Pukksteinsressurser I Sandefjordregionen

PUKKSTEINSRESSURSER I SANDEFJORDREGIONEN

14 OKTOBER 2011

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 2

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 INNLEDNING ...... 3

2 EKSISTERENDE PUKKSTEINRESSURSER ...... 4

2.1 Pukksteinsuttak ...... 4

2.2 Blokksteinsuttak ...... 7

3 NYE PUKKSTEINRESSURSER I SANDEFJORDREGIONEN ...... 10

3.1 Nye mulige lokaliteter for uttak av pukkstein ...... 11

4 KONSEKVENSER VED UTVIDELSE ELLER ETABLERING AV PUKKSTEINUTTAK .. 18

4.1 Metoder og konsekvensvurdering ...... 18

4.2 Vurdering av aktuelle områder for framtidige pukksteinsuttak ...... 22

5 ANBEFALING AV FRAMTIDIGE OMRÅDER FOR PUKKSTEINUTTAK ...... 47

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 3

1 INNLEDNING

Marked for pukkstein i Sandefjordregionen

Det årlige forbruk av pukk i Sandefjord ligger i dag mellom 400 000 og 500 000 tonn. I forbindelse med utbygging av E18 er det i tillegg meldt behov for ca. 4 millioner tonn i området fra Tønsberg til Sandefjord. Det er antatt at det i en 10-årsperiode fremover vil være et samlet behov for inntil 8-9 millioner tonn pukkstein i Sandefjordregionen

Fokserød pukkverk, nord for Sandefjord har fram til nå dekket det meste av forbruket i regionen. I tillegg til Fokserød dekkes pukksteinmarkedet i Sandefjordregionen av andre leverandører lokalisert i blant annet Larvik og Stokke kommuner.

Pukkstein er ofte kortreist da transportkostnadene utgjør en stor andel av totalkostnadene slik at det økonomisk sett vil være en fordel for utbyggere å få leveranser fra det lokale markedet.

Rullering av kommuneplanens arealdel i Sandefjord kommune

Sandefjord kommune har nylig gjennomført en begrenset revisjon av kommuneplanens arealdel. Planforslaget ble lagt ut til høring før 01.07.2009 og kunne av den grunn ferdigbehandles etter tidligere lovverk. Planen ble vedtatt av bystyret 11.2.2010, etter plan- og bygningsloven av 1985.

Gjennomføring av utredning

Denne utredningen har vært organisert som en selvstendig utredning uten formkrav som stilles etter plan- og bygningsloven på bakgrunn av planprogram utarbeidet av Asplan Viak datert 7. juli 2010. Rapporten danner grunnlag for senere kommuneplanarbeid i Sandefjord kommune og eventuelt nabokommunene. Prosjektet har vært gjennomført i regi av Sandefjord kommune med en administrativ prosjektgruppe som har hatt jevnlige møter gjennom prosessen. For å sikre regional forankring utover Sandefjord kommune har Andebu, Stokke og Larvik kommuner også gitt innspill. I tillegg har fagpersoner fra berørte kommuner og berørte organisasjoner vært trukket inn i nødvendig grad.

Geografisk avgrensning

Det antas at grensen for transport av pukk i Vestfold i dag ligger på ca. 20-25 km. Ved transport av for eksempel sprengstein dobler prisen seg dersom avstanden nærmer seg 20 km. Når regionen skal defineres er det derfor viktig å se på avstand til forbrukerne og transportkostnader, som ofte er en vesentlig del av totalkostnader for pukk. Det vil også være en miljømessig fordel å produsere pukk lokalt i Sandefjordsregionen.

Standard på vegnettet i det valgte geografiske området er også et viktig element. Forbruket i Sandefjord kommune er for tiden på ca. 500 000 tonn årlig, i Stokke kommune ca 120 000 tonn årlig og i Andebu kommune ca 50 000 – 60 000 tonn årlig. Transport av pukk gir også en betydelig belastning på vegnettet i området.

Utredningen omfatter av den grunn kommunene Sandefjord, Larvik, Stokke og Andebu.

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 4

2 EKSISTERENDE PUKKSTEINRESSURSER

2.1 Pukksteinsuttak

Det er i dag flere rene pukksteinsbrudd i Sandefjordregionen. Alle ligger innenfor den såkalte Larvikitt-sonen som strekker seg langs kysten fra Porsgrunn i sør til Stokke i nord.

Det største eksisterende pukkverket i regionen ligger på Fokserød like ved E18 ikke langt fra Sandefjord sentrum. Med dagens uttak på ca 4-500 000 m3 vil det være mulig å ta ut pukk her i 4-5 år fremover. Stokke pukkverk lenger nord enn Fokserød har en svært begrenset levetid med dagens uttak. Det er liten mulighet for utvidelser. Hedrum- og Grinda Pukkverk ligger i Larvik kommune, ca. 1,5 km nord for Bommestad-krysset i retning Kvelde/Kongsberg. Her er det konkrete planer om sammenslåing og utvidelser.

I tillegg knuses skrotstein fra blokksteinsproduksjonen av Larvikitt til pukk ved Tjølling pukkverk (Klaastad).

2.1.1 Fokserød Pukkverk, Sandefjord kommune

Fokserød pukkverk har vært i drift siden 1953. Pukkverket ligger like ved E18 og har en gunstig plassering med tanke på vegtransport med kort veg til utviklingsområdene i blant annet Sandefjord. Avstand til Sandefjord sentrum er på bare 5 km. Aktiviteten på Fokserød består i dag av en årlig produksjon av pukk på ca 400 000 – 500 000 tonn. I tillegg tar pukkverket imot ca 100 000 m3 rene og lavforurensede masser for deponering hver måned. Pukkverket vil også motta fyllmasser fra utbygging av E18. Etter ca. 3 års drift vil store deler av det eksisterende bruddet være fylt igjen.

Fokserød tar også imot ca 12 000 tonn med asfaltflak pr. år som igjen selges som gjenbruksasfalt. I tillegg forekommer matjordsortering og annet mottak på stedet.

Gjenstående ressurs er ca. 3 mil tonn og produktet har en kvalitet som egner seg som både tilslag i betong og som bærelag og forsterkingslag ved vegutbygging. Kvaliteten egner seg ikke like godt til produksjon av asfalt toppdekke.

Veidekke AS/Asmund Berg AS som driver Fokserød pukkverk antar at det er realistisk å tenke seg at uttaksvolumet øker fra 750 000 tonn til 1 million tonn pr. år i løpet av 5-6 år. Av den grunn er det ønskelig med et uttak på minst 1 million tonn pr. år.

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 5

Figur 1, Bildet viser Fokserød pukkverk

2.1.2 Stokke pukksteinsbrudd, Stokke kommune

Stokke pukkverksbrudd ligger ved Storås i Stokke kommune, tett inntil E18 ca. 7 km nord for Fokserød pukkverk. Uttaket drives av Kolo Veidekke AS og har vært drevet i ca. 40 år. Bruddet tar ut stein for pukkproduksjon. I tillegg til dette er det også lager for kalk og omlastingsplass for bygg og anleggsavfall. Årlig uttak av stein er ca. 100 000 tonn som stort sett leveres lokalt i Stokke og deler av Andebu. Gjenstående ressurser i bruddet er ca. 2,5 mill. tonn. I bruddet er det registrert vekslende bergkvalitet. Grunnen kan være at uttaket ligger nær den nordlige grensen for utbredelsen av larvikitt og kvaliteten på pukken er noe dårligere enn for eksempel i bruddet på Fokserød. Stokke pukksteinsbrudd har en kort tidshorisont for uttak av gjenværende ressurser på omtrent 5-10 år avhengig av uttaksmengden. Det er ingen utvidelsesmuligheter av areal annet enn å gå ned ett kote nivå. Det vil av den grunn ikke være aktuelt å utvide eksisterende brudd.

Figur 2, Viser Stokke Pukksteinsbrudd.

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 6

2.1.3 Tjølling pukksteinsbrudd (Klaastad), Larvik kommune

Pukkverket ligger i Klaastad blokksteinsbrudd, langs rv. 303 ca. 8 km syd for Sandefjord sentrum. Bruddet ligger på en kolle med dyrka mark rundt. Det er relativt kort avstand til boligområdene Hellern og Santra. I tillegg til dette er det jordverninteresser i området. Bruddet drives på en slik måte at det er bare toppen av bruddet som er synlig utenfra. Fra blokksteinsbruddet tas det ut skrapstein som knuses på stedet. Denne brukes i en viss grad til pukkstein. Uttaket drives av NCC Roads, og er basert på å pukke skrotstein fra blokkproduksjon i Klaastad. Årlig uttak av pukk er på ca. 100 000- 150 000 tonn som leveres stort sett lokalt i Larvik. Noe av pukken eksporteres også til utlandet. Gjenstående ressurs er ikke kjent, men antas å være stor, avhengig av larvikittproduksjonen og reserver av skrotstein.

Figur 3, Viser Klaastad blokksteinsbrudd.

2.1.4 Grinda pukkverk, Larvik kommune

Pukkverket ligger like ved avfallsdeponiet til Larvik kommune (Grinda), på vestsiden av Lågen, og rett syd for Hedrum pukkverk. Det drives av NCC Roads, og formålet er å ta ut stein for pukkproduksjon. Årlig uttak er på ca. 100 000 tonn som stort sett leveres lokalt i Larvik området.

2.1.5 Hedrum pukkverk, Larvik kommune

Hedrum pukkverk, er et eksisterende pukkverk som ligger ca. 1,5 km nord for Bommestadkrysset og E18. Pukkverket ligger rett nord for Grinda pukkverk og avfallsdeponi. Området er preget av åser og koller som er orientert nord-syd. Det er ikke i konflikt med bebyggelse og tur- og naturområder. Det er i tillegg kort avstand til E18.

I 2010 ble det tatt ut ca 190 000 tonn pukkstein i Hedrum pukkverk og 5-10 % av dagens produksjon blir eksportert hovedsakelig til Europa. En del av pukksteinen produsert ved

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 7

Hedrum pukkverk kommer fra Tjølling pukkverk (Skallist) der en underleverandør pigger opp steinen og transporterer dette videre til Hedrum pukkverk.

Det er konkrete planer om utvidelse av eksisterende Hedrum pukkverk mot Grinda pukkverk i syd. Det er betydelige gjenværende ressurser ved anlegget og kapasiteten utnyttes ikke fullt ut i dag.

Totale steinressurser ved Hedrum pukkverk er i dag ca. på 2,7 millioner tonn. Med en produksjon på totalt 300 000 tonn vil anlegget kunne levere pukkstein til 2030. Med en sammenslåing av Hedrum og Grinda samt utvidelse av området, vil reservene være mye større.

Hedrum og Grinda har en lys grå, grovkornet larvikitt egnet til blant annet betong- og asfalttilslag i veibygging.

Figur 4, Viser Hedrum- og Grinda pukkverk ved nord for Bommestad.

2.2 Blokksteinsuttak

I Larvik kommune er det flere store brudd for blokksteinsproduksjon av larvikitt. Stein med store, blå krystaller er spesielt attraktiv i markedet. Homogen stein med mørk farge kan også være attraktiv i forhold til fasadestein, gravminner og annen spesialproduksjon. Det er dessuten viktig at steinen er hel uten stikk eller fargefelt som bryter homogeniteten i blokkene. På grunn av disse strenge kravene til kvalitet, vil det ofte være et svinn på opp mot 90 %. Skrotstein blir brukt til støttemurer, forbygninger og andre konstruksjonsoppgaver. Det blir likevel en stor prosent av blokkuttaket som blir kjørt til permanent deponi. Disse vrakblokkene vil kunne knuses til byggvareråstoff av ulike fraksjoner og dermed komme til nytte. Det er derfor rimelig at eksisterende larvikittbrudd av en viss størrelsesorden blir vurdert i forhold til anvendelse til pukkstein. Nedenfor er eksisterende blokksteinsbrudd beskrevet.

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 8

2.2.1 Håkestad, Larvik kommune

Både Lundhs og Larvik Granite har brudd for blokksteinsproduksjon av larvikitt på Håkestad/Stålaker. Fra Håkestad området vrakes ca 90-95% av blokksteinen.

Både Lundhs og Larvik Granite har signalisert interesse for å benytte skrotstein fra Håkestad- området i pukksteinsproduksjon i fremtiden. Det er konkrete planer om utvidelse av anlegget som vil få god skjerming mot omgivelsene.

Transportmessig er ikke dagens vegtraseer egnet for utkjøring av pukk via Håkestadvegen, Gamle Ravei og Verningen til E18. I dag går transportvegen gjennom boligområdet Verningen som ikke vil være aktuell i forbindelse med transport av pukkstein.

Det vil kunne være aktuelt å etablere ny atkomstveg fra bruddet fram til E18 på østsiden av Verningen. Med ny vegforbindelse til E-18, ligger bruddet gunstig til for transport i retning Sandefjord.

Håkestad er ett av de områdene som blir vurdert i forbindelse med kommunedelplanen for steinressurser i Larvik. Det er utarbeidet forslag til reguleringsplan for Håkestad som vil gi en langsiktig tilgjengelighet til blokkstein for knusing.

Figur 5, Viser Håkestad Blokksteinsbrudd

2.2.2 Tvedalen, Larvik kommune

I Tvedalen er det flere store blokksteinsbrudd. Både Lundhs og Larvik Granite driver uttak av blokkstein i Tvedalen.

Per i dag benyttes det lite skrapstein til pukksteinsformål fra Tvedalen. Svartebukt utskipingshavn brukes i stor grad til transport av blokkstein til blant annet moloer og støttemurer.

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 9

I følge Lundhs er det aktuelt å benytte skrapstein fra Tvedalen til pukksteinsproduksjon i fremtiden. Området vurderes likevel å ha for lang transportveg til Sandefjord-området i forhold til konkurrerende områder. Det er planer for opparbeidelse av ny atkomstveg fra Tvedalen og fram til E18.

Figur 6, Viser Tvedalen Blokkstensbrudd. I nord vises Vardeåsen/Malerød blokksteinsbrudd

2.2.3 Vardåsen/ Malerød, Larvik kommune

Vest i Larvik driver Lundhs blokksteinsbruddet Malerød/Vardåsen. Per i dag benyttes det ikke skrapstein til pukksteinsformål fra Malerød/Vardåsen. I følge Lundhs er det aktuelt å benytte skrapstein til pukksteinsproduksjon også fra dette området i fremtiden.

Området vurderes likevel å ha for lang transportveg til Sandefjord-området i forhold til konkurrerende områder for pukksteinsproduksjon.

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 10

3 NYE PUKKSTEINRESSURSER I SANDEFJORDREGIONEN

I en vurdering av nye muligheter i Sandefjordregionen er det to hovedaspekter:

- Hvor finnes de gode steinressursene? (geologi) - Hvor er det mulig og akseptabelt å drive nye eller utvidede brudd? (arealplanutredning)

Geologi

Lokal fagkunnskap er trukket inn gjennom samtaler og befaringer av eksisterende pukk – og blokksteinsbrudd i regionen. Regiongeologen og representanter for bruddene har bidratt med fagkunnskap. Det er også tatt hensyn til regiongeologens kartleggingsarbeid i Vestfold.

Larvikitt

Larvikitt er Norges nasjonalbergart. Larvikitt er en grovkornet dypbergart som forekommer vidt utbredt i Vestfold og noe i Telemark, særlig langs kysten mellom Tønsberg og Langesundsfjorden (se fig. 7). Bergarten er en monzonitt eller syenitt og den ble dannet for ca. 290-300 millioner år siden i forbindelse med vulkansk aktivitet i det geologene kaller Oslofeltet. Nesten 90 prosent av larvikitten består av feltspat, og krystallene er sammensatt på en slik måte at det fremkommer et blått fargespill når lyset brytes i ørsmå lameller internt i dem. I tillegg til feltspat inneholder larvikitten små mengder mørke mineraler, slik som amfibol, olivin og biotitt, og de mest attraktive variantene fører små mengder av mineralet nefelin.

Larvikittforekomstene har vært utnyttet til blokkstein i mer enn 100 år, og etter hvert har den blitt en av verdens mest attraktive natursteinstyper. Vrakprosenten for larvikitt ligger som oftest på mer enn 90 %. I tillegg benyttes larvikitt også til kystsikringsstein (store blokker til for eksempel moloer) både i Norge og nedover i Europa. Det er ventet at interessen for blokkstein bare vil øke i tiden fremover, noe som også er positivt fordi det minker behovet for å deponere de steinene som ikke har salgsverdi i natursteinsmarkedet. Larvikitt er også egnet til pukk.

Kvaliteten på larvikitt til pukksteinsformål varierer noe innefor utbredelsesområdet, men den er tilfredsstillende i hele det undersøkte området dette arbeidet omfatter. Larvikitten i området har en normalt en egnet kvalitet som både tilslag til betong og asfalt i tilegg til vegbygging. Generelt kan det sies at kvaliteten av larvikitten til pukk forringes noe mot nordøst i det undersøkte området.

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 11

Figur 7. Viser utbredelsen av bl.a. larvikitt.

Arealplanutredning

Langs hele Vestfold-kysten er det knapphet på arealressurser. Spesielt gjelder dette områdene mellom E18 og kysten. Her kan betydelige arealer utelukkes fra videre vurderinger da de utgjør eksisterende og planlagte byggeområder, båndlagte områder, verdifullt landskap, strandsoner, holmer og skjær. Det er lite sannsynlig at myndighetene vil tillate et nytt pukkverk i disse områdene.

Konsekvensene for natur og miljø vil ofte være spesielt store, og må derfor konsekvensutredes. Dette må gjøres både for utvidelse av eksisterende pukkverk og mulige nye områder. Konsekvensene for samfunn skal også vurderes og man må blant annet legge vekt på transportavstand, vegstandard (infrastruktur) og potensielle arealbrukskonflikter.

3.1 Nye mulige lokaliteter for uttak av pukkstein

Ved vurdering av eventuelle nye lokaliteter av pukksteinsbrudd er det i utredningen i første omgang sett på ressursens mektighet, forekomstens egnethet og lokalisering i forhold til transportlengde og kjøreveg. Områdene grovsorteres deretter og de mest interessante lokalitetene er deretter vurdert i en forenklet konsekvensanalyse.

Innledningsvis ble følgende lokaliteter plukket ut fra et geologisk perspektiv:

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 12

3.1.1 Fokserød nord og syd, Sandefjord kommune (utvidelse)

Aasmund Berg AS/ Veidekke AS har tidligere fremmet en søknad etter plan- og bygningsloven §30 (PBL 1985) til Sandefjord kommune om oppstart av planarbeid for utvidelse av Fokserød pukkverk med forslag til avgrensning nordvest for eksisterende brudd.

Kartert nedenfor viser ny framtidig trase for ny fv. 305 (tidligere rv. 305) mellom Andebu grense og Fokserud som erstatning for nåværende trase nærmere Goksjø.

Figur 8, Viser eksisterende pukksteinsbrudd merket med lilla. I tillegg til dette vises forslag til utvidelse (Fokserød nord eller Fokserød syd)

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 13

Når E18 utvides til 4 felts motorveg må pukkverket vurdere om faste installasjoner som knuseverk og vekt flyttes til et nytt sted som er egnet både for videreføring av eksisterende drift og har godkjente reserver.

En ny vegtrase til Kodal (fv. 305) vil påvirke en eventuell utvidelse ved at det foreslåtte utvidelsesområdet deles i to, Fokserød syd og Fokserød nord.

I området som er definert som Fokserød syd vil i følge notat fra Aplan Viak datert 09.08 2011 ha en ressurs på ca 2,94 million m3 eller 7,4 millioner tonn. Dersom denne ressursen blir lagt til grunn, vil det ikke være økonomisk forsvarlig å flytte pukkverket men transportere stein fra dette uttaket og opp til eksisterende knuseriet. Denne ressursen vil imidlertid være forholdsvis kortvarig og ikke løse behovet for byggråstoffer på litt lengre sikt.

Figur 9, Bildet viser foreslått utvidelse av Fokserød syd med ny vegtrase til Kodal (Asplan Viak)

Fokserød nord antas å kunne være en betydelig ressurs som vil kunne vare i mange år framover. Asplan Viak har foretatt en masseberegning på dette området som vil ha en mektighet på nærmere 20 millioner tonn faste m3 eller ca 54 millioner tonn. Ved etablering av

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 14

dette alternativet er det behov for etablering av ny veg. Anleggsvegen for Fokserød nord kan ifølge Aasmund Berg AS etableres i samme trase som for ny planlagt Kodalveg.

I undersøkelser utført av regionsgeologen (Sven Dahlgren) antar man det er samme larvikitt kvalitet i hele området (Fokserød syd og nord). Knusing av overflatestein fra området indikerer også at kvaliteten er lik som i det eksisterende bruddet.

Fokserød er i følge Sandefjord kommune ikke regnet som den lokaliteten rundt Sandefjord som har de største konfliktene m.h.p. frilufts- og naturinteresser. Likevel er det i dag relativt uberørte naturområder på nordsiden av planlagt ny trase for Kodalvegen.

Figur 10, Bildet viser foreslått utvidelse av Fokserød nord med ny vegtrase til Kodal (Asplan Viak)

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 15

3.1.2 Helgerødskogen, Sandefjord kommune

Helgerødskogen er blitt vurdert som aktuelt nytt uttakssted i forhold til pukkstein både med hensyn på antatt gode geologiske forhold og sentral plassering i Sandefjordregionen. Området er likevel lite aktuelt da det ligger i et kystnært turområde med registrerte naturverdier. Det er også registert fornminner i området. Helgerødskogen vurderes av ovennevnte grunn derfor ikke videre.

3.1.3 Hjertås øst, Sandefjord kommune

Hjertås øst som ligger nordøst for sentrum av Sandefjord og syd for E18, er blitt vurdert som aktuelt nytt uttakssted for pukkstein både med hensyn på geologi og sentral plassering i Sandefjordregionen. Området er likevel lite aktuelt da området ligger nær bebyggelse i tillegg til at det kommer i konflikt med et populært turområde. Området kommer i følge Riksantikvarens database også i konflikt med fornminner. Hjertås øst vurderes av ovennevnte grunner ikke videre.

3.1.4 Hjertås vest, Sandefjord kommune

Hjertås vest som ligger nordøst for sentrum av Sandefjord og syd for E18, er blitt vurdert som aktuelt nytt uttakssted i forhold til pukkstein både med hensyn på geologi og sentral plassering. Området er likevel lite aktuelt da området ligger nær bebyggelse i tillegg til at det kommer i konflikt med et populært turområde. Området kommer i følge Riksantikvarens database også i konflikt med fornminner. Hjertås vest vurderes av ovennevnte grunner ikke videre.

Figur 11, Viser Helgerødskogen, Hjertås øst og Hjertås vest nord for Sandefjord sentrum.

3.1.5 Solbergskogen, Sandefjord kommune

Solbergskogen ligger øst for et næringsområde rett nord for E18 og Sandefjord sentrum. Området er interessant som nytt uttakssted for pukkstein. Geologisk er kvaliteten på berget god (larvikitt) og området er i tillegg sentralt plassert. Området ligger i et skogsområde med nærhet til jordbruksområder. Det kan være friluftsinteresser i området selv om dette sannsynligvis er lite konfliktfylt. Området kan knyttes til E18 via et næringsområde. Det er heller ikke bebyggelse i området. Utfra beregninger vil dette kunne være en betydelig framtidig pukksteinsressurs. Området er nærmere 700 daa med uttak ned til kote + 40 til (+ 44

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 16

i sydvest). Ut i fra volumberegninger vil denne lokaliteten kunne ha en mektighet på nærmere 25 millioner faste m3. Utfra disse estimater kan dette sikre et langvarig uttak for regionen. Denne lokaliteten vurderes derfor videre.

Figur 12, Viser Solbergskogen mellom E18 og Goksjø.

3.1.6 Goksjø, Sandefjord kommune

Området Goksjø er vurdert som interessant utfra geologiske og plasseringsmessige vurderinger. Området er i følge Sandefjord kommune et populært natur- og turområde i Sandefjord og er av den grunn uaktuelt for uttak av pukkstein. Skiløyper rundt vannet er i tillegg mye i bruk vinterstid. Goksjø vurderes av ovennevnte grunn ikke videre.

3.1.7 Haneholmen syd, Sandefjord kommune

Området ligger sydvest i Sandefjord, helt mot grensen til Larvik kommune. Området er vurdert som interessant utfra geologiske og avstandsmessige vurderinger inn til Sandefjord sentrum.

En etablering av pukkverk her vil måtte beslaglegge større jord og skogbruksområder. Haneholmen ligger også innenfor regionen ”Skagerakkysten”. Området har et særpreget kulturlandskap. Det er i tillegg registrert kulturminner innenfor området.

Beliggenheten ligger et stykke unna E18 i forhold til kortreist transport av pukk. Området ligger mot grensen til Larvik kommune med relativt kort veg til Sandefjord sentrum.

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 17

Det er flere turstier som går gjennom området. Dersom stiene legges om for å opprettholde turstiveinettet, er området i liten til middels konflikt med friluftslivet.

På grunn av områdets verdi som kulturlandskap og nærhet til bebyggelse utredes ikke Haneholmen Syd videre.

Figur 13, Viser plasseringen av Haneholmen syd

3.1.8 Skarpeborge, Stokke kommune

Skarpeborge langs nordsiden av E 18 i Stokke kommune er blitt vurdert som nytt uttakssted i forhold til pukkstein. Geologisk sett ligger området i grensen av larvikitt utbredelsen, slik at kvaliteten kan være noe usikker. Det kan likevel være aktuelt å vurdere Skarpeborge videre i forhold til uttak av pukkstein dersom kvaliteten viser seg å være tilfredstillende. Skarpeborge utredes derimot ikke videre før bergartskvaliteten er vurdert.

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 18

Figur 14 Viser plasseringen av Skarpeborge nord for eksisterende pukkverk i Stokke.

3.1.9 Andebu kommune

Det er i dag for lite kunnskap om mulige uttaksområder i Andebu kommune. Det man imidlertid vet er at geologien i området er mer komplisert enn i larvikittområdet lenger syd. I tillegg vil transportavstandene bli vesentlig lenger fra dette enn andre aktuelle områder. Lengre transportavstander på relativt dårligere veier vil også bety miljømessige bakdeler. Områder i Andebu kommune er derfor ikke vurdert utover overnevnte i dette arbeidet.

4 KONSEKVENSER VED UTVIDELSE ELLER ETABLERING AV PUKKSTEINUTTAK

4.1 Metoder og konsekvensvurdering

For eksisterende uttaksområder av pukkstein, utvidelser og nye uttaksområder som har passert siling m.h.p. geologi, økonomi og arealplanvurdering (5 stk), er det foretatt en verdi- og konsekvensvurdering på overordnet plannivå. Dette tilsvarer vurderinger som gjøres på kommuneplannivå men uten at formkrav i plan- og bygningsloven er oppfylt. Krav til konsekvensvurdering må oppfylles ved rullering av kommuneplanens arealdel og krav til konsekvensutredning kan utløses både på reguleringsplannivå og i forbindelse med selve tiltaket.

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 19

For hvert aktuelle område er det foretatt en forenklet vurdering. Vurderingen av verdi og konsekvenser baseres på møter, befaringer med lokale drivere, registreringer i kommunens databaser, faglig skjønn og andre kjent opplysninger.

Med utgangspunkt i verdivurderingen og en vurdering av konfliktene knyttet til foreslått arealbruk vurderes konsekvensene. I forbindelse med vurdering av de ulike temaene med verdi og konsekvenser skal disse baseres på registreringene i kommunens databaser som for eksempel Arealis databasen. I tillegg skal vurderingene baseres på faglig skjønn, befaringer og andre kjente opplysninger.

Temaene vurderes med en kortfattet beskrivelse og en sammenfatning etter en firedelt skala. Det vurderes hvor verdifullt det enkelte område er for hvert tema. Deretter vurderes konsekvenser ved den foreslåtte arealbruk. Verdivurderingen gjøres på en skala fra 1 (liten verdi) til 4 (svært stor verdi). For vurdering av negative konsekvenser, brukes en skala fra -1 (små negative konsekvenser) til -4 (svært store negative konsekvenser) og for positive konsekvenser brukes en skala fra +1 (små positive konsekvenser) til +4 (svært store positive konsekvenser). For ingen konsekvenser brukes 0 i vurderingsskjemaet. Følgende temaer behandles:

Ressursmengde og kvalitet:

Mektigheten av et pukksteinsbrudd indikerer hvor drivverdig dette vil være. Ved denne vurderingen legges det spesielt vekt på langsiktighet. D.v.s. at bruddet bør være drivverdig minst i 20-30 år. Kvaliteten på steinen er også viktig. Pukksteinen må kunne benyttes til både vegfundament og som tilsats til betong. I tillegg vil det være en fordel om den er egnet til blant annet asfaltproduksjon.

Transportavstander og økonomi:

Transportkostnadene er en vesentlig del de økonomiske kostnadene som må vurderes ved lokalisering av pukkverk. For beregning av de økonomiske kostnadene ved transport, har vi tatt utgangspunkt NCC sine prislister for transport av uliker masser ved Hedrum og Tjølling pukkverk. Normal er det en minimumskostnad for transport av pukk inntil 5 km. Dersom transporten nærmer seg 20 km vil kostnaden for pukk øke betraktelig.

Ved transport av for eksempel sprengstein vil den totale kostnaden pr. m3 dobles i forhold til kubikkprisen på sprengstein. Med utgangspunkt i transport til Sandefjord sentrum er denne økonomiske modellen benyttet i vår vurdering av de ulike lokalitetene

Miljø og naturressurser:

Naturverdier, biologisk mangfold Det er gjennomført en vurdering av konfliktnivå i forhold til viktige naturtyper og natur- lokaliteter, viltområder og leveområder for dyr, fugl, fisk og planter med særlig fokus på rødlistearter. Karaktersetting er gjort ut fra faglig skjønn basert på områdets verdi, artenes sårbarhet og grad av påvirkning.

Jord- og skogbruksressurser I henhold til nasjonal landbrukspolitikk er det viktig og ikke bygge ned dyrka eller dyrkbar mark. Influensområdet vil være uttaksområdet og de nærmeste tilgrensede landbrukseiendommene som kan oppleve ulemper eller påvirkning av driften.

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 20

Skogsmark med høy bonitet ansees for å være en ressurs som det samfunnsmessig er viktig å ta vare på. Det bør foreligge store samfunnsinteresser som taler for endret arealbruk for at disse områdene skal tas i bruk. Steinbruddsaktivitet kan endre vann- og fuktighetsforholdene for skogen i buffersonene. Pukkverksdrift medfører vanligvis ikke særlige ulemper for utnyttelse av de omkringliggende landbruksområdene utenfor buffersonen og heller ikke driftsmessige begrensninger

Landskap

NIJOS (Norsk institutt for jord- og skogkartlegging) har gjort en nasjonal klassifisering av landskapet og delt det inn i 45 landskapsregioner basert på likhetstrekk i landskapet. Planområdet ligger innenfor regionen ” Leirfjordsbygdene på Østlandet”

For kategorien ”leirfjordsbygdene” er det i hovedsak slettelandskapet som dominerer. Det meste av regionen ligger under marin grense (under 150-200 m o.h.). Dette har gitt store sammenhengende og mektige løsmasseavsetninger, vesentlig av marin opprinnelse. Når isen takk seg tilbake ble det avsatt randmorene som har en framtredende plass i dagens landskap. Slettelandet er imidlertid mosaikkpreget og oppstykket av lave åser som skaper større og mindre landskapsrom. Raviner er også en viktig del av denne type landskap. Flere mellomstore og små elver har meandrert kraftig og gravd seg dypt ned i leirmassene. Dette gjør at vannveiene helst er godt senket i landskapet, og dermed svært lite synlig fra det omkringliggende slettelandet. Der elvene ses er de viktige blikkfang og av stor betydning for lokal landskapskarakter. De fleste steder har opphør av beite langs vassdragene bidratt til at tett lauvskog og kjerr omkranser vannløpene, og dermed gjør dem vanskeligere tilgjengelig.

Kulturminner og kulturmiljø

Kulturminner og kulturmiljø er vurdert ut i fra planområdet og influensområdet som er de områdene som kan bli berørt av utvidelsene og framtidige utviklingsstrategier. Det må i forbindelse med videre planarbeid vurderes om det må foretas arkeologiske undersøkelser jf. undersøkelsesplikten etter §9. Kulturminner registreres innenfor de enkelte områdene i henhold til Askeladden (databasen for kulturminner) og spesielle kulturmiljøer i området i naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning). Klima og energi

Sandefjord kommune har utarbeidet en klimaplan som ble vedtatt 24.9.2009. Kommunen har vedtatt ambisiøse mål for å redusere klimagassutslippene lokalt. Innen 2020 skal utslippet reduseres med 25 %. Ved nye etableringer av transportskapende virksomheter, skal transportbehov og økte utslipp av klimagasser vurderes med hensyn til muligheter for reduksjon.

Forurensning og støy

Trafikk gir utslipp i form av klimautslipp (CO2-utslipp) og svevestøv. Svevestøv av stein dannes i forbindelse med bore- og sprengningsarbeider og anleggstrafikk.

Anleggsaktiviteter i forbindelse med åpning av nye bruddområder, knusing, pigging, sprenging og transport skaper støy. Det kan dreie seg om kontinuerlig støy og impulslyd. Støysituasjonen avhenger av avstanden til eksponert støyømfintlig bebyggelse.

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 21

Samfunnsmessige konsekvenser:

Friluftsliv og rekreasjon Områdene blir vurdert i forhold til friluftsliv og rekreasjon. Er det turløyper eller skiløper i området? Har området spesielle kvaliteter når det gjelder rekreasjon?

Barn og unge Ved vurderinger av forhold knyttet til barn og unge blir det sett på nærhet til bebyggelse skoler og barnehager. Det registreres også om det er foretatt barnetråkkregistreringer i området.

Samfunnssikkerhet Det gjennomføres en vurdering av tiltakets påvirkning av blant annet skred, flom, erosjon og radon.

Tettstedsutvikling Det gjennomføres en vurdering av tiltakets effekt på tettstedsutviklingen i de aktuelle områdene. Det kan være enklere tilgang på bygningsmaterialer og utstyr.

Transportbehov Influensområdet for temaet transport og trafikale forhold er definert som planområdet og veinettet hvor det foregår transport av pukk. For å bedre trafikksikkerheten og miljøforholdene langs eksisterende transportårer er det viktig å få bygd avsatte og regulerte avlastningsveger.

Næringsliv og sysselsetting Det gjennomføres en vurdering av tiltakets effekt på det omkringliggende næringsliv og eventuell økning eller nedgang i sysselsetning.

Infrastruktur og kommunalt tjenestetilbud Det gjennomføres en vurdering av kommunal tilgang på blant annet veg, strømforsyning og kommunalt vann- og avløpsnett.

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 22

4.2 Vurdering av aktuelle områder for framtidige pukksteinsuttak

4.2.1 Fokserød nord

Figur 15, Det potensielle området Fokserød nord sett fra Bjørndalsveien ved Kobberåsen.

Figur 16, Bildet viser Fokserød nord og Fokserød syd

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 23

Figur 17, Bildet viser foreslått utvidelse av Fokserød nord. Båndleggingsonen langs ny Kodalsveg er utvidet fra 50 til 200 meter (Asplan Viak)

Generell informasjon om steinbruddet:

Uttaksområde: Fokserød nord, Sandefjord kommune

Type brudd: Pukksteinsbrudd som utvides mot nord, på nordsiden av ny Kodalsveg (fv. 305)

Steinkvalitet : Lys larvikitt, god kvalitet

Anvendelse: Tilsats til betong, bærelag og forsterkningslag

Det antas at den er mindre egnet til asfaltproduksjon (toppdekke)

Antatt ressursmengde: Med båndleggingslinje for ny Kodalsveg på 200 meter langs

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 24

det foreslåtte uttaksområdet er ressursmengden noe mindre enn beregnet mengde på ca. 20 millioner faste m3 enn i notat datert 17.03.2011 fra Asplan Viak. Her er båndleggings- bredden antatt å være 50 meter.

Antatt levetid: Etter utvidelse i nord vil det være store pukksteinsressurser med varighet på flere tiår.

Beliggenhet: Avstand til E18: 0,5 km. Avstand til Sandefjord sentrum: ca. 6 km. Avstand til Stokke sentrum: ca. 9 km. Avstand til Andebu sentrum: ca. 25 km.

Økonomisk vurdering Avstand til Sandefjord sentrum tilsier at transportkostnadene pr Transportavstand: m3 vil være lave (minstesats).

Etterbruk: Det må utarbeides en etterbruksplan for området

Etapper: Et så stort uttaksområde deles opp i etapper

Annet: Det er gode atkomstforhold. Utbygger kan etablere veg fundament for ny Kodalsveg som foreløpig driftsveg.

Enkel konsekvensutredning av miljø- og naturressurser og samfunnsmessige forhold:

Tema Verdi: Konflikt Kommentarer: grad:

Miljø- og naturressurser:

Naturverdier, 1 -1 Det er registrert funn av Kjerneklubbe (sopp) ved biologisk mangfold Napperød. Nær grensen for rødlisting. Det må gjennomføres registreringer i forbindelse med videre arbeider.

Jord- og 2 -1 Området vil måtte beslaglegge noe jord og skogbruksressurser skogbruksområder

Klima- og energi 2 2 Beliggenheten ligger gunstig plassert m.h.p. kortreist transport av pukk.

Landskap 2 -2 Det er viktig å skjerme pukkverket med en god vegetasjonsskjerm og kanskje ved bruk av terrengvoller, slik at omgivelsene er skånet for mest mulig innsyn i bruddet. Terrengvoller må fortrinnsvis brukes der det ikke kan settes igjen en god skjerm av eksisterende skog. En terrengvoll må tilplantes med skog, slik at den går inn som en del av eksisterende landskap.

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 25

Kulturminner, 1 0 Det er ikke registrert kulturminner innenfor kulturmiljø området i henhold til Askeladden (databasen for kulturminner). Det er heller ikke registrert spesielle kulturmiljøer i området i naturbasen (dir. for naturforvaltning). For å kunne godkjenne en eventuell reguleringsplan for området, forutsettes det at det gjennomføres arkeologiske under- søkelser (jf. undersøkelsesplikten i kulturminnelovens § 9). Det ligger et kulturminne på motsatt side av Bjørndalsvegen for Fokserød nord.

Forurensning, støy 1 -2 All trafikk gir utslipp i form av klimautslipp (CO2- utslipp) og svevestøv. Svevestøv av stein dannes i forbindelse med bore- og sprengingsarbeider og anleggstrafikk.

Ved en eventuell utvidelse av Fokserød på norsiden av ny Kodalsveg, må det legges til rette for tilstrekkelig avskjermende tiltak.

Andre 1 0 Ingen andre miljøkonsekvenser er registrert. miljøkonsekvenser

Samfunn:

Friluftsliv og 3 -2 Sandefjord kommune opplyser om at dette rekreasjon området brukes til friluftsliv av befolkningen i Sandefjord. Området er avsatt til LNF-område i kommuneplanenen.

På turkartet ”Vestfold Midtre” fra Vestfold fylkeskommune, er det vist en merket sommerrute fra Napperød mot Bjørnummyra og videre til gården Fokserød hvor den fortsetter under E18 til grøntområde ved Storåsen og lysløypa der. Ved Bjørnummyra kobler turløypa seg til et turløypenett som blant annet fortsetter opp mot Kodal. Denne turstien ligger innenfor området som sees på som et potensielt pukksteinsbrudd.

Vest for Fokserød nord er det markert en sti som kommer fra undergangen ved E18 ved Bjørnerød og som fortsetter opp i området ved Bjørnummyra hvor den krysser den markerte sommerruten og

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 26

kobler seg på flere traktorveien. Fra Napperødbakken sør for området, går det en sti som går over til traktorveg lengre nord. Denne kan også bli berørt av et eventuelt pukksteinsbrudd.

Dersom stiene rundt pukkverket ikke blir berørt av pukkverksdriften og dermed opprettholdt, eventuelt lagt om, er Føkserød nord i liten til middels konflikt med friluftslivet. For å redusere innsyn fra omgivelsene er det viktig med en god vegetasjonsskjerm rundt bruddets slik at bruddet eksponeres i så liten grad som mulig mot omgivelsene. Om den nye Kodalsvegen bygges, vil den bryte en del av disse eksisterende stisystemene.

Barn og unge 1 -1 Det er i hovedsak spredt boligbebyggelse i området rundt pukkverket på Fokserød. Ved en eventuell utvidelse av bruddet nordover vil det berøre noe mer bebyggelse, men det er relativt beskjedent med bebyggelse i dette området.

Napperød naturbarnehage ligger ca 1,5 km sørvest for området hvor det ses på muligheten for å etablere Fokserød nord. Ca. 2 km nord for området ligger Naturkameratene barnehage. Fevang skole ligger på motsatt side av E18, på Hunsrød.

I forhold til barn og unge er det ikke kjent at området rundt det mulige bruddet brukes utover den generelle bruken av turstier og friluftslivet.

Samfunnssikkerhet 2 -1 Dette gjelder i stor grad skred og ev. radon. Denne type anlegg kan også forårsake endringer i grunnvannstanden lokalt.

Tettstedsutvikling 3 +2 Pukk innenfor rimelige avstander er viktig for bygg- og anleggsaktivitetene.

Transportbehov 3 3 Beliggenhet rett ved den nye Kodalsvegen og nærheten til E18.

Næringsliv og 2 2 Utvidelse av aktivitetene vil medføre flere sysselsetting arbeidsplasser på selve pukksteinsbruddet og i andre næringer.

Infrastruktur og 3 3 Det er tilgang til blant annet veg, strømforsyning kommunalt og kommunalt vann- og avløpsnett. tjenestetilbud

Annet

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 27

Kulturminner og kulturmiljø

Registrerte forekomster i Riksantikvarens database Askeladden

Identifikasjon Type Verdi Merknad

133775 Seteranlegg Uavklart Ligger utenfor foreslått brudd

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 28

4.2.2 Solbergskogen

Figur 18, Området sett fra RV 304 ved Tisle innover mot Midtåsen.

Figur 19, Bildet viser Solbergskogen syd for Goksjø.

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 29

Generell informasjon for området :

Uttaksområde: Solbergskogen, Sandefjord kommune

Type brudd: Ikke planlagt, eventuelt nytt uttaksområde som må utredes

Steinkvalitet: larvikitt (ikke kartlagt kvalitet, men forventes å være god)

Anvendelse: Tilsats til betong, bærelag og forsterkningslag

De andre uttakene av larvikitt i området er mindre egnet til asfaltproduksjon (toppdekke)

Antatt ressursmengde: Ca. 25 millioner m3 (Avhengig av areal og uttaksdybde)

Antatt levetid: Antatt ca. 20-40 år

Beliggenhet: Avstand til E18: 1 km. Avstand til Sandefjord sentrum: ca. 5 km. Avstand til Stokke sentrum: ca. 14 km. Avstand til Andebu sentrum: ca. 25 km.

Økonomisk vurdering Avstand til Sandefjord sentrum tilsier at transportkostnadene pr Transportavstand: m3 vil være lave (minstesats)

Etterbruk: Ikke avklart

Etapper: Et så stort uttaksområde bør antakelig deles opp i etapper

Annet: Det bør opparbeides atkomstveg fra næringsområde i sydvest

Enkel konsekvensutredning av miljø- og naturressurser og samfunnsmessige forhold:

Tema Verdi: Konflikt Kommentarer: grad:

Miljø- og naturressurser:

Naturverdier, 1 -1 Det er ikke registrert spesielle forhold vedrørende biologisk mangfold sårbare arter i det aktuelle området. Dette må gjennomføres i forbindelse med videre arbeider.

Jord- og 2 -2 Området vil måtte beslaglegge jord og skogbruksressurser skogbruksområder

Klima- og energi 2 2 Beliggenheten ligger gunstig plassert m.h.p. kortreist transport av pukk.

Landskap 2 -2 Området Solbergrskogen ligger innenfor regionen ” Leirfjordsbygdene på Østlandet” (i henhold til den nasjonale klassifiseringen av landskapsregionene foretatt av Nijos).

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 30

Slettelandet er typisk for regionen. Det er imidlertid mosaikkpreget og oppstykket av lave åser som skaper større og mindre landskapsrom. Raviner er også en viktig del av denne type landskap.

Kulturminner, 1 0 For at en eventuell reguleringsplan for pukkverk kulturmiljø ved Solbergskogen skal kunne vedtas, forutsettes det at det gjennomføres arkeologiske under- søkelser (jf. undersøkelsesplikten i kulturminnelovens § 9). I Riksantikvarens kulturminnebase (Askeladden) er det ikke registrert kulturminner eller kulturmiljøer i området annet enn rundt bebyggelsen på Solberg og ett funn rett vest for det potensielle området:

Forurensning, støy 1 -2 All trafikk gir utslipp i form av klimautslipp (CO2- utslipp) og svevestøv. Svevestøv av stein dannes i forbindelse med bore- og spredningsarbeider og anleggstrafikk.

Andre 1 0 Ingen andre miljøkonsekvenser er registrert. miljøkonsekvenser

Samfunn:

Friluftsliv og 2 -2 Området er i kommuneplanen avsatt til LNF- rekreasjon område. Det er i turkartet ”Vestfold Midtre” fra Vestfold fylkeskommune, vist en sti gjennom området ved Midtåsen. Denne stien starter ved Tisle og Åsrumveien, via Midtåsen og ned til Øvre Solberg hvor den fortsetter som traktorvei ned mot Skolmar.

Fra Åsrumveien går det flere stier og traktorvei sørover til området mot Holmen, Nylla og Midtåsen som blir liggende vest for det potensielle området for pukksteinsdrift.

Pukkverksdrift i dette området er i liten til middels konflikt med friluftslivet om de eksisterende stiene opprettholdes, evntuelt legges om. Det er viktig

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 31

med en god vegetasjonsskjerm rundt bruddets slik at bruddet eksponeres i så liten grad som mulig mot omgivelsene.

Barn og unge 1 -1 Det er spredt boligbebyggelse i området rundt Solbergskogen og da i hovedsak gårdsbebyggelse på Solberg, Bø og Holmen.

Haukerød barneskole ligger ca 2 km nordøst for Solbergskogen, på motsatt side av E18. Omtrent samme avstand er det til Haukerød og Veslehaven barnehage. Videre østover mot Sandefjord sentrum er det flere skoler og barnehager, 3-4 km unna det potensielle uttaket.

Samfunnssikkerhet 2 -1 Dette gjelder i stor grad skred og ev. radon. Denne type anlegg kan også forårsake endringer i grunnvannstanden lokalt.

Tettstedsutvikling 2 +2 Pukk innenfor rimelige avstander er viktig for og bygg- og anleggsaktivitetene.

Transportbehov 2 3 Beliggenhet i nærheten til E18 ved næringsområde.

Næringsliv og 2 2 Utvidelse av aktivitetene vil medføre flere sysselsetting arbeidsplasser på selve pukksteinsbruddet og i andre næringer.

Infrastruktur og 2 2 Det er tilgang til blant annet veg, strømforsyning kommunalt og kommunalt vann- og avløpsnett ved tjenestetilbud næringsområde 1 km unna.

Annet

Kulturminner og kulturmiljø

Registrerte forekomster i Riksantikvarens database Askeladden

Identifikasjon Type Verdi Merknad

59127 Gravminne Automatisk fredet Ligger utenfor foreslått brudd

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 32

4.2.3 Hedrum Pukkverk

Figur 20, Viser Hedrum- og Grinda pukkverk nord for Bommestad i Larvik.

Generell informasjon om steinbruddet :

Uttaksområde: Hedrum, Larvik kommune

Type brudd: Eksisterende pukksteinsbrudd som utvides

Steinkvalitet : Lys larvikitt, god kvalitet

Anvendelse: Tilsats til betong, bærelag og forsterkningslag

Den er mindre egnet til asfaltproduksjon (toppdekke)

Antatt ressursmengde: Etter utvidelse mot Grinda vil det være store pukksteinsressurser med varighet på flere tiår. Antatt ca. 20 millioner tonn. Anlegget benytter også skrotstein ved Liafjellet i Tjølling (100 000 m3 i 10 år til).

Antatt levetid: Antatt ca. 60- 70 år

Beliggenhet: Avstand til E18 er 1,5 km. Avstand til Sandefjord sentrum er ca. 18 km. Avstand til Stokke sentrum: ca. 25 km. Avstand til Andebu sentrum: ca. 35 km.

Økonomisk vurdering Avstanden på 18 km til Sandefjord sentrum tilsier at den totale Transportavstand: prisen pr. m3 sprengstein vil doble seg dersom avstanden nærmer seg 20 km. Prisen pr. m3 sprengstein antas å være ca. 70 kr.

Etterbruk: Det utarbeides en etterbruksplan for området

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 33

Etapper: Et så stort uttaksområde bør deles opp i etapper

Annet: Det er gode atkomstforhold

Enkel konsekvensutredning av miljø- og naturressurser og samfunnsmessige forhold:

Tema Verdi: Konflikt Kommentarer: grad:

Miljø- og naturressurser:

Naturverdier, 1 0 Det er ikke registrert rødliste arter i området. biologisk mangfold

Jord- og 1 -1 Området vil måtte beslaglegge noe jord og skogbruksressurser skogbruksområde.

Klima- og energi 3 0 Beliggenheten ligger nær E18 i forhold til kortreist transport av pukk.

Landskap 2 -1 Hedrum pukkverk ligger i et landskap som består av et småkollet landskap. Dagens pukkverk ligger godt skjermet fra Fv. 40 og landskapet rundt Numedalslågen. Terrengformasjonene Ravnåsen og Grindaåsen ligger mellom Fv. 40 og uttaksområdet og er viktige buffere som bl.a. hindrer innsyn. En eventuell utvidelse av uttaksområde vil også ligge godt skjermet i forhold til omkringliggende bebyggelse og innsyn fra Fv. 40.

Kulturminner, 1 0 For at en eventuell utvidelse av Hedrum pukkverk kulturmiljø skal kunne vedtas, forutsettes det at det gjennomføres arkeologiske undersøkelser (jf. undersøkelsesplikten i kulturminnelovens § 9). Det er i Riksantikvarens kulturminnebase (Askeladden) ikke registrert spesielle kulturmiljøer eller kulturminner innenfor det aktuelle arealet.

Forurensning, støy 1 -2 All trafikk gir utslipp i form av klimautslipp (CO2- utslipp) og svevestøv. Svevestøv av stein dannes i forbindelse med bore- og spredningsarbeider og anleggstrafikk.

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 34

skjermet i forhold til bebyggelse.

Andre 1 0 Ingen andre miljøkonsekvenser er registrert. miljøkonsekvenser

Samfunn:

Friluftsliv og 2 -1 Arealene som ikke ligger inne i eksisterende rekreasjon reguleringsplaner for Hedrum og Grinda, er i kommunedelplanen avsatt til LNF- område. Det går en sti gjennom det arealet som er foreslått til nytt uttaksområde. Stien er ikke vist i kommunedelplan for idrett og friluftsliv og oppfattes dermed ikke lenger som en sentral utfartsrute. Det er heller ikke tilrettelagt for parkering for bruk av stien som krysser området øst-vest. Det er markert en stitrase i nord-sør retning mellom Steinsholttjønna og det aktuelle arealet i sti- og løypekart Larvik, som er en del av kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Dette er en av hovedtraseene for skiløyper ut fra Larvik. Stien blir også brukt sommerstid.

Barn og unge 1 0 Det er ikke gjennomført barnetråkkregistreringer for området. Bommestad skole ligger ca. 1 km sør for bruddet og det er spredt bebyggelse i området. Det er ikke kjent at området brukes av barn og unge utover den generelle bruken av den nord- sørgående skiløype/ sti. Planforslaget vil ikke få vesentlige konsekvenser for barn og unge.

Samfunnssikkerhet 2 -1 Dette gjelder i stor grad skred og ev. radon. Denne type anlegg kan også forårsake endringer i grunnvannstanden lokalt.

Tettstedsutvikling 1 0 Vil være ikke være negativ utbygging av veger, boligområder og næring.

Transportbehov 1 2 Det er allerede etablerte atkomstveger inn til bruddet.

Næringsliv og 2 0 Utvidelse av aktivitetene vil medføre flere sysselsetting arbeidsplasser på selve pukksteinsbruddet.

Infrastruktur og 2 2 Det er tilgang til blant annet veg, strømforsyning kommunalt og kommunalt vann- og avløpsnett. tjenestetilbud

Annet 1 0 Ikke noe annet registrert.

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 35

Figur 21, Viser området for dagens brudd ved Hedrum sett fra E18

Figur 22, Viser turkart med turløype vest for Hedrum pukkverk.

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 36

4.2.4 Håkestad Pukkverk

Figur 23, Viser Håkestad blokksteinsbrud i Larvik.

Generell informasjon om steinbruddet:

Uttaksområde: Håkestad, Larvik kommune

Type brudd: Eksisterende blokksteinsbrudd som utvides

Steinkvalitet : Lys larvikitt, god

Anvendelse: Tilsats til betong, bærelag og forsterkningslag

Det antas at den er mindre egnet til asfaltproduksjon

Antatt ressursmengde: Etter utvidelse vil det være store pukksteinsressurser med vrakstein fra blokksteinsproduksjonen med varighet på flere tiår.

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 37

Antatt levetid: Lang levetid etter utvidelse (antatt ca. 30-50 år)

Beliggenhet: Avstand til E18 er 2 km. Avstand til Sandefjord sentrum er ca. 17 km. Avstand til Stokke sentrum: ca. 24 km. Avstand til Andebu sentrum: ca. 35 km.

Økonomisk vurdering Avstand til Sandefjord sentrum tilsier at transportkostnadene Transportavstand: pr. m3 for sprengstein vil doble seg dersom avstanden nærmer seg 20 km.

Etterbruk: Det utarbeides en etterbruksplan for området

Etapper: Uttaket følger etapper for blokksteinsproduksjonen

Annet: Atkomsten til E18 går gjennom boligfelt. Det bør opparbeides en ny atkomstveg til anlegget på ca.1,5 km ut mot E 18.

Enkel konsekvensutredning av miljø- og naturressurser og samfunnsmessige forhold:

Verdi: Konflikt Kommentarer: Tema grad:

Miljø- og naturressurser:

Naturverdier, 1 0 Det er ikke registrert rødlistearter i området. biologisk mangfold

Jord- og 1 -1 Området vil måtte beslaglegge noe jord og skogbruksressurser skogbruksområde.

Klima- og energi 2 -2 Beliggenheten nær E18 i forhold til kortreist transport av pukk. Det må imidlertid etableres en ny atkomstveg.

Landskap 1 -1 Håkestad ligger innenfor regionen ”Skagerakkysten” som strekker seg fra svenskegrensen til Hidra i Vest-Agder (Nijos klassifisering av landskapsregioner). Videre ligger planområdet innenfor kategorien 1T9: ”Raets ytre jordbruksbygder- terrasselandskapet”. Landskapstypen består av flatelandskap, brutt av små, bratte knatter og koller. Bebyggelsen er spredt og består først og fremst av gårdsbruk. Landskapet i Tjøllling preges av frittliggende åsrygger som ligger i åpne jordbrukslandskap. Åsene ligger i nord-sør retning og utstrekning. Det drives jordbruk mellom kollene med barskog og løvskog som gir landskapet et frodig preg. Åsene og kollene i landskapet danner landskapsmessige rom i det store åpne landskapet. Landskapstypen

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 38

er sjelden, også nasjonalt. Tiltak som reduserer åsrygger og skogkorridorer vil forringe landskapstypen. Landskapets verdi og sårbarhet er redusert på grunn av steinbruddvirksomheten i området. Steinbruddene er eksponert mot omgivelsene, spesielt gjelder dette Storås, som er en dominerende ås i området og som kan sees fra Sandefjord. Håkestad har vært drevet fra øst mot vest, uten at det har blitt satt igjen en ytre skjerm. Dette har gjort at Håkestad-bruddet har vært veldig synlig i landskapet sett fra de lavere områdene i øst. Gjennom senere tids drift, er det bygd opp en voll med mot øst. Denne fyllingen er avmetta og vegetasjonsetableringen begynner å gi tilbake en naturlig form og vegetasjon. I løpet av relativt kort tid vil Håkestad igjen framstå som ei grønn liside som vil danner en naturlig vegg i jordbrukslandskapet. Det er regulert inn gode skjermingsbelter rundt bruddet for å skjerme omgivelsene for innsyn til bruddet.

Kulturminner, 2 -1 Planområdet ligger i et område som det er høyt kulturmiljø potensial for funn av kulturminner, spesielt i sonen langs foten av åsen og i overgag mot dyrket mark. Funn kan være fra yngre steinalder, bronsealder og jernalder. Det er registrert 2 fornminner i dette området. Det ene er en boplass som ligger i nordenden av Håkestadåsen, mens den andre er et gravminne som er lokalisert vest for Håkestad Vestre. Disse to funnene blir ikke direkte berørt av anlegget. I tillegg er det innenfor dette området registrert flere kullmiler (kullminedrift) som er av moderat kulturhistorisk verdi.

Forurensning, støy 1 -2 All trafikk gir utslipp i form av klimautslipp (CO2- utslipp) og svevestøv. Svevestøv av stein dannes i forbindelse med bore- og sprengingsarbeider og anleggstrafikk.

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 39

Andre 1 0 Ingen andre miljøkonsekvenser er registrert. miljøkonsekvenser

Samfunn:

Friluftsliv og 2 -2 Området rundt bruddet er først og fremst et nær- rekreasjon rekreasjonsområde. Brukere av området er beboerne på Verningen og i den spredte bebyggelsen nærmest bruddet. På nordsiden mot Verningen ligger nærmiljøanlegget Timbobakken (ski og aking). Det er også merkede turstier/- løyper på vestsiden av åsen som også fører opp til gode utkikkspunkter. Det er regulert skjermingsbelter omkring selve området for steinuttak. Dette er gjort for at blant annet området omkring Timbobakken kan sikres og ha muligheten til å utvikle seg videre, dersom brukerne er interessert i det. Det er enkelte drifteveger og stier i området i sørvest, som også har vært benyttet til turveger. Deler av disse vil bli berørt av den foreslåtte utvidelsen av uttaket. Den røde linja på kartet over, viser del av en strekning som er nasjonal sykkelrute Dersom området på Håkestad utvides bør det iverksettes avbøtende tiltak som å tilrettelegge for/omlegging av stier og løyper til arealer som ikke blir berørt av framtidig brudd og deponi. Nye turveger og tilrettelegging for friluftsliv kan skje i skjermingsbeltet mot nord og vest. Stinettet er viktig for lokalbefolkningen på Verningen og omegn som har dette som et viktig nærturområde.

Barn og unge 2 -2 Det er ikke gjennomført barnetråkkregistreringer for området. Tettstedet Verningen ligger ca. 500 m nord for planområdet og har i underkant av 800 innbyggere. Rødbøl barneskole med 150-200 elever, ligger et lite stykke nord for Verningen. Skolen skal legges ned, og barna vil bli overført til Bommestad barneskole og Tjodalyng barne- og ungdomsskole som også er nærmeste ungdomsskole. I Verningen ligger også en privat barnehage (Lillefot), idrettsbanen til Sporty IF og et bedehus. Timbobakken er mye brukt om vinteren og anlagt spesielt med sikte på barn og unge.

Samfunnssikkerhet 2 -1 Dette gjelder i stor grad skred og ev. radon. Denne type anlegg kan også forårsake endringer i grunnvannstanden lokalt.

Tettstedsutvikling 1 0 Vil være måtte bygge ny veg utenfor boligområder.

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 40

Transportbehov 1 2 I forbindelse med utvidelser til pukksteins- produksjonen vil det være nødvendig og etablerte ny atkomstveg langs deler av strekningen.

Næringsliv og 2 0 Utvidelse av aktivitetene vil medføre flere sysselsetting arbeidsplasser på selve pukksteinsbruddet.

Infrastruktur og 2 2 Det er tilgang til blant annet veg, strømforsyning kommunalt og kommunalt vann- og avløpsnett. tjenestetilbud

Annet 1 0 Ikke noe annet registrert.

Figur 24, Bildet tatt fra øst viser hvordan Storås i bakgrunnene er tatt ned. Sidene i bruddet med store skrotmasser er i ferd med å avsluttes med tilførsel av løsmasser. Åsen vil gro til, og Håkestad vil igjen framstå som en grønn vegg i jordbrukslandskapet.

Kulturminner og kulturmiljø

Registrerte forekomster i Riksantikvarens database Askeladden

Identifikasjon Type Verdi Merknad

29160 Gravminne Automatisk fredet Ligger utenfor bruddet

45208 Boplass Automatisk fredet Ligger utenfor bruddet

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 41

4.2.5 Tjølling Pukkverk (Klaastad)

Figur 25, Viser Klaastad steinbrudd. Skrotstein fra blokkstein benyttes til pukksteinsproduksjon.

Generell informasjon om steinbruddet :

Uttaksområde: Tjølling (Klaastad), Larvik kommune

Type brudd: Eksisterende blokksteinsbrudd som i dag har pukksteinsproduksjon av skrotstein.

Steinkvalitet : Mørk larvikitt, god kvalitet.

Anvendelse: Tilsats til betong, bærelag og forsterkningslag

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 42

Det antas at den er mindre egnet til asfaltproduksjon (toppdekke)

Antatt ressursmengde: Det er store pukksteinsressurser med vrakstein fra blokksteinsproduksjonen med varighet på flere tiår.

Antatt levetid: Antatt ca. 50 år med dagens uttaksmengde

Beliggenhet: Avstand til E18 er 5-7 km, avhengig av vegvalg, men alternativene har lav vegstandard og går gjennom eller nær boligområder. Avstanden til Sandefjord sentrum er ca. 8 km langs Rv. 303. Kun deler av traseen til Rv. 303 har gang- og sykkelveg. Avstand til Stokke sentrum: ca. 25 km. Avstand til Andebu sentrum: ca. 33 km, i begge tilfeller via Sandefjord.

Økonomisk vurdering Avstand til Sandefjord sentrum tilsier at transportkostnadene Transportavstand: pr. m3 vil være høyere enn fra Fokserød og Solbergskogen. Transport av pukk sydover og østover vil derimot være tilsvarende eller lavere enn fra Fokserød og Solbergskogen.

Etterbruk: Det utarbeides en etterbruksplan for området

Etapper: Uttaket følger etapper for blokksteinsproduksjonen

Annet: NCC driver pukksteinsbruddet. Produksjonen foregår ved siden av blokksteinsbruddet.

Enkel konsekvensutredning av miljø- og naturressurser og samfunnsmessige forhold:

Tema Verdi: Konflikt Kommentarer: grad:

Miljø- og naturressurser:

Naturverdier, 1 0 Det er ikke registrert rødlistearter innenfor biologisk mangfold området.

Jord- og 1 0 Uttaksområdet fører ikke til beslagleggelse av skogbruksressurser nye jord og skogbruksområder.

Klima- og energi 2 -2 Beliggenheten ligger et stykke unna E18 i forhold til kortreist transport av pukk. Området ligger relativt nær Sandefjord sentrum.

Landskap 1 -1 Som Håkestad, ligger også Klaastad innenfor regionen ”Skagerakkysten” (Nijos klassifisering av landskapsregioner), hvor det i hovedsak er kystlandskapet som dominerer. Regionens landskap varierer, men kan i grove trekk deles i noen få hovedtyper; ytre skjærgård,

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 43

indre skjærgård, storsund og fjordløp, samt et bakenforliggende jordbruks- og skoglandskap. Selv om kysten ofte brukes som et billedlig kjennetegn på regionen, så er avgrensingen vel så mye tuftet på klima, landformer og løsmasser. Store deler av regionen mangler nemlig nærkontakt med sjøen, men mange oppstikkende bergknauser og leiravsetninger viser at skjærgården her har gått på land (hva mener du her?).

Kulturminner, 2 0 Det er i Riksantikvarens kulturminnebase kulturmiljø (Askeladden) ikke registrert spesielle kulturmiljøer eller kulturminner innenfor bruddet. Rundt bruddet ligger det flere automatisk fredede kulturminner som ikke direkte berøres av driften.

Forurensning, støy 1 -2 All trafikk gir utslipp i form av klimautslipp (CO2- utslipp) og svevestøv. Svevestøv av stein dannes i forbindelse med bore- og sprengingsarbeider og anleggstrafikk.

Andre 1 0 Ingen andre miljøkonsekvenser er registrert. miljøkonsekvenser

Samfunn:

Friluftsliv og 2 -2 Området rundt Klaastadbruddet er et nærrekrea- rekreasjon sjonsområde. På vinterstid er det et nettverk av umerkede skiløyper rundt bruddet. Disse løypene er koblet til et større skliløypenett i Larvik som strekker seg fra Østre Halsen via Klaastad og ut til Ula og Eftang. Den røde linja på kartet under, viser at Syrristveien er en del av en nasjonal sykkelrute Det er ikke planer om å utvide Klaastadbruddet og driften skal fortsette slik den er i dag. Konsekvensen for friluftslivet vil derfor ikke endres ut fra dagens situasjon.

Barn og unge 1 0 Det er i hovedsak spredt boligbebyggelse i området rundt Klaastadbruddet. På motsatt side av Syrristveien for bruddet, ligger Helleren boligområde med et 20-talls boliger. Videre ligger

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 44

det boligområder (Sandtraåsen og Furuåsen) langs Tjøllingveien, ca. 300-500 meter fra bruddet.

Tjølling barnehage ligger ca. 1,5 km vest for bruddet. I det området finnes også Løvskogen idrettspark og Tjøllinghallen. Ca. 2 km vest for Klaastad ligger Tjodalyng barne- og ungdomsskole.

I forhold til barn og unge er det ikke kjent at området rundt bruddet brukes utover den generelle bruken av skiløypene.

Samfunnssikkerhet 2 -1 Dette gjelder i stor grad skred og ev. radon. Denne type anlegg kan også forårsake endringer i grunnvannstanden lokalt.

Tettstedsutvikling 1 0 Pukkverket vil på samme måte som blokksteinsbruddet begrense attraktiviteten for boligbebyggelse.

Transportbehov 1 2 I forbindelse med utvidelser til pukksteins- produksjonen vil det være nødvendig og etablerte ny atkomstveg langs deler av strekningen.

Næringsliv og 2 0 Utvidelse av aktivitetene vil medføre noe flere sysselsetting arbeidsplasser på selve pukksteinsbruddet.

Infrastruktur og 2 2 Det er tilgang til blant annet veg, strømforsyning kommunalt og kommunalt vann- og avløpsnett. tjenestetilbud

Annet

Figur 26, Dagens brudd og pukkverk på Klaastad sett fra Tjøllingveien.

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 45

Kulturminner og kulturmiljø

Registrerte forekomster i Riksantikvarens database Askeladden

Identifikasjon Type Verdi Merknad

Bosetning‐ 77378 Automatisk fredet Ligger utenfor bruddet aktivitetsområde

68455 Gravminne Automatisk fredet Ligger utenfor bruddet

9326 Funnsted Uavklart Ligger utenfor bruddet

9321 Bautasteinslokalitet Automatisk fredet Ligger utenfor bruddet

49804 Gravminne Automatisk fredet Ligger utenfor bruddet

48744 Gravfelt Automatisk fredet Ligger utenfor bruddet

76928 Gravminne Automatisk fredet Ligger utenfor bruddet

59351 Gravminne Automatisk fredet Ligger utenfor bruddet

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 46

Figur 27, Viser turkart med turløype rundt blokksteinsbruddet og pukkverket på Klaastad.

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 47

5 ANBEFALING AV FRAMTIDIGE OMRÅDER FOR PUKKSTEINUTTAK

I denne utredningen har det blitt vurdert mulige uttak av pukkstein i Sandefjordregionen som inkluderer kommunene Sandefjord, Stokke, Andebu og Larvik.

I forbindelse med utredningen av pukksteinsressurser ble det foretatt vurderinger av eksisterende pukksteinslokaliteter i Sandefjordregionen. I Sandefjord gjelder dette Fokserød som ligger sentralt langs E18 nordvest for Sandefjord sentrum. I tillegg har Stokke pukkverk i Stokke kommune samt Hedrum og Tjølling Pukkverk (Klaastad) i Larvik kommune vært vurdert.

Kvaliteten på pukken er avhengig type bergart. Alle områder som er vurdert ligger innenfor utbredelsesområdet til larvikitt. Larvikitt er egnet som pukk og som tilslag i blant annet betong. Larvikitt regnes imidlertid å ha en dårligere kvalitet som tilslag i asfalt og da spesielt som slitelag (toppdekke). Den er imidlertid godt egnet til for eksempel bærelag/forsterkingslag i vegbygging. Bergartene nord for larvikittutbredelsen er foreløpig ikke godt nok kartlagt og er derfor foreløpig ikke vurdert som til pukkformål i denne rapporten. Følgende pukkverk har etter blitt vurdert videre:

Stokke pukkverk ligger i grenseområdet til larvikittutbredelsen og har noe dårligere bergkvalitet enn for eksempel Fokserød og Hedrum pukkverk. Bruddet har kun få års levetid med dagens uttaksmengder.

Fokserød pukkverk ligger sentralt i Sandefjord, rett ved E18. Dagens pukksteinsbrudd vil ikke ha tilstrekkelige ressurser i forhold til forventede fremtidige pukksteinsbehov for området. Det kan imidlertid være mulig å utvide anlegget nord for ny Kodalsveg. Utvidelse syd for ny Kodalsveg anses som lite problematisk i forhold til friluftsinteresser. I dette området er imidlertid ressursene begrensede, med en antatt levetid på 7-8 år. Ved en utvidelse av Fokserød nord for ny Kodalsveg, vil det være tilgjengelige pukksteinsressurser i flere tiår framover. Det er estimert en mektighet på nærmere 20 millioner faste m3.

Hedrum pukkverk ligger ca. 1,5 km nord for Bommestad ved E18. Det er her konkrete planer om utvidelse av bruddet sydover mot Grinda. Grinda har et lite pukkverk i tillegg til at det her er kommunal avfallsfylling. Hedrum pukksteinsbrudd vil ved en utvidelse ha store steinsressurser for flere tiår fremover. Det er få konflikter i tilknytning til anlegget. Hedrum pukkverk ligger ca. 18 km syd for Sandefjord sentrum. Dette er en relativt lang transportavstand for pukkstein. Økonomisk og miljømessig er dette ugunstig, men noe av dette oppveies med nærheten til E18.

Tjølling pukkverk (Klaastad) benytter skrotstein fra blokksteinsproduksjonen ved Klaastad blokksteinsbrudd. Skrotstein utgjør ca. 85-90% av den totale produksjonen av blokkstein. Avstanden til boligområder er kort med hensyn til støy og støv. I tillegg er transportvegen til Sandefjord og ut til E18 lengre en for de andre aktuelle alternativene.

Håkestad blokksteinsbrudd vil også kunne produsere pukk av blokkstein. Anlegget ligger mer usjenert til enn Tjølling pukkverk. Transport til E18 er kortere enn for Tjølling

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 48

pukkverk. Imidlertid er det nødvendig å anlegge ny atkomstveg (ny trase ca. 1,5 km) fra bruddet og ut til E18. Det er konkrete planer om utvidelse av bruddet.

Det vil også være store pukksteinsressurser tilgjengelig ved å knuse blokkstein fra blokksteinsanleggene i Tvedalen og Vardeåsen/Malerød. Begge disse områdene ligger relativt nær E18. Det er konkrete planer om ny atkomstveg fra blokksteinsbruddene i Tvedalen og ut til E18. Avstanden til Sandefjord fra disse to områdene er imidlertid betydelig lengre enn for de andre vurderte aktuelle områdene.

I tillegg til eksisterende anlegg for pukksteinsproduksjon er det vurdert flere nye områder. De fleste av disse har vist seg å være for konfliktfylte i forhold til etablering av pukksteinsproduksjon.

Av nye aktuelle pukksteinsbrudd er det først og fremst Solbergskogen som har store tilgjengelige pukksteinsressurser og relativt få konflikter. I tillegg er avstanden til E18 kort. Det må imidlertid opparbeides ny atkomstveg via næringsområdet som ligger mellom Solbergskogen og E18.

Et annet område som også kan være aktuelt er Skarpeborge i Stokke kommune, med beliggenhet nær E18. Her er imidlertid kvaliteten på larvikitten noe mer usikker, da området ligger helt i utkanten av larvikittutbredelsen.

På bakgrunn av våre vurderinger anses følgende områder å være aktuelle i forbindelse med etablering/utvidelse av pukksteinsbrudd i Sandefjordregionen:

1. Fokserød nord pukksteinsbrudd, Sandefjord kommune

2. Hedrum pukksteinsbrudd, Larvik kommune

3. Håkestad blokksteinsbrudd, Larvik kommune

4. Tjølling pukk/blokksteinsbrudd (Klaastad), Larvik kommune

Områdene er ført opp i anbefalt rekkefølge.

Følgende nye aktuelle områder bør vurderes for videre utredning:

1. Solbergskogen, Sandefjord kommune

2. Skarpeborge, Stokke kommune

Konklusjon:

Det anbefales først og fremst å gå videre med en utredning av Fokserød nord som har en svært sentral beliggenhet. I tillegg er atkomstforholdene og nærheten til E18 god. Området har også tilgang til store pukksteinsressurser i flere tiår fremover. Fokserød nord er heller ikke berørt av store konflikter når det gjelder fornminner, friluftsliv og rekreasjon osv.

Hedrum pukkverk vil også være et godt alternativ for produksjon av pukkstein for Sandefjord regionen. Hedrum pukkverk, som er et eksisterende anlegg har god tilgang på pukksteinsressurser for fremtiden. Atkomstmulighetene er gode og det ligger sentralt plassert i forhold til E18. Avstanden til Sandefjord sentrum er imidlertid på 18 km. Transportkostnader

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS

812 683, Pukksteinressurser i Sandefjordregionen - Utredning av lokaliteter 49

for pukksteinen vil dermed trekkes noe opp i forhold til enkelte andre alternativer. Miljømessig vil det også ha negativ betydning.

Andre uttaksområder som kan være aktuelle vil være å produsere pukkstein fra de eksisterende blokksteinsbruddene på Håkestad og Tjølling (Klaastad).

Et nytt område som det bør ses nærmere på i et lengre perspektiv er Solbergskogen, som ligger sentralt plassert rett vest av Sandefjord sentrum.

Sandefjord Kommune Feste Grenland AS Multiconsult AS