BYMUSIKKORPSET HEIMDAL,

PORSGRUNN

og litt om musikklivet

i Porsgrunn

i gamle dager.

Lokals av Egil A. Gundersen Smq785.067G 1991

P0~-'" ", ~I H....,_.'-". L...t' BYMUSIKKORPSET HEIMDAL, PORSGRUNN og litt om musikklivet i Porsgrunn i gamle dager. av Egil A. Gundersen

Porsgrunn Janitsjarorkester er "etterkommeren".,av Telemarks eldste korps, Bymusikkorpset Heimdal, stiftet (faktisk for 2. gang) i 1886, - den 24. september, for 105 år siden. mindre orkester, men etter Hvem var det som lot sine toner noen år, dØde det ut. De som runge ut over byen i 1905 da var med, var bl .a . direktØr avstemningsresultatet etter Møller og hans 2 sØnner, Hans Unionen med Sverige var klar ? og Jacob Aall MØller. Jo det var Bymusikkorpset Noter og eiendeler gikk senere Heimdal. Avstemningsresultatet over til den nye musikk• i Porsgrunn var et enstemmig foreningen. "ja" til eget styre, og til toner av "SØnner av Norge" I november 1867 ble det spilt av Heimdal, bØlget et nemlig startet opp igjen. Det veldig tog Q.jennom gatene fra var skipsreder JØrgen C. Osebakken og nedover mot Knudsen, fullmektig C. MØrch sentrum. og skipsfØrer Thorvald Arveskaug som innbØd til Men da hadde allerede Heimdal stiftelse aven "sangfor• virket i mange, mange år. ening". Tilslutningen var upåklagelig, Og forlØperen var her som flere den 16/11 ble foreningen andre steder, - et sangkor! stiftet på den gamle "Kammer• herregården". Men la oss gå enda lenger JØrgen C. Knudsen var den tilbake. fØrste formannen og i styret Porsgrunn hadde tidlig et rikt hadde han bl.a. med seg MØrch musikkliv, positivt omtalt og lØytnant Gasmann. allerede på slutten av 1700• tallet. Det ble musisert i "de Foreningen er omtalt på den hØiere kretser" , bl.a. med tid som like mye en selskap• sentrum på den gamle gården elig forening, men det er Jønholt, hvor tollkasserer hevet over enhver tvil at den Rasche residerte. Og byens hadde stor betydning for (fØrste) organist, Schwarch musikklivet i byen. (dØd i 1814) holdt både kon• Allerede ved fØrste årsskiftet serter og arrangerte ball i hadde de 60 aktive og 24 pas• sitt hjem. Omkring 1850 ble det sive medlemmer, og flere kom startet en (visstnok mer pri• til, året etter bl.a. en vat) musikkforening i byen. De som vi skal komme tilbake til, spilte kammermusikk og hadde - Sigvart Andresen. også fått stablet på bena et Men, - dette var musikk i "de 2 hØiere circler", hornmusikk personer, organisten i byen, og offentlig gatemusikk ble her Edvard Olsen hadde sitt, og som ellers oftest besørget av Skiens og distriktets største omreisende mer eller mindre musikkhandler, Oluf P. Gul• faste grupper, gjerne utlend• seth hadde sitt. inger og ofte tyskere. (Hvis disse gamle korps hadde vært i live i dag, hadde I Sangforeningen gikk sang• selvfØlgelig de (og fler? ) Øvelsene bra under ledelse av vært fylkets eldste, men de og organisten Oscar Zugbaum. Han flere med, hadde forholdsvis var sØnn av organisten i Horten kort levetid.) som hadde kommet til Norge i 1840årene med det kjente tyske Og snart kom Porsgrunn etter. orkesteret "Harzverein". Endel av de dyktige amatørene og ildsjelene..•, i Porsgrunds Ettersom byens organister har Musikforening dannet en horn• hatt mye å si både for kor, blåser-sekstett som de kalte korps og orkester, skal vi gi "Heimdal". Dette navnet hadde plass til en oversikt over de tatt fra den nordiske Porsgrunns organister fra de guden Heimdal som etter sagnet eldste tider og frem til den var den som hadde Gjallar• tid vi nå snakker om: hornet. (I tiden 1775-1891 var det samme organist i Vestre og Den ledende person bak seks• østre kirke) tetten var den fØr omtalte 1782-14 Peter Schwarch revisor Sigvart Andresen som 1814-21 J.Frank levde fra 1848 til 1920. Han 1821-59 H.Bye dirigerte en kort periode også 1859-66 Oftedahl i Porsgrunds Musikforening, 1866 H.Bye jr. men vanligvis var det 1866-72 O.Zogbaum organistenes jobb. Med seg i 1872-83 Oskar Hansen Heimdal hadde han bl .a. Hans (vikar Nils Stridskiev) Stephensen, O.K. Abrahamsen og 1883-84 Theodor Hilde Nils Mathisen. Notene de 1884-5 Edvard Olsen fra Skien brukte var arrangert av den 1885-7 Karl Svensen nye organisten i byen, Oscar 1887-91 Leonard Helland i Vest (eller Os~ar) Hansen. 1891• I.C.Ramberg i Vest 1891- Leonard Helland i øst

Allerede i 1868/9 ble det dannet orkester i Sangfor• eningen og man både spilte og sang og drev med kammermusikk. Etterhvert gled Sangforeningen over til å bli Porsgrunds Musikforening, som har hatt skiftende virke opp gjennom årene, men fortsatt lever den dag i dag. Interessen for blåsemusikk var imidlertid Økende. Nabobyen Skien hadde flere musikkorps startet av ivrige enkel t-

Organist Oscar Hansen. 3

Han var fØdt i 1852 i Dirigenten i Sangforeningen Trondheim, og spilte fiolin og var Sigvart Andresen og blant piano i ungdommen. 14 år medlemmene var det ikke mindre gammel ble han tatt opp i 2. enn 4 bakermestere og en Brigades Musikkorps i baker! ! Kristiania under den kjente Bakermesterne var Kranz, L. Paolo Sperati. Han var der i 5 Hem, Ellefsen og C. Ulrichsen, år og spilte klarinett og horn mens de andre med-lemmene var og slo tromme. Etter dette, ble baker GrØthing, malermester han organist i Porsgrunn bare Petter Johnsen, apoteker 19 år gammel (1872) og virket Vauvert, Herman Jeremiassen og til 1883. Da hadde han hatt skomaker Martin Henriksen. avbrudd med studieopphold i Sangforeningen var populære og Leipzig 1878/9, visstnok med mye brukt, de .Æang bl.a. ved støtte fra Gunnar Knudsen. I flere kjente Porsgrunnsfolks 1879? fikk han organistposten bryllup (Kr. H.Dyring, Adjunkt (og ble hornmusikkinstruktØr ) Carl Lund) og ved Christen i Larvik og flyttet dit 1883. Knudsens begravelse. Han var en svært dyktig musiker som også komponerte og Så, i året 1886, hadde man da fikk utgitt musikk på forlag i et levedyktig mannskor i byen hovedstaden. med interesserte og dyktige leder, men noe musikkorps Men tilbake til Heimdal, som hadde man ikke. han altså var en av de drivende Dette behovet ble dekket av krefter bak. omreisende musikere. Dessverre flyttet altså organist Hansen og det gjorde I tillegg til de omreisende også andre medlemmer, og musikanter som avla besØk, dermed gikk den fØrste hadde byen, ikke minst takket "Heimdal" i oppløsning. være Porselensfabrikken som offisiel t startet i 1887, Slutt på fØrste periode. endel tyskere som også mestret musikkens kunst. 6 tyske De som var igjen gikk over i musikanter under ledelse aven Porsgrunds Arbeiderforenings viss herr Wold hadde, etter Sangforening , stiftet i 1884. sigende, lovet å spille i En av stifterne der var 17mai-toget i 1886. "Krestjansen på Brannvakta", Byens honoratiores møtte opp brannrnester Harald Christian• på jernbanestasjonen med svære sen. slØyfer på snippkjolene, og Han hadde kommet ·tilPorsgrunn ventet på musikken. De kom fra Kristiania i 1881 som murer imidlertid ikke. Hva var vel den gang Østsiden skole og den 17mai-toget uten musikk? videregående skolen ble byg• Visstnok reddet Musik• get. Senere fant han seg en foreningens hornblåsersekst• kone i byen, ble brannkonstabel ett situasjonen på sparket, og avanserte altså senere til men dette var hendelsen som brannrnester. fikk det lokale musikkliv til Han hadde være med i sang• å bestemme seg, - det var for forening i hovedstaden og var galt at ikke byen hadde sitt svært interessert i musikk og eget musikkorps! sang. En interesse han for• resten delte med sine to Andresen og Christiansen svogere, Martin og Peter bestemte seg til å starte opp Pedersen. igjen. 4

Den Il. juni 1886 stod Harald Christiansen (Basun) fØlgende annonse i "Grenmar" : Nils Aslaksen (Tuba) Den 17. mai 1887 debuterte Hornsextet. korpset ute. Gj ett om de og Der skal i Porsgrunds Arbeiderforening- opØvesen Horn• bysbarna var stolte, de sextet, til hvilken Foreningen ved HjæJp ar Bidrag fra Bræn• behØvde ikke "krØsse no'n" for devinssamJaget skal anskaffe Instrumenter. Foreningen vil muligens ogsaa betale endel av Instruktionssalæret. men Re• å få musikk 17.mai! sten af dette maa erlægges af Sextetens Medlemmer. De, der ønske at komme i Betragtning ved Dannelsen ar Senere gjenopptok de det gamle denne Sextet, bedes at henvende sig til Undertegnede, der giver Oplysninger. navnet Heimdal og andre J 1/6-86. Joh. Hol/er, periode begynte. p. t. Arbeiderforening-ens Formand. Korpset ble svært populært. De fikk Økonomisk stØtte fra Johan Holler, som også var med Porsgrunds ,Sparebank, og i styret i brennevinssamlaget spilte ved alle store an• fikk disse til å bevilge 600 ledninger i byen. 17 mai var kroner til instrumenter for det selvfØlgelig alle paradene sekstetten og for dette og senere på kvelden til dans. belØpet fikk de 5 instrumenter: De holdt regelmessige "l l i ten tuba" , "l lang konserter på dampskipsbrygga basun", "2 althorn med bØiler (der hvor Reynolds-monumtet nå fra Es til F" samt"l B-kor• står) og opptrådte også ofte nett" . sammen med Sang foreningen Ikke dårlig for 600 kroner! "Skald" , den nåværende Porsgrunn, Sang- forening. Og med Sigvart Andresen som (Stiftet 1890 først som en del dirigent tok de fatt under av avholdslosjen, men fra 1898 navnet "Porsgrunds Arbeider• som egen for-ening). Heimdal for8nings Hornsekstet" spil te også i kirken til jul De fØrste medlemmene var: og påske fØr kirken fikk sitt Skomaker Halvorsen (Ess• nye orgel i 1908. (Det gamle kornett) var fra 1782.) Bakermester Kranz (B-kornett) Og hver påske var det koral• Blikkenslager Martin Pedersen musikk fra Storeskott på (Althorn) Borgeåsen og de spilte også Ingebret Gunnarsen (Althorn) koraler fra båt på elva.

"Heimdal" fra 1889. 5

Bildet ovenfor, fra 1889 er nok var, med stort fØlge, på det eldste som finnes av gjennomreise til Vrangfoss Heimdal, og der er fØlgende sluser og i denne anledningen med: hadde Heimdal skaffet seg Martin Olsen, sorte seilerluer, akkurat slik blikkenslager Martin Pedersen, som Kong Oscar ofte bruke. typograf Eilert Johnsen, Og de spilte ved folke• bakermester Kranz, avstemmingen i 1905. brannkonstabel Harald Heimdal, samt brannrnesterens Christiansen, eget "Christiansens orkester", murer Oluf Mathisen, var svært viktige også for blikkenslager Petter Pettersen byens selskaplige liv, de og August Pedersen. spilte til basarer og fest, Nå hadde de også skarptromme til sportsstevner og til turer med; Ingolf Hobber slo på den. og dans. Og dirigenten selv Sigvart De arrangerte selv turer og Andresen, spilte med på ess• tilstelninger og der gikk det kornett, ser det ut til. nok mang en gang livlig for seg. En blir tØrst av å blåse, Her er 2 av dem, fotografert og dirigenten, revisor Sigvart nesten 50 år senere!: Andresen var visstnok heller "Heimdal"s æresmedlemmer: ikke noe hengehode. 1 9 3 6 (5 o å r s - j u b i l e e t ) Tvertimot skal han ha vært en svært lystig fyr, alltid full av skØyerstreker og påfunn, alltid i et godt humør og litt aven skuespiller. I mange år var han formann i Musik-foreningen og det fortelles at hvis Musik• foreningen manglet penger, så arrangerte han konserter, teaterfore• stillinger, basarer og markeder med ham selv som ledende kraft både som musiker, skuespiller, visesanger og komiker. Snart hadde byen flere korps Han var svært musikalsk og en ettersom både Porselens• flink og allsidig musiker med fabriken (i likhet med Borge• et godt øre. stad Fabrikker) hadde et Han hadde stor moro av å samle (bedrifts)musikkorps og Vest• på rare ting, og bl.a. hans siden Hornmusikk ble stiftet i spaserstokk var hul og rommet 1899. "en god halvflaske" fortelles (PorselensmusikkenjVestsiden det. Hornmusikk gikk senere sammen til et korps, Vestsiden Musik• Byens organister var, som sagt korps i 1909). fØr, krumtappene i det musikalske liv. Etter organist Heimdal hadde mange ærefulle Hansen kom i korte perioder , oppdrag. De spilte ved ut• organist Hilde, Edv. Olsen stillingen i 1894 og ved (fra Skien) og Svendsen. kongebesØket (Oscar Il og Men så kom en som var mer enn Prins Eugen) i 1893. Disse 2 et år, nemlig Leonard Helland 6

(8/10 1865-10/1-1933). Han var annen historie. Helland var også sanglærer ved Porsgrunn instruktØr i Porsgrund Musik• kommunale hØiere almenskole forening 1887-95,1901-?,1905• 1887-98 og fra 1905 til 1932 32. og på "Porsgrunds Folkeskole" Et bilde av Heimdal i 1914 der han begynte i 1906 (for en viser 16 medlemmer i mØrk lØnn av 2700 pr.år). dress, mens de ut i 20-årene kan mØnstre 21 stolte medlemmer med hvite luer. Medlemmene på bildet i 1914 var: / Abraham Thorstensen, August Pedersen, Oluf Mathisen, ? Thorsen, Martin Pedersen, Harald Chri~xiansen, Simon Kristiansen, Martin Rennesund, Andreas Kristensen, Andreas Kittilsen, A.Waldemar Klingberg og dirigenten Leonard Helland.

Helland var altså også dirigent i Heimdal og overtok etter Andresen. Leonard Hel• land var også svært begavet og var en dyktig komponist og arrangØr. Hans arrangementer for korpset, hvorav bare noen få er tilbake i dag, skal ha Revisor Sigvart Andresen. vært svært fint tilrettelagt for den enkeltes talent, slik at han fikk et godt resultat Helland var elev av Alfred med de kreftene korpset rådde Paulsen, han med "Når over. fjordene blåner" og "Norge, Hans komposisjoner for korpset mitt Norge", og Alfred Paulsen skal bl.a. ha vært et potpouri igjen var elev av selveste over kjente melodier (egentlig Grieg! komponert for Porsgrunns• klubben "Humanitas" (stiftet Hellane var svært interessert 1872» og hans sØrgemaisj, som i musikkorps og dirigerte han skrev til vennen Nicolai bl.a. i mange år (fra 1898) MØllers begravelse. Heimdal Musikkorpset Suoni i Skien uroppfØrte denne og den skal (det var faktisk han som fant senere være spredd over hele på navnet "Suoni "= " lyder, landet. klanger, låter" på italiensk). Han var så ivrig i Skien at Det var i organist Hellands Porsgrunns-folk fant det svært dirigent-tid at Heimdal fikk upassende og ba ham velge hva karakteren av bymusikk og han ville være, organist i samtidig ble de musikalske Porsgrunn eller korpsdirigent prestasjoner under hans i Skien! Det skal til og med ledelse visstnok ganske forårsaket musikerstreik i respektable. Porsgrunn. så han måtte slutte i Suoni i 1907/8, og skapte da store vansker der, men det er 7

17. mai var fast "arbeidsdag" for korpset, da som nå. Det fortelles en gang de skulle starte morgenparaden fra Osebakken stasjon, så hadde de fleste vært med på en liten fest kvelden før. Det ga seg nok utslag på prestasjonene dagen etter. I "Grenmar" kunne en etterpå lese: "17.mai startet etter tradisjonen med Heimdal som paraderte fra Osebakken stasjon. Det hØrtes ut som om hjulmakeren hadde sluppet ut alle grisene sine." (Hjulmaker Halvorsen lenger nede i gaten hadde griser som av og til ble sluppet fri for at de skulle strekke litt på bena. De hylte og hvinte som griser gjør. ) 17. mai spil te, som før Organist Leonhard Helland. fortalt, ellers Heimdal til dans om kvelden borte på Urædd stadion. De spilte på skift og MiljØet i korpset var godt,• ungdommen danset så fØyka mange var jo faktisk i familie stod. med hverandre. (Eks: far og 3 brØdre Christiansen + 2 svogre. )

~ HeiIrdal i ca. l890-årene ræd 2 dirigenter! (Kan det være et bilde ! tatt ved overgangen fra den ene til den arrJre?) Fra venstre skal- visbr>k navnene være: Peter Pedersen, Wilthauer eller Kranz, Jolmsen?, Leonard Hellarr:1, (ny dirigent?), Sigvart An1resen, (avtropperxJ.e dirigent?) (IEgg rærke til maskotten på arræn.!) Eilert Jolmsen, Martin Pedersen og Harald Christiansen sen. 8

Men det var nok ikke lettere å endte som driftsingeniØr og drive korps den gang enn nå,• nest-kommandere (1951) i E• Heimdal fristet en vekslende verket til han dØde i 1965. skjebne opp gjennom årene. Harald jr. hadde 3 brØdre, på 20-tallet var det nesten August, Hans og Martin. Harald ikke liv igjen i korpset, men (og kanskje hans brØdre og?) ved anlegget av Hydro på var med i guttekorpset HerØya i 1928-9 kom det nye "Varden" i Porsgrunn, Harald krefter til. Korpset ble visstnok helt fra starten. reorganisert, og i møte den Varden var tilknyttet losjen 15. september 1930 fikk (stiftet 1886) og guttekorpset korpset det fulle navnet: der må ha vært fylkets fØrste Bymusikkorpset Heimdal. guttekorps og hadde Helland Og med det begynte Heimdals 3. som dirigent de og. (Det gikk periode. inn ca. 1928 ..da Folkeskolens Guttekorps ble stiftet.) Korpset startet målbevisst. De Harald var en svært dyktig vedtok å musiker, - men ikke bare det. - bevare de gamle Heimdals Han har etterlatt seg en stor beste t:radisjoner og bygge på mengde komposisjoner for korps disse, og mange av disse finnes i dag - skape et musikkorps for byen i arkivet til korpset i hans med de krav som stilles til håndskrift, f.eks.Tele Marsch, det, Norsk Marsch (Nr. 1 og 2) og - gjennomfØre et musikalsk program som kan være byen og .,- korpset verdig og som kan fremme musikklivet i byen. Samt å - skape en forening som gir medlemmene og familiene den "rene glede, den tilfreds• stillelse og det gode humør" som godt samhold og godt arbeid gir,som det het. En god målsetting som kan være like aktuell for korpset den dag i dag. Jeg tror at mannen bak disse formuleringene var Harald Christiansen, sØnnen til tidligere omtalte brannmester. Fra 1916 hadde nemlig gamle Heimdal hat~ HC jr som dirigent. Harald junior vokste opp i Wintergate på Kirkehaugen i et hjem som levet og åndet for musikk. Porsgrunnspatrioter de lux har vanskelig for å tilgi at han senere (1918) ble ansatt i Skien Elektrisitets• verk og flyttet til feil side av kommunegrensa. Han var fØrst tegner, så konstruktør og driftsassistent fØr han Dri ftsassisfenf Harald Chrisfia f:sen. 9

ikke minst Heimdals Parade• Borgestad Musikkorps måtte ta marsch som han skrev til drosje til Porsgrunn etter at korpset sitt i 1927. de var ferdig med parade på Christiansen er jo også kjent Borgestad for å rekke paraden for melodien til Porsgrunns• med Heimdal i Porsgrunn og de sangen, Breviksangen (1950) og måtte skifte uniform i drosjen Eidangersangen samt en hel del på vei ned. andre komposisjoner. (Som et a propos kan nevnes at også organist Helland har satt melodi til en Porsgrunnssang: "Ved randen av sletten hvor porsen gror"). Harald Christiansen var også en dyktig og interessert musiker i Telefylkets Musik• korps en periode, og ikke minst i Skien Musikforenings Orkester og han skrev også musikk til dette orkesteret som ble fremfØrt på konserter. (Harald Christiansen døde i 1965).

Korpset fikk en god, ny start. De tok vare på veteranene, og utnevnte flere av dem til æresmedlemmer, - de var aktive i byens musikkliv med kon• En prØve serter og parader og deltok på på en av stevner i Telemark Fylkes HC sine Musikkforbund fra 1931. Da marsjer korpset feiret sitt 50-års og et jubileum i 1936 bestod de av bilde av 27 aktive medlemmer med en god kompo• besetning. Repertoaret var nisten godt, mye av det tilrettelagt Harald Christiansen ca. 1963. av dirigenten selv, Harald Driftsingenior Christiansen. Senere gikk det opp og ned wed Heimdal, - som fØr. Det var de gamle kara som Heimdal hadde imidlertid sine holdt det sammen. trofaste medlemmer. Byen hadde fått enda et nytt Blandt disse var en som musikkorps, Porsgrunn Ungdoms• flyttet til Ulefoss, men korps , stiftet i 1930 og re• allikevel syklet han fra krutteringen var etterhvert Ulefoss til Porsgrunn og ikke stor nok til begge korps. tilbake på kvelden for å komme (Byens nye organist Finn på Øvelsene i Heimdal! Skottner, var en tid dirigent i Ungdoms-korpset.) I 1952 hadde de fint besØk i Heimdal måtte ha innlånte Porsgrunn med Elfsborg-garden musikere for i det hele tatt å fra Borås i Sverige. BesØket kunne spille bl.a. 17. mai. var en gjenvisitt etter at Kristian Wendel kan huske at Heimdal i 1951 hadde tur til han og Finn Jebsen fra Borås. Dirigent da var Bj Ørn 10

Kittilsen (etter at Ragnar skolemusikken, så over i Hartvigsen hadde hatt dem en Porsgrunn Ungdomskorps for der liten stund). Turen ble en etter noen år å gå over i suksess og ved hjelp av flere Heimdal. Det visste seg dess• innlånte musikere var verre at opplegget var finere besetningen ikke så verst. på papiret enn i virkelig• De ble tatt imot med trompet• heten. fanfarer og blomster,- spilte overalt, på haveselskap og Utover på 50-tallet strevde idrettsplasser, bodde på begge amatØrkorpsene med i det Ungdomsherberger, besØkte hele tatt å holde liv i restauranter og hadde en rekkene. uforglemmelig tur. En større Resultatet kjenner vi: I 1954 artikkel i Porsgrunns Dagblad ble begge korps slått sammen etterpå ga et bilde av 4 til ett og man valgte det travle dager for de 25 grå• nØytrale navnet Porsgrunn uniformerte deltagerne. Janitsjarorkester. Den siste formannen i Heimdal, Korpset hadde nå store Hroar Johannesen, ble den problemer med å holde en god fØrste formannen i det nye nok besetning. BjØrn Kittilsen korpset. hadde store krav og de ble nok Hroar Johannesen var en ikke alltid oppfylt. Det var drivende kraft, ikke bare i lansert store planer om Heimdal og senere Porsgrunn hvordan en korpsmusiker "lØpe• Janitsjarorkester, men også bane skulle være" i Porsgrunn som basert på alder: Det var å begynne i

Heimdal klar til avreise for Borås 1951. Bildet er utlånt av Ivar Wiik, Heimdals siste aspirant som sitter på huk foran som nr. 3 fra venstre. 11

1936 (5Oårs-jubileet)

Korpsets medlemmer i jubileumsåret: kretsformann i Telemark Krets Halvor Teksten: Kornett I. Bjarne Norschau: ·Kornett I. av Norges Musikkorps Forbund Simon Christiansen: Kornett I. (NMF) (1954-61) og som medlem Karl Torjussen : Kornett Il. i forbundsstyret (1956-61). Karl Asbjørnsen: Kornett Il. Han ble senere, post mortem Hilmar Larsen: Kornett Ill. (1961), hedret med NMFs Gunnar Dahl: Trompet I. høyeste hederstegn, Karl Gundersen: Basun. SØlvtrompeten, som nr.2 fra Marthin Christiansen: Basun. Telemark. (3 av de 6 som har Arthur Aanderø: Baryton, Anders Rønningen: Tenor, fått SØlvtrompeten i Telemark Arthur Gustavsen: Tenor, har vært fra Porsgrunn Sverre 0ien : " Althorn I. Janitsjarorkester.) Johnny Micaelsen: Althorn I. Einar Christiansen : Althorn Il. Men, tilbake til Heimdal. Alf Seth: Althorn Il. Som ved forrige omorgnisering August Christiansen: Bass i Ess. av Heimdal, den 3., - tok man Arne Arnesen: Bass i Ess. Alex Micaelsen : Bass i B. vare på det beste fra Sigurd Hempel : CIari nett I i B. tidligere tider, og slik August Pedersen: Clarinett Il i B. bringes arven fra gamle Rolf Olsen: Fløite i C. Heimdal videre i dag, - 105 år Aage Lassen : Piccolo. etter. Ingv. Johnsen: Lille tromme. Hroar Johansen: Lille tromme. Randulf Steen: Stor-tromme.

Korpset ; jubilcurnsHre!. 1936 (5Oårs-jubileet) 12 i Porsgrunn Skrevet til 105års jubileumskonserten Janitsjarorkester den 9. november 1991. Skien, den 4. november 1991. Egil A. Gundersen, Rønningjordet 21, 3718 SKIEN

L i t t e r a t u r l i s t e : H a r a l d A l f s e n: B y m u s i k k o r p s e t H e i m d a l. 188 6 - l 9 3 6 N M F l 9 3 8 - 8 8 . Egil A. Gundersen: "Alltid Foran!" Telemark Krets av Carl Lund: Porsgrund 1807-1907. Joh. N. TØnnesen: Porsgrunn Historie. bind 2, 1957. x: porsgrunds Musikforening 1867-1917 x: Musikkorpset Suoni 1895-1985. Diverse lokale avisutklipp. S a m t a l e r m e d e l d r e k o r p s m u s i k a n t e r .

Takk til de som har bidradd med stoff og bilder til denne lille beretning.

Korpset fotografert i 20-årene. Bakre/midtre rekker: August Pedersen, William Sivertsen,Larsen,Hervig Dahl,Christiansen, Karl Nilsen, Age Larsen, Si..rron Kristiansen, RØnningen, Martin Rennesurri, Annerr:xi, Thorsen,Karl TlYJrjussen,AugustChristiansen. Foran: Sigurd Hanpel, Martin Christiansen, Odd Sjursen, Harald Christiansen sen, Harald Christiansen jr,Petter Pedersen, Alf seth. :'$:;~,Ifl ~~~ :::PU3L9'i'%~Vql~'~ r ~111~AI1 LJ l=muktlJBl~ ~-~=zt2rt ~~J •••••. _ ~ /~ '--

;,?fÆ-Oflrl1 I, T wa i41 ~~.1fFJ2TtEE ~\[email protected] t I æiJljl~=r'UT~ '. I. Jf 1. ~ 6 .---~-_. ------."- ._- - ..