Tirsdag 2. januar 2007 37 37

Terje Dragseth: «TDZ: Samling. Zareptas poetiske krukke Helge Rykkja: Publiserte & leser den. Rød Valgallianse-man- Margaret Skjelbred, , «Bjørka til Dahl» upubliserte dikt og Helge Rykkja imponerer Dikt 70 sider med uforutsigbare, nen og Kragerø bygningsråds Arnljot Eggen, , Mor- tekster 1978–2006» medlem Rykkja tar her opp og vi- ten Wintervold, Claes Anderson, Kr. 199,- 254 sider lekne og (selv)ironiske dikt i Aschehoug grenselandet mellom arkitek- derefører noe av den egenartede og Arnljot Eggen er Kr. 249,- poetiske stilen han slo igjennom bare noen av forfatterne Rykkja Tiden tur, politikk, heimstadopple- med på sekstitallet, men i et bre- inndrar i sine personlig-poetiske ut- velsesmuligheter. Men dette er det sien som øks». «Poetisk praksis er velser, turutflukter og for- dere format: en slags naturlig styrt legninger, der en triadisk struktur nærmeste han kommer rollen som åpenhet. Åpenhet er skepsis, fatterkommentarer. naivitet som formulerer og bearbei- med overskrift/tittel, dikt og nedryk- angrende ml-er: «Eg er den grå- spørsmål, paradokser.» Paradok- Stort nærmere en poesiens Zarep- der tilsynelatende hverdagslige ket bunntekst («Tyd draumane di- tande/forsvararen av den utopiske/ ser Dragseths trassige, såre og tas krukke kommer du ikke i denne opplevelser og tankeforløp inn i ne», «Besøk Nasjonalgalleriet», realismen. Eg grin/på gruppedis- sanselige poesi viser oss, enda en bokhøsten. Dette er ei samling du andre og uventa språklige rom. «Legg press på Dagsrevyen» osv.) kusjonane. Eg gløymer aldri».// gang. ARNE HUGO STØLAN blir mer og mer glad i jo mer du Ungaretti, Lagerquist, Uppdal, bidrar til å forøke leserens opple- ARNE HUGO STØLAN

KOM TILBAKE: Dolly Partons comeback til røttene etter tiår i pop, hadde neppe vært mulig uten jobben som ble gjort av andre i 1986. Til våren kommer hun til Bergen og . Foto: THOMAS NILSSON Fortsatt er sangene fra stjerne, han ble en hillbilly- «Guitar Town» bærebjelker i Elvis som vrikket sin vesle vekkelsesmøtene hans. San- rumpe i trange skinnbukser, gene om de unge guttene laget kontroversielle videoer som bare vil bort fra hølet med sexappeal og kvinner i der de hemper av seg Har- bur. Men han gjorde aldri ley-jakkene, om dem som kompromisser. bare vil være en del av en bedre fortelling. a Buck Owens poserte i pelsjakke foran wight Yoakam ankom D Holmenkollbakken i Los Angeles i 1977, 1970, plasserte han seg i en D gikk rundt i kostymer naturlig rekke av «norges- fra hillbillyhølet på østkysten venner», og det pleier ofte å og spilte kupønk. Veldig være et sikkert tegn på at tidlig ble han avvist som «for karrieren er over. Han klov- rocka» for Nashville, og net seg gjennom hitsene sine gjorde en demotape i 1981 i Njordhallen, og da bes- der en av låtene nesten ble tevennen og gitaristen døde i innspilt av hank Williams Jr. en motosykkelulykke i 1974, Det var trolig en lykke at «I la han karrieren på hylla. Sang Dixie» ikke ble tatt av Helt til Dwight Yoakam dro Nashville, for i mellomtiden ham ut av skapet like etter traff outrerte Dwight gitaris- debuten. Det var et risikabelt ten Pete Anderson. prosjekt, men de fikk en De to var som lime og Billborad-hit med «Streets of tequila, som det står i tekst- Bakersfield» og Buck Owens heftet til den splitter nye fikk en ny karriere. Arran- utgivelsen av «Guitars, Ca- gøren på Vinstra betalte 1,2 dillacs, Etc. Etc.». Plata millioner for å få limousinen inneholder 1981-demoene i til å stanse ved Gudbrands- overraskende fet tapning og dalslågen. En temmelig konserten Dwight Yoakam uinspirert Dwight Yoakam ga på Hollywood-klubben hadde en vanlig dag på job- The Roxy før platen kom og ben den første halvdelen, gravde den tradisjonelle men midtveis må han ha countrymusikken opp fra tenkt: «Jeg har reist langt i en grav det hadde begynt ens ærende. Jeg får mye å gro mose på. penger for dette. Jeg må vise ne som Dwight Toakam var en dem.» revisjonist. Sammen med Midt i konserten dempet Pete Andersons nådeløse han bandet. Pete Anderson gitarspill og heftige, feler som var tuppet ut av bandet oppfrisket han Johnny til 2005-plata «Blame The Hortons femtitallshit Vain», varslet gigantsøks- «Honky Tonk Man». mål. Dwight Yoakam satte seg angen ble en slags ned på en krakk, kikket opp programerklæring mot Jotunheimen, med sitt S for resten av karrie- landskap og sine bygder, ikke ren, men det viktigste av ulikt oppveksten hans i Ken- alt var at han skrev sju tucky. Han begynte å spille nye klassikere til platen. låter fra «Guitars, Cadillacs å gjøne USAs fremste kritiker av det nå ser ut som Dixie Stilen tok opp i seg både Etc. Etc.». med maktansamling og krig- Chicks er i ferd med å bli rockabilly, bluegrass, califor- Ungdommer i rånebilene i ejapsegi-g føring.f reknekketm kommersielt av kun nisk gitarslenging og balla- dalen må ha forstått at dette tarer og én skjev kommentar som de der fra gruvearbeiderfjelle- handler om deres liv og riskokere. Han ledet sin egen ortsatt er det en haug attpåtil ba om unnskyldning ne. Han forente fire tiår med framtid, at nå gjaldt det motkraftbevegelse som de av radiostasjoner som for. Steve Earle har aldri musikk som var forbeholdt virkelig. Slik det gjaldt for en første årene handlet om F ikke spiller de mest bedt om godt vær, han har bondeknøler og gjorde sin unggutt med LP-plata innen- personlig frihet og retten til kritiske sangene hans, og slik bare øst på og spilt mange helt egen touch. for skinnjakka mopedhøsten å leve annerledes liv til å bli er viktig i et perspektiv når ganger i Norge. Dwight Yoakam ble pop- 1986. y, lonely streets that I call home», var jeg totalt uvitende om at disse to platene skulle endre alt.