamfunn.I denne rapportenblir første gang vurdert i forbindelse med det fylkesvise det fokusert spesielt på fisk. Allerede tidlig på 1970- kultiveringsarbeidetfor ferskvannsfisk(Kultiveringsut- tallet ble det pekt på behovet for å beskytte vann- valget 1991).Seinere har slike retningslinjerblant annet forekomster i Norge med naturvitenskapliginteresse blitt skissertav Hindar(1992) og Halleraker& Hesthagen (Hasselknippe1972). (1994). Sistnevnte undersøkelseklassifiserte fiskebe- standenei tre kommuneri Glommavassdraget. En stor andel innsjøer her i landet var opprinnelige fisketommefordi fysiskebarrierer hindret naturlig inn- I denne rapporten blir det lagt hovedvekt på opp- vandring etter siste istid. Imidlertid har menneskeri rinnelsentil ulike fiskearterpå Østlandet.Hensikten med betydeliggrad spredt fisk til nye områderopp gjennom prosjektet er å skaffe en oversikt over innsjøer eller tidene (Huitfeldt-Kaas1918). Denne utviklingen økte områder med naturlige fiskesamfunn,fiskebestander sterkt på slutten av 1800-tallet da den kunstige ut- uten forsterknings-utsettinger,og fisketommeinnsjøer. klekkingen ble vanlig her i landet (BlekenRud 1967). Resultateneer ment å være et bidrag til den lokale Det var først og fremst arter med et høstingspotensiale forvaltningen av fiskeressurserog bevaringen av det som ble satt ut; aure, røye og sik (Huitfeldt-Kaas1918, biologiskemangfoldet. Videre vil vi komme med forslag Hesthagen& Sandlund1995, Hesthagen,upubl. data). I til nye retningslinjerfor vernekriterierfor innlandsfisk. løpet av dette århundret har det i tillegg vært en omfattende spredningav "uønskede" arter som den lille karpefiskenørekyte (Huitfeldt-Kaas 1918, Hesthagen& Sandlund 1997). Den naturlige utbredelsentil ørekyte begrensetseg til lavereliggendestrøk av Østlandet,samt noen vassdragi Nord-Trøndelag,Troms og Finnmark (Huitfeldt-Kaas 1918). I dag finnes arten i samtlige fylker, og ekspansjonenhar vært spesiell kraftig i Telemark, Buskerud, Oppland og deler av Hedmark (Hesthagen& Sandlund1997). Beregningerviser at ca. 45 % av alle ørekytebestandeneher i landet er introdusert (Rask et al. 1999). Spredningen av ørekyte skyldesførst og fremst at sportsfiskerehar hatt med fisk som levende agn. Arten har også blitt spredt med settefisk av aure, og via tunneler i forbindelse med vassdragsreguleringer.Det er også innført flere fiskearter som opprinnelig ikke fantes her i landet, blant annet regnbueaure og bekkerøye (Pethon 1985, Johnsen& Jensen1994, Hesthagen& Sandlund1996).

Nordmennhar lange tradisjonermed utsetting av fisk i kultiveringssammenheng,spesielt aure. I seineretid har utsettingervært spesieltvanlig i regulertevassdrag hvor dette er pålagt regulanten.I innsjøermed sjølreprodu- serendebestander blir de kalt forsterkningsutsettinger. De omfattende fiskutsettingeneskyldes delvis at mange innsjøer mangler eller har dårlige rekrutteringsforhold for aure. Flere utenlandskeundersøkelser tyder på at utsetting av ikke-stedegnefisk har en negativeffekt på stedegneindivid (se resyméhos L'Abe-Lund 1991).Her i landet er det blant annet vist at anleggsprodusertaure kan gyte med stedegen fisk (Skaala et al. 1996). Avkommet av stedegne individ hadde imidlertid mye høyere overlevelseenn både hybrider av villfisk og

Kategoriseringen blir foretatt på lokalitets- eller fiske- 2 Metoder samfunnsnivå. Det innebærer at alle artene i en innsjø måtte oppfylle begge kriteriene under punkt 2. I de Østlandet ble definert som fylkene Østfold, Akershus, fleste høyereliggende innsjøer på Østlandet er fisk inn- Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark ført av mennesker. Slike bestander blir likevel definert (figur 1). Vedleggsfigurene 1-7 viser lokaliseringen av som "naturlige" dersom det ikke har vært satt ut fisk i kommunene i hvert fylke. de siste ca. 50 årene.

Kommunene fikk tilsendt et brev fra Direktoratet for I forbindelse med andre prosjekter har NINA samlet inn naturforvaltning hvor det ble gitt en orientering om opplysninger om fisketomme lokaliteter. Dette material- hensikten med undersøkelsen(vedlegg 1). Det ble ut- et blir også presentert i rapporten. arbeidet et spørreskjema som ble vedlagt brevet (vedlegg 2). Kommunene ble bedt om å returnere Kartleggingen omfatter bare innsjøer hvor en antar at svarene innen en bestemt dato. Det ble sendt ut ett det kan foregå naturlig reproduksjon. Det ble satt en purrebrev til de kommunene som ikke besvarte hen- subjektiv minimumsstørrelse på ca. 3 hektar på innsjøer vendelser innen en fastsatt frist. som ble inkludert i undersøkelsen.

Uberørte ferskvannslokaliteter defineres som: Det er også benyttet ulike skriftlige kilder for å doku- 1 innsjøer uten fisk. mentere introduksjoner av ulike fiskea rter (Huitfeldt- 2 innsjøer med upåvirkede fiskesamfunn i form av (i) Kaas 1918, Hesthagen & Sandlund 1995, 1997). naturlig innvandrede arter, og (ii) fravær av forsterkningsutsettinger.

Figur 1. Lokaliseringen av de aktuelle frIkene på Østlandet.

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 604 3 Resultater 3.4 Naturlige fiskesamfunn i de enkelte fylker 3.1 Utbredelsen til de vanligste Det var generelt dårlig tilbakemelding om forekomsten fiskeartene på Østlandet av naturlige fiskesamfunn og fisketomme innsjøer (vedlegg 3). Blant relativt mange av de kommunene Østlandet har en høy artsdiversitet av ferskvannsfisk. som har svart, mener at de ikke har innsjøer som Utbredelsen til de 20 vanligste artene er vist i vedleggs-oppfyller kriteriene. For flere kommuner har rapportert figurene 8-12. Aure finnes i hele regionen, men røye ogom svært få slike lokaliteter, og det er usikkert om dette sik er også vanlige arter. Blant andre laksefisker fore- bygger på en total gjennomgang av alle fiskebestander. kommer harr i nordre deler av Oppland og Hedmark, mens lagesild og krøkle har en mer begrenset ut- Østfold bredelse. Østlandet har relativt få bestander av bekke- Svarprosenten var relativt god, men mange kommuner røye og regnbueaure. Ellers er abbor en svært vanlig arthar bare opplyst at det ikke finnes fiskesamfunn som i lavereliggende strøk av Østlandet. Arten finnes ikke i oppfyller kriteriene som ble satt. Rakkestad kommune nordvestlige områder av Hedmark. Mort er vanlig i har foretatt en omfattende kartlegging, og her er det Østfold, Akershus og nordover til midtre deler av rapportert om flere innsjøer med naturlige fiske- Hedmark. Gjedde har nær samme utbredelse som mort,samfunn. men forekommer også over store deler av Hedmark. Lake har også en typisk østlig utbredelse. Av karpe- Abbor er dominerende fiskeart i fylket, og finnes i de fiskene finnes ørekyte over store deler av Østlandet. fleste innsjøene med naturlige fiskesamfunn(figur 3). I Bortsett fra karuss forekommer andre karpefiskarter mange innsjøer er abbor eneste fiskeart(appendix 3). stort sett bare i sørlige deler av regionen. Gjedde er også vanlig i Østfold, i Rakkestad finnes den i hele 71 % av innsjøer med fisk. Østfold danner kjerne- området for utbredelsen av mort. I Rakkestad finnes 3.2 Kultivering med stedegen aure arten i over halvparten av innsjøene (52 %). Fiskes- amfunn med abbor, mort og gjedde er vanlig over store Totalt blir det satt ut stedegen settefisk av aure i 31 deler av Østfold. forskjellige elver og innsjøer i Oppland, Hedmark, Buskerud og Telemark(tabell 1). I Glomma blir det for En del av de kartlagte innsjøene i Østfold har 5-7 fiske- øvrig tatt stamfisk av aure på fem forskjellige steder, allearter. I tillegg til abbor, mort og gjedde, forekommer i Hedmark fylke. Stedegen fisk blir hovedsakelig satt ut idet brasme, karuss, laue og sørv. Langen i Rakkestad regulerte vassdrag hvor dette er pålagt regulaten kommune har også krøkle. (n = 19). Oppland har flest utsettinger av stedegen fisk i uregulerte lokaliteter (n = 7). I Oppland er det også Akershus utsettinger av delvis stedegen fisk i ytterligere tre I Akershus er det også mangelfull rapportering. Flere vassdrag, men stammene holdes trolig ikke helt adskilt kommuner mener imidlertid at de ikke lenger har ube- (Ola Hegge, pers. medd.). Dette gjelder Våla— og Roll-rørte ferskvannslokaliteter mht fisk. Den mest om- vassdraget i Ringebu kommune og Nordmarksvass- fattende kommunale kartleggingen er gjort i Aurskog- draget i Lunner kommune. Høland med data fra ca. 100 lokaliteter. De mest vanlige fiskesamfunnene i innsjøer i Akershus er enten abbor og gjedde eller abbor, gjedde og mort (figur 3). Det er også flere innsjøer i Akershus som i tillegg har aure, 3.3 Forekomst av fisketomme lagesild, krøkle, hork, brasme, flire, laue, sørv, ørekyte lokaliteter og lake.

Det ble bare rapportert om ca. 100 fisketomme Akershus har få innsjøer med naturlige aurebestander. tjern/innsjøer over 3 hektar. Hele 40 av disse lokaliteteneDette har sammenheng med store forsuringsskader, var i Rakkestad kommune i Østfold (appendix 1). med påfølgende behov for utsettinger. Dette gjelder Følgelig er kartleggingen svært mangelfull. NINA's blant annet innsjøer på Romeriksåsen i Nannestad materiale over fisketomme lokaliteter på Østlandet kommune. Akershus har også mange tapte aurebe- omfatter 1345 tjern/innsjøer(appendix 2).Vi har ikke stander pga forsuring. Slike lokaliteter er ofte kalket og opplysninger over størrelsen på disse lokalitetene. De det er satt ut fisk. Det har vært betydelige for- fleste ligger i Oppland (n = 575) og Hedmark (n = 426), sterkningsutsettinger av aure i flere kommuner i men registreringen i Buskerud og Telemark er mangel- Akershus. full (figur 2).

Tabell 1. Lokaliteter hvor det blir tatt stamfisk av aure og hvor det tilbakeføressettefisk fordelt på ulike kommuner og Mker på Østlandet.Inngrep i form av ikke regulerte (IR)og regulerte (RE)sjøerlelver er angitt,

Lokalitet Kommune Fylke Inngrep

Tesse Lom Oppland RE Lemonsjøen Vågå IR Våla (elv) Ringebu RE Gålåvatnet Nord-Fron,Sør-Fron IR Vendalsvatnet Sør-Fron IR Djupen Øyer RE Gausa(elv) Gausdal IR Lågen' Lillehammer RE Lenaelva Østre Toten RE Grønnsen Vestre Slidre IR Slidrefjorden Vestre Slidre RE Vesle Hatsen Etnedal IR Garin Etnedal IR Ya og Sverja2 Tynset Hedmark RE Fundin Folldal RE Savalen Alvdal RE Glomma (Rendalsoverfør.)3 Alvdal, Stor-Elv.,Åmot,Rendal RE Glomma (Løpet4) Åmot, Rendalen RE Glomma (Strandfossen) Elverum RE Glomma (Braskereidfoss) Våler RE Glomma (Kongsvinger) Kongsvinger RE Brumunda Ringsaker RE Bjornesfjorden Nore og Uvdal Buskerud RE Tunhovdfjorden Nore og Uvdal RE Halnefjorden Nore og Uvdal,Hol(Eidsfjord) RE Strandavatnet Hol RE Stolsmagasinet Hol, Ål RE Gyrinos/Flævatnet Ål/Hemsedal RE Glitrevatn Lier RE Eikeren Øvre Eiker, Hof IR Tyrifjorden Ringerike,Hole RE Hajeren Kongsberg,Lier, Modum RE Gjuvsjå Vinje Telemark IR Store Økter Skien RE Fjellvatnet Skien RE Kaldvatnet Kviteseid IR Hegefjelltjønn Nissedal IR

1: Hunderstammen.2:Pålegget effektueres i dag fra lokalt anlegg (Kvikne klekkeri) med bakgrunn i lokal stamfisk. Stamfisken tas hovedsakelig fra Litj Svergja, Gåsengbekkenog Stor-Innsjø. 3: Aurestammefra Glomma og Rena.4: Rena-stammen.For Sursjøen(Hedmark) er det for øvrig gitt pålegg om settefiskfra Grunna-stammeni nærheten.

79 19 11

Øst- Akers- Hed- Opp- Buske- Vest- Tele- fold hus mark land rud fold mark

Hedmark ble satt ut villfisk fra laverestrøk av kommunen. Skjåk Tilbakerneldingenfor Hedmark er mangelfull for de har også uberørte aurebestanderi sidevassdragetOstri fleste kommunene. Resultatenetyder på omfattende (Røykjeskålsvatnetog Bråtåvatnet).I Huguvardtjønn i kultivering og introduksjon av fisk i fylket. I Engerdal Glitravassdragetble det satt ut yngel en gang for ca. 50 kommune i nordøstlige deler av fylket finnes det år siden. Lortjønnin(5 stk) har ogsåtilnærmet uberørte imidlertid flere innsjøer med aure uten utsettinger aurebestanderidet kultiveringen er begrenset til noe (figur 3). I andre deler av kommunener fiskesamfunn yngelutsettingerav en lokal stamme og overføring av med abbor og gjedde mest vanlig. Også i innsjøer i villfiskfra utløpselva(Lora) for over 50 år siden. kommunerlenger sør i Hedmarkdanner disseto artene det vanligstefiskesamfunnet. I både Løten,Sør-Odal og I Lom kommune er det to uberørte aurebestanderi Åmot kommuner er mort vanlig, ofte sammen med Gjende-området;i Langtjern på Memurutunga øst for abbor og gjedde. Sør-Odalhar også noen naturlige Gjendeog i NedreGrisletjern nord for Gjende.I Bøvra- aurebestander,ofte sammen med abbor, mort og vassdraget,et sidevassdragtil Otta, finnes det også gjedde. aurebestandersom er lite påvirketav kultivering.

Oppland Blant uberørte fiskesamfunni Oppland fylke er det er Lesjai nordre deler av Opplandhar med flest registrerte klar dominansav reneaurebestander (figur 3). ikke-kultiverte aurebestander på Østlandet (n = 27). Aure en enestefiskeart i disseinnsjøene. Nord- og Sør- Buskerud Fron kommuner i midtre del av Gudbrandsdalenhar til Kartleggingeni Buskeruder svært mangelfull idet bare sammen minst 28 ikke-kultiverteaurebestander. Disse 6 kommuner har gitt tilbakemelding. I Gol er det kommunenehar flere innsjøermed slike aurebestander, rapportert om noen uberørteaurebestander. Kommun- men ørekyteer innført. en har imidlertid hatt omfattendespredning av ørekyte. I Rollagkommune er det rapportertom 19 innsjøermed Skjåk kommunehar flere innsjøermed aure som enten ikke-kultiverteaurebestander; fem vatn har også abbor er lite eller ikke berørt. Det ble satt ut yngel av en lokal og fire ørekyte. Aurebestandeni Skaupsjøennordvest stammefor over 50 år sideni flere innsjøeri kommunen for Halnefjordener heller ikke kultivert, men her ble det (Lægervatna,Heimdalsvatnet, Grotlivatnet, Pollvatnet, innført ørekyte på 1970/80-tallet(Åsmund Tysse,pers. HeggebottvatnetLangvatnet og Vuluvatnet).Disse inn- medd.). Reneaurebestander og aure/abborblir vurdert sjøenevar for øvrig fisketommetil ca. 1860/70,da det som de vanligstefiskesamfunnene i Buskerud (figur 3).

40 Østfold Figur 3. Forekomst av ulike n=56 fiskesamfunn i de enkelte 30 64kene på Østlandet. Disse forkortelsene for ulike fiske- 20 arter er benyttet: A = aure, 10 Ab = abbor, G = gjedde, R = røye, Ø = ørekyte, M = mort. N = antall registrerte 30 fikkesamfunn. Akershus 20 n=142

30 Hedmark 20 n=88

6,0 10

85% 30 Oppland n=118 20

63% Gx,P 30 Buskerud n=27 20

Vestfold 20 n=11

70% 1:; " 30 Telemark n=23 20

A Ab G A A A A Ab Ab Ab A Ab A Ab Andr R Ab0MGMMAbGAb G GMØGM M L Fiskesamfunn

10 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. ninaoppdragsmelding604

Vestfold Det sendt inn opplysningerfra bare 11 innsjøerfordelt 4 Diskusjon på fire kommuner i Vestfold. De fleste lokalitetenehar bestanderav enten aure/abboreller aure/abbor/ørekyte 4.1 Innsamlingav materialet (figur 3). Den kommunalemiljøforvaltningen ble bedt om å samle Telemark inn opplysningerom naturlige fiskesamfunnog fore- Kartleggingen i Telemark er svært mangelfull. For- komsten av fisketomme vatn på Østlandet. Gjennom sterkingsutsettingerav aure er ikke kjent i Fyres- ny lov om laksefiskog innlandsfiskog delegering av vatnet, Kleivtjønn, Flatlandsvatnetog Drang, Fyresdal myndighet, er norske kommuner nå tildelt en sentral kommune. Derimot har disse innsjøene innførte be- rolle i den lokalefiskeforvaltningen. Hensikten med den standerav røyeog sik. Fyresvatnethar for øvrigogså en nye loven er økt kommunal innsats i forvaltningen av storaurestamme(Dervo et al. 1996). Tre innsjøersom innlandsfisk, både i planlegging, saksbehandlingog drenerertil Fyresvatnethar ogsåuberørte aurebestander samarbeidmed lokale lag og foreninger (Skurdalet al. (Grunnevatnet [grensevatn med Fyresdal],Mjåvatnet 1997). Det er for øvrig utarbeidet en oppslagsboktil [nedstrømsGrunnevatnet] og Rudsvatnet).I Fyresdal har bruk i naturforvaltningeni kommunene(DN 1997a).Det sur nedbør forårsaket store tap av aurebestander. har også vært en i&samling for kommunalt miljøvern, Mange av disse innsjøene er kalket og fisk er der biologisk mangfold ble foreslått som ett av fem gjeninnført. I mange sure lokaliteter er det enda ikke satsingsområder(Anon. 1996). foretatt slike tiltak, bortsett fra utsetting av bekkerøye noen steder.I Seljordkommune er det minst 14 innsjøer Undersøkelsenga dårlig tilbakemeldingom forekomsten med aure uten forsterkningsutsettinger(bortsett fra en av naturlige fiskesamfunn og fisketomme innsjøer sjø i ca. 1945).Elleve av disselokalitetene har bareaure, på Østlandet.Noe av årsakenkan være at arbeidet var hvorav syv ligger i et foreslått landskapsvernområde ressurskrevende,og at mange kommuner derfor har (Brattefjell-Vindeggen).Videre har to innsjøeraure og manglendekapasitet. Mange kommuner oppga da også røye, mens det er aure og abbor i en innsjø.Tre kalka at de ikke kunne prioritere slike oppgaver. Enkelte innsjøeri Nissedalhar naturlige fiskesamfunn;to med kommunerga likeveluttrykk for at resultateneville være aure og abbor, og en med bare abbor. Sauherad, Bø, nyttige i den lokale fiskeforvaltningen.Flere kommuner Siljan, Bamble kommuner oppgir at de ikke har ga et generelt svar om at de ikke hadde uberørte lokaliteter som oppfyller kriteriet for uberørthet. I fiskesamfunn.Det gjenstår derfor et betydelig arbeid Sauherad har det vært omfattende fiskeutsettinger med registreringen av naturlige fiskebestander og gjennom lang tid, noe som trolig gjelder for flere fisketommeinnsjøer på Østlandet. kommuner i Telemark. Rene aurebestander og aure/abborer de vanligstefiskesamfunnene i Telemark (figur 3). 4.2 Tilstandenfor fiskeressursene på Østlandet

Det har vært omfattende introduksjonerav nye fiskearter i innsjøerpå Østlandet.Fiskesamfunnene i mange norske innsjøer er derfor i ferd med å endre helt karakter. Dette kan få negative konsekvenserfor pro- duksjonenav høstbarefiskearter. Det er dessverregrunn til å tro at den negativeutviklingen vil fortsette. I tillegg har mange levedyktige fiskebestander blitt sterkt desimerteller gått tapt på grunn av ulike trusselfaktorer. Sur nedbør har eksempelvisforårsaket omfattende fiskeskaderpå Østlandet,spesielt i Østfold, Akershusog deler av Hedmarkog Telemark(Hesthagen et al. 1999). Vassdragsreguleringer,jordbruk, skogbruk og annet arealbruk har også forårsaket store skader på produksjonsgrunnlagetog rekrutteringsforholdenehos fisk.

4.3 Fisketomme innsjøer atferdsmessige egenskaper som blant annet innsjøgyting hos aure og elvegyting hos stasjonær røye. Ulike aure- Østlandet har relativt få fisketomme innsjøer over 3 stammer kan også ha lokale tilpasninger som f.eks. hekar. Det finnes imidlertid et betydelig antall større fødevalg (Klemetsen 1967, Hesthagen et al. 1995a) og høyereliggende vatn med aure som opprettholdes ved motstandsdyktighet mot surt vann (Daziel et al. 1995). utsettinger pga. manglende gytebekker. Disse lokalitet- Det finnes flere spesielt verneverdige fiskebestander på ene kan følgelig bli fisketomme dersom utsettingene Østlandet. Det gjelder f.eks. morfologiske egenskaper opphører. Det finnes også et ukjent antall fisketomme som storvokste aurestammer i for eskempel Femunden dammer og tjern under 3 hektar med stor betydning for og Mjøsa (Næsje et al. 1992, Dervo et al. 1996). Slike det biologiske mangfoldet. Dette gjelder spesielt for de egenskaper omfatter også ulike artsvarianter av sik i fem norske amfibieartene; liten og stor salamander, Femunden (Sandlund & Næsje 1989, Sandlund et al. vanlig frosk, spiss-snutet frosk og padde (Dolmen 1982,1995), og aure (prikkaure) på Hardangervidda og i 1987, 1991, 1993a, Dolmen et al. 1991). Både liten og Atnavassdraget (Skaala et al. 1991). stor salamander tåler i liten grad nærvær av fisk (predasjon), mens frosk har en bedre toleranse for sam- eksistens med fisk. For øvrig er det eksempler på at liten4.5 Hvordan definere naturlige salamander kan greie seg godt sammen med fisk (Ola fiskesamfunn Hegge, pers. medd.). Padde er den eneste amfibiearten som ikke blir negativt påvirket av fisk. Dammer og Innsjøer i høyereliggende og indre strøk av Østlandet var fisketomme tjern har også ofte en karakteristisk bunn- opprinnelig fisketommme fordi fosser hindret inn- fauna med høyt innslag av f.eks. store arter av vann- vandring etter siste istid. Mennesker har derfor satt ut lopper, hoppekreps, tusenbeinkreps, ryggsvømmere, fisk i disse områdene gjennom lang tid (Huitfeldt-Kaas øyenstikkere, store biller, og til dels frittsvømmende igler1918). Slike innførte bestander blir likevel definert som (Dolmen 1993b). "naturlige" dersom det ikke har vært satt ut fisk i seinere tid. Det er uenighet om hvor lenge det tar før På landsbasis finnes det ca. 4 000 fisketomme innsjøeren innført fiskebestand er tilstrekkelig tilpasset en ny over 4 hektar (Rask et al. 1999). Her inngår også lokalitet. Hindar (1992) mener for eksempel at kriteriet lokaliteter med tapte fiskebestander pga. forsuring. Mener oppfylt etter minst 20 år. Uansett definisjon blir sted- pga avtakende forsuring og kalking, vil det bli reetablertegne bestander et lite entydig begrep. stedegne fiskebestander i mange av disse lokalitetene. Den omfattende menneskelige spredningen av ulike fiskearter gjør det vanskelig å avgrensne deres naturlige 4.4 Hvorfor bevare det biologiske utbredelse (Huitfeldt-Kaas 1918). Det er derfor en be- mangfoldet hos fersvannsfisk tydelig usikkerhet forbundet med å kategorisere naturlige fiskesamfunn. Det er ikke gjort noen nøyaktig Hovedhensikten med å bevare det biologiske mang- evaluering av de innkomne opplysningene. Resultatene foldet (biodiversiteten) er å opprettholde produksjons- fra undersøkelsen må derfor vurderes som foreløpige.I grunnlaget hos stedegne arter. Introduksjon av frem- mange tilfeller er det bare introduksjoner som skjedde mede arter forårsaker ulike økologiske og genetiske for noen tiår siden som er kjent.I hele dette århundret effekter på stedegne arter (Evans & Willox 1991, Krugerhar det imidlertid vært omfattende utsettinger av & May, Townsend & Crowl 1991, Flick & Webster 1992,høstbare arter som aure, røye og sik (Hesthagen & Meffe & Carroll 1997). Økologiske effekter kan endre Sandlund 1995, Hesthagen upubl. data, Rask et al. samfunnene via konkurranse, predasjon, introduksjon av1999). I tillegg har det vært en utilsiktet spredning av parasitter, og endret habitatbruk. Ørekyte som ble arter som f.eks. ørekyte (Hesthagen & Sandlund 1997). innført til en innsjø med aure i Sjoavassdraget i Vågå Forekomsten av innførte arter er nok langt høyere enn kommune (Oppland), overførte eksempelvis flere makro-det som er kjent blant lokale informanter. Det er spesielt parasitter fra giverbestanden (Hartvigsen 1997). Ulike vanskelig å angi naturlige fiskesamfunn i vassdrag med organismer i innsjøen ble også infisert, som snegl, mange fiskearter. Dette gjelder først og fremst sørøst- muslinger, insekter og fiskespisende fugl. Følgelig kan lige deler av Østlandet. Her kan nærliggende innsjøer ha introduksjoner av fremmede fiskearter være en trussel forskjellige fiskesamfunn, enten pga. naturlige faktorer mot hele økosystemet. Den stedegne auren har trolig eller ulike menneskelige aktiviteter. Naturlige faktorer ikke blitt infisert (Hartvigsen 1997). omfatter blant annet innvandringsbarrierer og ulike egenskaper ved lokaliteten som høyde over havet, Bevaring av det biologiske mangfoldet omfatter individ-,størrelse, dyp, temperaturregime, vannkvalitet, fore- arts- og samfunnsnivå. Mangfoldbegrepet inkluderer komst av andre fiskearter etc. Blant menneskeskapte derfor egenskaper som variasjoner i den genetiske årsaker er introduksjoner og forsuring viktige, men strukturen, livshistorieparametre (vekst, alder ved ødelagte leveområder har også stor betydning. Det kan kjønnsmodning etc) etc. Fiskestammer kan,også ha ulikeogså skje naturlige endringer i innsjøenes abiotiske karakter som påvirker fiskesamfunnene; f.eks. i trofigrad

12 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 604

(næringsstatus), vannkvalitet, sedimentering, tempera- samfunnet i Femunden med 8 arter er i stor grad turregime etc. Det kan for øvrig oppstå nye upåvirket av utsetting av ikke-stedegen fisk. Dette er et spredningsveier for fisk, både permanent og temporært særsyn blant de store innsjøene (Odd Terje Sandlund, ved at elver tar nye far. Dette kan skje i forbindelse medNINA, pers. medd.). jord- og steinras og ekstrem flom. Forsterkningsutsettinger bør bare skje i innsjøer der den Ved hjelp av ulike tilnærmelser er det mulig å angi naturlige rekrutteringen i særlig grad begrenser fiske- forventet fiskesamfunn i enkeltinnsjøer. For det første produksjonen. Det er vist at mange utsettinger ikke gir kan marin grense, fysiske hindringer og forekomst av noen vesentlig økning i utbyttet av fisk i høstbar bredemte sjøer etter siste istid forklare deler av ut- størrelse (Borgstrøm et al. 1995). Dårlig tilslag er spesielt bredelsen til mange fiskearter. For det andre kan tydelig i innsjøer med flere fiskearter, noe som skyldes variabler som høgde over havet, areal etc angi "for- manglende næringsoverskudd eller predasjon (Aass ventet" fiskesamfunn i en lokalitet. Genetiske studier 1995). Likevel er nok rekrutteringsforholdene for aure blir stadig et viktigere verktøy for å forklare innvand- dårlige i mange innsjøer, spesielt i høyfjellet. I slike ringsruter og spredning av ferskvannsfisk. Slike analyserlokaliteter er derfor utsettinger helt avgjørende for å har påvist geografiske variasjoner mellom vassdrag hosopprettholde et brukbart fiske (jf. Hesthagen et al. både røye og aure (Hindar et al. 1986, Skaala 1992). 1995b). Det er likevel ikke særlig godt dokumentert at Hos ørekyte er det funnet større genetisk variasjon den naturlige rekrutteringen er flaskehalsen for produk- innen naturlig innvandrede bestander enn blant sjonen av aure i norske innsjøer. Følgelig er det grunn til introduserte (Vøllestad 1998). Det er også genetiske å tro at mange utsettinger bygger på en feilaktig bevis for ulike innvandringsruter hos abbor i Skandinaviavurdering av nærings- og rekrutteringsfor-holdene. (Refseth et al. 1998). Næringsmengden kan lett bli overvurdert, mens den naturlige rekrutteringen undervurderes.I regulerings- magasinet Tesse ga økte utsettinger lavere avkastning 4.6 Effekter av fiskeutsettinger på (Hesthagen 1997). Dette skyldes blant annet en vekst- reduksjon ved økt bestandstetthet. I andre regulerings- stedegne bestander magasiner er det vist at til dels omfattende utsettinger i liten grad øker fangstutbyttet. Vinsteren i Øystre Slidre Forsterkningsutsettinger omfatter hovedsakelig aure. I hadde et årlig utsettingspålegg på 50 000 ensomrig Hedmark blir det satt ut sik, røye og harr i noen innsjøer.aure. For å undersøke effekten av utsettingene ble all Utsettinger skal først og fremst skje i innsjøer uten eller settefisk fettfinneklippet i en treårsperiode (Hesthagen & med dårlige gyteforhold. Imidlertid blir det også satt ut Gran 1997). Resultatene viste at den utsatte fisken bare aure i lokaliteter med livskraftige bestander og relativt utgjorde ca. 12 % av garnfangstene på 35 og 40 mm. gode gyteforhold (upubl. data). Tidligere var det ingen Ensomrig settefisk er ofte større og mer aggressiv enn restriksjoner mht hvilke fiskestamme det var lov å sette naturlig produsert yngel. Følgelig kan den være mer ut. Etter at fylkene ble delt inn i vassdragsvise konkurransedyktig enn stedegne individ. Ved utsettinger kultiveringssoner, er det ikke lenger tillatt å flytte fisk av store mengder settefisk i strandnære områder kan mellom vassdrag. På Østlandet blir det nesten bare sattdet lett oppstå konkurranse om plass og næring. Dette ut ikke-stedegen aure. Unntakene gjelder mest noen få kan øke den naturlige dødeligheten blant ensomrig reguleringsmagasiner med pålegg om utsetting av stedegen fisk av samme størrelse. I tillegg hadde utsatt stedegen fisk(tabeH 1).Ved utsetting av laks er det fisk i Vinsteren høyere dødelighet enn stedegen fiski derimot et generelt krav om bruk av stedegen fisk. flere år etter utsetting. Disse to forholdene kan føre til L'ALe-Lund (1995) betegner dette som et paradoks at forsterkningsutsettinger gir nedsatt fiskeproduksjon. fordi aurebestander fra nabovassdrag er genetisk mer Flere utenlandske undersøkelser har dokumentert forskjellige enn tilsvarende laksebestander (jf. Ryman negative interaksjoner mellom stedegen og utsatt fisk 1983). En skal likevel være oppmerksom på at opp- (se L'Alze Lund 1991). Her i landet er det blant annet rinnelsen til de to fiskeartene er noe forskjellig. En stor vist at anleggsprodusert aure gytte med stedegen fisk i andel av våre aurebestander er på ett eller annet ei elv på Vestlandet (Skaala et al. 1996). De fant tidspunkt innført og kultivert med ikke-stedegen fisk. imidlertid at avkom av stedegne individ hadde nesten Laksestammene har derimot en naturlig innvandring sjøltre ganger høyere overlevelse enn både hybrider av om mange seinere er kultivert. villfisk og anleggsfisk, samt avkom av introdusert fisk. Forskjellen i overlevelse mellom de ulike gruppene Aurebestandene på Østlandet eri betydelig grad kulti- skyldtes trolig stammeforskjeller i størrelsen på egg og vert. De omfattende utsettingene illustreres ved at det yngel. Så lenge en ikke kjenner de langsiktige effektene på ett eller annet tidspunkt har vært satt ut aure i alle av forsterkningutsettinger, bør en benytte "føre var vatn i Øystre Slidre kommune, Oppland. Lesja kommuneprinsippet". Det innebærer en restriktiv holdning til ut- helt nord i dette fylket danner kjerneområdet for ikke- settinger i innsjøer med livskraftige fiskebestander. kultiverte aurebestander. Store fjellområder i Buskerud Dette gjelder ikke minst i innsjøer hvor det tidligere ikke og Telemark er enda ikke kartlagt. Her kan det derfor har vært satt ut fisk. forekomme mange tilsvarende aurebestander. Fiske-

I mange tilfeller er det vanskeligå vurdere behovetfor mennene.For innlandsfiskblir imidletid dette først gjort utsettinger.Det trengs derfor en mer objektiv og kunn- når kategoriseringsystemetfor innlandsaureer ferdig (jf. skapsbasertbeslutningsgrunnlag. Relevante data om- Ugedalet al. 1999). fatter (i) størrelsenpå gyte - og rekrutteringsarealenei elver og bekker, (ii) bonitering av dissearealene, (iii) En bør minst differensierekultiveringsgraden ut fra (i) elfiskefor å vurdereden naturligerekrutteringen, og (iv) fiskens genetiske bakgrunn (stedegen eller fremmed prøvefiskei tilstøtendeinnsjø for å angi relativ mengde stamme),(ii) omfanget av utsettingene(regelmessige til ungfisk i bestanden.Utsetting av fremmed fisk bør for sværtsjelden), og (iii) når de sisteutsettingene skjedde (f øvrig alltid skje direkte i innsjøenog ikke i bekker hvor eks i løpet av de 20 siste årene eller tidligere) (jf. stedegen fisk gyter. Dette skyldes at fisk som settes Halleraker& Hesthagen1994). på bekk i stor grad vandrertilbake dit som kjønnsmodne individ (O'Grady 1984). Ved bekkeutsettinger kan Inngrep det derfor skje utilsiktet gyting mellom stedegen En bør også vurdere om uberørte fiskebestanderskal og fremmed fisk. Rekrutteringsunderskuddeti en gjeldefravær av inngrepeller lokal forurensningsutlippi innsjøskyldes oftest begrensede oppvekstarealer i deresleveområde. bekker/elver.Dersom det blir satt ut fremmed fisk på bekk kan det lett oppstå konkurransemed stedegne Etter dette er det minst fire variablersom inngår ved individ. Gevinstenved slike utsettingerkan følgelig falle vurderingenav vernekriterierfor fiskebestander: bort, og fisken bør derfor uansettsettes direkte i sjøen. (i) Fiskestatus (ii) Innvandringsbakgrunn (iii) Kultiveringsgrad 4.7 Hvordan definere verne- (iv) Inngrepi leveområdet verdige fiskebestander

Bestandsstatus 4.8 Tiltak for å bevare naturlige Det syneså være et klart behov for en standardisert fiskesamfunn kategorisering av verneverdige fiskebestander. Det første kategorisystemetfor ferskvannsfiskher i landet For å bevareflest mulig naturligefiskesamfunn, bør en ble tatt i bruk på 1970-tallet i forbindelsemed kart- vurdereå utarbede en nasjonalplan innholdende: legging av fiskestatus i forsuringsområder(Snekvik (i) vernekriterier 1974).Det ble skilt mellomtre statuskategorier:uendra, (ii) definereresultatmål og hvordande skal nås skaddeog tapte bestander. (iii) tiltak for å begrenseintroduksjoner av fremmede arter Naturlig innvandring (iv) hvordan innførte arter kan fjernes, eventuelt for- Prosjektet hadde som målsetting å identifisere upå- slag til avbøtendetiltak virkede bestanderpå samfunnsnivå.Det innebærerat (v) retningslinjerfor utsettingav fisk det blir foretatt en samletvurdering av alle fiskeartenei en lokalitet. Kriterietvar at hver art hadde(i) vandretinn Planfor bevaringav naturligefiskesamfunn naturlig og (ii) ikke var kultivert. Ved fastsettelseav Som nevnt tidligere er det lagt fram forslag til nasjonal uberørthet på samfunnsnivå, får bare lokaliteter uten forvaltningsplanfor storaure(Garnås et al. 1997). For å introdusertearter vernestatus.En alternativ kategorise- sikreen samordnetinnsats og bedrevern av innlandsfisk ring er at vernestatusfastsettes på artsnivå, dvs hver generelt, bør det vurderes å utarbeide en plan som art i en lokalitet vurderesfor seg. I en innsjøkan nemlig omfatter flere arter. For storaure er vern av gyte- og art1 ha en naturlig innvandringog ikke være kultivert, oppvekstområdervurdert som det viktigstetiltaket for å mens art2 er både innført og seinere kultivert. Dette bevare og styrke ulike stammer (Garnåset al. 1997). trenger nødvendigvisikke å forringe artl . Vi foreslår Dennevurderingen har trolig også gyldighet for andre videre å skille mellom naturlig innvandredebestander, fiskearterfordi fysiskeinngrep ødeleggereller forringer og de som er innført for lang tid tilbake. Bestanderi gyte- og oppvekstområdene.Fysiske inngrep kan også første kategorihar høyestvernestatus. forårsake oppdeling (fragmentering) av leveområder som kan gi svekkedebestander. Ved fysiskeinngrep er KuItiveringsg rad det først og fremst fire lover som er aktuelle i 'Ifølge "Forskrift om utsetting av fisk og andre fersk- forbindelsemed habitatvernfor storaure,og derfor for vannsorganismer"fastsatt av Miljøverndepartementet ferskvannsfiskgenerelt; (i) plan og bygningsloven,(ii) lov med hjemmel i lov om laksefisk og innlandsfisk,er om laksefiskog innlandsfisk,(iii) naturvernlovenog (iv) fylkesmennenenå tillagt ansvaretmed å gi tillatelsetil vassdragsloven(Garnås et al. 1997). Men når en skal slike utsettinger.Etter at de enkelte fylkeneble inndelt i vurdere trusselfaktorerferskvannsfisk generelt må en kultiveringssonerer det bare tillatt å sette ut fisk fra også vektlegge effekten av ulike forurensninger,først bestemte klekkerier i hver sone. DN ga i 1998 ut og fremst forsuring (Hesthagenet al. 1999). I mange retningslinjerfor utsetting av fisk til bruk for fylkes-

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding604 vassdragi Sør-Norgevil det være et stort behov for (iii) Sjansenfor videre spredninginnen vassdraget,og kalking i lang tid framover. hvor mangelokaliteter som berøres. (iv) Om introduksjonenskjer til ett nytt geografisk Habitatvernkan være kostnadskrevendeog konfliktfylt. område for arten, langt fra nærmeste bestand. En bør derfor i størst mulig grad prioriterelokaliteter på Slike bestandervil ofte fungere som "smittekilder" Statens grunn, i nasjonalparker og landskapsvern- med økt sjansefor videre spredningi sammeeller områder etc. Som ansvarligefor den lokalefiskeforvalt- nærliggendevassdrag. ningen, er det viktig at kommunenedeltar aktivt i dette (v) At rotenonbehandlingenblir gjennomført kort tid arbeidet. Ferskvannslokalitetermed et spesieltvern bør etter en introduksjonslik at arten har spredt seg omfatte ulike naturtyper, både med hensyntil fisk og minst mulig og ikke reprodusert. andre vannlevendeorganismer (jf. DN 1997b). En bør også inkludere innsjøermed høy artsdiversitet,spesielt I hver enkelt situasjon må det foretas en helhets- truede arter, sjeldne arter, ulike artsvarianter,samt vurderingav prosjektet;både kostnad,muligheten for å fisketomme lokaliteter. Blant arter med spesiellverne- lykkes (størrelsenpå lokaliteten etc), negative konse- status bør asp (Aspius aspius)nevnesspesielt. I Norge kvenseren gitt introduksjonkan få for stedegnefiske- finnes arten trolig bare i Glommavassdraget,fra Øyeren bestanderog andre ferskvannsorganismer.Lokalt initia- og nedover,samt i Nitelvaog Leireelva.Aspen blir stadig tiv og engasjementer viktig for et vellykketresultat. mer fåtallig i nedre deler av Glomma(Leif Karlsen,pers. medd.). Arten er også på "rødlista" over truede fiskearter i Norge(Hertzberg & Taugbøl1997, DN 1999).Asp var tidligere vurdert som "usikker", men blir nå foreslått under kategorien"sjelden".

Tiltak for å begrense introduksjonerav fremmede arter Økt menneskeligferdsel med blant annet økt fritidsfiske og lettere adkomsttil mangeområder, har økt sjansene for introduksjonerav fremmedefiskearter (Dervo 1995). Dette er ikke minst spredningenav ørekyte er godt eksempelpå (Hesthagen& Sandlund1997). Det skjer ogsåen bevisstspredning av karpefiskfordi disseartene er glimrendesom sportsfisk(Johansen 1995). I de siste årene har det vært en klar økning i antall utenlandske sportsfiskereher i landet, både turister og innvandrere. Dissegruppene har ofte en annen kultur og holdningtil bruk av levendefisk som agn. Dereskjennskap til norske bestemmelserkan også være dårlig, noe som øker sjansene for introduksjoner av fremmede fiskearter. Omfangetav uønsketspredning av ferskvannsfiskhittil tilsier at det vil fortsette. Det er derfor nødvendingå sette inn tiltak for å motvirke denne utviklingen. Aktuelle virkemidler kan være juridiske tiltak, informa- sjons-og holdningsskapendetiltak, kontroll av settefisk, fysisketiltak for å hindre viderespredning, utfisking etc (se Hesthagen1995, Aas 1995,Skurdal et al. 1997).

Tiltak for å fjerne innførte arter Rotenonbehandlinger den eneste kjente effektive metodensom kan fjerne uønskedefiskearter. For å sikre en best mulig gjennomføringav tiltaket, bør det fore- ligge en beredskapsplansom er sentralt eller fylkesvis organisert. En beslutning om bruk av rotenon vil av- hengeav flere faktorer: (i) Områdets vernestatus,dvs om det har vært in- troduksjonereller forsterkningsutsettingertidligere. (ii) Om den introdusertearten antas å få betydelige negativeeffekter på naturligebestander. Dette må vurderes i forhold til om den introduserte arten forventes å bli tallrik, sett i forhold til beskaffen- heten og fiskesamfunneti lokaliteten/området.

Miljøforvaltningeni mange kommuner på Østlandet ga Anon. 1996. l&samling for kommunalt miljøvern.Et ut- dårlig eller ingen tilbakemelding om forekomsten av valg nasjonalemiljømål. Forslag til kommunalemål, naturlige fiskesamfunn og fisketomme innsjøer. Om- strategier, tiltak og indikatorer for fem satsings- fattende introduksjoner gjør at det stadig blir færre områder. - Rapport utarbeidet av Riksantikvaren, naturlige fiskesamfunnher i landet. Det foregår også en Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for betydelig kultivering av mange aurebestanderi form av naturforvaltning. forsterkningsutsettinger.I rapporten blir det forslått at BlekenRud, 0. 1967. Utviklingenav fiskekultivering.- S. vernekriterier blir definert ut fra: (i) bestandsstatus,(ii) 73-154 i Fossum,T., red. Årbok for det Norske opprinnelse, (iii) kultivering, (iv) og fysike inngrep i Skogbruksmuseum,Elverum. habitatet. Uberørthet ble i rapporten definert på sam- Borgstrøm, R., Jonsson,B. & L'Abe-Lund, J.H. 1995. funnsnivå, dvs alle arter i en lokalitet vurderessamlet. (Red.). Ferskvannsfisk.Økologi, kultivering og ut- Alternativt kan uberørthet fastsettes på artsnivå, dvs nytting. - Sluttrapport fra forskningsprogrammet hver art i en lokalitet vurderesfor seg. Det blir foreslått å "Fiskeforsterkningstiltaki norske vassdrag" (FFT). utarbeide en nasjonal plan for om mulig å redusere Norgesforskningsråd, Oslo. 268 s. spredningenav ulike fiskearter utenfor deres naturlige Dervo, B.K. 1995. Sportsfiskereog spredning av fiske- utbredelsesområde.En slik plan bør inneholdetiltak for arter. — S. 75-79 i Spedning av ferskvanns- å begrense antall introduksjoner, resultatmål og organismer.Seminarreferat. - DN-notat 1995-4. hvordan de kan nås, muligheter for å fjerne innførte Dervo, B., Taugbøl, T. & Skurdal, J. 1996. Storørret i arter ved f eks rotenonbehandling,avbøtende tiltak, og Norge —Status, trusler og erfaringer med dagens retningslinjerfor forsterkningsutsettinger. forvaltning. — Østlandsforskning, ØF-Rapp. Nr. 10/1996: 78 s. Direktoratet for naturforvaltning, 1995. Spredning av ferskvannsorganismer.Seminarreferat. - DN-notat 1995-4.231s. Direktoratet for naturforvaltning, 1997a. Naturfor- valtning i kommunene.— DN- håndbok 12. Direktoratet for naturforvaltning, 1997b. Overvåkingav biologisk mangfold i åtte naturtyper. —Utredning for DN. Nr 1997-7.268s. Direktoratetfor naturforvaltning,1999. Nasjonalrødliste for truete arter i Norge 1998. —DN-Rapp. Nr 1999- 3. 162s. Dolmen,D. 1982. Zoogeographyof Triturusvulgaris (L.) and T.cristatus (Laurenti) (Amphibia) in Norway, with notes on their vulnerability.- Faunanorv. Ser. A 3:12-25. Dolmen, D. 1987. Hazardsto Norwegian amphibians.- S. 119-122 i van Gelder, J.J., Strijbosch, H. & Bergers,P.J.M., red. Proc.Fourth Ord. Gen. Meet., Soc. Europaea Herpetologica. Nijmegen 1987, FacultySci. Nijmegen. Dolmen, D. 1991. Dammer i kulturlandskapet- makro- invertebrater, fisk og amfibier i 31 dammer i Østfold. NINAForskningsrapport 020: 1-63. Dolmen,D., Strand,L.Å. & Fossen,A. 1991. Dammerpå Romerike. En registrering og inventering av dammer i kulturlandskapet, med hovedvekt på amfibier. - Fylkesmanneni Oslo og Akershus,Rapp. 2/91. 46 s. Dolmen,D. 1993a. HerptilområdeKviteseidhøgdene. En dokumentasjonav verneverdienemht. amfibier og reptiler. - UNITVitenskapsmuseet Notat Zool. avd. 1993-8. 27s. Dolmen,D. 1993b.Verdienav fisketommevann. —S. 53- 59 i Trondheim Omland FiskeadministrasjonÅrbok 1992/93,Trondheim.

16 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 604

Evans,D.O. & Willox, C.C. 1991. Loss of exploited, Hesthagen, T., Forseth, T., Fløystad, L. & Saksgård, R. indigenous populations of lake trout, Salvelinus 1995b. Effekten av aureutsettinger i Aursjø- namaycush,by stocking non-native stocks. - Can.J. magasinet.- NINA Oppdragsmelding383: 1-29. Fish.Aqut. Sci. 48 (Suppl. 1): 134-147. Hesthagen, T., Sevaldrud, I.H. & Berger, H.M. 1999. Fleming, I.A., Jonsson, B., Gross, M.R. & Lamberg, A. Assessment of damage to fish populations in 1996. An experimental study of the reproductive Norwegian lakes due to acidification. - Ambio 28: behaviour and successof farmed and wild Atlantic 112-17. salmon(Salmosalar). - J. Appl. Ecol. 33:893-905. Hindar, K. 1992. Hva er en fiskestamme?- S. 97-107 i Fhck, W.A. & Webster, D.A. 1992. Standing crops of Fiskesymposietfebruar 1992. Vassdragsregulanten- brook trout in Adirondack waters before and after es forening, Oslo. removal of non-trout species. - North Am. J. Fish. Hindar, K.,Ryman, N. & Ståhl, G. 1986. Genetic differ- Manage 12:783-796. entiation among local populations and morpho- Garnås, E., Hegge, 0., Kristensen, B., Næsje, T.F., types of Arctic charr, Salvelinusalpinus. - Biol. J. Qvenild, T., Skurdal, J., Veie-Rosvoll,B., Dervo, B., Linn. Soc. 27: 269-285. Fjeldseth, Ø. & Taugbøl, T. 1997. Forslag til for- Huitfeldt-Kaas, H. 1918. Ferskvandsfiskenesutbredelse valtningsplan for storørret. - Utredning for DN og innvandring i Norge med et tillæg om krebsen - 1997-2: 41s. Centraltrykkeriet - Kristiania. Halleraker,J.H. & Hesthagen,T. 1994. Kategoriseringav Johansen,R. 1995. Fordeler med utsetting av karpefisk. innlandsfisksystemeri deler av Glommavassdraget. - S. 133-138 i Spredning av ferskvannsorganismer. - NINA Oppdragsmelding302:1-18. Seminarreferat.DN-notat 1995-4. Hartvigsen, R. 1997. Spredning av parasitter ved inn- Johnsen, B.O. & Jensen, A. 1994. Fisk - S. 120-125 i vandring og/eller introduksjon av nye fiskearter: Tømmerås, B.Å. (red.) Introduksjon av fremmende spredning av ørekyt (Phoxinusphoxinus) til ørret- organismer i Norge. - NINA Utredning 62. vassdrag.-N1NA Oppdragsmelding 466:1-14 Klemetsen,A. 1967. On the feeding habits of the popu- Hasselknippe,E. 1972. Beskyttelseav vannforekomster i lation of the brown trout (Salmo trutta L.) in Norge med naturvitenskaplig interesse. Innkomne Jølstervatn,West Norway, with special reference to forslag til project AQUA. - International Biological the utilization of planktonic crustaceans.- Norw. J. Programme,Zool. Museum, Univ. i Oslo. 101 s. Zool. 15: 50-67. Hertzberg, K. & Taugbøl, T. 1997. Revisjon av norsk Krueger, C.C. & May, B. 1991. Ecological and genetic rødliste for ferskvannsfisk. - Østlandsforskning, effects of salmonid introductions in North America. Rapp. 31/97. 78 s. - Can. J. Fish.Aquat. Sci. 48: 66-77. Hesthagen, T. 1995. Årsaker til endringer i utbredelsen Kultiveringsutvalget1991. Forslagtil kultiveringsstrategi av ørekyt og mulige tiltak for å begrense ut- for anadrom laksefisk og innlandsfisk. - DN-Rapp. bredelsen.- S. 133-138 i Spredning av ferskvanns- 1991-8. organismer. Seminarreferat. DN-notat 1995- L'Abee Lund, J.H. 1991. Fiskeutsettinger - et reelt 4.Trondheim. forsterkningstiltak? - Fauna44:173-180. Hesthagen,T. 1997. Endringer i avkastningen hos aure i L'Abee-Lund,J.H. 1995. Bevaringav biologisk mangfold Tesse i forhold til utsettinger. - S. 33-34 i Lange- og norsk vassdragsforvaltning. - S. 210-214 i land, A. & Jonsson, B., red. Innsjøersproduktivitet. Spredning av ferskvannsorganismer. - Seminar- Sluttrapport. NINA Temahefte 6, Trondheim. referat. DN-notat 1995-4. Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 1995. Current status Meffe, G.K. & Carroll, C.R. & contributors. 1997. and distribution of Arctic char Salvelinusalpinus (L.) Principles of conservation biology. - Sinauer Ass. in Norway: The effects of acidification and Inc. Publ., Sunderland, Massachusetts,USA. introductions. - Nordic .1.Freshw. Res.71: 275-295. Næsje,T.F.,Sandlund, O.T. & Saksgård,R. 1992. Auren i Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 1996. Osteichthyes & Femund: vekst og ernæring. NINA Oppdrags- Agnatha. Beinfisk og kjeveløsefisk. - S. 282-292 i melding 153: 1-15. Aagaard, K. & Dolmen, D., red. Limnofauna O'Grady, M.F. 1984. Observations on the contribution Norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. of pianted brown trout (Salmo trutta L.) to Tapir Forlag,Trondheim. spawning stocks in four Irish lakes. - Fish. Manage. Hesthagen, T. & Gran, R. 1997. Effekten av aureut- 15:117-122. settinger i Vinsteren-magasinet Oppland fylke. - Pethon, P. 1985. Aschehougsstore fiskebok. Alle norske NINA Oppdragsmelding477: 1-18. fisker i farger. - H. Aschehough & Co A/S. 447 s. Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 1997. Endringer i ut- Rask, M., Appelberg, M., Hesthagen, T., Tammi, J., bredelse av ørekyte i Norge: årsaker og effekter. - Beier, U. & Lappalainen,A. 1999. Fishstatus survey NINA Fagrapport 13: 1-16. of Nordic lakes - speciescomposition, distribution, Hesthagen, T., Hegge, 0., Skurdal, J. & Dervo, B.K. effects of environmental changes. - Nordic Council 1995a. Differences in habitat utilization among of Ministers. Draft report. native, native stocked and non-native stocked Refseth, U.M., Nesbø, C.L., Stacy, J.E., Vøllestad, L.A., brown trout (Salmo trutta) in a hydroelectric Fjeld, E. & Jakobsen, K.S. 1998. Genetic evidence reservoir. - Can.J. Fish.Aquat. Sci. 52: 2159-2167. for different migration routes of freshwater fish

17 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 604

into Norway revealed by analysis of current perch Snekvik, E. 1974. Sure sjøer og fiskebestand. Rogaland, (Perca fluviatilis) popualions in Scandinavia. - Vest-Agder, Aust-Agder , Telemark. Sammenstilling Molecul. Ecol. 7:1015-1027. av opp/ysninger innhentet hos innlandsfiske- Ryman, N. 1983. Patterns of distribution of biochemical nemdene i de fire fylker. DVF-Fiskefoskningen, genetic variation in salmonids:differences between Rapp. Nr. 2. species.- Aquaculture 33:1-21. Taugbøl, T. & Skurdal, J. 1996. Ferskvannskrepsi Norge Sandlund, O.T. & Næsje, T.F. 1989. Impact of a pelagic - kunnskapstatus og forvaltningserfaring. - Øst- gill-net fishery on the polymorhic whitefish landsforskning,ØF-Rapp. 13/1996. 94 s. (Coregonus lavaretus L.) population in Lake Townsend, C.T. & Crowl, T.A. 1991. Fragmented popu- Femund, Norway. - Fish.Res 7: 85-97. lation structure in a native New Zealand fish: an Sandlund, 0.T., Næsje, T.F. & Saksgård, R. 1995. Eco- effect of introduced brown trout? - Oikos 61:347- logical diversity in whitefish Coregonus lavaretus: 354. ontogenetic niche shifts and polymorphism. - Arch. Ugedal, 0, Forseth, T., Hesthagen, T. & Berger, H.M. Hydrobiol. Spec. issuesAdvanc. Limnol. 46: 45-59. 1999. Kategorisering av lokaliteter med aure. - Skaala, Ø. 1992. Genetic population structure of NINA Oppdragsmelding(I prep.) Norwegian brown trout. -1. Fish Biol. 41:631-646. Vøllestad, L.A. 1998. Slektskapog kolonisering hos øre- Skaala, Ø., Jørstad, K.E. & Borgstrøm, R. 1991. Fine- kyt. - S. 55-57 i FoU-programmet "Vassdrags- spotted brown trout: genetic aspectsand the need miljø", Rapp. 23/1998. Norges Vassdrags- og for conservation. - J. Fish Biol. 39 (Supplement A): energidirektorat, Oslo. 123-130. Aas, Ø. 1995. Hvordan endre folks holdninger til atferd Skaala,Ø., Jørstad, K.E. & Borgstrøm, R. 1996. Genetic for å unngå uønsket spredning av arter. - S. 204- impact on two wild brown trout (Salmo trutta) 209 i Spredning av ferskvannsorganismer. DN- populations after release of non-indigenous notat 1995-4. hatchery spawners. - Can. 1. Fish. Aquat. Sci. 53: Aass, P. 1995. Ørret som settefisk. - S.138-145 i 2027-2035. Borgstrøm, R., Jonsson,B. & L'Abee-Lund,J.H., red. Skurdal, 1., Dervo, B.K. & Taugbøl, T. 1997. Storørret. Sluttrapport fra forskningsprogrammet "Fiskefor- Landbruksforlaget. 160 s. sterkningstiltak i norske vassdrag" (FET). Norges Skurdal, .1. & Orset Stene, K. 1997. Innlandsfiskepro- forskningsråd, Oslo. grammet 1991-1995. - DN-Rapp.1997-1. Skurdal, J., Hartvigsen,R., Hesthagen,T., Vøllestad,A. & Aas, Ø. 1997. Et krafttak mot ørekyte. Handlings- plan for å begrense spredning og forekomst av ørekyte i Norge. - Østlandsforskning, ØF-notat nr. 16/1997.

18 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 604

ØSTFOLD

RØ

•T ØGSTA YDE BØL ASKI

AR R IDSB G SK TVE

KKES AD

A EMAR

HALDE

Vedieggsfigur 1. Østfold med lokalisering av de enkelte kommuner.

HURDAL SVOLL

NANNE AD

ULLENSAKER

NITT A JERDRU NES

SØRU

L RE S G AKE H S LIN E AURSKOG-HØLAND ET

ENEBAKK SKI % GN

ÅS

ESTBY

Vedleggsfigur 2.Akershus med lokalisering av de enkelte kommuner.

HEDMARK

TYNSET

TOLG FOLLDAL

ALVDAL RDAL

RENDALEN

S R- ELVD

TRYSIL MOT

GSAKER ELVERUM

ØTE

VÅLE ÅSNES STANGE

NORD ODAL

GER

SØR- ODAL

EIDS G

Vedleggsfigur 3.Hedmark med lokalisering av de enkelte kommuner.

LESJA

DOVRE SKJÅK

LOM SEL ÅGÅ

NORD ON RINGEB

SØR-FRON

ØYER ØYSTRE VANG GA AL SLIDRE

STR LILLE- SL RE E EDAL HAMME NORD NORD- LAN AURDAL GJØVIK

SØR-AUR AL VE TRE ØNDRE TE LAND ØSTRE TOTE

LUNNE

Vedleggsfigur 4. Oppland med lokalisering av de enkelte kommuner.

SANDE \ S ELV

H LMESTR ."4

VÅLE- RAMNES BORR LARDAL

ANDEBU TØNSBERG

STOKKE

Vedleggsfigur 5. Vestfold med lokalisering av de enkelte kommuner.

23 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. ninaoppdragsmelding 604 BUSKERUD

HEMS DAL

AL GOL

HOL NES

FLÅ

NORE AL RINGERIKE SIGDAL DS- D

ROLL G OLE

LIER FL

RE I VRE ØY D M

URU KONGSB G

Vedleggsfigur 6. Buskerud med lokalisering av de enkelte kommuner.

TINN

VINJE

4S)

TELEMARK HJARTDAL NOT DEN

SELJO D

T KKE SAU BØ HE

KVITES

NOME LJA FYRES AL

DAL SKIEN

DRANGE GRU N

BAMBLE

Vedieggsfigur 7.Telemark med lokalisering av de enkelte kommuner.

• nina oppdragsmelcling604

. • . ørret ..•'• ::`-9.•stflr t Røye ., • . *rt•i ••••ri -.%*-T"7,7i• -:. •.*i•Vt. •••9 •11 . • % 1,11.6; •Wd:: • % fa• • oi• 9. 18 . , . Xlis• • li• oj ili •I:. . a .• (11,44 • • ri,: 4.. • ,,,,•• • •• . • • t 1.• . , I...... _ a t, . • im: ! • ... • . .. b 7t• • 4 : • • . • ..•• :.• .." . 1 :1? .•Zial¥:#:. -:#46 . r : 7 f dtile›.5.1 -. - .. s . t• • •::.• lis : . • 4 ".;. • - ; • . ,,,,,• ••• . c • • • •• ; : % 14-: • ..I fet * • • • , • .• •/••• ..1 •::* efig "Y :. ›'%"111 • • ? b *.% ‘t • • o a1$ 1a• • wr bs, if a ..,1 ii. '..."-- . 1f % • • • • 5 • -"‘" ,p ..2 • 1? • „ • • 2 * ••• .„ % • • . 5 • • s • • •• •, • % • , f "' :'•• • k: •:'• • % • • • ' Plr& t • f,s, imt.„:• .„,,,.:ii... . • • • :.• ..1.‘ • .. • :. - 4 iir" - -, ii:. ; . ti. ;.• • & ,--..ietilip• .ali h .. , m , IP (a." .1„..**... gp-_..• .. • • P4 . .11,C. 0 • " %. •11,4452ir4 . • • • • s• • • ••• . .. . Ii•e• • • -% • •91,1%.1 • .,,, •,, • • • • . 1. 11.>•Itla:a .. 41.1t t •• ••••• . 11. • , .„ •• I sir-- • • • • i 't• » • •• • • ,* • ....1. , - : %.,,,:,,c,. , : • , „.,,,,,81t• • * • :•,A,, . •• .. • :,•%.--ii• ,.. .:- : l:: * . . &f...." •. • • 8 • , :1142.b ' v •114441. •••,„ • •:• • • SS • ••• • 41 4„" • I t• • 4 • • :4: — :;z -%••r ci 4y; •:19, •••• • • • . • II . di,IL• •igkr: •• • .111:r.• j • In• • g • 12. ir ,, •• • * • • • • ••L* 5.

Sik Harr

• • •

• ••• • . •

• . NP • r• • • • • 5„, ** • • • j'••• 3 ** •• % • • ,, • • • • •• • • • 9.* • ••••• • • • • • • • • • • • :1111 NI

r•P • • a • • • •• • • • • • • •• • • ••

• •

Vedleggsfigur Utbredelse av aure, røye, sik og harr i innsjøer på Østlandet.

nina oppdragsmelding 604

Lagessiky-- Krøkle

• is • • .

Regnbueorret Bekkerøye

• • t , .4111 4

i. • q$ 11$

•

• ø 111

Vedleggsfigur 9.Utbredelse av lagesild, krøkle, regnbueaure og bekkerøye i innsjøer på Østlandet.

27 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. • nina oppdragsmelding 604

Abbor • Gjørs r‘{- ‘44 441, <4.** p . • • .:1,• • •R • . .. SI

•1‘e I • • • 4 ": 41t, •IS % •• ka: • • •t#:.• i• • lo • ais. k;B•14.:Si -;••• •rtik-• • 1111 .8! •„_,, • •_ • ak4,;..111 . elike pair • ,41 4, • , • vT • •B • • to irat • .113. 4, .8 4% •ti, • •1 1$8 14‘ . * I ._iP . . 4 1, ki „ . .. b : : 4 7 • : • •• :.* •:.: °. •• k s , . • ••• • ii. • ' :

Hork Gjedde

• : . • •.. • % ge • t • d 4 • • • . i 5r....49,_,••••• • • . p.t...... «-, .• •. • . . il• ,v .,„ . IS. .3. • . I .. , 5 i":ri, • . k • ....11.... l• I • • it 31/4‘.4411. 84.•• * • t't • • S • •Ilt• 41, • •

• , . • • • • . • , • . •„ " 41." • . • • : • .

Vedleggsfigur 10. Utbredelse av abbor, gjørs, hork og gjedde i innsjøer på Østlandet.

nina oppdragsmelding 604

I •,va. • Ørekyt • Mort • % • % ••• • , , • - . s •• „, • • .dp. . • _ • •4•• ;:t • • 4 • 4111. s . • . < )» • ,, ... ip • •• 9 . • .-al •. • 9 •i• I . • •I L •Nia• • 1 1 i % 2: ... f .• ..1"." ., ...". • . • jir"- • , • ,„ • • .. • • *-.....t ,f 1r t .... • , e: . • • , •• • -6.41 . . , . • , . .. • •• i . 11.7,41'..Z "I: . ••• .: • ..11•• .4 • ... -• 4„. •• •• ••„•• • 4. • . 41P.• rirlo! . . .:••••• ..: *. . ... • • . • , • .. • . ., • ••• . •• I ? : : . ' • • .... ' • ,,. ,, „. . • .". • • i • •• • 7, .. .• ' iu .. .4 ir• i i"--. # • # • •• • • • ••

Brasme

• • • a. . • • •

•

Vedleggsfigur 11. Utbredelse av ørekyte, mort, brasme og karsuss i innsjøer på Østlandet.

Stam Sørv

4 • •

• .% • • • „,. ‘• . • , •• . • •

Vederbuk

.11

Vedleggsfigur12. Utbredelseav stam, sørv, vederbukog lake i innsjøerpå Østlandet.

30 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding604 Vedlegg 1

DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Ktmtoradresse: Tungasletta 2 Te1efon: 73 55 05 00 Telefaks: 73 91 54 33 Postadresse: 7005 Trondheim

Kommunene i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark

Dercs ref. Vår ref, (he oppgitt ved svar) Dato 95/2936- A HH 12.05.97 Arkivkode: 411/2

Registrering av urØrteferskvannlokaliteter (innsjØer) på Østlandet.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har gitt Norsk institutt for naturforskning (NINA) i oppdrag å kartlegge urørte ferskvannslokaliteter på Østlandet (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark). Undersøkelsen begrenser seg til innsjøer.

Med urørte ferskvannslokaliteter mener vii denne sammenheng (i) fisketomme vann og (ii) vann med naturlige fiskebestander eller fiskesamfunn. I et naturlig fiskesamfunn skal det ikke ha vært foretatt kultivering i form av utsettinger av eksisterende arter eller innførsel av fremmede fiskearter.

Urørte ferskvannslokaliteter, fisketomme eller de med naturlige fiskebestander, begynner å bli sjeldne i Norge. Det er derfor viktig å skaffe en oversikt over vassdrag, deler av vassdrag eller enkeltlokaliteter som fremdels er urørte eller som har sine opprinnelige dyre- og plantesamfunn. Dette for å kunne forvalte disse lokalitetene på en forsvarlig måte.

I mange kommuner kan det være vanskelig, eller helt umulig med dagens kunnskap å vite om en art har vandret inn naturlig eller er innført av mennesker. I mange fjellbygder kan de fleste fiskebestander være innført, noe som kan ha skjedd for lang tid tilbake. I disse områdene skal likevel innsjøer med stedegne fiskebestander, dvs hvor det foregår naturlig gyting i dag og det ikke settes ut fisk, inkluderes. Generelt gjelder for alle kommuner at dersom det ikke er kjent at arten er innført, vurderes bestanden som naturlig. En nærmere analyse av forekomsten av naturlig fiskebestander vil bli foretatt scinere.

1en del innsjøer kan det ha vært satt ut f. eks ørret i beskjeden grad for mange år siden. Dersom en fra lokalt hold mener at disse bestandene likevel bør inkluderes i undersøkelsen, kan dette gjøres dersom dette blir angitt (se punkt 9). Når det gjelder forekomsten av fisketomme vann, skal bare de lokalitetene hvor det er mulig for fisk å overleve tas med registreringen.

31 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. ninaoppdragsmelding604

Det er laget et spørreskjema til undersøkelsen, og ett eksemplar følger vedlagt. Det skal benyttes et skjema for hver lokalitet. Skjemaene returneres til NINA i frankert konvolutt, og helst innen 15. juni. Vi vil iallfall be om at det som foreligger av opplysninger til da blir returnert, eventuelle suppleringer kan ettersendes. Det er viktig at det blir foretatt et nøye utvalg av innsjøer innen hver kommune, og bare innsjøer hvor en vurderer opplysningene som sihe, skal inkluderes.

Opplysningene som kommer fram ved denne undersøkelsen vil være et nyttig bidrag til den lokale forvaltningen av ferskvannsressursene og ivaretakelsen av biologisk mangfold i ferskvann. DN vil sende ut rapporten fra prosjektet til alle berørte kommuner når den foreligger på ettervinteren 1998. Eventuelle spørsmål angående undersøkelsen kan rettes til prosjektansvarlig ved NINA, Trygve Hesthagen, telefon 73-580500, og fax 73-915433.

Med hilsen LL, Brit Veie-Rosvoll seksjonssjef Heidi Hansen

Kopi: fylkesmannen i Telemark, Vestfold, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus og Østfold

Vedlegg

KARTLEGGING AV FISKETOMME VANN OG VANN MED NATURLIGE FISKEBESTANDER Skal bare omfatte vann hvor det ut fra de fysiske forholdene (f.eks. dyp) kan leve fisk

1. Navn og adresse på den som har gitt opplysninger (Benytt initialer dersom samme person svarer om flere lokaliteter)

2. Informasjon om vannet Navn på innsjøen Fylke Kommune Kartblad UTM-ref (6 siffer: ca midt i sjøen) Høyde over havet

3. Hvem eier vannet? Privat Er Grunneierlag D Fiskeforening Li Statsalm. Bygdealm. EJ Kommune Vet ikke ri Annet (Angi)

4. Har det vært foretatt inngrep i vannet? Ja (se alt. nedenfor) Nei I Vet ikke I Senking av vannstand liii Heving av vannstand C1 Regulert til vannkraft Fløtningsdamciii Inngrep i bekker fl Kalking n Div. utslipp 0 Gjødsling Rotenonbehandlet? Ja Ej Nei 0 Andre inngrep?

5. Er det fisk i vannet

Ja D Nei 0 Vet ikke D

6. Hvis nei på foregående spørsmål, har vannet alltid vært fisketomt? Ja Er Nei fl Vet ikkeu(Hvis nei, dvs bestanden er tapt, se pkt 13)

7. Hvordan er kunnskapen om fiskebestanden(e) i vannet? Meget god I I God LI Liten Dårlig

8. Har det vært foretatt fiskebiologiske undersøkelser i vannet? Ja fl Nei

9. Har det vært satt ut fisk for å styrke den stedegne bestanden i vannet? Nei, det er ikke kjent at fisk er satt ut Ja, det har vært satt ut noe fisk tidligere Hvis ja, angi art Hvis ja, angi siste år for utsetting (eventuelt ca) Hvilke type fisk ble satt ut: Villfisk LI Fisk fra klekkeri Li Vet ikke

10. Blir det satt ut fisk i nabovannet som kan vandre til vannet omtalt her? Ja I Nei EI Vet ikke

11. Er bestanden livskraftig, sårbar eller truet? Ja Fl Nei (Hvis ja, se nedenfor).

Art Livskraftig Sårbar Utryddingstruet (har avtatt

Angi eventuelle trusselfaktor(er), dvs årsaken til at bestanden har avtatt (er skadet) eller er truet, eller at andre arter i innsjøen er tapt (se pkt 13). [Definisjoner: Dersom bestanden er truet har den allerede avtatt. Dersom en bestand er sårbar har det enda ikke skjedd noen slik reduksjon, men det kan skje om en eller flere trusselfaktorer fortsettes å virke]. NOTER TRUSSELFAKTOR(ER):

12. Er det spesielle typer eller former av fisk i innsjøen? Ja D Nei Eksempel: Storørretbestand, ørret som gyter på stille vann, elvegytende røye, ulike former for røye (dverg- og norrnalrøye) eller sik, prikkørret, andre spesielle ørrettyper etc. Art Spesielle trekk:

13. Vurder status idag for hver art ut fra fisketettheten, og om noen arter har økt, avtatt eller gått tapt, og hvordan gyteforholdene er (Noter ev. navn på andre arter).

Bestandstetthetidag Endringer Gyteforhold Tett Middels Tynn Ukjent Økt Avtatt Tapt Gode Brukbare Dårlige Ingen Ukjent Ørret Røye Sik Harr Lagesild Krøkle Abbor Gjedde Lake Ørekyte Mort Gjørs

34 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 604 Ved legg 3

Oversikt over besvarelsene fra de enkelte kommunene. Under «Kommentar» er det angitt hvilke kommuner som har gitt et generelt svar (GS) om at de hverken har fisketomme vatn > 3 hektar eller urørte fiskesamfunn. Tabellen gir også opplysninger om de kommunene som ikke har besvart henvendelsen, men hvor opplysninger er innhentet fra andre kilder (AK), samt de som ikke har hatt kapasitet (IK) til registreringen.

Fylke Kommune Kommune Besvarelse Kommentar nummer

Østrold Halden 101 Nei Moss 104 Nei Sarpsborg 105 Ja IK Fredrikstad 106 Nei Hvaler 111 Ja Aremark 118 Ja IK Marker 119 Ja GS Rømskog 121 Ja GS Trøgstad 122 Ja Spydeberg 123 Ja Askim 124 Ja Eidsberg 125 Ja Skiptvet 127 Ja Rakkestad 128 Ja Råde 135 Ja Rygge 136 Nei Våler 137 Ja GS Hobøl 138 Ja IK Akershus Vestby 211 Ja Ski 213 Nei Ås 214 Ja Frogn 215 Ja IK Nesodden 216 Ja Oppegård 217 Nei Bærum 219 Nei Asker 220 Ja GS Aurskog-Høland 221 Ja Sørum 226 Ja Fet 227 Nei Rælingen 228 Ja GS Enebak 229 Ja IK lørenskog 230 Ja GS Skedsmo 231 Nei Nittedal 233 Nei Gjerdrum 234 Nei Ullensaker 235 Ja Nes 236 Ja Eidsvoll 237 Nei Nannestad 238 Ja Hurdal 239 Nei Oslo Oslo 30'1 Ja

Vedlegg 3 forts.

36 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding604

Vedlegg3 forts.

Fylke Kommune Kommune Besvarelse Kommentar nummer

Buskerud Drammen 602 Ja Kongsberg 604 Ja Ringerike 605 Ja GS Hole 612 Nei Flå 615 Ja Nes 616 Nei Gol 617 Ja Hemsedal 618 Nei Ål 619 Ja Hol 620 Ja GS Sigdal 621 Ja GS Krødsherad 622 Ja Modum 623 Ja GS Øvre Eiker 624 Ja NedreEiker 625 Nei Lier 626 Jai IK Røyken 627 Ja Hurum 628 Ja Flesberg 631 Ja Rollag 632 Ja Nore og Uvdal 633 Jai IK Vestfold Borre 701 Nei Holmestrand 702 Nei Tønsberg 704 Ja Sandefjord 706 Nei Larvik 709 Nei Svelvik 711 Ja Sande 713 Ja Hof 714 Ja Våle 716 Ja Ramnes 718 Ja Andebu 719 Ja Stokke 720 Nei Nøtterøy 722 Ja Tjøme 723 Nei Lardal 728 Ja Telemark Porsgrunn 805 Ja IK Skien 806 Ja IK Notodden 807 Nei Siljan 811 Ja Bamble 814 Ja Kragerø 815 Nei Drangedal 817 Nei Nome 819 Ja GS Bø 821 Ja GS Sauherad 822 Ja GS Tinn 826 Nei Hjartdal 827 Nei Seljord 828 Ja Kviteseid 829 Nei Nissedal 830 Ja

Vedlegg 3 forts.

Fylke Kommune Kommune Besvarelse Kommentar nummer

Fyresdal 831 Ja Tokke 833 Ja IK Vinje 834 Nei

(1) Bare opplystat det ikke forekommerfisketomme lokaliteter.

NINA OPPDRAGS. MELDING

NINA Hovedkontor Tungasletta 2 NINA . 7485 TRONDHEIM Telefon: 73 80 14 00 Norsk institutt Telefax: 73 80 14 01 for naturforskning