SAERS CLEMENS LILLEY ANNSVEIEN 51 D 0788 MEDLEMSBLAD FOR

Vennligst meld adresseforandring VINDEREN

VINDEREN HISTORIELAG lSSN 0804-3256 Postboks 187, Vinderen HISTORIELAG 03190SLO Hjemmeside: www.vinderenhistorielag.no NB! Arskontingent: kr 100.- 57 Bankkonto: 7874 05 98200 Kasserer: Harald Ulvestad, 22 14 26 85, [email protected] Sekretrer: Anita Kildal, 22 14 70 17, [email protected] Redaktor: Finn Holden, 22 69 91 45, [email protected] INNHOLD Nytt fra leder ...... 2. omslagsside Redakt0rens spalte ...... 2. omslagsside Arsm0te 2006, onsdag 22.mars kl. 1900 ...... 1 Tom Bloch-Nakkerud: EivindAstrups bauta pa Frognerseteren ...... 2 Jan H0eg: Okkuperte hus i krigsarene ...... 12 Regnskap 2005 ...... 20 Arsmelding 2005 ...... 21 Valgkomiteens innstilling ...... 22 Eli Holst Lundaas (Thuesen): Minner fra "Konten" ...... 23 Trygve Hirsch: "Conten" - et hyggelig minne fra femtiarene ...... 23 Finn Holden: Julem0tet 1. desember 2005 ...... 25 Finn Holden: Skimuseet pa Frognerseteren ...... 26 Gunnar Sunde: Mye moro i Risbakken i gamle dager ...... 30 F orunderlige Oslo, redakt0r Geir Tunby, bokanmeldelse ...... 31 Bilder fra Blankvannsbraten og Ullevalsseter ...... 32 BYDEL VESTRE AKER 15. arg. Fra Froen tilFrognerseteren 112006 NYTT FRA LEDER Vinderen Historielag inviterer til Na har tre medl em111er av sty ret gjenn omgatt kurs pa Deich111 anske bib Ii otek i behandling av bilder til databasen fo r bi lder fra va rt o111rade. Vi har hatt de f0 rste fo tom0ter pa arsmote 2006 Majorstuen fil ial for bildelagring. Etter hvert vii databasen fy ll es, og res ultatet vii dere kunn e se pa hj el11111 esiden va r, www.vinderenhistorielag.no. Samtidig lager vi en ny hj e111m es ide 111 ed ny adresse, ny redakt0r og ny layo ut. onsdag 22. mars 2006 kl. 1900 pa Diakonhjemmets H0gskole. Bak hj emmesiden star Clemens Saers og Lars Thue. Her vii lagets vedtekter sta, m0teprogrammet framover, bilder fra omradet va rt og Ienker til andre hi storielag og Saksliste til arsmetet: in stitusjoner for lokalhi stori e og slektsforskning.

Finn Holden 1) Valg av m0teleder 2) Va lg av referent og to medlemmer ti l a underskrive protokollen 3) Godkjenning av innkalling og saksli ste 4) Godkjenning av arsmelding og arsregnskap - tamed bladet REDAKT0RENSSPALTE 5) lnnkomne saker til arsm0tet 6) Valg av nye styremedlemmer Vi har fa tt tre klager pa for sen leverin g av bladet f0r 7) Valg av valgkomite og revisorer julem0tet. Jeg bekl ager sa meget dette; det skal ikke skj e. Det st0rste probl emet med levering gjeld er nr. 3 !wert ar. 8) Arsprogram Der er det for kort tid mell om avslutningen av sommerferi en og 1110tet pa Kulturminnedagen ann en S0 ndag i september. Derfo r pmver jeg a ha Saker sam medlemmene 0nsker skal bli tatt opp pa arsm0tet, bes sendt ti l stoffet til det nummeret fe rdi g f0 r sommeren. Nar det gjelder novembernummeret, har sekret<:eren, Anita Kildal, senest en uke f0r arsm0tet. Medlemmenes fem vi i prinsippet bedre tid, men her kan vi ta forsinkelser pa tryk keri et pa grunn av stor min utter. Arsm0tet avsluttes ca. kl. 1945. pagang av trykkeoppgaver f0 r julesa lget. Men vi skal skj erpe oss. Vi vii gjern e ha en hi stori sk a11ik ke l om Ankerve ien i va rt va rnummer i mai 2006. Da vii det passe ogsa a ha artikler med 111inner fra Ankerve ien og meninger om Etter arsm0tet kaserer Ankervei en i dag og i framtiden. Har dere synspunkter her, vii det vce re fint. I dag har vi en artikkel om mannen bak en av statu ene i bydelen. Vi regner med a fo rtsette med arti kler om de and re personene bak statuene. Professor Jan Eivind Myhre om Idette nummeret har vi fe m k011e artikler 0111 tyskern es okkupasjon av vill ae r under okkupasjonen 1940-1 945. Det vii vrere fint om andre so m har slike hi stori er fra Bane - bydel - borgerskap kri gsarene, skrive r det na. For 0V ri g kommer jeg med min faste b0nn 0111 a fi\ til sendt mer stoff, bade tl ere reaksjoner pa arti kler i bl adet og nytt stoff, bade ord og bi lder. Enkel servering Finn Holden Velkommen til arsmotet Pa vegne av styret Finn Holden Bemerk ny hjemmeside: www.vi nderenhistorielag.no leder og ny postboksadresse: Postboks 187, 0319 Vinderen. ren "karasport", inkluderte sk il opin gen EIVIND ASTRUPS BAUTA P A fort unge piker og voksne kvinner. S

meters h0yde. Mens Astrup gikk hele rikanske konsul, Gerhard Gade. I sin tale ferden pa ski , brukte Peary for det all er takket han Astrup for "hans dj a: rve Mod, meste kanadiske snesko, det vi vi I kalle Ufortmdenhed og Udholdenhed - Egen­ truger. Skiene hadde Astrup laget selv, skaber, der havde gjort Astrups Navn av ask, i likhet med sledene. Som reserve kjendt over samtl ige de forenede Stater". medbragte de ogsa en del lette furuski , Yngvar Nielsen holdt hovedtalen. Han "men di sse bleve meget sna11 benyttede plasserte Astrup i bas med Nansen, i Kogekunstens Tj eneste". begge som fremragende ambassad0rer Da de nadde v inte rk varteret, var t for vinteridretten. " Kite" ankommet for a bringe ekspedi­ lkke bare festtaler, men enhver vur­ sjonen tilbake til sivili sasjonen. Innen dering i ettertid, slar fast at Astrups returen fant sted, skjedde imidlertid eks­ innsats var avgj0rende for ekspedi­ pedisjonens st0rste ul ykke. John Ver­ sjonens heldi ge resultat. Feiringen av hoeff gikk en dag ut for a samle mine­ Astrup fortsatte. Den 23. novembe r ral er, men kom ikke til bake til avtalt tid. utnevnte Kongen ham til ridder av St. Da han heller ikke dukket opp den f0 1- Olavs-Ordenen. Redakt0rer maste pa gende dag, organiserte Peary en lete­ stoff. Astrup bade var og hadde godt aksjon. Yerhoeff bl e aldri funnet, men stoff. Han skrev artikler, og han holdt hans fotspor i sneen tydet pa at han foredrag. -1 )fth//~0/1/N hadde fait ned i en bresprekk. Astrups f0rste melding til foreldrene Robert £. Pemy. mottok de den 12. september pr. telegram Til Bergen fra St. John's pa NewFoundland: "An­ Da Astrup kom til Bergen, rommet ikke i forhold til pemmikan, som var deres kommet vel he11il expeditionen tilfreds­ Logen aile som ville h0re hans foredrag. viktigste proviant. Pemmikan er t0rket og still ende peary jeg 1300 miles indlands­ F0lgelig matte han bolde det en gang til. malt kj0tt som er blandet med smeltet tal g. isen Eivind" . En av bm drene sprang Ogsa i Bergen ble det holdt stor fest for straks runden med telegrammet til avis­ Astrup. I Bergens Aftenblad anmodet ene i Kri sti ania. Nyheten fulgtes hurtig " Flere Sportsinteresserede" ham om a Sporsmal og svar av mer utfyllende meldinger om ekspedi­ bolde et foredrag om ski sport. Det gjorde sjonen fra amerikanske telegrambyraer. "Er Gmnland en 0?" For Peary va r det han. Etterpa kom foredraget pa trykk i Astrups f0rste brev hj em sto a lese i Mor­ ekspedi sjonens viktigste sp0rsma l. Etter avisen over to dager. Og innen uken var genbladet en maned sen ere, etterfulgt av de iakttagelsene han og Astrup hadde Astrupstetta i Folldal, pa stedet der omme, holdt bergensern e m0te for en serie pa seks artikler. gjort, svarte han bekreftende. Han antok Astrup ble .fimnet dedi 1896, ble reist "Oprettelse af en aktiv Skiklub for Bergen at Independence Bay hadde forbindelse av folfdgfa By". I bakgrunnen ski mtes den lokale med en fjord pa vestkysten. Selv om Til Norge spm1sforretning som aktiv sponsor. svaret var riktig, har det senere vist seg en offentlig fest til hans a! re . Blant inn­ Nar man Ieser foredraget om ski­ at slutningen var noe forhastet. Dette Allerede f0r han forlot Amerika, matte byderne var Nansen og professorene sporten, er det lett a skj0nne at Astrup fordi Independence Bay ikke er en fjord, Astrup holde foredrag om ferden. The Yngvar Nielsen og Henrik Mohn. Festen virket betagende og inspirerende pa sine men en dal gang, og ved at Gmnland Geographical Club ofPhiladelphia gjorde samlet mer enn 400 damer og herrer. un gdommeli ge tilh0rere. Det ma ha virket strekker seg Ienger mot nord. ham straks til a:resmedl em. Og da han Nansen var i London da den fant sted, eksotisk tiltrekkende a h0re om helge­ Tilbaketuren over innlandsisen varte kom hj em, var de fremste blant venner men de ltok med en hilsen pr. telegram. turer pa ski i Nordmarken i Kristiania; i 27 d0gn og f0rte dem opp i tre tusen og beundrere ikke sene om a arrangere t'Eresgjesten ble f011 til bords av den a me- venner i fl okk, medbringende ni ste og 6 7 l

Til Nansen ogsa den som trakk det lengste straet i Da sommeren gikk mot slutten, on­ dette trekantspill et, ikke bare ved at han sket Peary a bli vcerende pa Gronland og Yaren 1893 skull e Nansen av sted med fikk Astrup med pa sin ekspedi sjon, men fmtsette et ar til. De tl este hadde imidler­ "Fram" fo r a na Nordpolen. Han var mildt enda mer ved at han fikk en konkurrent tid fi\ tt nok av Pea ry og monstret av. M idt sagt svce rt in te resse1t i erfa ringene og mindre. I forh andlingene med Peary i september nadde de sivili sasjonen pa resultatene fra Pea rys ekspedi sjon. I god hadde nemli g As trup ropet en egen eks­ New Fo undl and, og Astrup nolte ikke tid- ikke mindre enn en maned- for Astrup pedisjon som sitt alternati v. Og allerede med a postlegge brevet med en stor fo r­ nadde hjem fra Amerika, skrev Nansen na, fremgar det av brevene me 11 om de to, stes id eartikkel han hadd e skrevet til brev med ve lkomstbil sen, og "sku Ide De va r malet ikke bare Gro nl and, men Nord­ Morgenbladet. Der rakk ogsa fi re mtikler fi\ Iid t tid ti lovers, viId e De glcede mi g polen. i en serie han skrev om sledereisen, a meget ved at meddele mi g Iidt om De res Den 29. mai 1893 forl otAstrup Kristi­ komme pa trykk for Astrup se lv dukket erfa rin ger fra turen". For sin regning ba ania med D/S "Amerika". Li ke mye som opp i Kristiani a li ke for jul. Sa lang tid tok han ogsa As trup om a bestille slede og den forri ge Peary-ekspedi sjonen va r det a ko mme seg hj em, nar hele Amerika kokeapparat maken til de Peary bru kte. ve llykket, skull e denne vi se seg mi s­ - i !wert fall det norske - ville hore fore­ Etter at Astrup kom hj em, ma Nansen ha lykket. Riktignok kom aile fra den med drag og lese hva Astrup kunne berette. hatt stor nytte av kontakten med ham. li vet i behold; fru Peary fodte til og med Sa sent som I 0. mai 1893 skrev Astrup en datter, og beriket dermed ekspedi­ brev pa Nansens vegne; da til USA med sjonen med en deltager. Men de egentlige Til vrers bestilling pa 12 par kanadi ske snesko. mal ble ikke nadd, verken i di stanser ell er Kan det tenkes at Na nsen in viterte Halvannet ar badde Nansen vcert borte. i vitenskapelige ambi sjoner. Astrup med pa Nordpolsferden? Hva I Norge forte det ti I at Astrup fikk dobbel Enda budsjettet var langt romsligere oppmerksomhet. Pa nya ret 1895 va r det Minneplaten i North Star Bay pa Astrup ville ha svmt, kan vi bare spe­ enn forrige gang, hadde Peary va lgt a han som besteg talerstolen i Det Norske Cr;m/and ble montert i 1909 eff er kul ere over. Na gikk Astrup med en egen proviantere med et parti pemmikan som Geografi ske Selskab (grunnlagt av initiati v fra Astrups ncere venn, ekspedi sjon i mage n. Selv om den ikke var utgatt pa dato . For Astrup fmt e det Nansen) for a bidra til a lose "det arkti ske arkitekt Hjalmar We/haven. kunne fodes pa en stund enn a, vill e arene til at han bl e sa syk, at han matte forbli i med " Fram" over Nordpolen eventuelt Problem". Blant reisemi'lte r til No rdpolen vinterkva1teret da ferden pa innlandsisen ha forsinket nedkomsten. trakk han optimisti sk frem luftball ongen. stmtet. Etter hve1t frisknet han sa pass ti I ldeen var ikke ori gin al. For det hadde Blant mange og bedre grunner burde at han sa mmen med sin eskimove nn utstyrt med "enten Tyrifak ler ell er sce r­ a vise ne bragt meldinger fra hele Euro pa Nan sen ha tatt As trup med for a hindre Kol otengva gj ennomfmte en lang reise skilt fa brikerede Sk il ygter, der bceres i et om fo rslag til Nordpolsferder med ham i a ove1ta roll en som No rges fremste sydover kysten. Da de hadde bygget Bce lte paa Ma ven". Hofli g og beskjeden sk i- og polarh elt. Astrup va r elleve ar ball ong. Men i Norden hadde ingen fo r­ sleden ferdi g, satte de av sted med atte to k han forbehold om at han va r "saadan yngre og Na nsens fremste arvtager. Da mul eit ideen fo r. Med Spitsbergen som hunder og bl e borte det meste av april en storartet Auto ritet ... Det bli ve r man fe rd en startet, visste ingen nar " Fram" utgangs punkt mente As trup det "i lobet 1894. Der de besokte eskim ofamilier nemli g ikke afat benytte Sk iene tversover vill e komme til bake, men det gik k tre ar. affaa timer lykkes luftskipperen at faa et langs kys ten, var gjestfrih eten uten Gronl ands lndl andsis en Ga ng eller to." Jo mer Nan senna forsvant i polarmorket, overblik over di sse hidtil skjulte egne ... " grense r. lkke desto mindre ful gte ve rdi full e n\\ d i Om returen sa matte forega pr ski og desto mer fa it lyset pa Astrup. Med innfo dt hjelp gjennomfo rte ri kt monn og stor bredde: Om klesdrakten hundeslede, vill e en ball ongferd til polen En annen grunn Na nsen kunne ha til Astrup en kartl eggin g av Mel vill e­ fra topp ti I ta, fra inn erst ti I ytterst, om li kevel ha redu sert strabasene til det a ta ham med, va r a forhindre at As trup bukten. Nar vi tar hans etn ografiske bindinger, ski og staver og om mat og halve. hj alp en ko nkurrent. Peary skulle ogsa studier med i beregningen, bl e det han dri kke. " Foredraget lonn edes med sterk M indre enn en maned sene re kunn­ av sted pa polarekspedi sjon den ne som­ som bidro med det vesentli gste av eks­ og vedh oldende appl aus." gjorde svensken S. A. Andree sin pl an meren, og all erede fra januar av deltok pedisjonens sa mlede resultat. Peary pa Astrup i hans forberedelse r. Peary va r om a reise til Nordpolenmed ballong. Han sin side bl e forful gt av uh ell. hadde da foretatt i'ltte ferd er med ball ong 8 9 ...... ,.

sine oppl evelser bl ant nordpolens nabo­ seteren i stedet. Astrupminner er. Na ga Aschehoug den ut, f0 rst i Datoen for a reise bautastenen bl e 1896: Bautas tenen pa Frognerseteren. hefter, og til jul som full stendi g bok. bestemt till0rd ag 15. august. Men da det 1896: "Biandt Nordpo lens Naboer" Astrup rakk kn apt a dele ut en del sirli g var kun to dager igjen, sprang en bombe signerte eksempl arer f01· han mmte byen som beslagla a li es oppmerk somhet: Nan­ Fo lkeudgave. fo ra feirejulen med ski pa bena. sen va r tilbake! Plutseli g va r av isene 1897: Gravst0tten pa Yar Frelsers grav­ breddfull e av Nanse n, og ingen oppfattet lund . noe om Astrups bauta. lkke t0 r tirsdag 1897 : Astrupst0tta i Folldal. Til Rondane den 18., da av isene referer1e opptil seks 1898: " With Peary near th e Po le", linj er fra en pressemeldin g: " Eivind ("Bi andt Nordpolens Na boer") utgitt i Det gikk med tog til Gudbrandsdalen, London. videre oppove r med hest og slede og pa Astrups Bauta bl ev i L0rd ags reist ved Wilh elm sh0i paa H0iden over Tj ern et 1898 : Cap Eivind Astrup pa Wi enckes egne ben, helt til Dovre. Tredje juledag Island , Antarktis. Oppkalt 1899 av Roa ld forl ot han Hj erkinn og bega seg inn i ved Keiserve ien. Stenen , der er leveret fra Borreb::e ks Stenhuggeri ved Grefse n, Amundsen pa Belgica-ekspedisjonen. Rondane. Han hadde avtalt a m0te noen 1905 : " Unter den Nachbarn des skikamerater ved Atna. Det gikk dmye er af grovhuggen lys Gran it, 12 A len h0i; med det lill e Tj ern under og den m0rk e Nordpo ls", (" Bi andt Nordpo lens to uk er f01· noen i Kri sti ani a ble kl ar over Na boer") utgitt i Leipzig. POLA RSE RI EN FOR UNGDOM Skov som Baggrund tager den sig ud­ at verken kameratene ell er noen andre 1909: M inn eplaten i North Star Bay pa ASCHEHOUG m::e rk et ud ." hadde ratt livstegn fra As trup. Det ut- Gmnl and . 10ste bekymring, en leteaksjon og til sist, Med tiden grodde skogen sa tett at bautae n knapt kunne sees. Dette fa nt 1923: Eivind Astrups gate pa Skillebekk . Minner om Astn1p har hold! seg ved at den 2 1. januar 1896, funn et av Astrups 1924: Astrups ve i i Bergen. lik, en times skitur fra Hj erkinn. Helge lngstad sa skammeli g at han tok hans bok har bliff utgitt pa nytt og pa initiati v til a ta den fl yttet. Med ve lvilli g 195 0: "Bi ant Nordpolens Naboer", utgitt ny ff. Denne ungdomsutgaven kom i Landet va r i sorg. Kn apt noen ga ng i ny sprakdrak t i Polarse ri en for un gdom. tidligere hadd e Kr istiani a oppl evd en assistanse fra Oslo kommunes skogsjef 1950. s0rget Astrups fa milie for at bautaen fikk 1990: Bautastenen fra 1896 ble fl yttet ti I begravelse med sa stor deltagelse; titu­ Frognerseteren. sener, if0 lge Morgenbl adet. Dagen etter sin nav::e rende pl asserin g ved Frogner­ i Sveri ge. Med Kongen, Nord enskiold og 1990: "Biandt Nordpolens Naboer", utgitt inneho ldt byens avise r omfa ttend e seteren i 1990. andre ressurssterke hjelpere hadde ik ke med fo rord av Helge lngstad. beskri velser med lange li ster over ail e de Andree 0 kon omi ske probl emer i 2004: "Biant Nordpolens Naboer", utgitt skiklubber, idrettsorgani sasjoner, repre­ fremdriften av sitt prosjekt. i ny sprakdrakt. sentanter og kjente personer som Ia ned For Astrup ma det ha v

Henrik Mohn fo retok de meteorologiske ---~~~:..d.-~~ end e av arkitekt Hj alm ar Welh aven, . TAKK observasjoner. Og Astrup tok de f0rste advo kat Yilh elm Dybwad og ca nd . jur. til museumsdirekt0r Karin Berg, dr bi lder som er fotografert fra luften over Fredrik Juell, fi kk som mandat a reise en phi los Lars Frode Larsen, cand philo! Jens Norge. bautasten i n::e rh eten av Holmenkoll en. Siden 1923 har Eivind Astrups gate Fredrik Nystad og f0 rstekon serva tor Etter hj emko msten i 1894 hadde Sociai-Demokraten uttrykte stor misn0ye ligget mel/om Gabel.s· gate og Bjgrn Perry Rol fse n for god hj e lp under Astrup begynt a arbeide pa en bok om over stedsvalget, og anbefalte Frogner- Farmanns gate pa Skillebekk. arbeidet med artikkelen 10 II __,...... -

peri oder i 1940 og 1941 . Far va r offise r, Der bl e bare gjort ett unntak. "Markens OKKUPERTE HUS I KRIGSARENE den ga ng rittmester, se nere general- gmde" som han fikk Nobelprisen for, 10ytnant og het ogsa Bj 0rn Chri stopher­ hadde ingen hj erte til a Ia sta igjen . sen. Til a begynne med hadde vi ikke noe AVJAN H0EG fa r fl yktet til Sveri ge. Det skjedde I 5. Var fa mili e bl e sa sa m men med hun­ fast sted a bo. Min S0ster pa tre ar og jeg september 194 1, ta dager etter at Viggo dre andre norske fa milier, frad0mt all eien­ pa atte ble anbragt pa et barnepensjonat I nummer 1/2004 offentli ggjord e vi to Hansteen og Rolf Wi ckstmm va r tatt som dom . Vi matte flytte fra huset, og fikk bare frajanuartil mai . Da fikk vi leid et hus pa I ister som hj em mefronten sendte ti I gisler og henrettet. Motstand skampen tamed egne kl::er, alt annet skulle bli sta­ Hedmark. London i !0pet av kri gen med navn pa hard net til l10sten 194 1, og den tys ke ende. Se lve utkastelsen skjedde imidler­ Und er re sten av krigen bodde to eiendommer som tyskern e hadde okku­ okkupasjonsmak ten ble stadi g mer brutal. tid med en viss lempe. Vi fikk beskjed om damer etter tur i Trakka 9. Sa vidt vi vet, pert. Vi ba i den forbinde lse om oppl ys­ Mor bl e forta lt av gode venn er at hun a v::e re ute inn en en bestemt fri st i januar var de begge gift med nordmenn som ninger om slike hus som kunne v::e re av matte ga til poli tiet og melde fa r savnet. 1942. hadde meld t seg ti I tj eneste i den norske interesse fo r fl ere a lese om. Na har ende­ Bare sli k kunne hun unn ga sel v a bli En dag fikk vi bes0k av to politimenn legion pa 0stfronten . En dag obse rv erte lig noen henvendt seg. Vi haper det er arreste11 som medskyldig. Hun gikk til som satte opp en n0yaktig fo t1egnelse en nabo den ene kvinnen storgratende. tl ere som har kri gsminner a dele. politiet sa mmen med en tante i samm e over alt inn bo. Dette fo r a unnga at Slik stemningen var under kri gen, var det situasjon. Der matte de fi·e mstili e seg som konfiskert eiendom bl e gjemt unn a. De knapt muli g a fors0ke a tr0ste og Sp0!Te to bl e imid! et1id sett pa som ga nske gode hva det gjaldt. Det fa it mange norske Tn1kka 9 okkupert dypt ulykkeli ge kvinner so m var sv iktet av sine menn mens begge hi kstet og grat nordmenn av f0 lgende grunn : En tid f0 r frontkj empere pa 0stfronten under AV 8J0RN CHRISTOPHERSEN sa godt de kunn e. Hun va r imidlertid hadde de v::e rt hos min tante og registrert kri gen, og det bl e antatt a v::ere arsaken. lykke li g over at han va r kommet i sikker­ alt der. Den ene sa da, liksom tilfeldig, at I mai 1945 fikk vi igjen huset. Det var Huset i Trakka 9 ble tatt som f0 lge av at het. Han hadd e alt v::e rt fe ngs let i to de skulle til oss i Trakka 9 to uker senere. bare gjort mindre skader, men huset var Ukene bl e benyttet godt. Vi fikk hj elp av belt tomt for innbo. Det eneste impone­ va re gode naboer Brita og Chri sti an rende fantes i en kj ell erbod . Der Ia en Holmen pa 0stre Holm en gard . En m0rk stabel champagnefl asker, ca 50-60 em kve ld kom en las tebi I og no en sterke h0y og ca I ,5 m lang. Dessverre forsvant ka rer. Lasteplanet bl e fy lt opp av noe av tl askene f0r vi kunne tlytte inn . Kanskj e det mor n0di gst vi lle miste. Jeg fikk f0 lge hadde noen av beboerne fortsatt hatt med da m0bl ene ble kj 01t opp til garden n0kkel til huset og berget tlasken e. Noen og lagret i en garasje so m enna star nord som kom for a reparere enkelte skader, for gardstunet. Hu set matte likevel fre m­ var heller ikke helt utenfor mistanke. Vi sta som fullt m0bl e1t slik at det meste sa aile !itt stort pa det i 1945. matte bli staende igjen. "Hullene" bl e tylt Det viste seg at m0bl er fra konfi­ med innbo lagret i kj ell er og pa loft. skei1e hus va r blitt bragt til et sentralt Etter registreringen va r det fortsatt lager i Oslo. Der kunne nazister komme muli g a redde unna b0ker. Det va r bare og hente med seg det de ville ha. Der var notett hvor mange meter b0ker det fantes det full ord en i b0kene bortsett fra noe i hyll ene. Venn inner og bekjente kom sa som kanskje var brent i all hast i mai 1945. med stabler av uinnbundne b0ker av Det var skrevet ned hvo r hver enkelt typen kiosk- og mi sseromaner. Di sse bl e gjenstand kom fra, og navn og adresse fy lt opp i hyllene til erstatn in g for ganske pa den som hadde fa tt det med seg. meget vi fikk tatt va re pa. Bare Hamsuns Derfor va r det mulig ajakte pa forsvunne Trakka 9fi·a familiealbumet. saml ede verker kan jeg hu ske fikk sta. m0bler sommeren 1945. 12 13 fikk ti·ontkjempere tildelt materialer til a en tysk general som behandlet det skan­ reparere og bygge nye hu s. Samtidig somt. Da freden kom, var a il e maleriene forfalt jo nesten ail e andre hus. pa plass, av 0deleggelser var det bare Et s::e rlig pent stuebord var havnet noen merker i gulvene etter soldatst0v­ hos Quisling pa Gimle pa Bygdoy. Maria lene, ell ers var det i god stand da e ierne Quisling var kjent for aha "god smag". kunne tlytte ti lbake etter fi· igj0ringen. Det Vi fo lte oss be::eret. Jeg fikk v

W. S. Fehmer som bodde der i tre - fire ar og bor i Va ldres. AV HJERTRUD AASN.LES maneder. Det va r skytehull i utgangs­ Et par Ii tt muntre hi stori er fra en tri st Gestapos bolig d0ren i underetasjen, og tyskern e skj0t tid. Under andre ve rd enskrig gikk vi ll aen i Tennisveien 1 pa blink pa et maleri over peisen. Huset Famili en hadde en gri s i en redskaps­ Jegerve ien 15 under navnet Frontkjem­ bl e helt ramponert, og ail e m0bl ene va r bod i hagen. Den var god og fet. Den ble perhjemmet. Familien Aasmes bodde i AVJAN H0EG fo rsv unnet da famili en kom til bake etter hentettil gaitneri etpa Holmen, hvo rman huset f0 r kri gen. Datteren Hj eitrud fo r­ Gestapos boli g i Tennisveien I, na nr. 7, fri gj0rin gen. Noen av m0blene ble fun net hadde en liten gri s. Da tys kerne kom for tell er at Hans Aasmes va r offi ser og fl yk­ dan net i de f0 rste maidage ne i 1945 base igjen pa Gestapos lager pa Furulund. a hente gri sen, fik k de den lille. Det tet til Skottland hvor han bl e resten av for en under! ig hendelse ved overgangen Da Hesselb erg slapp ut fra Akershus, medfmte ubehage li g innka ll ing til Victori a krigen. Moren fikk: beskjed om a fl ytte fra kr ig til fred. f01tet han seg opp til Grini for a lete ette r Terrasse! sammen med barn a. Det var naz istene F0r krigen tilh0rte eiend omm en som overtok huset. Fo lk som bodde i skipsreder Odd Berg so m tidlig under stmket under kri gen, hadde en f0 lelse kri gen fl yktet til England. Gestapo fl yttet av at fro ntkj empern e bodde der f01· de sa inn og bru kte husene som gjesteboli g. bl e send t til 0stfron ten. M0blene passet ikke Gestapo. De bes lag­ Det kunne li gge opptil 50 gutter der la m0bl ene til eieren av et st0rre varehus av ga ngen. Det kunne ga ganske vilt for i Oslo og utstyrte husene med dem. Eien­ seg med fes ter hvor so ldatene ko m ut pa dommen Ia strategisk ve l pi assert og va r ve ien med skytin g, brak og spetakkel. sva:It godt bevoktet. Det va r ingen steder f. Det var da sa pass uh ygge li g at eks. jeg var sa redd under kri gen som nar jeg fa mili en Lin demann hold t barn a sin e passerte bo li gen pa ve i til Hemingbanen. innend 0rs. En ga ng skj0t de ganske Gullerasveien krysset den gang trikke­ beruset mot hu set deres og trafftakstein skinn ene rett nedenfor fotballbanen. som ram let ned mens de ropte at de skulle Mitt inntrykk er at Gestaposjefene ofte skyte de n f0rste de m0tte. sk iftet bo li g. Ved fredslutningen mmte nazistene Den svenske utdannelseslederen fo r huset, og Hje1t ruds eldre s0ster, Kri stin , de norske poli tistyrkene i Sveri ge, Harry kmp inn gjennom et kj ell ervindu . A It sa Soderman, fo rh andlet i tl ere uk er med frykteli g stygt og rampo nert ut, ail e Gestapos fak ti ske Ieder i No rge, Hein z parkettgul ve ne va r full stendig 0delagt. Fehli s, om tysk va pennedl eggelse og Det va r satt opp brisker i to etasjer bade overf0 ri ng av norske kri gsfanger til Anne Maries vei 24. Foto: Finn Holden i stuen og ga ngen. Et hirdfl agg va r det Sveri ge. Fehli s va r inn stil t pa a fo rtsette 16 17 kampen og a bruke kri gsfangene som Det va r tydeli g at ve rke n Fehlis ell er fikk overf0 rt ko mmandoen fra tys kern e ve ien . Han bl e tatt 29. april etter en gisler. L0rd ag 5. mai ga han og Terboven Terboven visste noe om admiral D0nitz' til nordmenn ene samtidig som han fikk milorg0velse pa Hadeland vin te ren45 og imidlertid Soderman tillatelse til a komme pl aner om kapitulasjon etter Hitt ers d0d. dem ti I a fo rsta at de matte ve nte noen ve ntet pa d0dsdomm en pa nr. 19. Om til Oslo. Soderman ble hentet ved gren­ De vi li e fo rtsette kampen. Soderm an tid f0 r de kunn e slippe ut av leiren. ettermiddagen 7. mai h01te fa ngene pa sen av en Gestapobil drevet av genera­ mente at det va r sa store indre spen­ K vinnene fikk dra hj em sam me kve ld . Sa ce ll en sa mye Ieven og rop utenfor om torgass. Etter noen timers tur kom de til ninger i den tys ke ledelsen at dette ikke drog han til M0 ll erga ten 19 og fik k H itl ers d0d, at de fo rsto at da matte k:ri gen Tenni sveien I s0ndag 6. mai, og gjeste­ kunne vre re muli g, han mente dessuten overf0 rt ail e fa ngene i bu sser til Grini . vrere slutt. De hoppet opp pa bri skene boli gen bl e hoved kva rter for Soderman at de tyske so ld atene vili e hj em. Han f0lte Samtidi g bl e han bedt om a fun gere som og tittet ut gje nn om gluggen. En fange­ de fi re dagene han va r i Oslo. at han i l0pet av natten hadde ra tt Fehli s politi sjef i Os lo inntil man fikk kontakt vo kter styrtet inn og bmlte at de matte Soderm an bl e 0nsket ve lkommen av pa glid. I l0pet av kve ld en fik k han med den hem meli ge pol iti ledelsen og ned pa go lvet, men en stund senere kom Fehli s som hadd e med seg ledern e av in vitasjon til lunsj hos Terb oven neste hj emmefronten. Det skj edde i l0pet av det en inn som forkynte: "Sie sind frei, Gestapo i Norge. Oppholdet startet med dag. Den bl e det ikke noe av, for kl okk en natten til tirsdag. Han oppholdt seg hele mein e Herrn ." Lindemann ble sa sam men en gedi gen lunsj. Pa bord et stod godt 15. 50 ko m kunngj0rin gen om kapitula­ tiden pa politihuset, pa Grini ell er ute pa med de andre overf0rt til Grini . Han kom med fi n mat, fi·iske gmnnsaker og rostbi ff. sjonen over radi o. En av de tys ke offi ser­ gaten. F0rst onsdag morgen ve ndte han hj em til Jegerve ien 9. april Boc k0l, fl ere sorter snaps serve rte de ene ork et ikke a h0re pa, satt fin grene i til bake til Tenni sveien fo r a Stelle seg og ogsa. Fehlis badde fremdeles til gang til 0rene og 10p uti parken gjennom de apne pakke. Mens han barberte seg, banket Kilde: Harry Soderman: Skandinav isk I 0 000 fl as ker whi sky! Etter denne gode franske d0rene. Fehlis sa at han ville reise det pa d0ren og Gestapos kokk kom inn. Mell anspel lunsjen tok de en kort biltur til Holmen­ til tys kern es hovedk va rter pa Lill eham­ Han spurte om Soderman kunn e hj elpe Evelyn Borchsenius koll en og en fredeli g spasertur i Yi ge­ mer, Soderm an kommenterte: "Das Spiel ham til a ta bli i Norge. Han sa at han va r JensChr. Kiil landspark en. Fehli s var meget til freds ist aus, Herr Fehli s". Fehli s overl ot ham blitt utko mmandert til a vre re ko kk hos over at det var sa ro li g i No rge. Vel til bake en bil samt sin egen adjutant. Gestapo og va r ganske uskyldi g. Soder­ Harry Soderman ( 1902-56), svensk i Tenni sveien fortsatte de sine samtaler Soderman va lgte a gj0re et kupp og man sva rte at det va r umulig, og at det kriminaltekniker, dose nt og sjeffor den ti I langt pa natt. drog straks til mannsavdelingen pa Grini, beste fo r ham va r at han reiste tilbake til kriminaltekni ske an stalt ( 1939-1953). Tysk land . Utdanningssjef 1943-45 fo r de norske og En polititjenestemann kj 011e Soder­ danske polititropper i Sveri ge. Medvirket man til grensen. Han avs lutter beret­ 7. mai 1945 ved overf0 ring av politi­ ningen fra Oslooppholdet slik: "Jag tror mynd ig heten i Oslo til Hj emm efronten, aldri g att jag sov it sa gott so m i sov­ og ved fri give lsen av poli tiske fanger. vagnen me ll an Charl ottenb erg oc h Selvbi ografi , norsk oversettelse Mitt li v Stoc kJ1 olm . Narjag raknar efter, hade jag som politimann ( 1957). hell er knappast sovit nagonting pa fy ra dygn." Hvis noen har mer a fo rtell e om Det va r sikkert fl ere fra va rt di strikt Tenni sveien I og andre okkuperte hus, som bl e slup pet fri fra nummer 19 den er vi svre rt interessert i a fa tilbake­ dagen. Vi har funnet fram til en av dem, melding. Fredri k Lindemann , som bodde i Jeger-

Til venstre: Tennisveien I, i dag 7. Fo to: Finn Holden. 19 REGNSKAP 2005 ARSMELDING 2005

Vinderen Historielag

Regnskap Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Vinderen Hi storielag har i 2005 fot1satt virksom heten fi·a tid ligere armed fire med lemsblad IA R 2003 2004 2005 2005 2006 med stofffra bydelen. Hele blad nr. 2/2005 ble viet 100 arsjubileet til bydelens eldste Medlemmer pr. 31 .12 1060 1106 1150 1173 1200 skole pa Vin deren. Hi storielaget ga Vinderen skole 5000 kroner ti l feiringen av jubileet Resutatregnskap: og fem svart-hvite kopier av foto fra tiden rundt 1905 ti l a henge opp pa vegger pa

lnntekter: skolen. lnnbetalte kontingenter 112800 101400 110000 109700 115000 Medl emstallet gikk opp ogsa i 2005, laget hadde per 3 1.12. 1173 med lemmer. Gaver 33095 34175 35000 42296 35000 Arsm0tet 12. ap ril 2005 ble som van li g holdt pa Diakonhjemmet. Finn Bendix Salgsinntekter 3582 3819 5000 0 0 Bendixen og Laj la Heyerdahl ble gjenvalgt fo r to ar, mens Per Henrik Bache og lnge Sum inntekter 149477 139394 150000 151996 150000 Bryhn i gikk ut. Begge ble takket for sin inn sats, den f0rste for 13 ar som kasserer og 12 ar som se kreta:r, den andre for en periode. Pa arsm0tet ble lagets vedtekter justert. Utgifter: Medlemsbladet 71453 1099 18 90000 62400 70000 Regnskapet for 2004 bl e godkjent etter noen sp0rsma l. Det var enighet om at det ikke M~teutgifter 20722 17769 20000 16822 20000 Ienger ska t vrere mulig a betale medlemskontingent for tlere ar fremover. Etter arsm0tet Foto og bilder 6198 24 1 10000 15288 5000 kaserte Sk imuseets direkt0r Karin Berg engasjet1 om FridtjofNansen og hans kvi nner. Porto og utkj~ring 21395 22144 25000 15956 25000 Kontorutgifter 34308 21701 25000 15975 20000 Pa f0rste styrem0te etter arsm0tet ble Hara ld Ulvestad valgt som kasserer med Diverse utgifter 1720 3020 5000 17390 5000 ansvar for kontingent-bank ko ntoen og Bj0rn Chri stophersen kasserer for

15579E 174793 180000 143831 145000 utbeta lingskontoen . Denne de lingen har fungert godt. Ved arsm0tet 2006 vi i de Iegge fram et fell es regnskap for Hi storielaget for 2005. Finn Holden fot1setter som Ieder og Ord . driftsresultat -6319 -35399 -30000 8165 5000 redakt0r, Finn Bend ix Bendixen som nestleder og An ita Ki lda l som sekretrer. Laj la Renteinntekter 10935 3377 5000 23 0 Renteutg . & omkostn. 0 -580 0 0 0 Heyerd ahl , Seyna S0nnichsen, Lars Thue og Frank 0degaard fortsetter i styret. kapitalavkastning 294 1 Den tradisjonelle varturen gikk denne gang gjennom funksjona li smens ark itektur i bydelen. Turleder va r fo rsker og malerikonservator Jon Brrenne, som viste farge pmver Arets resultat 4616 -3260 -2500C 11129 5000 og guidet oss ogsa inni to av husene, i Lill e Fmens ail e og Havna ail e. Ba lanse pr. 31.12 2003 200 20 05 Ku lturminnedagen s0ndag II. september hadde som tema for he le landet

Eiendeler Forandringer gjennom hundre ar under mottoet "Fra slegge ti l (data)mu s". Hos oss Kasse -18069 -1317 0 snakket Lars Tlllte og Arve Nordsveen om norsk telehistorie pa Slemdal sko le og med Bankdrift 5084.05.24008 7028 300 18024 bes0k pa Slemdal telefonsentral. Bankkonto 7874.05.98200 654 550 10987 DnBNOR kapitalforvaltning 243257 206623 190065 Jul em0tet l. desember var satt opp med LeifGjerland som kas0r om kontrafaktisk hi storie i Kristian ias og Oslos historie. Han meldte imidl erti d sykdomsfrafa ll, og i Sum eiendeler 238758 206 156 219076 stedet kom tid li gere storti ngspresident Jo Benkow som snakket engasjert om kong

Gjeld og egenkapital Olavs saga. Fri egenkapital 227163 231779 207946 Det har vrert avholdt ti styrem0ter. Hi stori elaget del tar ogsa i m0ter som Fe ll esradet Fond-kulturmidler 6979 6979 0 Arets resultat 4616 -32602 11 129 for hi storielag i Os lo arrangerer. Vinderen H istorielag fikk I 0 000 kroner i st0tte fra Ec kbos Legater til innkj 0p av en !Sum gjeld og egenkapital 238758 206156 219075 --- J brerbar PC ti l a registrere bi lder fra byde len pa en bi ldedatabase redigert av Deichmanske

Vinderen 20.02.2006 Regnskapet er revidert og fun net i arden bib li otek.

H I Fmen, 26.0 1.2006 Finn Holden 8j{)~1~:H:!t.~t1t4- W::::~~~~ ~Tore o :t..lit (~ ." f- ·~~Jon Enk N4/o.-J~aalsund kasserer kasserer revisor reVISO r 20 21 -

VALGKOMITEENS INNSTILLING MINNER FRA ''KONTEN"

Til Arsmotet i Vinderen Historielag AV Eu HoLST LuNoAAs (THUESEN) papirposer bl e vanli g, og pl astposer eksi­ steJ1e ikke.) lnni kremmerhuset kunne det Vi jentene pa Rii s gymnas matte ga til vre re alt fra gaml e biter av hveteboll er til Navre rende styre er: Vinderen skol e fo r a ha gym der siden stykk er av pun sjeboll er eller attpatil det ikke va r gymsa l for jentene pa Ri s. napoleonskaker! Finn Holden fun gert i 2 ar tar gjenva lg Dette gjord e at vi alltid stakk inn om Ekspeditri sene sto bak en lang di sk, Finn Bendi x Bendi xe n valgt for 2 ar i 2005 fortsetter "Konten" og fLkk noe god t. Det beste vi der all verdens herli gheter Ia utstilt. De Anita Kildal fungert i 2 ar tar gjenva lg visste den gang, var et kremmerhu s fullt va r ifert en slags uni fo rm , med hvite Lajla Heyerdahl va lgt fo r 2 ar i 2005 fortsetter av gaml e kaker og ellers smagodt til I 0 bl ondebesatte forkl re r, hvis jeg minnes Seyna Senni chsen fun gert i 2 ar tar gjenval g ere. Kremmerhusene var store og noen korrek t. Pa nederste hyll e Ia en haug med Harald Ulvestad fun gert i 2 ar tar gjenva lg ganger med Na poleonskaker, sa det bl e kremmerhus, og det va r di sse so m va r Frank 0 degaard fun ge J1 i 2 ar tar gjenva lg god mat. Jeg husker en ga ng at min e det primre re mal fo r mine tidli gste Bj e rn Chri stophersen va lgt for 2 ar i 2005 fortsetter foreldre sa at hvi s jeg ikke kom tidsnok ekspedisjoner til "Conten" etter skoletid. Lars Thue va lgt for 2 ar i 2005 fo rtsetter til middag, fikk jeg ingen mat, men da Da jeg begynte i sjuende kl asse, ble hadde jeg all erede spi st et kremmerhus jeg mer ava nsert. Da besti lte jeg av og ti I fra "Konten", sa det va r ikke sa fa rli g cola og rosinboll er og satte meg inn i et med mer mat. av de dun kle rommene inn enfor ka ke­ Valgkomiteens innstilling: di sken. Her oppdaget jeg en ve ritabel "CONTEN"- et skattk iste, oppti I fl ere arga nger av et hyggelig minne fra enge lsksprakli g tidssk.ri ft, fy lt med inte­ Finn Holden, Anita Kildal , Seyna Senni chsen, Harald Ulvestad og Frank 0 degaa rd femthirene ressante svart-h vitt-fo tos fra ail e kanter gjenve lges. av det vidstrakte britiske imperium. Som AV TRYGVE HIRSCH sprakinteressert skolegutt fikkjeg her for fe rste gang testet min e engelskkunn­ Som elev pa Vinderen skole i femtiarenes skaper utenfo r klasseromm et ti I frk . Oslo er det sre rli g to ting jeg forbinder Tore Holst tar gje nva lg so m rev isor, Jon Erik Naalsund er ikke pa va lg. Tendeland pa Vinderen skole. med "Alliance Conditori" ell er"Conten" Denn e forunderl ige og heyinteres­ som vi kalte det. sante publikasjonen bar det velklingende Ferst kakesmul ene. f or en skolegutt Wenche Undrum Anne-Wenche Ore 0yvind Gaukstad navn " London Illustrated News". Det ble i en borgerli g fa mili e med relati vt strenge mange besek til "Conten"s indre gemak­ oppdragelsesprinsipper, ikke min st med ker i lepet av sjuende kl asse. Jeg kunne hensyn til lommepenger, va r de svre re tilbringe opptil flere timer med a bl a i kremmerhusene med kakesmuler til 20 ga ml e utgaver av " London Illustrated ( eller va r det 30?) ere per stykk, det mest News" og lese bill edtekster. Aldri var det nrerl iggende for en fj erd e- ell er femte­ noen som kom og jaget meg ut. Folk va r kl ass ing a investere en del av ukelennen heldi gv is ikke sa profittori entert i etter­ i. Det va r like spennende hver gang a kri gstidens Oslo, som i dag. apne kremmerhuset. (Dette va r lenge fer Senere i li vet har jeg dessverre aldri 22 23 -- stott pa denne publikasjonen, og jeg lurer av og til pa om den gikk i graven JULEM0TET 1. DESEMBER 2005 med st0rstede len av det britiske imperium . I arenes lop harjeg hatt mange hyggeli ge kafebesok, men barndommens AV FINN HoLDEN Jo Benkow sa at kong Olav hadde en minner fra "Conten" pa Vinderen star glimrende hu ko mmelse og hu sket igj en fremdeles i et helt spes ielt lys. Julemotet 2005 begynte darli g, det va r mennesker han hadd e truffet pa sine Etter a ha bodd mange ar pa Major­ ufyse li g veer, take og glatt fore. Likevel utaili ge reiser rundt om i landet. Valg­ stuen harjeg na tl yttet opp til M idtstuen. motte ca. 80 medl emmer. Mikrofonen spraket va r "A it for No rge", og kongen Ettersom jeg ofte er in nom Vinderen for a manglet, men foredragsholderen , tid­ hadde foyd til "Overalt i Norge". Han handl e, er det blitt mange besok pa li gere stortingspresi dent Jo Benkow, tok hadde ailtid en bren nende interesse for "konditori "delen av Jeppes kro, og det det sporty. Han sto hel e tiden og ble h01t sine medmennesker. er ailtid like hyggelig a vc.ere pa ga ml e av aile med et usedva nli g interessant og Samtalene med kong Olav tok tomter. Nagar det ikke Ienger i kakesmuler, va rmt fremfo rt foredrag. Jo Benkow har dessverre plutselig slutt. Etter at Jo Ben­ boil er ell er co la, men kaffe og napoleons­ skrevet boken "Av kong Ola vs saga" kow had de samtalt med kongen en kake. Kakedi sken er ikke Ienger like etter a ha samtalt med kongen hver tors­ torsdag ettermiddag, ble Benkow ringt imponerende lang, men sa lever vi jo ogsa dag gjennom mer enn et ar. Benkow er ,, opp sent sa mme kve ld med meddelelse i en mer minimali sti sk tidsalder. Men . ).v derfor kanskje den nordm ann uten om de __p!l om at kongen va r dod. damene bak disken er like hyggeli ge som kongelige som kom kong Olav nc.e rmest. Jo Benkow motte som reserve pajule­ pa "Conten" i ga ml e dager. Jo Benkow begynte med a utd ype motet. Leif Gjerland var satt opp, men kongens bakgrunn. Prins Ca rl hadde fl\ tt meldte avb ud pa grunn av sykdom etter omtalen "lite dommekraft og lite leder­ Under: Nestleder; .foredragsho!der og Over og pa neste side: Del var viktig at bladet va r sa tt, men vi rin gte trykkeri et egenskaper", men som konge modnet Ieder pa mliJtet. Foto: Harald for kongeparet og kronprinsen a !cere og tikk satt forste side pa nytt. Sa med­ han hele li vet. Dronning Maud var svc.e rt U/vestad. a ga pa ski. Foro 1907: Wi!se, Norsk lemmene tikk vite om endringen, om enn sportsinteressei1 ; nar hun va r blitt dron­ Fo!kemuseum. noe sent. Men som reserven i enkelte ning av Norge, sk uil e hun ogsa !ce re fotbailkamper scorer mal og blir match­ ordentlig a ga pa sk i. vinner, ble ogsa Jo Benkow vinn eren pa Som barn var kronprins Olav mye julemotet. ensom. Her hj emme va r han bare sam men med FridtjofNansens barn, eil ers ingen jevnaldren de. Sa var han to uker hver sommer sam men med si n engelske familie pa Sandringham, og hve r so mmer sa m­ men med fam ili en i Kobenhavn . Her motte han den svenske prinsesse Martha !wert ar. Ved fo rste mote va r han tire ar, hun seks, og "hun tok seg av meg," som kongen sa. Barn eskolen til kronprinsen va r pa Slottet, en elev, en lc.e rer, Hj ord is Bomhoff. Han lc.e rte noe, han ble hort hver eneste dag. "Noe jc.evl i dritt," sa han senere. 24 25 steintrapp Ia Skimuseet med mange gamle SKIMUSEET PA ski og gam melt skiutstyr, ogsa fra polar­ fe rdene til og Roald FROGNERSETEREN Amundsen. 1 etasjen over var det rom for styrem0ter i Skiforeningen og admini­ Av FINN HoLDEN strasjonen under Ho1menkollrennene. Skimuseet har verdens eldste sam ling av Her var det ogsa sengepl asser lwor s ki og vinte rutstyr. lnitiativtaker til l0ypesj efen og andre bodde fra f0 r verdens f0rste ski museum var arkitekt og rennene begynte til de tok slutt. slottsforvalter Hj almar Welhaven. Han Svenske n A rtur Ze tte rsten skrev var ell ers kj ent som arkitekt av Polh0gda, rosende om Skimuseet i Skiforeningens Gj endebu og G litterheim og var en ivrig arbok for 1930: "Men man skall taga god skil0per. Han bodde i forvalterboli gen i tid pa sig, ty dar finnes mycket att se. Slottsparken, og vinterstid stat1et fa mili­ Dels er det den storslagna naturen med en skiturene med atte barn pa ski hj em­ de omvaxlande promenadvagarna och de mefra opp til Frognerseteren og Slakter­ vida vyern a ned over Oslofj orden, dels en. Weihaven sam let eldre ski og ga sam­ skimuseet med s ina enastaende sam­ lingen til Skimuseet da det apnet pa lingar. " Frognerseteren i 1923 pa tomten til det Ole Holm var den eneste ansatte pa gamle fj 0set pa Frognerseteren. S kimuseet pa Frognerseteren. Derfo r Olt! flolm Ioyer tribuu er nt i bukh'en . For TW t: n De n f0 rste o ppsyns mann og a lt­ og lyvencle gang. virket han ogsa som omviser og guide muligmann pa Skimuseet var Ole Holm. Han var f0dt pa Romerike i 1866 som en 0versle bilde.fi'a Oslo 11/ustrerte 193 1. Nederste bilde; innkomsten i av sju s0sken. F0r han dro inn til Kri sti­ Holm enkollrennef. Bildet Fa Skistua barnehage. Foto: Gunnar Sandsbraaten. ani a som anleggsarbeider, arbeidet han Arbeidet begynte tredj e juledag og tok som brenner pa L0 iten brenneri. Han mange uker. I en nekrolog etter hans d0d bosatte seg i Frognerseterveien og be­ i 1941 star det: "Og vel a merke. Med de gynte i Skiforeningen like f0r arhundre­ mest primitive midler - uten spor av skiftet. Han ble arbeidsleder for arbeidet teknisk viten og bl ottet for konstruk­ med a bygge Bomveien og boppbakken sjonstegninger og annet en skulde tro Heggehullet. Han ryddet l0yper, anl a var n0dvendig til slikt arbeid". bakker og veier, og den eldste datteren Oslo lllustrerte skri ver: "Hvet1 grann matte ma nge ture r ned til Agerup i av dette virvar av bj elker og pl anker som Bogstadveien for a kj 0pe dynamitt til all Holmenkollbakkens perfekte tribune­ sprengmgen. arrangement bestar av, tas hvert ar ned Fra 190 I var han med pa a arrangere efter rennene - for a bygges opp igj en Holmenkollrennene. Det arbeidet som i pa ny neste ar." dag kan imponere oss mest, var at han Ole Holm Iedet grunnarbeidet pa Ski­ sam men med en kamerat i mange ar hadde museet i bakken nedenfor Frognerseteren ansvaret fo r a!a ge og sette opp tribunene stasj on. I kj elle re n i naturste in med til rennet. Hvert ar bl e de satt opp til inngang rett fra bakken var langrenns­ rennet og tatt ned igjen ette r rennet. lokalene, i f0rste etasje opp en utvendig 26 --

for de bes0kende pa mu seet, bade fra va nn sbraten og andre steder. Da Ski ­ Over: Soverommef til langrennssjefen under rennene. Under: Konforet under inn- og utland. Om vinteren va r det ikke museet ble fl yttet, ble bygningen brukt rennene. Begge ji-a Oslo lllustrerfe 19 31. Til heyre: Oversiktsbilde: Sporten til sa mange so m fant ve ien dit pa S0 n­ som treningslokale til 1968, da den brant venstre, Skimuseet til heyre. Fra Skistua barnehage. dagene, men om so mm eren i tlll· ist­ ned. sesongen kunne det pa hve rd agene vc.ere Etter hvert 0kte sam lingen pa 200-300 bes0kende, flest utlendinger. Skimu seet pa Frognerseteren, slik at den Etter hve rt fikk han ogsa fyldig kj enn­ ble for sto r for museet. I 195 1 ble sa m­ skap ti I museets sam! in ger. For arbeidet lin gen flyttet til det nye Skimuseet i sitt i Skiforeningen fikk Ole Ho lm hoppet i Holm enkollbakk en. Her holdt Kongens fortjenstmedalj e under Holmen­ mu seet holdt til inntil det ble bygd et nytt kollrennene i 1940, og var i audi ens hos Skimuseum inne i fjellet ved siden av Kongen et par uker f0r Tysklands angrep hoppet. Det ble tegnet av arkitekt pa Norge 9. april. Arnstein Fri Ii ng og apnet i 1983 ti I I 00- Skimuseet virket so m bade start og arsjubileet for Foreningen til Ski-Jdrettens mal for Holmenkollrennene fra starten til Fremme. Det bl e utvidet i 1999 med 450 og med 1952. Start og mal va r pa sletta kvadratmeter utsti llings lokaler. foran museet. Da bl e ogsa kj0kkenet i kjelleren tatt i bruk. Sm0rb 1'0d med ost Kilder: ble smurt og slatt sam men og gitt l0pern e ln tervju med Gunnar Sandsbraaten, etter malpassering med va rm melk , barnebarn av Ole Holm buljong e ll er solbc.ersaft. Langrenn s- Os lo Illu strerte, Holmenkollnr. , 25. feb. 10ypene gik k bare i en s10yfe slik at 193 1. matstasjonene va r ute i Marka, pa Blank- Oslo byleksikon , Oslo 2000. 28 29 --

MYE MORO I RISBAKKEN I FORUNDERLIGE OSLO GAMLE DAGER

AV GUNNAR SUNDE under nesa lj omet det: !Ere klart?--Kom RED. GEIR TUNBY het nattmannen Sivert. Sam men med sine igjen!---!Er i fa rta! egne barn og en rekke rakkerknekter Iedet I forbindelse med at Ri sbakken 24 igj en Bakkerekorden var rundt 6 meter. AV FINN HoLDEN han en beryktet gjeng som ble kalt kni v­ skal utbygges, komjeg til a tenke pa hvor Snakk om vi hadde det g0y! !! stikkerbanden. Kagge forlag fantastisk mye moro vi hadde som barn Utsikten fra vart hu s var den gang Omtent samtidig ble det avsl01t en har na utg itt paden tom ten som sto ubebygget ti I etter flott, og under husarrest foreteller an net smug lerli ga som in volverte de fleste "en under­ krigen. Her var det bade fotballbane og sattjeg ofte i karnappet ti l fars kontor og nc.eringsdri vende i byen. Smuglerskipene holdende bok skibakke for oss som bodde i distriktet. gav stilkarakterer. kom langveisfra, og ankret opp langt ute Forunderlige fu ll av nyttig Selv bodde jeg i Ri sbakken 22, og Etter krigen var det Ri s kirkegard som i Oslofj orden, hvor kj0pmennene hentet og fu ll stendig fotballbanen Ia langsetter Risbakken og ble benyttet til skitrening, og da sc.e rli g OSLO varene i nattens m0rke. lnnholdet i skip­ unyttig, men helt innti l var eiendom. At det var fa ll ende langrenn. L0ypa gikk langs Ri sbakken - Geir Tunby {red.} ene omfattet omtrent ail e va rer som ble morsom kunn­ ten·eng, spilte ingen ro ll e. Her regjerte Ri sall een - og opp ti l kirken med lys fra etterspurt i Kri stiania. skap" , if0 lge Rl F (Ris idrettsforening), og mange var gatelyktene .. Dette var f0 r det bl e urne­ Av Norges 77 pattedyr fin s 38 i Oslo, forl agets egen de kampene vi spilte mot Vettasport som lund. Det ble ogsa trent hopp med fa rt og fire av Norges fem krypdyr. TFrogner­ om ta le. hadde sin bane ned mot Frognerseter­ fra sakri stiet og pa skra ned mot hj 0rnet parken er det registre11mer enn 130 fugle­ Du kan for veien mellom Skadalen og Yettakollen. av Ri sbakken/Ri sall een. Pa det meste arter. En meget tilfe ldig li ste over kjent­ eksempe l fa Pa tomten var det en kna us, fort­ hadde vi tre spmytehopp pa rad. Det bl e ® folk og hvor de har bodd i Oslo, star i vite at to per- settelsen av den pa nr.22, ogden var som trent bade pa sats og nedslag. Svevene boka. Oslo har 343 ferskvann, deter fint sone r er be­ skapt for ski. Til a begynne med var var h0ye og nedslagene sa knallharde at a fiske i I 00 og bade i 70. Men hvor stor c.e ret med tre minnesmerker i Oslo - Hans hop pet et spmytehopp ute pa sletta, men de lange underbuksene nesten forsvant del av Oslo er vann? N ielsen Hauge og FridtjofNansen. I 19 12 etter !wert fikk vi store planer. Dette var ned i st0vlene. Sporten er tilgodesett bade med fot­ gikk Kristiania Brannvesen til innkj0p av i 1937/38. Nevnes b0r ogsa at vi lc.e11e a ga pa ba llhistori e og skihistori e med morsomme en flunkende ny elektri sk automobil. Fra de forskje ll ige eiendommene, Bull sk0yter pa den 0vre av de to Risdammene sitater om de f0 rste skirennene og ski- Med fu ll utrustning og atte mann kj0rte - Aspelin- Oeding - Wagle- Sunde m.fl., som Ia der menighetshuset star i dag. 10perne. Av kriminalsaker Ieser vi bade den ti l Sandviken pa 35 minutter og bl e nye og gamle sti ger Ia nt, og vi bygget om Ole H0 il and ogden siste offentlige ti l bake pa 30. Dmyt 7800 eiendommer er et sti ll as. Dette bl e sa forankret i to tn.er henrettelse 19. april 1864 pa Etterstad­ plassert pa gul li ste av Oslo kommune. sa det ikke skull e velte. Hoppet var en sletta. Det vi I si at de er fredet, vernet ell er margarinkasse fra Bj01mtad pa Yin deren. Vi Ieser om verden i Oslo, bade monu­ I (C vurdert som verneverdige av Byanti­ (se tegning). \,. : t menter av store menn og geografiske /...... kvaren. I trc.erne ble omradets hodelykter og ~ I ~~ navn, bade om Ny York, Cuba og Det ~ Nattmanne n hadde til oppgave a vanli ge lo mme lykter pl assert, og vi \'!/ 1..? engelske kvarter, men det siste navnet er t0mme doer, fe ie piper, fjerne dyreatsler hadde en av Norges f0rste fl ombelyste ~ c~"· ,t·,tl . ,., .". ikke forklart. og slakte og fl a dyr. Nattmannen bodde bakker if0 lge Dagbl adet. Ved hj e lp av Forlaget har si ne ord i behold, mye f0rst i Rakkerstredet ved det gaml e Riks­ stigen bakerst, som fungerte som trapp, kunnskap, bade nytti g og un ytti g! ble sa skiene baret o pp pa still aset. hospitalet. Da nattmann en ble fl yttet til Skiene var vanli ge turski med sukkertopp der Fagerborg kirke i dag ligger, fikk gaten og med G resshoppa bind in ger med :';;) i stedet navnet Pilestredet etter a il e klemme rundt he len. Etter en rask t0rk piletrc.erne langs gaten. O mkring ar 1700

30 31 -

STYRET I VINDEREN HISTORIELAG 2005-2006 Leder!redaktor: Fi nn Holden, Apa lvn. 4, 037 1 Oslo, 22699145 Nest Ieder: Finn B. Bendixen, Biskop Grimelunds v 13 0374 Oslo 22 145 163 Sekret::er: Anita Kildal , Dr. 1-l olm svei 19 C, 0787 Os lo 22 14 70 17 Kasserer: Harald Ulvestad, Frognerseterv. 40 B, 0776 Os lo 22 142685 Bj orn Chri stophersen, Gull erasveien 15g, 0779 Os lo 22 14 23 50 Styremedlem: Laj la Heyerdahl , Eddav n 18B, 0772 Oslo, 22 14 74 17 Seyna Sonni chsen, Skogryggv 13, 078 1 Oslo 22 145783 Lars Thue, Skadalsveien 7d, 078 1 Oslo 22493041 Frank 0 degaard , Yestbyvn. 4 1b , 1440 Drobak 974185 72

1-1 istorielaget har til fo rmal a vekke interesse og skape forstae lse fo r var bydel s hi stori e. Deter vikti g a ta va re pa gamle minner i va rt n::ermilj o so m en kulturarv vi onsker a gi videre. Laget arrangerer med lemsmoter og gi r ut et medl emsb lad som kommer ut fire ganger i aret. Laget onsker a arbeide akti vt for a verne og merk e fornminner og ail e slags ku lturminner i var bydel. ' ,-j l J Ail e va re tidligere blad fra 1992 kan kjopes ved hen vendelse til sekret::e ren. Register To poslkorl.fi-a 1904, gjengill med lillalelse av Abels Kunstforlag. over tidligere artikler finner du pa var hj emmes ide http://www.vinderen.hi stori elag.org. Del eversle av Camleslua pit 8/ankvannsbralen. Delle bildel ble i .forrige blad Bladene koster kr 25 ,- per stk unntatt for nr 2/98 til kr 50,- og SK IB AK KE SPECIAL noe 'flalkleml". til kr40,- Yanli g porto kommer i tillegg. Del nederste av Ullevalsselelc Vi vi i gjerne na !lest mulig av bydelens beboere og onsker at de stotter laget med medlemskap ell er deltar i va r virkso mh et. Er du in teressert i va rt arbeid , kan du ta ko ntakt med Finn Holden, 22 69 9 1 45 ell er finn hold@onlin e. no.

Bemerk ny postboksadresse: Postboks 187, 0319 Vinderen og ny hjemmeside: www.vinderenhistorielag.no

Endringer i medlemskap eller postadresse kan sendes til kassereren Harald Ulvestad, tlf. 22 14 26 85 eller epost [email protected]

Ullcvo l dssce t e r .

32