Sør-Gudbrandsdal og Nord-Gudbrandsdal tingretter
Høring - NOU 2019:17 Domstolstruktur, og et forslag om endringer i rettskretsene og domstolloven
Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring domstolkommisjonens forslag til strukturendringer og et alternativ forslag om bare å endre tingrettenes rettskretser i tråd med kommisjonens forslag, jf høringsbrev 2. mars 2020. På vegne av Sør-Gudbrandsdal og Nord- Gudbrandsdal tingretter avgis høringssvar.
Organisering av tingrettene i Innlandet Vi foreslo i vårt innspill til domstolkommisjonen 27. februar 2019 at det bør være én domstol i Innlandet med flere rettssteder og at Lillehammer på grunn av sin sentrale beliggenhet i regionen og med et funksjonelt og moderne tinghus burde være hovedrettssted. Vi mente at å slå sammen de åtte tingrettene i Oppland og Hedmark til Innlandet tingrett, ville være en framtidsrettet organisering, som vil gjøre domstolen stor nok til å møte de økte kravene til ressursutnyttelse, kompetanse, moderat spesialisering, effektivitet og fleksibilitet.
Kommisjonen foreslo Innlandet tingrett med tre rettssteder, (Hamar, Gjøvik, Tynset) uten Lillehammer, noe vi er sterkt uenige i. Lillehammer peker seg ut som hovedrettssted, jf under.
Departementet har i sitt alternative forslag sendt på høring at alle rettsstedene skal opprettholdes innenfor en Innlandet tingrett. Det betyr at så vel Lillehammer, (Sør- Gudbrandsdal) og Vågå (Nord-Gudbrandsdal) skal bestå som rettssteder og at endringer i rettsstedene bare kan gjøres av Kongen i Statsråd. Vi er enige med departementet i dette forslaget, jf under.
Vi ser imidlertid at DA, som følge av departementets forslag om at alle rettsstedene skal bestå, har foreslått i sitt høringssvar 6. mai 2020 å dele Innlandet tingrett i to, en Vestre Innlandet tingrett med rettssteder i Lillehammer, Vågåmo og Gjøvik, næværende Sør og Nord-Gudbrandsdal og Gjøvik tingretter og en Østre Innlandet tingrett, med rettssteder i Hamar, Elverum og Tynset, nåværende Hedmarken, Nord- og Sør- Østerdal tingretter. Bakgrunnen for forslaget er at det «blir svært utfordrende å lede en tingrett med virksomhet på så mange steder som er spredt på et så stort område. Mye av tiden til domstollederen vil gå med til å reise mellom rettsstedene, og det blir vanskelig for medarbeiderne å etablere en følelse av tilhørighet til et samlet domstolfellesskap».
Vi kan se at dette er et relevant argument nå, som alle rettsstedene skal bestå, og har i utgangspunktet ingen særlige innvendinger mot denne løsningen. Det bemerkes likevel at vi har god erfaring med felles ledelse av Nord- og Sør-Gudbrandsdal tingretter. Man kan godt se for seg at det i en Innlandet tingrett er tilstrekkelig med fire avdelingsledere inklusiv sorenskriver. Man kan tenke seg en avdelingsledelse på Gjøvik, en avdelingsledelse på Lillehammer med ansvar for Vågå, en avdelingsledelse på Elverum med ansvar for Tynset og en avdelingsledelse på Hamar. Gode erfaringer fra fjernmøteteknologi gjør en slik løsning framtidsrettet og kostnadseffektiv. Denne løsningen vil også ivareta bedre de økte kravene til moderat spesialisering, dommerrekruttering og ressursutnyttelse på tvers av rettsstedene. En Innlandet tingrett vil ha anslagsvis 15 dommere, fem-seks dommerfullmektiger og rundt 20 saksbehandlere, noe som er omtrent på størrelse med andre større domstoler.
Sør-Gudbrandsdal og Nord-Gudbrandsdal tingretter
En Vestre Innlandet tingrett vil bli en av de mindre domstolene i landet med sju dommere per i dag og vil neppe være en løsning som tilfredsstiller framtidige krav til kompetanse, spesialisering og saksavvikling. Det antas også å få betydning for dommerrekrutteringen. En mindre domstol sentralt på Østlandet vil sannsynligvis ikke å være like attraktiv som domstolene rundt Oslo. For å konkurrere om aktuelle søkere, både dommere, dommerfullmektiger og saksbehandlere bør Innlandet tingrett være tilnærmet like stor som de omkringliggende domstolene.
Forøvrig bemerkes at Valdres tingrett bør tilhøre Vestre Innlandet tingrett. Både geografisk og tradisjonelt hører Valdres til Innlandet. Valdres ligger i det nye Innlandet fylke og behandler saker for Innlandet politidistrikt. Vi kan ikke se at det foreligger tilstrekkelige sterke og gode nok grunner for at Valdres tingrett skal overføres som rettssted under Buskerud tingrett.
Lillehammer som hovedrettssted Vi mener at Lillehammer peker seg ut som hovedsete for en ny og større tingrett uansett organisering. Departementet har vist at distriktspolitiske hensyn skal veie tungt når ny domstolstruktur skal fastlegges. Følgende taler derfor med styrke for at Lillehammer bør være hovedrettssted:
Hovedrettsstedet bør ha kortest mulig avstand til rettsstedene. Lillehammer ligger for det første geografisk mest sentralt i regionen med gode veier og offentlige kommunikasjon tilgjengelig. Når det gjelder Vestre Innlandet tingrett er det mye lengre (ca 40 minutter) fra Vågå til Gjøvik enn fra Vågå til Lillehammer. Dersom Valdres tingrett går til Buskerud og Glåmdal tingrett til Romerike vil Lillehammer i enda sterkere grad være den mest sentraltliggende byen i regionen også i en udelt Innlandet tingrett. For sorenskriver, eventuelt en administrasjonssjef vil avstandene mellom rettsstedene ha betydning ved utøvelse av ledelsesfunksjonene, selv om fjernmøteteknologi kan være et nyttig supplement. Det befolkningsmessige midtpunktet i en ny Innlandet tingrett ligger like nord for Moelv, altså nærmere Lillehammer enn Hamar. Det vises til høringsuttalelsen fra advokatfirmaet Thallaug hvor følgende fremgår:
I en radius på 100 km med utgangspunkt i bykjernen på Lillehammer befinner det seg etter våre beregninger 270 000 rettssøkende innledninger, mens det til sammenligning befinner seg 245 000 i tilsvarende radius rundt Hamar. Hvis man dessuten ekskluderer de folkerike områdene sør for Hamar, som vil sogne til andre rettskretser enn innlandet, blir bildet enda tydeligere. Enten man tar med hyttepopulasjonen eller bare fastboende, vil fremdeles Lillehammer være det befolkningsmessige tyngdepunktet på Innlandet.
Lillehammer har et moderne tinghus tilpasset framtiden, hvor det er plass til en administrasjon for hele/deler av en Innlandet tingrett uten at det medfører større ombygginger. I tinghuset er det fire rettssaler, hvorav tre fulldigitaliserte, gode kontorlokaler, gode arbeidsforhold for aktørene, og gode oppholdsrom for alle brukerne av domstolen. Lillehammer, som har et godt omdømme, har alltid hatt god søkning til dommerstillinger og dommerfullmektigstillinger.
Sør-Gudbrandsdal og Nord-Gudbrandsdal tingretter
Jordskifteretten, som dekker rettskretsen til Gjøvik, Nord- og Sør-Gudbrandsdal tingretter og er en av de største jordskifteretter i landet, har kontor på Lillehammer i dag og forutsettes fortsatt å være rettssted. En samlokalisering med jordskifteretten vil være en framtidsrettet løsning som er i tråd med DAs høringssvar. I Lillehammer er det et stort og aktivt juristmiljø med blant annet flere store advokatkontorer (rundt 50 advokater), jusstudium på Høyskolen i Innlandet, med i underkant av 400 studenter, jurister i politiet, hos fylkesmannen, i fylkesnemnda, i skatteetaten og i andre offentlige virksomheter. Det finnes sannsynligvis ikke et så stort og mangfoldig juridisk miljø i noen småby utenfor Oslo. Tingretten er det sentrale midtpunkt i dette miljøet og en svekkelse av domstolen vil få negative ringvirkninger for hele den rettslige infrastrukturen. Dersom Regjeringen ønsker kraftfulle byer utenfor regionsentrene må det synliggjøres ved å opprettholde og styrke fagmiljøer. Det er et viktig distriktspolitisk virkemiddel at mellomstore byer blir hovedsenter og ikke bare får tildelt filialer med hovedkontor i regionsentre. Framtiden for de mellomstore byene blir da mer usikker og sårbar og får negativ effekt på bosetting og utvikling. I motsetning til Hamar og Gjøvik ligger Lillehammer såpass langt fra Oslo at dagpendling fra Oslo-området per i dag og i overskuelig framtid ikke anses aktuelt. Det betyr at domstolleder må bosette seg i området i eller rundt Lillehammer. At ledelsen er stabilt tilstede i distriktet og kjenner de lokale forholdene er et verdifullt gode for domstolen. Det vil heller ikke være tillitsvekkende for brukerne av domstolen om ledelsen pendler ut og inn av rettskretsen. Lagmannsretten og politiets hovedsete ligger på Hamar. Dersom løsningen blir én tingrett i Innlandet er det et poeng for domstolens tillit, uavhengighet og legitimitet at tingrettens hovedsete ikke lokaliseres i samme by som lagmannsretten/politiet. Byene rundt Mjøsa er små og har alle under 30 000 innbyggere. De juridiske miljøene er relativt små og gjennomsiktige sammenliknet med Oslo. Det er helt unødvendig, når man har klare og gode alternativer, å legge tingrettens hovedsete til samme by som lagmannsretten ligger. Tingrettens hovedsete bør derfor lokaliseres til en annen by enn Hamar for å hindre spekulasjoner om habilitet og manglende uavhengighet.
Flere rettssteder Det legges til grunn på bakgrunn av departementets og DAs forslag at alle rettsstedene opprettholdes. I Innlandet er det særlig aktuelt med flere rettssteder fordi Innlandet dekker et område på nærmere 50 000km2 og er spredt befolket med til sammen rundt 370 000 innbyggere. Distriktspolitiske hensyn tilsier derfor at det bør være flere rettssteder og ikke bare et hovedrettssted med få rettssteder. Videre vil opprettholdelse av dagens rettssteder gjøre at domstolene fortsatt kan nyte godt av å ha lokalkunnskap i sakene de behandler.
Departementets forslag innebærer at det skal opprettholdes rettssteder der det nå er tinghus. Det vil gjøre tilgangen til domstolene lettere og bedre, både for brukerne, de profesjonelle aktørene og for meddommerne. Lang reisevei kan virke negativt inn på lysten og muligheten til å være meddommer, noe som kan svekke tilliten til domstolen. Lang reisevei for advokatene kan også medføre at det blir færre advokater ute i distriktene, og mulighetene for å søke juridisk rådgivning for publikum blir mindre.
Hensynet til brukerne både i straffesaker og sivile saker, ikke minst barnelov og barnevernsaker tilsier også at reiseavstanden ikke blir for stor. Domstolsbehandling kan da
Sør-Gudbrandsdal og Nord-Gudbrandsdal tingretter fort bli uaktuelt eller unødig tungvint, noe som ikke vil gagne rettssikkerheten. Ved at rettsstedene består vil man i større grad unngå flytteprosesser med alt det kan gi av negative ringvirkninger for den enkelte dommer og medarbeider.
Det at vi fortsatt kan bruke tinghusene, ikke minst de som tilfredsstiller dagens krav, som tinghuset på Lillehammer, er klart samfunnsøkonomisk hensiktsmessig. Som nevnt over fyller tinghuset på Lillehammer alle krav til et moderne tinghus og egner seg svært godt som hovedrettssted. Ved opprettholdelse av Vågå som rettssted vil det kreve bedre lokaliteter, større og flere rettssaler og bedre sikring av lokalene. Vi forutsetter ved departementets og DA sitt forslag, at det vil bli tilført betydelige økonomiske ressurser til utbedring av tinghuset for å gjøre Vågå til et funksjonelt rettssted.
Kompetanse til å etablere og legge ned rettssteder og minimumsbemanning og sakens geografiske tilhørighet Vi forutsetter at endringer av rettssteder bare kan gjøres av Kongen i Statsråd og ikke av DA. Det er en helt avgjørende forutsetning for de endringer i domstolstruktur som nå foreslås og vi advarer sterkt mot at DA gis denne kompetansen. Det betyr også at det må være en minimumsbemanning på rettsstedene som sikrer at rettsstedet kan betjene brukerne og sakene som geografisk hører til og at denne minimumsbemanningen også kun kan endres av Kongen i Statsråd. Vi er enige i at rettsstedene bør behandle de saker som tilhører de kommuner dagens rettskretser dekker. Kombinasjonen av minimumsbemanning og at rettsstedene fortsatt dekker samme geografiske område som nå vil sikre at dommerne fortsatt har god lokal kjennskap.
Domstolene er den tredje statsmakt og bør være tilgjengelig og til stede i hele landet. Domstolene er avhengig av tillit og et godt omdømme og det skapes best ved nærhet til brukerne. Dette vil imidlertid bli utfordrende for domstolleder hvis domstolene ikke tilføres tilstrekkelig ressurser. Intensjonene ved strukturreformen vil da ikke bli innfridd. Det er derfor en særdeles viktig forutsetning for de foreslåtte strukturendringene med større rettskretser og rettssteder, at domstolene tilføres ressurser for å kunne fungere som rettsstatens sentrale organer.
En tingrett i Gudbrandsdalen – med hovedsete Lillehammer Vi ser at flere tar til orde for at det ikke skal gjøres endringer i rettskretsene. Det er pekt på økt byråkrati, flere ledere, mindre nærhet til øverste leder og mer reisetid for domstolens ansatte som negative konsekvenser ved forslaget. Forslaget om minimumsbemanning, at saker skal behandles hvor den geografisk høres hjemme og at rettssteder ikke kan legges ned uten Kongelig resolusjon sikrer imidlertid i stor grad hensynet til nærhet til brukerne og desentralisert lokalisering. At endringer i rettssteder bare kan skje av Kongen i Statsråd betyr også stabilitet og forutsigbarhet for rettsstedene. I realiteten innebærer ikke departementets forslag store endringer i forhold til hvordan domstolene fungerer i dag, men med den viktige endringen at rettskretsene blir større. En større rettskrets vil som nevnt medfører større fleksibilitet, effektivitet, profesjonalitet og en utjevning av saker til behandling, om enn i mindre grad dersom det blir vedtatt at Innlandet skal deles i en Østre og Vestre Innlandet tingrett. Dersom Regjeringen likevel skulle bestemme å opprettholde dagens struktur fullt ut, men med nedleggelse av noen tingretter, forutsettes, med samme begrunnelse som er nevnt over, at det skal være tingrett i Gudbrandsdalen med hovedsete på Lillehammer og med fast bemannet rettssted i Vågå.
Sør-Gudbrandsdal og Nord-Gudbrandsdal tingretter