DOCSLIB.ORG

Et Bidrag Til Verneplan for Myrer Og Våtmarker I Finnmark

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Et Bidrag Til Verneplan for Myrer Og Våtmarker I Finnmark RAPPORT nr. 5-2006 VEGETASJONEN I NORMALOMRÅDER OG PÅ NATURLIG KOBBERFORGIFTET JORD VED RÁITEVÁRRI, KARASJOK - et bidrag til verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark Jarle N. Kristiansen November 2004 RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelinga, er en publikasjonsserie som presenterer resultater fra undersøkelser og utredninger som foretas i Miljøvernavdelingas regi. Formålet er blant annet å spre informasjon om miljøvernspørsmål til en videre krets av interesserte. En liste over tidligere rapporter i samme serie er gjengitt bak i rapporten. Flere av rapportene er tilgjengelige på Fylkesmannens hjemmeside, se under ”Miljøvern” på www.fylkesmannen.no/finnmark . Vi gjør oppmerksom på at forfatterne av rapportene selv er ansvarlige for sine vurderinger og konklusjoner. ISSN 0800-2118 RAPPORT nr. 5-2006 gis hovedsakelig ut på nett, og mangfoldiggjøres etter behov Trykk/layout: Fylkesmannen i Finnmark Henvendelser kan rettes til: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus 9815 VADSØ Forfatteren: Jarle N. Kristiansen er cand.real. fra Universitetet i Trondheim 1975, med bl.a. hovedfag i spesiell botanikk (plantesosiologi). Han har vært museumslektor ved Tromsø Museum (1975-76), stipendiat på prosjektet ”Vegetasjonsklassifisering, fjernanalyse og naturlig tungmetallforgiftning” (1977-80), kulturkonsulent i Hemne kommune (1982-85), vitenskapelig assistent i Økoforsk (1985-88), miljøvernrådgiver i Sunndal kommune (1988-1992), miljøvernleder i Malvik kommune (1992-2000), samt hatt flere kortere vikariater i undervisningssammenheng. Fra 2000 og fram til i dag jobber han som miljøvernleder i Hattfjelldal kommune i Nordland, og driver også enkeltpersonforetaket Gentiana Miljøutredning. Forsidebilde: ”Kobberblomsten” fjelltjæreblom Lychnis alpina . Foto: Jarle N. Kristiansen. Innholdsfortegnelse FORORD 1. SAMMENDRAG ....................................................................................................................5 2. INNLEDNING ........................................................................................................................6 3. KLIMA, BERGGRUNN OG LØSMASSER...............................................................................6 4. SKOG- OG HEIVEGETASJON...............................................................................................8 4.1 Lav- og moserik fjellbjørkeskog ( A1b ) ......................................................................8 4.2 Dvergbjørk-fjellkreklinghei ( S2a, S2b ).......................................................................8 4.3 Dvergbjørkfukthei ( S2 prov.) .......................................................................................9 4.4 Rik høystaude-eng (S7) ............................................................................................... 10 4.5 Rikt høystaudekratt ( S7 )............................................................................................ 10 4.6 Fuktbjørkeskog (gruppe E) ......................................................................................... 10 5. MYRVEGETASJON.............................................................................................................11 5.1 Myrkompleks/morfologi .............................................................................................. 11 5.1.1 Åpen nedbørmyr – ombrotrof tuevegetasjon (J2b, J3)........................................... 11 5.1.2 Palsmyr (J2 ) ........................................................................................................... 12 5.1.3 Åpen fattigmyr ( K2-K4) .......................................................................................... 13 5.1.4 Skog-/krattbevokst fattigmyr ( K1d ) ....................................................................... 13 5.1.5 Åpen rikmyr (M2, M3) ............................................................................................. 14 5.1.6 Kratt/skogkledd intermediær myr/rikmyr (L1, M1 ) ................................................. 15 5.1.7 Høystarrsump ( O3 ) ............................................................................................... 16 6. NATURLIG TUNGMETALLFORGIFTET VEGETASJON .......................................................19 6.1 Generelt......................................................................................................................... 19 6.2 Forekomster i Norge.................................................................................................... 19 7. NATURLIG KOBBERFORGIFTET VEGETASJON VED RÁITEVÁRRI...................................22 7.1 Generelt om vegetasjonen.......................................................................................... 22 7.2 Jordbunnsforhold ........................................................................................................ 23 7.1. Heivegetasjon på kobberforgiftet jord (F6b)............................................................ 28 7.1.1 Rabbesivhei...................................................................................................... 28 7.1.2 Sauesvingelhei................................................................................................. 28 7.1.3 Dvergbjørk-rabbesivhei.................................................................................... 29 7.1.4 Rabbesiv-sølvbunkehei.................................................................................... 29 7.1.5 Rabbesiv-torvullhei........................................................................................... 31 7.1.6 Sauesvingel-sølvbunkehei ............................................................................... 31 7.1.7 Krekling-rabbesivhei......................................................................................... 32 7.1.8 Dvergbjørkfukthei ............................................................................................. 32 7.2 Myr-og kildevegetasjon på kobberforgiftet jord (F6b)............................................. 33 7.2.1 Dvergbjørk-krekling- torvull -myr (J2) .............................................................. 33 7.2.2 Bjønnskjegg-levermose/alge-sump ................................................................. 33 7.2.3 Sølvbunke-torvull-sump ................................................................................... 34 7.2.4 Stolpestarr-sump.............................................................................................. 35 7.2.5 Sølvbunke-pistremose/alge-sump ................................................................... 36 7.2.6 Sølvbunke-klomose-kildesump........................................................................ 38 7.2.7 Sølvbunke-kildemyr.......................................................................................... 40 8. SAMMENLIGNING MED PARALLELLE PLANTESAMFUNN I NORGE .................................42 8.1 Tørrgrasheier................................................................................................................ 42 8.2 Sump- og kildevegetasjon .......................................................................................... 42 8.3 Fuktheier ....................................................................................................................... 43 9. PLANTESOSIOLOGISKE ANALYSER.................................................................................44 10. VURDERING.......................................................................................................................51 10.1 Naturtyper ................................................................................................................... 51 10.2 Plantegeografi og rødlistearter ................................................................................ 51 3 10.2.1 Karplanter......................................................................................................... 52 10.2.2 Østlige/nordøstlige arter................................................................................... 53 10.2.3 Moser................................................................................................................ 53 10.2.4 Lav.................................................................................................................... 53 10.2.5 Sopp ................................................................................................................. 54 10.2.6 Vurdering av verneverdi ................................................................................... 54 10.2.7 Konklusjon........................................................................................................ 54 11. FORSLAG TIL OMRÅDEAVGRENSNING SOM GRUNNLAG FOR ET EVENTUELT VERN ...55 12. OPPFØLGING.....................................................................................................................55 13. REFERANSER....................................................................................................................56 Tab. 14 – 22. Vedlegg 1. Bisentriske fjellplanter og rødlistearter ved Ráitevárri. Vedlegg 2. Rødlistete sopp i Karasjok kommune. 4 FORORD Oppdraget er gitt av Fylkesmannen i Finnmark i brev av 06.07.2004. I forbindelse med ferdigstilling av myrreservatplanen for fylket, er det uttrykt ønske om en nærmere utredning om myrvegetasjonen i Ráitevárri-området, Karasjok. Rapporten er basert på tidligere undersøkelser av myr- og skogvegetasjonen i denne delen av indre Finnmarksvidda (se Innledning). Ved en inkurie ble mye av det innsamlede plantematerialet fra denne
Load more

Recommended publications
  • Strong Degradation of Palsas and Peat Plateaus in Northern Norway During the Last 60 Years
    Strong degradation of palsas and peat plateaus in northern Norway during the last 60 years A. F. Borge, S. Westermann, I. Solheim, B. Etzelmüller Department of Geosciences, University of Oslo, P.O. Box 1047, 0316 Oslo, Norway 5 Correspondence to: S. Westermann ([email protected]) Abstract. Palsas and peat plateaus are permafrost landforms occurring in subarctic mires which constitute sensitive ecosystems with strong significance for vegetation, wildlife, hydrology and carbon cycle. We have systematically mapped the occurrence of palsas and peat plateaus in the northernmost county of Norway (Finnmark, ~50,000 km2) by manual interpretation of aerial images from 2005-2014 at a spatial resolution of 250 m2. At this resolution, mires and wetlands with 10 palsas or peat plateaus occur in about 850 km2 of Finnmark, with the actual palsas and peat plateaus underlain by permafrost covering a surface area of approximately 110 km2. Secondly, we have quantified the lateral changes of the extent of palsas and peat plateaus for four study areas located along a NW-SE transect through Finnmark by utilizing repeat aerial imagery from the 1950s to the 2010s. The results of the lateral changes reveal a total decrease of 33-71 % in the areal extent of palsas and peat plateaus during the study period, with the largest lateral change rates observed in the last decade. However, the 15 results indicate that degradation of palsas and peat plateaus in northern Norway has been a consistent process during the second half of the 20th century and possibly even earlier. Significant rates of areal change are observed in all investigated time periods since the 1950s, and thermokarst landforms observed on aerial images from the 1950s suggest that lateral degradation was already an ongoing process at this time.
    [Show full text]
  • Endring Av Tillatelse Til Landing Med Helikopter I Øvre Anarjohka Nasjonalpark
    FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Miljøvernavdelingen Birasgáhttenossodat Bongo / Hætta / Sokki siida v/ Mikkel Per Bongo Stornes 9520 KAUTOKEINO Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Sak 2016/2326 10.06.2016 Ark 432.3 Saksbehandler/direkte telefon: Jan Erik Knutsen - 78 95 03 14 Endring av tillatelse til landing med helikopter i Øvre Anarjohka nasjonalpark Vi viser til brev datert 25. mai 2016, vårt saksnummer 2016/2326, hvor Bongo/Hætta/Sokki siida v/Mikkel Per Bongo ble innvilget tillatelse til to landinger med helikopter i Øvre Anarjohka nasjonalpark. Tillatelsen ble avgrenset til tidsrommet 23. mai – 10. juni 2016. Søker kontaktet Fylkesmannen på telefon den 8. juni, hvor han informerte om at de ikke fikk gjennomført flyvningene før 10. juni på grunn av at det ikke har vært mulig å få tak i helikopter. De tar imidlertid sikte på å få gjennomført det i løpet av uke 24. Fylkesmannen viser til vurderingene som fremgår av vedlagte vedtak av 25. mai 2016. Formålet og forutsetningene for tillatelsen er fortsatt de samme. I og med at tillatelsen ikke er benyttet vurderer Fylkesmannen at endring av dato kun utgjør en mindre endring av gjeldende tillatelse. Fylkesmannen vedtar på den bakgrunn å endre tillatelsen slik at den er gyldig til og med 30. juni 2016. Vedtaket gjøres med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 første ledd første alternativ. For øvrig gjelder de vilkår og forutsetninger som fremgår i brev av 25. mai 2016. Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker, jamfør forvaltningsloven §§ 28 og 29. Klagen skal være skriftlig og begrunnet og sendes via Fylkesmannen i Finnmark, jamfør forvaltningsloven § 32.
    [Show full text]
  • The Horseshoe of Fennoscandia, Norway, Rein Midteng
    The Horseshoe of Fennoscandia-A corridor for the long term survival of old-growth forest dependent species in Norway, Sweden and Finland. Rein Midteng, Asplan Viak. Norway. [email protected] 1.What is the Horseshoe of Fennoskandia? 2. What is its ecologial function? 3. Which subparts does it consist of? 4.Transboundary zones 5. How continuous and broad is the Horseshoe? 6. Key regions and areas in need of protection 7. Futher emphazis Un-protected old-growth forest in Pasvik 1.What is the Horseshoe of Fennoskandia? • Its a more or less continously corridor of old-growth forests from southern Finland/southeast Karealia to southern Norway/Sweden. • It consists of four subparts that are connected as a whole. These four subparts are although presented individually. In addition, it exists so called transboundary zones, which are “green” corridors with mostly continuously old-growth forests that stretch out from the Horseshoe. • Old-growth forests dominate the Horseshoe while in the rest of Fennoscandia culture forests dominate. • It consist of both protected and unprotected old-growth forests. • It includes a great variation of vegetationzones and foresttypes. • It is of major importance in the implementation of the Nagaya goals • It is of major importance for the preservation of old-growth forest species in Norway, Sweden, Finland and probably also in some parts of Russia. 2. What is its (ecologial) function? • It is a migrationzone east-west (since the last ice age), and the Fennoscandinavian countries share therefore to a large extent the same flora and fauna as Russia (low level of endemism). • It provides an exchange of species, individuals and genes to and forth in the Horseshoe.
    [Show full text]
  • AIP 020: Summer in Finnmark
    Activities in Alta SUMMER TOURS AIP 020: Summer in Finnmark Location: Alta, Norway, plus day tours around in Finnmark County Airport: Arrive and depart Alta (ALF) Duration: 5 nights, 6 days Minimum/Maximum 2 – 4 people Clothing and gear: Be prepared for anything in the arctic summertime – rain coat and trousers, sweaters for cool weather, plus t-shirts and shorts in case of warm weather. Sturdy shoes that can get wet and dirty, for hiking. Your Tour Many people think of the arctic as a winter play paradise – snowmobiles and dogsleds, skis and fatbikes to take you along trails under the northern lights. We do have that in the winter, but the land of the midnight sun is a fantastic destination in summertime as well. Even though the snowmobiles are safely in their summer storage, there is plenty of fun activities, and lots to see as well. On this tour, you’ll get a balanced sampling of activity and sightseeing as you see the countryside around Alta and then take some time to explore other destinations like North Cape, a half-day’s journey to the northern edge of the country. Your Itinerary Day 1: Welcome to Alta! You’ll be met in the afternoon by a North Adventure representative at the airport to ensure that everything is in order with your arrival. Once you collect your luggage, you will head out by taxi to Trasti & Trine, a husky dog kennel and guest house approximately 20 minutes outside of Alta. You’ll check in and get acquainted with your delightful surroundings out in the forest.
    [Show full text]
  • Genetic Structure and Gene Flow in a Continuously Distributed Large Terrestrial Carnivore - the Brown Bear (Ursus Arctos) in Northern Europe
    Norwegian University of Life Sciences Faculty of Environmental Science and Technology Department of Ecology and Natural Resource Management Philosophiae Doctor (PhD) Thesis 2015:72 Genetic structure and gene flow in a continuously distributed large terrestrial carnivore - the brown bear (Ursus arctos) in Northern Europe Genetisk struktur og genflyt i et kontinuerlig distribuert stort rovdyr - den nordeuropeiske brunbjørn (Ursus arctos) Julia Schregel Genetic structure and gene flow in a continuously distributed large terrestrial carnivore - the brown bear (Ursus arctos) in Northern Europe Genetisk struktur og genflyt i et kontinuerlig distribuert stort rovdyr - den nordeuropeiske brunbjørn (Ursus arctos) Philosophiae Doctor (PhD) Thesis Julia Schregel Department of Ecology and Natural Resource Management Faculty of Environmental Science and Technology Norwegian University of Life Sciences Ås 2015 Thesis number 2015:72 ISSN 1894-6402 ISBN 978-82-575-1309-2 PhD supervisors Dr Snorre B. Hagen1 Dr Hans Geir Eiken1 Professor Jon E. Swenson2 1Norwegian Institute of Bioeconomy (NIBIO), Section of Biotechnology and Molecular Genetics, Frederik A. Dahls vei 20, N-1430 Ås, Norway 2NMBU, Department of Ecology and Natural Resource Management P.O.Box 5003, N-1432 Ås, Norway PhD evaluation committee Professor Ettore Randi University of Bologna Instituto Superiore per la protezione e la Ricerca Ambientale (ISPRA) Via Cà Fornacetta 9 I-40064 Ozzano dell'Emilia (BO), Italy Dr Øystein Flagstad Norwegian Institute for Nature Research (NINA) P.O.Box 5685 Sluppen N-7485 Trondheim, Norway Committee coordinator Dr Katrine Eldegard NMBU, Department of Ecology and Natural Resource Management P.O.Box 5003N-1432 Ås, Norway ii Table of contents Summary ................................................................................................................................... v Sammendrag ..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Status of the River Tana Salmon Populations
    STATUS OF THE RIVER TANA SALMON POPULATIONS REPORT 1-2012 OF THE WORKING GROUP ON SALMON MONITORING AND RESEARCH IN THE TANA RIVER SYSTEM Contents 1 Summary ......................................................................................................................................... 4 2 The group mandate and presentation of members ..................................................................... 10 3 Introduction .................................................................................................................................. 11 4 The River Tana, the Tana salmon, salmon fisheries and management ........................................ 12 4.1 The Tana and its salmon ....................................................................................................... 12 4.2 Tana salmon fisheries ........................................................................................................... 17 4.3 Management of the Tana salmon fishing ............................................................................. 28 5 Local/traditional knowledge and local contact ............................................................................. 29 5.1 How the Group will approach these issues........................................................................... 29 5.2 Current locally raised issues .................................................................................................. 31 5.2.1 Predation ......................................................................................................................
    [Show full text]
  • The Know Norwaybook
    International and Comparative Studies in Education and Public Information Norway is a country of winter darkness and midnight sun, advanced technology, small towns and a few cities. It has a big The Know NORWAY Book government sector, free education and Background for Understanding the Country and Its People health services, and a modern and dynamic private sector. Pakistan and Afghanistan Edition Norway is home to large communities of Pakistani, Afghan and other immigrants and refugees. Norway is one of the world’s richest and most egalitarian societies. The country’s beauty has made tourism a major income-earner, and fishing, shipping and shipbuilding industries are still important. In the last generation, North Sea oil and gas production has made Norway one of the world’s largest oil exporters – and the Norwegians are now nicknamed “the blue-eyed sheikhs”. PRINTED IN PAKISTAN Mr.Books Atle Hetland Mr.Books Sang-e-Meel Sang-e-Meel The Know NORWAY Book Background for Understanding the Country and Its People Pakistan and Afghanistan Edition Atle Hetland Published in 2010 by Mr. Books Publishers and Booksellers, Islamabad, Pakistan www.mrbook.com.pk ISBN 969-516-166-9 This book, or part thereof, may not be reproduced in print or electronlic form without the permission from the author. Sections may, however, be reproduced for internal use by educational and research institutions and organizations, with reference given to the book. Copyright © Atle Hetland 2010 All rights reserved Author: Atle Hetland English Language and Editorial Consultant: Fiona Torrens-Spence Graphic Artist and Design: Salman Beenish Views expressed and analyses in this publication are those of the author.
    [Show full text]
  • Tillatelse Til Felling Av Jerv I Øvre Anarjohka Nasjonalpark
    Miljødirektoratet Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/412-10 22. mars 2019 Tillatelse til felling av jerv i Øvre Anarjohka nasjonalpark - vinteren 2019 Klima- og miljødepartementet vedtar med hjemmel i verneforskriften for Øvre Anarjohka nasjonalpark at det kan felles inntil to jerv innenfor nasjonalparken. Beslutningen er begrunnet i skadesituasjonen for tamrein i området, bestandsstatusen til jerv og den effekten et uttak samlet sett vil ha på jervebestanden. Beslutningen gjelder i tidsrommet f.o.m. 21. mars t.o.m. 15. mai. Beslutningen gjelder kun innenfor nasjonalparkens grenser og erstatter ikke nødvendige tillatelser etter andre lover og forskrifter. Bakgrunn Miljødirektoratet ønsker å fatte beslutning om ekstraordinært uttak av inntil to jerv innenfor Øvre Anarjohka nasjonalpark i Finnmark fylke, med hjemmel i naturmangfoldloven § 18 tredje ledd, jf. første ledd b og § 77, jf. rovviltforskriften § 13, jf. §§ 1 og 3. Bakgrunnen er potensialet for tap av tamrein til jerv. Direktoratet opplyser at det så langt i 2019 ikke er funnet/registrert mange kadaver av rein innenfor nasjonalparken, men tidligere år viser et relativt høyt antall kadaverfunn, verifisert tapt til jerv. Vinteren 2017/2018 (november til og med mars) ble det funnet 49 kadaver verifisert tapt til jerv og 3 kadaverfunn med usikker vurdering. Kadaverleting er generelt vanskelig i disse vinterbeiteområdene hvor reinflokkene går tett og gjetere kjører rundt reinflokkene for å holde de adskilt fra hverandre. Gjetere unngår i størst mulig grad å kjøre inn i reinflokkene fordi de da lager spor som reinen kan følge og dette kan forårsake sammenblanding. Funn av reinkadaver er derfor helst i ytterkanten av flokken, da gjetere i liten grad følger jervesporene inn i reinflokkene.
    [Show full text]
  • Precambrian Stratigraphy in the Masi Area, Southwestern Finnmark, Norway
    Precambrian Stratigraphy in the Masi Area, Southwestern Finnmark, Norway ARNE SOLLI Solli, A. 1983: Precambrian stratigraphy in the Masi area, southwestern Finnmark, Norway. Norges geol. Unders. 380, 97-105. The rocks in the Masi areaconsistsof acomformable stratigraphicsequencecontain ing three formations. The lowest is the Gål'denvarri formation, mainly containing metamorphic basic volcanics. Above this is the Masi Quartzite with a conglomerate at its base. The upper formation in the Masi area is the Suoluvuobmi formation containing metamorphic basic volcanics, metagabbros, mica schist, graphitic schist and albite fels. The eastern part of the area is dominated by granites which have an intrusive relationship to all three formations. Remnants of the Archean basement situated further to the east probably occur within the younger granites. Nothing conclusive can be said about the ages of the rocks, but for the Gål'denvarri formation an Archean age is considered most probable. The ages of the Meisi Quartzite and Suoluvuobmi formation may be Svecokarelian, but based on correlation with rocks in Finland, Archean ages also seem likely for these units. A. Solli, Norges geologiske undersokelse, P.0.80x 3006, N-7001 Trondheim, Norway. Introduction The central part of Finnmarksvidda is occupied by a dome structure of Archean granitic gneisses (Fig. 1). On each side of the dome are supracrustal rocks. To the east is the Karasjok region, and to the west is the Kautokeino- Masi region with the same types of rocks even though no direct correlation has yet been established between the two regions. Greenstones, quartzites and mica schist are the dominating rock types. A brief summary of the geo logy of Finnmarksvidda is given by Skålvoll (1978), and Fig.
    [Show full text]
  • Atlantic Salmon Monitoring and Research in the Tana River System
    Norwegian‐Finnish working group on monitoring and research in Tana Atlantic salmon monitoring and research in the Tana river system Outlining a monitoring and research program for the River Tana within the framework of the precautionary approach Morten Johansen, Jaakko Erkinaro, Eero Niemelä, Tor G. Heggberget, Martin A. Svenning, Sturla Brørs 2008 Atlantic salmon monitoring and research in the Tana river system Preface This report concludes the work of a working group put down to draft a monitoring and research program for the Atlantic salmon resource in River Tana, within the framework of the precautionary approach given by The North Atlantic Salmon Concervation Organization (NASCO). The mandate of The Tana Working Group (TWG) was outlined through joint meetings and co‐operation between The Directorate for Nature Management (DN) and The Finnish Game and Fisheries Research Institute (FGFRI/RKTL). The report is the responsibility of the Tana Working Group, and is based on both published and unpublished reports and data. In this report the working group suggests to establish a permanent Norwegian‐Finnish monitoring and research group for the Tana river system. At present such a group is under formation. The tasks of the group will be to give annual reports on Atlantic salmon stock status including trends in stock development, evaluate stock status according to NASCO's guidelines to the precautionary approach, identify knowledge gaps related these aspects. The group also can be asked to answer questions posed by the authorities concerning salmon management in Tana River system. Furthermore, tasks of a permanent group task list may be developed in the course of establishing.
    [Show full text]
  • Geochronology of the Palaeoproterozoic Kautokeino Greenstone Belt, Finnmark, Norway: Tectonic Implications in a Fennoscandia Context
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Vol 95 Nr. 3–4 (2015) http://dx.doi.org/10.17850/njg95-3-09 Geochronology of the Palaeoproterozoic Kautokeino Greenstone Belt, Finnmark, Norway: Tectonic implications in a Fennoscandia context Bernard Bingen1,2, Arne Solli1, Giulio Viola1,3, Espen Torgersen1, Jan Sverre Sandstad1, Martin J. Whitehouse4, Torkil S. Røhr1, Morgan Ganerød1 & Aziz Nasuti1 1Geological Survey of Norway, PO Box 6315 Sluppen, 7491 Trondheim, Norway. 2Departement of Geology, University of Liège, 4000, Liège, Belgium. 3Department of Geology and Mineral Resources Engineering, Norwegian University of Science and Technology, 7491, Trondheim, Norway. 4Swedish Museum of Natural History, 104 05, Stockholm, Sweden. E-mail corresponding author (Bernard Bingen): [email protected] Zircon U–Pb geochronological data in 18 samples from Finnmarksvidda and one sample from the Repparfjord Tectonic Window, northern Norway, constrain the evolution of the Palaeoproterozoic Kautokeino Greenstone Belt and neighbouring units in a Fennoscandia context. The Jergul Complex is an Archaean cratonic block of Karelian affinity, made of variably gneissic, tonalite–trondhjemite–granodiorite–granite plutonic rocks formed between 2975 ± 10 and 2776 ± 6 Ma. It is associated with the Archaean Goldenvárri greenstone–schist formation. At the base of the Kautokeino Greenstone Belt, the Masi Formation is a typical Jatulian quartzite, hosting a Haaskalehto-type, albite–magnetite-rich, mafic sill dated at 2220 ± 7 Ma. The Likčá and Čáskejas formations represent the main event of basaltic magmatism. A synvolcanic metagabbro dates this magmatism at 2137 ± 5 Ma. The geochemical and Nd isotopic signature of the Čáskejas Formation (eNd = +2.2 ± 1.7) is remarkably similar to coeval dykes intruding the Archaean Karelian Craton in Finland and Russia (eNd = +2.5 ± 1.0).
    [Show full text]
  • 4569 72Dpi.Pdf (943.5Kb)
    O - 8 8 1 9 2 OVERVÅKING AV TANAVASSDRAGET Årsrapport for 2001 Saksbehandler: Tor S. Traaen, NIVA. Medarbeidere: Harald Muladal, Fylkesmannen i Finnmark. Pekka Räinä, Annukka Puro, Outi Mähönen, Markku Örn, Lapplands Miljøsenter. NIVA - 4569-2002 Forord Den finsk-norske overvåkingen av Tanavassdraget startet i 1988 som følge av vedtak i den Finsk-Norske Grensevassdrags kommisjonen. Undersøkelsene er administrert av Fylkesmannen i Finnmark og Lapplands Miljøsenter. Fra finsk side ble prosjektet administrert av seksjonssjef Pekka Räinä, mens Marjaleena Nenonen har deltatt i planleggingen av undersøkelsen. Vassdragsforvalter Kjell Moen administrete prosjektet fra norsk side inntil sin altfor tidlige bortgang. Ny prosjektadministrator er vassdragsforvalter Harald Muladal, som også har revidert rapportens innledning. Denne rapporten omhandler resultatene fra undersøkelsene i 2001. Det meste av vannprøvetakingen er utført av Fylkesmannen i Finnmark og Statsskog, Finnmark. De vannkjemiske og bakteriologiske analysene er utført ved Lapplands Miljøsenter i Rovaniemi. Tor S. Traaen, Oslo Oslo, august 2002 NIVA - 4569-2002 Innhold Sammendrag 5 Summary 6 1. INNLEDNING 7 1.1 Beskrivelse av Tanavassdraget 7 1.2 Stasjonsvalg og analyseprogram 9 2. VANNKJEMI 11 2.1 Generell vannkjemi 11 2.2 Næringssalter og organisk stoff 13 2.3 Metaller 16 3. HYGIENISK VANNKVALITET 17 4. LITTERATUR 20 Vedlegg A. Vannkjemiske tabeller. 21 NIVA - 4569-2002 Sammendrag Den vannkjemiske overvåkingen i Tanavassdraget 1988-1993 omfattet vannkjemiske og bakteriologiske analyser på 7 stasjoner i hovedvassdraget og 10 stasjoner i sidevassdrag. De fleste stasjonene ble prøvetatt 4 ganger i året. På grunn av de store variasjonene i vannkjemiske parametre gjennom året i Tanaelva, ble prøvetakingen fra 1994 utvidet fra 4 ganger pr.
    [Show full text]