Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
OG NR. 22 - 18. ÅRGANG LØRDAG 29. NOVEMBER 1969 LØSSALG KR. 1,50
«APRILDAGENE»: DE NORSKE KRIGSANSTRENGELSER I En fornyet undersøkelse av Ralph Hewins
J. MOBILISERING?
I åpent rettsmøte 18. mars I MORGENBLADET (17. 1969 erklærte den tidligere Disl
FOLK OG LAND LØRDAG 29. NOVEMBER 1969 USA og Sovjet delt verden? Hjelp oss Stortinget avsløres i å Og overskygger stormaktsinteressene de ideologiske? hjelpe! Kjell Arnljot Wigs nye bok I likhet med tidligere år Jahn Otto JohameJl: Naturligvis er dette riktig. vender Hjelpeorganisasj0- Men hvorfor oppdager ikke mannen som vil råde bot på urett. HVA VIL SOVJET? Men en må h~ lov t~l å spør- nen for krigsskadede front landssvikoppgjøret? Cappelen. re hvorfor en ~kke vII og skal kjempere og falnes etterlatte bedø~me . ~Ikkerh~ts- . og seg til dette blads lesere Kjel! Arnljot Wi;<: samtalene på bånd. Kringkastingens Jahn Otto utennkspolItIkken tIl HItler med anmodning om økono- DET SKTULTE NORGE. I Det hender rett som det er Johansen er sannelig en iv på .s~mme måte. Også hans misk støtte. l Cappelen: at folk skriver til Forbundet I rig tjener i den røde urte polItIkk b!e drevet ~t fra Behovet for hjelp og støt for Sosial Oppreisning og gård og han er både klok hensynet !ll det ~an sa s~m te til våre krigsinvalider er Da Wig - var det ikke oppfordrer det til å henven og kunnskapsrik, så han er landets VItale sikker:t;etsm- stort. Det dreier seg om be ifjor? - sendte ut en slags de seg til Stortinget om nok en verdifull brikke i teresser . Da snakker VI, som hov både økonomisk og på kriminalroman, så kan vi «retts»oppgjøret. Akkurat ustvedtenes spill. Johan.sen underst~eker .at annen måte. Skadene er a ikke si annet enn vi ble nok- som om Forbundet har gjort han gjør, om utennks- og lk- •. . V så skuffet. En er jo blitt annet enn å rette henvendel Johansen unnlater sjelden ke innenrikspolitikken. :~t vel fYSISk som psyklsk vant til å vente seg noe eks- ser i øst og vest, ikke minst en anledning til å slå et, om Ellers kommer forfatte-' .. traordinært av denne Fjern- til Stortinget - uten resul enn riktignok forsiktig, slag ren inn på en rekke spørs- Vår ~rgamsasJon ?~r .tak s~netso arrogante, men tref~- tat. De enkelte stortings for den store broder i øst. mål av den aller største in- ke.t væl e den offerVIlje Ikke SIkre Apen Post-mann, og sa menn kan være velviljen Han kan også servere litt teresse i dagens situasjon, n:-mst dette .blads le~ere har serverte han det gamle drøv- selv på tomannshånd og ikke klander når situasjonen gjør bl. a. forholdet mellom Sov- VISt, væ~t Ista~d tIl. å ~te tyggede stoffet om den onde minst før de er valgt eller det nødvendig, som i tilfellet jet og Kina. Og her legger en. b~skJe?en I:Jelp til var~ Tsjekkoslovakia, men strør t~ske !ege. fr~ k~nse!lt.ra- gjenvalgt og er fulle av fagre han frem det originale syns- kngsmvalIder.I for~ av dI sJonslelren ~ fUll svmg Igjen løfter. Men når Stortinget alltid sukker på slik at vekt punkt at Kinas ledere som re~t~ økonomI~k hjelp, for skålen til syvende og sist uten at Wlesenthal hadde I opptrer som samlet kollegi vanligvis fremstilles - og ~ldlmg av. sh~ støtte og oppdaget ham. I mn er resultatet alltid niks vipper den riktige veien. fremstiller seg selv - som hjelp og vellednmg. ellers. Hans nye bok «Hva vil Iår beveger han seg på og null. stalintro, i virkeligheten VI vet at det gjøres de andre områder og her tror Sovjet?» synes vi ellers er slett ikke er stalinister. Sta- største anstrengelser for å En forstår kanskje bedre interessant og leseverdig. vi nok han vil engasjere folk lin var ingen venn av Kina imøtekomme de særskilte mere. Ikke minst vil hans hvorfor efter å ha lest Wigs Han vet meget om Sovjet og og satset på Maos mots tan- be~lOY fo~ hjelp og støtte bok. Stortingsrepresentan han har mange sunde og rik avkledning av stortingsrep der. Det som er kjenneteg- kngsmvalIdenes problemer resentantene og partistyre tene er nemlig først og tige meninger om denne sto net på Kina av i dag, sier reiser også her i landet. På fremst helt ute av stand til re .imperialistiske makt, som veldet vekke interesse. Rik Johansen, er fremmedhatet. grunn av forhold vi alle tignok oppgir han ikke den å sette seg inn i de saker den amerikanske propagan Og det er naturligvis også kjenner til, står imidlertid som forelegges dem. Det er da har laget en slik karika statsråd og de stortings riktig. Det er bare det under- våre krigsinvalider utenfor menn han har fått opplys faktisk umulig. Skulle de tur av at den egentlig burde gangs vie de Vesten som ikke de særskilte tiltak som lan lese alle dokumentene og ha gått under for lengst. ningene av - de ville jo ikke forstår at det er en rasekrig dets myndigheter har truf være norske partipolitikere henvendelsene, så ville det Men Sovjet består og viser i ordets aller mest bokstave- fet til beste for krigsinva svare til å lese to velvoksne, ikke tegn til sammenbrudd. hvis de våget å stå frem lige betydning, og ikke en lider. Våre krigsinvalider åpent og ta et ansvar - men bøker pr. dag, foruten å lire En får vel si snarere tvert ideologisk krig, som allerede kommer imidlertid inn un av seg talemåtene. imot. vi får vel tro ham på hans avtegner seg truende i hori- der de alrq~nrielige bestem.- ord om at kildene virkelig Riktignok er det ikke så sonten. meIser CfOlketrygdloven. eksisterer og at han har forståelig at de ikke holder Og hemmeligheten er na- I samarbeid med Norges sine løfter. Men også det er turligvis den at Sovjet og Ellers er forfatteren også Røde Kors har vi oppnådd det en slags forklaring på. USA er to tjuer på samme klar over det vi flere ganger en meget beskjeden støtte til de aller hardest rammede De lærer hurtig å være «snill marked. De er begge impe- har pekt på i FOLK OG' fra Tysk Røde Kors. gutb> og boken forteller hva rialistiske stormakter, rik- LAND, at det foregår et ------ Behovet for hjelpetiltak er det vederfares den som ikke tigno~ med hver sin ~deologi, ganske intimt samarbeide Dette hemmelige samar imidlertid i høy grad til ste- vil danse efter partistyrenes men tIl syvende og SIst teller mellom de to dominerende beide om å beherske verden pipe. Også disse «folkets ideologiene bare som pynt verdensmakter som har delt forhindrer ellers ikke at de de og vi kan bare konsta- kårne» har sine små ærgjer- på kran~ekaken.. verden mellom seg. En må to på mange måter er ute tere at det er så alt, alt for righeter. De skal gjenvelges Det er Igrunne~ dette ~at:n likke la seg narre av propa- efter å mele sin egen kake lite vi har ma~tet å utføroe. og de skal opptjene seg pen Otto Johansen slar. fast 1 sm gandaen om den såkalte kal- der hvor forholdene ennu er D~t er pengemIdler det star sjoner. De skal også til syv bok. ~et er Sovjets stor- de krig. For intet av det som uklare og hvor de ser sitt pa. ende og sist ha seg en stilling mak~smteresser som er de tilsynelatende skjer over- snitt til å spille den annen . Ay denne grunn appellerer, som politisk bein og beløn dommerende og so.m b~- raskende er så overraskende verdensmakt et puss. VI t~l dette ?lads lesere. Det Ining. Så de må lære {(det po s~emmer dets. uten~IkspolI- bak kulissene. Muren i Ber- Når det gjelder Midt-Øs• dreIer seg Ikke om en an- litiske spill.» tIkk. Og det gJel?-er Ikke ba- lin ble reist med USA's still- ten, så er situasjonen uklar. modning om noen form for re dage~s SO~Jetsa~velde, tiende samtykke, juntaen i Forfatteren spør om hva det almisse, men rett og slett . 00g det er: «At du er l?-Ødt men ogsa Stalllls, SIer for- Hellas rettet mot kommunis- var som fikk «den anti-sio om å vise solidaritet og med- tIl a tute med det p.art! du fatter~n, s<;?m erklærer at men ble akseptert av Sovjet nistiske og anti-semittiske menneskelig ansvar overfor er valgt for. -- ~VIS ~rup han. Yll ~(sla et slag for. re- fordi det var USA's «interes- Stalin til å støtte en jødisk dem som ble hardest ram- pen sk~l være stel k, ~a det habl~ltermgen ay. utennks- sesfære». Da Krutsjov slo statSdannelse.». Og han an met og må bære på skader Ikke?h for mange. aVVIkende i form av invaliditet så lenge menmger. Og hVIS .du selv og sIkke~hetspohtIkeren Jo- ned oppstanden i Ungarn tyder flere motIver. Han kan d l skal komme noen vel, må du sef Stalm - -» Og han skjedde det uten inngripen t:a sett på Israel som eI?- mu e ~ver. o kutte ut en god del av dine fortsetter: fra USA fordi det gjaldt rus- lIg forbundsfel~e ford~ det Hjelp oss derfor ve~ a egne. Så blir det til at mye sisk «interesseområde». Slik ~engang var blItt .et bIttert bruke vedlagte postglro- av den første begeistring dør «I hovedsaken var Stalins var det også i Tsjekkoslova- flends~ap mellom Israelern~ blankett. ~thvert beløp, bort. Det er klart.» utenrikspolitikk en serie av ra kia. Og når detSNO gjelder Viet- 0!?i datIdens leden~e m~kt 1 stort eller lIte, mottas med Men det hender riktignok sjonelle reaksjoner på skiftende nam, så har Sovjet ikke slått Mldt.-Østen, St.orbntanma og takk. imellom at noen høyreiste sitlIasjoner i internasjonal poli et slag for dette kommunist- fo:dl den sosIale. og økono Oslo, 20. nov. 1969. folk sier takk for seg frivil- tikk. Særlig reagerte Stalin vakt land uten med ord og fraser. mlske stru~tur l .de~ .nye somt og rasjonelt på skiftninger Eivind Saxlund Hg efter en periode. Som er like billige som stat had~e ':'Isse SOSialIstiske Det er som sagt Kjell Arn i maktbalansen og på alt han USA' nOr det g' elder TSJ' ek- tr~kk. VIktigst var vel. ~an- mente truet Sovjet-Unionens vi s a. J skje dette at den brItiske ------.... ----- ljot Wig som skriver dette tale sikkerhetsinteresser. Om det koslovakIa. innflytelse i Midt-Østen ville i sin bok og som hevder at ikke hadde vært kommunisten Men for Europa er det rik- bli redusert og at opprettel KRISTNE VENNER han har stortingsmenn som kilde for det han skriver. Stalin, men en russisk tsar som tignok noe trist når forfat- sen av staten Israel ville gjø Har du lyst til å treffe gamle ven hadde hatt ansvaret for utfor- teren med rette peker på re britene mislikt både av Men han må riktignok ik ner i et åpent miljø? - Kristne ke røbe at de har sagt det! mingen av utenriks- og sikker Bismarcks ord: «Den som jødene og av araberne. Ve11ner møtes den første fredag hetspolitikken siden 1920-årene, behersker Bohmen, behers- Også når det gjelder Sov hver måned i Colletsgate 43. Etter En må bli full av beund er det lite trolig at resultatet ker Europa.» Hvilket forøv- jet og Norden har forfatte en tale er det bevertning og an ring ved dette lille gløtt inn hadde vært vesentlig annerledes, rig også gir noe av forklar- ren leseverdige betraktnin ledning til selskapelig samvær. i det parlamentariSke demo selv med de forbehold man må ingen på hvorfor Hitler måt- ger, men noe skal vi jo over Møtetid kl. 19.30. kratis aller helligste. Her ta for ideologi og den internasjo te sørge for at Bohmen ikke late til eventuelle lesere av åpner sannelig Tingets Hall nale kommunistiske bevegelse.» falt i motstandernes hender. boken også. S. (Forts. side 3) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
LØRDAG 29. NOVEMBER 1969 FOLK OG LAND SIDE 3
FOLK OG LAND «Krig i forkledning» IGøteborgavis forklarer hvor~ .. ,> UA VHENGIG POLITISK PUBLIKASJON ·Herr Redaktør! Redaktører: I Jeg viser til Deres leder for «Bliicher» ikke må heves! ODD MELSOM, ansvarlig artikkel 05.4.) med tittel ALEXA.NDER LANGE «Krig i forkledning» hvor Man er redd den inneholder (clister over samarbeidsvillige det siteres fra meldingen til nordmenn.» Aftenpostens Londonkorres- pondent nylig om Marshal of I sin bok av året omtaler Engelbrecht, som holdt sin Sjølolkenes lond SOlD the Royal Air Force, Lord TV's Kjell Arnljot Wig også beskyttende hånd over bl. a. William Sholto Douglas' den underlige affære med politimester Welhaven og ble bo.. te død. den senkede «Blticl1er» som hans medspillere i de første Som Forsberg sa: «Fra å ikke blir hevet trass i at det dager og som også senere Striden om Nortraships hemmelige fond går lystig vi- være nyutdannet krigsflyver kan skje uten omkostninger hørte til Quislings uvenner. dere og det later til at myndighetene fremdeles ikke vil under den første verdens- for den norske stat. Det hele Ellers benekter naturlig gi slipp på de penger som rettelig tilkommer de norske krig, steg han i gradene til kan høres nokså ufo~ståelig vis bl. a. Fiskeridepartemen sjøfolk ~om dels tvunget og dels frivillig hadde den dob- å bli øverstkommanderende ut, men nå har Goteborg tet at det tas annet enn rent for Storbritannias berømte ~andels- og Sjofarts-Tid,?ing saklige hensyn når det gJ'el- belte oppgave å skaffe midler til eksilfolkene og å bringe tIlsynelatende løst gaten 'Fighter Command'. Dette . . der «Blticher»-spørsmålet. forsyninger til England. medførte at han også indi- Blade~ sknver at d~ norske Hva annet skulle det gjøre? Vi synes det er enndog usedvanlig tarvelig å legge beslag rekte var øverste sjef for de myndIgheter er så ilte l~stne Rent bortsett fra dette er på sjøfolkenes penger slik det har vært gjort, for den inn- to norske jager-skvadronene på tå :e:e far~ket ford~ deJ. det åpenbart at det svenske sats de gjorde var sannelig ingen lek. Imidlertid har saken 1331 og 332.» Ine. l~ umk elnbsf~p om or - blad nå som så ofte før vrøv- Få ' å l t·l· k a glve 19 s a e Inne seg pa- l • d t . Id k også en annen side som er av spesiell betydning for vårt r Jeg ogs ov 1 a pe e pirer d • _ er nar e gJe e! nors e . . .. på at Aftenpostens Harald I . ~~ navn pa samar forhold. Bladet sknver nem- syn på Norges stlllmg efter ~um 1940. . Brynhildsen (8.11.) under beidsvIlhge. nordmenn. Man lig også at de papirer som Bakgrunnen for Nortrashlps hemmelige fond var som omtalen av det såkalte «25 a;ntar at dIsse. dokumenter skal ligge i den sunkne krys- · t d t ft Eld . k· f·kk d b ·t· k • . . hgger ombord l e:od behold. . h Id å kJen en a e ersom ng an var I rlg I e rI IS e arsJublleum» for det norske D k bl' b <.> b t t ff seren, Inne o er navn p sjøfolk som gjorde en innsats for sitt krigførende land flyvåpen skrev _ idet han :. an ~ renn ar s o , «hvilke høytstående perso intet tillegg i hyrene, intet krigsrisikotillegg. Da så eksil- . siterte «Kaptein» (d.v.s. Fly- s nver aVIsen. . •. ner, kongelige, regjerings- . ing-Officer) Ragnar Dogger Og det tror VI sa gjerne, medlemmer etc., som skulle folkene fra N?rge s~o seg ned I Englan.d. og etable~te seg fra Trondheim: «Vi var nors- at det er brennbart stoff. Vi tas til fange av hvem», sam med NortrashIp som melkeku var de brItIske myndIgheter ke t·lhØ t k d skulle nemlig anta at det ik- tidig som dokumentene sies . k . . ~ - Ire nors e av e- k f' å l . mIsfornøyd med dette at de nors e Sjøfolk som arbeIdet !inger. Men i kommando- ~e mnes mange - om noen fortel e om hVIl~e nord- for Nortraship ikke skulle ha samme vilkår som de bri- messig henseende var vi un- - senere domfelte NS-folk menn s~m. skulle I~settes tiske. De norske hadde, som rimelig kan være da Norge, derlagt RAF, det britiske blant. navnen; der. Men som QUIslmgs medhJe~pere ·1 k k .gf d t t t k t k· ··k t·ll 'flyvåpen» (Mine uthevelser) kanskje andre. og om hvordan den norske øren gg l1: die. vdar ntoen rIl å e. ska.' e e stratt rflgsrkls~ o ~ .ek I eDet ·var selvsagt også En uttalelse av den alltid gullreserve skulle beslagleg- f or e u en se v være I rlg var u sa or rlgsnsl o. A S h' dt· d h beredte professor Skodvin ges. gt · . kil·· . t k nnæus c Jø Jr. a an '1 t'l b . D e tt e b ra e nat .ur l IgvlS es. reg~ermg~n I ~ ore vans e-, var i «Norway» avdeling av - som l er l som . rann- Man kan sammenligne ligheter. Det var JO en sørgelIg kjennsgJernmg at Norge det britiske flyvåpen, uan- ~annskap ,.- t~'der lallfa!l med hva professor Skodvin som stat hadde avsluttet krigen med vå,penstillstandsav- sett. hva .....~n wJttte hevde i APaFTEdeNttep'OHSTanENsier bl. a'dtIl innrømmer og med det at «De 0- • d' l' h' t . k talen i Trondheim og sjøfolkene kunne derfor som uenga- motsatt retning i dag.) kument Br' h ugJen rIve Ige IS ons e sjerte privatfolk med rette gjøre krav på høyere hyrer På samme måte skrev hadd erd sorr; ~ ~ e~) ~aktum at de invaderende . . . .• . . Brynhildsen i samme artik- e m~ seg ra . ys an.' mgen anelse hadde om at enn de brItIske som var I krIg. Pa den annen SIde levet JO klM . 11 bl burde Sjefen for mfanten- Quisling ville gripe makten eksilfolkene på Englands nåde og kunne ikke uten videre i e~t~rb~r:~~:;aP:~s~~: so~ sty~ken o~bord, general- og var høyst misfornøyd avvise de britiske krav om at de da også fikk dele den tilhørend senior service» (d. maJo.r Er:vm Eng~lbrec:qt, med at så skjedde. ·t· k b f Ik· kå . .. ha kjent tIl noen tImer før Han sto vel kanskje ikke b rI IS e e o mngs r. v.s. BrItIsh Royal Navy). «Blticher» skulle ha vært i I . Efter vanskelige forhandlinger kom man da frem til en (Uthevelsene er a~ meg.) Oslo. Men da generalen, som på hsten? ordning som var akseptabel for begge parter. Offisielt Det .samme er tIlfellet .for kom seg uskadd i land, duk- ",_,#",##____ ", ___ _ ble hyrene for de norske sjøfolk som seilte på den handels- dden ~aka~te «~orsked brIg~- ~et. opp i Oslo, .kjente h~n ... e» l BrItanma un er krI- JO Ikke engang VIdkun QUIS- S. O. S. flåte som var chartret av StorbrItanma satt tIl det samme Q"en Som Tove Diesen skrev l' Finnes det noen, - mann o • mgs navn.» som for de britiske sjøfolk, noe som tilfredsstillet disse i ~ftenposten (1.7.): «Under Kanskje han kjente andre el. kvinne, som kan hj. og avverget misnøye. Og de norske sjøfolk ble holdt ska- krIgen hadde general R. N. navn som var rede til sam- lands. maler med litt ka desløse ved at hyrenedsettelsen bare var tilsynelatende. Stewart den norske brigade arbeide da QUisling veltet pital, stort e. lite, alt er Det de ikke fikk utbetalt nå på grunn av forholdene, det i Skotland under sin kom- spillet ved å gripe makten i kjært. d (Uth l Arb. under økonomisk llle avsatt til et hemmelig fond slik at hyrenedsettelsen man o.» eve sene er strid med okkupasjonsmak- k l' f h mine). Denne uttalelse duk- tens ønsker? Som kjent rå- vans eIge or . Har gam- når forholdene ble normale, kunne bli efterbetalt. ket opp i Tove Diesens in- det det en sterk antagonisme le og nye frirnerk., mange Striden nå skyldes at den norske stat i 1945 la sin klam- tervju med generalen i Over- mellom Quisling og general Iland, - mynter. T.bud. me hånd på sjømennenes penger og hittil ikke har villet valla hvor det ble meddelt at Eksp. anviser. - utbetale dem. Og bakgrunnen for dette er naturligvis at han hadde fisket laks de sis- ( h t l tt å britiske væpnede styrker. "",-_#--,--,-- man på død og liv skal opprettholde løgnen om den norske te 12 å r. Han ar·e s o p D k vestkysten av Skotland og et e unne ikke tjenestegjør~ St t' t I statskrigføring også efter at det i en traktat gikk ut av hus i Edinburgh). på annen måte da Kongen l or I~ge avs øres I I I krigen. Og det ville ikke passe inn i dette mønstret at Aftenposten burde sanne- st~tsråd sluttet a~tale .om (For,ts. fra side 2) norske sjøfolk skulle ha andre betingelser enn sjøfolkene lig være mer forsiktig! Kat- «~le gesamten» kapItul~sJon, seg for den mest tungnem fra det England som var i krig. Og naturligvisSNO har det ten er ute av propaganda- yIa Ruge o~ Roseher NIelsen me. norske rettsvesen opp til Høyesterett avsagt de nødven- sekken. I Trondhem~ 10.6.40, hvor- I spesiell grad kommer Som alle ærlige folk som efter. No~ge Ikke kunne væ- forfatteren inn på den for- dige kjennelser for riktigheten av dette offisielle syn. studerer de norske «krigs- re .«1 kng» med Tyskland giftning av luft, vann og mat- Det kan naturligvis ikke føre noen bak lyset. Affæren anstrengelser» vet, så var de ~e Jure eller de facto. Heller varer som uopphørlig finner viser klart at eksilregjeringen på det tidspunkt da ordnin- norske flyvere, sjøfolk og l~ke kunn~ Norge være .«al- sted i fremskrittets navn. gen med sjøfolkene ble truffet var på det rene med at soldater i eksil frivillige i de hert» og SItatene foran VIser Han gjorde jo også en meget Norges statlige krig var slutt og at norske sjøfolk derfor dette - som forlengst er. verdifull innsats ved å ta erkjent av alle uten de som dette emne opp i Apen Post måtte få andre betingelser enn de britiske. Krigsseilasen Og nå vil man altså ikke er blinde med vilje. Den of- og det kan ikke sies for ofte for England måtte nok de norske sjøfolk som befant seg utbetale sjøfolkene som måt- fisielle tese at NS-medlem- at her er det virkelig fare i utenriksfart være med på enten de ville eller ikke, fordi te sette livet inn, det de har mer. «må ha visst at Norge på ferde. de ikke kunne eksistere hvis de nektet, men denne tvang krav på bare fordi løgnen var i krig» og overensstem- Alt dette er både vel og er naturligvis intet bevis for at seilasen var noe annet enn om Norges krig skal opp- mende hermed var skyldige bra. Men en må riktignOk retholdes for enhver pris. i «landssvik» burde derfor forbauses over at forfatte- et privat foretagende av eksilfolkene. Det var den de le- Men slik er det: fals slår sin oppgis. ren, som så ivrig og grundig vet av i utlendigheten. egen herre på hals. Ralph Hewins. (Forts. side 7) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SIDE 4 FOLK OG LAND LØRDAG 29. NOVEMBER 1969
Fremmedarbeidere nok en avskaffet av Det historisk gang. filosofiske fakultetsråd i For en tid siden omtale vi høst. Latinstudiet har lenge hvilke problemer fremmed· FOR UNGDOMMEN vært en byrde for filologi arbeiderne har skapt i Dan Red.: Hølhard Jf. Paasche studentene og de aller fleste mark. Der er immigrantene har sett på latin som en lev blitt så tallrike at de har be· ning uten praktisk betyd Men nye slekter fødest der korp og daude gol ning for studiet av filolog gynt å bruke vold mot lan· og nye heimar reiser seg av gruset, dets egne innbyggere i kam iske fag. pen om arbeidsplassene. og borni spring på tun att og tindrar i sol Til nå har studietiden blitt Nå har vi fått lignende for· og nye bjørker syng sin song kring huset. forlenget med tre semestre hold i vårt eget land. for alle som ville ta cand. mag.-eksamen, uten hensyn For ikke lenge siden had· Skal antall medlemsstater i Derfor er det røster, også Itest mot regjeringens uten-, til om latinen har vært til de en herværende dagsavis Nato utvides? utenfor Syd-Afrika, som tar riks- og forsvarspolitikk. fordel for fagkretsen eller en reportasje om kampen mellom nordmenn og inn· Som følge av Israels an til orde for at dette landet Nordenskiøld påpeker bl. a. ikke. Nå gjenstår det å bli vandrerne om arbeidsplas. grep på araberstatene, ble må innta sin naturlige plass at det aldri i fredstid har ek- kvitt bokspråket for cand. sene. Konkurransen utarter Suezkanalen sperret for i det vestlige forsvarsfelles- sistert så sterke væpnede philol.-oTaden noe som var seg ofte til livlige håndge· gjennomfart. skap, Nato. styrker i Sveriges umiddel- på nippet til' å lykkes ved meng mellom de stridende De skip som tidligere tok Sett fra vår side skulle det bare nærhet, samtidig som samme fakultetsrådsmøte. parter. snarveien gjennom Middel- ikke være noe iveien for at det i Sverige er en tendens til Syd-Afrika ble medlem av å trekke optimistiske sik * Når man vet at antallet av havet, må i dag dra rundt Nato, når pakten en gang er kerhetspolitiske konklusjo nordafrikanere og asiater Afrika. Dette har medført I en realitet. De vestlige land I neI' som utelukker de fak- Andenæs ny rektor ved Oslo stiger for hver dag, og at øket behov for bunkrings har interesser som er i over-I tiske farer for væpnete kon- Universitet. disse ofte kan bare sitt eget og reparasjonshavner i Syd morsmål, er det ikke noe Afrika. Syd- Afrika inntar ensstemmeIse med Syd-Afri- flikter. Det har vært avholdt valg rart i at der oppstår vanske. dermed en nøkkelposisjon kas, først og fremst å be- Vi har lenge ventet på en på ny rektor ved universi ligheter. Dessuten er immi- for skipsfarten rundt Kapp kjempe kommunismens ut- protest fra offisershold imot tetet i Oslo. Der var to kan- grautene helt ukjente med Det gode Håp. Uten anled bredeIse. den foruroligende svenske didater som stilte, professor norske sæder og skikker. ning til å anløpe de moderne ,;, utenrikspolitikken. Men det Johs. Andenæs, såkalt kon- Disse fremmedarbeiderne havnene på Afrikas sydspiss, spØrs om ikke reaksjonen er servativ, og professor Basti pro· kommet for sent. «Adels- ansen, radikal. er nesten utelukkende ufag. VI'11 f raktf ar tmeiloen m- Øs Svensk flygeneral går lærte og konkurrerer på like ten og Europa blitt ytterst test. sosialisten» Palme har alle Man skal ikke legge så fot med nordmenn om ar· vanskelig. Riktignok har vi vært vant tråder i sin hånd og det er stor vekt på de konservative beidsplassene. Når dertil Nå er saken den at Sovjet til litt av hvert fra venstre dessverre intet som tyder på ideer Andenæs forfekter, noe kommer at tallet på arbeids· viser økende interesse for radikalt hold også her i Nor at han akter å legge om sin hans positive syn på Brodal østorienterte eventyrpoli- komiteens innstilling klart søkere er langt større enn dette område. Sovjetiske ge, men ennu har ingen tikk. Tro om ikke denne Pal- tyder på. ledige stillinger, skal man krigsskip patruljerer stadig statstjenestemann søkt om me med sin vulgær-machia• ikke undre seg over at nord· i mellom Det indiske hav og avskjed på grunn av de kom vellisme snart får seg en Utvalget som er blitt ned mennene føler sin eksistens Syd-Atlanteren. Dermed er munistiske provokasjoner. nesestyver? satt for å utrede studente truet. Når våre landsmenn trusselen mot den fri skips- I Sverige derimot, hvor de A.T. nes grad av representasjon reagerer negativt på til· fart rundt Afrika blitt større anarkistiske elementene ope i universitetsorganer, kalt strømningen av utlendinger, enn noen gang tidligere. Det-I rerer på r~gjeringsplanet, * Brodal-komiteen, går inn for er det helt naturlig og adek· ' te har ført til at Syd-Afrika Ihar flygeneralen Claes Hen-I . en studentrepresentasjon på vat. Imed sine store og moderne rik Nordenskiøld gitt ut- latmen avskaffes. 30 %. Denne prosentsats blir Vi ser det derfor nødven- havner er blitt en meget vik- , trykk for at han akter å fra- Det er med glede vi kan av radikalerne karakterisert dig å rope et varslro mot Itig strategisk faktor for for-, tre sin stilling som stabSSjef, opplyse at obligatorisk latin som utilstrekkelig, men er videre innvandring. svaret av Vesten. i det svenske flyvåpen i pro- for cand.mag.-graden er blitt rForts. side 8)
dater, var bare følgen av det-I I samme øyeblikk smalt I I det stormfulle år 1923 Ite. det. Stygt såret falt Graf hadde Hitler villet bygge det Den 9. november gikk to- sammen. Bak ham ble Adolf riket som han hadde drømt Slik kom Hitler til rr~akten get fra Btirgerbrau gjennom Hitler revet overende av dr. om med ett eneste fremstøt Mtinchens gater, ført av Scheubener-Richter. som - etter Mussolinis metode Vi frisker opp litt som synes glemt i dag. Hitler og Ludendorff. Ved sank død sammen. Til høyre med en «marsj mot Rom». Ludwigsbrticke støtte det for ham slepte kaptein Go Selv om sjefen for den tys for første gang på en politi- ring seg bortover mot Den ke Wehrmacht var Ebert, og På bakgrunn av al.t det som er servert i skolebøker, i presse og sperring. Politiet gjorde seg Bayerske Løve ved Residenz Hitlers forbundsfelle var ge kringkasting gjennom de siste 25 år kan det forekomme spesielt tlng- ferdig til å skyt~. «Holdt! apoteket. I forgrunnen så neral Ludendorff, så var .. .. I Ludendorff og HItler her.» man general Ludendorff gå troppenes disiplin ikke rok d~,~m.elZ ttt~'ol,g at Hltl:r kunne koml~e tt! makten I et Tyskland hvor Da åpnet sperringen seg til tvers gjennom ildlinjen med ket av den nasjonale revo Ja a Sl alle I dag synes a ha glemt fortIden. Det kan derfor være g1'1lnn begge sider. I Residenzstras- blikket rettet stivt fremover. lusjon. Denne opplevelse og ,til å gi en mere nøktern beretning om det som virkelig skjedde i se var det nok en politisper- * denne erfaring ble avgjøren TyJkland fra Versailles til Hitlers maktol!ertagelse. ring. «Heil. Skyt ikke. Dere de for Hitlers annen kamp vil da ikke skyte på Luden- Ti år senere, ved nyttår periode. dorff.» Igjen åpnet sperrin- 1934, skrev kansleren Adolf I 1925 ble generalfeltmars Ill. I Lossow og Seisser flyktet gen seg. Så kom toget opp Hitler et brev til den preu kalk von Hindenburg presi Da Kahr, Lossow og Seis- fra ansvaret for SNOden revolu på høyden ved Feldherrn- siske statsminister Herman dent for Weimarrepublik ser kom tilbake til sine kon- sjon som Hitler hadde villet halle. Goring. I dette mintes han ken. Med denne keiserlige torer var sneballen allerede tvinge dem med i, tilbake til Da kom det fra Teatiner- november 1923: «Det var den soldat, som for de brede lag begynt å rulle: troppene var de trygge lovlige forskrifter kirken en mengde landspoli- hårde nødvendighet som representerte opplevelsen av alarmert om kupet. uten problemer. ti i stormskritt. De som tvang oss til handling, og et verdenskrigen, fikk Weimar Da snudde de tre menn om marsjerte bakerst i toget og . klokt forsyn som den gang republikken for første gang for annen gang i løpet av Fordi embetsmennene i mengden som begeistret nektet oss seieren.» en moralsk autoritet i ryg denne ene natten. Kl. 2.30 det gamle monarkiske styre fulgte, merket det ikke. De Store ord og dyp forstå• gen. Dermed var det blitt om morgenen sendte de ut var uskikket til den ledelse sang videre: «O Deutschland else. Det viste seg senere. umulig å styrte Weimarsta den telegrafiske meddelelse som de gjorde krav på, og hoch in Ehren -- -» Var forsøket den 9. novem ten ulovlig og med makt. om at deres samtykke var fordi «soldaten» som bar Ulrich Graf, Adolf Hitlers ber 1923 lykkes, ville det Det ble da bare den mulig avtvunget dem med makt og den nye lov i seg selv, ennå personlige adjutant, så ge- mere ha vært et nasjonalt het igjen å overvinne den derfor var ugyldig. ikke hadde den -avgjørende værene i anlegg like foran statskupp enn en nasjonal med lovlige midler. «Opprørerne blir skutt», myndighet - må man for- seg. Han sprang frem foran sosialistisk revolusjon. Først skrek general Lossow i van klare seg den 9. november Hitler, pekte mot Luden- katastrofen i 1923 tvang den Det store spørsmål i annet vittig raseri natten mellom 1923. Det forferdelige i at dorff og ropte: «Ludendorff! nasjonalsosialistiske beve avsnitt av den nasjonalsosi 8. og 9. november. Dette er revolusjonens soldater falt I Dere vil da ikke skyte gene- gelse til å strekke sine røt alistiske bevegelses historie typisk for situasjonen. Kahr, for samfunnsordenens sol-I ralen?» ter dypt ned i den tyske jord. (Forts. side 8) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
LØRDAG 29. NOVEMBER 1969 FOLK OG LAND SIDE 5 Eidsvoldssøylen må ikke reises/Professor Langfeldt får Dlotbør for den er fascistisk! Advokat Annæus Schjødt taler for sin syke mor og fabler fortsatt om Quislings «ufat- telige maktbegjær». Skriver DAGBLADET, som kaller den en hirdsøyle. Overlege Leikvam fastholder sin erklæring dengang og hevder at intet tydet på sinnssyk- l"en Bildende Kunstnere erklærer at søylen må reises. • dom eller svekkede sjelsevner.
Så går striden om profes «Begrep som Føreren med sin Professor Langfeldts bok sor Rasmussens Eidsvolds-I Hird og Folket, lest med fas-I som vi omtalte i forrige søyle videre i skyggen av cistiske øyne, er blitt innholdet I nummer har som rimelig en minneutstilling som har i denne søylen - - Den prus kan være vakt stor bestyr vært holdt i Kunstnernes tende hesten, de stramme tøy telse i kretser som var im Hus i Oslo med utstilling av Jene (!) og den framstrakte plisert i den såkalte rettssak blant annet ferdige deler av hånden med sverdet i det ny mot Quisling da han ble søylen. Stortingspresidenten utformede herskerbilde, og ger dømt til døden og derefter sier at det nå må treffes en maniseringen ( !) av ansikts henrettet. Det er tydelig at avgjørelse med hensyn til trekkene i høvdingrekken - - det er mange som går rundt reisningen på Eidsvolds gir oss et bilde aven mer aktivi med dårlig samvittighet og plass og peker på at det sert fascisme. Den fascistiske derfor reagerer surt nå. kunstnerisk sett ikke kan vikingromantikk (!) som Eids Først og fremst gjelder reises noen innvending mot voldssøylen i sin endelige ut dette naturligvis aktor i sa forming uttrykker kunne i norsk ken, høyesterettsadvokat Ogrå Nordhus vil ha et ord med det. Han sa også at en av i laget. Han lJar jo også i sin tid årsakene til uenigheten om dagligtale kalles hirdsøyle. Om Annæus Schjødt sen. som i hvorvidt søylen skal reises denne søylen er et sikkert: hadde en uttalelse til DAGBLADET aktor i lands.rvikJaker. «er at Rasmussen ble med den blitt reist under krigen - indignert spør hvorfor pro- lig lem av NS og fikk dom for - så ville den blitt revet før Ot1erlege Leikvam fastholder: Ikke fessor Langfeldt kommer l at de sakkyndige den dette forhold.» Hans Majestet satte sin fot på Jinnsyk - ikke Jvekkede sjeLJ- med sin påstand om Quis- gang, som virkelig kjente lings sinnslidelser nå «da Quisling gjennom samtaler DAGBLADET som ellers norsk jord 7. juni 1945.» evner! I kjemper så iherdig for det jo under alle omstendig- m. m. ikke stilltiende bøyer kunstens frihet og uavhen- Og det skal bladet få oss heter er for seint å gjøre I seg for professor Langfeldts gighet av politiske hensyn, til å tro! Vi minner om Snor- klar med stortingsbevilgning noe». Og det er jo et naturlig forsinkede skrivebordsvur vrir seg tydelig når det gjel- rebautaen og Stiklestadut- så å si gitt på forhånd. spørsmål som vi iallfall kan II deringer av i dag, femogtyve der fortsatt å motarbeide formingen. For også disse «Eller - er den ikke det? antyde en løsning på. Quis- år efterpå. reisingen av søylen. Det an- steinarbeider var fascist- Ønsker kanskje Det Norske ling er jo på så mange måter Men, advokat Schjødt har føres alle andre argumenter iske! Storting 1969/70 å stille seg i blitt rehabilitert i bøker og altså reagert surt. Og også enn akkurat den som for * klasse med de stater og syste- skrifter i den senere tid og denne gang er det naturlig bladet sikkerlig er avgjør- mer som fradømmer kunstnere interessen for hans liv og vis den Quisling han med ende: at Rasmussen som Skal det da aldri bli slutt og vitenskapsmenn deres verdi, skjebne har vært så stigende virket til å få livet av som stortingspresidenten sier var på vrøvlet i dette land? Det fordi deres politiske oppfatning at det nok kan tenkes at no- han går løs på påny og bare i medlem av NS. Og slike er forresten tegn som tyder ikke er j samklang med Syste- en ønsker at det nå - da det liten grad der-Langfeldt som kunstnere skal som kjent på at folk flest nå begynner mets? Ønsker d SIDE 6 FOLK OG LAND LØRDAG 29. NOVEMBER 1969 ne 1940» av Trygve Wyl ler, sidene 73-74, stav anger 1959) De norske krigsanstrengelser 4. Den autoritative biografi av den pro-norske admi (Forts. fra side 1) nomføres, slik som sultert høyesterett ker muligens kunne ral Lord Mountevans, ralstaben at utenriks forholdene var.» (h.r.justitiarius Paal samarbeide med dem «Evans of the Broke» (Ox minister Halvdan 6. «Norway and the Se Berg). Samme dag (Inntil den dag var in- ford University Press -63) Koths påstand om (se cond World War», drev Berg, Welhaven gen tilsvarende erklæ- sier om hans misjon for nere publisert i «Nor som ble støttet og I og Berggrav ut den ring avgitt av Regje- Churchill til den norske way neutral and in distribuert utenlands første Quisling-regje- ringen). overkommando i nærhe• vaded» ) at «Regjerin av UD (966) sier: ring og dannet Admi- * ten av Lillehammer 20. gen hadde besluttet «Ministrene, som frem nistrasjonsrådet. Og Jeg overlater til leseren å april: «Ruge var nesten full mobilisering» var deles levet i fredsti om kvelden appellerte trekke sin slutning om hvor totalt uvitende om den mi «ukorrekt». Munthe la dens behagelige poli Berggrav over radio vidt Norge hadde gjennom ·litære situasjon.» Ja, til: «To representanter tikk og diplomati, unn for å ~å slutt på den! ført alminnelig mobilisering Koht beskrev faktisk Ru for Regjeringen (Tryg lot å utstede en helt spora~lske motstand. eller var på krigsfot 9. april ges menn som «gerilja ve Lie og forsvarsmi klar ordre om øyeblik ~lle dl~se hen.delser er - eller i virkeligheten først soldater» (< SIDE 7 LØRDAG 29. NOVEMBER------1969 FOLK OG LAND ~~r~~~{~~er~~~~~~~~n~~~~'Professor Langfeldt får lnotbør Stortinget avsløres I I I VISS utstrekmng det samme" (Forts fra side 3) som at «alminnelig mobili- . sering» var et faktum. (Forts, fra side 5) kommer i et intervju som da foretar slik undersøkelse og grands~er dfette SkttJUdlte Nor- Hvis 24 000 til 38 000 sol- ARBEIDERBLADET har finner at vedkommende er sinns- ge, Isse o:ure e. e me~- dater ble «mobilisert» på et ~a~~~? va~t1;re:pet av -.:t hatt med overlege Jon Leik- syk eller ikke, I vår henvendelse nes:er. sObm I~t~e ~lIP~er tI~ vis, på papiret, slik Skodvin u ~ e ~ rna e~Jæ~ tt o. t vam. Vi synes han setter tin- var det derimot ingen tvil i be- m~f ~n e~e Ig~ e lage l hevder, så betyr det frem- . or en.som ar.a .e gene på sin rette plass og til- dømmelsen. ye er ssam unne og som deles ikke «alminnelig mo- rl.mgest~ kdJenntt skfaPttIl QUIS- later oss derfor å gjengi det - Ville han sloppet døds- Ikket.hlar noekn å henvende bilisering» eller at nasjonen mg rna e e or .one seg i sin helhet. straff? seg l som . an ta seg av ble satt «på krigsfot», i disse som ~et gl~d~ vanvIdd. Nok Overlege Leikvam innleder _ Nei, det vil jeg sterkt be- deres sak, at Ikke denne for- ords vanlige betydning. følte JO QUIslmg at han had- med å si at han fastholder nekte. Det er også hypotetisk så fatt~r har oppdaget det al- de et kall og han lot seg. 1'.' varlIge problem som søkes Den slutning han utleder t l· . 'kk f t den erklærmg som han og enge Jeg er overbevIst om at sk' It . N l o. 'k na ur IgVIS l e or renge død l L fth f 'kk k kl Q' JU l orge: an SSVI - av sitt bevismateriale er når det gjaldt å følge dette av ~ over ege o us or- n:an 1. e unne er ære UlS- oppgjøret _ eller iallfall overdreven og uberettiget og 'l fattet l fellesskap. lmg smnssyk. Dessuten: Lang- Fan b t k k a Il e t som var k nytt elf t t ldt k kl . the us -sa en. i strid med andre kjenns . e s on uSJon om a an E f kl . • h h ans s t er k e fe o. rel ano. skJær- «_ Det er ikke kommet fram k Il h If Ilt t 'kl d r or armgen ogsa os gjerninger, foruten med om lighet. Men Schjødts «makt- s u; l~ a n:ange :k d u V! lee denne forfatter som så mo- fattende meningstilkjenne begjær» fantes det vel ikke nye opplysninger som gir grunn- og/ er V~t1g ~ved e e sJe sel~- dig avslører Stortinget at givelse av eksperter. Hans annet av enn det general lag for en annen konklusjon. ne ert hen a m111. re saknnUsyndlg det iallfall er ett tabu han tese kan bare understøttes Det er for tynt når Langfeldt enn a an var smnssy n er 'kk • • Ruge sa i sitt vitneprov, at tt . t bl t'l' dIe vager a røre ved? ved semantisk misbruk av nevner dette eksempel om~, at re soppgjøre . e 1 og me Sl' Quisling ikke var ærgjerrig . b '1 h tt tOk Il e v SIer han at «Hvis man ordet «mobilisering» -- og . t o. l Quisling hadde søkt prestegjel- 1m eSl e enre e og sa s u e '1 h h f o. k 'l 'kk l anne enn go og norma d' F d 1 D . h 't Q . 1~ '11 l VI a us re ,s a man l e det samme gjelder Koht. betydning. et 1 yres al. et var JO . ans m~~ tro a UlS 111g VI e S op- røre ved tabuer.» Og han fars gamle prestegjeld, og tanken pe. . fortsetter: «Her i Norge er . I forbindelse ~ed e~1. ~a- På spørsmålet om han var om å ansette ikke-prestlærde i - De e~kl~rte 1 Hø~esterett det ett tabu som er særlig sJon som plutselIg bl~r m- enig i at Quisling kan ha hatt I slike stillinger var jo tatt opp på at hele, QUlsl111gs holdnIng var vanskelig å få bukt med, vade~t be~yr ordet:~orI?alt varig svekkede sjelsevner det første frivillige kirkemøtet paranOld betont. Hva legger De fordi det er hell'g n o. «almmr;ehg mob~hsermg}) (Langfeldts spesialitet) sva- i Oslo. Og dessut~n: Quisling i uttrykket? . andre tilsamme~:e~erii~e~ ell~r «a se~te. nasjonen på rer han: «De sjelsevner man var vel i grunnen så «prestelærd» - ~an var helt fra barn av hos dem som ikke liker å ~nl?sfot», ~hk Jeg brukte det Ida måtte sikte til, måtte i så- som noen. s~y~ keItet, kl~sset,o og følte seg høre andres mening.» l mm bok, l Morgenbladet og fall være hans manglende - Tilbake til rettssaken i tllsldesatt. ,Han m~tte. fran:heve Vi kan ikke se at Kjell FOLK OG LAND. (Derfor evne til kritiske motforestil- 1945. Tror De at man ville kom- seg ved hjelp av s:n mte1hgens, Arnljot Wig selv er innstil- Koh~s ta~me «tolka» og linger», men det er det jo met fram til en annen konklu- ~g det hadde han 111gen vanske- let på å få bukt med det tabu «memte» ~. Mo.rgenbladet). så mange som har. For egen sjon om en judisiell psykiatrisk hgheter med. som heter Iandssvikoppgj'ø- Det var ogsa slIk ekspel rter regning viI vi gjerne spørre observasjon var blitt gjennom som Munthe-Kaas, HaLedal om hvorlpdes det sta'r tI' l - Han var en ener på alle felt, ret. og østgaard oppfattet det. med advokat- SchJ' ødts og ført? han likte å lese, hadde god for- Og kan forklarine-en~ på stand og husket godt. Hans inte- det være at han fremdeles A innkalle de væpnede hans feller når det gjelder --- Nei, jeg utelukker det, Bel- resser omfattet så vel matema- ikke har klart å løsrive seg styrker hemmelig, delvis og kritiske motforestillinger i de overlege Lofthus og jeg had- tikk, religion som filosofi, Han fra Goteborgsmiljøet under gjennom posten om tre da- forbindelse med bedømmel- de flere samtaler med Quisling, oppnådde de beste karakterer bå- okkupasjonen? Har det han ger, når landet fra Narvik sen av Quisling? og det var ingenting som tydet de på Krigsskolen og Høysko- dengang presenterte i sin ?g sørover ':8:r t~pt, betød Og hvorledes SchjØdt så pel at han var sinnssyk eller had- len, og uttalte at han ville nådd «norske spalte» merket ham mge~ «~obillsen~!?» ~llerl på «retts»oppgjøret karak- de ~'arige J~ek/;;ede sjclsevner. til topps på hvilket som helst for livet'? Har miljøet blant «almmnelIg moblhserm~». teriseres kanskje best av Hvis han skulle erklæres for felt, bortsett fra malerkunst. Og rømlingene derborte preget Innkallelsen var rot - Vlr- hans svar på spørsmålet om Jinmsyk Jel meltte vi sette opp det tror jeg så gjerne. hans tenkemåte for godt slik var eller rØr -:- som HaI?1- det ville ha endret hans på- helt nye grenser for hva som _ Kan man ved å aktualisere at han ikke ser urettsskogen bros «I saw It happ~n m stand om dØdsstraff hvis det skiller sinnssyke fra tmonnale, debatten om Quisling-saken, få. for bare små urettstrær? .Nor~ay» ~nførte - .sl~k det var blitt påvist at Quisling I sel fall er jeg ikke i tvil om at fram noe helt nytt som kan gi Wig nevner i sin bok at en 1 almlnne.lIghe~ medgIS l Nor- hadde «slike svekkede sjels- en del religiøse sekter meltte fin- andre konklusjoner? (også anonym) overlege stil- f?e og ~nt~n~Ia - e~ler som evner»: «_ Nei, det ville ik- ne Jeg i el bli plassert i en annen _ Nei, da fikk man i så fall te spørsmålet: Jeg sklev l mm. bo~ . a «pre- ke ha endret min påstand bels} likeledes pel det politiske snakke mer med dem som kjente «Kan man vente at folk tence» (komedIespIll). det spor!» omreldet, ikke mimt blant tmg- Quisling, ikke bare forandre som har gått femten, tyve år F or Sko dvm· å f orsøk' e a ':' dommen, konklusjonene på et gammelt l. samme ml'1' Jø skal være inn- forfremme denne situasjon I en annen gate ligger som grunnlag, sier overlege. Leik- stilt på forandring, nytenk- til å være på krigsfot med t k . f - Men er det brudd på van- vam.» ning? Norge virkelig mobilisert og nevn rea sJonen ra den lig rettspraksis at dere ikke til- Man kan ikke det, mente istand til å «føre krig», er oppnevnte sakkyndige den-j rådet observasjon? Det er en lang rekke andre han. Og det gjelder oss alle, verre enn ((misvisande». Det gang, bl. a. slik den frem- - På .inge~ måte. ~et er som også har gitt sitt besyv mer eller mindre.» er grunnlag for den offisielle svært vanlIg. PatalemyndIgheten med. Mest rystende er kan- Sørgelig at det også skal norske forvrengning at eller noen av hans menings- b.er. bar7 0I? en uttalels:j Ha~de skje det som opplyses i en gjelde forfatteren. Hvis han «kampen varte fra 9. april feller til den tyske seier. V.l vært 1 tvIl om spørsma:et,o VIlle lartikkel av Sverre Hart- mener alvor med å rydde 1940 til 8. mai 1945» (Hau~ Skodvin begår en klar og dett~ ha kommet f~am 1 ,:ar er- mann i VG. Han beretter «at opp i urett, så bør han iall- ge). Det var også det påfunn stor urett ved å støtte myten klæ:111g, Det v~r Ikke .Vl .s?m professor G. H. Monrad- fall forsøke å løsrive seg fra som ble brukt til å dømme om «alminnelig mobilise- avgjorde, spørsmalet om JudISIell Krohn overfor anmelderen i fastgrodde fordommer og Vidkun Quisling og 100000 ring», og han gjør narr av observaSJon, sin tid beklaget seg over at søke et annet miljø med medlemmer av hans 13 år historiske kjennsgjerninger. - Kom ~et den gan SIDE 8 FOLK OG LAND LØRDAG 29. NOVEMBER 1969 For Uncdommea (Forts. fra side 4) et betydelig skritt på veien ....iiiiiiii:= mot et «demokratisk» uni versitet. ERDEN Hvordan den nye rektor i realiteten kommer til å JØDENE OG NEGRENE sin stemme trass i dennes Forslaget er fulgt opp av et kevel krav på «provisjonen» stille seg til dette forslag når gjenvalgte Lindsay til bor- konf.likt .med lærerne for n.o- par arbeiderpartistortings og det er det retten nå skal han tiltrer, er det vanskelig germester i New York. Han en tid sIden. Og han la til: menn. Det må vel i tilfelle avgjøre. i dag å si, men radikalerne ble vraket på det republi- «Depeste lær~re i New York være som politisk tusen * burde være tilfreds med val kanske partis nominasjons- e~ Jød~r.». Sa der har nok kunstner han ansees kvalifi- get. møte, men stillet som kan- Zlon mdkJære voktere! sert? VI NEVNTE * didat for de liberale. Hans * * to motstandere var vel nær- tidligere et nedslående resul- Fanten koker spikersuppe. rnest konservative begge to «FREMMEDARBEIDERNE» ISRAEL tat aven gallupundersøkelse Når bokflommen velter og representerte også et blant den tyske ungdom, inn over oss hver høst, er hvitt synspunkt i rasestri- Det later til at ikke bare Selveste utenriksredaktø- som viste seg slett ikke å ha der alltid flere forfattere den. Lindsay, som fikk om- lektor Hoaas nå beskjefti- ren i «The Times» har vært den riktige omskolerte opp som bringer til torvs skild trent alle stemmene fra de ger seg med flommen av så- en tur i de arabiske områder fatning av saker og ting. An ringer av sin egen eller and fargede og fra jødene _ de kalte «fremmedarbeidere» som er okkuoert av Israel gjeldende ungdommer var i res innsats for Norge under siste teller bortimot 1 milli- som brer seg inn over Nor- og han er ikke bare rystet alderen 15-19 år og flertal okkupasjonen. Det lukter on _ fikk 42 % av stemme- den og som hittil har vært ove!' det ll:an fikk ~e, men. er let krevet at Tyskland igjen lang vei av disse publisite ne, mens hans to motstan- akseptert i den hensikt sta-I ogsa modIg nok til å skrIve skulle bli en verdensmakt. tenes selvgodhet og forsøk dere tilsammen altså fikk dig å øke produksjonen og det i sitt blad. Han er vel Lederen av undersøkelsen på å glorifisere sin egen per 58 %. Det er slikt som kalles den falske levest~ndard. Dis- også kvalifisert til å yttale professor Jaide er rystet og son. Man får inntrykk av, demokrati. Norsk presse og se fremmedarbeIdere er når I seg eftersom han kjenner I taler om at denne innstilling efter å ha lest bøkene, at 2. kringkasting kunne knapt alt kommer til alt et grovt forholdene fra en lang rekke er intet mindre enn «fascis Verdenskrig hadde vart styre sin glede over valget. eksempel på rasediskrimi- tidligere besøk. Ifølge redak- toid». Et tysk ukeblad supp minst ett, om ikke flere år Vi merket oss ellers at da ne ring i det skjulte, idet de tøren, som heter E. ~. Hodg- lerer dette med å skrive: «Av lenger, hvis ikke nettopp de Fjernsynets korrespondent i anvendes til det dårligst be- kin, «er .7 140 arablsk~ hus I denne høyoffisielle under hadde avgjort utfallet i 1945. USA, Lagesen, fortalte om talte. og minst eftertraktede sprengt l luften, derIblant I søkeise går det utvetydig En av årets debutanter, dette lykkelige valg, sa han arbeIde, som oppvaskere i hele landsbyer som er ø?-e-I frem at arbeider- og bonde kjemilektor Reidar Thomas at jødene hadde gitt Lindsay restaur~nter, skopussere o.l. lagt av slkk~rhetsmeSSI!?e I ungdommen i sin masse har sen, var avskåret fra å gjøre Nøyaktig som med negrene i grunner. Men l de fleste hl-I bevart den nasjonale tenke noen innsats for Norges sak USA. Men så har de da hel- feller ble husene ødelagt ba-j måte og at det venstreradi i nevnte tidsrom, da han i massen og støpte den om til ler ikke kvalifikasjoner til å re fordi det bo~de folk i kaIe innslag i ungdommen i 1945 var bare ni år gammel. et folk. Slik som hans nasjo- u.tføre annet arbeide. Hen- de~. so.m var mIstenkt ~or Ialt vesentlig finnes ved de Men det forhindrer ikke at -nalisme løste fedrelandstan- SIkten med denne import av gerIlJavIrksomhet.» Han SIer høyere skoler», noe som han vil komme med en skild ken fra de borgerlige klasse- uf.a~lært arbeidskraft er å o!?så at det er en ut~redt me-I skyldes lærerne der på få ring av «nazistisk mentali fordommers kvelertak skul- frIgjøre nordmenn for mere ~mg blant befolknmgen og hederlige unntagelser nær tet» i sin bok «Konfronta- le også hans sosialism~ h. eve kre~ende arbei~e. I en artik- Ikke bare del?- ar.abiske, at! arbeider i oppløsningens tje sjonen». den sosiale streben oppad og keI l VG leser.vI nå at «I?isse lenhver som bhr mIstenkt.f?r neste. I et intervju med Dagbla ut fra proletarenes misunne- fremme,?-arbeldere mva- å vær~ m~dlem ~v en genlJa- * det den 10.10. d.å., beretter lige fornedrelse. Marxismen derer na Danmark - Sverige orgamsasJon bhr utsatt for I romanforfatteren om hvor ville slippe massen til for å er hermetisk st~ngt for dem tortur. Så det er ikke så KISTEN KLAR FOR RUDOLF opptatt han har vært av