Sør-Trøndelag Jordskifterett

Utskrift

rettsbok

for

Avslutningsmøte

sak nr. 7-1980-16.20 Øvre Haltdalen sameie

Gnr. 193 - 220 i Holtålen kommune

Påbegynt : 02.06.1981 Avsluttet : 10.07.2003 2

Innholdsfortegnelse:

Dom vedrørende fiskeretten side 6 Dom vedrørende jaktrett, gnr. 203, bnr. 18 ” 18 Dom vedrørende jaktrett, gnr. 197, bnr. 6 og gnr. 209, bnr. 12 ” 21 Dom vedrørende jaktrett, gnr. 209, bnr. 18 og gnr. 212, bnr. 2 ” 22 Kjennelse vedrørende godkjenning av jaktrett gnr. 202, bnr. 6 ” 24 Kjennelse vedrørende avvisning av krav om jaktrett fra eier av gnr. 192, bnr. 1 m. fl. ” 26 Vedtak vedrørende slåtteretter ” 27 Grenser ” 30 Vedtak om etablering av registerenhet ” 44 Vedtak om formalisering av hytter og buer ” 46 Vedtak om etablering av bruksordning ” 50 Vedtekter for Øvre Haltdalen utmarkslag ” 61 Sakskostnader ” 77 Forskjellige bestemmelser ” 80

År 2003 den 10. juli ble jordskifterett holdt i huset til Sigvart Sakrisvoll, Glåmos i Røros kommune.

Rettens formann: Jordskiftedommer Sigurd Klepp.

Jordskiftemeddommere: 1. Sigvart Sakrisvoll, 7482 Glåmos.

2. Per Ivar Sødal, 7482 Glåmos.

Protokollfører: Konsulent Anne Ringlie Flå.

Sak nr.: 7/1980-GS, utsatt fra 17.03.1999.

Saken gjelder: Rettsutgreiing og bruksordning.

Parter:

ØVRE HALTDALEN SAMEIE leder: Svein Arild Snopestad, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 0/2 Opplysningsvesenets fond v/Terje Skaug, Postboks 535, Sentrum, 0105 OSLO, eier av gnr. 193/1 Aage og Gunn Helen Smestu, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 193/2, 204/5 Lillian Tronsaune, Krikbekkv. 13, 7517 HELL, eier av gnr. 193/3 Stein Arne Åsvoll, 7386 SINGSÅS, eier av gnr. 193/4 Roar Baustad Drøivold, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 193/5 Ola H. Seeberg Nygård og Anita Lykkja Nygård, Trosterud, 1950 RØMSKOG, eier av gnr. 193/7 Jens Erik Nygård, Marienbergveien 2 B, 7020 TRONDHEIM, eier av gnr. 193/14, 193/16, 208/14 John Arne Aasen, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 193/17 Laura Botten, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 194/1 Magnus Botten, Schøyensgt. 10 B, 7030 TRONDHEIM, eier av gnr. 194/2 Rune Håkensen, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 195/1 Reidun Heksem, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 195/2, 209/4 Lars Kåre Dotterud, Tvethes gt. 1, 2613 LILLEHAMMER, eier av gnr. 195/3, 195/19 Jon Magnar Heksem, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 195/4 Ole Heksem, Tonstadbrinken 225, 7075 TILLER, eier av gnr. 195/5 Anders Ole Løvdal, Lundåsen 34, 7080 HEIMDAL, eier av gnr. 195/6, 195/37, 209/15 Johan Heksem, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 195/7 Kari Johanne Heksem, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 195/8 Jan Bjørnar Ranøien, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 195/9 Ingmar Rønning, Ludvig Musts v. 1, 7016 TRONDHEIM, eier av gnr. 195/10 Margit Bollingmo v/Ingmar Rønning, Otto Skirstads. v. 14, 7022 TRONDHEIM, eier av gnr. 195/10 Ruth Hilda Tillerli v/Ingmar Rønning, Vestre Rosten 39, 7080 HEIMDAL, eier av gnr. 195/10 Marit Chrissafopaulos, Andreas Grøttings v 20, 2401 ELVERUM, eier av gnr. 195/11 John Stensås' dødsbo ved Alfred Stensås, Innherredsv. 19, 7043 TRONDHEIM, eier av gnr. 195/14 Leif Dotterud, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 195/19 4

Morten Arne Jansson, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 195/21, 210/12 Kari Hjørdis Rimstad, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 195/28 Steinar Rimstad, Steinvegen 16, 9400 , eier av gnr. 195/28 Oddbjørg Rimstad, 6444 FARSTAD, eier av gnr. 195/28 Oskar Rimstad Kjøsnes, 7633 FROSTA, eier av gnr. 195/28 Eli Gundersen, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 195/30, 195/32 Aase Prytz, Camilla Colletts veg 4, 7045 TRONDHEIM, eier av gnr. 195/36 Jann Rønning, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 195/43 Marit Rønning, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 196/1 Åge Bergan, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 196/2, 196/3 Oddmund Prytz, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 197/1 Eva Fodor, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 197/3 Eva Fodor, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 197/4 Lusie Hilmo og Kåre Dypdalsbakk, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 197/5 Edvin Arvid Stensås' dødsbo ved ??, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 197/6 Per Sende, Nyheimsvegen 20D, 7058 JAKOBSLI, eier av gnr. 197/7 Ottar Haugen, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 197/8, 198/6 Ivar Ranøyen, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 197/10, 197/11 Margot Irene Morken, Uståsen 139, 7082 KATTEM, eier av gnr. 197/10, 197/11 Hermann Magnar Ranøyen, Øvre Bergsvingen 9, 7051 TRONDHEIM, eier av gnr. 197/10, 197/11 Edel Solrun Ranøyen Aunmo, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 197/10, 197/11 Stian Greni, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 197/12, 209/25, 212/14, 212/15 Magnar Yseteng, Myrmannsv. 24, 7088 HEIMDAL, eier av gnr. 197/13, 209/3 Bjørn Morten Yseteng, Fjordgt. 11, 7010 TRONDHEIM, eier av gnr. 197/13, 209/3 Oddleif Yseteng, Volav. 36, 7374 RØROS, eier av gnr. 197/13, 209/3 Holtålen Kommune v/ordføreren, 7380 ÅLEN, eier av gnr. 197/17, 198/4, 209/23, 219/2 Aagoth Johanne og Paul Aadne Svendsen, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 198/1 Jan Christer Erlandson, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 198/2, 198/14 Terje Melien, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 198/3 Wenche Prytz, Viktor Baumanns veg 30A, 7020 TRONDHEIM, eier av gnr. 198/10 Margrethe Prytz Bollingmo, Brøsetv. 47, 7045 TRONDHEIM, eier av gnr. 198/10 Petra Kosberg Prytz, Ysterhagav. 36 A, 7374 RØROS, eier av gnr. 198/11 Thor Kristiansen, Magnus Berrføtts v. 5 I, 7046 TRONDHEIM, eier av gnr. 198/12 Georg Melien, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 198/13 Mariann Melien, 7380 ÅLEN, eier av gnr. 198/17 Jan Magnus Melien, Steinanvegen 86, 7049 TRONDHEIM, eier av gnr. 198/17 Anne Berit Melien, Meiseveien 5, 7022 TRONDHEIM, eier av gnr. 198/17 Kent André Melien Isbrekken, Meiseveien 5, 7022 TRONDHEIM, eier av gnr. 198/17 Solrun Aspås, Bratsbergvegen 146 A, 7037 TRONDHEIM, eier av gnr. 198/17 Ida Alice Julie Isbrekken, Meiseveien 5, 7022 TRONDHEIM, eier av gnr. 198/17 Roger Skjevik, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 199/1 Maj Gerd Birgit Engan, Saturnvegen 12 B, 7036 TRONDHEIM, eier av gnr. 200/1 Gunnar Bjørgård, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 201/1 Jostein Nordaune's dødsbo ved Håvard Nordaune, Karivollen, 7224 MELHUS, eier av gnr. 201/2 Hans Nordaune, 7380 ÅLEN, eier av gnr. 201/3 Kari og Morten Ivar Brennås, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 202/1 Ola Halvor Seeberg Nygård, 1950 RØMSKOG, eier av gnr. 202/2, 202/4, 202/5 Jens Jensen Nygård, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 202/2, 202/4, 202/5 John Simen Seeberg Nygård, Rudolf Nilsens veg 9B, 7024 TRONDHEIM, eier av gnr. 202/2, 202/4, 202/5 Leif Anders Seeberg Nygård, Rudsveien 55, 1346 GJETTUM, eier av gnr. 202/2, 202/4, 202/5 Lars Axel Seeberg Nygård, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 202/2, 202/4, 202/5 Jens Halstein Seeberg Nygård, c.o. Jens J. Nygård, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 202/2, 202/4, 202/5 Odd Geir Lund, Marie Sørdals v. 14B, 7036 TRONDHEIM, eier av gnr. 202/6 Esten Midtaune, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 203/1 Haltdalen Aktivitetssenter A/S ved Harald Brekken, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 203/2, 203/5 Esten Bollingmo, Røyskattvegen 61, 7082 KATTEM, eier av gnr. 203/3, 203/4 Per Inge Nordaune, 7590 TYDAL, eier av gnr. 203/6, 204/11 Hjørdis og Thor Stuedal, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 203/7 Jon P. Tronsaune, Lunavegen 5, 7037 TRONDHEIM, eier av gnr. 203/8 Hans Tronsaune, Lunavegen 5A, 7037 TRONDHEIM, eier av gnr. 203/8 Håkon Megård, Loholtbakken 5, 7049 TRONDHEIM, eier av gnr. 203/9 Konrad Megård, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 203/9 Anna og Kjell Ove Oftedal, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 203/11 Erik A. Midtaune, Kongens gt. 12, 1530 MOSS, eier av gnr. 203/12 5

Roger Tronsaune, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 203/13, 203/18 Morten Lillevold, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 203/14 Lars Halvas-Svendsen, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 203/15 Ida Kristin Gundersen, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 204/1 Bjarne Tronsaune's dødsbo ved Jan Helge Tronsaune, 7370 BREKKEBYGD, eier av gnr. 204/2 Johannes Tronsaune, Fjæremsfossen, 7549 TANEM, eier av gnr. 204/3 Bjørn Smestu, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 205/1 Maren Ødegård, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 206/1, 217/1, 218/1 Sigurd Nysetvoll, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 207/1 Gunnar Grøt, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 208/1 Gudbrand Grøt, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 208/1 Ole Tronsaune, Pottemakerv. 13A, 7048 TRONDHEIM, eier av gnr. 208/2 Asmund Enger, 2870 DOKKA, eier av gnr. 208/3, 209/8, 209/9, 210/2, 210/7, 214/2 Per Kulbotten, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 208/4 John Haugen, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 208/5, 216/4 Aud og Geir Arne Gifstad, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 208/7, 208/16, 208/18 Ellen Ingeborg Bakken, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 208/9, 209/13, 210/4 Knut Jørgen Jensås, 7380 ÅLEN, eier av gnr. 208/10 Trygve Tronsaune, Martin Hollumsv. 1B, 7223 MELHUS, eier av gnr. 208/21 Margit Drøyli, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 209/1 Bjarne Lillemo, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 209/2 Aud Andersen, Reitan, 7380 ÅLEN, eier av gnr. 209/5, 210/11, 213/1 Oddmund Tamlag, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 209/6, 213/3 Odd Lyder Heksem, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 209/10 Peggy Okstad og Gunnar Quenild, Klettv. 13, 7083 LEINSTRAND, eier av gnr. 209/12, 210/9 Liv Margit Ekerhovd, Nina Griegs v. 17B, 7045 TRONDHEIM, eier av gnr. 209/18, 210/6 Jon M. Bjørgum, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 209/18 Kari J. Heksem og Svein Snopestad, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 210/1 Astrid Drøyvold, 3800 BØ I TELEMARK, eier av gnr. 210/3 Helge Melien, Høstad S, 7070 BOSBERG, eier av gnr. 210/8 Per Melien, 7336 MELDAL, eier av gnr. 210/8 Kell Ivar Krogstad, Sommerlystv. 20, 7019 TRONDHEIM, eier av gnr. 210/10 Gisken Trøan, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 210/13 Morten Volden, Steinåsen 29 I, 7049 TRONDHEIM, eier av gnr. 210/14 Gunvor Sveet Roar Gylland, 7236 HOVIN I GAULDAL, eier av gnr. 211/1 Gisken Kvernmo, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 212/1 Bjørn Morten Brennås, Øvre Tvereggen 6A, 7037 TRONDHEIM, eier av gnr. 212/2 Tor Brennås, Strindvegen 67B, 7052 TRONDHEIM, eier av gnr. 212/2 Ann-Kristin Brennås Vold, Kregnes, 7228 KVÅL, eier av gnr. 212/2 Magnar Haugen, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 212/3 Gunnar Overbye, Søberg, 7223 MELHUS, eier av gnr. 212/4 Kjellrun Wien, Østre Alu 10, 2301 HAMAR, eier av gnr. 212/5 Kristine Nysetvoll, c.o. Sigurd Nysetvoll, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 212/6 Ole Knudsen, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 212/11 Gunhild Thomassen, Østeråsbk 9, 1361 ØSTERÅS, eier av gnr. 213/4 Johan Peter Gudde's dødsbo ved Tryggve Gudde, professor Mørchs v. 2, 7015 TRONDHEIM, eier av gnr. 213/4 Karen Sofie Aanjesen, Øvre Bakklandet 38, 7013 TRONDHEIM, eier av gnr. 213/4 Maja og Mathias Bruheim, Prost Brodkers v. 11, 7290 STØREN, eier av gnr. 214/1 Brit Nygård Christensen, Kroken 3, 2636 ØYER, eier av gnr. 215/1, 215/2 Roar Drøyvold, Vuluv. 33, 7563 MALVIK, eier av gnr. 216/1 Margit Ramlo, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 216/2 Pia K. Einvik Hårsaker, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 216/5 Morten Hårsaker, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 216/5 Asbjørn Baustad Drøivold, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 216/6 Inge Armand Ramberg, 7120 LEKSVIK, eier av gnr. 216/8 Margrethe Nyrønning, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 216/11 Gerd Bendiksvold, Bøckmans veg 61, 7022 TRONDHEIM, eier av gnr. 218/2 John Anders Øien, Flatåstoppen 86, 7079 FLATÅSEN, eier av gnr. 218/2 Per Tønder Kvernmo, 7383 HALTDALEN, eier av gnr. 218/3 Jon Magnar Tamlag, Ulstadv. 24, 7540 KLÆBU, eier av gnr. 219/1 Margot Prytz, 7380 ÅLEN, eier av gnr. 219/3 Jens W. Tamlagsrønning, Stormov. 42, 7374 RØROS, eier av gnr. 220/1

Til behandling:

1. Dom vedr. fiskeretten i Øvre Haltdalen fjellsameie 2. Dom vedr. rett til småviltjakt for eier av gnr. 203, bnr. 18, Arne Tronsaune. 3. Dom vedrørende jaktrett for gnr. 197, bnr. 6 og gnr. 209, bnr. 12. 4. Dom vedrørende jaktrett for gnr. 209, bnr. 18 og gnr. 212, bnr. 2. 5. Kjennelse vedrørende krav om jaktrett fra eier av gnr. 202, bnr. 6, Odd Geir Lund. 6. Kjennelse vedrørende krav om rett til småviltjakt for gnr. 192, bnr. 1 m.fl., framsatt av Lars Aksel Nygård. 7. Vedtak vedrørende avløsning av slåtterettigheter. 8. Vedtak vedrørende etablering av egen registerenhet for sameiet. 9. Vedtak om fastsetting av rettighetsforhold for hytter og buer i sameieområdet. 10. Vedtak vedrørende etablering av bruksordning med vedtekter for sameieområdet. 11. Avslutning av saken med oppgjør av kostnader etc.

Ingen av partene er innkalt til møte i dag.

Det ble nå avsagt slik enstemmig

Dom:

Øvre Haltdalen sameie er i historisk sammenheng en sameierest som forble udelt etter at skogdelinga som ble påbegynt 3. sept. 1828 og slutta 9. okt. 1829. Denne skogdelingen omfattet alle bruk på nordsiden av Gaula fra og med Haltdalen Prestegård, gnr. 193, og oppover til og med gnr. 220 i grensa mot tidligere Ålen herred.

Berørte parter er enige om at skogdelinga er å forstå slik at den omfattet skog med den skogproduserende del av grunnen og storviltjakt. Det siste i samsvar med lokal sedvane. Beitet ble liggende i fellesskap som før, slåttene var uberørt av utskiftninga, og ved herredsrettsdom i 1949 er det slått fast at retten til småviltjakt og fangst ligger i fellesskap mellom sameiere og rettighetshavere i sameiet slik at en halvpart skal fordeles etter skatteskyld mellom rettighetshaverne, og den andre halvpart skal fordeles etter antall hoder som anses berettiget til jakt.

Etter jordskifterettens oversikter er det til sammen 119 sameiere og bruksberettigede eiere av bruk i Øvre Haltdalen sameie. Spørsmål knyttet til rettighetsforhold i sameiet har vært drøftet med partene gjennom en rekke saksforberedende møter, og for noen parters vedkommende gjennom dommer avsagt i jordskifteretten, senest i rettsmøte 3. september 1998.

Gjennom disse prosessene er det i all hovedsak nå avklart hvilken status den enkelte gård og det enkelte bruk har i sameiet. Unntatt herfra er spørsmål om rett til småviltjakt og fangst for eieren av gnr. 203, bnr. 18, eier Arne Tronsaune. Dette spørsmålet vil jordskifteretten ta stilling til i en etterfølgende dom. Under rettsmøtet 02.09.1998 ble det fra Svein Snopestad sin side bestridt at eierne av henholdsvis gnr. 197, bnr. 6 og gnr. 209, bnr. 12 hadde jaktrett til småvilt. Per Kullbotten mente ar verken gnr. 209, bnr. 18 eller gnr. 212, bnr. 2 var berettiget til jakt på småvilt. Disse spørsmåla vil også bli belyst i særskilte dommer.

Ellers er det, som en allerede har vært inne på, slik at alle berørte parter er enige om at det bortsett fra skogen, den skogproduserende del av grunnen og storviltjakta, er øvrige beføyelser å betrakte som en sameierest i forhold til det opprinnelige utgangspunkt, nemlig et stort fellesskap mellom alle berørte gårder fra gnr. 193 til gnr. 220, alle bruk beliggende på nordsiden av Gaula.

Det er uenighet om retten til fiske er knyttet opp mot sameierett for den enkelte gård, eller om rettstilstanden vedrørende fiskeretten er sammenfallende med situasjonen på småviltområdet, jf. herredsrettsdom om dette spørsmålet i 1949. 12 av sameierene har i brev til jordskifteretten av 18. august 1998 tatt til orde for at fiskeretten tilligger sameierne, og at grunneierne alene har rett til fiske. Disse 11 blir i nærværende tvist å rubrisere som saksøkere, og omfatter følgende eiere av bruk:

Reidun Heksem, eier av gnr. 195, bnr. 2, John M. Heksem, eier av gnr. 195, bnr. 4, Johan Heksem, eier av gnr. 195, bnr. 7, Lars Kåre Dotterud, eier av gnr. 195, bnr. 19, Ågot Svendsen, eier av gnr. 198, bnr. 1, Esten Midtaune, eier av gnr. 203, bnr. 3, Gunnar Grøt, eier av gnr. 208, bnr. 1, Per Kullbotten, eier av gnr. 208, bnr. 4, Svein Snopestad, eier av gnr. 210, bnr. 1 og 5, Gisken Kvernmo, eier av gnr. 212, bnr. 1, 8

Ole Knutsen, eier av gnr. 212, bnr. 11 og Aud Andersen, eier av gnr. 213, bnr. 1.

Slik nevnte gruppe av sameiere har formulert sitt standpunkt vil alle de bruksberettigede i sameiet som gjennom herredsrettens dom av 1949 er tilkjent rett til småviltjakt, bli å anse som motparter og dermed saksøkte i tvisten om fiskeretten i sameiet. De bruksberettigede har i hovedforhandlingen vedrørende spørsmålet om fiskeretten i sameiet vært representert ved Tor Stuedal og Morten Lillevold. Disse har oppgitt å representere:

Stig Arne Åsvoll, eier av gnr. 193, bnr. 4, John Arne Aasen, eier av gnr. 193, bnr. 17, Lars Rønning, eier av gnr. 195, bnr. 43, Stian Greni, eier av gnr. 197, bnr. 12 m.fl., og alle eiere av bureisingsbruk fra gnr 203, bnr. 6 til og med bnr. 15 Per Inge Nordaune m.fl., til sammen 9 bruk.

Hovedforhandling med bevisføring slik rettsboka viser ble avholdt 8. september 1998 i Aunegrenda Grendehus i Holtålen kommune. Umiddelbart etter gjennomført hovedforhandling holdt jordskifteretten domskonferanse og fastla resultatet i hovedsak. På grunn av klarlegging av en del andre forhold knyttet til hytter og buer i fjellsameiet, samt avklaring av delingsgrunnlaget for storviltjakta og det øvrige beregningsgrunnlaget som er en del av den avsluttende bruksordninga for jordskifteretten, har det tatt tid før en kunne beramme avslutningsmøte. Rettens formann har dessuten i tidsrommet etter hovedforhandlingen hatt et lengre sykdomsavbrekk.

Saksøkerne Johan Heksem m.fl. har gjort gjeldende:

I lakse- og innlandsfiskeloven fra 1992, § 17 er grunneierens enerett til fiske i vassdrag fastslått. Lovens bokstav er uomtvistelig.

Såfremt rettighetshavere og andre vil gjøre krav på å ha fiskerett i sameiet stiller dette strenge krav til en lang og ubrutt tradisjon, sedvane, og en klar utvetydig bruk ned gjennom tidene.

Fisket i sameieområdet er tradisjonelt betraktet som lite interessant. Dette har ført til at sameiegruppen ikke har sett det som noe spesielt mål å håndheve sine eksklusive rettigheter. Alle 9 i bygda har fisket. Dette understrekes mellom anna i bygdeboka for Haltdalen, hvor det mellom annet heter:

”Fisking i fjellvatna har det vori heller lite av. Vi har få fiskevatn, og mange av dei ligg så høgt at fisken ikkje formerer seg. Det må såleis sleppest yngel.”

Haltdalen Jeger- og Fiskeforening ble stiftet i 1927. Ett av lagets mål har vært å arbeide for et bedre fiske. Det ble med utgangspunkt i dette bygd utklekkinganlgg for ferskvannsfisk ved Nysetvoll, og her er det produsert et betydelig antall fiskeyngel som ble satt ut i fjellvatn og bekker. Omtalen av innlandsfisket som ressurs i bygdeboka, forfattet av den samme Nygård som var formann i fiskeforeningen fra stiftelsesåret i 1927 og fram til 1949, viser at fisket har representert en ubetydelig ressurs. En klar pekepinn på dette er en uttalelse i herredsstyret år 1900 hvor herredsstyret uttaler seg mot å gi fiskeregler, ettersom det praktisk talt ikke foregår noen form for slikt fiske i bygda.

Når det derfor opp gjennom årene ikke har vært slått hardt ned på at andre enn sameierene fisket, må en se dette på bakgrunn av mellom anna en velvilje som gikk på at alle i bygda skulle få ta del i denne ressursen. Antakelig skyltes også passiviteten bekvemmelighetshensyn. En ville ikke lage noe bråk om saken, og omfanget kan ikke sies å ha gått ut over det som man vanligvis oppfatter som tålt bruk fra rettighetshavernes side.

En pekepinn på at man her har hatt å gjøre med et tålt fiske, eller rettere sagt, en bevisst holdning fra sameiernes side som gikk på at de hadde håndgitt fiskeretten til fiskeforeningen finnes mellom annet i møtebok for Haltdalen jaktsameie for året 1945. Under sak 5 i møte 26.08.1945 er det her protokollert :

”Vart fastsett slike avgifter for fiske i sameiget for dei som ikkje har fiskerett i sameiget: For ei veke kroner 5,-. For heile summaren kroner 15,-. Haltdalen J. & F.F. får fullmakt til å utstede slike kort, føre kontroll med fiske og får inntekta ved salg av fiskekort.”

I møtebok for Øvre Haltdalen jaktsameie i sak 7/1969 er det uttalt:

”Da det syner seg at salget av fiskekort ikke er kommet i gang de to siste åra skal styret for jaktsameiget høre om jeger og fiskeforeningen ikke lenger er interessert i denne inntekt i motsatt fall vil jaktsameiget selv overta salget fra neste år. En finner det ikke rett at dette skal fortsette uten kontroll og betaling.”

Disse vedtakene i styret for jaktsameiet viser med all tydelighet at man her har hatt et utleieforhold basert på den grunnidè at jeger- og fiskeforeningen skulle forestå kultivering av vatn og vassdrag mot å få inntektene av salget av fiskekort.

Etter at Haltdalen grunneierlag ble stiftet først på 1970-tallet, ble det gjort vedtak i grunneierlagets styre 27. november 1972 om å si opp avtalen med Jeger- og fiskeforeninga om disponering av fiskevatna. Haltdalen jeger- og fiskeforening nektet å etterleve denne oppsigelsen da de mente at de var berettiget til å fortsatt å styre med forvaltningen av fisket i området. På dette grunnlag tok Haltdalen grunneierlag ut forliksklage mot Jeger- og fiskeforeninga. Fiskerettsspørsmålet fikk imidlertid ingen avklaring i rettslig henseende, og diskusjonen mellom de to grupperingene fortsatte fram til nærværende jordskiftesak ble reist ved inngangen til 1980-tallet.

Det ble på 1920-tallet oppført to buer på sørsiden av Hulta, nemlig Tjønnlibua først og deretter Grønnfjellbua. Hver av interessegruppene til disse buene bestod av fire personer, og i hver gruppering var det kun en interessent som ikke var sameier. Det ble drevet utstrakt fiskekultivering med utgangspunkt i settefisk fra klekkeriet på Nysetvollen. En tidligere oppsitter i sameiet, Sven Lian, la i denne forbindelse ned et stort arbeide. Han drev en intens fiskekultivering i et titalls tjønner på sørsiden av Hulta. Dette er også omstendigheter som viser at sameierene var tungt inne også når det gjaldt å utnytte og foredle fiskeressursen i sameiet.

Når det gjelder øvrige utøvere av fisket enn sameiere, har dette foregått uten at det har vært avgrenset til den kretsen som har fått tilkjent rettigheter til småviltjakt. Mange av medlemmene i fiskeforeninga hadde ikke noen tilknytning til sameiet i form av parsellbruk med beiterett etc., men de var gjennom sitt medlemskap i fiskeforeninga aktivt med både på fiske og kulturarbeid. Etter sameierenes oppfatning blir det derfor en umulig konstellasjon å tilstrebe samme rettstilstand for fisket i sameieområdet, som det herredsretten i 1949 fastla gjaldt på sedvanemessig grunnlag for småviltjaktas vedkommende.

Saksøkerne har nedlagt slik

Påstand:

Fiskeretten i fjellsameiet og den delte skog følger grunneiendomsretten.

Saksøkte representert ved Tor Stuedal, Morten Lillevoll m.fl. har framholdt:

I utgangspunktet mener en at småviltjakta og ferskvannsfisket i sameieområdet har vært utnyttet på samme måte og av de samme personene. I herredsrettsdommen avsagt 28. juni 1949 er det lagt avgjørende vekt på hvem som fikk utbetalt jaktpenger i 1931. Kretsen av berettigede er på dette grunnlag avgrenset til sameiere og eiere av bruk med bruksrettigheter i sameiet.

Denne sedvanemessige utnyttelsen av fisket understrekes gjennom de personene som har deltatt under oppsetting av buer og hytter i sameiestrekningen. Bellingsjøhytta, Grohytta, Tverråhytta og Hynntjønnhytta er alle eksempler på samarbeidsopplegg mellom eiere av hovedbruk og parsellbruk. Disse samarbeidskonstellasjonene har i stor grad holdt seg, slik at interessekretsen i dag til de enkelte hytter stort sett er slik som den var i utgangspunktet. For Bellingsjøhytta og Hynntjønnhyttas del understrekes dette av avtaler/dokumenter som er utferdiget i nyere tid i forbindelse med opprustning og påkostninger.

Det har til tider vært drevet et aktivt kultiveringsarbeid i sameieområdet. I dette arbeidet var det vel så mye bureisere og eier av andre parsellbruk som sameiere som var aktiv og pådrivere. En god del av de som er eiere av parsellbruk har således deltatt i slikt kultiveringsarbeid på 1970- tallet.

I forbindelse med framlegging av nye forslag til lovgivning på området, behandla Jeger- og fiskeforeninga 2. februar 1929 utkast til lov om fiske i ferskvann m.v. på grunnlag av en oversendelse fra herredstyret. Her er det i vedtaket fra foreningen uttalt at:

”Dette utkast fastset retten til fiske i ferskvatn, og gjev reglar for utnyttelse av denne retten. Styret har gått igjennem lovutkastet, men finn liten grunn til rå til at utkastet blir opphøgd til lov – for det første er fiskevatna her i bygda små, så det fisket som blir drive er berre til mat i huset, og ikkje til sal, og lova vil ikkje ha nokon særleg betydning. For det andre vil ei slik lov neppe gjera noko forandring i utnyttelsen av fiskeherlighetene, så det berre blir ei papirlov, og for det tredje – om lova skulle bli streng etterhaldeleg so ville ho bryte med sedvaneretten for fisket i ferskvatn i bygda. Me vil derfor foreslå at herradsstyret uttaler at Lantmarks utkast til lov om fiske i ferskvatn ikke blir vedteke som lov.”

Dette kan kun forstås dit hen at man på dette tidspunkt så på fisket som en fellesressurs som lå der tilgjengelig for alle innvånere i bygda.

Ressursgrunnlaget på parsellbrukene som etter hvert oppstod, og ikke minst på bureisningsbrukene som ble ryddet først på 1930-tallet, var slik at fisket tross sitt beskjedne omfang var et betydelig bidrag til matauken for den enkelte familie. Dette er også en pekepinn på at man oppfattet seg som rettmessig bruker av ressursen.

Selv om interessekretsen i utangspunktet kunne være noe videre, var den egentlig naturlig sammenfallende med de som hadde gårdsbruk, store som små. Hele bygda eller ”alle” dekker derfor den krets som tilsvarer de som i mellomkrigstida var ansett som jaktberettiget synliggjort gjennom lista over de som fikk utdelt jaktpenger i 1931.

Før etableringen av Haltdalen grunneierlag tidlig på 1970-tallet, synes det å ha hersket fred og fordragelighet om disse spørsmåla. Protokollene for jaktsameiet viser at dette organet har støttet Jeger- og fiskeforeninga med økonomiske bidrag både til bygging av dammer og utsetting av yngel i regi av Jeger- og Fisk. Det har med andre ord vært et uanstrengt samarbeidsforhold til glede for hele bygda.

En pekepinn om hvordan rettsforholdene har vært betraktet er også det faktum at fiskeforeningen ble innvilget erstatning/fritt lys m.v. i forbindelse med reguleringen av Store Bellingsjø. Dette skjedde i 1942.

De saksøkte har lagt ned slik

Påstand:

Fiskeretten er felles mellom eiere og rettighetshavere i Øvre Haltdalen fjellsameie mellom de samme bruk som er berettiget til småviltjakt, slik at en halvpart deles mellom sameierene etter skyld og en halv part etter antall hoder.

Jordskifterettens merknader:

I norsk rett er prinsippet om at fisket i vatn og vassdrag er underlagt privat eiendomsrett nedfelt. Det heter således i innlandsfiskeloven § 17 av 1992 at

”Med de innskrenkinger som følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, sedvane, alders tids bruk eller annen hjemmel, har grunneieren enerett til fiske etter innlandsfisk i vassdrag slik det har vært fra gammelt av så langt hans grunn går.”

Denne bestemmelsen er en videreføring av § 76 i lov om lakse- og innlandsfiske av 6. mars 1964:

”Grunneieren har rett til fiske i et vassdrag slik det har vært fra gammelt av så langt hans grunn går. Fisket er fritt i den utstrekning dette følger av lov, sedvane, bruk i alders tid eller annen hjemmel.”

I norsk lovgivning er det for øvrig nedfelt at det er forbud mot å skille fiskerett fra eiendommen for lengre tidsrom enn 10 år, jf. § 19 i loven av 1992.

Reglene om fiskeretten går langt tilbake i tid. I Christian den femtes Norske Lov 5-11-13 er det bestemt:

”Ingen maa fiske i anden Mands Aa, eller Fiskevand, uden hand vil fiske for den, som Aaen, eller Fiskevandet, ejer.”

Bestemmelsen skriver seg fra landsloven av 1274 og landskapslovene. Fiskeretten fulgte eiendomsretten til jorda slik som Norske Lov 5-11-2 fastslår: 14

”Hver Mand skal Nyde Vand og Fiskeri for sin Jord, som af gammelt haver været…..”

Reglene i NL var bestemmende for den norske fiskeretten gjennom henimot 300 år. Ved lov om laksefiske og innlandsfiske av 6. mars 1964 ble bestemmelsen i NL avløst av, for innlandsfiskets vedkommende, regelen i § 76.

Lovgiverens arbeid med utforming av mer tidsmessige bestemmelser var i denne perioden først og fremst rettet mot å få tilstrekkelige klare regler for retten til laksefiske i sjø og elv. Loven av 8. april 1905 gjaldt således laks og sjøørettfiskeriene. Lovendringen som regjeringen fremsatte i 1929 dreide seg i utgangspunktet om forslag til endringer i loven av 1905, og rettet seg da i hovedsak mot tiltak for ytterligere beskyttelse av bestandsmessig karakter. Først ved Ot.prop. nr. 3 for 1962/63 om lov om lakse- og innlandsfiske ble reglene for laks- og sjøørretfiske og innlandsfiske samordnet. Det resulterte i den første lakse- og innlandsfiskeloven av 6. mars 1964. Med dette var fiskerettsbestemmelsene i N L 5-11 historie.

Hovedregelen i Lakse- og innlandsfiskelovens § 17 må vike når det foreligger såkalt fritt fiske i medhold av lov, lokal sedvane eller alders tids bruk og liknende. Den foreliggende tvist om rettsforholdene vedrørende fiskeretten innenfor sameieområdet i Øvre Haltdalen, jf. skogdelingen påbegynt i 1828, er således klassisk. Spørsmålet er om det ved hevd, alders tids bruk eller andre omstendigheter er etablert spesielle rettigheter for en gruppe av personer, eller eiere av en bestemt gruppe bruk, som i utgangspunktet ikke har sameierett. Når det i bygdeboka for Haltdalen er referert til uttalelse fra herredstyret i år 1900, om at man anså det unødvendig med fiskeregler av den grunn at det ikke foregikk ferskvannsfiske av betydning i bygda, peker dette i retning av at man på dette tidspunkt har hatt et lite bevisst forhold til rettighetsspørsmåla. Sannsynligvis var oppmerksomheten i stor grad rettet mot fisket i Gaula. Der hadde etterspørselen særlig fra engelskmennene medført at det etter hvert var et utleiemarked for retten til å fiske laks. Det ble da også på slutten av 1800-tallet og først på 1900-tallet inngått mange leiekontrakter vedrørende laksefiske i Gaula.

Ved etableringen av Haltdalen jeger- og fiskeforening i 1927 synes innlandsfisket å ha kommet noe mer i fokus. Og kanskje særlig da med hensyn til en mer bevisst holdning til kultiveringsarbeid for å få opparbeidet fiskeressursene. Dokumenterte utskrifter av fiskeforeningas møtebøker viser da også at man i starten var opptatt av å fremme fiskebestanden 15 og få etablert et fiskeutklekkingsanlegg. Utskrift av protokollen for foreninga, fra møte 2. februar 1929, viser for så vidt at det på dette tidspunkt nok har hersket en rådende oppfatning om at fisket var ganske fritt i hele bygdelaget. For jordskifteretten er det vanskelig å slutte om dette gjaldt forholdene innafor sameieområdet, eller om uttalelsen henspeiler på en mer alminnelig tilstand i bygda. Det mest sannsynlige er at man på dette tidspunkt så på fisket som en svært begrensa ressurs med henblikk på matauk, og at den som hadde tid og anledning drev med dette heller uavhengig av eiendoms- og rettighetsgrenser.

Etter jordskifterettens oppfatning, er protokollen for jaktsameiet i sak 5 for styremøte avholdt i august 1945 opplysende på den måten at det ser ut til at en fra sameiets side har ment at det var en avgrensa krets som var fiskeberettiget, og at de øvrige slapp til ved å løse fiskekort. Det synes videre å være etablert som fast praksis at Haltdalen jeger- og fiskeforening hadde fullmakt til å forestå kortsalget mot at de førte kontroll med fisket. De fikk også inntektene av kortsalget. Dette var noe av grunnlaget for det kultiveringsarbeid som pågikk.

Protokollasjonen i dette møtet går i rette med at rådende oppfatning på den tiden skulle være at fisket var alminnelig tilgjengelig for bygdas innvånere. Det heter m.a. i vedtaket at fiskekortavgifter gjaldt de som ikke hadde fiskerett i sameiet. Mot denne forståelsen kan det argumenteres med at fiskekortsalget fortrinnsvis var myntet på utenbygdsboende. Etter jordskifterettens oppfatning er det lite trolig at det var noe særlig stor etterspørsel fra denne gruppen ved slutten av siste krig, og en utleder derfor at opplegget med fiskekort først og fremst henvendte seg til deler av bygdas egen befolkning. En viss interesse fra utenforstående kan dog ikke utelukkes.

Det er ikke dokumentert eller ført bevis for konkrete begivenheter knyttet til utnyttelsen av fisket i sameieområdet de nærmeste årene etter krigen før jaktsameiet behandler spørsmålet i sak 9/1969 hvor det er protokollert at, ettersom salget av fiskekort ikke har kommet i gang de siste åra, skal styret for jaktsameiet forhøre seg hos Jeger- og fiskeforeninga om denne ikke lenger er interessert i inntekta dette salget medfører. I fall negativt svar ville en selv overta salget.

Også denne protokollasjonen har i form en innretning eller karakter av at deltakerne i jaktsameiet har hatt den oppfatning, at jeger- og fiskeforeningen disponerte innlandsfisket på vegne av en krets av fiskeberettigede. Det har med andre ord eksistert en eller annen forestilling i lokalmiljøet om at fiskeretten var en avgrensa rettighet som ikke tilkom alle. Fiskeforeninga fikk lov til å 16 disponere denne ressursen for å få litt ordnede former omkring salget av fiskekort, kontroll og arbeidet med kultivering av vatn og vassdrag.

Som en tidligere har vært inne på er hovedregelen i norsk rett er at fiskeretten følger grunneiendomsretten Dette er ikke til hinder for at det gjennom lokal sedvane eller alders tids bruk kan ha utviklet seg avvikende tilstander på rettighetsområdet for utøvelse av fisket. Da forekomsten av vatn og vassdrag i sameieområdet er relativt beskjedent, og mange av det vatna som er mest attraktive ligger høyt til fjells, vil bruken måtte få karakter av å være nokså sporadisk. Den har heller ikke vist seg i form av noen fast innretning. Etter jordskifterettens oppfatning vil det derfor vanskelig kunne snakkes om annet enn at den såkalte langhevd må være retningsgivende for kravet til hevdstid slik det er nedfelt i hevdslovens § 8. Kravet til såkalt langhevd og det tidsrom alders tids bruk må være utøvd over dreier seg i begge tilfeller minst om 50 år.

Det er tydelig at det har blitt stor uro om utøvelsen og dermed disponeringen av fiskeretten i forbindelse med etableringen av Haltdalen grunneierlag først på 1970-tallet. Uenigheten mellom grunneierlaget og fiskeforeninga resulterte også i at grunneierne fremmet en forliksklage mot foreningens medlemmer uten at en kan se at det har kommet til noen form for avklaring. Såfremt en tar utgangspunkt i at en utvida krets av rettighetshavere ble mer bevisst på sine rettigheter ved etablering av fiskeforeningen i 1927, vil en kunne si at en begynnende tidsepoke for hevd eller alders tids bruk startet på denne tida. Når det da så ble uro omkring fiskeretten og grunneierne gikk mer offensivt til verks for å markere sin rett omkring 1970, er det etter jordskifterettens oppfatning verken dokumentert bruk i alders tid eller oppfylt noen hevdstid etter reglene for langhevd . Den tålte bruken har naturligvis pågått lenge før den tid, men en finner at en mer systematisk holdning til disse spørsmålene manifesterer seg gjennom etableringen av Jeger- og fiskeforeninga i 1927.

Således skiller retten til innlandsfiske seg klart fra forholdene knyttet til utøvelsen av småviltjakt. Som det fragår av herredsrettsdommen av 1949 fikk man allerede i 1903 istandbrakt jaktregler for sameiet. Jakta ble bortleid i perioder fram til 1920. Kretsen av jaktberettigede ble nærmere konkretisert ved utdeling av jaktpenger gjennom det kjente fordelingsvedtaket i 1931.

Som en har gjort rede for i innledningen av disse merknadene har fiskeretten historisk vært knyttet til eiendomsretten fra tidlig mellomalder. Dette skiller seg klart fra bestemmelser om jaktretten. Grunneierens posisjon her ble først knesatt med jaktloven av 1899 selv om det mange steder var 17 tradisjon for at denne ressursen var en del av grunneiendomsretten. Jordskifteretten vil være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner om denne historiske forskjell også kan være noe av bakgrunnen for den ulike rettsoppfatning som har grodd fram i Haltdalen. Noe av bakgrunnen kan ligge her.

Videre skiller fisket i sameiet seg klart fra jakt og fangst på småvilt da det må formodes å ha vært av langt mindre interesse og betydning. Betydning hadde fisket først og fremst som et tilskudd til ressursgrunnlaget for den enkelte familie som matauk. Dette fisket foregikk spredt både i tid og rom. Det truet dessuten ressursgrunnlaget til sameierene i liten grad. Fisket representerte ikke noe økonomisk potensiale av betydning, og en antar derfor at det ble sett gjennom fingrene med at mange i bygda høsta av denne ressursen.

At det har vært tenkt slik kan en også slutte av den håndgivelse som tydeligvis har skjedd av fiskeretten til Jeger- og fiskeforeninga da den ble etablert i 1927. Rettighetshaverne så seg tjent med at disse tok hånd om fisket for å få det inn i ordna former med hensyn til kortsalg, oppsyn og kultiveringsarbeid. Det har sannsynligvis funnet sted en viss form for kortsalg allerede i mellomkrigstida. Jordskifteretten mener dette kan utledes av protokollasjon i det allerede nevnte styremøtet i jaktsameiet i 1945.

Det utstrakte samarbeid om hytter og buer i fjella omkring Aunegrenda er fra de bruksberettigedes side påberopt som et sterkt moment som peker i retning av fiskerett for den samme kretsen som har rett til småviltjakt. Kretsen av interessenter knyttet til de ulike buene viser at denne aktiviteten først og fremst har vært utøvd av oppsittere fra gårdene Lia, Nysetvoll og videre innover Aunegrenda. Aktiviteten har således vært mer geografisk betinget enn rettslig betinget i den forstand at det later til å ha vært av underordnet betydning hvilken posisjon den enkelte hadde i sameiesammenheng. Dette er høyst forståelig når en tar utgangspunkt i de geografiske forhold i området med avstander og beliggenhet til brorparten av gårdene med sameierett. Formodentlig var det fiske med garn og bruk av lyster i bekker og elver som fra gammelt av var den mest utbredte fangstmåten når matfisken skulle bringes til hus. Dette fisket foregikk mye godt på høstparten, og det var derfor naturlig at det var oppsitterne som bodde slik til at de hadde overkommelig avstand til fjellvatna som deltok mest i denne aktiviteten.

Av dokumenterte forhold knyttet til de enkelte hytter og buer oppført i mellomkrigstida fra tidlig 1920-tallet og utover, går det fram at sameierne har hatt en sentral posisjon. Dog har det for 18 eierskapet til noen av buene vært et betydelig innslag av eiere av parsellgårder som ikke har full sameierett.

Etter jordskifterettens syn kan ikke denne aktiviteten, som her er utøvd av andre enn sameierne, karakteriseres til å gå ut over den såkalte tålte bruk. Buene eller hyttene må antas å ha tjent flere formål som f.eks jakt, fiske og rekreasjon. Bruken gir dermed ikke grunnlag for å trekke den konklusjon at det er etablert spesielle rettighetsforhold i fisket med utgangspunkt i alders tids bruk og/eller lokal sedvane.

Jordskifteretten er, alle omstendigheter tatt i betrakting, kommet til at sameierene må få medhold i sin påstand om at fiskeretten ovenfor den delte skog tilhører sameierene, og at den i området for den delte skog følger den grunneiendom som vatn eller vassdraget er å anse som en del av i henhold til de alminnelige regler i vassdragsloven.

Slutning:

Fiskeretten i fjellsameiet og den delte skog følger grunneiendomsretten.

Etter rådslagning og stemmegivning for lukkede dører ble det nå avsagt slik

Dom:

Under de avsluttende forhandlingene om status til de enkelte parsellbruk som har fradelt hovedbruk under rettsmøtet 8. september 1998 oppstod det uenighet om eieren av gnr. 203, bnr. 18, Arne Tronsaune, hadde jaktrett til småvilt. Det ble derfor nødvendig for jordskifteretten å avgjøre spørsmålet i medhold av jordskiftelovens § 17.

Arne Tronsaune har pekt på:

En gjør krav på å være berettiget til utøvelse av småviltjakt på linje med øvrige rettighetshavere med utgangspunkt i eiendommen gnr. 203, bnr. 18. Eiendommen var i utgangspunktet en skogteig beliggende ved Botnvollen i Hultdalen. Målet med ervervet av denne skogteigen i 1934 var å styrke ressursgrunnlaget på eiendommen Rya, gnr. 203, bnr. 13. 19

Da far til Arne Tronsaune, Birger Tronsaune, skulle overdra bureisingsbruket til sin sønn Arne i 1974, ble det slik at faren beholdt hjemmelen til nevnte skogteig, Botnvollteigen, gnr. 203, bnr. 18.

Bnr. 13 ble i 1986 overdratt til sønnen Roger Tronsaune. Saksøkeren Arne Tronsaune ble fremdeles sittende med hjemmelen til Botnvollteigen, bnr. 18 som han hadde fått overdratt fra sin far i 1985. Saksøkeren har siden gjort krav på jaktrett til småvilt. Dette har ikke blitt bestridt.

En mener å ha rettmessig krav på slik jaktrett i kraft av de tradisjoner som har eksistert omkring slike forhold i sameiet. Det finnes eksempler på at personer har ervervet mindre skogteiger nettopp for å få rett til å løse jaktkort som jaktberettiget.

Arne Tronsaune har konkludert sin framstilling med å nedlegge slik

Påstand:

Gnr. 203, bnr. 18 tilkjennes jaktrett på småvilt.

Johan Heksem m.fl. har tatt til motmæle og har pekt på:

Utgangspunktet for at en bestrider jaktretten til gnr. 203, bnr. 18 er at en her mener det har vært snakk om ett bruk som hele tiden har vært betraktet som en enhet. Det faktum at far til Arne Tronsaune holdt tilbake skogteigen ved salget til sin sønn i 1974, i strid med bestemmelsene i jordloven om deling av driftsenhet, kan derfor ikke lede til det resultat at begge, både Arne Tronsaune som sitter med hjemmelen til skogteigen, og sønnen Roger Tronsaune som sitter med hjemmelen til parsellbruket, i dag kan kreve jaktrett. Dette gir et urimelig resultat.

Johan Heksem har konkludert framstillingen med å legge ned slik

Påstand:

Gnr. 203, bnr. 18 tilkjennes ikke jaktrett på småvilt i Øvre Haltdalen jaktsameie.

Jordskifterettens merknader:

I forbindelse med at Birger Tronsaune overdrog Rya, gnr. 203/13 til sin sønn i 1974 har det tydeligvis foregått en lovstridig deling av en driftsenhet som hadde vært på samme eierhånd siden 1930-tallet. Dette er klart i strid med delingsbestemmelsene i den jordloven som gjaldt på dette tidspunkt.

Dette er imidlertid et anliggende som ligger utenfor jordskifterettens kompetanseområde. Det har ikke vært gjort framstøt av noe slag fra noen offentlig myndighet for å få gjort noe med at bruket på nevnte tidspunkt faktisk ble delt. Situasjonen i dag – godt over 20 år etter at delingen fant sted – må derfor betraktes som et festna forhold som en kun kan ta til etterretning.

Under drøftinger av andre forhold knyttet til spørsmålet om jaktrett på småvilt har partene i nærværende sak, dette gjelder både sameiere og rettighetshavere, forklart at det har vært en lokal rettsoppfatning at erverv av skogteig var inngangsbillett til å få jaktrett på småvilt. I praksis artet dette seg slik at man fikk rett til å løse jaktkort til redusert pris. Som eksempel på dette har mellom annet vært trukket fram Magnus Botten., som eier av Botnli, gnr. 194, bnr. 2.

Jordskifteretten ser det slik det er liten grunn til å behandle Arne Tronsaune som eir av 203/18 annerledes enn f. eks. Magnus Botten. Jordskifteretten er derfor kommet til at han må få medhold i sin påstand om jaktrett på småvilt. Dette er også i følge forklaringer fra partene i samsvar med den praksis som har vært fulgt siden 1974.

Slutning:

Gnr. 203, bnr. 18 tilkjennes jaktrett på småvilt.

Etter rådslagning og stemmegivning ble det nå avsagt slik enstemmig

Dom:

Under forhandlingene 02.09.1998 ble det fra Svein Snopestad og Per Kullbotten reist innvendinger mot at gnr. 197, bnr. 6, gnr. 209, bnr. 12, gnr. 209, bnr. 18 og gnr. 212, bnr. 2 er med på lista over jaktberettigede til småvilt.

Spørsmålene ble drøftet i rettsmøtene 02.09.1998 og 08.09.1998.

Saksøker Svein Snopestad har framholdt:

Verken gnr.197, bnr. 6 eller gnr. 209, bnr. 12 har karakter av å være noen jordbruksenhet lenger. Førstnevnte eiendom mangler eksempelvis alle typer hus. Det samme er også tilfelle for gnr. 209, bnr. 12.

Påstand:

Gnr. 197, bnr. 6 og gnr. 209, bnr. 12 har ikke jaktrett på småvilt.

Saksøkte Edvin S. Stensås har pekt på:

På gnr. 197, bnr. 6 står det låve. Jorda er i drift og leies i dag ut. En kan ikke se at det foreligger noe grunnlag for å påstå at jaktretten er falt bort. Under henvisning til at bruket fikk jaktpenger i 1931 nedlegges slik

Påstand:

Gnr. 197, bnr. 6 har jaktrett på småvilt.

Jordskifterettens syn:

Eieren av gnr. 209, bnr. 12 var ikke til stede under rettsforhandlingene da spørsmålene ble drøftet. Etter prosessreglene som gjelder for nærværende sak har imidlertid ikke jordskifteretten anledning 22 til å avsi uteblivelsesdom. Det er en åpenbar kjensgjerning at eieren av gnr. 209, bnr. 12 mottok jaktpenger i 1931. I samsvar med domspremissene i herredsrettsdom av 28. juni 1949 finner en å måtte legge til grunn at gnr. 209, bnr. 12 dermed har jaktrett til småvilt.

Eieren av gnr. 197, bnr. 6 har godtgjort at jorda på bruket fortsatt er i drift. Det er også her en kjensgjerning at eieren av bruket ble ansett som jaktberettiget til småvilt i 1931. Jordskifteretten kan ikke se at det har passert hendelser av noe slag som skulle tilsi at jaktretten er bortfalt.

Slutning:

Eierne av gnr. 197, bnr. 6 og gnr. 209, bnr. 12 tilkjennes jaktrett til småvilt.

Det ble nå etter rådslagning og stemmegivning for lukkede dører avsagt slik enstemmig

Dom:

Under drøftingene i rettsmøte 02.09.1998 framholdt saksøker Per Kullbotten følgende:

Gnr. 209, bnr. 18 er en ren setereiendom som en mener faller utenfor den kretsen som naturlig bør få jaktrett til småvilt. Selve eiendommen som setra er å anse som en del av, ligger på vestsida av Gaula og har beiterett i statsalmenningen.

Gnr. 212, bnr. 2 er kun en setervoll og ingen normal jordbruksenhet. Det blir derfor helt ulogisk at den skal fange jaktrett til småvilt.

Påstand:

Eierne av gnr. 209, bnr. 18 og gnr. 212, bnr. 2 har ikke jaktrett til småvilt.

Saksøkte Jon Bjørgum representert ved Odd Lyder Heksem har i møte 08.09.1998 framholdt: 23

Gnr. 209, bnr. 18 var i utgangspunktet en setereiendom. Bruket fikk etter hvert kjøpt til beiterett. Eier fikk utdelt jaktpenger i 1931. Dette må i vår sammenheng være avgjørende for spørsmålet om sameierett.

Påstand:

Eieren av gnr. 209, bnr. 18 har jaktrett til småvilt.

Jordskifterettens syn:

Det er fra saksøkers side ikke dokumentert hendelser som skulle tilsi at eierne av de to aktuelle eiendommene har kommet i en annen stilling enn de var ved jaktpengeutdelingen i 1931. Herredsretten fastslår i sin dom et denne utdelingen er utrykk for den festna rettsoppfatningen vedrørende småviltjakta i sameieområdet. Selv om eierne av gnr. 212, bnr. 2 ikke har møtt for å ivareta sine interesser, finner ikke jordskifteretten grunnlag for å forlate prinsippet om at ”jaktpengelista” fra 1931 er retningsgivende for spørsmålet om jaktrett i sameiestrekningen. Jordskifteretten har ikke hjemmel til å avsi uteblivelsesdom. For jordskifteretten er det vanskelig å vite hvilke kriterier som lå til grunn for å bli akseptert som berettiget i 1931. Begge de aktuelle eierne har tydeligvis oppfylt vilkåra. Det foreligger ingen spesiell grunn for jordskifteretten til å overprøve dette nå.

Slutning:

Eierne av gnr. 209, bnr. 18 og gnr. 212, bnr. 2 tilkjennes jaktrett til småvilt.

Under drøftingene på rettsmøte 8. september 1998 og tidligere har det vært belyst en rekke forhold knyttet spesielt til status for parsellbruk med hensyn til jaktrett på småvilt og beiterett. Spørsmålene har til dels løst seg gjennom forlik underveis, og i den grad det ikke er inngått forlik, har partene erkjent statusen til de enkelte eiere som har fremmet krav underveis i saka. Dette reflekteres nå i rettens oversikter over hvilke bruk som er sameiere, og hvilke bruk som er rettighetshavere til de ulike beføyelser i sameiet. Etter siste forhandlingsrunde har det blitt spilt 24 inn et par krav om jaktrett på småvilt. Jordskifteretten har vurdert krava i de etterfølgende kjennelser.

Etter rådslagning og stemmegivning for lukkede dører ble det nå avsagt slik

Kjennelse:

Eirik Lund som representant for gnr. 202, bnr. 6 henvendte seg 6. oktober 1998 til jordskifteretten. Han leverte da inn to skylddelinger, henholdsvis fra 12. august 1930 og 15. oktober 1941, samt kjøpekontrakt av 1. oktober 1941.

I medhold av disse dokumentene mente Eirik Lund å være berettiget til småviltjakt i sameiet. Han henviste i denne sammenheng til at hans rettsforgjengere fikk utbetalt jaktpenger i 1931, og at det aldri har vært reist tvil om hans rett til å løse jaktkort på samme betingelser som øvrige jaktberettigede i sameiet. Hans påstand var derfor at han burde bli innlemmet som rettighetshaver til småviltjakt på de oversiktslister jordskifteretten arbeider etter, og at han i medhold av dette anså seg som berettiget til småviltjakt i sameiet på linje med andre rettighetshavere som fikk utbetalt jaktpenger i 1931.

Jordskifteretten har oversendt disse dokumentene i et følgeskriv av 06.10.1998 til Kari og Morten Ivar Brennås og Jens J. Nygård , som eiere av eiendommer som Brubakk, gnr. 202, bnr. 6 har sin opprinnelse fra. Det ble dessuten sendt forespørsel til Øvre Haltdalen jaktsameie v/Svein Snopestad om de hadde synspunkter på kravet fra Eirik Lund. Jordskifteretten foreslo, med utgangspunkt i de innleverte dokumenter og forklaringen fra Eirik Lund, at eieren av gnr. 202/6 ble tatt inn på rettighetslisten med rett til småviltjakt.

Innen den fastsatte frist har 7 av sameierene protestert og mener at vedkommende må utelukkes i og med at han ikke har meldt sitt krav innenfor den frist som tidligere var satt for å fremme slike krav.

Jens J. Nygård anerkjenner for så vidt at Brubakk har jaktrett, men har anført at han på samme måte burde ha en selvstendig jaktrett for Hovollteigen, gnr. 202, bnr. 4.

Jordskifteretten skal bemerke:

I innkallingen av 1. juli 1998 til rettsmøtene 1. og 2. september 1998 og 8. og 10. september samme år ble det under punkt 2 over temaer som skulle tas opp anført fra jordskifterettens side:

”Behandling av gjenstående eiendomskrav, (slåtter, skogteiger, sameie etc.). Dette vil bygge på tidligere innsendte krav evt. krav som framsettes før 20.08.1998.”

Jordskifteretten har i medhold av jordskiftelovens § 15 muligheter til å sette frister for berørte parter i en sak for å kunne fremme sine krav. Jordskifteloven har også en henvisning til tvistemålslovens § 335.

Slike preklusjonsfrister blir brukt for å sikre en hensiktsmessig framdrift i sakene, og målet er å unngå at krav fremmes så sent under saksbehandling og saksframdrift at de skaper vanskeligheter av den grunn. Jordskifteretten er likevel av den oppfatning at disse bestemmelsene må praktiseres med lempe når det gjelder selvprosederende parter som kan ha vanskelig for å fatte betydningen av de ulike virkemidlene som jordskifteretten rår over i saksbehandlingssammenheng.

En er derfor kommet til at eieren av Brubakk, gnr. 202/6, Odd Geir Lund, må få medhold i sitt krav om jaktrett til småvilt. Han er i samsvar med dette inntatt på listen over rettighetshavere i fjellsameiet.

Slutning:

I samsvar med prinsipper i herredsrettsdom av 1949 gis Odd Geir Lund, som eier av gnr. 202, bnr. 6 medhold i sitt krav om å bli tatt inn på listen over rettighetshavere til småviltjakt i Haltdalen Øvre fjellsameie.

Jordskifteretten avsa nå etter rådslagning og stemmegivning slik enstemmeig

Kjennelse:

Lars A. S. Nygård har sendt brev til jordskifteretten datert 25.04.2003 med krav om å bli ansett som berettiget til småviltjakt innenfor Øvre Haltdalen sameieområde for sitt gårdsbruk, gnr. 192, bnr. 1, Yset Oppgården. De samme krav gjelder også for de øvrige Ysetgårdene, gnr. 192/3, gnr. 192/8 og gnr. 191/1. Som begrunnelse er anført:

”Seteren Endalsvollen, nord i Kvammen, har beite og slåtterett i den del av jaktsameiet som ligger vest for Merkesbekken (se vedlagte kart). Det er allment kjent at Merkesbekken er skille mellom Yset gårdenes slåtte/beiteretter og rettighetshaverne i Aunegrenda. Det er tidligere gjort oppmerksom på at Yset gårdene ville beholde sine utmarksrettigheter i jaktsameiet, men man var på det tidspunkt ikke klar over at slåtte/beiterett gir jaktrett. En er muntlig gjort oppmerksom på at jaktsameiets grenser (utbetalinger) fra 1930 er lagt til grunn for dagens rettigheter. Jeg vil gjøre oppmerksom på at i 1930 var Merkesbekken vestre grense i jaktsameiet. Jaktsameiet er senere utvidet vestover inn i det området som omfatter Yset gårdenes slåtte og beiterettigheter. Jeg mener derfor at dette må legges til grunn for dagens jaktrettigheter.”

Daværende eier av Yset, gnr. 191/1, Ola Yset, henvendte seg den 1. februar 1990 til jordskifteretten og anførte:

”Jeg er kjent med at det foregår jordskiftesak innenfor Øvre Haltdalen sameie, og i den forbindlese vil jeg bemerke: Jeg regner med at Ysetgårdenes havne- og slåtterett innenfor ovennevnte område ikke blir påvirket eller endret på grunn av ovennevnte jordskiftesak.”

I jordskifterettens svarbrev av 19.02.1990 er det konkludert med at Ysetbrukenes rettigheter ikke er behandlet ved denne saka. De vil sannsynligvis heller ikke bli gjort til parter såfremt ikke noe spesielt skulle inntreffe.

Jordskifteretten skal bemerke:

Kravet framsatt 25.04.2003 fra Lars A. S. Nygård om å bli kjent berettiget til småviltjakt i Øvre Haltdalen fjellsameie avvises fra nærværende sak. Kravet er framsatt så sent at det vil medføre betydelig forsinkelser å få gjennomført den nødvendige saksbehandling som kreves for å ta stilling til spørsmålet. Eierne av Ysetgårdene er dessuten ikke gjort til parter i saken, og deres eventuelle rettigheter vil derfor kunne vurderes senere på et hvilket som helst tidspunkt. Det vil si at de slåtte- og beiteretter de hevder å ha innefor deler av sameieområdet, og nå sist den rett de mener å ha til småviltjakt innenfor sameieområdet, kan tas opp til vurdering i en senere sak i den grad det måtte være omstridt.

Slutning:

Kravet fra Lars A. S. Nygård om krav om jaktrett for småvilt i Haltdalen Øvre sameie avvises.

Jordskifteretten gjorde nå slikt

Vedtak:

Spørsmålet om avløsning av slåtteretter har vært drøftet en rekke ganger med partene i denne saken.

I rettsboka for møte 5. september 1984 er det mellom anna uttalt:

”Eiere av skogteig har eiendomsretten til grunnen innen teigen, både på vanlig skogsmark og på utmarksslåtte. Eiere av gårdsbruk med skogteiger gir gjensidig avkall på slåtterett på annens skogteig. Imidlertid kan eier av særskilt matrikulert slåtte og andre som mener å lide tap ved å ovenstående, kreve å få sin rett vurdert og avløyst ved utlegg av grunnstykke eller eventuelt på annen måte ved denne saken.”

Under punkt 2 vedrørende tema til behandling i innkalling av 01.07.1998 til rettsmøte 1. – 2. september 1998 ble det anført at en skulle behandle gjenstående eiendomskrav, (slåtter, 28 skogteiger, sameie etc.). Dette ville bygge på tidligere innsendte krav, eventuelt krav som ble framsatt før 20.08.1998.

Med utgangspunkt i dette ble spørsmålet om avløsning av slåtter m.v. på nytt behandlet i rettsmøte 2. september 1998.

Under disse drøftingene ble C. O. Halvas Svendsen, som eier av gnr. 203, bnr. 15 og Esten Midtaune som eier av gnr. 203. bnr. 1 enige om at den slåtten som er omtalt i skylddeling for bureisingsbruket, bnr. 15, skal betraktes som å være solgt til full eiendom. Grensene for slåtten avmerkes særskilt.

Jostein Nordaune, som eier av gnr. 201, bnr. 2 framsatte under disse drøftingene krav om at han ville kreve å få avløst de store utmarksslåttene som tilhørte hans eiendom inne på Prestgården, gnr. 193, bnr. 1, i ett grunnstykke. Bakgrunnen for kravet var fra Jostein Nordaune sin side at hans bruk hadde store slåtterettigheter på annen manns eiendom, og da spesielt Prestgården, uten at de samme tyngsler hvilte på hans egen eiendom. Med utgangspunktet i dette mente Jostein Nordaune at en gjensidig slåtteavløsning ville virke ufordelaktig for hans del.

Synspunktet ble støttet av Svein Snopestad som framhevet at avløsning først og fremst var aktuelt når det var store skjevheter i de tyngsler som slåttene representerte for den enkelte eiendom.

Jordskifteretten skal bemerke:

Retten kan ikke se at det er grunnlag for å avløse slåtterettene med spesielle grunnstykker i denne saken. Bakgrunnen for dette er først og fremst at verdien av en slåtterett på rettighetshaverens hånd i dag er lik null. Den representerer ikke noe økonomisk pluss for drift og innkomme for den enkelte eier og bruker. I tilfelle en velger å gjennomføre formelle avløsninger av den type rettigheter i dag vil dette må bli i form av symbolske pengebeløp.

På den annen side representerer heller ikke slåtterettene store problemer for den tjenende eiendom, det vil si de som eier skogteigen der slåtten ligger. Strengt vurdert måtte dette i tilfelle være på den måten at der det hviler slike bruksretter kan ikke grunneieren eller skogeieren uten videre drive kulturskogbruk.Utnyttingsmåten er avgrenset til kun naturlig høsting av det som 29 måtte vokse av skog. Her har det, så vidt retten har oppfattet, imidlertid festnet seg den oppfatning at slåttene ikke er til hinder for normal skogsdrift.

Med de økonomiske rammebetingelser som gjelder for skogbruket i dag er det heller ikke påtrengende aktuelt med tunge kulturtiltak i områder som det hviler slåtteretter på. Skogsgrøfting er økonomisk uinteressant, og det stilles også store spørsmål ved om planting er økonomisk fornuftig på de boniteter som er vanlig forekommende i Øvre Haltdalen sameie sitt område.

Dog er jordskiftretten kommet til at alle omstendigheter veid mot hverandre vil en gjensidig slåtteavløsning være hensiktsmessig. En vil derfor holde fast ved det standpunkt jordskifterettten tidligere har signalisert om spørsmålet. En kan ikke se at noen av de berørte bruk vil lide økonomisk tap som følge av dette.

Unntatt fra denne gjensidige slåtteavløsningen er eventuelle særskilt matrikulerte slåtteretter som har gått i handel, og som på den måten eller på annet vis kan ha fått status som eiendom. Det vil si at slåtten fanger grunneiendomsrett. Dette vil i så fall måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle, og da i form av at det må reises særskilt sak om spørsmålet såfremt partene ikke når fram til minnelige løsninger.

Slutning:

1. Det gjennomføres gjensidig slåtteavløsning for de områder som inngikk i skogutskiftningen påbegynt i 1828 innenfor det som i dag kalles Øvre Haltdalen sameie. 2. Unntatt herfra er en slåtte tilhørende gnr. 203, bnr. 15 der partene er enige om at denne har karakter av eiendom. 3. Unntatt fra den gjensidige slåtteavløsningen er også eventuelle særskilte skyldsatte slåtter som fanger eiendomsrett.. Statusen til disse må avklares gjennom særskilte saker i hvert enkelt tilfelle. 4. Innhegningene i Lierne og Øierne er ikke berørt av denne gjensidige avløsningen.

Grenser.

Grensa mellom skogteigene som var et resultat av skogdelinga i 1828 – 1829 og det ovenforliggende, udelte fjellsameie er oppgått under denne saka. I tillegg er det oppgått og avmerka grenser for setervoller innafor fjellsameiet. Retten legger til grunn at dette er særeiendom for den enkelte setereier.

Grensene både mot naboeiendommer på Ålensida og mot eiendommer i vest; Yset sameie, Gåre og Sommervoll sameie, Gildsetmoen, og eiendommer i Tydal er oppgått, klarlagt og innmålt under denne saka i den grad de ikke er rettskraftig fastlagt tidligere.

Grenseforklaring

De beskrevne grenser går i rette linjer mellom de punkter det er oppgitt særskilt retning for. Retningene er regnet ut på grunnlag av grensepunktenes koordinater og er i forhold til kartets nordretning. Sirkelen er inndelt i 400 grader.

De oppgitte koordinatene er i NGO sitt landsnett før nymåling og nyberegning i slutten av 1980- årene.

Avstandene mellom grensepunktene er horisontale mål i meter.

De prefabrikerte grensemerker er bolter/rør av aluminium forsynt med hode med påskrift "GRENSE" og jordskifteverkets kjennetegn "JSV".

Grensenummer og grensemerkenummer er påført kartet der det er plass til det.

Kartet består av 1 blad i målestokk 1: 20000 som er hovedkartet og 6 A4-blad i målestokk 1: 2000 som viser grenseforløpet for de enkelte setervollene liggende i fjellsameiet.

Det er oppsatt slik

Grensebeskrivelse:

Grense: 1 mellom Øvre Haltdalen fjellsameie på søndre, østre og nordre side og særeiendommer på motsatte side ------Punkt Punkt- Retn. Lengde X- Y- nr. beskrivelse (grader) (meter) koordinat koordinat ------1 Nedsatt stein i sak nr. 7-1973 547721.7 31815.6 243 29.0 2A Nedsatt stein 547699.1 31797.5 243 5.6 2 Umerket punkt 547694.7 31794.0 325 10.2 2B Nedsatt stein 547698.6 31784.6 325 214.6 4 JSV bolt i fjell 547780.9 31586.4 325 685.3 5 JSV bolt i fjell 548042.8 30953.1 325 709.0 6 Nedsatt stein 548315.1 30298.5 325 349.2 7 JSV bolt i fjell 548448.9 29975.9 307 325.7 8 Nedsatt stein 548485.1 29652.3 307 660.5 10 JSV bolt i fjell 548558.7 28995.9 307 190.1 12A Umerket punkt 548579.8 28806.9 307 1.2 12 Umerket punkt 548580.0 28805.8 318 1.2 12B Nedsatt stein 548580.3 28804.6 318 176.8 13 Nedsatt stein 548630.5 28635.1 318 423.5 14 Nedsatt stein 548750.7 28229.0 318 220.9 15 Nedsatt stein 548813.4 28017.2 318 98.2 16A Nedsatt stein 548841.3 27923.0 318 1.6 16 Umerket punkt 548841.7 27921.5 335 1.3 16B Nedsatt stein 548842.4 27920.4 335 283.9 17 Nedsatt stein 548989.6 27677.6 335 540.7 18A Nedsatt stein 549270.0 27215.3 335 0.5 18 Umerket punkt 549270.2 27214.9 340 0.9 32

18B Nedsatt stein 549270.7 27214.1 340 550.5 20 Nedsatt stein 549594.1 26768.6 340 529.6 21 JSV bolt i fjell 549905.1 26339.9 247 414.7 22 Nedsatt stein 549597.4 26061.9 247 557.0 23 JSV bolt i fjell 549184.1 25688.5 237 246.6 24A Nedsatt stein 548978.5 25552.3 237 0.3 24 Umerket punkt 548978.3 25552.2 185 1.4 24B Nedsatt stein 548976.9 25552.5 185 440.5 25 Kors i jordfast stein 548548.8 25656.0 185 395.5 26 Nedsatt stein 548164.4 25748.9 185 60.0 28 JSV bolt i fjell 548106.0 25763.0 211 257.1 30 JSV bolt i fjell 547852.8 25718.2 211 491.8 31 JSV bolt i jordfast stein 547368.9 25630.9 164 286.4 33 JSV bolt i fjell 547126.0 25782.7 118 370.1 34 JSV bolt i fjell 547022.9 26138.2 118 351.7 35 JSV bolt i fjell 546925.2 26476.0 152 335.3 36 Nedsatt stein 546681.3 26706.2 152 285.1 37 Nedsatt stein 546474.0 26901.9 154 1119.6 39 JSV bolt i fjell 545628.7 27636.0 158 332.2 40 JSV bolt i jordfast stein 545366.8 27840.4 171 395.7 41 JSV bolt i fjell 545011.0 28013.4 171 480.1 42 JSV bolt i jordfast stein 544579.2 28223.3 171 358.0 G44 JSV jordmerke 544258.6 28382.6

Grense: 2 mellom Øvre Haltdalen fjellsameie på nordøstre og nordre side og særeiendommer på motsatte side ------Punkt Punkt- Retn. Lengde X- Y- nr. beskrivelse (grader) (meter) koordinat koordinat ------43 Kors i fjell 548801.9 35639.1 332 86.8 46 Nedsatt stein 548843.6 35563.1 332 362.4 48 Nedsatt stein 549018.2 35245.5 332 558.7 49 Nedsatt stein 549287.3 34755.8 33

332 404.3 50 JSV bolt i fjell 549482.0 34401.5 336 332.0 51 JSV bolt i jordfast stein 549661.2 34122.0 328 351.0 53 JSV bolt i jordfast stein 549812.8 33805.4 328 373.2 55 Nedsatt stein 549973.9 33468.7 328 574.6 56 Nedsatt stein 550222.0 32950.4 353 230.9 59 Nedsatt stein 550392.0 32794.2 365 304.7 60 Nedsatt stein 550652.3 32635.9 379 290.2 61 Nedsatt stein 550927.0 32542.3 381 681.9 62 Nedsatt stein 551580.3 32346.5 357 831.0 63 Nedsatt stein 552227.3 31825.2 302 698.2 64 Nedsatt stein 552248.0 31127.3 321 807.2 65 Nedsatt stein 552510.8 30364.1 343 409.5 66 Nedsatt stein 552765.8 30043.6 355 426.8 67 Nedsatt stein 553090.7 29766.8 385 617.5 68 Nedsatt stein 553690.4 29619.8 364 401.1 69 Nedsatt stein 554027.5 29402.3 319 467.3 70 Nedsatt stein 554167.7 28956.5 301 361.2 71 Nedsatt stein 554172.8 28595.3 303 742.3 72 Nedsatt stein 554203.5 27853.7 269 771.5 73 Nedsatt stein 553838.6 27173.9 297 466.9 74 Nedsatt stein 553814.5 26707.6 290 789.4 75 Nedsatt stein 553692.8 25927.7 296 342.0 76 Kors i jordfast stein 553669.7 25586.5 349 388.4 77 Nedsatt stein 553937.9 25305.5 303 256.4 78 Kors i jordfast stein 553948.9 25049.3 267 321.8 79 Nedsatt stein 553789.6 24769.8 287 522.1 80 Nedsatt stein 553680.0 24259.3 272 580.5 81 Nedsatt stein 553436.0 23732.5 254 663.7 82 Kors i jordfast stein 552999.4 23232.6 299 308.9 83 Kors i fjell 552994.4 22923.8 298 254.5 G23 JSV jordmerke 552984.8 22669.4

Grense: 3 mellom først Yset sameie, deretter Gåre og Sommervold sameie og til slutt gnr. 183 bnr. 1, Gildseth-Moen på vestre side og Øvre Haltdalen fjellsameie på motsatte side ------Punkt Punkt- Retn. Lengde X- Y- nr. beskrivelse (grader) (meter) koordinat koordinat ------G23 JSV jordmerke 552984.8 22669.4 16 89.9 G22 JSV jordmerke 553071.8 22692.1 16 264.1 G21 JSV bolt i fjell 553327.4 22758.8 41 59.9 G20 JSV bolt i fjell 553375.6 22794.5 41 318.6 G19 JSV bolt i fjell 553631.6 22984.1 41 298.1 G18 JSV bolt i fjell 553871.1 23161.5 54 257.8 G17 JSV bolt i fjell 554041.4 23355.1 58 87.7 G16 JSV bolt i fjell 554094.8 23424.6 58 124.6 G15 Kors i fjell 554170.7 23523.5 58 212.3 G14 JSV bolt i fjell 554300.0 23691.9 58 166.6 G13 JSV bolt i fjell 554401.5 23824.0 58 267.9 G12 JSV bolt i fjell 554564.7 24036.5 58 284.2 G11 Bolt i fjell i trigonometrisk punkt G26-108, Tverråfjell 554737.7 24261.9 44 264.0 G10 JSV bolt i fjell 554940.7 24430.7 44 1057.6 G9 JSV bolt i fjell 555753.7 25107.1 44 249.1 G8 JSV bolt i fjell 555945.2 25266.5 44 422.5 G7 Bolt i fjell, identisk med bolter nedsatt i trigonometriske punkter 556270.0 25536.7 389 142.7 G6 JSV bolt i fjell 556410.6 25511.8 389 286.3 G5 JSV bolt i fjell 556692.4 25461.8 389 751.7 G4 JSV bolt i fjell 557432.6 25330.5 389 527.0 G3 JSV bolt i fjell 557951.4 25238.5 389 129.7 G2 JSV bolt i fjell 558079.2 25215.9 389 169.5 G1 Kors i fjell 558246.1 25186.3

Grense: 4 mellom først gnr. 164, bnr. 1 og deretter gnr. 165, bnr. 1 og 9 i Tydal kommune på nord og nordøstre side og Øvre Haltdalen fjellsameie på motsattee side ------Punkt Punkt- Retn. Lengde X- Y- nr. beskrivelse (grader) (meter) koordinat koordinat ------G83 Varde i trigonometrisk punkt H25-016, Bukkhammeren 557539.0 28080.0 120 1037.2 G84 JSV bolt i fjell 557224.6 29068.4 120 303.2 G85 JSV bolt i fjell 557132.6 29357.3 120 456.4 G86 JSV bolt i fjell 556994.2 29792.2 120 551.1 G87 JSV bolt i fjell 556827.0 30317.3 120 153.5 G88 JSV bolt i fjell 556780.5 30463.6 120 392.5 G89 JSV bolt i fjell 556661.4 30837.6 120 651.1 G90 JSV bolt i fjell 556463.9 31458.0 120 320.1 G91 JSV bolt i fjell 556366.8 31763.0 120 358.7 G92 JSV bolt i fjell 556258.0 32104.9 120 1022.2 G93 JSV bolt i fjell 555947.9 33078.9 120 538.9 G94 JSV bolt i fjell 555784.5 33592.3 120 623.2 G95 JSV bolt i fjell 555595.4 34186.1 120 339.4 G96 JSV bolt i fjell 555492.5 34509.5 120 620.2 G97 JSV bolt i fjell 555304.4 35100.4 120 522.4 G98 JSV bolt i fjell 555145.9 35598.2 120 1818.1 G100 JSV bolt i fjell 554594.4 37330.6 120 545.7 G101 Varde i trigonometrisk punkt H26-091, Hyllingen Ø. 554428.9 37850.6

Grense: 5 mellom Østsiden sameie i Ålen på søndre og sørøstre side og Øvre Haltdalen fjellsameie på motsatte side ------Punkt Punkt- Retn. Lengde X- Y- nr. beskrivelse (grader) (meter) koordinat koordinat ------Grensa begynner i Holdsjøen i henhold til Vassdragslovens bestemmelser og går i rett linje med slik retning at linja skjærer vinkelrett på landlinja av sjøen til

G24 JSV jordmerke 544653.0 38082.7 306 1028.1 G25 JSV bolt i fjell 544750.0 37059.2 306 143.6 G26 JSV bolt i fjell 544763.6 36916.2 306 360.6 G27 JSV bolt i fjell 544797.6 36557.2 306 585.7 G28 JSV bolt i fjell 544852.9 35974.1 306 687.0 G29 JSV bolt i fjell 544917.7 35290.2 306 500.0 G30 JSV bolt i fjell 544964.9 34792.5 306 442.4 G31 JSV bolt i fjell 545006.6 34352.0 306 1032.4 G32 JSV bolt i fjell 545104.0 33324.3 306 879.1 G33 JSV bolt i fjell 545187.0 32449.0 306 1057.7 G34 JSV bolt i fjell 545286.8 31396.0 306 896.2 G35 Bolt i fjell i trigonometrisk punkt H26.001, Grønfjellet 545371.3 30503.8 269 16.8 G36 JSV bolt i fjell 545363.5 30488.9 269 363.6 G37 JSV bolt i fjell 545194.6 30166.9 269 98.6 G38 JSV bolt i fjell 545148.8 30079.6 269 351.6 G39 JSV bolt i fjell 544985.5 29768.2 269 722.8 G40 JSV jordmerke 544649.7 29128.2 269 151.2 G41 JSV jordmerke 544579.4 28994.3 269 389.3 G42 JSV bolt i fjell 544398.6 28649.5 269 56.3 G43 JSV jordmerke 544372.5 28599.7 269 245.2 G44 JSV jordmerke 544258.6 28382.6

Grense: 6 mellom Østsiden sameie på sørøstre side og gnr. 218 bnr. 3, Eggavolden på motsatte side ------Punkt Punkt- Retn. Lengde X- Y- nr. beskrivelse (grader) (meter) koordinat koordinat ------G44 JSV jordmerke 544258.6 28382.6 269 310.1 G45 JSV jordmerke 544114.5 28108.0 269 156.4 G46 JSV bolt i stor stein i kanten av Drøya elv 544041.9 27969.5

Grense: 7 mellom Østsiden sameie på søndre side og Øvre Haltdalen fjellsameie på motsatte side ------Punkt Punkt- Retn. Lengde X- Y- nr. beskrivelse (grader) (meter) koordinat koordinat ------G46 JSV bolt i stor stein i kanten av Drøya elv 544041.9 27969.5 269 169.3 G47 JSV jordmerke 543963.2 27819.6 269 379.2 G48 JSV jordmerke 543787.1 27483.8 269 298.6 G49 JSV jordmerke 543648.4 27219.4 269 199.9 G50 JSV bolt i fjell 543555.5 27042.4 313 51.8 G51 JSV jordmerke 543565.8 26991.7 313 131.8 G52 JSV bolt i fjell 543592.1 26862.5 313 352.1 G53 JSV bolt i fjell 543662.3 26517.4 313 188.8 G54 JSV bolt i fjell 543699.9 26332.4 313 2.5 G55 Midt i stor rund varde på "Våttån" 543700.4 26329.9 279 2.6 G56 JSV bolt i fjell 543699.6 26327.4 279 185.3 G57 JSV bolt i fjell 543639.9 26152.0 279 178.0 G58 JSV bolt i fjell 543582.5 25983.5 279 151.3 G59 JSV jordmerke 543533.8 25840.3 279 79.4 G60 JSV bolt i fjell i "Merkesbekken" 543508.2 25765.1

Grense: 8 mellom særeiendommer i Haltdalen på søndre, vestre og nordre side og Øvre Haltdalen fjellsameie på motsatte side ------Punkt Punkt- Retn. Lengde X- Y- nr. beskrivelse (grader) (meter) koordinat koordinat ------G60 JSV bolt i fjell "Merkesbekken" 543508.2 25765.1 305 102.9 G61 JSV jordmerke 543516.5 25662.5 305 213.0 G62 JSV jordmerke 543533.8 25450.2 305 91.5 G63 JSV jordmerke 543541.2 25359.0 305 34.6 G64 JSV bolt i fjell 543544.1 25324.6 356 261.8 G65 JSV jordmerke 543745.0 25156.6 356 150.8 G66 JSV bolt i fjell 543860.7 25059.9 3 166.1 G67 JSV bolt i jordfast stein 544026.6 25067.2 66 169.3 G68 JSV bolt i fjell 544111.7 25213.5 66 114.0 G69 JSV bolt i fjell 544169.0 25312.1 102 74.6 G70 JSV jordmerke 544167.0 25386.7 102 211.5 G71 JSV jordmerke 544161.2 25598.1 102 180.5 G72 JSV bolt i jordfast stein 544156.3 25778.5 116 242.9 G73 JSV bolt i fjell 544094.1 26013.3 116 70.1 G74 JSV jordmerke 544076.2 26081.0 54 235.0 G75 JSV bolt i fjell 544232.7 26256.3 53 28.5 G76 JSV jordmerke 544251.8 26277.4 119 214.9 G78 JSV jordmerke 544187.0 26482.3 19 157.6 G79 JSV jordmerke 544337.4 26529.5 19 210.7 G80 JSV jordmerke 544538.5 26592.4 19 195.5 G81 JSV jordmerke 544725.0 26650.9 19 238.9 G82 JSV jordmerke 544953.0 26722.3 og videre i samme retning ut i Drøya elv til et punkt i djupålen og følger djupålen i elva oppover til G46.

Grense: 9 mellom gnr. 201 bnr. 2, Nordaunet - Østergjerdet - setervoll på nordvestre, nordøstre, sørøstre og sørvestre side og Øvre Haltdalen fjellsameie på motsatte side ------Punkt Punkt- Retn. Lengde X- Y- nr. beskrivelse (grader) (meter) koordinat koordinat ------G105B Grensepunkt midt Tverråa 554443.4 25276.0 260 3.7 G105 JSV jordmerke 554441.2 25273.0 260 42.5 G106 JSV jordmerke 554416.1 25238.6 358 54.5 G102 JSV jordmerke 554459.4 25205.6 31 49.8 G103 JSV jordmerke 554503.5 25228.6 115 12.3 G104 JSV jordmerke 554500.6 25240.6 115 4.0 G104B Grensepunkt midt i Tverråa 554499.7 25244.5 og følger midten av bekken over punktene

B25 554495.3 25246.2 B26 554482.1 25258.7 til

B27 Punkt hvor to bekker møtes 554472.9 25267.8

Grense: 10 mellom gnr. 201 bnr. 1, Nordaunet - Nordaunvoll på vestre side og Øvre Haltdalen fjellsameie på motsatte side ------Punkt Punkt- Retn. Lengde X- Y- nr. beskrivelse (grader) (meter) koordinat koordinat ------B27 Punkt hvor to bekker møtes 554472.9 25267.8 og følger midten av bekken over punktene

B30 554489.5 25280.2 B31 554506.5 25290.3 til

G130 Grensepunkt midt i Tverråa 554507.9 25291.2 127 13.7 G131 JSV jordmerke 554502.4 25303.6 127 44.6 G132 JSV jordmerke 554484.2 25344.3 217 75.0 40

G133 JSV jordmerke 554411.8 25324.7 311 39.3 G134 JSV jordmerke 554418.9 25286.1 311 1.0 G135 Grensepunkt midt i Tverråa 554419.1 25285.1 og følger midten av bekken over punktet

B29 554440.8 25276.9 til

G105B Grensepunkt midt i Tverråa 554443.4 25276.0

Grense: 11 mellom gnr. 201 bnr. 2, Nordaunet - Østergjerdet - setervoll på vestre side og gnr. 201 bnr. 1, Nordaune - setervoll på motsatte side ------Punkt Punkt- Retn. Lengde X- Y- nr. beskrivelse (grader) (meter) koordinat koordinat ------G105B Grensepunkt midt i Tverråa 554443.4 25276.0 og følger midten av bekken over punktet

B28 Punkt midt i bekk 554452.6 25272.6 til

B27 Punkt hvor to bekker møtes 554472.9 25267.8

Grense: 12 mellom Øvre Haltdalen fjellsameie på østre, søndre og vestre side og gnr. 204 bnr. 1, Tronsaunet - Gjerdet - Hynntjønnvollen på motsatte side ------Punkt Punkt- Retn. Lengde X- Y- nr. beskrivelse (grader) (meter) koordinat koordinat ------G112 JSV jordmerke 554914.0 32397.2 210 47.1 G107 JSV jordmerke 554867.5 32389.8 296 45.7 G108 JSV jordmerke 554864.9 32344.3 397 54.7 G109 JSV jordmerke 554919.5 32341.4

Grense: 13 mellom Øvre Haltdalen fjellsameie på nordvestre, nordre og østre side og gnr. 205 bnr. 1, Skræddergården - Hynntjønnvollen på motsatte side ------Punkt Punkt- Retn. Lengde X- Y- nr. beskrivelse (grader) (meter) koordinat koordinat ------G109 JSV jordmerke 554919.5 32341.4 36 55.8 G110 JSV jordmerke 554966.8 32371.1 114 33.7 G111 JSV jordmerke 554959.3 32404.0 209 45.8 G112 JSV jordmerke 554914.0 32397.2

Grense: 14 mellom gnr. 205 bnr. 1, Skræddergården - Hynntjønnvollen på nordre side og gnr. 204 bnr. 1, Tronsaunet - Gjerdet - Hynntjønnvollen på motsatte side ------Punkt Punkt- Retn. Lengde X- Y- nr. beskrivelse (grader) (meter) koordinat koordinat ------G109 JSV jordmerke 554919.5 32341.4 106 56.1 G112 JSV jordmerke 554914.0 32397.2

Grense: 15 mellom Øvre Haltdalen fjellsameie på alle sider og gnr. 204 bnr. 3, Tronsaunet - Øststuen - Grosetra på motsatte side ------Punkt Punkt- Retn. Lengde X- Y- nr. beskrivelse (grader) (meter) koordinat koordinat ------G113 JSV jordmerke 553644.9 33582.4 180 35.0 G114 JSV jordmerke 553611.7 33593.3 276 51.9 G115 JSV jordmerke 553592.6 33545.0 388 42.8 G116 JSV jordmerke 553634.6 33536.8 86 46.8 G113 JSV jordmerke 553644.9 33582.4

Grense: 16 mellom Øvre Haltdalen fjellsameie på sørvestre, nordvestre og nordøstre side og gnr. 212 bnr. 11, Ramlo Nordre - Dalavollen på motsatte side ------Punkt Punkt- Retn. Lengde X- Y- nr. beskrivelse (grader) (meter) koordinat koordinat ------G122 JSV jordmerke 547784.2 30262.2 346 125.3 G117 JSV jordmerke 547867.0 30168.2 57 66.6 G118 JSV jordmerke 547909.0 30219.8 117 95.7 G119 JSV jordmerke 547883.2 30311.9

Grense: 17 mellom Øvre Haltdalen fjellsameie på nordøstre og sørøstre side og gnr. 212 bnr. 1, Ramlo - Dalavollen på motsatte side ------Punkt Punkt- Retn. Lengde X- Y- nr. beskrivelse (grader) (meter) koordinat koordinat ------G119 JSV jordmerke 547883.2 30311.9 118 62.3 G120 JSV jordmerke 547865.9 30371.8 239 44.5 G121 JSV jordmerke 547829.6 30346.0 268 95.3 G122 JSV jordmerke 547784.2 30262.2

Grense: 18 mellom gnr. 212 bnr. 11, Ramlo Nordre - Dalavollan på nordvestre side og gnr. 212 bnr. 1, Ramlo - Dalavollan på motsatte side ------Punkt Punkt- Retn. Lengde X- Y- nr. beskrivelse (grader) (meter) koordinat koordinat ------G122 JSV jordmerke 547784.2 30262.2 30 110.8 G119 JSV jordmerke 547883.2 30311.9

Grense: 19 mellom Øvre Haltdalen fjellsameie på alle sider og gnr. 216 bnr. 1 og 6, Drøyvolden - setervollene på motsatte side ------Punkt Punkt- Retn. Lengde X- Y- nr. beskrivelse (grader) (meter) koordinat koordinat ------G123 JSV jordmerke 546795.9 27088.7 136 75.1 G124 JSV jordmerke 546755.7 27152.1 228 61.4 G125 JSV jordmerke 546700.1 27125.9 323 84.3 G126 JSV jordmerke 546729.3 27046.8 15 22.1 G127 JSV jordmerke 546750.9 27051.9 44 58.2 G123 JSV jordmerke 546795.9 27088.7

Grense: 20 mellom Øvre Haltdalen fjellsameie på alle side og gnr. 202 bnr. 1 og 2, Nordaunet - Tverrådalsvolle på motsatte side ------Punkt Punkt- Retn. Lengde X- Y- nr. beskrivelse (grader) (meter) koordinat koordinat ------G128B Grensepunkt midt i Tverråa 555743.0 28131.3 og følger midten av bekken over punktene

B2 555738.4 28124.5 B3 555712.1 28132.2 B4 555649.5 28136.1 B5 555591.7 28120.4 B6 555581.5 28119.2 B7 555541.8 28103.9 B8 555508.7 28102.3 B9 555485.6 28089.5 B10 555490.5 28081.7 B11 555508.5 28073.0 B12 555525.0 28068.2 B13 555550.5 28059.1 B14 555575.4 28067.7 B15 555585.5 28064.7 B16 555602.6 28075.4 B17 555647.5 28070.0 B18 555655.7 28081.7 B19 555688.3 28057.8 B20 555682.3 28054.8 B21 555717.2 28035.1 B22 555746.0 28026.9 til

G129B Grensepunkt midt i Tverråa 555761.3 28026.5 111 5.1 44

G129 JSV jordmerke 555760.4 28031.6 111 82.9 G128 JSV jordmerke 555746.2 28113.2 111 18.4 G128B Grensepunkt midt i Tverråa 555743.0 28131.3

Jordskifteretten gjorde nå slikt enstemmig

Vedtak:

I forståelse med Tinglysingsmyndigheten har en bestemt at det skal etableres en egen registerenhet for sameiet.

Registrering av realsameie.

Sør-Trøndelag jordskifterett har, i samråd med Holtålen kommune, foretatt registrering av realsameiet Øvre Haltdalen fjellsameie:

Kommunenr. Gnr. Bnr. 1644 500 1

Areal: 96000 da.

Representasjonspunkt.: X 550 000 Y 30 000 Akse 3

Kartblad: CS111-5-2 m.fl.

Eiendomsbeskrivelse: Avgrensingen av registerenheten framgår av jordskiftekartet og grensebeskrivelsen i denne saken samt grensebeskrivelser i avslutta jordskiftesaker.

Følgende eiendommer har slike idielle andeler i gnr. 500, bnr. 1:

Gnr. Bnr. Ideell andel i % 193 1 6,58 194 1 1,41 195 1 2,82 195 2 3,42 195 3 1,04 195 4 2,70 Gnr. Bnr. Ideell andel i % 45

195 5 2,48 195 7 2,58 195 8 2,58 195 19 1,78 196 1 1,53 196 2 1,52 197 1 2,94 198 1 4,94 198 2 2,35 198 3 2,35 199 1 0,12 200 1 0,35 201 1 2,35 201 2 2,01 201 3 0,34 202 1 2,47 202 2 0,83 203 1 2,53 203 2 0,29 203 4 1,29 204 1 0,73 204 2 0,76 204 3 1,36 204 5 0,03 204 11 0,17 205 1 0,71 207 1 0,47 208 1 2,35 208 2 2,28 208 4 2,58 208 21 0,20 209 1 1,40 209 2 2,35 209 10 4,94 210 1 3,94 210 6 1,11 211 1 0,35 212 1 2,71 212 11 2,71 213 1 1,06 213 3 0,23 214 1 0,58 215 1 0,29 216 1 0,86 216 2 0,02 216 4 0,01 216 5 0,03 216 6 0,73 217 1 3,41 Gnr. Bnr. Ideell andel i % 46

218 2 1,28 218 3 0,24 219 1 4,23 220 1 0,29

Jordskifteretten gjorde nå slikt enstemmig

Vedtak:

I rettsmøte 8. september 1998 ble spørsmålet om formalisering av buer og hytter innen sameieområdet drøftet. Under dette møtet ble det enighet om at Esten Midtaune, Johan Heksem, Thor Stuedal og Morten Lillevold skulle være partsrepresentanter i det videre arbeid med å komme fram med forslag til løsninger. De fire nevnte deltok derfor på et saksforberedende rettsmøte med jordskiftedommeren 9. mars 1999. Under drøftingene i dette møtet ble en enige om å foreslå noen prinsipper for de øvrige parter, og en ba om tilbakemelding innen en nærmere fastsatt frist på følgende forslag:

1. ”Ved hjemmelsoverføring skal hjemmel til hytta følge hjemmelen til eier av bruk med sameieandel eller bruksrett. 2. Vederlagsfritt feste for buer som står åpen. 3. Det tillates påbygg eller rehabilitering med grense oppad med grense på 40m 2 for hytte og 6 m 2 for uthus/do. 4. Festeavgift for alle som ønsker hytte eller bu avlåst: kr 1 000,- pr. år. Indeksregulering hvert 10. år.”

Dette forslaget ble utsendt til samtlige registrerte parter.

Svært mange av tilbakemeldingene, som først og fremst kom fra eiere og brukere av buene eller hyttene er entydige, og det blir i hovedsak pekt på:

Noen hyttene eller buene ble oppført i mellomkrigstida, resten nokså snart etter krigen. Det blir dermed urimelig om de nå både skal måtte betale en årlig avgift, og i tillegg bli påført den ekstra bindingen at overdragelse bare kan skje til eiere av bruk med sameie eller bruksrett i sameiet.

Det er derfor oppfatningen hos de som har uttalt seg at dersom det skal være et vilkår ved overdragelse at den nye eier er tilknyttet sameiet med sameieandel eller bruksrett, vil det føles svært urimelig å bli belastet med en årlig festeavgift som foreslått.

Den del av sameiegrupperingen som bor nede i Haltdalen har en noe annen tilnærming til jordskifterettens forslag. De er først og fremst og fremst opptatt av at det ikke skal være tillatt med påbygg av noen betydning. De som har oppført byggverkene har allerede skaffet seg en fordel på bekostning av de andre sameierene. Det vil derfor være urimelig om de også skal kunne utvide buene og hyttene til en bedre og mer komfortabel standard.

Enkelte av de som har uttalt seg, dette gjelder først og fremst brukere av hytter uten at de samtidig er eiere av bruk i sameiet eller har bruksrett i sameiet, har uttalt at de aksepterer den foreslåtte festeavgift.

Jordskifteretten skal bemerke:

3 av hyttene er opplyst å være oppført i mellomkrigstida. Dette gjelder Bellingsjøhytta som ble bygd i 1918, Grohytta oppført i ca. 1920 og Tverråhytta som ble bygd omkring 1930. Dette var buer/hytter som skulle tjene til opphold under jakt og fiske. Det er opplyst at hyttene i starten var åpen for alle, men da det etter hvert ble omfattende vandalisme på innbo og løsøre så man seg nødt til å anskaffe lås.

De øvrige hyttene er etter det opplyste oppført stort sett i det første tiåret etter krigen. I de aller fleste tilfeller er det sameiere og bruksrettshavere som er ansvarlig for tiltakene.

Jordskifteretten er kommet til at disse buene og hyttene må være å anse som festnede forhold. I forslaget til framtidig ordning ble det foreslått at det burde være tillatt med en opprustning og påbygging til en størrelse på ca 40 m 2. Men en del sameiere har gått mot dette da de mener dette er et unødvendig stort areal for en jaktbu eller fiskebu. Jordskifteretten er etter en samlet vurdering kommet til at interessentene i de enkelte buer og hytter bør ha krav på å kunne få 48 opprustet eller utvidet sine bygg til en størrelse på 35 m 2 netto (yttervegger ikke medregnet). Etter dagens forhold kan ikke dette anses for å være noen form for luksus, men et rimelig arealkrav for å få plass til et vindfang med vedlager, oppholdsrom og soverom. I bruksordninga som jordskifteretten knesetter vil det derfor blir bestemt at de enkelte interessenter ikke kan avvises så lenge de holder seg innenfor denne størrelsen. Dersom de ønsker å bygge større må de innhente tillatelse fra sameiets organer i hvert enkelt tilfelle. Samtidig må byggetillatelse etter PBL- systemet innhentes på vanlig måte.

Jordskifteretten har videre kommet til at i kraft av den lange tida som har gått siden disse buene og hyttene ble oppført, vil det være urimelig å fastsette et prinsipp der det nå skal innkreves årlige festeavgifter av en betydelig størrelse. De fleste eierne er sameieberettiget eller bruksberettiget i sameiet. Dessuten er majoriteten bosatt i eller i nær tilknytning til Aunegrenda. Det er naturlig at det var oppsitterne i disse områdene som så seg tjent med å oppføre den slags byggverk da de hadde lettest tilgang til fjellet.

Innvendingene fra sameierene ”framme i bygda” tillegges ikke avgjørende vekt i denne sammenheng. Dersom interessentene til en hytte eller bu ønsker å avhende denne til rettighetshavere som ikke er tilknyttet sameiet eller har bruksrett eller et flertall av slike personer, finner jordskifteretten det rimelig at det betales en årlig festeavgift til sameiet. Denne fastsettes til kr. 1 000,- pr. år med utgangspunkt i året 2004. Festeavgiften kan deretter indeksreguleres hvert 10. år. Men dette er en avgift som kun vil slå inn så lenge majoriteten ikke er tilknyttet sameiet. Dersom bua eller hytta står åpen og dermed er alment tilgjengelig skal det uansett ikke betales festeavgift.

Slutning:

Det gjennomføres slik bruksordning for buer og hytter i sameiet:

1. Det opprettes festekontrakter mellom sameiet og eierne av de i alt 19 buene eller hyttene. Jordskifteretten sørger for tildeling av festenummer. Styret i sameiet har ansvar for oppretting av kontraktene. 2. Festet er vederlagsfritt så lenge et flertall av interessentene til den enkelte hytte eller bu er sameieberettiget eller bruksberettiget i sameiet. 49

3. Dersom vedkommende interessent ikke er sameier eller bruksberettiget, eller tilsvarende et flertall av interessentene står i en slik stilling, skal det betales en årlig festeavgift på kr 1 000,- til sameiet. Festeavgiften tar til å gjelde fra år 2004 og skal indeksreguleres hvert 10. år. 4. Interessentene bak hver hytte og bu har krav på en opprustning/påbygging på inntil 35 m2 netto. Påbygginger utover dette krever spesiell tillatelse fra sameiet. 5. Hytter eller buer som eies av personer eller et flertall av personer som ikke er tilknyttet sameiet eller bruksberettiget til sameiet, men som lar buene stå åpne, skal ha vederlagsfritt rett til feste. 6. De oppførte hytter eller buer er å anse som et objekt som ikke kan splittes i flere enheter. 7. Festene er punktfester. 8. Sameiestyret kan utstede festekontrakter i samsvar med ovenfornevnte bestemmelser.

Punktfester

Det er i denne saken avholdt kartforretning for følgende punktfester:

Gnr. Bnr. Fnr. X-koordinat Y-koordinat Z-koordinat Merking Navn 500 1 1 546009 30194 950 Hytte Grønfjellhytta 500 1 2 548392 28725 765 Hytte Kjærsåsen 1 500 1 3 548393 28858 765 Hytte Kjærsåsen 2 500 1 4 546433 28458 785 Hytte 500 1 5 546405 28367 770 Hytte 500 1 6 545725 28161 730 Hytte 500 1 7 545263 28642 770 Hytte Krogstadhytta 500 1 8 556966 26397 1000 Hytte Bellingsjøbua 500 1 9 557424 25500 1000 Hytte E-verkshytta 500 1 10 556465 30116 854 Hytte Holmtjønnhytta 500 1 11 555888 30191 853 Hytte Vesterheimen 500 1 12 555315 30765 832 Hytte Tverråtjønnhytta 500 1 13 555416 30993 832 Hytte Alma Ata 500 1 14 555431 32491 807 Hytte Hynntjønnhytta 500 1 15 554492 32956 870 Hytte Langtjønnhytta 500 1 16 553530 31722 770 Hytte Kløfthytta 500 1 17 555312 34567 945 Hytte Grotjønnhytta 500 1 18 545969 33466 835 Hytte Tjønnlian 500 1 19 549255 35412 850 Hytte Popeda

Koordinatene er i samme koordinatsystem som grensebeskrivelsen i saken.

Z-koordinater er tatt fra N50-kart, M 1:50000.

Punktfestene er eldre hyttebebyggelse.

Punktfestene er avlagt på jordskiftekartet i saken, M 1:20000, blad 1 av 7.

Jordskifteretten gjorde nå slikt enstemmig

Vedtak:

Det er krevd bruksordning i tillegg til rettsutgreiing i nærværende sak. Etter at jordskifteretten nå har gjennomgått og behandla tvister som har oppstått i forbindelse med avklaring av sameie- og rettighetsforhold i sin alminnelighet, slik at en har en oppstilling over både sameiere og bruksrettshavere til de ulike beføyelser, kan jordskifteretten gå over til å se nærmere på en hensiktsmessig bruksordning av sameiet og bruksrettighetene.

Spørsmålet ble drøftet med partene i møte 8. september 1998 med utgangspunkt i et utkast til vedtekter for et sameie eller grunneierlag som retten hadde sendt ut på forhånd.

Jens J. Nygård, Per Kvernmo, Anders Andersen, Jostein Nordaune, Johan Heksem, Svein Snopestad, Esten Midtaune, Thor Stuedal, Asmund L. Enger, Odd Lyder Heksem og Åge Smestu hadde ordet for merknader i denne sammenheng.

Jordskifteretten åpnet dessuten for at partene kunne komme med skriftlige merknader innenfor en nærmere fastsatt frist. Skriftlig merknader ble innsendt av en del sameiere representert ved Johan Heksem og av Jostein Nordaune .

De langt fleste som har uttalt seg har støttet jordskifterettens utkast når det gjelder spørsmålet med å få til en felles forvaltning for alle rettigheter over hele det opprinnelige sameieområdet. Det vil si en bruksordning som både gjelder den delte skog og det udelte fjellsameiet. Unntaket her er Per Kvernmo som mener at småviltjakta med fordel kan forvaltes atskilt fra de øvrige rettigheter, og da med utgangspunkt i de vedtekter som daværende direktorat fastsatte i 1976.

Både Jostein Nordaune og Johan Heksem m.fl. har framhevet at det for underutvalgene for storviltjakt, småviltjakt og fiske bør legges til grunn at her kan medlemmene til underutvalgene kun velges når de har rettigheter i vedkommende ressurs.

Jostein Nordaune har videre framhevet at det ikke bør innføres noen fortrinnsrett for egne rettighetshavere i bruksordningsreglene vedrørende praktisering av storviltjakta. Her bør en legge 51 til grunn rene markedsmessige prinsipper. Han har også framhevet at det ikke bør pålegges valg av kasserer i de ulike styrer og utvalg da det ofte vil være hensiktsmessig å sette bort denne tjenesten til et eksternt regnskapsbyrå.

En gruppe sameiere representert ved Johan Heksem har kommet med et eget utkast til delingsmodell. De har mellom annet understreket at i den grad parsellbrukene har rettigheter må dette i enhver sammenheng gå på bekostning av det hovedbruk det har gått ut fra. Og i de tilfeller parsellbruket stammer fra flere hovedbruk vil jordskifteretten måtte finne ut hvilke andeler som skal belastes hvem. Sameiegruppen har også poengtert at for å være valgbar til underutvalg må vedkommende ha rettigheter i vedkommende ressurs.

I møte 8. september 1998 ble det fremmet en god del synspunkter på vekting av de ulike herlighetene i sameiet med tanke på å komme fram til et vektet stemmetall for den enkelte sameier eller bruksrettshaver. Forslagene lå mellom 40 og 60% for beiteressursen, 20 – 30% for storvilt, 10 – 20% for småvilt og det var dessuten enighet blant de som uttalte seg om at de resterende ressurser som sameiet rådde over skulle representere 10%.

Anders Andersen , Odd Lyder Heksem og Jostein Nordaune mente dessuten at det var grunn til noe mer finmasket opplegg for utrekning av stemmeandeler enn det jordskifteretten hadde lagt opp til i sitt forslag. Dette gikk ut på at en fikk 1 stemme pr. påbegynt 0,5% vektet andel i sameiet.

Åge Smestu reiste spørsmålet om det ikke ville være hensiktsmessig å nedfelle bestemmelser om at hver huslyd eller grunneier kunne ha rett til å løse flere jaktkort til redusert pris. Bakgrunnene var mellom annet at dette hadde vært praksis for noen år tilbake.

Jordskifteretten skal bemerke:

Prinsippielle betraktninger.

Jordskifteretten er kommet til at de fleste argumenter taler for å etablere en felles forvaltning for hele sameieområdet. På denne måten får en enhetlig styring der det er mulig å foreta en hensiktsmessig avveining mellom utnyttelsen av de ulike ressurser på en fornuftig måte til enhver tid. Her har en særlig hatt for øyet at det kan være aktuelt å avgrense jakttider i forhold til innsamling av sau på beite om høsten, det kan være aktuelt å legge bånd på de geografiske 52 områder hvor småviltjakt kan utøves i perioder av storviltjakta, og det kan være slik at en ønsker å se samla på tilgjengeligheten for de ulike ressurser - jakt, fiske etc. - med henblikk på å kunne ha et best mulig tilbud for ekstern markedsføring.

Under en samla forvaltning vil alle disse hensyn kunne veies mot hverandre, og de styrende organer vil kunne fatte de avgjørelser som er fornuftig i forhold til både ressursutnyttelse og avkastning.

Utfordringen for jordskifteretten blir å veie de ulike utnyttelsesmåtene mot hverandre slik at man får en noenlunde rettferdig styring av ressursene.

Vekting av utnyttelsesmåtene.

Fra utvalget som har hatt som oppgave å forvalte storviltjakta under den pågående jordskiftesak, er det til jordskifteretten innsendt rapporter som viser at den gjennomsnittlige avkastning i 3- årsperioden 1998 –2000 lå på ca. kr. 40 000,-. Fra Haltdalen jaktsameie, som forvalter småviltjakta mens jordskiftesaka pågår, har en fått oppgitt at avkastningen i år 2000 utgjorde ca. kr 46 000,- når en så bort fra renteinntekter på oppspart kapital. Ca. kr 32 000,- av inntektene skrev seg fra salg av jaktkort og ca. kr 14 000,- fra utleie av jaktprøveterreng.

Etter jordskifterettens oppfatning er det økonomiske potensialet i storviltjakta med utgangspunkt i tellende storviltareal, arealkrav for fellingstillatelse og markedspriser på tilsvarende jakt i regionen noenlunde optimalisert. Det vil si at man på dette området ikke kan regne med særlig større avkastning.

Når det derimot gjelder småviltjakta, er det jordskifterettens oppfatning at det er et uforløst økonomisk potensiale. Jaktarealet som disponeres for jakt på småvilt utgjør i overkant av 160 000 dekar. I dag er det ikke særlig problematisk å oppnå en pris på ca. kr. 1,- pr dekar for et gjennomsnittlig godt fugleterreng. Selv om ca. 60 000 dekar av området ligger nedenfor skoggrensa, er det jordskifterettens oppfatning at det skulle være mulig å ta ut et gjennomsnittspris på i hvert fall 50 øre pr. dekar gjennom å kombinere salg av jaktkort, og eksklusiv utleie for deler av arealet i perioder. Her vil man da komme opp i en årlig avkastning fra 80 000 kroner og oppover. Dette vil si at man ved forsiktige anslag kan pårekne et betydelig større 53 innkomme av småviltet, og det vil derfor etter jordskifterettens oppfatning være forsvarlig å utarbeide en vektet modell for styring av sameiet der småvilt teller det dobbelte av storviltet.

Den avgjort største økonomiske betydning samla sett representerer etter jordskifterettens oppfatning det felles beite i den delte skog og fjellet ovenfor. Med forsiktige anslag over det området kan produsere, har en lagt til grunn at den årlige avkastning i hvert fall vil overstige 600 000 F E m pr. beitesesong. Her har en tatt utgangspunkt i at den gjennomsnittlige produksjonen nedenfor skoggrensa er på 5 F E m/dekar, og ovenfor skoggrensa 3 F E m pr. dekar. Dette tilsvarer nivået for middelsbeite i skogområdene, og det man gjerne klassifiserer som dårlig beite i fjellområdet. Det understrekes at dette er gjennomsnittsbetraktninger. Med et areal på 70 000 dekar nedenfor skoggrensa og 90 000 dekar ovenfor vil en få en samlet produksjon på 620 000 F E m i beitesesongen.

Fylkesmannens landbruksavdeling i Sør-Trøndelag legger til grunn at en storfeenhet trenger 600 F E m pr. beitesesong og at en storfeenhet tilsvarer 6 sauer/lam. Det er opplyst til jordskifteretten at sommeren år 2000 ble sluppet 2 427 sauer og lam, og 158 storfe i beiteområdet. Omregnet til storfeenheter blir dette ca 560 slike.

Med utgangspunkt i en produksjon på i overkant av 600 000 F E m i året og et behov på 600 pr. storfeenhet er bærekrafta for beiteressursen i sameieområdet på ca 1 000 storfeenheter. Når det i dag da slippes ca 560 storfeenheter, er det utvilsomt slik at man her har en meget verdifull ressurs med tanke på framtidlig drift og dyrehold.

Det er vanskelig å vurdere det økonomiske utbyttet av beitet. Setter man en fòrenhetspris på beiteressursen tilsvarende mjølpris kommer man fort opp i urealistiske tall. Det blir derfor skjønnsmessige anslag en må gjøre når en skal fastsette beitets betydning i forhold til de andre avkastningspotensialer i sameiet. Etter en samlet skjønnsmessig vurdering, har jordskifteretten kommet til at verdien av beitet settes likt med den samlede avkastning for småvilt og storvilt. Med utgangspunkt i at disse tre avkastningsområdene til sammen utgjør 90% av vektingen når stemmetall skal utreknes for hvordan sameiet skal styres får en da slik fordeling;

15% på storvilt, 30% på småvilt og beite 45%.

Etter de opplysninger som er gitt til jordskifteretten underveis i saka, har inntektene fra salg av fiskekort tradisjonelt vært pløyd tilbake i form av kultiveringsarbeid. Avkastningen av fisket har 54 således ikke representert, historisk sett, noe særlig økonomisk potensiale for rettighetshaverne. Etter jordskifterettens syn, er innslaget av fiskevatn og fiskeførende vassdrag i sameiet relativt beskjedent. Det vil formodentlig være mulig å få noe inntekter av dette, men behovet for kultiveringsarbeid i mange av fjellvatna er sannsynligvis så stort at det totalt sett er tale om svært begrenset mulighet til inntekter. Verdien av fisket vil derfor først og fremst ligge i at det er en vare som kan lokke tilreisende til området, slik at det blir mulig å ta ut noe i form av utleie av hytter, og ved inntekter av å drive overnattingssteder. Dessuten vil fiske ha en viss betydning som fritidssyssel og matauke for sameierne og rettighetshaverne selv.

Når det gjelder andre avkastningsmuligheter, ser jordskifteretten for seg at disse er svært begrenset. Slik innstillingen er til hyttebygging og liknende i dag, kan en ikke legge til grunn at det innenfor sameieområdet vil være mulig å utvikle denne sektoren i særlig grad, og dette representerer dermed ikke noe økonomisk potensiale. Denne muligheten vil først og fremst foreligge i den delte skog. Noen spredte inntekter kan man kanskje tenke seg uten at dette vil veie særlig tungt.

Jordskifteretten er derfor kommet til at alle andre beføyelser enn småvilt, storvilt og beite til sammen bør vektes 10%. Dette er total skjønnsmessig vurdering og jordskifteretten legger også vekt på at det har en udefinerbar verdi å være sameier.

Nærmere om fordeling av økonomisk avkastning og utrekning av andeler.

Utgangspunktet her er at utbyttet – den økonomiske avkastning – av de enkelte herligheter skal fordeles etter vedkommende sameier eller rettighetshaver sin andel i vedkommende ressurs.

Når det gjelder storviltjakta har jordskifteretten, med utgangspunkt i den festnede rettsoppfatning som råder blant partene, lagt til grunn at denne retten følger den enkelte skogeier i samsvar med skogdelingen påbegynt i 1828. Skoggrensene er ikke behandla under denne saka. Jordskifteretten har derfor lagt det til grunn de opplysninger som finnes på økonomisk kartverk – ØK - om grenseforløpet mellom de enkelte skogeiere. Her er det imidlertid et gap mellom den signalisering som fant sted i forbindelse med utarbeidingen av ØK og sameiegrensa slik den ble oppgått mellom den delte skog og sameiet ovenfor.

I møte 16.03.1999 ble derfor skoggrensene gjennomgått med partene. En foreviste da grensene slik de er avlagt på ØK, og la fram forslag til grensetrekking mellom det øverste punkt registrert for ØK og sameiegrensa. Det ble oppnådd omforente løsninger for de aller fleste tilfeller.

Leif Dotterud og Per Heksem hadde noe forskjellig syn på grenseforlengelsen i Kvammen. Her vil jordskifteretten legge til grunn en todeling av tvistearealet. Dette hadde partene ingen bemerkninger til.

Videre ble Morten Ivar Brennås og Jens J. Nygård ikke enige om grensetrekkingen seg imellom i et nærmere angitt område. Her har jordskifteretten lagt til grunn at gnr. 202, bnr. 1, Morten Ivar Brennås, nå tillegges ¾ deler, og Jens J. Nygård, som eier av gnr. 202, bnr. 2, tillegges ¼ del inntil videre. Partene samtykket i dette opplegget.

Det sier seg selv at skoggrensene er behefta med betydelig usikkerhet, og at eventuelle avklaringer som måtte komme i særskilte saker om disse spørsmåla vil kunne medføre endringer. I samsvar med dette har jordskifteretten forutsatt at § 4 i grunneierlagsvedtektene kan forandres som følge av rettskraftige avgjørelser som måtte komme. Her vil det med andre ord ikke bli lagt de vanlige restriksjonene på det en kaller vedtektsendringer.

Avkastning og fordeling av innestående midler som har kommet til underveis i jordskiftesaka blir for storviltjaktas vedkommende å fordele etter arealet den enkelte skogeier disponerer. Jordskifteretten har regnet ut dette. Her er blant annet arealene til sameiene Heksem/Bjørgan og innerst i Aunegrenda fordelt ut på den enkelte gård med utgangspunkt i andelen for gårdene i disse mindre sameiene. En kommer til slutt ut med en prosentsats for andelen i storvilt som kan benyttes direkte for fordeling av den årlige avkastning og de oppsparte midlene.

Eiendommer med utmarksarealer under 30 dekar ikke tatt med i oppstillingen. Med arealkravet som gjelder for storvilt i området blir avkastningen pr. dekar så vidt liten at en finner at dette er forsvarlig.

Jordskifteretten har gjort en forenkling gjennom at grensa for fjellsameiet er betraktet til å følge grensa for tellende storviltareal. Her er det i utgangspunktet, når en legger gjeldende grense for tellende storviltareal til grunn, noen avvik. Disse er imidlertid små og utlikner på en måte hverandre slik at arealene ovenfor fjellsameiegrensa noenlunde tilsvarer mangelen på tellende storviltarealer nedenfor. 56

I forståelse med saksbehandler i den kommunale forvaltninga for disse spørsmåla, har en kommet til at det er hensiktsmessig å legge grensa for fjellsameiet til grunn. Dette vil også forvaltninga gjøre i framtida. Dette gir en del åpenbare fordeler. Det forenkler for det første utbytteberegningen, og i tillegg vil det være hensiktsmessig med tanke på fastsetting av spesielle tider for jaktutøvelse. En tenker da spesielt på, at det for å unngå konflikter med storviltjegerne i enkelte kortere perioder, kan være aktuelt å henvise småviltjegerne til å jakte ovenfor sameiegrensa. Denne er tydelig avmerka i terrenget og kartfesta, og vil være svært hensiktsmessig å bruke i en slik sammenheng. Det er gjort et unntak fra regelen om å følge sameiegrensa mot den delte skog for gnr. 218, bnr. 3 i Drøydalen. Årsaken er at denne teigen skiller seg ut da den omfatter betydelige arealer som ikke er skogvokst, og som dermed ikke er godkjent som tellende storviltareal.

Når det gjelder beregning av andelen i småvilt for den enkelte sameier og rettighetshaver, er prinsippet nedfelt i herredsrettsdom av 1949 beholdt. Dommen fastslo at den fordelingsnøkkel som ble brukt når man fordelte midler i 1931 også skulle gjelde framover ved fordeling av utbytte.

Utgangspunktet her er at 50% av avkastningen fordeles etter antall ”hoder” som er jaktberettiga, det være seg sameier eller rettighetshaver, og at de resterende 50% fordeles etter skyld for den enkelte eiendom som har jaktrett på småvilt i sameiet.

Framgangsmåten her er at en må rekne ut andelen for det enkelte parsellbruk som er berettiget til småviltjakt med utgangspunkt i brukets matrikkelskyld. Denne andelen går i sin tur på bekostning av hovedbrukets andel. I tillegg skal hovedbrukene ha godskrevet matrikkelskylda for utskilte parseller som ikke har fått jaktrett på småvilt (for det meste tomter) slik at det her blir mange underliggende beregninger, som går forut for de tallene som kommer til syne i jordskifterettens oversikt over andel i småviltjakta i vedtektenes § 4.

Av både rasjonelle hensyn og oversiktshensyn, har jordskifteretten samla samtlige eiendommer på en eierhånd, slik at alle andeler og rettigheter kommer til uttrykk på det laveste gårds- og bruksnummer, som vedkommende sameier eller rettighetshaver for tiden har hjemmel til.

Når det gjelder fastsetting av det enkelte bruks andel i beitet, har dette også voldt en del problemer for jordskifteretten. Som allerede uttalt har en kommet til at beite bør veie 45% i den samlede vekting når styringstallet for det enkelte bruk i sameiet skal fastlegges. På beitesida foreligger det 57 ingen utfordringer om å komme fram til et matematisk riktig resultat for å sikre at avkastningen blir rettferdig fordelt. Her vil det i praksis vanskelig kunne tenkes noen avkastning. Teoretisk kan en forestille seg at dette vil forkomme om det blir et betydelig innslag av utenforstående som får anledning til å leie seg ”inn” i området med sine dyr. Men beiteavgifter som måtte påløpe i en slik sammenheng vil sannsynligvis gå til å dekke utgifter til forskjellige investeringer som sperregjerder,” skilletrøer” etc.. Derfor har jordskifteretten gjort den forenkling at 70% av beiteressursen er fordelt etter sameieandel for den enkelte sameier, og den resterende del på 30% er fordelt likt på de bruk som har beiterett i sameiet uten å ha sameierett. Dette tallet bygger på et anslag over det totale skyldtall for sameiebruk med beiterett sammenligna med tilsvarende tall for bruk som kun har beiterett. Fordelingen på det enkelte parsellbruk blir ikke helt matematisk riktig. Dette bør heller ikke være noe stort mål. Denne gruppen vil etter jordskifterettens syn i medhold av den framgangsmåte retten har valgt likevel få den innflytelse de har krav på når det gjelder styring. Noe av årsaken til at en har valgt denne tilnærmingen ligger i at det er noen bruk som har beiterett etter skyld, mens andre har beiterett etter det antall dyr som kan vinterfødes. En matematisk korrekt tilnærming med utgangspunkt i skylda er dermed ikke mulig.

Den restprosenten på 10% som jordskifteretten har lagt inn i vektinga som en oppsamlingspott for alle andre tenkte avkastningsmuligheter vil følge sameieprosenten direkte og dermed utgjøre 1/10 del av vedkommende sameiebruks prosentandel i sameiet.

Som en oppsummering av det en her har drøftet kan en fastslå at avkastninga av storvilt skal skje i henhold til den prosentandel det enkelte bruk har i denne ressursen. Avkastninga av småvilt blir å fordele etter samme prinsipp, det vil si på grunnlag av den prosentandelen det enkelte bruk har i denne herligheten, og eventuelle andre beføyelser som måtte gi grunnlag for avkastning skal fordeles etter brukets sameieandel. En får dermed et opplegg med utbyttefordeling som ikke står i noen direkte kobling med den vektede andel og det tilhørende stemmetall det enkelte bruk og den enkelte eier har i styringssammenheng.

Under drøftingen med partene kom det fram at jordskifterettens forslag som gikk ut på at 0 – 0,5% ga 1 stemme, og hver påbegynt halve prosent i tillegg til dette 1 ny stemme, var noe for grovmasket. Jordskifteretten har vurdert spørsmålet, men kommet til at dette er en tilstrekkelig oppdeling når det gjelder stemmetall.

Andre vurderinger vedrørende vedtektene for grunneierlaget.

Beiteressursen er etter jordskifterettens vurderinger ikke fullt utnyttet. Selv om jordskifteretten her legger forsiktige anslag til grunn vil det kunne være grunnlag for å ta inn dyr utenfor kretsen av sameiere og beiteberettigede. Jordskifteretten finner det ikke riktig å ta noen stilling til dette i dag, men har hatt for øyet å få innarbeidet bestemmelser i vedtektene som åpner for denne muligheten om grunneierlagets styrende organer skulle finne at dette er noe de vil gå for.

På samme måte har en lagt inn bestemmelser som gjør at lagets egne organer kan ta opp spørsmål knyttet til sperregjerdeproblematikk slik at laget kan fatte avgjørelser i denne typen problemer. Etter hvert som driften på mange bruk legges ned, blir det erfaringsmessig vanskelig å få vedlikeholdt de gamle utmarksgjerdene på tilfredsstillende vis. Alternativet er da ofte at de som virkelig er interessert i fortsatt å benytte beiteressursen går sammen om dette i form av etablering av sperregjerder. Fordelen er ofte at man da vil få langt kortere gjerdestrekninger enn om man følger de gamle tradisjonelle traseene mellom inn- og utmark. Definisjonen på et sperregjerde er at dette ikke behøver å stå i noen grense eller i skillet mellom inn og utmark. Det er partene selv som er de beste til å vurdere slike spørsmål, og jordskifteretten har derfor hatt få betenkeligheter med å legge en slik makt til organet som etableres.

Det ble under drøftingene av det framlagte vedtektsutkast påpekt at kasserer var en unødvendig funksjon både i grunneierlaget og i underutvalga som etableres. Jordskifteretten velger å beholde denne funksjonen i styret og underutvalga. Begrunnelsen for dette er at det kan være praktisk å ha en valgt kasserer innad i styret som er representant utad mot et regnskapskontor om en skulle finne det hensiktsmessig å knytte til seg et slikt. Bestemmelsen er med andre ord ikke slik å forstå at grunneierlaget eller utvalget ikke kan søke ekstern bistand til regnskapsførsel.

Jostein Nordaune framholdt under drøftingene, og også i sitt skriftlige innlegg i tilknytning til vedtektsframlegget fra jordskifteretten, at det ikke burde være noen fortrinnsrett for lagets egne medlemmer til å få utøve storviltjakt. Jordskifteretten er ikke enig i dette synspunktet. En mener at jaktlag som har et flertall av medlemmer fra egne rekker bør ha fortrinnsrett. Modeller for hvordan dette skal praktiseres har en ikke fastlagt i detalj. Det vil være opptil de styrende organer å fastsette mer utfyllende regler om dette. Poenget for jordskifteretten i denne sammenheng er at de jaktinteresserte må finne seg i å betale den pris som er gangbar i egnen for å få tilgang til herligheten, og at utbyttet fordeles etter andel på vanlig måte. Med dette som grunnlag for 59 forvaltningen vil det ikke skje noen økonomisk forfordeling av de jaktinteresserte. De vil kun ha en fortrinnsrett til å få rett til å utøve sin hobby eller interesse.

Det ble også fra sameiesiden fremmet forslag om at de som skulle være valgbare til underutvalgene, måtte være berettiget til avkastning når det gjaldt vedkommende ressurs. Jordskifteretten finner at prinsippet bør knesettes når det gjelder valg av representanter til medlemmer av jaktutvalget for storvilt. Her er det et poeng at de som sitter i utvalget også har areal som gir uttelling i storviltsammenheng.

For jaktutvalget for småvilt synes en tilsvarende bestemmelse å være unødvendig. Så å si alle medlemmene av utmarkslaget vil være berettiget til småviltjakt.

En har i vedtektene lagt opp til at det er grunneierlaget selv, eventuelt etter forslag fra utvalget for småvilt, som skal fastlegge nærmere detaljerte regler både vedrørende salg av jaktkort, utleie og eventuelle redusert priser for lagets egne medlemmer. Da det finnes noen få bruk som ikke har gjort krav på å ha småviltjakt, men er medlemmer på annet grunnlag for eksempel ved at de har beiterett, har jordskifteretten funnet grunn til å presisere, i samarbeidets ånd, at eventuelle regler som gir medlemmer rett til å løse jaktkort til redusert pris skal gjelde alle lagets medlemmer. Bestemmelsene kan videre tenkes å gå ut på at privilegier skal gjelde en utvidet familiekrets, omfatte rett til bruk av hund ved jaktas start, eller på andre måter gi fortrinn i forhold til eksterne kortkjøpere/leietakere. Uansett skal slike bestemmelser omfatte alle lagets medlemmer.

En tilsvarende bestemmelse har jordskifteretten funnet grunn til å nedfelle i vedtektene for så vidt gjelder bestemmelser for fiske. Under § 11, punkt 5 har en således bestemt at eventuelle regler som favoriserer egne medlemmer, sameiere eller andre rettighetshavere, skal gjelde alle lagets medlemmer uansett status. Det vil si at fordelsbestemmelser om redskapsbruk og priser skal omfatte alle medlemmene enten de er sameiere eller rettighetshavere.

Når jordskifteretten har kommet til at dette er et fornuftig standpunkt, har en lagt vekt på de tradisjonsbundne prinsipper omkring fisket i området. I realiteten synes det ikke å være tvil om at rettighetshaverne har fisket på linje med de som er formelle sameiere. At man i rettslig henseende, jf. tidligere avsagt dom om spørsmålet, har kommet til at denne bruken ikke gir noen formell status, så er ikke dette til hinder for at man under etablering av regler for fisket utvikler systemer som i kraft av historisk tradisjon i området oppfattes som fornuftig og rettferdig. Da fiskeressursen først og fremst vil være til forlystelse, og for de ivrigste også et bidrag til matauk, 60 er det rettens vurdering at dette ikke er en bestemmelse som går på bekostning av sameiernes økonomiske utbytte. Opplegget vil tvert imot fremme fellesskapsfølelsen, og det vil være grunnlag for å etablere fornuftige regler og et godt samarbeid på dette området. I tråd med dette stilles det heller ikke noe krav om at den som skal velges som medlem i fiskeutvalget i utgangspunktet skal være sameier. Her vil alle utmarkslagets medlemmer være valgbare.

Det har ellers vært et bærende prinsipp for jordskifteretten under utforming av vedtektene for sammenslutningen, at en skal utforme minst mulig detaljbestemmelser. Formålet er å skape regler for beslutninger som gjør at det er mulig å mestre de utfordringer som vil melde seg under drifta av et slikt lag. Detaljbestemmelser om de ulike aktiviteter er medlemmene selv best i stand til å forme, og det er ofte nødvendig å høste erfaringer før en kan komme fram til de opplegg som er mest hensiktsmessig for den enkelte utnyttingsmåte. Det har vært jordskifterettens intensjon å ta vare på disse mulighetene.

En har likevel hatt for øyet at i de enkelte sammenhenger kan være behov for å beskytte mindretallet mot overgrep eller usaklig opptreden fra flertallets side. Det er først og fremst slike hensyn som ligger til grunn når en har utformet begge de reglene en har omtalt foran vedrørende forvaltning av småvilt og fiske.

Om etablering av egen registerenhet.

For å få etablert en mer hensiktsmessig forvaltning av sameiet har jordskifteretten i forståelse med tinglysningsmyndigheten besluttet å opprette et eget gårds- og bruksnummer for Haltdalen Øvre sameie. Det som inngår i dette gårds- og bruksnummeret er sameiet ovenfor den delte skog, felles beite i den delte skog og felles småviltjakt i den delte skog. Sameiet har fått tildelt gnr. 500, bnr. 1.

Under § 3 om formål og arbeidsområde i vedtektene for utmarkslaget har jordskifteretten nedfelt en bestemmelse om at ”andre” spørsmål som berører utmarkslaget, også skal kunne behandles av lagets organer. En har her hatt for øyet at festekontrakter kan utstedes for eksisterende byggverk og etablering av bygg eller anlegg innenfor sameiets område. Det er styret som tegner for sameiet i slike sammenhenger. Det er rimeligvis slik at det er lagets øverste organ, årsmøtet, som må vedta bortfeste og disponering av sameiets grunn. Dette er etter jordskifterettens oppfatning en helt nødvendig strukturering for i det hele tatt å kunne tenke seg at man skal kunne etablere 61 virksomhet av noe slag. Dersom det var nødvendig at hele sameiesammenslutningen ga sin tilslutning i form av egen underskrift i slike tilfelle, vil det nær sagt bli en umulighet å få opprettet nye fester da det er så vidt mange sameiere at det vil bli vanskelig å få tak i alle.

Navnet.

I forbindelse med etablering av et lag for styring av ressursene har en funnet det mest hensiktsmessig å bruke betegnelsen Øvre Haltdalen utmarkslag . Årsaken til dette er at laget omfatter både sameieressurser og delte ressurser (storviltjakt og fiske).

Øvre Haltdalen fjellsameie vil være det korrekte navnet på områdene ovafor den delte skog, og Øvre Haltdalen sameie den korrekte benevnelse når man snakker om alle fellesressursene; fjellet, beitet og småviltjakta.

Slutning:

Med utgangspunkt i at beite og småviltjakta er felles over hele det delte område som ble omfattet av skogdelingen påbegynt i 1828, at fjellet ovenfor den delte skog ligger i sameie mellom sameiebruka, og at storviltjakta følger grunneiendomsretten i den delte skog, fastsettes slike

Vedtekter for Øvre Haltdalen utmarkslag:

§ 1. Øvre Haltdalen utmarkslag

Øvre Haltdalen utmarkslag er et organisert fellesskap mellom sameiere, grunneiere (skogeiere) og rettighetshavere innenfor det område som skogdelingen i årene 1828 – 1836 omfattet med senere fradelte parsellbruk. Området er avgrenset av den gamle kommunegrensa mot Ålen i sør - Østerå statsalmenning i øst - kommunegrensa mot Tydal og Selbu i nord og eiendommer i Haltdalen i nordvest som ikke er omfattet av skogdelingen i 1828-29, Gildsetmoen gnr. 183, bnr 1, bruk under Gåre sameie gnr. 187 – 189, bruk under Yset sameie gnr. 191 – 192, gnr. 192, bnr. 7 og gnr. 192, bnr. 1 regnet fra nord mot sør.

§ 2. Ansvar

Laget er et eierlag og har delt ansvar i samsvar med andelen i laget, jf. § 4.

§ 3. Formål og arbeidsområde

Utmarkslaget sitt formål er å samle grunneierne og rettighetshaverne i området for i fellesskap å forvalte utmarksressursene som en del av landbruksnæringa på en måte som skaper økt grunnlag for arbeid og inntekt innenfor ramma av langsiktig og bærekraftig forvaltning.

Laget skal innenfor utmarkslaget sitt område arbeide for: • en langsiktig ressursforvaltning; herunder vurdere utarbeiding av utmarksplan. • å forvalte viltet, viltet sitt leveområde, jakt og fangst. • å forvalte fiskeførende vassdrag og vatn og fiske. • å legge til rette for utnytting av beiteressursene. • andre spørsmål som berører utmarkslaget. • samarbeid med den offentlige forvaltninga.

§ 4. Medlemskap, andeler og stemmerett

Medlemsskapet i laget er pliktig. Medlemsskapet følger eiendommen og kan ikke skilles fra denne. Med eiendom forstås i denne sammenheng alt areal og alle rettigheter på samme eierhånd.

Grunneiere som eier mindre enn 30 dekar utmarksareal og ikke har rettigheter i sameiet for øvrig, kan ikke bli medlem uten spesiell godkjenning av årsmøtet.

Ved eventuell deling av medlemseiendom, blir den fradelte eiendom - dersom denne er landbrukseiendom - automatisk medlem i laget dersom arealet innenfor området følger med den fradelte eiendom eller får del i rettigheter som ligger innafor lagets område. Størrelsen på parten skal være avtalt mellom selger og kjøper på forhånd. Hovedbruket sin part skal i tilfelle reduseres tilsvarende. 63

Følgende eiendommer er medlemmer i laget og har slik andel:

Gnr. Bnr. Eiers navn Andel St.v St.v.v Beite Beite v Sm.v Sm.v.v Div. v TOTALT Stemmer 193 1 Oppl.vesenets Fond 6,58 4,2 0,63 4,61 2,07 3,23 0,97 0,66 4,33 9 193 4 Stein Arne Åsvoll 0,1 0,02 0,60 0,27 0,67 0,20 0,00 0,49 1 193 5 Roar Baustad Drøivold 0,00 0,60 0,27 0,55 0,17 0,00 0,44 1 193 7 Ola H. Seeberg Nygård og Anita Lykkja Nygård 0,2 0,03 0,60 0,27 0,55 0,17 0,00 0,47 1 193 14 Jens Erik Nygård 1,2 0,18 0,60 0,27 0,75 0,23 0,00 0,68 2 193 17 John Arne Åsen 0,00 0,60 0,27 0,57 0,17 0,00 0,44 1 194 1 Laura Botten 1,41 1,6 0,24 0,99 0,44 1,28 0,38 0,14 1,21 3 194 2 Magnus Botten 0,00 0,00 0,52 0,16 0,00 0,16 1 195 1 Rune Håkensen 2,82 1,8 0,27 1,97 0,89 1,41 0,42 0,28 1,86 4 195 2 Reidun Heksem 3,42 1,7 0,26 2,39 1,08 1,70 0,51 0,34 2,18 5 195 3 Lars Kåre Dotterud 1,04 1,5 0,23 0,73 0,33 0,93 0,28 0,10 0,94 2 195 4 John Magnar Heksem 2,70 1,3 0,20 1,89 0,85 1,41 0,42 0,27 1,74 4 195 5 Ole J. Heksem 2,48 1,2 0,18 1,74 0,78 1,39 0,42 0,25 1,63 4 195 6 Anders Ola Løvdal 0,00 0,60 0,27 0,52 0,16 0,00 0,43 1 195 7 Johan Heksem 2,58 1,7 0,26 1,81 0,81 1,95 0,59 0,26 1,91 4 195 8 Kari Johanne Heksem 2,58 1,7 0,26 1,81 0,81 1,98 0,59 0,26 1,92 4 195 9 Jan Bjørnar Ranøien 0,3 0,05 0,60 0,27 0,73 0,22 0,00 0,53 2 195 19 Lars Kåre og Leiv Johan Dotterud 1,78 0,2 0,03 1,25 0,56 1,18 0,35 0,18 1,12 3 195 30 Eli Gundersen 0,2 0,03 0,60 0,27 0,70 0,21 0,00 0,51 2 195 43 Jann Rønning 0,00 0,60 0,27 0,52 0,16 0,00 0,43 1 196 1 Marit Rønning 1,53 2,8 0,42 1,07 0,48 2,30 0,69 0,15 1,74 4 196 2 Åge Bergan 1,52 1 0,15 1,06 0,48 1,28 0,38 0,15 1,16 3 197 1 Oddmund Prytz 2,94 0,7 0,11 2,06 0,93 1,98 0,59 0,29 1,92 4 197 3,4 Eva Fodor 0,6 0,09 0,60 0,27 0,66 0,20 0,00 0,56 2 197 5 Lusie Hilmo og Kåre Dypdalsbakk 0,00 0,60 0,27 0,56 0,17 0,00 0,44 1 197 6 Edvin S. Stensås’ dødsbo v/Synnøve Digre 0,00 0,60 0,27 0,68 0,20 0,00 0,47 1 197 7 Per Sende 0,00 0,60 0,27 0,00 0,00 0,27 1 197 11 Ivar Ranøien m. fl. (+3) 0,00 0,60 0,27 0,00 0,00 0,27 1 197 12 Stian Greni 0,7 0,11 0,60 0,27 0,57 0,17 0,00 0,55 2 197 13 Magnar Yseteng m. fl. (+2) 0,1 0,02 0,60 0,27 0,00 0,00 0,29 1 Aagot Johanne og Paul Aadne 198 1 Svendsen 4,94 0,9 0,14 3,46 1,56 2,60 0,78 0,49 2,97 6 198 2 Jan Christer Erlandson 2,35 1,1 0,17 1,65 0,74 1,50 0,45 0,24 1,59 4 198 3 Terje Melien 2,35 0,6 0,09 1,65 0,74 1,48 0,44 0,24 1,51 4 198 4 Holtålen kommune 11,3 1,70 0,60 0,27 1,92 0,58 0,00 2,54 6 198 6 Ottar Haugen 0,5 0,08 0,60 0,27 0,51 0,15 0,00 0,50 1 198 10 Wenche Prytz og Margrethe Prytz Bollingmo 0,1 0,02 0,60 0,27 0,56 0,17 0,00 0,45 1 198 11 Petra Prytz 0,00 0,60 0,27 0,00 0,00 0,27 1 198 12 Thor Kristiansen 0,00 0,60 0,27 0,00 0,00 0,27 1 198 13 Georg Melien 0,3 0,05 0,60 0,27 0,55 0,17 0,00 0,48 1 198 17 Jan Melien m. fl. (+5) 0,00 0,60 0,27 0,00 0,00 0,27 1 199 1 Roger Skjevik 0,12 0,5 0,08 0,08 0,04 0,68 0,20 0,01 0,33 1 200 1 Maj Engan 0,35 1,2 0,18 0,25 0,11 1,04 0,31 0,04 0,64 2 201 1 Gunnar Bjørgård 2,35 1,6 0,24 1,65 0,74 2,15 0,65 0,24 1,86 4 201 2 Jostein Nordaune’s dødsbo v/Håvard Nordaune 2,01 2,1 0,32 1,41 0,63 1,97 0,59 0,20 1,74 4 201 3 Hans I Nordaune 0,34 0,8 0,12 0,24 0,11 0,75 0,23 0,03 0,49 1 202 1 Morten Ivar og Kari Brennås 2,47 3,6 0,54 1,73 0,78 2,29 0,69 0,25 2,25 5 202 2 Jens J Nygård & Sønner 0,83 1,8 0,27 0,58 0,26 0,87 0,26 0,08 0,88 2 202 6 Odd Geir Lund 0,00 0,00 0,52 0,16 0,00 0,16 1 203 1 Esten Midtaune 2,53 6,4 0,96 1,77 0,80 1,78 0,53 0,25 2,54 6 203 2 Haltdalen Aktivitetssenter A/S 0,29 0,8 0,12 0,20 0,09 0,97 0,29 0,03 0,53 2 203 4 Esten Bollingmo 1,29 3,5 0,53 0,90 0,41 1,17 0,35 0,13 1,41 3 203 7 Hjørdis og Thor Stuedal 0,2 0,03 0,60 0,27 0,59 0,18 0,00 0,48 1 203 8 Margit og Hans Tronsaune 0,2 0,03 0,60 0,27 0,60 0,18 0,00 0,48 1 203 11 Anna og Kjell Ove Oftedal 0,2 0,03 0,60 0,27 0,59 0,18 0,00 0,48 1 203 12 Erik A. Midtaunet 0,3 0,05 0,60 0,27 0,62 0,19 0,00 0,50 2 203 13 Roger Tronsaunet 0,2 0,03 0,60 0,27 0,60 0,18 0,00 0,48 1 64

Gnr. Bnr. Eiers navn Andel St.v St.v.v Beite Beite v Sm.v Sm.v.v Div. v TOTALT Stemmer 203 14 Morten Lillevold 0,2 0,03 0,60 0,27 0,60 0,18 0,00 0,48 1 203 15 Lars Halvas-Svendsen 0,2 0,03 0,60 0,27 0,59 0,18 0,00 0,48 1 203 18 Arne Tronsaune 0,3 0,05 0,00 0,53 0,16 0,00 0,20 1 203 9, 10 Håkon og Konrad Megård 0,5 0,08 0,60 0,27 0,71 0,21 0,00 0,56 2 204 1 Ida Kristin Gundersen 0,73 1,4 0,21 0,51 0,23 0,98 0,29 0,07 0,81 2 204 2 Bjarne Tronsaune v/Jan Helge Tronsaune 0,76 1,7 0,26 0,53 0,24 1,05 0,32 0,08 0,89 2 204 3 Johannes Tronsaune 1,36 3,2 0,48 0,95 0,43 1,34 0,40 0,14 1,45 3 204 5 Åge Smestu 0,03 0,6 0,09 0,62 0,28 0,74 0,22 0,00 0,59 2 204 11 Per I. Nordaune 0,17 0,8 0,12 0,72 0,32 0,95 0,29 0,02 0,75 2 205 1 Bjørn Smestu 0,71 2,1 0,32 0,50 0,22 1,04 0,31 0,07 0,92 2 207 1 Sigurd Nysetvold 0,47 1,7 0,26 0,33 0,15 1,04 0,31 0,05 0,76 2 208 1 Gunnar og Gudbrand Grøt 2,35 2,1 0,32 1,65 0,74 1,59 0,48 0,24 1,77 4 208 2 Ole O. Tronsaune 2,28 0,9 0,14 1,60 0,72 0,61 0,18 0,23 1,26 3 208 4 Per Kulbotten 2,58 2,5 0,38 1,81 0,81 1,46 0,44 0,26 1,88 4 208 10 Knut Jørgen Jensås 0,00 0,60 0,27 0,00 0,00 0,27 1 208 21 Trygve Tronsaune 0,20 0,5 0,08 0,14 0,06 0,59 0,18 0,02 0,34 1 209 1 Margit Drøyli 1,40 0,00 0,98 0,44 0,51 0,15 0,14 0,73 2 209 2 Bjarne Lillemo 2,35 1 0,15 1,65 0,74 0,97 0,29 0,24 1,42 3 209 10 Odd Lyder Heksem 4,94 0,6 0,09 3,46 1,56 0,93 0,28 0,49 2,42 5 209 13 Ellen Ingeborg Bakken 0,9 0,14 0,60 0,27 1,24 0,37 0,00 0,78 2 209 18 Jon Bjørgum og Liv Marit Ekerhovd 0,00 0,60 0,27 0,64 0,19 0,00 0,46 1 209 8,9,11 Asmund L. Enger 1,9 0,29 0,00 0,83 0,25 0,00 0,53 2 210 1 Kari Johanne Heksem og Svein Snopestad 3,94 1,9 0,29 2,76 1,24 1,37 0,41 0,39 2,33 5 210 3 Astrid Drøyvold 0,5 0,08 0,00 0,08 1 210 6 Liv Margit Ekerhovd 1,11 0,6 0,09 0,78 0,35 0,88 0,26 0,11 0,81 2 210 8 Helge og Per Melien 0,00 0,60 0,27 0,52 0,16 0,00 0,43 1 210 9 Peggy Okstad og Gunnar Quenild 0,2 0,03 0,60 0,27 0,61 0,18 0,00 0,48 1 210 10 Kjell Ivar Krogstad 0,00 0,60 0,27 0,00 0,00 0,27 1 210 14 Morten Volden 0,00 0,60 0,27 0,59 0,18 0,00 0,45 1 211 1 Gunvor Sveet 0,35 0,5 0,08 0,25 0,11 0,68 0,20 0,04 0,42 1 212 1 Gisken Kvernmo 2,71 1,8 0,27 1,90 0,85 1,50 0,45 0,27 1,84 4 212 2 Bjørn Morten Brennås m.fl. 0,00 0,60 0,27 0,55 0,17 0,00 0,44 1 212 3 Magnar Haugen 0,00 0,60 0,27 0,62 0,19 0,00 0,46 1 212 4 Gunnar Overbye 0,00 0,60 0,27 0,00 0,00 0,27 1 212 5 Kjellrun Wien 0,00 0,60 0,27 0,54 0,16 0,00 0,43 1 212 6 Kristine Nysetvoll 0,1 0,02 0,60 0,27 0,55 0,17 0,00 0,45 1 212 11 Ole Knudsen 2,71 1,1 0,17 1,90 0,85 1,50 0,45 0,27 1,74 4 213 1 Aud Andersen 1,06 1,2 0,18 1,34 0,60 1,17 0,35 0,11 1,24 3 213 3 Oddmund Tamlag 0,23 0,3 0,05 0,76 0,34 0,95 0,29 0,02 0,70 2 213 4 Gunhild Thommasen m.fl. 0,3 0,05 0,00 0,05 1 214 1 Maja og Mathias Bruheim 0,58 0,3 0,05 0,41 0,18 0,67 0,20 0,06 0,49 1 215 1 Brit Nygård Christensen 0,29 0,00 0,20 0,09 0,59 0,18 0,03 0,30 1 216 1 Roar Drøyvold 0,86 0,3 0,05 0,60 0,27 1,02 0,31 0,09 0,71 2 216 2 Margit Ramlo 0,02 0,00 0,01 0,01 0,57 0,17 0,00 0,18 1 216 4 Jon Haugen 0,01 0,00 0,01 0,00 0,51 0,15 0,00 0,16 1 216 6 Asbjørn B. Drøyvold 0,73 0,5 0,08 0,51 0,23 0,86 0,26 0,07 0,64 2 216 8 Inge Armand Ramberg 0,00 0,60 0,27 0,52 0,16 0,00 0,43 1 216 11 Margrete Nyrønning 0,00 0,60 0,27 0,51 0,15 0,00 0,42 1 216 5 Pia K. Einvik Hårsaker og Morten Hårsaker 0,03 0,00 0,02 0,01 0,57 0,17 0,00 0,18 1 217 1 Maren Ødegård 3,41 2,7 0,41 2,39 1,07 1,56 0,47 0,34 2,29 5 218 2 Gerd Bendiksvold og John Anders Øien 1,28 0,6 0,09 0,90 0,40 1,17 0,35 0,13 0,97 2 218 3 Peder Tønder Kvernmo 0,24 0,4 0,06 0,17 0,08 0,63 0,19 0,02 0,35 1 219 1 Jon Magnar Tamlag 4,23 0,3 0,05 2,96 1,33 1,60 0,48 0,42 2,28 5 219 3 Margot Prytz 0,1 0,02 0,60 0,27 0,61 0,18 0,00 0,47 1 220 1 Jens Tamlagsrønning 0,29 0,2 0,03 0,20 0,09 0,80 0,24 0,03 0,39 1

100 15,0 100,0 45,0 100,0 30,0 10,0 100,0 244

Forklaring til rubrikkene: Andel: Prosentandel i sameiet. (Brukes også ved fordeling av ”restverdier”, fiske, festeavgifter etc.) St.v.: Prosentandel i storviltjakta. (Brukes også ved utdeling av utbytte.) St.v.v: Veid prosentandel for storviltjakta. (For utrekning av veid andel.) Beite: Prosentandel i beite. Beite v.: Veid prosentandel i beite. (For utrekning av veid andel.) Sm.v.: Prosentandel i småviltjakta. (Brukes også ved utdeling av utbytte.) Sm.v.v.: Veid prosentandel i småviltjakta. (For utrekning av veid andel.) Div.v.: Restverdier, veid andel. (Utgjør 1/10 av sameieandelen.) Totalt: Veid samla andel for den enkelte rettighetshaver eller sameier. Stemmer : Stemmeantall som brukes ved avstemminger i sameiet. (1 stemme for hver påbegynte 0,5%)

§ 5. Arbeidsår og forpliktelse

Regnskaps- og arbeidsåret følger kalenderåret. Innenfor rammene av vedtektene, vedtak, vedtatte budsjett og arbeidsplan blir laget forpliktet av lederen sammen med kassereren.

§ 6. Årsmøte

1. Konstitusjon Årsmøtet er lagets øverste myndighet. Ordinært årsmøte skal holdes innen 1. april hvert år. Bare medlemmene har rett til å delta på årsmøtet. Et medlem kan la seg representere ved fullmektig med skriftlig fullmakt. Årsmøtet blir innkalt av styret. Saker som medlem eller medlemmer vil ha behandla på årsmøtet, må være innkommet til styret innen 1. mars. Innkallingen skal skje skriftlig med minst to ukers varsel. Sakslista skal vedlegges innkallinga sammen med nødvendige sakspapir for opplysning av saker som skal behandles.. Årsmøtet kan ikke gjøre bindende vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallinga.

2. Flertallsvedtak Ved avstemming og valg har hvert medlem stemmer i forhold til sin andel etter § 4. Dersom alle er enige om det, kan avstemming skje ved at hvert medlem har ei stemme.

Det enkelte vedtak på årsmøte fattes med vanlig flertall (simpelt relativt flertall) blant de frammøtte.

Likt stemmetall ved valg blir avgjort med loddtrekning. Ved stemmelikhet ellers har møtelederen dobbeltstemme. Skriftlig avstemming brukes når noen forlanger det.

Flertallsvedtak må ikke påføre noe medlem større kostnader og ulemper enn nytte. Vedtaket må heller ikke føre med seg usaklig forskjell på rettighetene til flertallet og mindretallet. Vedtaket må ivareta fellesskapets vel og ikke medføre urimelige fordeler til flertallet på bekostning av mindretallet. Medlem som mener et flertallsvedtak er i strid med disse vilkåra, kan bringe spørsmålet opp for rettslig skjønn. Dersom berørte medlemmer er enige om det, kan vedtaket overprøves av sakkyndig nemnd etter § 15.

3. Årsmøtet skal: • Velge ordstyrer. • Velge protokollfører. • Godkjenne innkalling, fullmakter og saksliste. • Velge to personer som sammen med lederen skal underskrive protokollen. • Behandle styret si årsmelding og det reviderte regnskapet, arbeidsplan og budsjettforslag. • Behandle innkomne saker. • Velge leder for ett år om gangen. • Velge 4 styremedlemmer med personlige varamedlemmer. Styremedlemmene velges for to år om gangen, men slik at to styremedlemmer trer ut ved loddtrekning etter det første året. • Velge leder, sekretær og kasserer med personlige varamedlemmer til hvert fagutvalg. Medlemmene velges for to år om gangen, men slik at ett medlem trer ut etter loddtrekning etter første året. • Velge to revisorer med vararepresentanter for to år. Etter første året er den ene på valg etter loddtrekning. • Velge valgkomite bestående av tre medlemmer. Medlemmene blir valgt for tre år om gangen. Etter første året trer den ene ut ved loddtrekning. Etter andre året trer den ene av de to resterende ut ved loddtrekning. Senere blir det å velge ett nytt medlem hvert år.

4. Videre kan årsmøtet bl.a.: • Vedta regler for jakt og priser for dette, jf. §§ 9 og 10. • Vedta regler for utøving av fiske og priser for dette jf § 11. • Gi retningslinjer vedrørende jakt og fiskeutleie. • Vedta regler om hvem som kan utøve jakt på vegne av medlem. • Vedta inndeling i jaktfelt. • Samordne jakt- og jakttider med beitebruk. • Delegere myndighet til styret/ fagutvalg. • Gi retningslinjer vedrørende viltstelltiltak, fangstrapportering, jaktutøving o.l. • Vedta å: avgrense jakttider, frede enkelte viltarter og/eller frede enkelte områder for jakt. • Gi retningslinjer vedrørende fiskestelltiltak . • Vedta bestemmelser vedr. beitebruken med bl.a.inndeling i beitesoner med tilhørende bestemmelser. • Vedta oppføring og plassering av sperregjerder. • Vedta godtgjørelse for tillitsvalgte. • Vedta å melde utmarkslaget inn i et større samarbeidsorgan. • Vedta å tegne forsikring mot erstatningsansvar. • Gjøre vedtak i andre saker som vedkommer utmarkslaget, for eksempel i spørsmål om bortfeste av tomter i sameieområdet.

§ 7. Ekstraordinært årsmøte

Ekstraordinært årsmøte skal holdes når styret eller representanter for 1/3 av andelene krever det. Frist og framgangsmåte for innkalling er den samme som for vanlig årsmøte. Sakslista skal stå i innkallinga. Det kan bare bli gjort vedtak i de saker som er nevnt i innkallinga.

§ 8. Styret

1. Sammensetning Laget blir leda av et styre på fem medlemmer, med personlige vararepresentanter. For at styret skal være vedtaksført, må minst tre av styremedlemmene være til stede (evt. varamedlemmer). 68

Ved økonomiske avgjørelser, skal kasserer være til stede. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme.

Styret velger selv blant sine medlemmer nestleder, kasserer og sekretær.

2. Etter retningslinjer fra årsmøtet skal styret: • Arrangere årsmøte, legge fram årsmelding og revidert regnskap for forrige år og legge fram forslag til budsjett og arbeidsplan for inneværende år. • Arbeide for ei rasjonell drift og utnytting av utmarkslaget i samsvar med formålsparagrafen. • Være medlemmene sitt taleorgan overfor offentlige og private organ i areal-, ressurs- og friluftsspørsmål. • Behandle regnskap, budsjett og arbeidsplan for fagutvalga. • Melde laget inn i aktuelle register. • Organisere tilrettelegging av et effektivt naturoppsyn. • Arbeide med andre saker innafor utmarkslagets interessefelt, herunder tilrettelegge og fremme nødvendige forslag for årsmøtet.

3. Protokoll Det skal føres møteprotokoll for styremøtene. Protokollen skal være tilgjengelig for samtlige medlemmer.

§ 9. Jaktutvalg for hjortevilt

1. Formål Jaktutvalget har som formål å organisere utnyttingen av hjorteviltressursene på en langsiktig forsvarlig måte. Utvalget skal administrere storviltjakt, dvs. elg, hjort og rådyrjakta.

2. Ledelse Jaktutvalget er et utvalg på tre medlemmer med personlige varamedlemmer. Disse velges blant medlemmer som disponerer areal godkjent som tellende storviltareal . For at utvalget skal være vedtaksført, må samtlige medlemmer, eventuelt varamedlem, være til stede.

Det skal føres protokoll for utvalget sine møter. Protokollen skal være tilgjengelig for alle medlemmer i utmarkslaget.

Jaktutvalget blir forplikta gjennom lederen sammen med sekretæren. Jaktutvalget står ansvarlig overfor utmarkslaget.

3. Hjorteviltutvalget skal: • Administrere jakta innen lagets område i samsvar med vedtektene og vedtak/retningslinjer gjort av utmarkslaget. • Lyse ut jakta og avgjøre hvem som får tildelt jakt. • Levere årsmelding og revidert regnskap til styret for utmarkslaget innen 1. mars. • Utarbeide forslag til arbeidsplan og budsjett for inneværende år. • Sette fram forslag til jaktpriser og grunnavgift for årsmøtet, ev. fremme forslag om at anbudsprinsippet skal gjelde helt eller delvis. • Være bindeledd i forhold til offentlige viltmyndigheter herunder søke om fellingstillatelser innen fastsatte frister. • Fordele fellingstillatelse mellom jaktfeltene etter areal, jf pkt 5. Skjønnsmessige vurderinger av bestandsforhold og skadepress på jord- og skogbruk kan gjøres. • Utarbeide forslag til nye grenser for jaktfeltene når dette er aktuelt. • Organisere oppsyn og anmelde ulovlig jakt på utmarkslaget sitt område. • Legge fram forslag om samordning av jakt- og jakttider med beitebruk. • Utføre andre oppgaver som blir pålagt av styret eller årsmøtet i utmarkslaget.

4. Hjorteviltutvalget kan: • Legge fram forslag om viltstelltiltak. • Legge fram forslag om avgrensning i jakttider, fredning av enkelte viltarter og/eller frede enkelte områder for jakt. • Arrangere møter for utmarkslaget sine medlemmer vedkommende viltforvaltning og jakt. • Godkjenne, i samsvar med årsmøtevedtak, hvem som kan utøve jakt på vegne av medlem.

5. Vald og feltinndeling Utmarkslaget sitt område, jf. § 1, utgjør et jaktvald, jf. viltlova kap. V. 70

Jaktvaldet kan inndeles i jaktfelt. Det kan være egne jaktfelt for elg, hjort og rådyr om dette finnes hensiktsmessig. Et jaktfelt for elg må være så stort at det minst gir grunnlag for to fellingstillatelser. Feltene skal ha en form og avgrensing som gjør at det kan jaktes på en effektiv og forsvarlig måte.

6. Utøving av storviltjakt Jaktlag bestående av medlemmer eller flertal av medlemmer, eller andre som etter årsmøtevedtak kan opptre på vegne av medlem, skal ha fortrinnsrett til storviltjakt, inkludert rådyrjakt. Likevel slik at en eier til flere bruksnummer bare får en fortrinnsrett. Det samme gjelder der det er flere eiere til et bruksnummer.

Jaktlag som ønsker å leie jakt, søker jaktutvalget innen fastsatt dato. Melder det seg flere jaktinteresserte enn det er jakt til, er det opp til jaktutvalget, etter retningslinjer fra årsmøtet, å avgjøre hvem som får leie jakt.

I den grad det er storvilt- og/eller rådyrjakt som medlemmer ikke ønsker å leie, kan jaktutvalget leie ut denne til utenforstående.

Tildelt jakt kan ikke overføres til andre uten etter godkjenning av jaktutvalget.

Jakt på dyrkamark tillates kun etter rådføring med, og samtykke fra, grunneier.

§ 10. Jaktutvalg for småvilt

1. Formål Jaktutvalget har som formål å organisere utnyttingen av småviltressursene på en langsiktig forsvarlig måte. Utvalget skal administrere jakt og fangst på småvilt.

2. Ledelse Jaktutvalget er et utvalg på tre medlemmer med personlige varamedlemmer. For at utvalget skal være vedtaksført, må samtlige medlemmer, eventuelt varamedlem, være til stede.

Det skal føres protokoll for utvalget sine møter. Protokollen skal være tilgjengelig for alle medlemmer i utmarkslaget. 71

Jaktutvalget blir forplikta gjennom lederen sammen med sekretæren. Jaktutvalget står ansvarlig overfor utmarkslaget.

3. Småviltutvalget skal: • Administrere jakta innen området i samsvar med vedtektene og vedtak/retningslinjer gjort av utmarkslaget. • Levere årsmelding og revidert regnskap til styret for utmarkslaget innen 1. mars. • Utarbeide forslag til arbeidsplan og budsjett for inneværende år. • Legge fram forslag til feltinndeling og jaktkortpriser for årsmøtet, ev. fremme forslag om at anbudsprinsippet skal gjelde helt eller delvis for bestemte jaktfelt, jf pkt 5. Eventuelle reduserte priser for egne medlemmer skal omfatte alle lagets medlemmer, ev. representant for medlem, jf pkt. 4. 4. ledd. • Være bindeledd i forhold til offentlige viltmyndigheter. • Selge jaktkort og ev. fordele jaktkort mellom jaktfeltene etter areal. • Lyse ut jakta og avgjøre hvem som får tildelt jakt i jaktfelt som ev. leies ut eksklusivt. • Utarbeide forslag til nye grenser for jaktfeltene når dette er aktuelt. • Organisere oppsyn og anmelde ulovlig jakt på utmarkslaget sitt område. • Legge fram forslag om samordning av jakt- og jakttider med beitebruk. • Utføre andre oppgaver som blir pålagt av styret eller årsmøtet i utmarkslaget.

4. Småviltutvalget kan: • Legge fram forslag om viltstelltiltak. • Legge fram forslag om avgrensning i jakttider, fredning av enkelte viltarter og/eller å unnta enkelte områder for jakt. • Arrangere møter for utmarkslaget sine medlemmer vedkommende viltforvaltning og jakt. • Godkjenne i samsvar med årsmøtevedtak hvem som kan utøve jakt på vegne av medlem.

5. Feltinndeling Primært skal forvaltningen skje ved salg av jaktkort. Området kan deles opp i høvelige jaktfelt for småvilt. Inntil halvparten av arealet kan leies ut eksklusivt. Feltene skal ha en form og avgrensing som gjør at det kan jaktes på en effektiv og forsvarlig måte. Minst ett av disse feltene skal være for medlemmene i utmarkslaget fra første jaktdag. Medlemmene skal kunne jakte i dette feltet mot å løse jaktkort. Feltinndelinga kan variere gjennom jaktsesongen.

6. Spesielle grunneierfelt Grunneiere som selv ønsker å utøve jakta og som alene eller i fellesskap kan stille egne områder (skogteiger) store og arronderingsmessig gode nok som egne jaktfelt, kan etter søknad til årsmøtet få godkjent slikt jaktfelt. Forutsetningen for godkjenning av slikt felt, er at godkjenningen ikke skaper vanskeligheter for feltinndelinga ellers. Slik godkjenning kan gis for inn til tre år om gangen. I slike tilfeller skal utbyttet fra utmarkslaget avkortes tilsvarende det areal som trekkes ut. Utmarkslagets styre fastsetter avkortingen etter forslag fra utvalget for småvilt.

§ 11. Fiskeutvalg

1. Formål Fiskeutvalget har som formål å forvalte og organisere utnyttinga av fiskeressursene på en langsiktig forsvarlig måte.

2. Ledelse Fiskeutvalget er et utvalg på tre medlemmer med personlige varamedlemmer. For at utvalget skal være vedtaksført, må samtlige medlemmer, eventuelt varamedlem, være til stede.

Det skal føres protokoll for utvalget sine møter. Protokollen skal være tilgjengelig for alle medlemmer i utmarkslaget.

Fiskeutvalget blir forplikta gjennom lederen sammen med sekretæren. Fiskeutvalget står ansvarlig overfor utmarkslaget.

3.Fiskeutvalget skal: • Administrere fisket innen området i samsvar med § 11 pkt. 1 og ellers etter vedtektene og vedtak/retningslinjer gjort av utmarkslaget. • Levere årsmelding og revidert regnskap til styret for utmarkslaget innen 1. mars. • Utarbeide forslag til arbeidsplan og budsjett for inneværende år. • Være bindeledd i forhold til offentlig forvaltning i fiskespørsmål • Organisere oppsyn og reagere på ulovlig fiske innenfor utmarkslaget sitt område. • Utarbeide framlegg til fiskeregler vedrørende redskapsbruk og fredningstider m.v., samt forslag til priser på fiskekort for styret eller årsmøtet. 73

• Forestå salg av fiskekort og andre oppgaver som blir pålagt av styret eller årsmøtet i utmarkslaget. • Fremme forslag til fiskestelltiltak for styret eller årsmøtet i utmarkslaget.

4. Fiskeutvalget kan: • Fremme forslag for årsmøtet om driftsplan for vatn. • Arrangere møter for utmarkslaget sine medlemmer vedkommende fiskeforvaltning.

5. Fiskeregler Særskilte bestemmelser vedrørende favorisering av egne medlemmer forsåvidt gjelder fiskekortpriser, fiskemåter (stang, oter, garn) eller andre forhold skal omfatte alle lagets medlemmer.

§ 12. Beiteutvalg

1. Formål: Beiteutvalget har til formål å legge til rette for en hensiktsmessig og bærekraftig utnytting av beiteressursene. Beiteutvalget skal arbeide for best mulig utnytting av beiteområdet, jf. § 3, pkt. 4, organisere sanking om høsten og iverksette tiltak som kan redusere tapet av beitedyr. Det skal tas hensyn til andre interesser i området, så som skogbruk og jakt.

2. Ledelse Beiteutvalget består av tre medlemmer med personlige varamedlemmer. For å være beslutningsdyktig, må alle utvalgets medlemmer, eventuelt varamedlem, være til stede.

Det skal føres protokoll for utvalgets møter. Denne skal være tilgjengelig for lagets medlemmer.

Beiteutvalget forpliktes gjennom lederen sammen med sekretæren. Utvalget står ansvarlig overfor utmarkslaget.

Det skal føres regnskap for beiteutvalgets disposisjoner. Utvalget plikter å holde seg orientert og søke om offentlige tilskudd.

3. Beiteutvalget skal: • Lede virksomheten i overensstemmelse med vedtektene og retningslinjer gitt av utmarkslaget. • Avgi årsmelding med regnskap og utarbeide budsjettforslag og arbeidsplan for kommende år innen 1. mars. • Vurdere beitetrykket og evt. foreslå justering av antall beitedyr som bør slippes på området. • Fremme forslag om inndeling av beiteområdet i soner for styret eller årsmøtet i utmarkslaget. • Fremme forslag om ordning av beitebruken, med bestemmelser om hvilke bruk som kan slippe i hvilke soner, for styret eller årsmøtet i utmarkslaget. • Fremme forslag om oppføring og trasevalg for sperregjerder for styret eller årsmøtet i utmarkslaget. • Være bindeledd til offentlige landbruksorgan. • Sørge for tilsyn av beitedyr. • Fastsette ev. årlig avgift pr. beitedyr og tidspunkt for innbetaling av denne. • Koordinere beitebruk med jakt.

Beitelaget er ikke ansvarlig for skader på beitedyr, eller skader forårsaket av beitedyr, med mindre det kan påvises grov uaktsomhet.

Utvalget kan tilsette tilsynsmann og fastsette lønn for denne. Utvalget kan fastsette satser for godskriving av arbeid utført av medlemmer, likeså for bruk av traktor, motorsag etc.

4. Beiterett Alle medlemmer med beiterett i området har rett til å slippe beitedyr. Beiteretten er felles innenfor beiteområdet. Dersom beitetrykket blir for stort, kan ingen slippe flere dyr enn det som samsvarer med vedkommende eiendoms beiterett. Dersom beitetrykket tillater det, kan også andre enn lagets medlemmer få adgang til beiteområdet på vilkår fastsatt av beiteutvalget. Søknad om å slippe dyr på beite må forelegges skriftlig for beiteutvalget og inneholde oversikt over antallet dyr, merking, slipptidspunkt og sted, samt antatt hentetidspunkt.

5. Beiteavgift For å slippe dyr inn i beiteområdet for ikke beiteberettigede, skal det betales en avgift pr. beitedyr til beiteutvalget. For å dekke utgifter til tilsyn, sperregjerder etc. kan det bestemmes at beiteberettigede også skal betale avgift.

6. Gjerde Innen beiteområdet kan skogeiere for egen regning gjerde inn plantefelt for en periode på inntil 20 år. Gjerdet skal deretter fjernes. Oppsetting skal skje i samråd med beiteutvalgets styre.

Beiteutvalget skal ha rett til å anlegge samle-/skilletrøer innen området. Plassering skal skje i samråd med grunneier og kommunal landbruksmyndighet. Det skal betales årlig leieavgift. Dersom det ikke oppnås enighet mellom grunneier og beiteutvalget, fastsettes leieavgiften av kommunal landbruksmyndighet.

§ 13. Inntekter og utgifter Inntekter og utgifter skal fordeles i samsvar med andelen for det enkelte medlem i den enkelte herlighet i utmarkslaget, jf. § 4.

§ 14. Investeringer/finansiering Medlemmene er pliktige til å betale inn til laget nødvendig beløp for drift og vedtatte investeringer i laget. Beløpet skal fordeles i forhold til den enkelte sin andel i laget.

§ 15. Tvister Oppstår det tvister mellom utmarkslaget, fagutvalgene og medlemmene eller mellom medlemmene innbyrdes om forståelsen og gjennomføringa av disse vedtektene, skal en forsøke å få tvisten avgjort med bindende virkning for alle parter av en voldgiftsrett på tre medlemmer. Jordskifterettslederen ved Sør-Trøndelag jordskifterett oppnevner leder og hver av partene sin representant. Kommer voldgiftsavtale ikke i stand, må tvisten avgjøres av de ordinære domstoler.

§ 16. Utmelding Det er ikke anledning til å melde seg ut av laget. Medlemmer som er opptatt etter § 4, andre avsnitt kan likevel melde seg ut. De har i tilfelle ikke krav på å få tilbake betaling for andel eller del av laget sin formue.

§ 17. Vedtektsendringer For å endre disse bruksordningsreglene kreves 2/3 flertal av de frammøtte, regna etter andel, jf. § 4. Ved andre gangs behandling kreves likevel bare vanlig flertall (simpelt relativt flertall) blant de frammøtte regna etter andel. Vedtektsendring kan ikke skje før 3 år etter at denne saken er rettskraftig med mindre det blir vedtatt enstemmig.

§§ 1, 2, 3, 4, 10, pkt. 3, 4. ledd siste punktum, § 11, pkt. 5 og §§ 16, 17 og 18 kan ikke endres. Fordelingsnøkkelen for storviltjakt slik den framgår av siste ledd i § 4, kan endres i forbindelse med at det blir oppgått og fastsatt nye eller endra grenser mellom brukas skogteiger, eventuelt ved at det erverves tilleggsjord.

§ 18. Varighet/oppløsing Oppløsing av utmarkslaget kan bare skje ved nytt jordskifte og først etter 10 år, jf. jskl. § 4.

Innkalling til konstituerende møte.

Morten Ivar Brennås, leder, Esten Midtaune og Thor Stuedal gis i oppdrag å forberede valg m.v.og innkalle til konstituerende møte i utmarkslaget innen 1. september 2003.

Sakskostnader:

Rettsmøter: 02.06.1981 kr 1116.00 26.04.1984 kr 594.00 04., 05. og 11.09.1984 kr 2925.00 20.08.1985 kr 1004.00 25., 26., 27.08.1987 kr 3385.00 8. og 21.06.1988 kr 2015.00 04.08.1989 kr 696.00 02., 03. og 04.06.1992 kr 5745.00 20. og 21.04.1993 kr 3862.00 02., 03. og 08.09.1998 kr 8283.00 10.07.2003 kr 4376.00 kr 34001.00 Utenomrettslige møter kr 350.00 Kopier av hovedkart kr 20200.00 Punktfester: Kr. 1250 x 19 kr 23750.00 Målehjelp kr 12581.00 Grensemerker kr 4440.00 Diverse: Bet. Dokumenter kr 30.00 Ref. utlegg Statsarkiv kr 113.00 Annonse, Arb. Rett kr 828.00 kr 971.00 Sum kr 96293.00

Dette beløp ble fordelt på partene slik: Gnr. Bnr. Eiers navn Andel Har bet. Skal bet Til gode Skylder 193 1 Oppl.vesenets Fond 9 2038 2038 193 4 Stein Arne Åsvoll 1 226 226 193 5 Roar Baustad Drøivold 1 226 226 193 7 Ola H. Seeberg Nygård og Anita Lykkja Nygård 1 226 226 193 14 Jens Erik Nygård 2 453 453 193 17 John Arne Åsen 1 226 226 194 1 Laura Botten 3 679 679 194 2 Magnus Botten 1 226 226 195 1 Rune Håkensen 4 906 906 195 2 Reidun Heksem 5 3000 1132 1868 195 3 Lars Kåre Dotterud 2 453 453 195 4 John Magnar Heksem 4 906 906 195 5 Ole J. Heksem 4 906 906 195 6 Anders Ola Løvdal 1 226 226 195 7 Johan Heksem 4 906 906 195 8 Kari Johanne Heksem 4 906 906 195 9 Jan Bjørnar Ranøien 2 453 453 195 19 Lars Kåre og Leiv Johan Dotterud 3 679 679 195 30 Eli Gundersen 2 453 453 195 43 Jann Rønning 1 226 226 196 1 Marit Rønning 4 906 906 196 2 Åge Bergan 3 679 679 197 1 Oddmund Prytz 4 906 906 78

Gnr. Bnr. Eiers navn Andel Har bet. Skal bet Til gode Skylder 197 3,4 Eva Fodor 2 453 453 197 5 Lusie Hilmo og Kåre Dypdalsbakk 1 226 226 197 6 Edvin S. Stensås’ dødsbo v/Synnøve Digre 1 226 226 197 7 Per Sende 1 226 226 197 11 Ivar Ranøien m. fl. (+3) 1 226 226 197 12 Stian Greni 2 453 453 197 13 Magnar Yseteng m. fl. (+2) 1 226 226 198 1 Aagot Johanne og Paul Aadne Svendsen 6 1359 1359 198 2 Jan Christer Erlandson 4 906 906 198 3 Terje Melien 4 906 906 198 4 Holtålen kommune 6 1359 1359 198 6 Ottar Haugen 1 226 226 198 10 Wenche Prytz og Margrethe Prytz Bollingmo 1 226 226 198 11 Petra Prytz 1 226 226 198 12 Thor Kristiansen 1 226 226 198 13 Georg Melien 1 226 226 198 17 Jan Melien m. fl. (+5) 1 226 226 199 1 Roger Skjevik 1 226 226 200 1 Maj Engan 2 453 453 201 1 Gunnar Bjørgård 4 906 906 201 2 Jostein Nordaune’s dødsbo v/Håvard Nordaune 4 1000 906 94 201 3 Hans I Nordaune 1 226 226 202 1 Morten Ivar og Kari Brennås 5 1000 1132 132 202 2 Jens J Nygård & Sønner 2 1000 453 547 202 6 Odd Geir Lund 1 226 226 203 1 Esten Midtaune 6 1359 1359 203 2 Haltdalen Aktivitetssenter A/S 2 453 453 203 4 Esten Bollingmo 3 679 679 203 7 Hjørdis og Thor Stuedal 1 226 226 203 8 Margit og Hans Tronsaune 1 226 226 203 11 Anna og Kjell Ove Oftedal 1 226 226 203 12 Erik A. Midtaunet 2 453 453 203 13 Roger Tronsaune 1 226 226 203 14 Morten Lillevold 1 226 226 203 15 Lars Halvas-Svendsen 1 226 226 203 18 Arne Tronsaunet 1 226 226 203 9, 10 Håkon og Konrad Megård 2 453 453 204 1 Ida Kristin Gundersen 2 1000 453 547 204 2 Bjarne Tronsaune v/Jan Helge Tronsaune 2 453 453 204 3 Johannes Tronsaune 3 1000 679 321 204 5 Åge Smestu 2 453 453 204 11 Per I. Nordaune 2 453 453 205 1 Bjørn Smestu 2 453 453 207 1 Sigurd Nysetvold 2 453 453 208 1 Gunnar og Gudbrand Grøt 4 906 906 208 2 Ole O. Tronsaune 3 679 679 208 4 Per Kulbotten 4 906 906 208 10 Knut Jørgen Jensås 1 226 226 208 21 Trygve Tronsaune 1 226 226 209 1 Margit Drøyli 2 453 453 209 2 Bjarne Lillemo 3 679 679 209 10 Odd Lyder Heksem 5 1132 1132 209 13 Ellen Ingeborg Bakken 2 453 453 209 18 Jon Bjørgum og Liv Marit Ekerhovd 1 226 226 209 8,9,11 Asmund L. Enger 2 453 453 210 1 Kari Johanne Heksem og Svein Snopestad 5 1132 1132 79

Gnr. Bnr. Eiers navn Andel Har bet. Skal bet Til gode Skylder 210 3 Astrid Drøyvold 1 226 226 210 6 Liv Margit Ekerhovd 2 453 453 210 8 Helge og Per Melien 1 226 226 210 9 Peggy Okstad og Gunnar Quenild 1 226 226 210 10 Kjell Ivar Krogstad 1 226 226 210 14 Morten Volden 1 226 226 211 1 Gunvor Sveet 1 226 226 212 1 Gisken Kvernmo 4 1000 906 94 212 2 Bjørn Morten Brennås m.fl. 1 226 226 212 3 Magnar Haugen 1 226 226 212 4 Gunnar Overbye 1 226 226 212 5 Kjellrun Wien 1 226 226 212 6 Kristine Nysetvoll 1 226 226 212 11 Ole Knudsen 4 1000 906 94 213 1 Aud Andersen 3 679 679 213 3 Oddmund Tamlag 2 453 453 213 4 Gunhild Thommasen m.fl. 1 226 226 214 1 Maja og Mathias Bruheim 1 226 226 215 1 Brit Nygård Christensen 1 226 226 216 1 Roar Drøyvold 2 1000 453 547 216 2 Margit Ramlo 1 226 226 216 4 Jon Haugen 1 226 226 216 6 Asbjørn B. Drøyvold 2 1000 453 547 216 8 Inge Armand Ramberg 1 226 226 216 11 Margrete Nyrønning 1 226 226 216 5 Pia K. Einvik Hårsaker og Morten Hårsaker 1 226 226 217 1 Maren Ødegård 5 1132 1132 218 2 Gerd Bendiksvold og John Anders Øien 2 453 453 218 3 Peder Tønder Kvernmo 1 226 226 219 1 Jon Magnar Tamlag 5 1132 1132 219 3 Margot Prytz 1 226 226 220 1 Jens Tamlagsrønning 1 226 226 Haltdalen grunneierlag 13000 13000 Øvre haltdalen fjellsameie 5676 5676 Aunegrenda og øvre haltdalen jordskiftefelt 2200 2200 Peder Gilseth 2200 2200 Østsiden sameie 1954 1954 Norde Haltdalen jaktsameie 16000 16000

53029 96293 4658 47922

Ved kostnadsfordelinga har retten lagt til grunn nytten den enkelte eiendom har av jordskiftesaka, og retten vurderer det slik at denne nytten tilsvarer den vektede andel i utmarkslaget. I sakskostnadene er det lagt til merkostnader med framstilling av kart i farger da en mener dette gir et mer brukervennlig produkt enn vanlige svart/hvitt kopier og dermed er en fordel for partene.

De pålagte beløp forfaller til betaling 15 - femten - dager fra forkynning. Etter denne tid vil eventuelle skyldige beløp bli tvangsinndrevet, jf. jordskiftelovas § 91.

Forskjellige bestemmelser. Anke etc.

Ankefristen løper en - 1 - måned fra forkynning. Ankereglene vedlegges ved utsending/forkynning av rettsboka.

Ikrafttreden.

Saka trer ikraft 1 måned og 14 dager etter forkynning..

Tinglysing.

Saka skal tinglyses på følgende eiendommer i Holtålen kommune:

Gnr. 183, bnr. 1, Gnr. 195, bnr. 8, Gnr. 198, bnr. 4, Gnr. 203, bnr. 15, Gnr. 187, bnr. 1, Gnr. 195, bnr. 9, Gnr. 198, bnr. 6, Gnr. 204, bnr. 1, Gnr. 188, bnr. 1, Gnr. 195, bnr. 10, Gnr. 198, bnr. 10, Gnr. 204, bnr. 2, Gnr. 188, bnr. 2, Gnr. 195, bnr. 11, Gnr. 198, bnr. 11, Gnr. 204, bnr. 3, Gnr. 188, bnr. 3, Gnr. 195, bnr. 14, Gnr. 198, bnr. 12, Gnr. 204, bnr. 5, Gnr. 189, bnr. 1, Gnr. 195, bnr. 19, Gnr. 198, bnr. 13, Gnr. 204, bnr. 11, Gnr. 190, bnr. 1, Gnr. 195, bnr. 21, Gnr. 198, bnr. 14, Gnr. 205, bnr. 1, Gnr. 190, bnr. 2, Gnr. 195, bnr. 28, Gnr. 198, bnr. 17, Gnr. 206, bnr. 1, Gnr. 191, bnr. 1, Gnr. 195, bnr. 30, Gnr. 199, bnr. 1, Gnr. 207, bnr. 1, Gnr. 192, bnr. 1, Gnr. 195, bnr. 32, Gnr. 200, bnr. 1, Gnr. 208, bnr. 1, Gnr. 192, bnr. 3, Gnr. 195, bnr. 36, Gnr. 201, bnr. 1, Gnr. 208, bnr. 2, Gnr. 192, bnr. 8, Gnr. 195, bnr. 37, Gnr. 201, bnr. 2, Gnr. 208, bnr. 3, Gnr. 193, bnr. 1, Gnr. 195, bnr. 43, Gnr. 201, bnr. 3, Gnr. 208, bnr. 4, Gnr. 193, bnr. 2, Gnr. 196, bnr. 1, Gnr. 202, bnr. 1, Gnr. 208, bnr. 5, Gnr. 193, bnr. 3, Gnr. 196, bnr. 2, Gnr. 202, bnr. 2, Gnr. 208, bnr. 7, Gnr. 193, bnr. 4, Gnr. 196, bnr. 3, Gnr. 202, bnr. 4, Gnr. 208, bnr. 9, Gnr. 193, bnr. 5, Gnr. 197, bnr. 1, Gnr. 202, bnr. 5, Gnr. 208, bnr. 10, Gnr. 193, bnr. 7, Gnr. 197, bnr. 3, Gnr. 202, bnr. 6, Gnr. 208, bnr. 14, Gnr. 193, bnr. 14, Gnr. 197, bnr. 4, Gnr. 203, bnr. 1, Gnr. 208, bnr. 16, Gnr. 193, bnr. 16, Gnr. 197, bnr. 5, Gnr. 203, bnr. 2, Gnr. 208, bnr. 18, Gnr. 193, bnr. 17, Gnr. 197, bnr. 6, Gnr. 203, bnr. 3, Gnr. 208, bnr. 21, Gnr. 193, bnr. 59, Gnr. 197, bnr. 7, Gnr. 203, bnr. 4, Gnr. 209, bnr. 1, Gnr. 194, bnr. 1, Gnr. 197, bnr. 8, Gnr. 203, bnr. 5, Gnr. 209, bnr. 2, Gnr. 194, bnr. 2, Gnr. 197, bnr. 10, Gnr. 203, bnr. 6, Gnr. 209, bnr. 3, Gnr. 195, bnr. 1, Gnr. 197, bnr. 11, Gnr. 203, bnr. 7, Gnr. 209, bnr. 4, Gnr. 195, bnr. 2, Gnr. 197, bnr. 12, Gnr. 203, bnr. 8, Gnr. 209, bnr. 5, Gnr. 195, bnr. 3, Gnr. 197, bnr. 13, Gnr. 203, bnr. 9, Gnr. 209, bnr. 6, Gnr. 195, bnr. 4, Gnr. 197, bnr. 17, Gnr. 203, bnr. 11, Gnr. 209, bnr. 8, Gnr. 195, bnr. 5, Gnr. 198, bnr. 1, Gnr. 203, bnr. 12, Gnr. 209, bnr. 9, Gnr. 195, bnr. 6, Gnr. 198, bnr. 2, Gnr. 203, bnr. 13, Gnr. 209, bnr. 10, Gnr. 195, bnr. 7, Gnr. 198, bnr. 3, Gnr. 203, bnr. 14, Gnr. 209, bnr. 11, 81

Gnr. 209, bnr. 12, Gnr. 210, bnr. 10, Gnr. 212, bnr. 15, Gnr. 216, bnr. 11, Gnr. 209, bnr. 13, Gnr. 210, bnr. 11, Gnr. 213, bnr. 1, Gnr. 217, bnr. 1, Gnr. 209, bnr. 15, Gnr. 210, bnr. 12, Gnr. 213, bnr. 3, Gnr. 218, bnr. 1, Gnr. 209, bnr. 18, Gnr. 210, bnr. 13, Gnr. 213, bnr. 4, Gnr. 218, bnr. 2, Gnr. 209, bnr. 23, Gnr. 210, bnr. 14, Gnr. 214, bnr. 1, Gnr. 218, bnr. 3, Gnr. 209, bnr. 25, Gnr. 211, bnr. 1, Gnr. 215, bnr. 1, Gnr. 219, bnr. 1, Gnr. 210, bnr. 1, Gnr. 212, bnr. 1, Gnr. 215, bnr. 2, Gnr. 219, bnr. 2, Gnr. 210, bnr. 2, Gnr. 212, bnr. 2, Gnr. 216, bnr. 1, Gnr. 219, bnr. 3, Gnr. 210, bnr. 3, Gnr. 212, bnr. 3, Gnr. 216, bnr. 2, Gnr. 220, bnr. 1, Gnr. 210, bnr. 4, Gnr. 212, bnr. 4, Gnr. 216, bnr. 4, Gnr. 303, bnr. 1, Gnr. 210, bnr. 6, Gnr. 212, bnr. 5, Gnr. 216, bnr. 5, Gnr. 500, bnr. 1, Gnr. 210, bnr. 7, Gnr. 212, bnr. 6, Gnr. 216, bnr. 6, Gnr. 210, bnr. 8, Gnr. 212, bnr. 11, Gnr. 216, bnr. 8, Gnr. 210, bnr. 9, Gnr. 212, bnr. 14, Gnr. 216, bnr. 10, og følgende eiendommer i Tydal kommune:

Gnr. 164, bnr. 1, Gnr. 165, bnr. 1 og Gnr. 165, bnr. 9.

Den tinglyste utskrift av saka skal oppbevares av styret i utmarkslaget.

Avslutning av saka.

Saka ble avslutta ved at rettsboka ble gjennomgått.

Retten heva. Brekken, 10.07.2003

Sigurd Klepp/s Sigvart Sakrisvoll/s Per Ivar Sødal/s

Rett utskrift: