Innst. S. nr. 189 (1999-2000)

Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag fra - representantene , , , , Øyvind Korsberg, Inga Kvalbukt, , Jan Sahl og om rett til reduksjon i lisensavgiften for de som ikke kan ta inn signaler for å se NRKTO Dokument nr. 8:42 (1999-2000)

Til Stortinget

SAMMENDRAG eres ut fra mulighetene for mottaker til å motta NRK1 Minst 260 000 lisensbetalere kan iflg. forslagsstil- og NRKTO over det ordinære sendernettet." lerne ikke se NRKTO på grunn av at sendernettet ikke er fullt utbygget. Det er spesielt i Distrikts-Norge at KOMITEENS MERKNADER dekningen er dårlig. Selv om 14 pst. av Norges befolk- Komiteen viser til at NRKTOs dekning og forut- ning er avskåret fra å se NRKTOs programmer må de setningene for opprettelse og drift av kanalen har vært betale lisensavgiften fullt ut. Dette oppfattes selvfølge- til behandling i Stortinget gjentatte ganger. Det vises til lig urimelig av lisensbetaleren. de respektive merknader i den sammenheng. Det vises Forslagsstillerne viser til at et stort antall forbruker- videre til den uttalelse Kulturdepartementet har kom- kontor har uttalt seg negativ til at lisensbetalerne skal met med i forbindelse med Dokument nr. 8:42 (1999- tvinges til å betale for et produkt de ikke får. 2000) som følger vedlagt. Kringkastingsavgiften er en avgift som er pålagt alle Komiteen vil understreke at det er et mål å gi seere som har fjernsynsapparater, og er NRKs inntektskilde. over hele landet tilgang på flere nye kanaler. Den opprinnelige lisensavgiften, knyttet til en tillatelse til å motta NRK-signaler, og med pant i mottakerutstyr, kan ikke forsvares i dagens system. Det er denne avgif- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene ten som skal dekke kostnadene med administrasjon og fra Fremskrittspartiet, har full forståelse for at det opp- produksjon av programmer. Når en bruker kringkas- leves urettferdig å ikke få et tilbud som seere i sentrale tingsavgiften til administrasjon, og til produksjon av strøk får. I den sammenheng må det også understrekes programmer til NRKTO, vil dette føre til at tilbudet og at seere i sentrale strøk alltid har hatt tilgang til et langt kvaliteten på programmene på NRK1 blir redusert. bredere tilbud av fjernsynskanaler enn det har vært tek- Dette vil føre til at programtilbudet til de som kun får nologisk og økonomisk mulig å gi hele landet. Derfor inn NRK1 blir dårligere. I praksis fører dagens ordning har det vært et sentralt punkt i norsk mediepolitikk den til at de som kun tar inn NRK1 må betale en høyere senere tid å utvikle muligheter slik at hele landet kan få lisensavgift for et dårligere tilbud. tilgang til mer av de samme tjenestene og kanalene på Det er mulig for en del av de som ikke tar inn lik linje med de sentrale strøk. Det forutsetter at det NRKTO via sin antenne å kjøpe seg parabolantenne og innføres digitalt fjernsyn som vil øke fjernsynstilbudet derved kunne se NRKTO. Fordi sendingene via satel- kraftig i hele landet, ikke bare i sentrale strøk. En for- litt er kodet, må de det gjelder kjøpe parabolkort og utsetning for innføring av digitalt fjernsyn har vært at betale lisensavgift for å kunne ta inn NRKTO. Dette det finnes kapasitet i sendenettet, noe en full etablering kommer i tillegg til kostnadene ved kjøp av parabolan- av NRKTO ville ha hindret. tennen. Flertallet vil peke på at NRKTO skal være en Følgende forslag er fremsatt: avlastningskanal for NRK1, flertallet mener at NRK ved å legge stadig flere programmer med klar all- "Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige for- mennkringkasterprofil over i NRKTO, har lagt grunn- slag for Stortinget slik at NRKs lisensavgift differensi- lag for krav om bedre utbygging av NRKTO. Fler- 2 Innst. S. nr. 189 - 1999-2000 tallet vil imidlertid understreke at NRK bestreber seg kort. Dermed får de en betydelig større utgift for å få på en videre utbygging av sendernettet for NRKTO, dette produktet inn i sine stuer. Derfor bør lisensavgiften samtidig som man går videre i planleggingen av nye, differensieres ut fra mulighetene for mottaker til å motta digitale kanaler. NRK1 og NRKTO over det ordinære sendernettet. Følgende forslag fremsettes: Et annet flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet og representanten Inger Stolt-Nielsen fra Høyre, viser "Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige for- til at det var en forutsetning da NRKTO ble opprettet at slag for Stortinget slik at NRKs lisensavgift differensi- det ikke skulle medføre noen høyere lisensavgift på eres ut fra mulighetene for mottaker til å motta NRK1 grunn av at kanalen ikke kunne bli riksdekkende. Av og NRKTO over det ordinære sendernettet." den grunn har ikke lisensen noen gang blitt økt som følge av NRKTO, og dermed har ingen fjernsynsseere Disse medlemmer har merket seg at lisensav- måttet betale mer for en tjeneste de ikke får slik det giften til NRK defineres som avgift for å ha fjernsyns- hevdes i forslaget. apparat, ikke som betaling for NRKs programtilbud. Dette flertallet viser videre til at det er et inn- Disse medlemmer mener denne definisjon ikke grep i den redaksjonelle friheten dersom programtilbu- kan forsvares, da avgiften er øremerket for program- det i et medium skal få konsekvenser for de økono- produksjon og drift av NRK. miske rammebetingelsene som mediet har. Dette Disse medlemmer finner det naturlig å sam- gjelder også for NRK. Det understrekes at det var et menligne lisensavgiften på TV-apparater med bilavgif- sentralt punkt ved opprettelsen av NRKTO at den ten. Bilavgiften er en ren fiskal avgift knyttet til det å skulle gi NRK mulighet til å utvikle et kvalitativt bedre eie bil, den er ikke øremerket bestemte formål som tilbud også på NRK1. Det vises også til at alle fjern- kommer bileiere til gode. I motsetning til dette er synsseere har fått et langt større antall fjernsynstimer lisensavgiften til NRK formålsbestemt, den går uav- tilgjengelig pr. år uavhengig om de mottar en eller flere kortet til NRK for å finansiere de programtilbud som kanaler, og det har skjedd uten økning i lisensen. Det sendes gjennom NRKs kanaler. Lisensbetalere som er likevel en målsetting å legge forholdene til rette slik ikke mottar et fullstendig tilbud fra NRK gjennom det at seere over hele landet skal få tilgang til flere kanaler, ordinære bakkenett, må enten betale ekstra for kabeltil- ikke kun en ekstra kanal slik forslagsstillerne ønsker. knytning eller parabolantenne, eller være uten det til- Dette flertallet vil også peke på at en differen- bud de gjennom sin lisens er med på å finansiere. siering av lisensavgiften vil være umulig å praktisere, mange TV-seere mottar dårlige signaler fra NRKTO, andre har tilgang på NRKTO via parabol i områder FORSLAG FRA MINDRETALL hvor man ellers ikke får inn kanalen. En differensiering Forslag fra Fremskrittspartiet og av lisensen ville dermed medføre store administra- Inger Stolt-Nielsen fra Høyre: sjonskostnader, kostnader man heller bør bruke til å Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige for- utvikle en bedre dekning av NRKTO og utbygging av slag for Stortinget slik at NRKs lisensavgift differensi- nye, digitale kanaler. eres ut fra mulighetene for mottaker til å motta NRK1 Komiteens medlemmer fra Fremskritts- og NRKTO over det ordinære sendernettet. partiet og representanten Inger Stolt- Nielsen fra Høyre ser med uro på den stadig større overføring av programmer fra NRK til NRKTO. KOMITEENS TILRÅDING Dette medfører at 260 000 lisensbetalere, dvs. ca. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til 600 000 nordmenn ikke får samme tilbud som andre dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt lisensbetalere pga. at de ikke får inn denne kanalen. NRK bruker nå NRKTO i en stadig større grad som vedtak: avlastningskanal for mer allmenne program og nå mar- kedsføres også NRKTO som NRKs filmkanal. Det vir- Dokument nr. 8:42 (1999-2000) – forslag fra stor- ker også noe merkelig og urettferdig når NRK kan tingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Per Roar sende en fotballkamp fordelt med 1. omgang i NRK og Bredvold, Ulf Erik Knudsen, Lodve Solholm, Øyvind 2. omgang i NRKTO. Det er da lett å føle at man beta- Korsberg, Inga Kvalbukt, Ivar Kristiansen, Jan Sahl og ler for et produkt man bare delvis får igjen. For å få Steinar Bastesen om rett til reduksjon i lisensavgiften dette fullverdige tilbudet, må disse i tillegg til å betale for de som ikke kan ta inn signaler for å se NRKTO – lisensen også kjøpe seg et parabolanlegg og parabol- avvises.

Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 23. mai 2000

May-Helen Molvær Grimstad Jon Olav Alstad Oddbjørg Ausdal Starrfelt leder ordfører sekretær Innst. S. nr. 189 - 1999-2000 3

Vedlegg

Brev fra Kulturdepartementet til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 15. mai 2000

Dok. nr. 8:42 (2000) Om rett til reduksjon i lisens- kanaler er redaksjonelle beslutninger som staten ikke avgiften for de som ikke kan ta inn har myndighet til å gripe direkte inn i. signaler for å se NRKTO Det kan likevel nevnes at NRK har lagt vekt på at Vi viser til brev av 6. april 2000 der komiteen ber om opprettelsen av NRKTO ikke skulle svekke, men tvert Kulturdepartementets vurdering av følgende forslag: imot bidra til å styrke NRK1. Hovedstrategien har vært å legge flere norske kvalitetsproduksjoner til beste sen- "Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige for- detid på NRK1 og å sende de mest populære program- slag for Stortinget slik at NRKs lisensavgift differensi- mene på NRKTO i reprise på NRK1. På bakgrunn av eres ut fra mulighetene for mottager til å motta NRK1 de reaksjoner som er kommet spesielt etter flyttingen og NRK2 over det ordinære sendernettet." av den såkalte "mandagsfilmen" til NRKTO, opplyser NRK at de så snart det er praktisk mulig vil sette opp I Dokument nr. 8:42 begrunnes forslaget bl.a. med at de beste filmtitlene også i NRK1. dagens lisensordning fører til at "de som kun tar inn Det kan også vises til at sendetiden på NRK1 har økt NRK1 må betale en høyere lisensavgift for et dårligere vesentlig fra høsten 1999 med morgennyttsendingene tilbud." og et bredt ettermiddagstilbud for tenåringer og eldre.

Kringkastingsavgiften Kulturdepartementet har forståelse for at det kan Problemer knyttet til innkreving av differensiert synes urettferdig at man i enkelte områder av landet må kringkastingsavgift betale full kringkastingsavgift til tross for at man ikke Utskilling av husstander som i dag ikke tar inn kan ta inn NRKTOs sendinger. Kringkastingsavgiften NRKTO, vil by på en rekke praktiske problemer. Selv er ikke betaling for en tjeneste, men en avgift som er i områder med bakkesendere er det så stor variasjon i pålagt alle som har fjernsynsapparat. Avgiftsplikten mottakerforholdene at det ikke vil være praktisk mulig gjelder uavhengig av hvilke kanaler vedkommende kan å slå fast hvem som kan og hvem som ikke kan ta inn eller ønsker å ta inn. Det at enkelte ikke kan ta inn sen- kanalen. For å identifisere hvilke husstander som ikke dingene fra NRKTO gir derfor ikke i seg selv grunnlag mottar NRKTO måtte derfor skje enten ved en slags for å innføre differensiert kringkastingsavgift. egenmelding fra lisensbetaleren, eller ved å oppsøke Departementet er for øvrig tilfreds med at NRKTO hver enkelt husstand. Slike ordninger ville medføre et er kommet som et tillegg til NRKs tidligere radio- og betydelig kontrollbehov med store kostnadsmessige fjernsynstilbud uten at kringkastingsavgiften er blitt konsekvenser. økt av denne grunn. Forslaget innebærer at kringkastingsavgiften skal reduseres for alle som ikke kan motta NRKTO "over Dekningen av NRKTOs sendinger det ordinære sendernettet". Dette betyr at husstander NRKs dekning av lisensbetalerne har alltid variert i som har kabeltilknytning eller parabolantenne vil få takt med utviklingen av nye tilbud. Det gjelder både de redusert lisensavgift selv om de faktisk tar inn NRK- tre radiokanalene, tekst-TV, distriktssendingene i radio TOs sendinger. Departementet minner om at disse hus- og region-TV der utbyggingen har skjedd etappevis og standene ofte ikke vil ha hatt særskilte utgifter knyttet med store regionale forskjeller. Likeledes gjelder dette til selve mottaket av NRKTO. Departementet vil derfor hele utviklingen av et digitalt radiotilbud og NRKs til- stille spørsmål ved om forslaget vil gi en rimelig bud på Internett. Nyutvikling av programtilbud er van- avgrensning av en eventuell redusert lisensavgift. ligvis ikke mulig uten trinnvis oppbygging av tilbudet. Kulturdepartementet kan også vise til at en ordning NRK tar sikte på å bedre den analoge distribusjonen med differensiert lisens vil redusere inntektsgrunnlaget av NRKTO på enkelte sentrale steder. I tillegg kan for NRK, noe som i neste omgang kan gå ut over kva- departementet vise til at Stortinget nå har åpnet for liteten på NRKs programtilbud. digitalt fjernsyn, jf. behandlingen av St.meld. nr. 46 (1998-1999). NRK opplyser at de i denne sammen- Konklusjon heng vil prioritere de områdene som har dårlig dekning av NRKTO i dag. Om, og eventuelt når utbygging vil Sammenfatningsvis vil en ordning med differensiert skje er foreløpig noe usikkert. På lengre sikt må man lisens etter Kulturdepartementets vurdering bryte med dessuten kunne anta at utviklingen innen bredbånds- prinsippet om at kringkastingsavgiften er en generell teknologi, for eksempel i form av et oppgradert tele- avgift på kringkastingsmottakere. Dessuten vil det gi fonnett, vil kunne gjøre problemet uaktuelt. en administrativt vanskelig og dyr løsning på et pro- blem som vil bli mindre og mindre aktuelt i framtiden, Programtilbudet i NRK1 bl.a. på grunn av bredbåndsteknologi. Kulturdeparte- Når det gjelder programtilbudet i NRK1, må mentet vil derfor fraråde forslaget om å differensiere utgangspunktet være at programplanleggingen i NRKs kringkastingsavgiften etter mulighetene for å motta NRK1 og NRKTO over det ordinære sendenettet.