Et Bidrag Til Verneplan for Myrer Og Våtmarker I Finnmark

RAPPORT nr. 5-2006

VEGETASJONEN I NORMALOMRÅDER OG PÅ NATURLIG KOBBERFORGIFTET JORD VED RÁITEVÁRRI, KARASJOK - et bidrag til verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark

Jarle N. Kristiansen November 2004

RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelinga, er en publikasjonsserie som presenterer resultater fra undersøkelser og utredninger som foretas i Miljøvernavdelingas regi. Formålet er blant annet å spre informasjon om miljøvernspørsmål til en videre krets av interesserte. En liste over tidligere rapporter i samme serie er gjengitt bak i rapporten. Flere av rapportene er tilgjengelige på Fylkesmannens hjemmeside, se under ”Miljøvern” på www.fylkesmannen.no/finnmark . Vi gjør oppmerksom på at forfatterne av rapportene selv er ansvarlige for sine vurderinger og konklusjoner.

ISSN 0800-2118

RAPPORT nr. 5-2006 gis hovedsakelig ut på nett, og mangfoldiggjøres etter behov Trykk/layout: Fylkesmannen i Finnmark

Henvendelser kan rettes til:

Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus 9815 VADSØ

Forfatteren: Jarle N. Kristiansen er cand.real. fra Universitetet i Trondheim 1975, med bl.a. hovedfag i spesiell botanikk (plantesosiologi). Han har vært museumslektor ved Tromsø Museum (1975-76), stipendiat på prosjektet ”Vegetasjonsklassifisering, fjernanalyse og naturlig tungmetallforgiftning” (1977-80), kulturkonsulent i Hemne kommune (1982-85), vitenskapelig assistent i Økoforsk (1985-88), miljøvernrådgiver i Sunndal kommune (1988-1992), miljøvernleder i Malvik kommune (1992-2000), samt hatt flere kortere vikariater i undervisningssammenheng. Fra 2000 og fram til i dag jobber han som miljøvernleder i Hattfjelldal kommune i Nordland, og driver også enkeltpersonforetaket Gentiana Miljøutredning.

Forsidebilde: ”Kobberblomsten” fjelltjæreblom Lychnis alpina . Foto: Jarle N. Kristiansen.

Innholdsfortegnelse

FORORD 1. SAMMENDRAG ...... 5 2. INNLEDNING ...... 6 3. KLIMA, BERGGRUNN OG LØSMASSER...... 6 4. SKOG- OG HEIVEGETASJON...... 8 4.1 Lav- og moserik fjellbjørkeskog ( A1b ) ...... 8 4.2 Dvergbjørk-fjellkreklinghei ( S2a, S2b )...... 8 4.3 Dvergbjørkfukthei ( S2 prov.) ...... 9 4.4 Rik høystaude-eng (S7) ...... 10 4.5 Rikt høystaudekratt ( S7 )...... 10 4.6 Fuktbjørkeskog (gruppe E) ...... 10 5. MYRVEGETASJON...... 11 5.1 Myrkompleks/morfologi ...... 11 5.1.1 Åpen nedbørmyr – ombrotrof tuevegetasjon (J2b, J3)...... 11 5.1.2 Palsmyr (J2 ) ...... 12 5.1.3 Åpen fattigmyr ( K2-K4) ...... 13 5.1.4 Skog-/krattbevokst fattigmyr ( K1d ) ...... 13 5.1.5 Åpen rikmyr (M2, M3) ...... 14 5.1.6 Kratt/skogkledd intermediær myr/rikmyr (L1, M1 ) ...... 15 5.1.7 Høystarrsump ( O3 ) ...... 16 6. NATURLIG TUNGMETALLFORGIFTET VEGETASJON ...... 19 6.1 Generelt...... 19 6.2 Forekomster i Norge...... 19 7. NATURLIG KOBBERFORGIFTET VEGETASJON VED RÁITEVÁRRI...... 22 7.1 Generelt om vegetasjonen...... 22 7.2 Jordbunnsforhold ...... 23 7.1. Heivegetasjon på kobberforgiftet jord (F6b)...... 28 7.1.1 Rabbesivhei...... 28 7.1.2 Sauesvingelhei...... 28 7.1.3 Dvergbjørk-rabbesivhei...... 29 7.1.4 Rabbesiv-sølvbunkehei...... 29 7.1.5 Rabbesiv-torvullhei...... 31 7.1.6 Sauesvingel-sølvbunkehei ...... 31 7.1.7 Krekling-rabbesivhei...... 32 7.1.8 Dvergbjørkfukthei ...... 32 7.2 Myr-og kildevegetasjon på kobberforgiftet jord (F6b)...... 33 7.2.1 Dvergbjørk-krekling- torvull -myr (J2) ...... 33 7.2.2 Bjønnskjegg-levermose/alge-sump ...... 33 7.2.3 Sølvbunke-torvull-sump ...... 34 7.2.4 Stolpestarr-sump...... 35 7.2.5 Sølvbunke-pistremose/alge-sump ...... 36 7.2.6 Sølvbunke-klomose-kildesump...... 38 7.2.7 Sølvbunke-kildemyr...... 40 8. SAMMENLIGNING MED PARALLELLE PLANTESAMFUNN I NORGE ...... 42 8.1 Tørrgrasheier...... 42 8.2 Sump- og kildevegetasjon ...... 42 8.3 Fuktheier ...... 43 9. PLANTESOSIOLOGISKE ANALYSER...... 44 10. VURDERING...... 51 10.1 Naturtyper ...... 51 10.2 Plantegeografi og rødlistearter ...... 51

10.2.1 Karplanter...... 52 10.2.2 Østlige/nordøstlige arter...... 53 10.2.3 Moser...... 53 10.2.4 Lav...... 53 10.2.5 Sopp ...... 54 10.2.6 Vurdering av verneverdi ...... 54 10.2.7 Konklusjon...... 54 11. FORSLAG TIL OMRÅDEAVGRENSNING SOM GRUNNLAG FOR ET EVENTUELT VERN ...55 12. OPPFØLGING...... 55 13. REFERANSER...... 56

Tab. 14 – 22. Vedlegg 1. Bisentriske fjellplanter og rødlistearter ved Ráitevárri. Vedlegg 2. Rødlistete sopp i Karasjok kommune.

FORORD Oppdraget er gitt av Fylkesmannen i Finnmark i brev av 06.07.2004. I forbindelse med ferdigstilling av myrreservatplanen for fylket, er det uttrykt ønske om en nærmere utredning om myrvegetasjonen i Ráitevárri-området, Karasjok. Rapporten er basert på tidligere undersøkelser av myr- og skogvegetasjonen i denne delen av indre Finnmarksvidda (se Innledning). Ved en inkurie ble mye av det innsamlede plantematerialet fra denne undersøkelsen kassert ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) etter avsluttet prosjekt. Særlig gjelder dette kryptogamer, som i felten oftest bare ble bestemt til slekt i en hektisk prosjektperiode. Karplantefloraen er bedre dokumentert gjennom belegg og fotos.

Lektor Kjell M. Sarre, Karasjok har med støtte fra Fylkesmannen i Finnmark vært behjelpelig med noe innsamling av kryptogamer i viktige vegetasjonstyper på forgiftningsfeltene.Materialet ble imidlertid ikke mottatt i tide til denne rapporten. Sommeren 2005 gjorde forfatteren nye, omfattende innsamlinger av moser og lav. Disse er ennå ikke bearbeidet. Naturforvalter Ørjan W. Jenssen, Fylkesmannen i Finnmark har digitalisert vegetasjonskartene. Stein Rune Karlsen, NORUT IT har gitt verdifulle tips, førsteamanuensis Torbjørn Alm, Universitetet i Tromsø og avd.ing. Tommy Prestø, NTNU, Vitenskapsmuseet, Trondheim har velvilligst hjulpet til med datautskrifter for karplanter, moser, lav og sopp for Karasjok fra universitetsherbariene. Lav er ikke dataregistrert ved Vitenskapsmuseet (TRH). Fra Universitetet i Oslo har vi ikke mottatt herbarieutskrifter. Følgende instanser og personer har hjulpet til med litteratur og opplysninger: Gregory F. Durocher, US Geological Survey, Krzysztof Raciborski, Finnish Zoological and Botanical Publishing Board, Helsinki, Norges geologiske undersøkelse, biblioteket, Universitetsbiblioteket i Trondheim, Nordland fylkesbibliotek, Nasjonalbiblioteket, Mo i Rana og Universitetsbiblioteket i Tromsø. En spesiell takk til Hattfjelldal folkebibliotek for velvillig hjelp.

1. SAMMENDRAG Vegetasjonen i et område på 6 km 2 ved Ráitevárri i Karasjok kommune er kartlagt, inkludert kobberforgiftningsfeltene. Hovedtypene av skog- og myrvegetasjon omkring disse feltene omtales i denne rapporten som normalvegetasjon (kap. 4 og 5). Kap. 6 gir en kort oversikt over naturlig tungmetallforgiftet jord i Norge og noe av bakgrunnen for forskningen omkring dette. Forekomster i Sør-, Midt- og Nord-Norge med atypisk vegetasjon som skyldes høye anrikninger av tungmetaller i jordsmonnet er omtalt. Kobbervegetasjonen ved Ráitevárri i Karasjok kommune er særegne plantesamfunn i myr- og heiserien der fjelltjæreblom gir plantesamfunnene et spesielt preg. På kobberanomaliene ved Ráitevárri beskrives 15 provisoriske plantesamfunn, det vil si at de mangler en fullstendig vitenskapelig beskrivelse (kap. 7). Flere er trolig unike i nasjonal sammenheng. Kobber anrikes først og fremst i humussjiktet, noe som gjenspeiler seg i plantesamfunnenes artssammensetning. Plantesamfunn med vedaktige planter har overveiende lavere kobberkonsentrasjoner i humussjiktet enn graminiddominerte samfunn. De fleste utformingene er svært artsfattige og har en uvanlig artssammensetning, med arter fra tørre og våte habitat i ett og samme plantesamfunn.

Det er fremstilt to digitaliserte vegetasjonskart, ett i målestokk 1:25000 over normalvegetasjonen ved Ráitevárri (fig. 9) og ett i målestokk 1:3000 over det største forgiftningsfeltet (fig. 32). En sammenligning av kobbersamfunnene med parallelle normaltyper er kort omtalt (kap. 8). Plantesosiologiske analyser over de kobberforgiftete plantesamfunnene er presentert i tabeller som viser artenes konstansprosent, gjennomsnittlig dekningsgrad og antall plantesosiologiske analyser (kap. 9). Plantegeografi, utsatte (truete) naturtyper og rødlistearter beskrives kort i kap. 10. To rødlistete karplanter er registrert i undersøkelsesområdet: trillingstarr og lappsoleie. Ultrabasisk og tungmetallforgiftet mark, palsmyrer, rikmyrer, rik fuktskog og rike høystaudekratt

(flommarksutforminger) er vurdert som utsatte naturtyper. I kap.11 fremmes det forslag til områdeavgrensning som grunnlag for et eventuelt vern. Endelig foreslås en oppfølging av denne utredningen (kap. 12).

2. INNLEDNING Ráitevárri-området er kjent for sine store felt med kobberanomalier (Bølviken 1967, Bølviken et al. 1977, Bølviken & Låg 1977, Låg & Bølviken 1974, Røsholt 1977). Denne særegne vegetasjonen på kobberforgiftet jord ved Ráitevárri er undersøkt og beskrevet av Kjærnes & Kristiansen (1977) og Kristiansen (1978a, 1978b, 1980, 1982a, 1982b, 1982c, 1982d, 1982e, 1982 f).

Området ligger på indre Finnmarksvidda ca. 40 km SV for Karasjok. I forbindelse med NAVF 1-prosjektet Vegetasjonsklassifisering, naturlig tungmetallforgiftning og fjernanalyse , ble et område på ca. 6 km 2 myr- og skogvegetasjon kartlagt, inkludert forgiftningsfeltene (Kristiansen 1978a, 1982e). Johansen & Karlsen (1996, 2000) har en omfattende undersøkelse av reinbeiters og reingjerders innvirkning på vegetasjonen. Hovedtyper vegetasjon i Karasjok kommune er kartlagt ved hjelp av LANDSAT-data (Karlsen & Johansen 2000a). Det foreligger et vegetasjonskart over Karasjok kommune (Karlsen & Johansen 2000b) og botaniske undersøkelser fra Øvre Anárjohka (Karlsen, Sarre & Johansen 2000). Heivegetasjonen i det nordlige Fennoskandia er beskrevet av Haapasaari (1988), Oksanen & Virtanen (1995) og Virtanen et al. (1999). Skog- og myrvegetasjon på indre Finnmarksvidda ved Masi er beskrevet av Thannheiser (1975), ellers er myrvegetasjon tidligere knapt undersøkt plantesosiologisk (Karlsen e-post). Vorren (1979) har undersøkt myrvegetasjon i Nordland, Troms og Finnmark i forbindelse med den norske myrreservatplanen. Ingen lokaliteter fra indre Finnmark ble undersøkt i den forbindelse.

Vegetasjonen ved Ráitevárri er fremstilt på digitaliserte vegetasjonskart. Normalutformingene av vegetasjon er påvirket av de kobberrike bergartene (Røsholt 1977). Den spesielle vegetasjonen på naturlig kobberforgiftet jord ved Ráitevárri beskrives mer detaljert i denne rapporten. Norsk og vitenskapelig nomenklatur for karplanter følger Lid & Lid (1994), med noen få unntak fra den nynorske skrivemåten. Nomenklaturen for moser, lav og sopp på herbarieutskriftene er uendret.

3. KLIMA, BERGGRUNN OG LØSMASSER Klimaet på indre Finnmark er utpreget kontinentalt med lite nedbør. Midlere årsnedbør er 366 mm (Førland 1993) og årstemperatur -2,4 ºC (Aune 1993). Undersøkelsesområdet ved Ráitevárri ligger innen den nordboreale vegetasjonssone, svakt kontinental seksjon (Nb–C1, Moen 1998).

Berggrunnen tilhører Karasjok-gruppen og består av metamorfe sedimentære og vulkanske bergarter. Svartskifer, amfibole gneiser og diorittiske gneiser med kopper dominerer innen det undersøkte området (Skålvoll 1972). Løsmassene domineres av sandig morenemateriale med høyt innhold av forvitringsmateriale (Kjærnes & Kristiansen 1977).

1 Norges allmennvitenskapelige forskningsråd

Figur 1. Undersøkelsesområdets lokalisering. Karasjok kommune, Finnmark fylke.

4. SKOG- OG HEIVEGETASJON Kartreferanse: 2033 IV Iešjohka, MS 17–20, 85–89. UTM-sone 35. Kartlagt areal: ca. 6 km 2 Grunneier: Statskog/Finnmarkseiendommen

Det undersøkte området avgrenses i nord av Luossajárvárri (359 m o.h.), i øst av Ráitevárri (380 m o.h.) og Goržžiroavvi (346 m o.h.) i vest. Noaidatjohka renner gjennom den sentrale del av området og munner ut i Kárášjohka. En jevn topografi med lave bjørkekledte koller og flate myrer preger området. Langs Noaidatjohka i sørlige del av området er det til dels store terrengforsenkninger. Ráitevárri ligger i den subalpine sone og mangler de typisk alpine plantesamfunnene.

På tørr morene forekommer mindre bestand med tyttebærfuruskog, mens det i fuktige terrengforsenkninger finnes mindre arealer med gras/urterik bjørkeskog. Disse utformingene er ikke beskrevet i denne rapporten.

4.1 Lav- og moserik fjellbjørkeskog ( A1b ) Fjellbjørkeskog av reinlav-typen Fjellbjørkeskog av husmose-typen Fjellbjørkeskog av saltlav-typen

Finnmarksvidda har en utpreget kontinental vegetasjon (jf. Thannheiser 1975). Mesteparten av vegetasjonen i det undersøkte området ved Ráitevárri er lyng- og lavrik fjellbjørkeskog (type A1b lavskog, lav-fjellbjørk-utforming, jf. Fremstad 1997).

Fjellbjørkeskogen preges av åpne bestand med enkeltstående trær eller klynger med flerstammede trær. Lyngvekster og dvergbjørk omgir bjørkeklyngene som veksler med åpne, lavrike flekker. Skogtypen opptrer i en lavrik (reinlav, saltlav) og en moserik type (etasjehusmose, furumose, bjørnemose) og forekommer over store arealer på grunnlendt, sandholdig morene med stedvis stor mektighet. Fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum og lav preger den tørre typen, blokkebær Vaccinium uliginosum og husmoser den fuktige typen. Den moserike typen finnes på steder med middels fuktighet. Andre vanlige arter i feltsjiktet er blåbær Vaccinium myrtillus , tyttebær V. vitis-idaea, smyle Deschampsia flexuosa og sauesvingel Festuca ovina. Utforminger med dvergbjørk eller einer i busksjiktet forekommer.

Podsolprofilet er normalt velutviklet. Observasjoner av snømerkelav ( Parmelia olivacea ) antyder et gjennomsnittlig snødekke på 30-40 cm. Reinbeiting er vanlig i området og med sterk slitasje på lavdekket (særlig Cladonia -arter). Småvokst furu i den lavrike typen var sterkt nedbeitet av elg (jf. Kristiansen 1978b).

4.2 Dvergbjørk-fjellkreklinghei ( S2a, S2b ) Fattig dvergbjørk-fjellkreklinghei Rik dvergbjørk-fjellkreklinghei

Chionofil (snøelskende), relativt artsfattig og lavproduktiv heitype på kalkfattig grunn dominert av dvergbjørk Betula nana , fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum, husmoser og lav. Blokkebær Vaccinium uliginosum og tyttebær V.vitis-idaea forekommer. En fattig og en rik vegetasjonstype er skilt ut. Dvergbjørkheiene finnes som en sone mellom fjellbjørkeskog og myr på flat mark eller i svakt skrånende terreng. De kartlagte dvergbjørkheiene er særlig utbredt på de store løsavleiringene og elveavsetningene ved Noaidatjohka. Dvergbjørk-dominerte arealer uten tresjikt er vanlig i fjellbjørkeskogen.

Dvergbjørkheiene opptrer i to strukturelle utforminger, en med lavvokst dvergbjørk og en med opp til 1 m høye busker . Vanlige graminider i feltsjiktet er smyle Deschampsia flexuosa og sauesvingel Festuca ovina, i enkelte bestand også stivstarr Carex bigelowii, seterstarr C. brunnescens, fjellstarr C. norvegica coll. og slirestarr Carex vaginata . Spredt forekommer ellers stri kråkefot Lycopodium annotinum coll., finnmarksrøyrkvein Calamagrostis lapponica, rabbesiv Juncus trifidus, aksfrytle Luzula spicata, kattefot Antennaria dioica, blåklokke Campanula rotundifolia, bleikmyrklegg Pedicularis lapponica, gullris Solidago virgaurea og skogstjerne Trientalis europaea.

I bunnsjiktet er etasjemose Hylocomium splendens, furumose Pleurozium schreberi, bjørnemoser Polytrichum spp. og kvit reinlav Cladonia arbuscula coll. vanlig. Spredt forekomst av bl.a. sigdmoser Dicranum spp., frynsemose Ptilidium ciliare, filtmyrmose Aulacomnium palustre , islandslav Cetraria islandica, gulskinn C. nivalis, kvitkrull C. alpestris, grå reinlav C. rangiferina, storvrenge Nephroma arcticum, årenever Peltigera sp . og saltlav Stereocaulon paschale coll. Einer Juniperus communis er relativt sjelden i denne heitypen og den klassiske einer-dvergbjørk-heia erstattes av dvergbjørk-fjellkreklinghei innen det kartlagte området.

I den rike utformingen inngår arter som indikerer gunstige bergarter, bl.a. svarttopp Bartsia alpina , flekkmure Potentilla crantzii, åkerbær Rubus arcticus, fjelltistel Saussurea alpina , dvergjamne Selaginella selaginoides, fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum og gullmose Tomenthypnum nitens . I noen bestand, som floristisk har stor likhet med rike høystaudekratt forekommer sporadisk gulmjelt Astragalus frigidus og ballblom Trollius europaeus.

Enkelte dvergbjørkbestand har stedvis vannfylte stein-/blokkgroper (på vegetasjonskartet betegnet som rike morenesøkk) med tegn på kobberforgiftning. Observerte arter her er bl.a. sølvbunke Deschampsia cespitosa (klorotisk), nordlandsstarr Carex aquatilis, duskull Eriophorum angustifolium , piperensermose Paludella squarrosa og gullmose Tomenthypnum nitens. En annen utforming uten kobberforgiftning er seterstarr-bjørnemosehei dominert av frisk og død seterstarr Carex brunnescens og små grupper av dvergbjørk. I bunnsjiktet er bjørnemoser Polytrichum spp., begerlav Cladonia spp., lys reinlav C. arbuscula coll., saltlav Stereocaulon paschale coll. og storvrenge Nephroma arcticum vanlige arter.

4.3 Dvergbjørkfukthei ( S2 prov.) Fattig utforming Rik utforming

Artsfattig og heterogen heitype med eller uten busksjikt av vier i svakt hellende terreng på dårlig drenert jord (torvaktig humussjikt). Sporadisk innslag av bjørk og einer i busksjiktet. Typen har en uklar systematisk stilling og kan trolig klassifiseres som en fuktig utforming av einer-dvergbjørkhei (S2). Den er provisorisk delt i en fattig og en rik utforming.

Dominerende/vanlige arter er dvergbjørk Betula nana, fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum, blokkebær Vaccinium uliginosum, tyttebær V.vitis-idaea, åkerbær Rubus arcticus og molte R. chamaemorus. Ligner fysiognomisk meget på ombrotrof myrvegetasjon dominert av dvergbjørk, men skiller seg fra denne bl.a. ved forekomst av fastmarksarter som smyle Deschampsia flexuosa og sauesvingel Festuca ovina . Skrubbær Cornus suecica er viktig i noen utfigurerte enheter. Andre viktige fuktindikatorer er kornstarr Carex vaginata, molte og myrfiol Viola palustris, med torvull Eriophorum vaginatum og finnmarkspors Ledum palustre som felles arter med ombrotrof myrvegetasjon. Artsrikt bunnsjikt med en blanding av nøysomme og kravfulle moser. Torvmoser og lav er vanlig, levermoser av mindre betydning.

4.4 Rik høystaude-eng (S7) Urte- og grasdominert engvegetasjon som har stor floristisk likhet med feltsjiktet i de rike vierkrattene. Vanlige arter er blåklokke Campanula rotundifolia , geitrams Epilobium angustifolium, åkerbær Rubus arcticus , fjelltistel Saussurea alpina , dvergjamne Selaginella selaginoides , gullris Solidago virgaurea , fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum og ballblom Trollius europaeus . Spredt forekomst av bl.a. gulmjelt Astragalus frigidus , kvitbladtistel Cirsium helenoides, myrmaure Galium palustre, sumpmaure G. uliginosum, sjuskjære Geranium sylvaticum, jåblom Parnassia palustris og storveronika Veronica longifolia .

4.5 Rikt høystaudekratt ( S7 ) Vierfukteng med heterogen vegetasjon og varierende og rik floristisk sammensetning. Vanlig og til dels dominerende type på elvesedimenter langs Noaidatjohka. Ellers forekommer den i mindre grad langs myr- og skogbekker, med overgang til høystaude-eng eller gras/urterik bjørkeskog (lavurtskog) på steder som ligger over flomvannsnivå. Noen utforminger domineres av dvergbjørk Betula nana . Disse har diffus overgang til næringsrik myr med dvergbjørk.

Normalt velutviklet og høyvokst busksjikt av vier, stedvis over 2 m høyt. Varierende innslag av grønnvier Salix phylicifolia , sølvvier S. glauca , bleikvier S. hastata , lappvier S. lapponum , svartvier S. myrsinifolia , sjeldnere einer Juniperus communis , rips Ribes rubrum eller lavvokst fjellbjørk. Det artsrike feltsjiktet har et markert innslag av østlige arter som lappflokk Polemonium acutiflorum, lappsoleie Ranunculus lapponicus, åkerbær Rubus arcticus , ballblom Trollius europaeus og storveronika Veronica longifolia , sjeldnere av dvergmaure Galium trifidum. Typiske arter ellers er sumpmaure Galium uliginosum, jåblom Parnassia palustris, myrhatt Potentilla palustris og fjellstjerneblom Stellaria borealis. Andre vanlige arter er bl.a. stolpestarr Carex nigra ssp. juncella, mjødurt Filipendula ulmaria , sjuskjære Geranium sylvaticum , fjelltistel Saussurea alpina og fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum . Gulmjelt Astragalus frigidus forekommer sporadisk. Heterogent bunnsjikt og rikelig med fagermoser Mnium spp., samt en rekke andre arter, herunder torvmoser Sphagnum spp.

4.6 Fuktbjørkeskog (gruppe E) Fattig utforming Rik utforming

Typen er vanskelig å plassere i systemet til Fremstad (1997). Tresjikt av fjellbjørk Betula pubescens ssp. czerepanovii. Dvergbjørk Betula nana , einer Juniperus communis, sølvvier Salix glauca og grønnvier Salix phylicifolia er viktige arter i busksjiktet. Spredt innslag av villrips Ribes spicatum og rogn Sorbus aucuparia.

Lyngvekster er vanlig. Gras- og urterikt feltsjikt, med slirestarr Carex vaginata, finnmarks- røyrkvein Calamagrostis lapponica, smyle Deschampsia flexuosa , sauesvingel Festuca ovina og hengefrytle Luzula parviflora. Dominerende arter i feltsjiktet i den fattige typen er skrubbær Cornus suecica, skogsnelle E. sylvaticum og molte R. chamaemorus. I fuktbjørkeskogen forekommer også arter som indikerer en bedre næringstilgang, som for eksempel myrsnelle Equisetum palustre, fjelltistel Saussurea alpina og myrfiol Viola palustris. Andre arter med varierende frekvens er engsnelle Equisetum pratense, sjuskjære Geranium sylvaticum, linnea Linnaea borealis, bleikmyrklegg Pedicularis lapponica, lappsoleie Ranunculus lapponicus, åkerbær Rubus arcticus, skogstjerne Trientalis europaea og storveronika Veronica longifolia. Meget sparsomt forekommer lappflokk Polemonium acutifolium , tågebær Rubus saxatilis og fjellstjerneblom Stellaria borealis . Heterogent bunnsjikt med næringskrevende moser. Torvmoser er vanlig.

5. MYRVEGETASJON

5.1 Myrkompleks/morfologi Myrkompleksene ved Ráitevárri er karakterisert av fire hydromorfologiske hovedtyper: ombrotrof tuevegetasjon, palsmyr, strengblandingsmyr og flatmyrer ( jf. Moen 1998). Egentlige høymyrer finnes ikke i Finnmark (NOU 1978:5). De minerotrofe myrtypene omfatter fattigmyr, intermediær myr og rikmyr. I høljer og flarker mellom tuene i hhv. ombrotrofe og minerotrofe myrkompleks forekommer en rekke krevende mosearter, bl.a. piperensermose Paludella squarrosa (jf. Kristiansen 1978a). Minerotrofe myrer dominerer, særlig krattkledde rikmyrer. Store strengblandingsmyrer er spesielt godt utviklet øst for h. 345 (Ráitevárri).

Figur 2. Distinkt grense mellom minerotrof og ombrotrof myrvegetasjon. Foto: J.N. Kristiansen, 08.77.

5.1.1 Åpen nedbørmyr – ombrotrof tuevegetasjon (J2b, J3) Dette er ekstremt næringsfattige myrer som i det vesentlige bare får tilført vann og næring gjennom nedbøren. Artsfattig feltsjikt av dvergbusker og lyng i tuevegetasjonen. Nøysomme torvmoser i bunnsjiktet.

Tilnærmet flatt myrplan med store, sammenhengende tuepartier uten nevneverdig matte- og løsbunnvegetasjon, som bare forekommer på små arealer. Vannhull med torv- og levermoser er relativt vanlig. Myrtypen forekommer som en mer eller mindre sammenhengende randsone omkring flate eller svakt hellende minerotrofe myrpartier (fig.2). Lagg synes å mangle eller er dårlig utviklet. Myrstrukturen på nedbørmyrene er dominert av lave tuer på et underlag av minerogen torv. Nedbørmyrene er fysiognomisk dvergbjørkmyrer (fig. 3). Den utflatete tuestrukturen domineres av dvergbjørk Betula nana , fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum og molte Rubus chamaemorus . Tørre tuer har lokalt mye sigdmose-arter Dicranum spp., etasjemose Hylocomium splendens , furumose Pleurozium schreberi , bjørnemoser Polytrichum spp. og reinlav Cladonia spp. Finnmarkspors Ledum palustre kan dominere lokalt. På særlig fuktige tuer er rusttorvmose Sphagnum fuscum viktig i bunnsjiktet . Her vokser også dvergtettegras Pinguicula villosa . Nedbørmyrene grenser mot dvergbjørkheier og fjellbjørkeskog. Fastmattevegetasjon er mindre markert, men et karakteristisk trekk flere steder er våte, minerotrofe partier mellom tuene (flarker). I disse

kan det finnes rikmyrarter, bl.a. bjønnbrodd Tofieldia pusilla , myrstjernemose Campylium stellatum og makkmose Scorpidium sp., noe som kan tyde på at enkelte deler av de ombrotrofe myrelementene har utviklet seg på en minerogen myr. Disse partiene av myrområdene kan også klassifiseres som blandingsmyr (jf. Fremstad 1997). Mindre arealer skogkledd nedbørmyr med finnmarkspors forekommer.

Jordbunnsforhold Dyp, næringsfattig torv med sur humus (pH = 3.9) og lavt kobberinnhold (16 ppm, n=1). pH i vann: 4.3 (3.9 – 4.3), total Cu i vann: 0.02 ppm (0.01 – 0.03, n = 2).

Figur 3. Ombrotrof myrvegetasjon dominert av dvergbjørk. Foto: J.N. Kristiansen, 18.07.78.

5.1.2 Palsmyr (J2 ) Palsene har ombrotrof myrvegetasjon på torvhauger (frosttuevegetasjon) med en kjerne av frossen minerogen torv isprengt sjikt av nesten ren is. Ved Ráitevárri kan de nå en høyde på ca. 2 meter. De har vanligvis en flat og langstrakt tueform (fig. 4). Overflata på palsene har sprekker, noe som skyldes overflatespenning ved høydetilvekst og/eller kontraksjon ved sterk tørking/avkjøling. Godt utviklede palser har karakteristiske sprekker med mosesamfunn. I kanten av større palser er det åpne vannansamlinger dannet av smeltevann fra iskjernene. Palser forekommer både på nedbør- og jordvannmyrer.

Vegetasjonen på frosttuene består for det meste av nøysomme moser, lyse lavarter og lavvokste dvergbusker og lyng. Dvergbjørk Betula nana , fjellkrekling Empetrum nigrum spp. hermaphroditum og molte Rubus chamaemorus dominerer i feltsjiktet. Bunnsjiktet domineres av torv- og bladmoser (sigdmoser Dicranum spp., bjørnemoser Polytrichum spp.), gulskinn Cetraria nivalis , lys reinlav Cladonia arbuscula og grå reinlav C. rangiferina . I noen palslagger forekommer det spesielle, flytende torvmosesamfunn, andre er uten synlig smeltevann og danner en randsone med bjørk og vier.

Jordbunnsforhold Sur humus (n = 1): pH = 3.8, lavt kobberinnhold (78 ppm). Overflatevann/palslagg (n = 3): pH 4.1 – 4.3, Cu 0.01 – 0.02 ppm.

Figur 4. Palsmyr sør for bajit Sitka. Foto: J.N. Kristiansen, 08.77.

5.1.3 Åpen fattigmyr ( K2-K4) Minerotrofe fattigmyrkompleks (flatmyr) med varierende torvdybde og helning (flat eller svakt hellende). Åpen fattigmyr (fig. 5) er av de mest næringsfattige av jordvannmyrene. Myroverflata har starrdominert mattevegetasjon i mosaikk med ombrotrofe tuer og strenger, med eller uten jordvannindikatorer. Fysiognomisk fremtrer mange bestand som dvergbjørk– moltemyrer. Løsbunnvegetasjon er sjelden og har en sparsom karplantevekst. Myroverflata kan også bestå av sammenvokste lavtuekomplekser i mosaikk med små fastmattepartier og vannhull. Dette tyder på at flere av de undersøkte fattigmyrene er av typen øyblandingsmyr.

Fattigmyrene er rike på graminider og fattige på urter. Flere arter enn på nedbørmyrene indikerer en stabil tilførsel av jordvann. Tuevegetasjonen er stort sett den samme som på åpen nedbørmyr (dvergbjørk, lyngvekster og torvull). Spredte busker, særlig av sølvvier Salix glauca coll. og lappvier Salix lapponum finnes. Vegetasjonen mellom tuepartiene består i hovedsak av rene bestand av graminider, først og fremst nordlandsstarr Carex aquatilis , flaskestarr Carex rostrata og duskull Eriophorum angustifolium. De viktigste urter er myrhatt Potentilla palustris og molte Rubus chamaemorus . Spredt forekomst av smårøyrkvein Calamagrostis stricta , seterstarr Carex brunnescens , åkersnelle E. arvense , myrsnelle E. palustre , skogsnelle E. sylvaticum og bleikmyrklegg Pedicularis lapponica . Bunnsjiktet domineres av torvmoser Sphagnum spp., tørre partier av sigdmoser Dicranum spp., furumose Pleurozium schreberi , bjørnemoser Polytrichum spp., levermoser og lys reinlav Cladonia arbuscula coll. Elementer av ombrotrof tuevegetasjon kan inngå i kartleggingsenheten, jf. forekomst av dvergtettegras Pinguicula villosa .

Jordbunnsforhold pH i humus: 4.5 ( 4.3 – 4.9) med lavt kobberinnhold (17 – 287 ppm, n=4). pH i overflatevann: 4.1 – 5.5, total Cu : 0.01 – 0.03 ppm.

5.1.4 Skog-/krattbevokst fattigmyr ( K1d ) Skiller seg i hovedsak fra de åpne fattigmyrene ved å ha et busksjikt av vier. Spredt fjellbjørk Betula pubescens ssp. czerepanovii . Vanlig innslag av lyngvekster, dvergbjørk Betula nana og graminider. Typen er dårlig undersøkt.

Figur 5. Åpen fattigmyr. Foto: J.N. Kristiansen.

5.1.5 Åpen rikmyr (M2, M3) Rikmyrene omfatter flate (topogene) eller svakt hellende myrer med tilførsel av næringsrikt jordvann. Kompleks gruppe med varierende torvdybde og helning. Myrplanet er smårelieffert med vekslende fuktige og våte ”søkk” eller markerte tuer i mosaikk med flarker. Grunnvannet står nær eller i overflata, noe som gir ulike fuktighetsforhold og forskjellige rikmyrsamfunn. Vegetasjonen er middelsrik til ekstremrik. Rikkilder, oftest som diffuse grunnvannsfremspring forekommer relativt hyppig.

I de fleste bestand dominerer dvergbjørk. Spredte busker av bl.a. myrtevier Salix myrsinites og bleikvier Salix hastata forekommer. Lyngvekster er mindre viktig på rikmyrene og de fleste er lokalisert til tuer. Glissent feltsjikt med flere rikmyrindikatorer: rynkevier Salix reticulata , hårstarr Carex capillaris , hodestarr Carex capitata , sveltull Trichophorum alpinum , svarttopp Bartsia alpina , myrsnelle Equisetum palustre , dvergsnelle E. scirpoides , jåblom Parnassia palustris , fjelltistel Saussurea alpina, fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum , myrsaulauk Triglochin palustre og bjønnbrodd Tofieldia pusilla . Ellers finnes spredt kvitlyng Andromeda polifolia, småtranebær Vaccinium oxycoccus ssp. microcarpum, frynsestarr Carex paupercula , fjellstarr C. norvegica ssp. norvegica, taigastarr C. norvegica ssp. inferalpina , slirestarr C. vaginata , myrmjølke Epilobium palustre, åkersnelle Equisetum arvense , engsnelle E. pratense , skogsnelle E. sylvaticum , myrhatt Potentilla palustris , lappsoleie Ranunculus lapponica, åkerbær Rubus arcticus og myrfiol Viola palustris. Variabelt og heterogent bunnsjikt, i det vesentlige dominert av brunmoser og torvmoser. Viktige moser i bunnsjiktet er tuffmoser Cratoneuron spp., klomoser Drepanocladus spp., fagermoser Mnium spp., sagmose Fissidens sp., piperensermose Paludella squarrosa , frynsemose Ptilidium ciliare, makkmose Scorpidium scorpioides, gullmose Tomenthypnum nitens og flere arter torvmoser, herunder rosetorvmose Sphagnum warnstorfii .

Jordbunnsforhold Sterkt humifisert svart torv. pH i humus: opp til 6.1, i myrvann 5.2 – 6.8 (n = 17). Total Cu i humus: 18 – 1904 ppm, i myrvann: 0.00 – 0.04 ppm.

5.1.6 Kratt/skogkledd intermediær myr/rikmyr (L1, M1 ) Heterogen vegetasjonstype, vekslende mellom tresatte partier med glissent til tett tresjikt av 3 - 4 m høy fjellbjørk Betula pubescens ssp. czerepanovii og et svært tett busksjikt av høyvokst vier og dvergbjørk Betula nana . Bjørka er hovedsakelig knyttet til tuekanter. Viktigste bestandsdannende art er grønnvier Salix phylicifolia som danner tette bestand på opp til 3 meters høyde. Lappvier Salix lapponum og sølvvier Salix glauca er vanlig sammen med dvergbjørk, og danner kratt på om lag 1 meters høyde (fig. 6). Ellers spredt forekomst av bl.a. bleikvier Salix hastata, myrtevier S. myrsinites og blokkevier S. myrtilloides .

Overflatestrukturen er mer eller mindre sammenflytende lave tuer, stedvis med våte søkk eller diffuse kildeframspring. Viktige arter i feltsjiktet på opphøyde partier (tuer) er dvergbjørk, fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum , molte Rubus chamaemorus , blokkebær Vaccinium uliginosum og tyttebær Vaccinium vitis-idaea. Bunnsjiktet på tuene preges av filtmyrmose Aulacomnum palustre , furumose Pleurozium schreberi , bjørnemose Polytricum sp., rusttorvmose Spagnum fuscum og reinlav ( Cladonia arbuscula coll., C. rangiferina ).

Vanlige arter i feltsjiktet på fastmattene er myrsnelle Equisetum palustre, skogsnelle E. sylvaticum, myrmjølke Epilobium palustre, myrhatt Potentilla palustris, nordlandsstarr Carex aquatilis, gråstarr C. canescens og duskull Eriophorum angustifolium. Det er registrert spredt forekomst av tvebustarr Carex dioca, stolpestarr C. nigra ssp. juncella, nubbestarr C. loliacea, frynsestarr C. paupercula, hengjefrytle Luzula parviflora, stri kråkefot Lycopodium annitinum coll., fjellpestrot Petasites frigidus, lappflokk Polemonium acutiflorum, lappsoleie Ranunculus lapponicus , åkerbær Rubus arcticus, rynkevier Salix reticulata og en rekke andre arter.

Bunnsjiktet mellom den tuelignende strukturen er svært heterogent og domineres av blad- og torvmoser. Vanlige bladmoser er bl.a. klomoser Drepanocladus spp., piperensermose Paludella squarrosa , filtmyrmose Aulacomnium palustre , Calliergon sp. og tvebladmose Scapania sp. Torvmoser er ikke artsbestemt. Levermoser, som fagermoser Mnium spp. inngår hyppig. Mindre elementer av fattigmyr inngår i kartleggingsenhetene.

Jordbunnsforhold pH i humus: 4.7 – 6.2 (n=5). pH i overflatevann, pH 5.7 - 6.9. Total Cu i humus: 81 – 1153 ppm (n=5). Total Cu i overflatevann: 0.00 – 0.05 ppm (n=17).

Figur 6. Krattbevokst rikmyr. Foto: J.N.Kristiansen, 11.08.78.

5.1.7 Høystarrsump ( O3 ) Vegetasjonstypen (fig. 7) er kartlagt, men dårlig beskrevet. Artsfattig oligotrof-mesotrof sumpvegetasjon i myrtjønner dominert av bl.a. nordlandsstarr Carex aquatilis coll., stolpestarr C. nigra ssp. juncella eller flaskestarr C. rostrata . Vier kan danne en randsone rundt tjønner.

Jordbunnsforhold pH i humus (torv) 5.5 (n=1) Total Cu i humus (torv): 146 ppm (n=1).

Figur 7. Høystarrsump. Foto: J.N. Kristiansen, 15.08.78.

E Rik fuktbjørkeskog

S7 Rikt høgstaudekratt 25

S2 prov. Fukthei med 20 dvergbjørk eller vier

L1, M1 Skog/krattkledd 15 rikmyr S2a, S2b Dvergbjørk- fjellkreklinghei 10 K2 - K4 Åpen fattigmyr

5 A1bn Subtype av fjellbjørkeskog med 0 dvergbjørkdominans 1 M2, M3 Åpen rikmyr Vegetasjonst yper J2b, J3 Åpen nedbørmyr

Figur 8. Midlere antall karplanter i kartlagte vegetasjonstyper i normalområder.

Figur 9. Vegetasjonskart Ráitevárri. Målestokk 1: 25 000. Etter Kristiansen 1982e.

6. NATURLIG TUNGMETALLFORGIFTET VEGETASJON

6.1 Generelt Geobotanikk er en omfattende vitenskap (se f.eks. Cannon 1960, Brooks 1972, Ernst 1993). Tungmetallvegetasjon på malmrike bergarter og slagghauger fra gruvedrift er beskrevet fra hele verden, men det er svært lite litteratur om vegetasjon på kobberrik jord. Det meste som er beskrevet synes å være om kombinert tungmetallforgiftning, særlig på bly- og sinkrik jord (jf. Ernst 1974) eller på spesiell berggrunn (serpentin og olivin, jf. bl.a. Bjørlykke 1938). I tillegg til Ernsts (op.cit.) omfattende beskrivelse av tungmetallforgiftet vegetasjon fra alle florariker i verden, er bl.a. studiene til Malaisse et al. (1994, 1999) og Chand & Venu (1994) om plantelivet på kobber- og sinkrik jord i Afrika og India noen av de få publikasjoner som omhandler vegetasjonen og ikke bare indikatorarter eller tungmetallstress, kobberinnhold i jord og planter og lignende. Serpentinflora og -vegetasjon er vel den vanligst siterte naturtypen i litteraturen.

Bioindikatorer for kartlegging av malmforekomster er en kjent metode. Innsamlet plantemateriale som analyseres for unormalt høye verdier (langt over bakgrunnsverdier) kan gi grunnlag for avgrensning av lokaliteten. På denne måten er det påvist anomalier 2 for ulike tungmetaller verden over (Cannon op.cit.). Den overveiende del av ”kobberlitteraturen” omhandler kobber i jord og planter (se Loneragan et al. 1981 – the 10th International Conference on Heavy Metals in the Environment), forurensning fra smelteverk (Løbersli 1991, Ginocchio 2000, Salemaa et al. 2001, Koptsik et al. 2003, 2004, Johnson et al. 2003) og metallopptak i planter (Løbersli op.cit., Poulsen et al. 1995). Herbariemateriale kan brukes som indikasjon på tungmetallanomalier (Brooks et al. 1980). ”Kobbermoser” er også benyttet som indikasjon på malmrike bergarter. Persson (1956) rapporterer slike moser fra Torne Lappmark, Oppland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, foruten en rekke steder i europeiske, asiatiske og sør-amerikanske land.

Det eksisterer en omfattende litteratur om tungmetallresistens hos planter (se for eksempel the International Conference on Heavy Metals in the Environment). Tungmetallresistens er undersøkt hos smyle (Borren 1975, Høiland & Oftedal 1980), fjelltjæreblom (Brooks et al. 1979, Hansen 1980) og sølvbunke (Thurman et al. 1981). Sissolak (1986) viser en plantefysiologisk tilnærming til spørsmål vedrørende fjellplanters tungmetalltoleranse på kobberrikt substrat.

6.2 Forekomster i Norge Forekomst av naturlig tungmetallforgiftet jord skyldes naturlige prosesser, der det frigjøres ulike tungmetaller ved kjemisk forvitring av sulfidmineraler i berggrunn og overdekke (glasial morene). Forgiftningen kan skyldes anrikning av ett enkelt tungmetall, for eksempel bly, eller en kombinert forgiftning av flere tungmetaller (Cd, Cu, Pb, Zn). Metallene transporteres med grunnvannet og anrikes til giftige konsentrasjoner i den humusrike delen av jordsmonnet. Dette gir ofte en synlig lokal forgiftning av vegetasjonen (Bølviken & Låg 1976). Undersøkelse av planteveksten på malmforekomster ble tidlig anvendt som en metode for geokjemisk og geobotanisk malmleting. Mest kjent er beskrivelsen av planteveksten ved de kobberrike Rørosmalmene (Vogt 1939, 1942a, 1942b, Vogt & Braadlie 1942, Vogt & Bugge 1943, Vogt, Braadlie & Berg 1943, Rosenqvist 1950). Vegetasjonen ble betegnet som kispåvirket plantevekst , med spesiell vekt på ”kisplanten" fjelltjæreblom Lychnis alpina, også kjent som kobberplanten. Den vokser både på serpentin og andre malmforekomster. Vogt & Braadlie (1942) nevner at kobberinnholdet i normal jord ved Rørosmalmene er 18 ppm, mens det i forgiftet (kispåvirket) jord er ca. 300 ganger høyere. Dette ligger noe over

2 anomali – unormalt høye konsentrasjoner i forhold til naturlig bakgrunnsnivå.

middelverdiene ved Ráitevárri 3. Her ligger gjennomsnittlig kobberkonsentrasjon i humussjiktet (n=291) på ca. 3000 ppm (Kristiansen 1982a). Vogt (1942b) gir i sin beskrivelse av planteveksten på Rørosmalmene et bilde som det er noe vanskelig å sammenligne forgiftningsfeltene i Karasjok med. Det viktigste i hans oppsummering er at bjørk ’synes å være nogenlunde motstandsdyktig’ [dvs.vokser på kispåvirket mark] og at sølvbunke vokser ’utenfor kispåvirket mark’. Dette er det motsatte av hva tilfellet er på kobberforgiftningsfeltene i Karasjok. Spredte busker av fjellbjørk finnes riktignok i noen av de tørre heitypene med middels til sterk forgiftning, men aldri i de sterkest kobberforgiftete plantesamfunnene. Mer spennende er Vogts beskrivelse av vegetasjonen på naken, svart myrjord der torvull er enerådende art (jf. sølvbunke-torvull-sumpene ved Ráitevárri). Videre at hundekvein Agrostis canina er svært vanlig på kispåvirket mark. Rabbesiv forekommer i følge Vogt ved overgangen til normal jord. Med dette mente Vogt at denne arten ikke vokser på de mest kobberforgiftede stedene ved Rørosmalmene. Lyngvekster ser også her ut til å unngå kobberforgiftet jord. Dette stemmer overens med forholdene i Karasjok. Vogts undersøkelser gjelder gamle bergvelter og ’kispåvirkede’ steder, mens Ráitevárri er et tilnærmet urørt område (uten gruvedrift) med naturlig tungmetallforgiftet jord in situ . I utgangspunktet er det derfor rimelig å anta at vegetasjonen ikke er forstyrret noe særlig av menneskelig aktivitet i dette området.

Nyere geokjemisk kartlegging i Norge er beskrevet av Bølviken (1967). Påvisning av sterke geokjemiske anomalier i forbindelse med NGUs regionale undersøkelser av bekkesedimenter i Karasjok (Bølviken & Næss 1968) var nøkkelen til funn av felter med atypisk, naturlig tungmetallforgiftet jord ved Ráitevárri. Bekkesedimentundersøkelsene avslørte her høye anomalier og var en viktig indikator for at det kunne finnes forgiftet jord i området. Jordprøver nær slike anomalier viser svært høye verdier av enkelte tungmetaller. I tilknytning til tungmetallforgiftet jord er det påvist atypisk og ofte døende vegetasjon (Låg et al. 1969, Låg & Bølviken (1974), Bølviken & Låg (1976, 1977), Henningsen & Bølviken (1985) og Henningsen & Krill (1985). Satellittdata (LANDSAT) er også benyttet i kartleggingen av de naturlig tungmetallforgiftede områdene i Karasjok (Bølviken et al. 1977, Bølviken & Låg 1977, Ottesen 1983). I Norge kjenner en så langt i underkant av 20 områder med atypisk vegetasjon på tungmetallforgiftet jord. En geokjemisk undersøkelse og beskrivelse av hovedtrekkene i vegetasjonen på flere forgiftningsfelt i Norge er utført av Låg & Bølviken (1974). På lokaliteter med markert forgiftning er den høyere vegetasjonen oftest atypisk, sykelig/deformert eller død. I stedet dominerer ofte moser, alger og naken jord. Noen forgiftningsfelter er lokalisert til kildefremspring (Henningsen & Krill op.cit.). Dette er et typisk trekk også for visse utforminger i Karasjok.

Blysulfid (PbS) i berggrunnen gir opphav til blyforgiftet vegetasjon. Områder med slik vegetasjon er funnet ved Kastad og i Snertingdal, Gjøvik kommune, ved Kalvetjern i Nord- Aurdal kommune (Oppland), ved Galåa og Skavern, Nordre Osen i Åmot kommune (Hedmark) og ved Krokvann i Stabbursdalen, Alta (Finnmark). Dominerende art på naturlig blyforgiftet jord er lavvokst smyle Deschampsia flexuosa uten aks. Med økende bly- konsentrasjon i humussjiktet hindres plantenes normale vekst og de blir kortvokste og misfarget. Lavere humusproduksjon og hemmet utvikling av bleikjord i podsolprofilet er en følge av forgiftningen (Låg & Bølviken op.cit.). På forgiftningsfeltet ved Kastad er smyle, pulverbrunbeger Cladonia chlorophaea og fjellreinlav Cladonia mitis de mest blytolerante artene (Låg et al. 1969). I Snertingdal dominerer smyle og lyngskjeggmose Barbilophozia floerkei på forgiftningsfelter med en konsentrasjon mellom 0.2% og 10% Pb i humussjiktet. Plantesamfunnet i Snertingdal er under utredning av Kristiansen (i manus).

Nikkelforgiftet vegetasjon er kjent fra Råna og kombinert sink–kadmiumforgiftning fra Sinklien, begge Ballangen i Troms. Masseforekomst av fjellsmelle Silene acaulis finnes på

3 Ulike analysemetoder og jordarter gjor tallene ikke direkte sammenlignbare.

en lokalitet med sink-, bly-, kobber- og kadmiumforgiftning i Mosbergvik, Balsfjord i Troms (Bølviken et al. 1977). En lignende kombinert forgiftning (kobber, sink, bly) fra Tverrfjellet på Hjerkinn, Dovre i Oppland har mosedominerte og vegetasjonsfrie felt. Områder med aluminiumsforgiftning er i de senere år oppdaget i Nesset og Sunndal kommuner, Møre og Romsdal. Vegetasjonen på disse feltene domineres av moser, lav og alger (Henningsen & Bølviken op.cit., Henningsen & Krill op.cit.). Serpentin- og olivinvegetasjon er undersøkt av flere forfattere (se Fremstad 1997). Dette er også den tungmetallvegetasjonen en oftest finner beskrevet i litteraturen. Kobberforgiftningsfeltene i Karasjok er undersøkt av Kjærnes & Kristiansen (1977) og Kristiansen (1978a, 1978b,1980, 1982a, 1982b, 1982c, 1982d, 1982e, 1982f).

Fig. 10 viser tre delområder som har høyt kobberinnhold i humussjiktet: et område like øst for Stuorragorži (Storfossen), det sentrale forgiftningsfeltet øst for h. 305 ved Ráitevárri og selve Ráitevárri-området i SØ. Prøver fra NGUs prosjekter over en rekke år fra området er ikke plottet inn. Dette arbeidet er for omfattende og faller utenfor rammen for denne rapporten.

Fig. 10. Kobber i humussjiktet i normalområder og på tungmetallforgiftet jord. Ráitevárri. Etter Kristiansen 1982e.

7. NATURLIG KOBBERFORGIFTET VEGETASJON VED RÁITEVÁRRI Kartreferanse: Kbl. 2033 IV Iešjohka. UTM: MS 187 867. Grunneier: Statskog/Finnmarkseiendommen.

7.1 Generelt om vegetasjonen Vegetasjonen på kobberforgiftet jord er delt i en heiserie med tørrheier, fuktheier og dvergbuskheier og en myrserie med sump- og kildevegetasjon. De fleste kobberutformingene er forskjellig fra omkringliggende normalvegetasjon ved artsfattigdom og en sterkt endret artssammensetning. Det er konstant innslag (> 50%) av kobberindikatoren fjelltjæreblom Lychnis alpina (fig. 11) og den kuprofile 4 varieteten/formen av sølvbunke Deschampsia cespitosa i de fuktige og våte kobberforgiftete plantesamfunnene. Sølvbunken er trolig en økotype for tungmetallforgiftet jord som ennå ikke er vitenskapelig beskrevet (fig. 30).

Den naturlig kobberforgiftete vegetasjonen opptrer på åpne, treløse felt i fjellbjørkeskogen, som myr-, kilde- og heivegetasjon eller på naken jord med et sparsomt plantedekke. Konsentrasjonen av kobber i humussjiktet kan nå opp i over 100 000 ppm (tab. 1).

Det er skilt ut 15 provisoriske plantesamfunn (fig. 32, tab. 4-12) på det største forgiftningsfeltet. Det kartlagte feltet dekker ca. 50-60 000 m 2. Et karakteristisk trekk ved denne typen vegetasjon er et lavt antall arter, men relativt høye individantall. Fremtredende er også dvergvekst (for eksempel hos småsyre Rumex acetosella ) og klorose (hos sølvbunke). Kobberinnholdet er lavest i samfunn med sterke innslag av vedaktige planter, mens det øker i tørre og fuktige grasheier og er spesielt høyt i sumpsamfunn. På grunnlag av arealdekning og kobberinnhold i humussjiktet, kan det trekkes den slutning at den kuprofile økotypen av sølvbunke, samt torvull, sauesvingel, rabbesiv og fjelltjæreblom er de dominerende artene på sterkt kobberforgiftet jord (fig. 14, 15). Antall arter av karplanter avtar sterkt ved økende kobberkonsentrasjon i humus og overflatevann (tab. 2 og 3). Det er lavest antall karplanter i tørrgrasheiene og sølvbunke-sumpene (fig. 16).

Normaltyper som grenser til forgiftningsfeltene, eller utforminger med utydelige forgiftningssymptomer kan inneholde høyere konsentrasjoner enn normalt. Bakgrunnsnivået for kobber i jord ved Ráitevárri er ca. 150 ppm (jf. Bølviken & Låg 1977). Dette er noe høyere enn vanlig bakgrunnsnivå i jord (1-300 ppm, middel ca. 20 ppm, jf. Aubert & Pinta 1977). På grunnlag av den store variasjonen i tungmetallkonsentrasjonen av kobber i jord ved Ráitevárri (opp til ca. 12% - 120.000 ppm total Cu), kan kobberforgiftet vegetasjon tentativt inndeles i følgende klasser (tab. 1): 0 – 150 ppm Cu: normal vegetasjon 151 – 500 ppm Cu: vegetasjon på svakt kobberforgiftet jord 501 – 1000 ppm Cu: vegetasjon på middels kobberforgiftet jord 1001 – 5000 ppm Cu: vegetasjon på sterkt kobberforgiftet jord 5001 – 10000 ppm Cu: vegetasjon på meget sterkt forgiftet jord 10001 – 100000+ ppm Cu: vegetasjon på ekstremt sterkt forgiftet jord

Jordprøver fra forgiftningsfeltene viser gjennomsnittsverdier på ca. 3000 ppm Cu (n=291). Tabell 1 viser amplitude- og gjennomsnittsverdier for kobber i humus på normal og tungmetallforgiftet jord. Det er store ulikheter i plantesamfunnenes kobberkonsentrasjon i humussjiktet. Variasjonsbredden er størst i sumper og fuktheier etterfulgt av de tørre grasheiene. Den er minst i plantesamfunn med dominans av dvergbjørk (7.1.8

4 kuprofil - kobberelskende

dvergbjørkfukthei, 7.1.7 krekling-rabbesivhei og 7.2.1 ombrotrof myrvegetasjon) hvor kobberkonsentrasjonen varierer fra normal til meget sterk forgiftning. De kan best karakteriseres som kobberpåvirket normalvegetasjon med sterke svingninger i kobberkonsentrasjon.

7.2 Jordbunnsforhold Jordprofiler fra normalområder i fjellbjørkeskog viser et typisk podsolprofil med humus-, bleikjord- og utfellingslag (jf. Kjærnes & Kristiansen 1977, Kristiansen 1982d). På sterkt kobberforgiftet jord mangler bleikjord og utfellingslag, og humuslaget er meget tynt. Enkelte steder er det helt borte. Generelt er kobberinnhold og glødetap høyest i humussjiktet ettersom kobber og andre tungmetaller binder seg til organisk materiale (jf. Bølviken & Låg 1976). Unntaksvis kan kobberkonsentrasjonen i humus enkelte steder være svært høy i tilsynelatende normale utforminger. Det er i noen få jordprofiler funnet høyere verdier i mineraljord enn i humus.

Figur 11. 'Kobberblomsten' fjelltjæreblom Lychnis alpina i sølvbunke-sump . Merk algemattene i overflatevannet.

Tab. 1. Forgiftningsklasser for normalvegetasjon (grønn) og kobberforgiftet vegetasjon (rød), Ráitevárri.

Gjennomsnittlige amplitudeverdier med mørkere farge.

Meget Vegetasjonstype Normal Svakt Middels Sterkt sterkt Ekstremt 501 - 1001 - 5001 - 10001 - ppm Cu i humus 0 - 150 151 - 500 1000 5000 10000 100000+ Normalvegetasjon Fjellbjørkeskog Dvergbjørk-fjellkreklinghei Høystaudekratt (vierfukteng) Fuktbjørkeskog Dvergbjørkfukthei Krattkledd nedbørmyr, med elementer av kildepreget rikmyr Åpen nedbørmyr Palsmyr Åpen fattigmyr Skog/krattkledd fattigmyr Åpen rikmyr Skog/krattkleded intermediær myr Høystarrsump Kobberforgiftet vegetasjon Rabbesivhei Sauesvingelhei Dvergbjørk-rabbesivhei Rabbesiv-sølvbunkehei Rabbesiv-torvullhei Sauesvingel-sølvbunkehei Krekling-rabbesivhei 4 Dvergbjørkfukthei 5 Krekling-torvull-myr 6 Bjønnskjegg-levermose/alge-sump Sølvbunke - torvull - sump 7 Stolpestarr - sump Sølvbunke-pistremose/alge-sump Sølvbunke-klomose-kildesump Sølvbunke-sump

4-6 Kobberpåvirket nornalvegetasjon 7 Sumptorv i tue-/matteutforming (sterk forgiftning) 7Sumptorv i hovedutformingen (meget sterk forgiftning)

Tab. 2. Forholdet mellom kobber i humussjikt og antall arter på tungmetallforgiftet jord. Middelverdier for alle kobberforgiftete plantesamfunn. Ant.arter Middelverdi Cu ppm Amplitudeverdier Cu ppm Ant.prøver 1 6367 1100 – 19700 6 2 6110 1200 – 15176 11 3 6018 600 – 116130 50 4 3340 1100 – 7700 37 5 3395 200 – 8400 22 6 2838 100 – 5300 13 7 2645 200 – 6500 11 8 2235 0 – 8600 17 9 3591 300 – 7800 9 10 6900 6900 15 11 200 200 16 12 3200 3200 27

Tab. 3. Forholdet mellom kobber i overflatevann (myr, kilde, sump) og antall arter på tungmetallforgiftet jord. Middelverdier for alle kobberforgiftede plantesamfunn. Ant.arter Middelverdi Cu ppm Amplitudeverdier Cu ppm Ant.prøver 1 0.90 0.68 – 1.08 5 2 0.39 0.05 – 1.40 7 3 0.30 0.05 – 0.93 27 4 0.14 0.05 – 0.21 11 5 0.11 0.05 – 0.17 5 6 0.29 0.07 – 0.60 3 7 0.10 0 18 12 0.05 0 19

pH i humus

7 6 5 4 Min. 3 Max. 2 1 0 Palsmyr Åpen rikmyr (vierfukteng) Dvergbjørkhei Åpen fattigmyr Høgstarr-sump Fjellbjørkeskog Høgstaudekratt Fuktbjørkeskog Åpen nedbørmyr Skog/krattkledd Dvergbjørkfukthei Krattkledd nedbør- /kildepreget rikmyr intermediær/rikmyr

Figur 12. pH-amplitude for humus i normalområder. Middelverdier.

5 - 8 Statistisk svakt grunnlag.

pH i humus

7 6 5 4 Min. 3 Max. 2 1 0 torvullhei myr Rabbesiv- Krekling- rabbesivhei rabbesivhei Dvergbjørk- Sølvbunke- torvull-sump Rabbesivhei Sølvbunke- dymose/alge- Krekling-torvull- Sølvbunke-sump

Figur 13. pH-amplitude for humus i kobberforgiftet jord. Middelverdier.

D-grad og Cu-konsentrasjon (ppm) i humussjikt

2500 Vaccinium uliginosum

2000 Empetrum nigrum 1500 ssp. hermaphroditum ppm 1000 Deschampsia flexuosa 500 Betula nana 0 D-grad 5 D-grad 4 D-grad 3

Figur 14. Forholdet mellom gjennomsnittlig dekningsgrad og kobberinnhold i humus. Dvergbusker og smyle.

D-grad og Cu-konsentrasjon (ppm) i humussjikt

25000 Juncus trifidus

20000 Festuca ovina

15000 Eriophorum vaginatum

ppm 10000 Deschampsia cespitosa 5000 Carex nigra ssp. juncella 0 D-grad 5 D-grad 4 D-grad 3

Figur 15. Forholdet mellom gjennomsnittlig dekningsgrad og kobberinnhold i humus.

Kobbertolerante arter 10 .

10 Fjelltjæreblom oppnår ikke så høy dekning i snitt som i diagrammene ovenfor, men arten har en frekvensprosent mellom 80 og 100 i mange av fuktheiene og sumpsamfunnene ved Ráitevárri.

Sølvbunke-torvullsump 17 Rabbesivhei 23 rik type Krekling-torvullmyr 21 Sølvbunke-torvullsump/torvull-rabbesivtuer 1 8 Krekling-rabbesivhei 14 Dvergbjørkfukthei 19 Rabbesiv-sølvbunkehei 11 Dvergbjørk-kreklingmyr 20 Krekling-rabbesivhei 13 Rabbesiv-sølvbunkehei 10 Sølvbunke-kildemyr 24 Dvergbjørk-rabbesivhei 18 Stolpestarrsump 3

6 Rabbesiv-sølvbunkehei 4 Sauesvingel-sølvbunkehei 6 Sølvbunke-torvullsump 2 Sauesvingel-sølvbunkehei 28 Sølvbunke-dymose/alge-sump 7 Sølvbunke-torvullsump 12 Rabbesivhei 23 vanlig type Bjønnskjegg-dymose/alge-sump Sølvbunke-dymose/alge-sump 9 Rabbesivhei 22 4 Sølvbunke-dymose/alge-sump 26 Sølvbunke-dymose/alge-sump 8 Sølvbunke-dymose/alge-sump 5 Sauesvingelhei 16 Sauesvingel-grusmark 25

0 1

Figur 16. Midlere antall arter (karplanter) i plantesamfunn på naturlig kobberforgiftet jord. Ráitevárri. Tallene bak navnene på plantesamfunnene i fig. 16 refererer til numrene i tabell 4 – 12.

7.1. Heivegetasjon på kobberforgiftet jord (F6b) Åpen, artsfattig og svakt chionofil vegetasjon dominert av graminider og dvergbusker.

7.1.1 Rabbesivhei Tørrgrashei på svakt til meget sterkt forgiftet jord dominert av rabbesiv Juncus trifidus , lys reinlav Cladonia arbuscula coll., saltlav Stereocaulon paschale coll. og moser (fig. 17). Sauesvingel Festuca ovina og smyle Deschampsia flexuosa forekommer konstant. Spredt forekomst av stri kråkefot Lycopodium annotinum coll., dvergbjørk Betula nana , slåttestarr Carex nigra ssp. nigra , fjelltjæreblom Lychnis alpina , kuprofil rase av småsyre Rumex acetosella, skinntryte Vaccinium uliginosum og tyttebær V. vitis-idaea . En rik utforming av rabbesivheia kjennetegnes med forekomst av rynkevier Salix reticulata , hårstarr C. capillaris , fjellarve Cerastium alpinum og tuvearve Minuartia biflora . I begge typene inngår kobberindikatorplanten fjelltjæreblom.

Jordbunnsforhold Tørt, brunjordlignende jordsmonn (humus) med relativt høyt mineraljordinnhold. Humus: pH 4.4 – 5.8 (M = 5.0, n=44) Total Cu i humus: 400 - 6584 ppm (M = 2774, n=51)

Figur 17. Rabbesivhei. Til høyre i bildet sauesvingel-hei på naken mineraljord. Foto: J.N. Kristiansen, 16.07.79

7.1.2 Sauesvingelhei Åpen, artsfattig tørrgrashei på sterkt til ekstremt sterkt forgiftet jord med sauesvingel Festuca ovina som dominerende art (fig. 18). Smyle Deschampsia flexuosa kan være lokalt konstant. Sparsom forekomst av fjelltjæreblom Lychnis alpina. Lav- og moserikt bunnsjikt.

Jordbunnsforhold Tynt humuslag. Humus: pH 4.3 – 5.5 (M = 4.8, n=10) Total Cu i humus: 1100 - 19700 ppm (M = 4747 ppm, n=10).

Figur 18. Sauesvingelhei. Foto: J.N. Kristiansen, 07.79.

7.1.3 Dvergbjørk-rabbesivhei Krattkledd tørrgrashei på sterkt forgiftet jord med klynger av dvergbjørk og et relativt glissent feltsjikt av rabbesiv Juncus trifidus (fig. 19). Konstant, men sparsom forekomst av blåbær Vaccinium myrtillis , tyttebær V. vitis-idaea , smyle Deschampsia flexuosa og sauesvingel Festuca ovina . Saltav Stereocaulon spp. dominerer i bunnsjiktet.

Jordbunnsforhold Tynt humuslag (1-2 cm). Humus: pH 4.0 – 4.5 (M = 4.3, n = 5). Total Cu i humus: 1300 – 3000 ppm (M = 2140 ppm, n = 5).

7.1.4 Rabbesiv-sølvbunkehei Fysiognomisk heterogen, åpen, sesongfuktig hei på middels til meget sterkt forgiftet jord dominert av rabbesiv Juncus trifidus i små tuer og med sølvbunke og levermoser/alger på flatene imellom (fig. 20). Konstant forekomst av dvergbjørk Betula nana , torvull Eriophorum vaginatum , sauesvingel Festuca ovina og fjelltjæreblom Lychnis alpina . Fuktindikatorene sølvbunke Deschampsia cespitosa og torvull skiller mot den tørre kobberutformingen av rabbesivhei. Bunnsjikt av levermoser/alger som et svart ”belegg”. Lav dominerer i en tørrere utforming. Floristisk kan vegetasjonstypen trolig deles i en normaltype og en utforming med et svart skorpelignende belegg av levermoser, alger og skorpelav i bunnsjiktet.

Jordbunnsforhold Tynt humuslag. Humus: pH 4.2 – 5.2 (M = 4.7, n = 24) Total Cu i humus: 600 – 8400 ppm (M = 1350 ppm, n = 24).

Figur 19. Dvergbjørk-rabbesivhei med saltlav. Foto: J.N. Kristiansen, 02.08.78.

Figur 20. Dvergbjørk-rabbesivhei med langstrakte forsenkninger av uttørket sølvbunke- pistremose/alge-sumpsamfunn og tørre, steinfylte groper. Foto: J.N. Kristiansen, 16.07.79.

7.1.5 Rabbesiv-torvullhei Myraktig heivegetasjon på sterkt til meget sterkt forgiftet jord dominert av rabbesiv Juncus trifidus og torvull Eriophorum vaginatum . Konstant forekomst av dvergbjørk Betula nana , tyttebær Vaccinium vitis-idaea , blåbær V.myrtillus , fjellkrekling Empetrum nigrum ssp . hermaphroditum , smyle Deschampsia flexuosa og sauesvingel Festuca ovina . Lav- og moserikt bunnsjikt. Tuestruktur i mosaikk med fuktige/-vannfylte eller tørre flate partier, stedvis med naken mineraljord. I markerte forsenkninger dominerer levermoser, her er forekomsten av karplanter sparsom.

Jordbunnsforhold Middels tykt humuslag. Humus: pH 4.1 – 4.6 (M = 4.3, n=10). Total Cu i humus: 2200 – 6700 ppm (M = 3800 ppm, n = 6).

7.1.6 Sauesvingel-sølvbunkehei Sesongfuktig grashei (våt eller tørr småtuete overflate) på middels til meget sterkt forgiftet jord dominert av sauesvingel Festuca ovina og med et markert innslag av sølvbunke Deschampsia cespitosa coll. Tuene er oppbygd av små jordforhøyninger eller døde basisdeler av sauesvingel. Lokalt konstant forekomst av smyle Deschampsia flexuosa , torvull Eriophorum vaginatum og fjelltjæreblom Lychnis alpina . Lav- og moserikt bunnsjikt. Lys reinlav Cladonia arbuscula og saltlav Stereocaulon spp. er viktige arter. Kryptogamene finnes ved basis av tuene og er ofte dekket av et slimaktig algebelegg.

Jordbunnsforhold Tynt eller manglende humuslag. Humus: pH 4.0 – 5.1 (M = 4.6, n = 22). Total Cu i humus: 900 – 8200 ppm (M = 3177 ppm, n = 22).

Figur 21. Sauesvingel-sølvbunkehei med uttørket algelag (skrukkete svarte klumper) og naken mineraljord. Foto: J.N. Kristiansen, 13.08.78.

7.1.7 Krekling-rabbesivhei Kobberpåvirket normaltype. Mosaikkpreget heivegetasjon på normal til sterkt forgiftet jord med tuestruktur (dominert av fjellkrekling og blokkebær) i mosaikk med rabbesivbestand og levermose-samfunn. Dvergbjørk Betula nana , blåbær Vaccinium myrtillus , tyttebær V.vitis- idaea , fjellkrekling Empetrum nigrum ssp . hermaphroditum og kvitlyng Andromeda polifolia inngår konstant. Lokalt konstant forekomst av finnmarkspors Ledum palustre, rabbesiv Juncus trifidus , sauesvingel Festuca ovina og finnmarksrøyrkvein Calamagrostis lapponica . Bladmoser og lav preger bunnsjiktet på tuene. Kvitlyng, finnmarkspors, torvull Eriophorum vaginatum og sølvbunke Deschampsia cespitosa er viktige fuktindikatorer. Fjelltjæreblom Lychnis alpina inngår spredt. Levermosene har stedvis et voksgrått overtrekk av krypsnømose Anthelia juratzkana .

Jordbunnsforhold Varierende tykkelse på humuslag. Humus: pH 4.0 - 4.5 (n = 14). Total Cu i humus: 0 - 2400 ppm (n = 14).

7.1.8 Dvergbjørkfukthei Kobberpåvirket normaltype (fig. 22). Fukthei på normal til sterkt forgiftet jord dominert av høyvokst dvergbjørk og et moserikt bunnsjikt. Sparsomt med lav. Konstant forekomst av fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum , blåbær Vaccinium myrtillus , blokkebær V. uliginosum , tyttebær V.vitis-idaea , finnmarksrøyrkvein Calamagrostis lapponica og molte Rubus chamaemorus .

Jorbunnsforhold Tykt råhumus- og humuslag. Humus: pH 3.8 - 4.2 (M = 4.0, n = 6). Total Cu i humus: 0 – 1300 ppm (M =333 ppm, n = 6).

Figur 22. Dvergbjørkfukthei. Foto: J.N. Kristiansen, 11.08.78.

7.2 Myr-og kildevegetasjon på kobberforgiftet jord (F6b) Denne serien omfatter åpen ombrotrof og fattig myrvegetasjon, samt sump-og kildelignende samfunn på kobberforgiftet jord. Forekomst av sølvbunke skiller mot rene myrsamfunn, men peker i retning av kildesamfunn. Noen utforminger har et mer tydelig kildepreg enn andre. Kobberinnholdet i jord (humussjiktet) i myrserien varierer mellom 0.02 – 11.6 %.

7.2.1 Dvergbjørk-krekling- torvull -myr (J2) Kobberpåvirket normaltype. Ombrotrof myrvegetasjon på normal til meget sterkt forgiftet jord med dvergbjørk Betula nana og fjellkrekling Empetrum nigrum ssp . hermaphroditum , eller fjellkrekling og torvull Eriophorum vaginatum som dominerende arter på dyp torv med utflatet tuestruktur. Konstant forekomst av blokkebær Vaccinium uliginosum , tyttebær V.vitis-idaea , finnmarkspors Ledum palustre og molte Rubus chamaemorus . Kvitlyng Andromeda polifolia , småtranebær Vaccinium oxycoccus ssp. microcarpum og blåbær V.myrtillus finnes spredt. Bunnsjiktet preges av blad- og torvmoser. Lav er relativt hyppig. Myrtypen er omgitt av sølvbunke-torvull-sumper. Myroverflata har stedvis små sumpflekker med sølvbunke Deschampsia cespitosa , bjønnskjegg Trichophorum cespitosum og levermoser mellom de ombrotrofe tuene. I utformingen med fjellkrekling og torvull preges bunnsjiktet av bladmoser og lav, særlig gulskinn Cetraria nivalis .

Jordbunnsforhold Tykt råhumus- og humuslag. Humus: pH 3.8 – 5.6 (n = 26) Total Cu i humus: 0 - 8600 ppm (n = 26).

7.2.2 Bjønnskjegg-levermose/alge-sump Småtuete samfunn på sterkt forgiftet jord dominert av bjønnskjegg Trichophorum cespitosum ssp. cespitosum på sumpig torvjord med stagnerende overflatevann. Konstant forekomst av dvergbjørk Betula nana og sølvbunke Deschampsia cespitosa . Mellom bjønnskjeggtuene danner levermoser med algebelegg et innskrumpet bunnsjikt med stedvis eksponert (naken) torv. Algene danner ofte stive, skrukkete klumper. En tørrere utforming forekommer også (fig. 23). Ombrotrofe tuer med bl.a. dvergbjørk og lys reinlav Cladonia arbuscula forekommer spredt i typen.

Jordbunnsforhold Dyp torv (15 cm). Humus: pH 4.7 (n = 1). Overflatevann: pH 4.4 Total Cu i humus: 2245 ppm. Total Cu i overflatevann: 0.19 ppm

Figur 23. Bjønnskjegg-samfunn. Foto: J.N. Kristiansen, 10.08.78.

7.2.3 Sølvbunke-torvull-sump Grasrikt sumpmattesamfunn på sterkt til ekstremt sterkt forgiftet jord dominert av 15-30 cm høy sølvbunke Deschampsia cespitosa , torvull Eriophorum vaginatum og lokalt av levermoser/alger (fig. 24, 26, 27). Stagnerende og rennende overflatevann. Mosaikk av små sumpmatter og åpne, opp til 30 cm dype vannhull. Konstant forekomst av fjelltjæreblom Lychnis alpina . Dårlig utviklet bunnsjikt med noen bladmoser.

En annen utforming har i tillegg tuevegetasjon med torvull og rabbesiv. Begge strukturene har konstant forekomst av dvergbjørk Betula nana , kvitlyng Andromeda polifolia , fjellkrekling Empetrum nigrum ssp . hermaphroditum , finnmarkspors Ledum palustre , rynkevier Salix reticulata , småtranebær Vaccinium oxycoccus ssp. microcarpum , blokkebær V. uliginosum , bjønnskjegg Trichophorum cespitosum , sauesvingel Festuca ovina , fjelltjæreblom Lychnis alpina og tettegras Pinguicula vulgaris .

Jordbunnsforhold: sølvbunke-torvull-sumpmatte Sumptorv med høyt vanninnhold, opp til 15 cm dyp, godt omdannet humus. Et torvlignede råhumussjikt bestående av tett sammenvevde planterøtter ligger oppå humuslaget. Humus: pH 4.4 – 5.5 (M =5.0, n = 60). Total Cu i humus (sumptorv): 1900 – 12100 ppm (M = 5037 ppm, n = 60). pH i kildevann: 4.3 – 6.3 (M = 5.4, n = 56). Cu i kildevann: 0.05 – 0.94 ppm (M = 0.40 ppm, n = 56).

Jordbunnsforhold: tue-sumpmatte-utforming: Total Cu i sumpmattetorv: 1400 – 7700 ppm (M = 3467 ppm, n = 15). Humus (sumpmattetorv): pH 4.3 – 5.6 (M = 4.9, n= 15). Total Cu i tuetorv: 300 – 7600 ppm (M = 3880 ppm, n = 15). Humus i tuetorv: pH 3.9 – 5.7 (M = 4.8, n = 15). Overflatevann: pH 4.5 – 6.0 (M = 5.2, n = 7) Total Cu i overflatevann: 0.05 – 0.37 (M = 0.22 ppm, n = 7).

Figur 24. Sølvbunke-torvull-sump. Foto: J.N. Kristiansen, 05.07.79.

7.2.4 Stolpestarr-sump Grasrikt sumpsamfunn på sterkt forgiftet jord, dominert av stolpestarr Carex nigra ssp. juncella med stagnerende og rennende overflatevann (fig. 25). Stedvis kildepreg. Tuestruktur (15 – 30 cm høye tuer) i mosaikk med sumpmatter og åpne vannhull (dybde 5 – 25 cm). Sølvbunke Deschampsia cespitosa og fjelltjæreblom Lychnis alpina forekommer konstant, lokalt er dvergbjørk Betula nana og torvull Eriophorum vaginatum viktig. Ellers spredte innslag av kvitlyng Andromeda polifolia , fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum , lappvier Salix lapponum og blokkebær Vaccinium uliginosum . Bunnsjikt rikt på levermoser, noe bladmoser på tuene.

Jordbunnsforhold Dyp sumptorv (opp til 25 cm), godt omdannet. Total Cu i sumptorv (humus): 2900 – 5000 ppm (M = 3990 ppm, n = 10). pH i sumptorv: 4.9 – 5.7 (M = 5.4, n = 10). Overflatevann: pH 5.1 – 6.0 (M = 5.7, n = 10). Total Cu i overflatevann: 0.10 – 0.18 ppm (M = 0.14 ppm, n = 10).

Figur 25. Stolpestarr-sump. Foto: J.N. Kristiansen, 16.07.79.

7.2.5 Sølvbunke-pistremose 11 /alge-sump Dette er det mest særpregete plantesamfunnet på kobberforgiftet jord ved Ráitevárri (fig. 27 – 29). Jordsmonnet er sterkt til ekstremt sterkt forgiftet. Utformingen kan karakteriseres som en mellomting mellom myr- og sumpvegetasjon. Det stagnerende overflatevannet tørker noe ut i løpet av sommeren. Stedvis kildepreg med rennende vann hvor det er en mosaikk av vannhull og sumpmatter. Flatt eller svakt hellende terreng (0 – 5 grader). I bestand med vannhull (2 – 30 cm dype) inneholder disse døde, flytende plantedeler av sølvbunke Deschampsia cespitosa .

Feltsjiktet er artsfattig og glissent, totalt preget av en meget lavvokst sølvbunke (1–10 cm steril og fertil), sannsynligvis en kuprofil økotype (fig. 30). Unntaksvis kan arten bli opp til 30 cm høy i denne utformingen. Lokalt er det konstant forekomst av fjelltjæreblom Lychnis alpina . Spredte innslag av kvitlyng Andromeda polifolia , dvergbjørk Betula nana , fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum , finnmarkspors Ledum palustre , lappvier Salix lapponum , småtranebær Vaccinium oxycoccus ssp. microcarpum , blåbær V. myrtillus , blokkebær V.uliginosum , rabbesiv Juncus trifidus , tettegras Pinguicula vulgaris og bjønnbrodd Tofieldia pusilla . Bunnsjiktet er mer eller mindre oppsplittet og domineres av pistremose Cephaloziella i tette, svarte/mørkbrune matter og alger. Krypsnømose Anthelia juratzkana danner stedvis et gråaktig og vokslignende belegg på levermosemattene.

11 Foreløpig bestemt til slekten pistremose Cephaloziella.

Figur 26. Sølvbunke-torvull-sump med store mengder fjelltjæreblom. Legg merke til vannhullene (mørke partier). Foto: J.N. Kristiansen, 16.07.79.

Sølvbunken vokser i små, lave og tette tuer eller som enkeltstående individ (se fig. 28). Arten mangler den grasgrønne fargen, noe som gir den et klorotisk utseende. Basisbladene kan være grønne. Ved bladbasis og i de små, tette og lave tuene som arten danner, er det et slimete algebelegg. Noen bestand er uten vegetasjon der mineraljorda er eksponert og med flytende detritus i overflatevannet. Vegetasjonstypen kan fysiognomisk deles i to utforminger: sølvbunkesump med et sammenhengende bunnsjikt av pistremose og en sølvbunkesump med sterkt oppsplittet bunnsjikt, dvs. naken mineraljord. Floristisk og økologisk synes sumptypen å fremvise en blanding av faktorer fra myr, kilder og snøleier (torv, overflatevann, snøleiemose, naken mineraljord).

Jordbunnsforhold Total Cu i sumptorv: 1100 – 116130 ppm (M = 13060 ppm, n = 34). Humus (sumptorv): pH 3.5 – 5.6 (M = 4.5, n = 34). Overflatevann: pH 5.6 Total Cu i overflatevann: 0.05 – 1.40 ppm (M = 0.52 ppm, n = 27).

Figur 27. Sølvbunke-pistremose/alge-sump med store mengder fjelltjæreblom. Foto: J.N. Kristiansen, 16.07.79.

7.2.6 Sølvbunke-klomose-kildesump Kaldkilde med godt omdannet og meget sterkt kobberforgiftet kildehumus og et mer eller mindre glissent feltsjikt med høyvokst sølvbunke med grønne basalblad (ellers klorotisk utseende). Klomose Drepanocladus sp. og alger i bunnsjiktet. Flatt eller svakt hellende terreng (0 – 2 grader) med langsomt rennende overflatevann (fig. 31). Lokalt med konstant forekomst av fjelltjæreblom. Langs kildekantene og på tuer er det spredte innslag av dvergbjørk Betula nana , fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum , sølvvier Salix glauca, grønnvier S. phylicifolia , rynkevier S. reticulata , finnmarkspors Ledum palustre , torvull Eriophorum vaginatum , sauesvingel Festuca ovina og fjellarve Cerastium alpinum coll. Stedvis erstattes mosedekket av et dylignende lag av alger, halvråtne blad av sølvbunke og humus.

Jordbunnsforhold pH i kildehumus: 5.8 (n = 5). Total Cu i kildehumus: 3201 – 15810 ppm (M=6756 ppm, n = 5). pH i kildevann: 6.7 – 6.9 (M = 6.9, n = 2). Total Cu i kildevann: 0.07 – 0.08 ppm (M = 0.08 ppm, n = 2).

Figur 28. Sølvbunke-pistremose/alge-sump. Sesongfuktig, noe tørrere utforming. Foto: J.N. Kristiansen, 08.78.

Figur 29. Sølvbunke–pistremose/alge-sump med stagnerende overflatevann. Foto: Kjell M. Sarre, 14.08.04.

Figur 30. Kuprofil økotype av sølvbunke. Foto: Kjell M. Sarre, 14.08.04.

7.2.7 Sølvbunke-kildemyr Heterogent sumpsamfunn (”kildemyr”) med sterkt til meget sterkt kobberforgiftet kildehumus. Høy grunnvannstand. Enheten preges av elementer av rikmyr og diffuse kildefremspring, dominert av høyvokst, klorotisk sølvbunke og en frodig mosematte. Spredt forekomst av dvergbjørk Betula nana , finnmarkspors Ledum palustre , småtranebær Vaccinium oxycoccus ssp. microcarpum , blokkebær V. uliginosum , tyttebær V.vitis-idaea , hengefrytle Luzula parviflora og åkersnelle Equisetum arvense. Frodig, tykk mosematte med blad-, lever- og torvmoser.

Jordbunnsforhold pH i humus: 5.2 – 5.9 (M = 5.5, n = 4). Total Cu i kildetorv: 1800 – 6600 ppm (M = 3986 ppm, n = 4). pH i overflatevann: 5.4 – 5.6 (M = 5.5, n = 4). Total Cu i overflatevann: 0.01 – 0.10 ppm (M = 0.06 ppm, n = 4).

Figur 31. Sølvbunke–klomose-kildesump. Foto: J.N. Kristiansen, 03.08.78.

Figur 32. Vegetasjonskart over det store kobberforgiftningsfeltet ved Ráitevárri. M 1:3000. Etter Kristiansen 1982e.

8. SAMMENLIGNING MED PARALLELLE PLANTE- SAMFUNN I NORGE Fjelltjæreblom Lychnis alpina er en amfi-atlantisk 12 art (Lid & Lid 1994) og er vanlig på den nordlige halvkule (fig. 33). I Norge er arten først og fremst knyttet til tørre heier og grasrabber i fjellet, men er særlig vanlig på slagghauger og ved kisgruver. Det er ikke kjent om den inngår i myr- og kildelignende samfunn andre steder enn ved Ráitevárri i Karasjok. I dette kapitlet kan det på det nåværende tidspunkt bare gis en sammenligning mellom artene i feltsjiktet, ettersom det opprinnelig innsamlede kryptogam-materialet fra forgiftningsfeltene er gått tapt. Det er derfor ikke lagt vekt på en utfyllende behandling i form av eksempelvis floristisk likhetsindeks med sammenlignbare plantesamfunn i litteraturen.

8.1 Tørrgrasheier Tørrgrasheier og dvergbjørkheier er vanlige vegetasjonstyper i den lav- og mellomalpine sone (jf. Nordhagen 1943, Dahl 1957). Rabbesivheiene hører til den svakt chionofile 13 grasrabbvegetasjonen (Fremstad 1997). Kobberutformingen av rabbesivheia har naturlig nok noen arter felles med rabbesivheiene i Sør-Norge, men er langt mer artsfattig. Ifølge Nordhagens (op.cit.:178) analyser fra Sikilsdalen viser fjelltjæreblom en ubetinget forkjærlighet for tørrgrasheier i forbundet Juncion trifidi (sauesvingel- og rabbesivheier) på kalkfattige bergarter. En ’artsblokk’ i kobberutformingen av rabbesivhei ved Ráitevárri har rabbesiv, sauesvingel, smyle og fjelltjæreblom felles med den sørnorske typen (Nordhagen 1943: 223). Kobberutformingen mangler derimot en gruppe ’følgearter’ som finnes i den sørnorske typen (stivstarr Carex bigelowii , aksfrytle Luzula spicata, kattefot Antennaria dioica, gullris Solidago virgaurea, skogstjerne Trientalis europaea ). Den største likheten er med Nordhagens Juncus trifidus-Stereocaulon paschale sosiasjon (rabbesiv-saltlav- samfunn), hvor antall arter (karplanter, M= 8.6) også er lavere enn i de andre av Nordhagens sosiasjoner. Høyest frekvens i den sørnorske rabbesivheia har rabbesiv, sauesvingel, stivstarr, tyttebær og fjellsveve Hieracium alpinum .

Oksanen & Virtanen (1995) beskriver et snøleiepreget Juncus trifidus -Deschampsia flexuosa- samfunn (JtDfT) fra Ivggegaisat som har en viss likhet med kobberutformingen ved Ráitevárri, men samfunnet mangler fjelltjæreblom. Karplanter med høyest frekvens i den nordfennoskandiske utformingen er rabbesiv, smyle og musøyre Salix herbacea. Sistnevnte art er ikke registrert i noen analyser fra Ráitevárri.

Det kobberforgiftete plantesamfunnet ved Ráitevárri er artsfattigere enn de nevnte sørlige og nordlige heitypene. Dette gjelder trolig også bunnsjiktet. Saltlav er imidlertid vanlig og ofte dominerende i heivegetasjonen på kobberforgiftningsfeltene. Økotypen av småsyre Rumex acetosella som bare er funnet i rabbesivhei og rabbesiv-/sauesvingel-sølvbunkeheiene ved Ráitevárri er muligens unik for kobberforgiftningsfeltene i det kartlagte området.

8.2 Sump- og kildevegetasjon Sumpvegetasjonen på kobberforgiftet jord skiller seg klart fra den normale myr- og sumpvegetasjonen ved Ráitevárri gjennom konstant forekomst av klorotisk sølvbunke og fjelltjæreblom, samt den uvanlige artskombinasjonen. Økologisk er sumpvegetasjonen ved Ráitevárri trolig en utarmet kobbervegetasjon av både ombrotrof og fattig/intermediær mykmatte/løsbunn/hølje/gjøl-vegetasjon. pH i myrvannet ligger mellom 4.1 og 7.0, mens pH i humussjiktet varierer mellom 3.5 og 5.9. Disse verdiene indikerer både fattig og rik

12 amfi-atlantisk: fjellplanter som har forekomst på begge sider av Atlanterhavet på den nordlige halvkule. 13 chionofil: snøelskende, dvs. vegetasjon som krever en viss snøbeskyttelse.

myrvegetasjon. Sumpvegetasjonen, med unntak av kildemyrvegetasjonen mangler torvmoser.

Kildesamfunn i fjellet beskrevet av Nordhagen (1943) viser knapt noen floristisk likhet med de beskrevne plantesamfunn i denne rapporten. Av karplanter er bare sølvbunke felles, men arten har lav frekvens i Nordhagens subalpine kildesamfunn. Det er en svak likhet mellom sølvbunkesumpene ved Ráitevárri og McVean & Ratcliffes (1962) snøleiesamfunn Anthelia- Deschampsia caespitosa provisional nodum fra det skotske høylandet med hensyn til artsfattigdommen i feltsjiktet. Det er også liten floristisk likhet med plantesamfunn beskrevet av Nordhagen (1928) fra Sylene og Gjærevolls (1956) snøleievegetasjon. At fjelltjæreblom opptrer som sumpplante er svært uvanlig og er så langt ikke funnet beskrevet i litteraturen.

8.3 Fuktheier De graminiddominerte fuktheiene på kobberforgiftningsfeltene er floristisk og økologisk en mellomting mellom de tørre og våte plantesamfunnene, særlig gjelder dette rabbesiv- sølvbunkehei, rabbesiv-torvullhei og sauesvingel-sølvbunkehei. pH varierer mellom 4.0 og 5.1. Rabbesivheias innslag av sølvbunke og torvull kan forklares der de grenser til sumpene. For tilsvarende utforming av sauesvingelhei som grenser til tørr lav- og fjellkreklingbjørkeskog , kan grunnvannsstrømmer på steder med tynt morenedekke forklare hvorfor fuktighetskrevende arter opptrer i fysiognomisk tørre vegetasjonstyper (Kjærnes & Kristiansen 1977).

Det er så langt ikke funnet noen parallelle samfunn i litteraturen. Det synes heller ikke å være noen vesentlig floristisk likhet med eng- eller fjellvegetasjon generelt. Jf. likevel grassnøleie (T1e) hos Fremstad (1997).

Figur 33. Utbredelsen til fjelltjæreblom på den nordlige halvkule. Fra Den virtuella floraen.

9. PLANTESOSIOLOGISKE ANALYSER Analysene er vist med gjennomsnittsverdier for konstansprosent (klasse I: <20%, II: 21-40%, III: 41-60%, IV: 61-80%, V: 81-100%) og dekningsgrad etter en modifisert Hult-Sernander- skala (1: <1/16, 2:1/6-1/8, 3:1/8-1/4, 4:1/4-1/2, 5:1/2-3/4, 6: >3/4 av analyseruta).

Tab. 4. Dvergbjørk-rabbesivei 18 Krekling-rabbesivhei 13,14 Konstansprosent Samfunn nr. 18 13 14 Betula nana 100 4 60 1 100 2 Juncus trifidus 100 2 20 1 100 3 Festuca ovina 100 2 60 1 Vaccinium vitis-idaea 80 1 100 2 80 1 Deschampsia flexuosa 80 1 20 1 Vaccinium myrtillus 60 1 80 1 80 1 Carex nigra ssp . nigra 20 1 Empetrum nigrum ssp . hermaphroditum 100 4 60 1 Vaccinium uliginosum 100 3 20 1 Andromeda polifolia 60 1 80 1 Calamagrostis lapponica 60 1 Ledum palustre 20 1 80 1 Arctostaphylos alpina 20 1 Carex sp.(uten aks) 20 1 Eriophorum vaginatum 20 1 Loiseleuria procumbens 20 1 Lychnis alpina 20 1 Phyllodoce caerulea 20 1 Bladmoser 100 100 100 Lav 100 100 100 Alger 60

Antall analyser 5 5 5 Formatert: Skrift: 8 pt

Tab. 5. Dvergbjørkfukthei 19 Dvergbjørk – kreklingmyr 20 Krekling – torvullmyr 21 Konstansprosent Samfunn nr. 19 20 21 Betula nana 100 5 100 5 100 2 Empetrum nigrum ssp . hermaphroditum 100 1 100 3 100 4 Rubus chamaemorus 100 1 100 2 60 1 Vaccinium uliginosum 100 2 60 2 100 2 Vaccinium vitis-idaea 80 1 100 2 60 1 Vaccinium myrtillus 80 1 40 1 40 1 Calamagrostis lapponica 60 1 Deschampsia flexuosa 20 1 Ledum palustre 60 1 80 1 Andromeda polifolia 20 1 100 1 Vaccinium oxycoccus ssp . microcarpum 20 1 80 1 Eriophorum vaginatum 80 3

Bladmoser 100 100 100 Torvmoser 60 60 Lav 100 60 100 Alger Antall analyser 5 5 5

Tab. 6. Rabbesivhei (23,22) Formatert tabell Rabbesiv-sølvbunkehei (10,4) Rabbesiv-torvullhei (11) Konstansprosent

Samfunn nr. 23 22 10 4 11

Juncus trifidus 100 4 100 4 100 4 100 3 100 2 Festuca ovina 96 2 100 2 73 1 70 1 100 1 Deschampsia flexuosa 84 1 45 1 27 1 100 1 Lychnis alpina 44 1 30 1 80 1 70 1 20 1 Rumex acetosella coll . 20 1 15 1 20 1 Betula nana 20 1 80 1 25 1 100 2 Minuartia biflora 20 1 Salix reticulata 20 1 Vaccinium vitis-idaea 16 1 27 1 80 1 Carex sp.(uten aks) 16 1 10 1 Cerastium alpinum 16 1 Vaccinium uliginosum 16 1 5 1 20 1 Carex capillaris 12 1 Lycopodium annotinum coll . 8 1 Deschampsia cespitosa 4 1 5 1 87 1 95 1 20 1 Vaccinium myrtillus 4 1 27 1 10 1 60 1 Empetrum nigrum ssp . hermaphroditum 4 1 13 1 5 1 60 1 Carex nigra ssp . nigra 4 1 6,7 1 5 1 40 1 Pedicularis lapponica 4 1 Eriophorum vaginatum 5 1 60 1 25 1 80 2 Phyllodoce caerulea 5 1 5 1 Betula pubescens ssp . 1 czerepanovii 6,7 Ledum palustre 6,7 1 Andromeda polifolia 15 1 Loiseleuria procumbens 10 1 Rubus chamaemorus 5 1 Trichophorum cespitosum ssp . cespitosum 5 1

Bladmoser 100 100 80 100 0 Levermoser 44 45 33 50 Lav 100 100 80 100 Alger 5 75

Antall analyser 25 20 15 20 5

Samf. 22 – vanlig utforming av rabbesivhei Samf. 23 – rik utforming av rabbesivhei

Tab. 7. Sauesvingelhei 16 Sauesvingel – sølvbunkehei 6, 28 Sauesvingel – grusmark 25 Konstansprosent

Samfunn nr. 16 6 28 25

Festuca ovina 100 4 100 4 100 4 100 1 Deschampsia flexuosa 73 2 33 1 70 1 Lychnis alpina 47 1 87 1 60 1 30 1 Juncus trifidus 6,7 1 27 1 30 1 Betula pubescens ssp . czerepanovii 6,7 1 5 1 Empetrum nigrum ssp . hermaphroditum 6,7 1 Vaccinium vitis-idaea 6,7 1 Deschampsia cespitosa coll. 100 2 80 1 35 1 Eriophorum vaginatum 33 1 50 1 Carex nigra ssp . nigra 6,7 1 Rumex acetosella coll . 6,7 1

Bladmoser 100 100 100 70 Levermoser 20 100 100 20 Lav 100 100 100 100 Alger 33 67 40 25

Antall analyser 15 15 10 20

Tab. 8. Stolpestarrsump 3 Samfunn nr. 3 Lychnis alpina 100 1

Deschampsia cespitosa coll. 100 2 Carex nigra ssp.juncella 100 4 Eriophorum vaginatum 60 1 1 Betula nana 50 Vaccinium uliginosum 10 1 Salix lapponum 10 1 Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum 10 1 Andromeda polifolia 10 1

Bladmoser 100 Levermoser 100 Lav 10 Antall analyser 10

Tab. 9.

Sølvbunke-levermose/alge-sump 5, 7, 26, 9,8 Sølvbunke – kildemyr 24 Bjønnskjegg – levermose –sump 27 Konstansprosent

Samfunn nr. 5 7 26 9 8 24 27

Deschampsia cespitosa coll . 100 2 100 4 100 4 100 2 100 3 100 5 100 1 1 1 1 1 1 Lychnis alpina 65 60 68 83 40 1 1 1 1 1 Festuca ovina 50 70 5,3 30 20 1 1 1 1 Juncus trifidus 15 10 11 22 1 1 1 1 1 Eriophorum vaginatum 10 10 79 22 20

Betula pubescens ssp . czerepanovii 20 1 5,3 1 4,4 1 10 1 60 1 1 Deschampsia flexuosa 20

Empetrum nigrum ssp . hermaphroditum 10 1 5,3 1 4,4 1 80 1

Vaccinium oxycoccus ssp . microcarpum 10 1 5,3 1 60 1 1 1 Andromeda polifolia 10 4,4 1 1 Ledum palustre 10 60 1 Vaccinium myrtillus 10

Vaccinium uliginosum 10 1 8,7 1 40 1 20 1 1 1 1 1 1 Betula nana 11 13 10 40 100 1 Carex sp.(uten aks) 30 1 Equisetum arvense 20 1 Luzula parviflora 20 1 Pinguicula vulgaris 13 1 Salix lapponum 4,4 1 Salix phylicifolia 10 1 Salix reticulata 10 1 Tofieldia pusilla 4,4

Trichophorum cespitosum ssp . cespitosum 100 6

Vaccinium vitis-idaea 60

Bladmoser 90 100 100 100 100 100

Levermoser 100 100 90 100 60 100 100

Torvmoser 60

Lav 50 30 25 22 30 100

Alger 100 100 100 100 70 100

Antall analyser 20 10 20 23 10 5 5

Tab. 10. Sølvbunke-torvullsump 12, 17, 2 Torvull-rabbesivtuer 1 Konstansprosent

Samfunn nr. 12 17 1 2

3 3 1 2 Deschampsia cespitosa coll . 100 100 40 80 Formatert: Tysk (Tyskland) 1 1 1 Lychnis alpina 100 1 100 30 60 3 4 2 Formatert: Skrift: Kursiv, Eriophorum vaginatum 96 3 100 100 80 Engelsk (USA)

Carex nigra ssp .juncella 16 1 1 1 1 Formatert: Skrift: 8 pt, Tysk Andromeda polifolia 12 1 100 50 20 (Tyskland) 1 1 1 Vaccinium uliginosum 8 100 60 Formatert: Skrift: 8 pt, Tysk 1 1 Betula pubescens ssp . czerepanovii 4 1 100 10 (Tyskland) 1 2 1 Juncus trifidus 4 70 30 Formatert: Tysk (Tyskland) 1 1 Pinguicula vulgaris 4 10 Formatert: Skrift: Kursiv, Tysk 1 2 1 Betula nana 100 100 40 (Tyskland)

Empetrum nigrum ssp . hermaphroditum 100 1 90 2 20 1 Formatert: Skrift: 8 pt, Tysk 1 1 (Tyskland) Salix reticulata 100 20 1 Formatert: Skrift: 8 pt, Tysk (Tyskland) Vaccinium oxycoccus ssp . microcarpum 100 1 20 10 1 Trichophorum cespitosum ssp . Formatert: Skrift: Kursiv, Tysk cespitosum 100 1 1 (Tyskland) 1 1 Ledum palustre 60 10 Formatert: Skrift: Kursiv 1 Vaccinium myrtillus 40 1 Formatert: Skrift: Kursiv Vaccinium vitis-idaea 40 1 1 Formatert: Skrift: Kursiv Festuca ovina 20 10 1 1 Formatert: Skrift: Kursiv Carex sp. (uten aks) 10 1 Salix lapponum 10 Formatert: Skrift: Kursiv

Formatert: Skrift: Kursiv

Bladmoser 100 100 100 Formatert: Skrift: Kursiv Levermoser 84 100 90 Formatert: Skrift: Kursiv Torvmoser 10 Formatert: Skrift: Kursiv Lav 90 50

Alger 16 60 Formatert: Skrift: Kursiv

Formatert: Skrift: Kursiv

Antall analyser 25 1 10 10 Formatert: Skrift: Kursiv

Formatert: Skrift: Kursiv Formatert: Skrift: Kursiv Formatert: Skrift: Kursiv Formatert: Skrift: Kursiv Formatert: Skrift: Kursiv Formatert: Skrift: Kursiv Formatert: Skrift: Kursiv Formatert: Skrift: Kursiv Formatert: Skrift: Kursiv Formatert: Skrift: Kursiv Formatert: Skrift: Kursiv

Tab. 11. Samletabell for plantesosiologiske analyser på forgiftningsfeltene ved Ráitevárri, Karasjok. Plantenavnene er forkortet (jf. tab. 22). Konstansprosenter. Samfunn nr. 23 22 10 4 11 16 6 28 25 18 13 14 19 20 21 Jun tri 100 100 100 100 100 6,7 27 35 100 20 100 Fes ovi 96 100 73 70 100 100 100 100 100 60 Des fle 84 45 27 100 73 33 70 80 20 20 Lych alp 44 30 80 70 20 47 87 60 20 Rum ace. 20 15 20 6,7 30 Bet nan 20 80 25 100 100 60 100 100 100 100 Min bif 20 Sal ret 20 Vac v-id 16 27 80 6,7 5 80 100 80 80 100 60 Car sp. 16 10 30 20 Cer alp 16 Vac uli 16 5 20 100 20 100 60 100 Car cap 12 Lyco ann 8 Des ces 4 5 87 95 20 100 80 Emp nig * her 4 13 5 60 6,7 100 60 100 100 100 Car nig 4 6,7 5 40 6,7 20 Ped lap 4 Vac myr 4 27 10 60 60 80 80 80 40 40 Eri vag 5 60 25 80 33 50 20 80 Phy cae 5 5 20 Bet pub 6,7 6,7 100 And pol 15 60 80 20 100 Arc alp 20 Cal lap 60 60 Car nig *jun Led pal 6,7 20 80 60 80 Loi pro 10 20 Luz par Pin vul Rub cha 5 100 100 60 Sali lap Sal phy Tof pus Tric ces * ces 5 Vac oxy * mic 20 80

Bladmoser 100 100 80 100 0 100 100 100 70 100 100 100 100 100 100 Lav 100 100 80 100 100 100 100 100 100 100 100 100 60 100 Levermoser 44 45 33 50 20 100 100 20 Alger 5 75 33 67 40 25 60 Torvmoser 60 60 Samfunn nr. 23, 22 : rabbesivhei; 10, 4: rabbesiv-sølvbunkehei; 11: rabbesiv-torvullhei; 16: sauesvingelhei; 6,28: sauesvingel-sølvbunkehei; 25: sauesvingel-grusmark; 18: dvergbjørk-rabbesivhei; 13,14: krekling-rabbesivhei;19: dvergbjørkfukthei; 20: dvergbjørk-kreklingmyr (ombrotrof myr); 21: krekling-torvull-myr (ombrotrof myr).

Tab. 12. Samletabell for plantesosiologiske analyser på forgiftningsfeltene ved Ráitevárri, Karasjok. Plantenavnene er forkortet (jf. tab. 22). Konstansprosenter. Samfunn nr. 12 17 1 2 3 5 7 26 9 8 24 27 Des ces 100 100 40 80 100 100 100 100 100 100 100 100 Bet nan 100 100 40 50 11 13 10 40 100 Tric ces * ces 100 100 Vac uli 8 100 60 10 10 8,7 40 20 Lych alp 100 100 30 60 100 65 60 68 83 40 Eri vag 96 100 100 80 60 10 10 79 22 20 Car nig *jun 16 100 And pol 12 100 50 20 10 10 4,4 Bet pub 4 100 10 20 5,3 4,4 10 60 Jun tri 4 70 30 15 10 11 22 Pin vul 4 10 13 Emp nig * her 100 90 20 10 10 5,3 4,4 80 Sal ret 100 20 Vac oxy * mic 100 20 10 10 5,3 60 Arc alp Cal lap Car cap Car nig Car sp. 10 30 Cer alp Des fle 20 Fes ovi 20 10 50 70 5,3 30 20 Led pal 60 10 10 60 Loi pro Luz par 20 Lyco ann Min bif Ped lap Phy cae Rub cha Rum ace. Sali lap 10 10 4,4 Sal phy 10 Tof pus 4,4 Vac myr 40 10 Vac v-id 40 60

Bladmoser 100 100 100 100 90 100 100 100 100 100 Lav 90 50 10 50 30 25 22 30 100 Levermoser 84 100 90 100 100 100 90 100 60 100 100 Alger 16 60 100 100 100 100 70 100 Torvmoser 10 60 Samfunn nr. 12,17,1,2: sølvbunke-torvull-sump; 3: høystarrsump; 5,7,26,9,8: sølvbunke- levermose/alge-sump; 24: sølvbunke-kildemyr; 27: bjønnskjegg-levermose/alge-sump.

10. VURDERING Ráitevárri-området er undersøkt geologisk, geokjemisk og geofysisk av Norges geologiske undersøkelse (Bølviken & Næss 1968, Røsholt 1977, Dalsegg & Ihlen 1989, 1990). Det er foretatt en rekke grunnundersøkelser, uten at dette har påvirket vegetasjonen i noen særlig grad.

10.1 Naturtyper Plantesamfunnene på naturlig kobberforgiftet jord ved Ráitevárri er artsfattige og har en uvanlig artssammensetning . Områder med med kobberforgiftning er kjent fra flere kisforekomster ved kobbergruver. Her kan nevnes Kåfjord i Alta, Sulitjelma i Fauske og Røros i Sør-Trøndelag (Vogt 1942a). Om planteveksten ved Rørosmalmene skriver Vogt (1939:81): ’I enkelte områder, for eksempel ved Sulitjelma, er det vel kjent at Viscaria alpina trives særlig godt ved kisens utgående. Ved Røros er det imidlertid fremfor alt den nærstående Melandrium dioecum [ Silene dioica – rød jonsokblom ] som er ”kisplanten”.

Det spesielle i Karasjok er de mange og varierte utformingene av tørre og fuktige heier, samt den høyst spesielle myrvegetasjonen. Fjelltjæreblom (fig. 34) har trolig en av de mest interessante forekomstene her i landet. Arten opptrer i store mengder i våte og fuktige plantesamfunn, særlig i sølvbunke- og torvullsumpene. Dette er trolig helt unikt. Det er så langt ikke funnet lignende beskrivelser i litteraturen og muligheten for hittil ikke vitenskapelig beskrevne plantesamfunn er overveiende sannsynlig. For forskning er dette en forekomst av betydelig verdi. Den svært spesielle artssammensetningen i det enkelte plantesamfunn med forekomst av arter fra myr og hei, samt kobberindikatoren fjelltjæreblom synes å være unik for de hydrofile utformingene. Antall arter (karplanter) er lavt, og det avtar ved økende konsentrasjon av kobber i humussjiktet. Det verdifulle med naturtypene ved Ráitevárri er forekomsten av varierte naturtyper/utforminger innen et begrenset område. Dette gjelder følgende naturtyper som regnes som truet i Norge (jf. Direktoratet for naturforvaltning 1999b, Fremstad & Moen 2001):

Ultrabasisk og tungmetallforgiftet mark. Palsmyrer (sjeldne i nasjonal sammenheng) Rikmyrer, kilder og kildebekker nedenfor skoggrensa Rik fuktskog og rike vierkratt/høystaudekratt langs vassdrag (kommer nærmest en kontinental utforming av flommarksskog).

10.2 Plantegeografi og rødlistearter 14 Grunnlaget for foreliggende rapport ble utført 26 år siden, lenge før begrepet rødlisteart ble allment brukt, og som nå omfatter en større andel av plantene i Norge (Størkersen 1992). Undersøkelsen av normalvegetasjonen hadde som formål en grovkartlegging med henblikk på tolkning av LANDSAT-data (Kristiansen 1978a). Vegetasjonsklassifiseringen var basert på Hesjedals (1973) system og det ble ikke fokusert spesielt på plantegeografiske spørsmål. Myrvegetasjonen på indre Finnmarksvidda er dårlig undersøkt og flere arter som kan forventes å forekomme på denne delen av vidda ble ikke registrert i nevnte undersøkelse. I følge Hultén (1971) kan bl.a. følgende plantegeografisk interessante arter forventes på myr på indre Finnmarksvidda: tuvestarr Carex cespitosa, smalstarr Carex parallella , kjevlestarr Carex diandra , strengstarr Carex chordorrhiza , huldrestarr Carex heleonastes , lappstarr Carex lapponica , nubbestarr Carex loliacea, trillingstarr Carex tenuiflora , granstarr Carex globularis , snipestarr Carex rariflora , finnmarksstarr Carex laxa , vierstarr Carex stenolepis,

14 Det tas forbehold om at ikke alle artsdata er registrert. Krysslister for Karasjok kommune er ikke gjennomgått.

finnmarkssiv Juncus arcticus og myrsildre Saxifraga hirculus . På grunnlag av datautskrifter fra TROM og TRH er det bare kjevlestarr og granstarr som ikke er registrert i Karasjok kommune. I Ráitevárri-området er strengstarr, nubbestarr, vierstarr og trillingstarr funnet i undersøkelsen. I Karasjok kommune for øvrig er tuvestarr, huldrestarr og nubbestarr registrert med én lokalitet, lappstarr og finnmarksstarr med to, men ingen lokalitet for granstarr. Myrsildre synes å være ytterst sjelden i Finnmark og det er så langt bare registrert én lokalitet. Dette belegget er fra 1864 (J.M. Norman – på dataetiketten står det 1964, men Norman levde fra 1823 – 1903).

Figur 34. Fjelltjæreblom. Fra Den virtuella floraen.

Fjelltjæreblom er vanlig i hele fjellkjeden (fig. 36), først og fremst på tungmetallrik jord. Det er innsamlet et stort materiale fra Ráitevárri som ikke er bearbeidet. Det er rimelig å anta at det er en kuprofil varietet, jf. serpentinformen på ultrabasisk og kobber- og molybdenrik jord. Rasen, som kan vokse fuktigere enn hovedarten er utbredt fra Sør-Trøndelag til Troms og Finnmark (jf. Nilsson 1995). Tab. 16 viser belegg av arten fra Karasjok kommune.

10.2.1 Karplanter Det er påvist 2 rødlistearter (karplanter) ved Ráitevárri (tab.14, 15) Utskrift fra universitetsherbariene i TROM og TRH viser at det er trillingstarr og lappsoleie (fig. 39, 40). Disse er registrert tidligere i undersøkelsen (Kristiansen 1982c). To plantegeografisk interessante fjellplanter i Ráitevárri-området ble funnet i undersøkelsen: gulmjelt Astragalus frigidus og hengjefrytle Luzula parviflora, begge bisentriske fjellarter (fig. 37, 38).

Rødlistete vannplanter: Stautpiggknopp x sjøpiggknopp Sparganium emersum x gramineum er funnet ved Anarjohka nær Bassevuovde (belegg fra 1913). Foreldrearten sjøpiggknopp er rødlistet (R – sjelden). Potamogeton pusillus (V – sårbar) er registrert i herbarieutskriftene fra TRH og TROM. Dette er en sørlig art og er ikke nevnt for Finnmark i Lid & Lid (1994). Det er sannsynligvis snakk om granntjønnaks Potamogeton berchtoldii, tidligere P. pusillus auct., non L . Denne arten finnes spredt i hele landet og er ikke rødlistet.

Hovedforekomsten av disse artene i Ráitevárri-området er knyttet til rike vierkratt og rik fuktskog. Dahls 15 (1934) undersøkelser i Finnmark omfattet ikke Ráitevárri-området.

Tab. 13. Lokaliteter for rødlistearter og bisentriske fjellplanter ved Ráitevárri. Referanse til numrene i Kristiansen 1982e. Art Vegetasjonstype nr. Ranunculus 159, 213, 214, 216, 218, 223, lapponicus 248 Carex tenuiflora 133 Luzula parviflora 132, 133, 213, 218, 219, 225, 226 Astragalus frigidus 50, 282

10.2.2 Østlige/nordøstlige arter Det er registrert 15 østlige/nordøstlige karplanter i Ráitevárri-området (tab. 14): finnmarksrøyrkvein, nordlandsstarr, hovudstarr, nubbestarr, taigastarr, trillingstarr, brannull, dvergmaure, finnmarkspors, kongsspir, dvergtettegras, lappflokk, lappsoleie, åkerbær, blokkevier og storveronika.

10.2.3 Moser Blant moser skjuler det seg trolig arter av interesse. Det er ingen registrerte rødlistete moser i datautskriftene pr. nov. 2004 fra TROM og TRH (tab. 17, 18). Det er nødvendig med ytterligere innsamling av kryptogamer.

10.2.4 Lav Ingen rødlistete lav i Norsk Lavdatabase (Univ. i Oslo) er registrert fra Karasjok kommune (vedlegg 2). Fig. 35 viser hvor i Karasjok kommune det foreligger innsamlinger av lav som er registert i databasen.

Figur 35. Lokaliteter for innsamlet lav i Karasjok kommune. Norsk Lavdatabase, UiO. Merk grenselokalitene langs Anárjohka.

15 Dahl rapporterer rødlisteartene lappsoleie Ranunculus lapponicus fra ’Trakten ved Lappojavrre mellom Kautokeino og Karasjok; Anarjokkas dalføre nær Gossejokka ved Galgoguoika’ og trillingstarr Carex tenuiflora fra ’Vuodasjavrre og Sjuosjavrre, på myrene ved fjeldstuen samt under Astejavrre og fleresteds over mot Nuorrejokka og Bæivasgiedde’. Den bisentriske arten hengjefrytle Luzula parviflora rapporteres fra Isjkuras, mens gulmjelt Astragalus frigidus ikke nevnes med noen lokalitet fra Karasjok. For andre rødlistearter nevnes følgende lokaliteter: Finnmarksstarr Carex laxa (Sjuosjavrre i Karasjok), russefrøstjerne Thalictrum kemense (Anárjohka) og tanatimian Thymus serpyllum ssp. tanaënsis (samløpet av Anárjohka og Kárášjohka , Njullasjohka, Suollevárri). For gaissakattefot Antennaria nordhageniana , sølvkattefot A..villifera , lappstarr Carex lapponica og myrsildre Saxifraga hirculus nevnes ingen lokaliteter fra Karasjok.

10.2.5 Sopp I Norsk soppdatabase (Norwegian Mycology Database) ved Universitetet i Oslo er det registrert 10 rødlistete sopp fra Karasjok kommune (tab. 19, vedlegg 2). Alle rødlisteartene er funnet i Anárjohka-området.

10.2.6 Vurdering av verneverdi Ráitevárri-området foreslås vernet som spesialområde for myr på naturlig tungmetallforgiftet jord i Norge. Begrunnelsen for forslaget er forekomsten av varierte myr-, hei- og skogtyper i det ikke-forgiftete normalområdet, samt den svært atypiske og spesielle artssammensetningen på de naturlig kobberforgiftete feltene.

Området sett under ett vurderes botanisk som regionalt viktig grunnet forekomsten av rødlistearter og truete naturtyper. Lokalt kan de to rødlisteartene være relativt vanlig på enkelte rikmyrer og i rike vierkratt. I Finnmark er trillingstarr likevel bare registrert på 5 lokaliteter og lappsoleie på 8 lokaliteter. I utgangspunktet er de to rødlisteartene nasjonalt sjeldne. I Finnmark må de betraktes som regionalt sjeldne . Normaltypene av myr-, kilde- og sumpvegetasjon er vurdert som lokalt viktige (kontinentale utforminger med sterkt innslag av østlige arter). Den kobberforgiftete vegetasjonen må betegnes som nasjonalt viktig. Tilsvarende kobbervegetasjon er ikke kjent andre steder. Ut fra en botanisk vurdering er den kobberforgiftete vegetasjonen ved Ráitevárri den mest verdifulle og interessante på tungmetallforgiftet jord i Norge. Det betydelige arealet som dekkes av de spesielle plantesamfunnene er svært sjeldent. Plantesamfunnene på kobberforgiftningsfeltene antas å være av internasjonal vitenskapelig interesse.

10.2.7 Konklusjon Området bør sikres som spesialområde for myr- og kildevegetasjon. All kobberforgiftet vegetasjon bør inkluderes, særlig er det store forgiftningsfeltet viktig (jf. fig. 32).

11. FORSLAG TIL OMRÅDEAVGRENSNING SOM GRUNNLAG FOR ET EVENTUELT VERN Området foreslås avgrenset av Luossajárvárri og Siktavárri i nord, Ráitevárri i øst og Noaidatjohka i sørvest, begrenset av følgende UTM-koordinater:

Vest - øst: MS 174 – 202 Sør - nord: MS 853 – 887

Området inneholder normalvegetasjon, kobberpåvirket normalvegetasjon og kobberforgiftet vegetasjon. Drenering og uthogging av skog i nærheten av kobberforgiftningsfeltene må anses som svært uheldig eller skadelig dersom grunnvannstrømmene vil kunne påvirkes av dette. Grunnvannsstrømmene er sannsynligvis av avgjørende betydning for forekomsten av den kobberforgiftete vegetasjonen. Minimumskravet må være vern av det store forgiftningsfeltet (MS 187 867).

Det bør innledes en diskusjon med brukerinteresser (NGU, AS Sydvaranger og Karasjok kommune) om ivaretakelse av den kobberforgiftete vegetasjonen. Feltene i øst (UTM: MS ca. 20-21, 85-87) er kanskje det mest utsatte for inngrep i forbindelse med prøvetakinger.

12. OPPFØLGING Arbeidet som er utført til nå bør følges opp av ytterligere undersøkelser og analyser: Innsamling av viktige kryptogamer og plantegeografisk viktige arter Artsbestemmelse av innsamlet materiale Morfologisk undersøkelse av sølvbunke og fjelltjæreblom TWINSPAN-analyse av plantesamfunnsdata

Det bør vurderes å innhente eksterne prosjektmidler til en bredere utredning om vegetasjon på interessante malmforekomster i Fennoskandia (EU-midler, Nordisk Råd, DN m.fl.).

13. REFERANSER

Aubert, H. & Pinta, M. 1977. Trace elements in soils. Developments in Soil Science 7. Amsterdam, Oxford, New York. 395 s.

Aune, B. 1993. Temperaturnormaler, normalperiode 1961-1990. DMNI Rapp. 02/93 Klima. 63 s.

Bjørlykke, B. 1938. Vegetasjonen på olivinsten på Sunmøre. Nyt Mag. Naturv. 79: 49 – 126.

Borren, K.H. 1975. Atomabsorbsjonsanalyse og elektronmikroskopisk lokalisering av bly i planter fra et naturlig blyforurenset område i Nøssmarka, Snertingdal. Hovedoppgave i alminnelig botanikk, Universitetet i Trondheim. 56 s.

Brooks, R.R. 1972. Geobotany and Biogeochemistry in Mineral Exploration. Harper & Row, New York. 290 s.

Brooks, R.R., Trow, J.M. & Bølviken, B. 1979. Biogeochemical copper anomalies in Fennoscandia: A study of copper, lead and nickel levels in Melandrium dioicum and Viscaria alpina. J. Geochem. Explor. 11: 73 – 87.

Brooks, R.R., Trow, J.M. & Fredskild, B. 1980. Lead levels in Viscaria alpina from Greenland. Oikos 35: 425 – 428.

Bølviken, B. & Låg, J. 1976. Naturlig tungmetallforgiftning av jordsmonn. Naturen 100 (1): 11 – 16.

Bølviken, B. & Låg, J. 1977. Natural heavy-metal poisoning of soils and vegetation: an exploration tool in glaciated terrain. I: Prospecting in areas of glaciated terrain. Trans. Instn. M. Metall. 86: B 173 – 180.

Bølviken, B. & Næss, G. 1968. Geokjemiske undersøkelser, Karasjok 1967. NGU- rapport 761. A/S Sydvaranger. Bd. I-IV.

Bølviken, B. 1967. Recent geochemical prospecting in Norway, s. 225-253 i: Kvalheim, A. (red.). Geochemical prospecting in Fennoscandia. Interscience Publishers, New York.

Bølviken, B., Honey, F., Levine, S.R., Lyon, R.J.P. & Prelat, A. 1977. Detection of naturally heavy-metal poisoned areas by LANDSAT-1 digital data. J. Geochem. Explor. 8 (1-2): 457 – 471.

Cannon, H.L. 1960. Botanical prospecting for ore deposits. Science 132 (3427): 591 – 598.

Chand, G. & Venu, P. 1994. A study of the plant-communities in relation to copper mineralizazation around Rahka mines, Singhbhum copper belt, Bihar. J. Geol. Soc. India 44 (6): 663-670.

Dahl, E. 1957. Rondane. Mountain vegetation in South Norway and its relation to the environment. Skr. Norske Vidensk. Akad. Mat.- naturv. Kl. 1956 (3): 1 – 374.

Dahl, O. 1934. Floraen i Finnmark fylke. Nyt Mag. Naturv. 69: 1- 430. + 17 pl.

Dalsegg, E. & Ihlen, P. 1989. Geologiske og geofysiske undersøkelser over Raitevarre Cu- Au-forekomst, Karasjok, Finnmark. NGU- rapport 89.003: 1-14 + 18 bl.

Dalsegg, E. & Ihlen, P. 1990. Geologiske og geofysiske undersøkelser over Raitevarre Cu- Au-forekomst, Karasjok, Finnmark 1990. NGU- rapport 91.001: 1-23 + 7 bl.

Direktoratet for naturforvaltning, 1999a. Nasjonal rødliste for truete arter 1998. Norwegian Red List 1998. DN-rapport 1993-3: 1-162.

Direktoratet for naturforvaltning, 1999b. Kartlegging av naturtyper – verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13: 1- 238 + 6 vedl.

Ernst, W.H.O. 1993. Geobotanical and biogeochemical prospecting for heavy metal deposits in Europe and Africa, s. 107-126 i: Marked, B. Plants as bioindicators – indicators for heavy metals in the terrestrial environment. Weinheim, Germany: VCH.

Ernst, W.H.O. 1974. Schwermetallvegetation der Erde. Geobot. Selecta 5: 1 – 194. Stuttgart.

Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA temahefte 12: 1-279.

Fremstad, E. & Moen, A. 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser. 2001- 4: 1 – 231.

Førland, E.J. 1993. Nedbørnormaler, normalperiode 1961-1990. DNMI Rapp. 39/93 Klima. 63 s.

Ginocchio, R. 2000. Effects of a copper smelter on a grassland community in the Puchuncavi Valley, Chile. Chemosphere 41 (1-2): 15-23.

Gjærevoll, O. 1956. The plant communities of the Scandinavian alpine snow-beds. K. norske Vidensk. Selsk. Skr. 1956 (1): 1 – 405.

Hansen, E. Å.1980. Kobber-toleranse hos Viscaria alpina (L.) G. Don: belyst ved undersøkelser på forskjellige biologiske organisasjonsnivå og tungmetall-toleranse hos planter generelt. Hovedoppgave i botanikk. Univ. Trondheim, (3) 174 bl.

Henningsen, T. & Bølviken, B.1985. Naturlige forgiftningsfelter i Sunndal og Nesset kommuner, Møre og Romsdal. NGU- rapport Nr. 85.160. 32 pp. + 4 kart.

Henningsen, T. & Krill, A.1985. Undersøkelse av naturlige forgiftningsfelt på Møre. NGU- rapport Nr. 85.209. 18 s.

Hesjedal, O. 1973. Vegetasjonskartlegging. Ås, NLHT. Kompendium, 118 s.

Hultén, E. 1971. Atlas över växternas utbredning i Norden. Stockholm. 2. uppl., 531 s.

Høiland, K. & Oftedal, P. 1980. Lead-tolerance in Deschampsia flexuosa from a naturally lead polluted area in S Norway. Oikos 34: 168 – 172.

Haapasaari, M.1988. The oligotrophic heath vegetation of northern Fennoscandia and its zonation. Acta Bot. Fennica 135. 219 s. + tabeller. Helsinki.

Johansen, B.E. & Karlsen, S.R. 1996. Reingjerder på Finnmarksvidda. Virkninger på flora, vegetasjon og endringer av vegetasjonsdekket. Sluttrapport 1996. NORUT Rapp. IT2033/01- 96: 1 – 123.

Johansen, B.E. & Karlsen, S.R. 2000. Finnmarksvidda – kartlegging og overvåking av reinbeiter – status 1998. NORUT IT Rapport 583/2 - 2000.

Johnson, D., MacDonald, D. & Hendershot, W. 2003. Metals in northern forest ecosystems: Role of vegetation in sequestration and cycling, and implications for ecological risk assessment. Human and Ecological Risk Assessment 9 (4): 749-766.

Karlsen, S.R, Sarre, K.M .& Johansen, B.E. 2000. Utvidelse av Øvre Anarjohka nasjonalpark – botaniske undersøkelser. NORUT IT Rapport 582/2 - 2000.

Karlsen, S.R. & Johansen, B.E. 2000a. Kartlegging av biologisk mangfold - Karasjok kommune. Notat til CD-rom. NORUT IT Rapport 585/1 - 2000. 32 s.

Karlsen, S.R. & Johansen, B.E. 2000b.Vegetasjonskart Karasjohka gielda – Karasjok kommune 1:150 000. NORUT IT Kart 585/1 – 2000.

Kjærnes, P.A. & Kristiansen, J.N. 1977. Geobotanisk studium på forgiftningsfelter i Raitevarre, Karasjok. NGU- rapport 1570: 1-35 + 1 pl.

Koptsik, S.V., Koptsik, G.N. & Meryashkina, L.V. 2004. Ordination of plant communities in forest biogeocoenoses under conditions of air pollution in the Kola Peninsula. Russ. J. Ecol. 35 (3): 161-170.

Koptsik, S.V., Koptsik, G.N., Livantsona, S., Eruslankina, L., Zhmelkova, T. & Vologdina, Z. 2003. Heavy metals in soil near the nickel smelter: chemistry, spatial variation, and impacts on plant diversity. J. Environ. Monitoring 5 (3): 441-450.

Kristiansen, J.N. (i manus). A study of the vegetation on soils high in lead in Snertingdal, Oppland, Southern Norway.

Kristiansen, J.N. 1978a. Kartlegging og klassifisering av normalvegetasjonen, Noai’datjåkka – Rai’tevarri, Karasjok, Finnmark. NGU- rapport 1570B: 1 – 66 + 1 kart.

Kristiansen, J.N. 1978b.Tungmetaller i vegetasjon og jord på naturlige forgiftningsfelter og i normalområder, Noai’datjåkka – Rai’tevarri, Karasjok, Finnmark. NGU- rapport 1570C, 44 s.

Kristiansen, J.N. 1980. Plantesamfunn på bly- og kobberforgifta jord, s. 73 – 91 i: Baadsvik, K., Klokk, T. & Rønning, O.I. (red.): Fagmøte i vegetasjonsøkologi på Kongsvoll 16.3 – 18.3. 1980. K.norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1985.

Kristiansen, J.N. 1982a. Vegetasjonsklassifisering, fjernanalyse og naturlig tungmetallforgiftning. I. Vegetasjon og miljøkjemi, Rai’tevarri, Karasjok, Finnmark. NGU- rapport 1570F: 1 – 92.

Kristiansen, J.N. 1982b. Vegetasjonsklassifisering, fjernanalyse og naturlig tungmetallforgiftning. II. Detaljbeskrivelse av plantesamfunnene med miljøkjemiske data. NGU-rapport 1570F. Appendiks I. 78 s.

Kristiansen, J.N. 1982c. Vegetasjonsklassifisering, fjernanalyse og naturlig tungmetallforgiftning. – NGU-rapport 1570F. Appendiks II. 104 tabeller.

Kristiansen, J.N. 1982d. Vegetasjonsklassifisering, fjernanalyse og naturlig tungmetallforgiftning. – NGU-rapport 1570F. Appendiks III. 79 figurer.

Kristiansen, J.N. 1982e. Vegetasjonsklassifisering, fjernanalyse og naturlig tungmetallforgiftning. – NGU-rapport 1570F. Appendiks IV. 15 kart.

Kristiansen, J.N. 1982f. Populærversjon. Vegetasjonsklassifisering, fjernanalyse og naturlig tungmetallforgiftning. – NGU-rapport 1570G.

Lid, J. & Lid, D.T. 1994. Norsk flora. 6.utg. ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget. LLLXXIII + 1014 s. Oslo.

Loneragan, J.F., Robson, A.D. & Graham, R.D. (red.) 1981. Copper in soils and plants: proceedings of the Golden Jubilee International Symposium on “Copper in Soils and Plants”. Australian Academy of Technological Sciences, XV + 380 s.

Løbersli, E.M. 1991. Soil acidification and metal uptake in plants. Thesis dr.scient. Papers I – IV. Univ. Trondheim, AVH.

Låg, J.& Bølviken, B.1974. Some naturally heavy-metal poisoned areas of interest in prospecting, soil chemistry, and geomedicine. Norges geol. Unders. 304: 73-96.

Låg, J., Hvatum, O.Ø. & Bølviken, B. 1969. An occurence of naturally lead-poisoned soil at Kastad near Gjøvik, Norway. Norges geol. Unders. 266: 141 – 159.

MacVean, D.N. & Ratcliffe, D.A. 1962. Plant communities of the Scottish Highlands. London. 445 s.

Malaisse, F., Baker, A.J.M. & Ruelle, S. 1999. Diversity of plant communities and their leaf heavy metal content at Luiswishi copper/cobalt mineralization, Upper Katanga, Dem. Rep. Congo. Biotechnol. Agron. Soc. Environ. 3 (2): 104 – 114.

Malaisse, F., Brooks, R.R. & Baker, A.J.M. 1994. Diversity of vegetation communities in relation to soil heavy-metal content at the Shinkolobwe copper cobalt uranium mineralization, Upper Shaba, Zaire. Belg. J. Bot. 127 (1): 3-16.

Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. 199 s.

Nilsson, Ö. 1995. Nordisk fjellflora. Norsk utgave ved Reidar Elven. J.W. Cappelens Forlag a.s. 272 s.

Nordhagen, R. 1928. Die Vegetation und Flora des Sylenegebietes. I. Die Vegetation. Skr. Norske Vidensk.-Akad. Mat.-Naturv. Kl. 1927 (1): 1 – 612.

Nordhagen, R. 1943. Sikilsdalen og Norges fjellbeiter. Bergens Mus. Skr. 22: 1 – 607.

Norges offentlige utredninger, 1978. Bruken av Finnmarksvidda. Innstilling fra Ressursutvalget for Fimmarksvidda. NOU 1978:18B. 70 s. + kart.

Oksanen, L. & Virtanen, R. 1995. Topographic, altitudinal and regional patterns in continental and suboceanic heath vegetation of northern Fennoscandia. Acta. Bot. Fennica 153: 1- 80.

Ottesen, D. 1983. Spektrale signaturer i LANDSAT-1 data og multispektrale flybilder over et forgiftningsfelt. NGU- rapport 1570/G2. 19 s.

Persson, H. 1956. Studies of the so-called “copper mosses”. J. Hattori Bot. Lab. 17: 1 – 18.

Poulsen, T., Steinnes, E. & Reimann, C. 1995. Passive uptake of metals in two terrestrial mosses – Hylocomium splendens and Sphagnum fuscum – Implications for environmental studies and mineral deposit exploration. Miljøgeologisk konferanse i Norge, Bergen, 7 – 9 June 1995. Upaginert.

Rosenqvist, A.M. 1950. Geokjemisk og geobotanisk malmleting XIV. Et forsøk på å anvende hydrofile laver til geobotanisk malmleting. Kjemisk analyse av Cu i vannprøver. K. Norske Vidensk. Selsk. Forhandl. B.XXII nr. 20: 82 - 87. Trondheim.

Røsholt, H. 1977. Case history of copper mineralization with naturally copper-poisoned areas at Raitevarre, Karasjok, Finnmark county, Norway. I: Prospecting in areas of glacial terrain. Instn. Min. Metall.: 138 – 139.

Salemaa, M., Vanha-Majamaa, I. & Derome, J. 2001. Understory vegetation along a heavy- metal pollution gradient in SW Finland. Environmental Pollution 112 (3): 339-350.

Sissolak, M. 1985. Toxizitäts- und Fertilitätsgrenzen gegenüber Kupfer bei einigen Alpenpflanzen von Standorten mit verschiedener Kupferbelastung (Limits of toxicity and fertility with copper–stressed alpine plants from habitats differing in soil copper contents). Flora 17 (5-6): 377 – 386.

Skålvoll, H. 1972. Geologisk kart over Norge, berggrunnskart KARASJOK 1:250 000. Norges geol. Unders.

Størkersen, Ø.R. 1992. Truete arter i Norge. Norwegian Red List. DN-rapp. 6: 1-89.

Thannheiser, D. 1975. Vegetationsgeographische Untersuchungen auf der Finnmarksvidda im Gebiet von Masi/Norwegen. Westf. Geogr. Stud. 31: 1 – 178.

Thurman, D.A., Rankin, J.A., Collins, J.C. & Godbold, D. 1981. Organic acids and metal tolerance in Deschampsia caespitosa. 10 th Int. Conference on Heavy Metals in the Environment, s. 277 – 280.

Virtanen, R., Oksanen, L. & Razzhivin, V. 1999. Topographic and regional patterns of tundra heath vegetation from northern Fennoscandia to the Taimyr Peninsula. Acta Bot. Fennica 167: 29 – 83.

Vogt, Th. & Braadlie, O. 1942. Geokjemisk og geobotanisk malmleting IV. Plantevekst og jordbunn ved Rørosmalmene. K. Norske Vidensk. Selsk. Forhandl. 15: 25 – 28.

Vogt, Th. & Bugge, J. 1943. Geokjemisk og geobotanisk malmleting VIII. Bestemmelse av kobber i planter fra Rørosfeltet ved kvantitativ røntgenanalyse. K. Norske Vidensk. Selsk. Forhandl. 16: 51 – 54.

Vogt, Th. 1939. ”Kjemisk” og ”botanisk” malmleting ved Røros I. K. Norske Vidensk. Selsk. Forhandl. B.12 nr. 23: 81 - 84. Trondheim.

Vogt, Th. 1942a. Geokjemisk og geobotanisk malmleting II. Viscaria alpina (L.) G. Don som ’kisplante’. K. Norske Vidensk. Selsk. Forhandl. B.15: 5-8. Nr. 2. Trondheim.

Vogt, Th. 1942b. Geokjemisk og geobotanisk malmleting III. Litt om planteveksten ved Rørosmalmene. K. Norske Vidensk. Selsk. Forhandl. B.XV, Nr. 6: 21- 24. Trondheim.

Vogt, Th., Braadlie, O. & Bergh, H. 1943. Geokjemisk og geobotanisk malmleting IX. Bestemmelse av Cu, Zn, Pb, Mn og Fe i planter fra Rørosfeltet. K. Norske Vidensk. Selsk. Forhandl. 16: 55 – 58.

Vorren, K.-D. 1979. Myrinventeringer i Nordland, Troms og Finnmark, sommeren 1976, i forbindelse med den norske myrreservatplanen. Tromura Naturvit. 3: 1 – 117.

Tab. 14. Plantegeografisk viktige arter på myr 16 , i kilde-, sump, vierkratt og flomsoner langs vassdrag i Karasjok kommune. Kilder: Universitetsherbariene i Tromsø (TROM) og Trondheim (TRH), 01.11. og 02.11.2004. Rl = rødlistestatus, Plantegeogr.= plantegeografisk element, Rv = forekomst ved Ráitevárri, Kk = forekomst i Karasjok kommune.

PLANTE- Formatert: Skriftfarge: NORSK NAVN VITENSKAPELIG NAVN RL GEOGR. Rv Kk ANGITT VOKSESTED Automatisk Gaissakattefot Antennaria nordhageniana R-sjelden Endemisk N- x Rikmyr. Nyeste belegg fra 1954. Fennoskandi Formatert: Skrift: (Standard) a Arial, Fet, Skriftfarge: Sølvkattefot Antennaria villifera R-sjelden N. u.sentrisk x Rikmyr. Belegg fra 1976. Automatisk Gulmjelt Astragalus frigidus Bisentrisk x x Flommark, rike vierkratt Finnmarks- Calamagrostis lapponica Østlig x x Krekling-fjellbjørkeskog, ombrotrof Formatert tabell røyrkvein myr, fattigmyr Formatert: Skriftfarge: Nordlandsstarr Carex aquatilis ssp . aquatilis Østlig x x Sump, elvestrand Automatisk Hovudstarr Carex capitata Nordøstlig x x Kildepreget rikmyr Tuvestarr Carex cespitosa Østlig x Rik kildemyr Formatert: Norsk (bokmål) Granstarr Carex globularis Østlig - - Furuskog (Dahl 1934) Huldrestarr Carex heleonastes Østlig x Vierkjerr myraktig Formatert: Skrift: Ikke Kursiv, Lappstarr Carex lapponica R-sjelden Nordøstlig x Ombrotrof myr. Nyeste belegg 1983. Norsk (bokmål) Finnmarksstarr Carex laxa R-sjelden Østlig x Belegg 1900 (muligens tidligere, jf r. Formatert: Norsk (bokmål) J.M. Norman – belegg uten dato) Nubbestarr Carex loliacea Østlig x x Sump, kildemyr Formatert: Norsk (bokmål) Taigastarr Carex norvegica ssp . Nordøstlig x x Rikkilde, vierkratt inferalpina Formatert: Norsk (bokmål) Smalstarr Carex parallellla Bisentrisk x Myr Formatert: Norsk (bokmål) Trillingstarr Carex tenuiflora R-sjelden Nordøstlig x x Vierkratt. Nyeste belegg 1984. Snauarve Cerastium alpinum ssp . Bisentrisk x Elveører Formatert: Norsk (bokmål) glabratum Dvergmaigull Chrysosplenium tetrandrum Nordøstlig x Rike kildesig i vierkratt Formatert: Norsk (bokmål) Brannull Eriophorum russeolum Nordøstlig x x Strengmyr Formatert: Norsk (bokmål) Dvergmaure Galium trifidum Østlig x x Rikmyr, sump, vierkratt Finnmarkssiv Juncus arcticus ssp . arcticus Sv. bisentrisk x Formatert: Norsk (bokmål) Sibirturt Lactuca sibirica Østlig x Flompregede vierkratt, elvekanter Finnmarkspors Ledum palustre Østlig x x Ombrotrof myr Formatert: Skrift: Ikke Kursiv, Hengjefrytle Luzula parviflora Bisentrisk x x Rike vierkratt, myrkanter Norsk (bokmål) Kongsspir Pedicularis sceptrum- Svakt østlig x x Vierkratt, myraktig Formatert: Norsk (bokmål) carolinum Dvergtettegras Pinguicula villosa Østlig x x Ombrotrof myr Formatert: Norsk (bokmål) Lappflokk Polemonium acutiflorum Østlig x x Vierkratt, eng Lappsoleie Ranunculus lapponicus R-sjelden Nordøstlig x x Rike høystaudekratt. Nyeste belegg Formatert: Norsk (bokmål) 1984. Formatert: Skrift: Ikke Kursiv, Åkerbær Rubus arcticus Østlig x x Vierkratt Norsk (bokmål) Russevier Salix glauca ssp . stipulifera Svakt østlig x Elvekantkratt Blokkevier Salix myrtilloides Østlig x x Tuer på mesotrof myr Formatert: Norsk (bokmål) Myrsildre Saxifraga hirculus R-sjelden x Belegg 1864 (jf r. kommentar i tekst) Russefrøstjerne Thalictrum kemense R-sjelden Østlig x Flomsoner langs vassdrag. Nyeste Formatert: Norsk (bokmål) belegg 1984. Formatert: Skrift: Ikke Kursiv, Tanatimian Thymus serpyllum ssp . R-sjelden Nordøstlig x Elveører, gruset hei i fjellet. Nyeste Norsk (bokmål) tanaënsis belegg 1991. Storveronika Veronica longifolia Østlig x x Vierkratt Formatert: Norsk (bokmål) Formatert: Norsk (bokmål)

Formatert: Norsk (bokmål) Formatert: Norsk (bokmål) 16 Vorren (1979) regner også disse artene som østlige/nordøstlige, og som forekommer ved Raitevarri: rundstarr Carex Formatert: Norsk (bokmål) rotundata , fjellsnelle Equisetum variegatum , dvergsnelle E. scirpoides , gytjeblærerot Utricularia intermedia , villrips Ribes rubrum ssp. lapponicum , fjellpestrot Petasites frigidus og sennegras Carex vesicaria . Formatert: Norsk (bokmål) Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Formatert: Norsk (bokmål) Slettet: X Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Formatert: Norsk (bokmål)

Slettet: Sideskift

Tab. 15. Lokaliteter for forekomst av plantegeografisk interessante arter på myr, i kilde, sump og vierkratt langs vassdrag i Karasjok kommune. Kilder: Universitetsherbariene i TRH (01.11.2004) og TROM (02.11.2004). For UTM henvises det til datautskriftene. 17 NORSK NAVN VITENSKAPELIG NAVN LOKALITETER Formatert: Skrift: Fet, Gaissakattefot Antennaria nordhageniana Suoidnegaissa, Stuorra Suoidneoaive, Ullokoaive, ml. Sarasskaide og Skriftfarge: Automatisk Levajokka Sølvkattefot Antennaria villifera Giellenjavrit Formatert: Skriftfarge: Gulmjelt Astragalus frigidus Auarjåkka, Jesjåkka, Caddjejokka, Gadgevaddevarre, Nammajåtujalbini Automatisk innmarks- Calamagrostis lapponica Gorzzejokdalen, Jotkajavre, Karasjok, Mannevarnjarga, Stierkkomyra, Store røyrkvein Iskuras, Baisjåkka, Dilljjokka. Formatert tabell Nordlandsstarr Carex aquatilis ssp . Anarjokka, Karasjok tollsted, Jergulujavri, Karasjåkka, Store Iskuras Formatert: Skrift: (Standard) aquatilis Arial, Fet, Skriftfarge: Hovudstarr Carex capitata Anarjokka, Assebakte, Cappisvarre. Automatisk Tuvestarr Carex cespitosa Guorrasjavri Granstarr Carex globularis Ingen belegg. Dahl 1934: Bassevuovdde ved Anarjohka. Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Huldrestarr Carex heleonastes Suossjavri Lappstarr Carex lapponica Bærtusnjar’ga, Sulajæg’gi Finnmarksstarr Carex laxa Igjavre, Sjuosjavri, Igjajavre Nubbestarr Carex loliacea Sulajaggi Taigastarr Carex norvegica ssp . Ráitevárri, Luossajarvarri, Annarjokdalen, munningen av Suojajokka, Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Inferalpina Sumpesuolo, Gamehisjokka, Nammajåtujalnini Smalstarr Carex parallellla Ved Dilljavarre, ved Ravddojokka Trillingstarr Carex tenuiflora Iskurasjokka, Sjusjavre, Vuollesainjargga, Råggejavri, Karasjok, ved Dilljavarre, Suossjavri, Vuollesainjargga Snauarve Cerastium alpinum ssp . Anarjokka, Karasjok, Gorzzejokka, Baddjevuoppenjarga, Gumpesuolo, Formatert: Skrift: Ikke Kursiv glabratum Karasjok tollsted Dvergmaigull Chrysosplenium Anarjokka, Guorrasjavri, Iskurasjåkka, Gorzzejokdalen tetrandrum Brannull Eriophorum russeolum Ráitevárri, Suossjav’ri, Sjuvujavre, Gorzzejokka-Annarjokka, Dilljavarre, Sulajæggi, Stierkkomyra Dvergmaure Galium trifidum Anarjokka, Råggejavri, Suolgasavo, Jambælesnjarga, Suossjavri Finnmarkssiv Juncus arcticus ssp . Holmen bru, Giellenjavrit, Jesjavre, Suonjergaissa Formatert: Skrift: Ikke Kursiv arcticus Sibirturt Lactuca sibirica Mellom Karasjok kirkested og Anarjokka, Javremuotkegnjarga, Gåssjåkka, Gorzzejokka, Jambælesnjarga, Jårrenjarga, N for Cuvgesujar, Raidesuolo Finnmarkspors Ledum palustre Anarjokka, Karasjok, Buordnavarri, Karasjok, Raidesuolo, Siosjavri, Sturrasuola, Valljohka Hengjefrytle Luzula parviflora Anarjokka, Ráitevárri, Svartvatnene, Oazessajsuolo, N Divvrejavrre, Suossjavri, Karasjok tollsted Fjelltjæreblom Lychnis alpina Anarjokka, Ráitevárri, Karasjok, Iesjåkka, Karasjåkka, Mannevarnjar’ga, Stuorra Suoiudneoaivre, Karasjok tollstasjon Kongsspir Pedicularis sceptrum- Karasjok, Jesjåkka carolinum Dvergtettegras Pinguicula villosa Nattvatnet, Svartvatnene, Karasjok, Iskurasjokka Lappflokk Polemonium acutiflorum Anarjokka, Karasjok kirkested, Ráitevárri, mellom Karasjok kirkested og grensen, Dorvvenjargga, Iskurasjokka, Jergguljavri, Jesjavre, Jesjokka, Beaivasgieddi, Jæmbælesnjarga, N for Cuvgesnjarga, Vazessajsuolo, Raidesuolo, Mikhilsuolo Lappsoleie Ranunculus lapponicus Ved Noai’datjåkka, Anarjåkka, N for Iskurasjokka, Soajajokka, Gamehisjokka, Iskurasjokka. Åkerbær Rubus arcticus Anarjokka, Karasjok, Ráitevárri, Karasjåkka, Ljuesjavre, Nitusjok, S for Baisjohka. Russevier Salix glauca ssp . stipulifera Dilljavarre, Jesjåkka, Karasjåkka, Vajamåkkenjar’rga. Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Blokkevier Salix myrtilloides Igjajavre, Livetjokka, Sjuosjavre, Raggejavri, Myrsildre Saxifraga hirculus Suossjavri Russefrøstjerne Thalictrum kemense Anarjokka, Iskurasjokka Tanatimian Thymus serpyllum ssp . Anarjokka, Iskurasjokka, Tana Baisjåkka), Karasjok tollsted Formatert: Skrift: Ikke Kursiv tanaënsis Storveronika Veronica longifolia Karasjok, Ráitevárri, Noai’detjåkka, Basevuovdi, Bæivasgiedde, Dorvvenjargga, Karasjok, Iskuras, Barta.

17 Lokalitetsnavnene angir området for artenes utbredelse i Karasjok kommune. Navnene på herbarieutskriftene er ikke skrevet fullt ut i tabellen, skrivemåten for stedsnavn varierer og behøver heller ikke stemme med dagens navn på N 50-kartene. Elvenavn, f.eks. Anarjohka omfatter en rekke del-lokaliteter som ikke er listet opp. Tabellen indikerer derfor grovt hvor arten er samlet. For en nærmere detaljering henvises det til herbarieutskriftene.

Tab. 16. Registrerte lokaliteter 18 for fjelltjæreblom Lychnis alpina i Karasjok kommune. Kilder: Universitetsherbariene TRH og TROM, 01.11 og 02.11 2004.

TROM: Formatert: Skriftfarge: Karasjok: Mannevarnjar'ga v.a.v. Riidanjar'ga. Sandskrent ved elva MT 44,06 Automatisk Karasjok: Iesjåkka: ører V f. Mandirujarga. Grov Grusete elveør MT 27,03 Karasjok: Karasjåkka: Jårrenjarga, sandbanke MT 31,04 Karasjok: Karasjåkka: holme N.f. Cuvgesnjarga, Åpen grusbanke MS 27,94 Karasjok: Karasjåkka: ør på V-sida av Hæstanjarga, Åpen tørr grusør MT 273,003 Karasjok: Karasjåkka: holme V f. Appemåkki. Åpen steinør. grovsand MS 275,997 Karasjok: Karasjåkka: Vazessajsuolo Grusør på S-enden av holmen MS 27,96 Karasjok: Omlag 20 km ovenfor Karasjokka. Iskuras Karasjok: Polmak: Stuorra Suoiudneoaivre Karasjok: Skogkant v. elva nær tollstasjonen. Skygge. Prøve sendt Massey Univ., 3.4.1978 TRH: Formatert: Skriftfarge: Karasjok: Anárjohka I sandskråningene (Gjærevoll 1958) Automatisk

Figur 36. Utbredelselsen til fjelltjæreblom Lychnis alpina i Norden. Fra: Den virtuella floraen (etter Hultén 1971).

18 Forfatteren har samlet inn et stort materiale i 2005 fra Ráitevárri som ennå ikke er innlemmet i offentlige herbarier.

Tab. 17. Moser fra Karasjok kommune registrert ved Universitetsherbariet TRH, 01.11.04. Formatert: Skrift: 10 pt, Fet VITENSKAPELIG NAVN LOKALITET VOKSESTED UTM Formatert: Skriftfarge: Aulacomnium palustre Myr N for Vuollevuoppevarri. Rikmyr. MT 50-51,05 Automatisk Barbilophozia lycopodioides Biersajæggi S, Iskuras. Fattigmyr, minerogen MS 32,88 Formatert tabell Barbilophozia Slettet: Aulacomnium palustre lycopodioides Itkujågas ved Vuollevuoppevarri. Ved bekk. MT 51,04 ... [1] Bartramia cf. halleriana Vuollevuoppevarri Bergknaus (-vegg). MT 50,04 Formatert tabell Bryum Mellom Gæimejåkka og Balnjåkka Glimmerskiferberg MT 30,06 Bryum arcticum Gollevarrebakte Bryum arcticum Ø. Anarjokka nasj.park.: Gåssjåkka strand MS 20,53 Cf. Hygrohypnum Øvre Anarjåkka nasj.park. Gåssjåkka Kildebekk fra Haipagurra MS 21,52 Ø.Anarjokka nasj.park.: Gåssjåkka v. Dicranella palustris Muoi'donjåkka elvestrand MS 21,54 Glimmerskiferberg sammen med Woodsia Distichium capillaceum Mellom Gæimejåkka og Balujåkka. glabella MT 30,06 Drepanocladus Myr, N. for Vuollevuoppevarri (?) Rikmyr MT 50-51,05 Glimmerskiferberg, sammen med Woodsia Encalypta cf. rhaptocarpa Mellom Gæimejåkka og Balujåkka. alpna. MT 30,06 Fissidens osmundoides Mellom Gæimejåkka og Balujåkka. Glimmerskifer-berg. MT 30,06 På glimmerskiferberg sammen med Woodsia Grimmia Mellom Gæimejåkka og Balnjåkka glabella MT 30,06 Slettet: Grimmia ... [2] Leskea polycarpa Rastegaissa Loeskypnum badium Myr N for Vuollevuoppevarri. Rikmyr. MT 50,05 Formatert tabell Glimmerskiferberg sammen med Woodsia Myurella julacea Mellom Gæimejåkka og Balujåkka. glabella MT 30,06 Oncophorus virens Mellom Gæimejåkka og Balujåkka. Glimmerskifer-berg. MT 30,06 Paludella squarrosa Myr N for Vuollevuoppevarri. Rikmyr, i matte sammen med Sphagnum. MT 50,05 Paludella squarrosa Ved myr E for Gæimejåkka Kildekant, sammen med Paludella squarrosa MT 30,06 Sammen med Sph.warnst., Toment. sp., i Paludella squarrosa Ved myr E Gæimejåkka kilde (Vert for Mitrula gracilis.) MT 30,06 Philonotis tomentella Myr N for Vuollevuoppevarri. Rikmyr. MT 50-51,05 Philonotis tomentella Ø. Anarjokka nasj.park.: Gåssjåkka strand MS 20,53 Pohlia Vuollevuoppevarri Bergknaus (-vegg). MT 50,04 Pohlia drummondii Rastegaissa Pohlia obtusifolia Gaskabåkki på Iskuras. MS 33,89 Polytrichum Itkujågas ved Vuollevuoppevarri. Ved bekk. MT 51,04 Polytrichum juniperinum Biersajæggi S, Iskuras. Fattigmyr, minerogen MS 32,88 Ptilium crista-castrensis Mellom Gæimejåkka og Balujåkka Glimmerskiferberg MT 30,06 Ø. Anarjokka nasj.park.: Gåssjåkka v. Racomitrium ericoides Muoi'donjåkk elvestrand MS 21,54 Racomitrium fasciculare Rastagaise Slettet: Racomitrium Rhizomnium Myr N for Vuollevuoppevarri Rikmyr MT 50,05 fasciculare ... [3] Scapania cf. irrigua Gaskabåkki på Iskuras. MS 33,89 Rikmyr sammen med: cf. Calliergon Formatert: Engelsk (USA) Scorpidium cossonii Myr W for Vuollevuoppe-jåkka sarmentosum (pH: 6,9-7,5) MT 49,05 Formatert tabell Sphagnum Myr N for Vuollevuoppevarri. Rikmyr. MT 50-51,05 Slettet: Scorpidium cossonii Sphagnum angustifolium Myr N for Vuollevuoppevarri Rikmyr, i matte sm. Paludella squarrosa MT 50,05 ... [4] Topogenous, transitional poor fen medium- Formatert: Engelsk (USA) Sphagnum angustifolium W of Gukkesnjævran level MT 11,03 Topogenous, intermediate fen high-level Formatert tabell Sphagnum annulatum W of Gukkesnjævran carpet MT 11,03 Topogenous, transitional poor fen high-level Sphagnum aongstroemii Måkkejåkka carpet EB 87,66 Sphagnum capillifolium Måkkejåkka Poor fen hummock EB 87,66 Sphagnum capillifolium W of Gukkesnjævran Poor fen hummock MT 11,03 Topogenous, intermediate fen low-level Sphagnum centrale W of Gukkesnjævran hummock MT 11,03 Topogenous transitional poor fen, low-level Sphagnum compactum Måkkejåkka lawn EB 87,66 Topogenous, transitional poor fen medium- Sphagnum fimbriatum W of Gukkesnjævran level MT 11,03 Sphagnum fuscum W of Gukkesnjævran Intermediate fen hummock MT 11,03 Vierkratt/bjørkeskog, skyggefullt sted ved Sphagnum girgensohnii Baddjevuoppejåkka bekk NT 47,05 Topogenous, transitional poor fen high-level Sphagnum lindbergii Måkkejåkka carpet EB 87,66

Sphagnum lindbergii Spierkujæggi Mykmatter med Eriophorum russeolum MS 27,54 Slettet: Sphagnum teres ... [5] Sphagnum lindbergii Sulajæggit ved Jergul Minerogen myr, sm. Montia MT 08,01 Formatert: Tysk (Tyskland) Sphagnum lindbergii W of Gukkesnjævran Topogenous, transitional poor fen carpet MT 11,03 Sphagnum riparium Spierkujæggi Våtere renner i myrhavet MS 27,54 Formatert tabell Sphagnum riparium W of Gukkesnjævran Topogenous, transitional poor fen carpet MT 11,03 Slettet: Sphagnum warnstorfii... [6] Topogenous, transitional poor low-level Sphagnum russowii W of Gukkesnjævran hummock MT 11,03 Formatert tabell Sphagnum subsecundum W of Gukkesnjævran Topogenous, intermediate fen low-level lavn MT 11,03 Slettet: Tomentypnum nitens... [7] Sphagnum teres Myr N for Vuollevuoppevarri. rikmyr (m/Loeskypnum badium etc.) MT 50,05 Formatert tabell Sphagnum teres Sulajæggit ved Jergul Myr E for BaddjevuoppejåkkaRikmyr MT 47,05 Sphagnum warnstorfii Myr N for Vuollevuoppevarri Rikmyr ca. MT 50,05 Slettet: Warnstorfia Sphagnum warnstorfii Ved myr E Gæimejåkka Kildekant, i matte sm. Paludella squarrosa ca. MT 30,06 exannulata ... [8] Sphagnum warnstorfii Ved myr E Gæimejåkka Rikmyr sm. gullmose og filtmose ca. MT 47,05 Formatert: Norsk (bokmål) Sphagnum warnstorfii W of Gukkesnjærvan Topogenous, intermediate fen lawn MT 11,03 Formatert tabell Sphagnum warnstorfii Ø-siden av Noaiddetjåkka Fukteng med vierkratt MS 18,85 Splachnum luteum Anarjokka, 2 km. ovenfor veibrua Formatert: Skriftfarge: Automatisk Straminergon stramineum Gaskabåkki på Iskuras. MS 33,89 (MS 41-42,96- Formatert tabell Tetraplodon mnioides Dilljavarre, ved varden 97) Tomentypnum nitens Myr N for Vuollevuoppevarri Rikmyr MT 50-51,05 Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Tomentypnum nitens Ved myr E for Gæimejåkka Kildekant, sammen med Paludella squarrosa MT 30,06 Slettet: Sphagnum Warnstorfia cf. exannulata Biersajæggit S Iskuras Fattig, minerogen myr MS 32,88 aongstroemii C.Hartm. ... [9] Warnstorfia exannulata Biersajæggi S Iskuras Fattig minerogen myr MS 32,88 Formatert: Skrift: Ikke Kursiv, Warnstorfia exannulata Myr N for Vuollevuoppevarre I rikmyr MT 50,05 Engelsk (Storbritannia) Warnstorfia sarmentosa Myr N for Vuollevuoppevarre I rikmyr MT 50,05 Formatert tabell Warnstorfia sarmentosa Myr N for Vuollevuoppevarri. Rikmyr. MT 50,05 Rikmyr sammen med Drepanocladus cf. Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Warnstorfia sarmentosa Myr W for Vuollevuoppevarri revolvens (pH: 6,9-7,5) MT 49,05 Formatert: Skrift: Ikke Kursiv

Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Tab. 18. Moser fra Karasjok kommune registrert ved Universitetsherbariet i TROM, 02.11.2004. Slettet: Sphagnum UTM ikke oppgitt. girgensohnii Russow ... [10] VITENSKAPELIG NAVN LOKALITET ANGITT VOKSESTED Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Sammen med Sph. girg.. og Formatert tabell Sphagnum aongstroemii C.Hartm. Karasjokk. S.nemo.. Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Sphagnum balticum (Russow) Russow ex C.E.O.Jensen Karasjok Mire in Pinus wood. Sphagnum compactum DC. ex Lam. & DC. Karasjok, mire in Pinus wood. Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Sphagnum fuscum (Schimp.) H.Klinggr. Karasjok Mire in Pinus wood. Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Sphagnum capillifolium (Ehrh.) Hedw. Karasjok Slettet: Sphagnum Sphagnum angustifolium (C.E.O.Jensen ex Russow) angustifolium (C.E.O.Jensen ex C.E.O.Jensen Karasjok Russow) C.E.O.Jensen Sphagnum girgensohnii Russow Karasjokka hd. Ved Iskujasjokka. Myr Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Sphagnum girgensohnii Russow Karasjok Mire in Pinus wood. Sphagnum angustifolium (C.E.O.Jensen ex Russow) Slettet: . C.E.O.Jensen Karasjok Slettet: Sphagnum capillifolium (Ehrh.) Hedw. (Karasjok kommune) Mire in Pinus wood. Slettet: Sphagnum Sphagnum russowii Warnst. (Karasjok kommune) Mire in Pinus Wood. capillifolium (Ehrh.) Hedw. Aulacomnium palustre (Hedw.) Schwägr. Ved Iskurasjokka. Slettet: Mire in Pinus wood. Karasjok: i skråningen ovafor Dicranum fuscescens Sm. veidelet til Vullusnjarg Furuskog Slettet: Dorvvenjargga, nedre del av Splachnum luteum Montin ex Hedw. Gaunalisjokka Myrlende ved kröttersti, rikelig Slettet: Sphagnum russowii I skråningen ovafor veidelet til Warnst. ... [11] Polytrichum juniperinum Willd. ex Hedw. Vullusnjarga Furuskog Formatert: Skrift: Ikke Kursiv, Sphagnum L. Anarjohka. Jorgastat. Tysk (Tyskland) Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Formatert tabell Formatert: Skrift: Ikke Kursiv

Formatert ... [12] Formatert ... [13] Formatert: Skrift: Ikke Kursiv

Tab. 19. Sopp fra Karasjok kommune registrert ved Universitetsherbariet TRH, 01.11.2004.

VITENSKAPELIG NAVN LOKALITET ANGITT VOKSESTED UTM Formatert: Skriftfarge: Agaricus semotus Anarjokka v. Portfossen MS 4,4 Automatisk Anthracobia maurilabra Uccagorzze Bålflekk MS 2,6 Formatert tabell Arrhenia auriscalpium Ved Karasjok tollstasjon MT 5,0 Ascobolus carbonarius Øvre Anarjokka nasjonalpark v. Anarjokka nær Anders Nilsa-stua. Bålflekk. MS 3,4 Ascobolus roseopurpurascens Caskenjokka På bjørnemøkk MS 3,4 (MT Boudiera cf. purpurea Ved sykehjemmet På fuktig, finkornet sand 41,07) På finkornet kvartssand i nedre flomsone blant Pohlia sp. sammen Boudiera purpurea Vullusnjargga ved Karasjokka (N-side) med Lamprospora ovalispora. MT 41,06 Bovista dryina Tollstasjonen (nedl.) Elvesand under Salix MT 5,0 Bovista dryina Tollstasjonen (nedl.) Sandjord v. veikant MT 5,0 Bovista pusilla Tollstasjonen (nedl.) Elvesand m. Elymus MT 5,0 Cf. Pyronema Caskenvarre Brannfelt Cheilymenia stercorea Caskenjokka På bjørnemøkk MS 3,4 Clavaria argillacea Anarjokka v. Portfossen MS 4,4 Clavariadelphus Anarjokka v. Portfossen MS 4,4 Clavulinopsis corynoides Anarjokka v. Anders Nilssa-stua, på taket. MS 3,4 Coprinus angulatus Cas`kinjåkka MS 4,4 Coprinus angulatus Caskenvarre MS 3,5 Cystoderma amianthinum Anders Nilssa- stua (2,5 km ovenfor Portfossen) MS 3,4 Cystoderma granulosum V. Anarjokka nær Anders Nilsa-stua På morken ved av Betula MS 3,4 Daedaleopsis confragosa Gorzzejokka ved Gurbis- nussir MS 2,5 Fayodia maura V. Anarjokka nær Anders Nilssa-stua MS 3,4 Geoglossum umbratile Karasjok kirksted MT 4,0 Gloeoporus dichrous Anarjokka ved Portfossen MS 4,4 Gloeoporus dichrous V. Portfossen MS 4,4 Gloeoporus dichrous Øver Anarjokka, nedenfor Soajajavvre MS 2,4 Gyromitra Ved Anarjåkka ca 3 km. S f. Storfossen MS 4,4 Gyromitra cf. ambigua V. Karasjok tollstasjon Veikant MT 5,0 Helotium Øvre Anarjokka nasjonalpark. Basevucco MS 3,4 Hygrocybe reai V. Karasjok tollstasjon MT 5,0 Hygrophoropsis aurantiaca Karasjok kirkested MT 4,0 Hymenochaete cinnamomea Øvre Anarjokka. Stierkkojokka MS 2,5 Hymenochaete tabacina Øvre Anarjokka nasjonalpark. V. Portfossen MS 4,4 Hymenochaete tabacina Øvre Anarjokka. Nær Stierkkojokka På Salix, trolig glauca MS 2,5 Hypholoma Rai`denjar`ga MT 5,0 Hypsizygus ulmarius Ovenfor Basevuocco MS 3,4 Lachnellula suecica Anarjokka v. Portfossen MS 4,4 Lamprospora cf. rugensis Assebak'te: Man'dirnjar'ga Jord med tråkkslitasje, Pohlia MT 27,04 Lamprospora ovalispora Anarjåkka, 3 km S for Storfossen Tette grupper, stor apoth. MS 4,4 Lamprospora ovalispora V. Karasjok tollst. På sandjord MT 5,0 Lentinellus omphalodes Portfossen. MS 4,4 Lycoperdon Rai`denjar`ga MT 5,0 Lyophyllum anthracophilum Øvre Anarjåkka National Park. Caskenvarre MS 3,5 Mellom Paludella & Sphagnum i Mitrula gracilis Ved myr E Gæimesjåkka kildekant MT 30,06 Mycena vulgaris Anarjokka v. Portfossen MS 4,4 Nidularia farcta V. Karasjok tollst. Sandjord MT 5,0 Octospora Anarjokka, 3 km. S for Storfossen Veikant, fuktig Polytrichum MS 5,5 Octospora humosa Assebak'te Elvestrand m. Polytrichum MT 27,04 Octospora humosa Karasjok kirkested MT 4,0 Octospora humosa Rai'denjar'ga MT 5,0 Octospora humosa V. Karasjok tollst. MT 5,0 Panellus ringens Øvre Anarjokka nasjonalpark, v. Anarjokka nær Anders Nilssa-stua MS 3,4 Peniophora violaceolivida Stierkkojokka, Øvre Anarjokka MS 2,5 Peziza Caskinjåknjalbmi På bålplass MS 46,46 Peziza badia Anarjåkka, Gårsjåkka Veikant MS 4,7 Peziza badia Sav'kadesjåkka Traktorvei MT 54,15 Peziza cf. badia Vei Ef Nammajåkka (344 moh.) På sand/ åpen jord MS 29,93

Peziza praetervisa Uccagorzze Bålflekk MS 2,6 Slettet: Scutellinia scutellata... [14] Peziza praetervisa V. Ravddojokka MT 3,0 Formatert tabell Phlebia radiata Øvre Anarjokka nasjonalpark, Anarjokka like nedf. Skieccamjokka MS 3,4 Pholiota highlandensis Caskenvarre Brandflate MS 3,5 Slettet: Tromsø Pholiota spumosa Muotkenjarg MT 5,0 Formatert: Skrift: 8 pt, Rhizina undulata Vullusnjargga På bålsted i furuskog MT 4,0 Skriftfarge: Automatisk Scutellinia crinita Anarjåkka 3 km S f. Storfossen MS 4,4 Formatert tabell Scutellinia crinita Øvre Anarjokka nasjonalpark, Anarjokka v. Basevuocco, Salicetum MS 3,4 Scutellinia kerguelensis ANARJÅKKA, 3 km. S for Storfossen På fuktig Betula MS 4,4 Formatert tabell Scutellinia olivascens Rai'denjar'ga MT 5,0 Formatert: Skrift: Kursiv, Scutellinia scutellata Rai'denjar'ga MS 5,0 Engelsk (USA) Scutellinia scutellata Sevdnesluppu jågas På avhugd Salix phylicifolia i bekk MT 29,06 Formatert tabell Scutellinia scutellata Sf. Havgajavri På furustamme i Utlopsbekken MT 30,08 Formatert tabell Scutellinia scutellata V. Karasjok tollst. På sandjord MT 5,0 Scutellinia scutellata Ved Anarjåkka ca. 3 km. S f. Storfossen MS 4,4 Formatert tabell Scutellinia scutellata Øvre Anarjokka nasjonalpark, v. Basevuocco MS 3,4 Formatert: Skrift: Kursiv, Scutellinia superba Assebak'te: Man'dirrjar'ga Hjulspor i scooterløype MT 27,04 Engelsk (USA) Scytinostroma praestans Gorzzejokka: Uccagorzze In ramis Juniperi MS 2,6 Formatert: Engelsk (USA) Spathularia flavida V. Anarjokka ca. 1 km. nedenf. utl. av Basevuocco Betuletum MS 3,4 Tomentella bryophila Øvre Anarjokka nasjonalpark, Anarjokka v. Base- vuocco. Salicetum MS 3,4 Formatert: Skrift: Kursiv, Xeromphalia caulicinalis Portfossen MS 4,4 Engelsk (USA) Formatert tabell Slettet: Conocybe Tab. 20. Sopp fra Karasjok registrert ved Universitetsherbariet i TROM, 18.11.04. UTM ikke Formatert: Skrift: Kursiv, oppgitt. Engelsk (USA) Slektsnavn Artsepitet Lokalitet Økologi Slettet: tenera Agrocybe praecox Karasjok på grasjord Arrhenia acerosa Karasjok-Nederneset one find on rotten stamp of Betula Formatert ... [15] Arrhenia auriscalpium between Karasjok and Nederneset on firm roadbank slope Slettet: Karasjok Arrhenia auriscalpium between Karasjok and Nederneset on road bank slopes Arrhenia auriscalpium Karasjok på sand ved bekk Formatert: Engelsk (USA) Arrhenia auriscalpium Karasjok i kant av sti, spredt mose Slettet: på gressplen Ascobolus carbonarius Gorzzejokdalen ovenf.Uccagorzze på bålplass fra året før Atopospora betulina Buddasnjargga Formatert: Engelsk (USA) Atopospora betulina Nederneset Slettet: Conocybe Boletus subtomentosus NW-side av elva,brua-Nederneset (noe rødfarget øverst på foten) Bovista nigrescens Nær rikgrensen Finland (Anarjok),ca 5 Dorwenjarrga, Buddasnjargge Slettet: tenera km ovf. Slettet: Buddasnjargga Bovista plumbea Karasjokka:Karasjok-Nederneset nær sagflisdynge Cantharellula umbonata Karasjok i dyp mose Slettet: i veikanten Cantharellula umbonata Karasjok, brua - Nederneset mosemark Formatert tabell Cantharellula umbonata Karasjok. Netanjarga. Mosemark i lauvskog. Cerrena unicolor Karasjok Slettet: Coprinus ... [16] Chroogomphus rutilus Buddasnjarggo lyngmark Formatert tabell Clavulinopsis corynoides Karasjok - Nedereneset. A small slope at the road bank among low mosses, numerous. Formatert tabell Clitocybe candicans Karasjok - Nederneset Slettet: Pholiota Clitocybe dealbata Karasjok - Nederneset Coleroa alchemillae Valnok Slettet: lubrica Collybia putilla Annarjokdalen, Jorgastak furuskogbakke ca. 1 km ovenfor gården Slettet: , Dorvvenjargg -... [17] Coltricia perennis Buddasnjargga Buddasnjarga, ¶ Slettet: for krysset, E -helling Coltricia perennis Karasjok. Sandet jord. ... [18] av Dorvvevarre, nær Conocybe Karasjok gressplen Slettet: Lactarius Conocybe Karasjok på hestegjødsel Slettet: rufus Conocybe tenera Buddasnjargga i veikanten Conocybe tenera Karasjok på gressplen Slettet: Karasjok, nordside... [19] av Coprinus atramentarius Dorvvinjargga-Buddasnjargga -Ø-helling nær elva, sandig jord ved veien Karasjokka fra brua opp mot Slettet: sykestua, ... [20] Dorvvevarre blandingsskog ned for sykehus, Coprinus hiascens Buddasjargga mosemark, fuktig sandjord Slettet: Lactarius Coprinus hiascens Buddasnjargga mosemark, fuktig sandjord Slettet: vietus Coprinus martinii Karasjok moseaktig eng Cortinarius Karasjok i Dryas-vegetasjon, ned mot elva Slettet: N-side av Karasjokka,... [21] mellom brua og sykestua Cortinarius armillatus Lakselv nær Caddjejokka løvskog, noe fuktig, lyng Slettet: blandingsskog Cortinarius cinnamomeus Karasjok i løvskog Slettet: Psilocybe ... [22]

Formatert tabell ... [23] Slettet: Panaeolus ... [24] Formatert tabell ... [25] Formatert tabell ... [26] Slettet: cinnamomeus … Cortinarius decipiens Dorvvenjargg-Buddasnjargga, 3 km opp fra E-helling av Dorvvevarre, nær elva, bjørkeskog ... [27] krysset Formatert Cortinarius obtusus Karasjok ... [28] Cortinarius porphyropus Karasjok. Boden???jarga. Barskog (furu) - blandskog. Slettet: Cortinarius Cortinarius porphyropus mellom Karasjok og Nederneset Formatert ... [29] Cortinarius traganus Lakselv Rivdnjesvadde lyngmark Cudonia confusa Buddasnjargga, 3 km fra krysset furuskog, moser i lyngmark Slettet: cinnamomeus Cudoniella clavus Dorvvinjargga-Buddasnjargga, 3 km fra i bekk, på ved (Salix) Formatert ... [30] krysset Cystoderma granulosum sandskråning med Polytrichum v.veien Slettet: Karasjok nær tollst. Formatert tabell Cytidia salicina Gamehisjokka, et stykke oppe ... [31] Cytidia salicina Karasjok Slettet: Pholiota… ... [32] Ditiola radicata Karasjok på gammel barved Slettet: Pholiota… Entoloma anthracinellum Karasjok-Nederneset open country with cultivated ground, and ... [33] dampmossy grassland Slettet: Hygrocybe… ... [34] Entoloma cetratum Buddasnjargga Entoloma jubatum Karasjok - Nederneset open country with cultivated ground, and Formatert ... [35] dampmossy grassland Slettet: Leccinum Entoloma papillatum Karasjok - Nederneset open country with cultivated ground and dampmossy grassland Formatert ... [36] Entoloma sericellum Karasjok (publ. Lange & Skifte 1967) Slettet: roseofractum Entoloma sericeum Karasjok i gress Entoloma sericeum Kirkestedet, sandbanker opp langs elva grasmark ved et gjerde Formatert ... [37] ca. 500 m Slettet: Lakselv, Caddejejokka Entoloma serrulatum Annarjokdalen, Helligskogen fjellstue ved skogssti i furuskog Entoloma turbidum Karasjok (publ. Lange & Skifte 1967) Formatert ... [38] Epichloë typhina Raidesuolo i åmotet sumpete elvekant Slettet: i Betula nana, Karasjåkka/Anarjåkka ... [39] lyngmark, fuktig grunn Erysiphe graminis Bakkeljoknjargga Formatert ... [40] Erysiphe graminis Buddasnjargga Slettet: Cortinarius Erysiphe graminis Valjok Exidia recisa Gorzzejokka ved munning av På vier (Sporer mest i samsvar med E.recisa Formatert ... [41] Stierkkojokka Exobasidium myrtilli Gorzzejokka ovenfor Muoidonjokka Slettet: armillatus Exobasidium myrtilli Valjok Formatert ... [42] Exobasidium vaccinii Bakkeljoknjargga Slettet: Lakselv nær Exobasidium vaccinii Buddasnjargga ... [43] Exobasidium vaccinii Buddasnjargga Formatert ... [44] Exobasidium vaccinii Nederneset Slettet: løvskog, noe fuktig,... [45] Exobasidium vaccinii Valjok lyng Exobasidium vaccinii Valjok Formatert ... [46] Exobasidium vaccinii W for Svineng Slettet: Laccaria Exobasidium vacciniiuliginosi Bakkeljoknjargga Exobasidium vacciniiuliginosi Buddasnjargga Formatert ... [47] Exobasidium vacciniiuliginosi Karasjok, Nederneset Slettet: laccata Exobasidium vacciniiuliginosi Karasjok, W for Svineng Exobasidium vacciniiuliginosi Valjok Formatert ... [48] Fayodia leucophylla Karasjok in moss on a meadow covered with old Slettet: Nattavatn… ... [49] sawdust Galerina Karasjok, S-sida av elva, N for brua på grasjord Slettet: Rozites… ... [50] Galerina marginata Karasjok på jord nær bjørk Slettet: Polyporus… ... [51] Galerina vittaeformis N-side av Karasjokka på bjørnemose Geoglossum starbaeckii kirkestedet,sandbanker langs på et. har Skifte kalt den Formatert tabell ... [52] elva,grasmark G.nigritum,ombest.avS.Olsen Formatert Geoglossum starbaeckii W-sida av elva, Nederneset på sagmugg ... [53] Gomphidius roseus Karasjok, N for Vajamåkkenjarga Slettet: Leptotrochila Gymnopilus sapineus Karasjok på tørr skogbunn Formatert ... [54] Gymnosporangium cornutum Buddasnjargga O+I Gyromitra ambigua Nederneset,along gravel road in Slettet: bartsiae coniferous woodl. Formatert Gyromitra infula Nederneset,along gravel road in ... [55] coniferous woodl. Slettet: Buddasnjarrga Hebeloma crustuliniforme Karasjok under Betula Hebeloma crustuliniforme Karasjok, Samisk Ungdomsskole under Betula Formatert ... [56] Hebeloma longicaudum Kirkestedet, sandbanker opp langs elva sandig grasjord Slettet: Leptotrochila ca. 500 m Hebeloma mesophaeum Karasjok på brannflekk Formatert ... [57] Hebeloma mesophaeum N-side av Karasjokka fra brua opp mot sandig grasjord Slettet: bartsiae… ... [58] sykestua Slettet: Leptotrochila… ... [59] 69 Slettet: Mitrula… ... [60] Slettet: Mitrula

Formatert ... [61] Slettet: gracilis

Formatert ... [62]

Formatert ... [63] ... [64] ... [65] Formatert tabell ... [66] ... [67]

Formatert ... [68]

Hebeloma mesophaeum Ved den samiske ungdomsskolen moserik lyngmark nær vegen Helvella lacunosa Gamehisjokka,et stykke oppe i kildemose, vått Formatert tabell Hygrocybe coccinea Nederneset grass with scattered Betula and Salix Hygrocybe coccineocrenata Baddasnjargga fuktig mose Slettet: Leptotrochila ... [70] Hygrocybe lilacina Lakselv Rivdnjesvadde leriskole Formatert tabell Hygrocybe miniata Karasjok i Dryas og krekling ved elva Hygrophorus Karasjok, ved kirken grasjord Slettet: miniata Hypholoma elongatum Buddasnjargga fuktig mosemark Slettet: Karasjok Hypholoma elongatum Buddasnjargga i Sphagnum Slettet: i Dryas og krekling ved Hypholoma elongatum Karasjok elva Inocybe Karasjok på grasbunn i barskog Inocybe Karasjok i Dryas-vegetasjon, ned mot elva Slettet: Hygrocybe ... [71] Inocybe Karasjok i våt muld Formatert tabell Inocybe boltonii Nordside av Karasjokka, fra brua opp på sandjord ved veg mot sykestua Slettet: Hypholoma ... [72] Inocybe flocculosa Karasjok Formatert tabell Inocybe lacera Karasjok Inocybe lanuginosa mell. Karasjok og Nederneset (på ett. sto I.lanuginosa var.longicystis) Slettet: Inocybe Inocybe rimosa Karasjok Slettet: rimosa Laccaria altaica Karasjok graseng og mose Laccaria laccata Dorovinjargga Formatert tabell Laccaria laccata Dorvvinjargga Formatert: Skrift: Kursiv, Laccaria laccata Karasjok i Dryas, krekling og i gråmose Norsk (bokmål) Laccaria laccata Karasjok på mose i grøft Formatert: Norsk (bokmål) Laccaria laccata Karasjok i Dryas-vegetasjon ned mot elva Laccaria laccata Karasjok grøftekant, åpen mosejord Formatert: Skrift: Kursiv, Laccaria laccata Karasjok, nær gjestgiveriet Norsk (bokmål) Laccaria laccata Karasjok, ovenfor elva, brua Formatert: Skrift: Kursiv, Laccaria laccata Karasjok, ved en samiske moserik lyngmark nær veien Norsk (bokmål) ungdomsskolen Laccaria laccata Karasjok. Nord mot Oalgesjokka. Sandet jord. Slettet: flocculosa Laccaria laccata Leirbunn lauvskog + lyngmark Formatert: Skrift: Kursiv, Laccaria laccata Leirbunn bjørkeskog Norsk (bokmål) Laccaria laccata Nattavatn åpne felt v.veg med brannflekk, løvskog Laccaria laccata N-siden av Karasjokka gras-skråning, utenfor den samiske Formatert: Norsk (bokmål) ungdomsskolen Laccaria proxima Karasjok i lauvskog Lactarius aurantiacus Karasjok mosemark Formatert tabell Lactarius mammosus mell. Karasjok og Nederneset Lactarius moseri Karasjok. Barskog. Formatert: Skrift: Kursiv, Engelsk (USA) Lactarius pallescens Karasjok Lactarius rufus Karasjok i furuskog Formatert: Engelsk (USA) Lactarius rufus Karasjok, i barskog bortenfor gjestgiveriet Formatert tabell Lactarius rufus Karasjok, mell. Kafe Vinkel og posthuset Slettet: Lactarius ... [73] Lactarius rufus Karasjok, nordside av Karasjokka fra sykestua, blandingsskog ned for sykehus, brua opp mot mose oglyng Formatert tabell Lactarius torminosus Ved Den Samiske Ungdomsskolen moserik lyngmark Slettet: Leccinum Lactarius vietus N-side av Karasjokka, mellom brua og blandingsskog sykestua Slettet: scabrum Leccinum roseofractum Lakselv, Caddejejokka i Betula nana, lyngmark, fuktig grunn Slettet: på N-side av Leccinum scabrum Karasjok, 1 km E for sentrum Karasjokka Leccinum scabrum Karasjok, 1 km W for sentrum Leccinum scabrum Karasjok, E for sentrum, ca. 1 km Slettet: under bjørk like W for brua Leccinum scabrum Karasjok, N-side Karasjokka mot under bjørk sykestua Formatert tabell Leccinum scabrum Karasjok, ovenf. gjestgiveri barskog Leccinum scabrum Karasjok, på N-side av Karasjokka under bjørk like W for brua Slettet: 1 km W for sentrum Lentinellus omphalodes Karasjok . On wood. Slettet: Karasjok, 1 km E for Lentinus lepideus Karasjok. På gamle trær. sentrum Lepista sordida Karasjok. I parker. Slettet: Arrhenia Leptotrochila bartsiae Buddasnjarrga Leptotrochila bartsiae Valjok Slettet: acerosa Leptotrochila ranunculi Bakkeljoknjargga Slettet: -Nederneset Leptotrochila verrucosa Buddasnjargga Lophodermium maculare Buddasnjargga Slettet: one find on rotten Lycoperdon Karasjok (umoden:Eckblad) stamp of Betula Formatert: Norsk (bokmål)

Lycoperdon like N for Anarjokka,ca 5 km ovf.der "hovedvegen" krysser riksgrensa, Buddosnjargga Lycoperdon perlatum Karasjok Lycoperdon perlatum like W for Anarjokka,SØ-side Dorvevarre,ca. 5 km ovf. "hovedvegen" krysser riksgrensa,Buddasnjargga Lycoperdon umbrinum Karasjok Lyophyllum anthracophilum Gamehisjokka nær riksveien Lyophyllum tylicolor Karasjok, near a brook på bålrester Marasmiellus rosellus between Karasjok and Nederneset Marasmius androsaceus Karasjok Melampsora Valjok på bjørk Melampsora epitea Bakkeljokajargga Melampsora epitea Bakkeljoknjargga (II) Melampsora epitea Buddasnjargga (O+I) Melampsora epitea Buddasnjargga (O+I) Melampsora epitea Nederneset (II) Melampsora epitea SW of Karasjok near Vajamåkkenjarga (II) Melampsoridium betulinum Buddasnjargga Melampsoridium betulinum Nederneset (II) Melampsoridium betulinum Svineng (II) Melanoleuca cognata Karasjok, Nederneset (II) Melanoleuca exscissa between Karasjok and Nederneset Formatert tabell Mitrula gracilis Buddasnjargga, 3 km opp fra krysset (på kapsel sto M. ovine (Fr.)Kühn.& Mn.) Mitrula gracilis Gamehisjokka fuktig mosemark Slettet: Mycena Mitrula paludosa E for Karasjok ved Diljjokka i kildemyr m. Philonotis Slettet: amicta Mitrula paludosa E for Karasjok, ved Diljjokka dyvått myr i tett kratt Slettet: Karasjok, Nederneset Mycena amicta Karasjok, Nederneset dyvåt myr i tett kratt Mycena citrinomarginata Karasjok, Nederneset eng m/sagmugg Slettet: eng m/sagmugg Mycena epipterygia Buddasnjargga bjørkebestand med rik urtevegetasjon Formatert tabell

Mycena haematopus Karasjok-Nederneset Slettet: Mycena ... [74] Mycena simia Karasjok-Nederneset bjørkebestand m/rik urteveg.,på bjørk Formatert tabell Mycosphaerella aurea Buddasjargga furuskog, lavblandet mosemark Mycosphaerella aurea Valjok Naucoria Buddasnjargga Naucoria celluloderma Karasjok fuktig brannflekk Naucoria langei Buddasnjargga Formatert tabell

Omphalina ericetorum Karasjok Formatert: Skrift: Kursiv, Omphalina hudsoniana Karasjok i oppkastet grøft, på torvjord Norsk (bokmål) på lav Formatert: Norsk (bokmål) Omphalina obscurata Karasjok på brannflekk Slettet: Naucoria Omphalina obscurata Karasjok mosegrodd vegkant ... [75] Omphalina pyxidata Doruvinjargga, 3 km opp fra krysset på sandet,tørr jord,vegkant Formatert: Norsk (bokmål) Omphalina pyxidata Doruvinjargga-Buddasnjargga på brannflekk Formatert tabell Panaeolus semiovatus Karasjok mosemark og lyng, fuktig på gjødsel Slettet: Omphalina ... [76] Panaeolus sphinctrinus Karasjok på ekskrement Formatert tabell Panellus serotinus Buddasnjargga på ekskrement Paxillus involutus Karasjok på Salix ved,nær elva Slettet: Marasmiellus Paxillus involutus Karasjok, nær gjestgiveriet under Betula Slettet: rosellus Paxillus involutus Karasjok, nær gjestgiveriet på tørrt sted i barskog Slettet: between Peltigera Skaiti - Peskenjarg. barskog i tørr bakke Peniophora incarnata Dorvvinjargga-Buddasnjargga Slettet: and Nederneset Peniophora incarnata Sokkobaden, NE-helling på bjørkegreiner Slettet: Marasmiellus Peziza badia Karasjok sentrum på bjørk ... [77] Peziza badioconfusa Anarjokkdalen/Buddasjargga i veikant Slettet: Panaeolus ... [78] Peziza badioconfusa Buddasjargga på strandkant Formatert: Skrift: Kursiv, Peziza echinospora Gamehisjokka, et stykke oppe på vei Norsk (bokmål) Peziza echinospora Uccagorzze, bålplass på bålplass Phaeomarasmius erinaceus Karasjok, bebyggelsen N-sida elva Formatert: Norsk (bokmål) Phellinus igniarius Buddasnjargga på Salix Formatert tabell Phellinus igniarius Dorvvejarg-Buddesnjargga,E-helling på olderstamme Dorvvevarre Formatert tabell Phellinus igniarius Karasjok på bjørk Phellinus lundellii E-helling av Dorvvevarre, nær elva på rot av bjørk Pholiota alnicola Karasjok på gammel nedfalt bjørk

Pholiota highlandensis Karasjok ved lauvved Formatert tabell Pholiota lignicola Kirkestedet, sandbanker opp langs elva på brent trestubbe ca. 500 m Slettet: lubrica Pholiota lubrica Karasjok, Dorvvenjargg - Buddasnjarga, på grasjord Slettet: Karasjok, NNW-siden 3 km opp av elva,mell.brua og Nedernes Pholiota lubrica Karasjok, NNW-siden av elva,mell.brua for krysset, E-helling av Dorvvevarre, nær og Nedernes elva,sandig jord sammen med Galerina sp. Slettet: mosemark,blandingss Pholiota lubrica Karasjok, NNW-siden av elva,mell.brua mosemark,blandingsskog, i knipper kog, i knipper og Nedernes mosemark v. veg Formatert tabell Pholiota lubrica mellom Karasjok og Azebakte,S-vendt Slettet: Pholiota ... [79] skråning Pholiota mutabilis Buddasnjargga i lavfuruskog Slettet: Pholiota ... [80] Pholiota mutabilis Karasjok Formatert tabell Pleurotus ostreatus Annarjokdalen,Gorzzejokdalen ved på bjørkestubbe Golmak Formatert: Skrift: Kursiv, Pluteus atricapillus Buddasnjargga på død bjørk Engelsk (USA) Pluteus petasatus Karasjok-Nederneset Formatert: Skrift: Kursiv, Polyporus brumalis Buddasnjargga in meadow with sawdust Norsk (bokmål) Polyporus brumalis karasjok-Lakselv,ved Cadjejonka,mel.vei og elv Formatert tabell Psathyrella Kirkestedet, sandbanker opp langs elva på bjørk Formatert tabell Psathyrella lacrymabunda Dorvvinjargga sandig jord Psilocybe magnivelaris Buddasnjargga sandjord Formatert: Skrift: Kursiv, Psilocybe magnivelaris Buddasnjargga Engelsk (USA) Psilocybe magnivelaris Kirkestedet, sandbanker opp langs elva Formatert tabell ca. 200 m W Psilocybe montana Buddasnjargga av brua, sandig jord Slettet: montana Psilocybe montana Karasjok Slettet: Karasjok Psilocybe montana Karasjok åpen grasjord, sandet Psilocybe montana Kirkestedet,sandbanker opp langs elva grasmark, fuktig jord Slettet: Psilocybe ... [81] Psilocybe percevalii Annarjokdalen v. Portfossenskogstue på brannflekk, mose, sand Formatert i vierkratt på vedrester ... [82] Rhodocollybia maculata Karasjok. Formatert: Norsk (bokmål) Rhodocybe hirneola ved den samiske ungdomsskole Mosemark i furuskog. Formatert tabell Rhodocybe nitellina Karasjok-Nederneset nær furu og bjørk Rhytisma salicinum Bakkeljoknjargga Formatert: Norsk (bokmål) Rhytisma salicinum Corzzejok-dalen, Gurbis-nussir,toppen Formatert ... [83] av skaret Rickenella fibula Between Karasjok and Nederneset Slettet: Rickenella Rickenella fibula Buddesnjargga in moss om meadow covered wit sawdust Formatert tabell Rickenella fibula Dorvvinjargga Rickenella fibula Dorvvinjargga, Buddasnjargga moserik lyngmark nær veien Slettet: fibula Rickenella fibula Karasjok på mosemark Slettet: Dorvvinjargga Rickenella pseudogrisella Karasjok district. på mosejord Slettet: moserik lyngmark nær Rickenella pseudogrisella Karasjok, Buddasnjarga. Wet gravel in conferous woodland, on ... [84] Blasiapusilla. Formatert tabell Rickenella pseudogrisella Karasjok. Elveør, på Blasia Rickenella pseudogrisella Kirkestedet, like vest for brua. Wet gravel in coniferous woodland. On thallus Slettet: Karasjok ofBlasia pusilla. Slettet: på mosejord Rozites caperatus Lakselv, Rivdnuvadde Sandig grunn, på Blasia. Russula Karasjok løvskog m/tørr lyng, nær vegen Formatert ... [85] Russula Karasjok i løvskog Formatert: Engelsk (USA) Russula aeruginea Karasjok utkant av brannflekk Russula consobrina Karasjok i løvskog Formatert tabell among mosses and lichens in coniferous Slettet: Russula ... [86] woodland Russula versicolor Buddasnjargga i furuskog Formatert tabell Russula xerampelina Karasjok,in grass with scattered Betula under Betula ? Slettet: Psilocybe and Salix Sphaerotheca epilobii Buddasnjargga Slettet: magnivelaris Sphaerotheca fuliginea Bakkejoknjargga Slettet: Buddasnjargga Stereum sanguinolentum Buddasnjargga Stropharia Karasjok.Netanjarga. Slettet: Psilocybe Stropharia semiglobata Buddasnjargga Lauvskog. Sett flere steder. Slettet: percevalii Stropharia semiglobata Kirkestedet, sandbanker opp langs elva ca. 500 m Slettet: Annarjokdalen v.... [87] Suillus bovinus Karasjok, N for Vajamåkkenjarga på hestegjødsel sammen med Anellaria Portfossenskogstue Slettet: i vierkratt på vedrester semiovata ogPanaeolus sp. Formatert: Engelsk (USA)

Formatert tabell ... [88] Formatert tabell ... [89] Suillus grevillei Karasjok. Ajonjarga. Slettet: Suillus Suillus luteus 1 km E for sentrum,langs veien til Tana Innplanta lerk på gammelt brannfelt. ... [90] Suillus luteus 1 km E for sentrum,mot Kautokeino Formatert ... [91] Suillus luteus nær vegen ved Samiske Folkehøgskolen Formatert blandingsskog bjørk/furu ... [92] Suillus variegatus Buddasnjargga furuskog Slettet: Karasjok, near a brook Taphrina betulina Buddasnjargga under furu Formatert ... [93] Taphrina betulina Svineng Taphrina pruni Bakkeljoknjargga Formatert tabell ... [94] Thelephora terrestris N-side av Kasasjokka Formatert ... [95] Trametes ochracea Buddasnjargga vegskråning Slettet: tylicolor Tremella mesenterica Karasjok, Bosminjavrre, ved boplassen Tricholoma virgatum W for Karasjok, i stigning mot Hal'di på lauvved Formatert ... [96] Tricholomopsis decora Annarjokdalen, Gorzzajokdalen ved Golmak Formatert tabell ... [97] Tricholomopsis decora Karasjok på morken furustubbe Formatert tabell ... [98] Tubaria confragosa Buddasnjargga Tubaria furfuracea Dorvvinjargga-Buddasnjargga Formatert ... [99] Uredo festucae Nederneset . på bjørkestubbe Slettet: Boletus Uromyces lapponicus Bakkeljoknjargga Slettet: subtomentosus Uromyces lapponicus Gorzzejokka ml.Muoidinjk. og (0+I) Stierkkjk.elvestrand Slettet: NW-side av elva,brua- Venturia tremulae Valjok Slettet: (noe rødfarget øverst Xeromphalia caulicinalis Gurbisskogen ... [100] på foten) Formatert ... [101] Formatert ... [102]

Formatert tabell ... [103]

Tab. 21. Lav fra Karasjok kommune registrert ved Universitetsherbariet TROM, 02.11.2004. Formatert ... [104] UTM ikke oppgitt. Formatert ... [105] VITENSKAPELIG NAVN LOKALITET Slettet: Trametes ... [106] Alectoria nigricans (Ach.) Nyl. Finmarken: Mosefjeldet i Karasjok Formatert ... [107] Alectoria nigricans (Ach.) Nyl. Mikkelskog, Sjuosjavre Formatert tabell ... [108] Amandinea punctata (Hoffm.) Coppins & Scheid. Ad sepes pagi Karasjok Finmarkiæ. Slettet: Arthonia patellulata... [109] Arctoparmelia centrifuga (L.) Hale Skaidi - Beskenjarg Nyl. Arthonia patellulata Nyl. Ad Assebakte juxta Karasjok Finmarkia interioris Formatert tabell ... [110] Arthonia patellulata Nyl. Assebakte Slettet: Cetraria ericetorum... [111] Opiz Arthonia patellulata Nyl. Assebakte Formatert ... [112] Baeomyces carneus Flörke Beskenjarg Slettet: Karasjok Baeomyces placophyllus Ach. Beskenjarg Formatert ... [113] Baeomyces rufus (Hudson) Rebent. Beskenjarg Slettet: Bryoria furcellata (Fr.) Bryoria divergescens (Nyl.) Brodo & D. Hawksw. Mikkelskog - Sjuosjavre ... [114] Brodo & D. Hawksw. Bryoria furcellata (Fr.) Brodo & D. Hawksw. Karasjok Formatert tabell ... [115] Bryoria simplicior (Vainio) Brodo & D. Hawksw. Skaiti - Beskenjarg Formatert ... [116] Catolechia wahlenbergii (Ach.) Körber Karasjok Formatert tabell ... [117] Cetraria aculeata (Schreb.) Fr. Mosefjeldet Slettet: Vulpicida juniperinus... [118] Cetraria ericetorum Opiz Karasjok (L.) J. -E. Mattsson & M. J. Lai Formatert Cetraria nigricans Nyl. Finmarken: Mosefjeld i Karasjok ... [119] Cetraria sepincola (Ehrh.) Ach. Karasjok Slettet: Juxta flumen Karasjok... [120] Finmarkia ad Norsjokgortsje Cetraria sepincola (Ehrh.) Ach. Mosefjeld Formatert ... [121] Cladonia amaurocraea (Flörke) Schaerer Beskenjarg Formatert tabell ... [122] Cladonia amaurocraea (Flörke) Schaerer Mosefjeld Formatert tabell ... [123] Cladonia bellidiflora (Ach.) Schaerer Beskenjarg Slettet: Cetraria sepincola... [124] Cladonia bellidiflora (Ach.) Schaerer Dakteroaivvi (Ehrh.) Ach. Cladonia bellidiflora (Ach.) Schaerer Daktervarri Formatert tabell ... [125] Cladonia bellidiflora (Ach.) Schaerer Karasjok Formatert tabell ... [126] Cladonia botrytes (Hagen) Willd. Mosefjeld Slettet: Cladonia bellidiflora... [127] Cladonia carneola (Fr.) Fr. Beskenjarg (Ach.) Schaerer Formatert tabell ... [128] Cladonia chlorophaea (Sommerf.) Sprengel Skaidi - Beskenjarga Formatert ... [129]

Formatert tabell ... [130] Formatert tabell ... [131] Slettet: crispata (Ach.) Flotow

Formatert ... [132] Slettet: gracilis ssp. elongata... [133] Cladonia cornuta (L.) Hoffm. Karasjok: Skaiti - Beskenjarg (Wulfen) Vain. … Formatert Cladonia crispata (Ach.) Flotow Beskenjarg ... [134] Slettet: Cladonia fimbriata (L.) Cladonia crispata (Ach.) Flotow Mosefjeld ... [135] Cladonia deformis (L.) Hoffm. Skaiti - Beskenjarg Formatert tabell ... [136] Cladonia digitata (L.) Hoffm. Karsjok Formatert ... [137] Cladonia fimbriata (L.) Fr. Assebakte Formatert tabell ... [138] Cladonia gracilis ssp. elongata (Wulfen) Vain. Beskenjarg Slettet: Cladonia macrophylla Cladonia gracilis ssp. elongata (Wulfen) Vain. Karasjok ... [139] Formatert tabell Cladonia macilenta Hoffm. Beskenjarg ... [140] Cladonia macrophylla (Schaerer) Stenham. Beskenjarg Slettet: Cladonia deformis... [141] (L.) Hoffm. Cladonia macrophylla (Schaerer) Stenham. Sjuosjavre, paa brandfeltet Formatert tabell ... [142] Cladonia subfurcata (Nyl.) Arnold Daktervarre Slettet: Cetraria aculeata... [143] Cladonia subfurcata (Nyl.) Arnold Mosefjeldet (Schreb.) Fr. Formatert ... [144] Cladonia sulphurina (Michaux) Fr. Skaiti - Beskenjarg Slettet: Mosefjeldet Cladonia uncialis (L.) Wigg. Beskenjarg Cyphelium tigillare (Ach.) Ach. Beskenjarg Formatert ... [145] Cyphelium tigillare (Ach.) Ach. Karasjok Slettet: Bryoria divergescens... [146] Cyphelium tigillare (Ach.) Ach. Karasjok supra Assebakte (Nyl.) Brodo & D. Hawksw. … Slettet: Cyphelium tigillare... [147] Cyphelium tigillare (Ach.) Ach. Skaiti - Beskenjarg (Ach.) Ach. Formatert tabell ... [148] Epilichen glauconigellus (Nyl.) Hafellner Beskenjarg Slettet: Karasjok supra... [149] Hymenelia lacustris (With.) M. Choisy Mosefjeld ved Karasjok Assebakte Hypogymnia physodes (L.) Nyl. Beskenjarg. Formatert ... [150] Hypogymnia vittata (Ach.) Parr. Skaiti - Beskenjarg Slettet: Cyphelium tigillare... [151] (Ach.) Ach. Icmadophila ericetorum (L.) Zahlbr. Beskenjarg Formatert tabell ... [152] Icmadophila ericetorum (L.) Zahlbr. Sjuosjavre. Slettet: Baeomyces ... [153] Imshaugia aleurites (Ach.) S. L. F. Meyer Finmarken: Karasjok placophyllus Ach. Formatert tabell Imshaugia aleurites (Ach.) S. L. F. Meyer Skaiti - Beskenjarg ... [154] Imshaugia aleurites (Ach.) S. L. F. Meyer Skaiti, Beskenjarg. Slettet: Beskenjarg Lecanora allophana Nyl. Karasjok Formatert tabell ... [155] Lecanora phaeostigma (Körber) Almb. Karasjok: Supra Assebagte Slettet: Lecanora allophana... [156] Lecidea subfuscescens Vainio Karasjok Kirkested. Nyl. Formatert ... [157] Melanelia olivacea (L.) Essl. Beskenjarga. Formatert tabell Nephroma arcticum (L.) Torss. Karasjok ... [158] Nephroma arcticum (L.) Torss. Karasjok: Mikkelskog - Sjuosjavre Formatert tabell ... [159] Nephroma bellum (Sprengel) Tuck. Karasjok: Juxta flumen Karasjok ad Assebakte Slettet: Nephroma arcticum... [160] (L.) Torss. Nephroma laevigatum Ach. Karasjok: Juxta flumen Karasjok ad Assebakte Formatert ... [161] Nephroma parile (Ach.) Ach. Karasjok: Beskenjarg Formatert tabell ... [162] Ochrolechia frigida (Sw.) Lynge Finmarken: Mikkelskog - Sjuosjavre Slettet: Arctoparmelia ... [163] Parmelia fraudans (Nyl.) Nyl. Skaidi - Beskenjarg centrifuga (L.) Hale Parmelia sulcata Taylor Skaiti - Beskenjarg Formatert tabell ... [164] Parmeliopsis ambigua (Wulfen) Nyl. Finmarken: Karasjok Slettet: Melanelia olivacea... [165] (L.) Essl. Parmeliopsis hyperopta (Ach.) Arnold Finmarken: Karasjok Formatert ... [166] Peltigera Skaiti - Peskenjarg. Formatert tabell ... [167] Peltigera aphthosa (L.) Willd. Skaiti, Beskenjarg. Slettet: Imshaugia aleurites... [168] Peltigera scabrosa Th. Fr. Beskenjarg. Formatert Peltigera scabrosa Th. Fr. Karasjok ... [169] Pertusaria sommerfeltii (Sommerf.) Fr. Karasjok, juxta flumen Karasjok Slettet: Skaiti - Beskenjarg Pertusaria sommerfeltii (Sommerf.) Fr. Lappajavre - Luobbal Formatert ... [170] Physcia aipolia (Ehrh.) Fürnr. Gåv'daroavvi. Slettet: Imshaugia aleurites... [171] Protomicarea limosa (Ach.) Hafellner Karasjok: Beskenjarg (Ach.) S. L. F. Meyer Formatert tabell ... [172] Pyrrhospora cinnabarina (Sommerf.) M. Choisy Karasjok: Mosefjeld v. Karasjok Karasjok: Anarjok prope Gorsejok Slettet: Imshaugia aleurites... [173] Pyrrhospora elabens (Fr.) Hafellner Finmarkiae orientalis (Ach. ) S. L. F. Meyer Formatert ... [174] Stereocaulon cumulatum (Sommerf.) Timdal Finmarken: Daktervarre v. Karasjok Slettet: Skaiti, Beskenjarg. Stereocaulon paschale (L.) Hoffm. Beskenjarg Formatert ... [175] 74 Formatert tabell ... [176] Slettet: Peltigera scabrosa... [177] Th. Fr. Formatert tabell ... [178] Slettet: Stereocaulon ... [179] paschale (L.) Hoffm. Formatert ... [180] Formatert tabell ... [181]

Stereocaulon paschale (L.) Hoffm. Sjuosjjavrre Stereocaulon paschale (L.) Hoffm. Skaiti - Beskenjarg Slettet: Stereocaulon Strangospora moriformis (Ach.) B. Stein Mosefjeld. paschale (L.) Hoffm. ... [182] Trapeliopsis granulosa (Hoffm.) Lumbsch Karasjok: Beskenjarg Formatert tabell Varicellaria rhodocarpa (Körber) Th. Fr. Assebakti Slettet: Icmadophila Varicellaria rhodocarpa (Körber) Th. Fr. Beskinjarga. ericetorum (L.) Zahlbr. Verrucaria elaeina Borrer Beskenjarga. Formatert: Norsk (bokmål) Vulpicida juniperinus (L.) J.-E. Mattsson & M. J. Juxta flumen Karasjok Finmarkia ad Lai Norsjokgortsje Slettet: Sjuosjavre. Xanthoria candelaria (L.) Th. Fr. Beskenjarg Formatert: Norsk (bokmål) Slettet: Icmadophila ericetorum (L.) Zahlbr. Formatert: Engelsk (USA) Slettet: Sjuosjavre.

Formatert: Engelsk (USA) Slettet: Icmadophila ericetorum (L.) Zahlbr.

Formatert: Engelsk (USA) Slettet: Sjuosjavre.

Formatert: Engelsk (USA) Slettet: Stereocaulon cumulatum (Sommerf.) ...Timdal [183] Formatert tabell Slettet: Varicellaria rhodocarpa (Körber) Th. Fr. Slettet: Assebakti Slettet: Varicellaria rhodocarpa (Körber) Th.... Fr. [184] Formatert tabell Formatert: Engelsk (Storbritannia) Slettet: Parmeliopsis ambigua (Wulfen) Nyl. ... [185]

Formatert tabell ... [186] Formatert ... [187] Formatert ... [188] Tab. 22. Artsliste (karplanter) for normal (N) og kobberforgiftet (Cu) myr-, kilde- og Formatert heivegetasjon, Ráitevárri, Karasjok. ... [189] Planter som er registrert på myr (inkl. sump og våte/ rike vierkratt innen øvrige del av kartblad Formatert ... [190] 2033 IV og utenfor kartbladet (kolonne Karasjok kommune) er krysset av. Kilder: Kristiansen Formatert ... [191] 1978a, 1982a,1982b,1982c og datautskrifter fra universitetsherbariene TROM og TRH. (X) = Formatert belegg finnes: unøyaktig lokalitet eller andre voksesteder enn myr. ... [192] Øvrige del Karasjok Formatert ... [193] Norsk navn Vitenskapelig navn N Cu Kbl. 2033 IV kommune Formatert ... [194] 1. Fjellkvein Agrostis borealis (x) x Formatert ... [195] 2. Hundekvein Agrostis canina x x Formatert 3. Bergkvein Agrostis vinealis x (x) ... [196] 4. Kvitlyng Andromeda polifolia x x (x) Formatert ... [197]

5. Kattefot Antennaria dioca x Formatert ... [198] 6. Fjellskrinneblom Arabis alpina (x) x Formatert ... [199] 7. Rypebær Arctostaphylos alpina x x (x) Formatert ... [200] 8. Gulmjelt Astragalus frigidus x x x Formatert 9. Stakekarse Barbarea stricta (x) x ... [201] 10. Svarttopp Bartsia alpina x (x) Formatert ... [202] x 11. Dvergbjørk Betula nana x x Formatert ... [203] (x) 12. Dvergbjørk x fjellbjørk Betula nana x pubescens ssp. czerepanovii x Formatert ... [204] 13. Fjellbjørk Betula pubescens ssp. czerepanovii x (x)) Formatert ... [205] 14. Harerug Bistorta vivipara x (x) Formatert ... [206] 15. Finnmarksrøyrkvein Calamagrostis lapponica x x (x) 16. Smårøyrkvein Calamagrostis stricta x (x) (x) Formatert ... [207] x x 17. Småvasshår Callitriche palustris Formatert ... [208]

18. Røsslyng Calluna vulgaris x x Formatert ... [209] 19. Blåklokke Campanula rotundifolia x Formatert ... [210] 20. Nordlandsstarr Carex aquatilis coll. x (x) x Slettet: var. 21. Nordlandsstarr x stivstarr Carex aquatilis x bigelowii x Formatert 22. Stivstarr Carex bigelowii x ... [211] (x) (x) 23. Seterstarr Carex brunnescens x Formatert ... [212] x 24. Seterstarr x nubbestarr Carex brunnescens x loliacea Formatert ... [213] 25. Seterstarr ssp. vitilis Carex brunnescens ssp. vitilis x Formatert ... [214] 26. Klubbestarr Carex buxbaumii ssp. buxbaumii x Formatert ... [215] 27. Tranestarr Carex buxbaumii ssp. mutica x Formatert 28. Gråstarr Carex canescens x (x) x ... [216] x x 29. Hårstarr Carex capillaris x x Formatert ... [217] x 30. Hovudstarr Carex capitata x Formatert ... [218] 31. Tuvestarr Carex cespitosa x Formatert ... [219] 32. Strengstarr Carex chordorrhiza x x Formatert ... [220] 33. Tvebustarr Carex dioca x x x Formatert 34. Gulstarr Carex flava x (x) ... [221] 35. Huldrestarr Carex heleonastes x Formatert ... [222] x 36. Kluftstarr Carex holostoma Formatert ... [223] 37. Lappstarr Carex lapponica x x Formatert ... [224] 38. Trådstarr Carex lasiocarpa x x Formatert ... [225] 39. Finnmarksstarr Carex laxa (x) Formatert 40. Dystarr Carex limosa x x x ... [226] 41. Blystarr Carex livida x x Formatert ... [227] x 42. Nubbestarr Carex loliacea x Formatert ... [228] 43. Slåttestarr Carex nigra ssp. nigra x x (x) Formatert ... [229] 44. Stolpestarr Carex nigra ssp.juncella x x (x) (x) Formatert ... [230] 45. Taigastarr Carex norvegica ssp. inferalpina x x x Formatert ... [231] 46. Fjellstarr Carex norvegica ssp. norvegica x (x) x 47. Frynsestarr Carex paupercula x x Formatert ... [232] Formatert ... [233]

Formatert tabell ... [234] Formatert ... [235] Formatert ... [236] Formatert ... [237] Formatert Øvrige del Karasjok ... [238] Norsk navn Vitenskapelig navn N Cu Kbl. 2033 IV kommune Formatert ... [239] 48. Flaskestarr Carex rostrata x x x Formatert ... [240] 49. Flaskestarr var. borealis Carex rostrata var. borealis x Formatert ... [241] 50. Flaskestarr x rundstarr Carex rostrata x rotundata x Formatert 51. Rundstarr Carex rotundata x x x ... [242] 52. Vierstarr Carex stenolepis x Formatert ... [243] x 53. Trillingstarr Carex tenuiflora x Formatert ... [244] 54. Slirestarr Carex vaginata x x Formatert ... [245] 55. Sennegras Carex vesicaria x x (x) Formatert ... [246] 56. Fjellarve Cerastium alpinum x (x) (x) Formatert 57. Snauarve Cerastium alpinum ssp. glabratum x (x) ... [247] 58. Vanlig arve Cerastium fontanum ssp. fontanum (x) x Formatert ... [248] x 59. Dvergmaigull Chrysosplenium tetrandum Formatert ... [249] 60. Kvitbladtistel Cirsium helenoides x Formatert ... [250] 61. Skrubbær Cornus suecica x Formatert ... [251] 62. Sølvbunke Deschampsia cespitosa coll. x x (x) (x) Formatert ... [252] 63. Smyle Deschampsia flexuosa x x 64. Fjelljamne Diphasiastrum alpinum x x Formatert ... [253] x (x) 65. Småsivaks Eleocharis quinqueflora Formatert ... [254] 66. Fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum x x x (x) Formatert ... [255] 67. Kjeldemjølke Epilobium alsinifolium x Formatert ... [256] 68. Geitrams Epilobium angustifolium x Formatert 69. Linmjølke Epilobium davuricum x x x ... [257] 70. Setermjølke Epilobium hornemannii x x Formatert ... [258] (x) 71. Myrmjølke Epilobium palustre x Formatert ... [259] (x) 72. Åkersnelle Equisetum arvense x x Formatert ... [260] 73. Elvesnelle Equisetum fluviatile x (x) Formatert ... [261] 74. Myrsnelle Equisetum palustre x (x) Formatert ... [262] 75. Engsnelle Equisetum pratense x (x) Formatert 76. Dvergsnelle Equisetum scirpoides x x ... [263] (x) 77. Skogsnelle Equisetum sylvaticum x Formatert ... [264] x 78. Fjellsnelle Equisetum variegatum x Formatert ... [265] 79. Duskull Eriophorum angustifolium x (x) Formatert ... [266] 80. Brannull Eriophorum russeolum x x x Formatert ... [267] 81. Torvull Eriophorum vaginatum x x x Formatert 82. Sauesvingel Festuca ovina x x (x) ... [268] 83. Mjødurt Filipendula ulmaria x Formatert ... [269] (x) x 84. Dvergmaure Galium trifidum x Formatert ... [270] 85. Sumpmaure Galium uliginosum x (x) x Formatert ... [271] 86. Sjuskjære, skogstorkenebb Geranium sylvaticum x Formatert ... [272] 87. Fugletelg Gymnocarpium dryopteris x Formatert 88. Lusegras Huperzia selago x ... [273] 89. Finnmarkssiv Juncus arcticus (x) x Formatert ... [274] x 90. Finnmarkssiv x trådsiv Juncus arcticus x filiformis Formatert ... [275] 91. Trådsiv Juncus filiformis x Formatert ... [276] 92. Rabbesiv Juncus trifidus x x Formatert ... [277] 93. Trillingsiv Juncus triglumis x x Formatert 94. Einer Juniperus communis x ... [278] 95. Finnmarkspors Ledum palustre x x x Formatert ... [279]

96. Linnea Linnaea borealis x Formatert ... [280] 97. Greplyng Loiseleuria procumbens x x (x) Formatert ... [281] 98. Bleikfrytle Luzula pallidula (x) x Formatert ... [282] 99. Hengjefrytle Luzula parviflora x (x) x Formatert 100. Aksfrytle Luzula spicata x ... [283] Formatert ... [284] 77 Formatert ... [285] Formatert ... [286] Formatert ... [287] Formatert tabell ... [288] Formatert ... [289] Formatert ... [290] Formatert ... [291] Formatert Øvrige del Karasjok ... [292] Norsk navn Vitenskapelig navn N Cu Kbl. 2033 IV kommune Formatert ... [293] 101. Myrfrytle Luzula sudetica (x) x Formatert ... [294] 102. Mjuk kråkefot Lycopodium clavatum x Formatert ... [295] 103. Fjelltjæreblom Lychnis alpina x x (x) (x) Formatert tabell 104. Stri kråkefot Lycopodium annotinum coll. x x (x) ... [296] 105. Gulldusk Lysimachia thyrsiflora (x) Formatert ... [297] (x) 106. Bukkeblad Menyanthes trifoliata x Formatert ... [298] 107. Tuvearve Minuartia biflora x (x) Formatert ... [299] 108. Kjeldeurt Montia fontana x x (x) Formatert ... [300] 109. Jåblom Parnassia palustris x (x) Formatert 110. Bleikmyrklegg Pedicularis lapponica x x (x) ... [301] 111. Myrklegg Pedicularis palustris x Formatert ... [302] x x 112. Kongsspir Pedicularis sceptrum-carolinum Formatert ... [303] 113. Fjellpestrot Petasites frigidus x (x) x Formatert ... [304] 114. Blålyng Phyllodoce caerulea x x (x) Formatert ... [305] 115. Dvergtettegras Pinguicula villosa x x (x) Formatert ... [306] 116. Tettegras Pinguicula vulgaris x x 117. Furu Pinus sylvestris x Formatert ... [307] x 118. Myrrapp Poa palustris x x Formatert ... [308] 119. Lappflokk Polemonium acutiflorum x (x) (x) Formatert ... [309] 120. Osp Populus tremula x Formatert ... [310] 121. Flekkmure Potentilla crantzii x Formatert 122. Myrhatt Potentilla palustris x x ... [311] 123. Perlevintergrøn Pyrola minor x (x) Formatert ... [312] x 124. Nyresoleie Ranunculus auricomus Formatert ... [313] x 125. Setersoleie Ranunculus hyperboreus Formatert ... [314] 126. Lappsoleie Ranunculus lapponicus x (x) (x) Formatert ... [315] 127. Krypsoleie Ranunculus repens x x Formatert ... [316] 128. ’Villrips’ Ribes spicatum ssp. lapponicus x Slettet: rubrum 129. Åkerbær Rubus arcticus x (x) (x) x (x) 130. Molte Rubus chamaemorus x x Formatert ... [317]

131. Tågebær Rubus saxatilis x Formatert ... [318] 132. Småsyre Rumex acetosella coll. x (x) (x) Formatert ... [319] 133. Vasshøymole Rumex aquaticus x Formatert ... [320] 134. Sølvvier Salix glauca x (x) Formatert 135. Sølvvier x setervier Salix glauca x myrsinifolia ssp. borealis x (x) ... [321] 136. Bleikvier Salix hastata x (x) (x) Formatert ... [322] x 137. Ullvier Salix lanata x Formatert ... [323] 138. Ullvier x kjertelvier Salix lanata x ssp.glandulifera x Formatert ... [324] 139. Lappvier Salix lapponum x x (x) x x Formatert ... [325] 140. Lappvier x blokkevier Salix lapponum x myrtilloides Formatert 141. Lappvier x grønvier Salix lapponum x phylicifolia x ... [326] 142. Svartvier Salix myrsinifolia coll. x (x) (x) Formatert ... [327] x (x) 143. Myrtevier Salix myrsinites x Formatert ... [328] 144. Blokkevier Salix myrtilloides x x Formatert ... [329] 145. Grønvier Salix phylicifolia x x x (x) Formatert ... [330] 146. Rynkevier Salix reticulata x x x Formatert 147. Fjelltistel Saussurea alpina x ... [331] 148. Myrsildre Saxifraga hirculus (x) Formatert ... [332] (x) 149. Dvergjamne Selaginella selaginoides x Formatert ... [333] 150. Gullris Solidago virgaurea x (x) (x) Formatert ... [334] 151. Rogn Sorbus aucuparia x Formatert ... [335] 152. Fjellstjerneblom Stellaria borealis x x x Formatert ... [336] Formatert ... [337] 78 Formatert ... [338] Formatert ... [339] Formatert ... [340] Formatert ... [341]

Øvrige del Karasjok Formatert tabell Norsk navn Vitenskapelig navn N Cu Kbl. 2033 IV kommune 153. Fjellstjerneblom x x x Formatert: Skrift: Kursiv rustjerneblom Stellaria borealis x longifolia Formatert: Skrift: Kursiv 154. Fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum x (x) x Formatert: Skrift: Kursiv 155. Bjønnbrodd Tofieldia pusilla x x (x) x 156. Sveltull Trichophorum alpinum x Formatert: Skrift: Kursiv 157. Bjønnskjegg Trichophorum cespitosum ssp. cespitosum x x Formatert: Skrift: Kursiv (x) 158. Skogstjerne Trientalis europaea x Formatert: Skrift: Kursiv 159. Myrsaulauk Triglochin palustre x x (x) Formatert: Skrift: Kursiv 160. Ballblom Trollius europaeus x Formatert: Skrift: Kursiv 161. Gytjeblærerot Utricularia intermedia x x Formatert: Skrift: Kursiv 162. Blåbær Vaccinium myrtillus x x 163. Småtranebær Vaccinium oxycoccus ssp. microcarpum x x Formatert: Skrift: Kursiv x (x) 164. Blokkebær Vaccinium uliginosum coll. x x Formatert: Skrift: Kursiv

165. Tyttebær Vaccinium vitis-idaea x x Formatert: Skrift: Kursiv 166. Storveronika Veronica longifolia x Formatert: Skrift: Kursiv 167. Stor myrfiol Viola epipsila x (x) x Formatert: Skrift: Kursiv 168. Myrfiol Viola palustris x x (x) Formatert: Skrift: Kursiv Formatert: Skrift: Kursiv Formatert: Skrift: Kursiv Formatert: Skrift: Kursiv Formatert: Skrift: Kursiv Formatert: Norsk (bokmål) Formatert: Skrift: Kursiv Formatert: Skrift: Kursiv Formatert: Skrift: 11 pt, Skriftfarge: Automatisk, Norsk (bokmål) Slettet: Sideskift ¶ Referanser¶ ¶ Aubert, H. & Pinta, M. 1977. Trace elements in soils. Developments in Soil Science 7. Amsterdam, Oxford, New York. 395 s.¶ ¶ Aune, B. 1993. Temperaturnormaler, normalperiode 1961-1990. DMNI Rapp. 02/93 Klima. 63 s.¶ ¶ Bjørlykke, B. 1938. Vegetasjonen på olivinsten på Sunmøre. Nyt Mag. Naturv. 79: 49 – 126.¶ ¶ Brooks, R.R. 1972. Geobotany and Biogeochemistry in Mineral Exploration. Harper & Row, New York. 290 pp.¶ ¶ Brooks, R.R., Trow, J.M. & Bølviken, B. 1979. Biogeochemical copper anomalies in Fennoscandia: A study of copper, lead and nickel levels in Melandrium dioicum and Viscaria alpina. J. Geochem. Explor. 11: 73 – 87.¶ ¶ ... [342] Brooks, R.R., Trow, J.M. & 79

Vedlegg 1 Bisentriske fjellplanter og rødlistearter ved Ráitevárri.

Figur 37. Gulmjelt Astragalus frigidus . Figur 38. Hengjefrytle Luzula parviflora. Bisentrisk. Fra Den virtuella floraen. Bisentrisk. Fra Den virtuella floraen.

Figur 40. Rødlistearten lappsoleie Ranunculus lapponicus . Fra Wisconsin Botanical Information System.

Figur 39. Rødlistearten trillingstarr Carex tenuiflora . Fra Den virtuella floraen.

Vedlegg 2 Rødlistete sopp i Karasjok kommune Norwegian Mycology Database Search result

Legend s, v, f (infraspecific rank): Subspecies, variety, form. (Norwegian vernacular name, if existing) Ex, E, V, DC, R (after species name): Red list threat category. ED50, WGS84 (map datum): European Datum 1950, World Geodetic System 1984. (BG, C, GB, H, O, S, TRH, TROM, UPS ): Herbarium abbreviation according to Index Herbariorum. (P, n, Lit ): Data from Project database, notes, or lit erature. Number after herbarium/dataset abbreviation: Accession/record number in database.

Search criteria

- Red listed species only - County: FINNMARK - Municipality: KARASJOK

ANTRODIA ALBOBRUNNEA (Brun hvitkjuke) ( DC ): FINNMARK, KARASJOK, Anarjokka Nasjonalpark, samløpet Anarjokka og. Skinnccanjohka. On dead Pinus, Pinus, 1996.08.05, Ryvarden, Leif 39177 ( O-F163626). DIPLOMITOPORUS FLAVESCENS (Furumusling) ( V): FINNMARK, KARASJOK, Øvre Anarjåkka nasjonalpark, Anarjokkas samløp med. Skiecamjokka. På død furu., [UTM(WGS84): MS 35 42], Pinus sylvestris, 1982.06.13, Ryvarden, Leif 20036 < Note: Referanse: Bendiksen et al.: "Truete og sårbare sopparter i Norge; en kommentert rødliste." 1997.> ( Lit(O) -F40303). DIPLOMITOPORUS FLAVESCENS (Furumusling ) ( V): FINNMARK, KARASJOK, Anarjokkas nas. park. Anarjokkas samløp med. Skienccanjokka. On dead Pinus sylvestris, [UTM(WGS84): MS 35 42], Pinus sylvestris, 1982.06.13, Ryvarden, L. 20036 ( O-F103751). GEOGLOSSUM UMBRATILE (Brunsvart jordtunge) ( DC ): FINNMARK, KARASJOK, Utenfor den samiske ungdomskole. på tørr sandet veikant bl. mose., 1961.07.18, Eckblad, Finn-Egil; Skifte, Ola - Conf. Olsen, Sigurd 1985 ( O-F86302). GEOGLOSSUM UMBRATILE (Brunsvart jordtunge) ( DC ): FINNMARK, KARASJOK, [Loc. data withheld for TRH and TROM specimens]., [UTM(WGS84): MT 415 075], 1974.08.08, Sivertsen, Sigmund - Det. Olsen, Sigurd 1985 ( TRH -F33350). GLOEOPHYLLUM PROTRACTUM (Langkjuke ) ( DC ): FINNMARK, KARASJOK, Anarjokka nasjonalpark, samløpet Anarjokka og. Skinnccanjohka. On dead Pinus., [UTM(WGS84): MS 35 42], Pinus sylvestris, 1996.08.05, Ryvarden, Leif 39163 < Note: Stored at Herb. Ryvarden, Blindern.> ( O-F90630). PHLEBIA SUBULATA ( V): FINNMARK, KARASJOK, Anarjokka nasjonalpark, samløpet Anarjokka og. Skinnccanjohka. On dead Pinus, [UTM(WGS84): MS 35 42], Pinus, 1996.08.05, Ryvarden, Leif 39175 ( O-F103821). PSEUDOMERULIUS AUREUS ( R): FINNMARK, KARASJOK, Anarjokka Nasjonalpark, samløpet Anarjokka og. Skinnccanjohka. On dead Pinus., [UTM(ED50): ca. MS 35 42], Pinus sylvestris, 1996.08.05, Ryvarden, Leif 39173 ( O-F82308). SQUAMANITA ODORATA (Duftknollsliresopp) (R): FINNMARK, KARASJOK, Buddasnjargga on the river bank of Anarjokka., 1968.08.26, Gulden, Gro 527/68 ( O- F146743). TRICHAPTUM LARICINUM (Lamellfiolkjuke) (DC ): FINNMARK, KARASJOK, Anarjokka

Nasjonalpark, samløpet Anarjokka og. Skieccanjokka. On dead Pinus., [UTM(WGS84): MS 35 42], Pinus sylvestris, 1996.08.05, Ryvarden, Leif 39184 ( O-F82300).

Number of hits shown/total: 10/10. Number of records in database: 158540. Latest update of the complete database: 2004.02.03. Most recent editing date for the shown records: 99. 8.17. Current date: 2004.11.04. © Copyright: The herbarium indicated for each specimen.

Hittil utkommet i samme serie

1 (1983) Ornitologiske registreringer på Finnmarksvidda 2-1992 Prosjekt fjellrype. 1982. 3-1992 Miljøstatus 1992. 2 (1983) Næringsøkologi og bestandsforhold hos 4-1992 Verneinteresser i oljevernberedskapen i laksand ( Mergus merganser ) i Tana- Finnmark. munningen, Finnmark. 5-1992 Fiskeribiologiske undersøkelser i 3 (1983) Silo- og gjødselkontroll i Tverrelvdalen og Neidenvassdraget 1989-1992. Mattisdalen i Alta kommune. 6-1992 Flerbruksplan for Neidenvassdraget. 4 (1983) Vannforurensningssituasjonen i Pasvikelva, 1-1993 Elgtrekket i Pasvik 1992-93. Sør-Varanger kommune, 1983. 2-1993 Vernede og verneverdige områder i Finnmark. 5 (1984) Fiskeribiologiske registreringer i 3-1993 Steinkobbe og havert i Finnmark. Pasvikvassdraget sommeren 1982. 4-1993 Deanu cazádaga Lotnolasealáhusplána. 6 (1984) Andefuglundersøkelser og jakt i Kautokeino 5-1993 Miljøstatus 1993. våren 1983. 6-1993 Flerbruksskogbruket i Pasvik. 7 (1984) Laks- og innlandsfiske i Finnmark 1983. En 1-1994 Fiskeribiologiske undersøkelser i spørreundersøkelse blant de som løste Neidenvassdraget 1993. fisketrygd i Finnmark. 2-1994 Handlingsplan for friluftsliv i Finnmark - 8 (1984) Forurensninger fra jordbruket. Brukskontroll i høringsutkast. Karasjok og Tana, 1984. 3-1994 Kultiveringsplan for innlandsfisk og anadrome 9 (1985) Bruken av Pasvikvassdraget. En laksefisk i Finnmark. spørreundersøkelse om fisket i 1982. 4-1994 Store rovdyr i Finnmark i 1993 - en 10 (1985) Ornitologiske registreringer i indre Finnmark, oppsummering. 1983 og 1984. 5-1994 Miljøstatus 1994. 11 (1985) Verneverdig havstrandvegetasjon - 6-1994 Avfall og slam i Finnmark. Tanamunningen, Tana kommune og Neiden - 1-1995 Prosjekt gode sjøresipienter: Forurensnings- Munkefjord, Sør-Varanger kommune. tilstanden i havner og fjorder i Finnmark. 12 (1985) Kvikksølv i vann, botnsedimenter og fisk fra 2-1995 Rik lauvskog i Finnmark. Pasvikvassdraget. 3-1995 Store rovdyr i Finnmark 1994 - en 13 (1985) Verneverdige strandområder i Finnmark. oppsummering. 14 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av 4-1995 Fiskeribiologiske undersøkelser i Neiden- Adamsfjordreguleringen, Lebesby kommune. vassdraget i 1994. 15 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av 5-1995 Handlingsplan for friluftslivet i Finnmark. Porsareguleringen, Kvalsund kommune. 6-1995 Naturvern på Kolahalvøya. 16 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av 1-1996 Store rovdyr i Finnmark - en oppsummering. Gandvikreguleringen, Gandvik- og Gallok- 2-1996 Konflikter mellom kystsel og laksefiske i vassdraget, Nesseby og Sør-Varanger Tanaelva og Tanafjorden. kommuner. 3-1996 Verneverdige myrer og våtmarker i Finnmark. 17 (1986) Vilthensyn i skogbruket i Pasvik, Sør-Varanger 1-1997 Flerbruksplan for Pasvikvassdraget. 18 (1986) Fangst av laks i Tanavassdraget 1985. 1-1998 Stabbursdalen og gaissene - botaniske 19 (1987) Norsk/Sovjetisk møte om miljøvern i felles undersøkelser. grenseområder. 2-1998 Varangerhalvøya - botanisk befaring på den 20 (1987) Utlendingers fritidsfiske i Finnmark. sentrale delen. 21 (1987) Fiskeribiologiske undersøkelser i Neiden- 3-1998 Hvitfinnet steinulke – en trussel for laksen i vassdraget 1983-1986. Tanavassdraget. 22 (1987) Selinvasjonen i Finnmark i 1987. 4-1998 Undersøkelser av vannkvalitet i Tverrelva, 23 (1987) En effektstudie av laksetrappene i Finnmark. Altaelva, Kautokeinoelva, Brennelva og 24 (1987) Elgbestanden i Sør-Varanger. Pasvikelva. 25 (1987) Rovdyr på Kola. 1-2000 Oteren i Finnmark. En kartlegging av 26 (1987) Utsettinger av ørret i Pasvikelva 1979-1986. oterbestanden i Finnmark ved bruk av 27 (1988) Vilthensyn i skogbruket i Vest-Finnmark. sportegnmetoden. 28 (1989) Vernede og verneverdige områder i Finnmark. 2-2000 Forvaltningsplan for bjørn, jerv, gaupe, ulv og 29 (1989) Reinøya naturreservat, Vardø kommune. kongeørn i Finnmark. 30 (1989) Fiskeribiologiske undersøkelser i 2-2000 Guovžža, geatkki, albasa, gumpe ja goaskima Neidenvassdraget 1987-1988. hálddašanplána Finnmárkkus. 31 (1989) Viltskader på matfiskanlegg i Finnmark. 1-2001 Kongeørnregistreringer i Finnmark 2000. 32 (1989) Fiskeribiologiske undersøkelser i Strandelv- 1-2002 Bjørnen i Sør-Varanger. Statusrapport. vassdraget i perioden 1976-1988. Meldinger og registreringer 1992-2001. 33 (1989) Gjess i Finnmark - en statusrapport. 2-2002 Reinøya i Vardø. Vurdering av effekt av 34 (1989) Flerbruksplan for Tanavassdraget. sauebeite med tillegg: floraliste for Reinøya. 35 (1990) Laks til alle - alle til lags? Foreløpig versjon. 36 (1990) Forvaltningsplan for Stabbursdalen 1-2003 Statusrapport om kunnskapsnivået for fauna i nasjonalpark. foreslått nasjonalpark på Varangerhalvøya. 37 (1990) Forvaltningsplan for Øvre Pasvik nasjonalpark. 2-2003 Botaniske undersøkelser av dolomittområdene 38 (1990) Overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus innen og ved foreslått Varangerhalvøya salaris i Finnmark fylke i 1989-90. nasjonalpark. 1-1991 Miljøstatus 1991, Finnmark. 3-2003 Kraftressurser på østre Varangerhalvøya. 2-1991 Overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus 4-2003 Konsekvenser av etablert natursti og kultursti salaris i vassdrag ved Tanafjorden i Finnmark på Slettnes, Gamvik kommune. 1991. 5-2003 Fugleundersøkelser i Barvikmyran og 3-1991 Prøvefiske i Pasvikelva, Sør-Varanger Blodskytodden naturreservat. kommune, sommeren 1990. 6-2003 Konsekvenser for lokale samiske interesser av 4-1991 Konflikter mellom ørn og tamrein i Finnmark. vern på Varangerhalvøya. 1-1992 Elgtrekk og reingjerder.

7-2003 Konsekvenser for hytter og hyttebygging av 2-2004 Landformer og løsmateriale på nasjonalpark på Varangerhalvøya. Varangerhalvøya – en beskrivelse til arbeidet 8-2003 Konsekvenser for reiselivet av nasjonalpark på med Varangerhalvøya nasjonalpark. Varangerhalvøya. 1-2005 Rik lauvskog i Finnmark – undersøkelse av 9-2003 Konsekvenser for reindriftsnæringen av nye lokaliteter og oppdatering av tidligere nasjonalpark på Varangerhalvøya. vurderte lokaliteter. 10-2003 Konsekvenser for mineralske ressurser av 1-2006 Tiltaksplan for forurensede sedimenter i nasjonalpark på Varangerhalvøya. Hammerfest. 11-2003 Zoologisk kartlegging innenfor utvalgte 2-2006 Myr- og våtmarksundersøkelser - Vurdering av områder på Varangerhalvøya. Korsmyra og Gednjedalen, Varangerhalvøya. 12-2003 Vurdering av konkurranseforhold mellom laks 3-2006 Myr- og våtmarksundersøkelser – Botaniske og stasjonære bestander av ørret og røye i undersøkelser av myrområder på Vestre Jakobselva, Finnmark. Nordkynhalvøya 2004. 1-2004 Konsekvenser for næringsmessig og 4-2006 Myr- og våtmarksundersøkelser - Vurdering av fritidsmessig naturbruk av nasjonalpark på Langfjorddalen - Gamvik kommune. Varangerhalvøya.

Side 65: [1] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Aulacomnium palustre På myr N for Vuollevuoppevarri. Rikmyr MT 50-51,05

Side 65: [2] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Grimmia Mellom Gæimejåkka og Balnjåkka På berg av glimmerskifer MT 30,06

Side 65: [3] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Racomitrium fasciculare Rastagaise Racomitrium fasciculare Rastegaissa

Side 65: [4] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Scorpidium cossonii Myr W for Vuollevuoppejåkka Rikmyr, pH: 6,9-7,5 MT 49,05

Side 66: [5] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Sphagnum teres Myr N for Vuollevuoppevarri Rikmyr ca. MT 50,05 Sphagnum teres Myr N for Vuollevuoppevarri Rikmyr ca. MT 50,05

Side 66: [6] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Sphagnum warnstorfii Myr N for Vuollevuoppevarri Rikmyr ca. MT 50,05 Sphagnum warnstorfii Myr N for Vuollevuoppevarri Rikmyr ca. MT 50,05 Sphagnum warnstorfii Myr N for Vuollevuoppevarri Rikmyr ca. MT 50,05

Side 66: [7] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Tomentypnum nitens På myr N for Vuollevuoppevarri. Rikmyr MT 50-51,05

Side 66: [8] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Warnstorfia exannulata Myr N for Vuollevuoppevarri. Rikmyr. MT 50,05

Side 66: [9] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Sphagnum aongstroemii C.Hartm. Karasjokk Sphagnum balticum (Russow) Russow ex C.E.O.Jensen Karasjok

Side 66: [10] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Sphagnum girgensohnii Russow Karasjok

Side 66: [11] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Sphagnum russowii Warnst. Mire in Pinus Wood.

Side 66: [12] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Ikke Kursiv, Engelsk (Storbritannia)

Side 66: [13] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Ikke Kursiv, Engelsk (Storbritannia)

Side 68: [14] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Scutellinia scutellata V. Karasjok tollst. Sandjord MT 5,0

Side 68: [15] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Engelsk (USA)

Side 68: [16] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Coprinus hiascens Buddasnjargga mosemark, fuktig sandjord

Side 68: [17] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 , Dorvvenjargg - Buddasnjarga, 3 km opp

Side 68: [18] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 for krysset, E-helling av Dorvvevarre, nær elva,sandig jord sammen med Galerina sp.

Side 68: [19] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Karasjok, nordside av Karasjokka fra brua opp mot

Side 68: [20] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 sykestua, blandingsskog ned for sykehus, mose oglyng

Side 68: [21] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 N-side av Karasjokka, mellom brua og sykestua

Side 68: [22] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Psilocybe magnivelaris Kirkestedet, sandbanker opp langs elva av brua, sandig jord ca. 200 m W Pholiota lignicola Kirkestedet, sandbanker opp langs elva på grasjord ca. 500 m Hebeloma mesophaeum Ved den samiske ungdomsskolen moserik lyngmark nær vegen Inocybe boltonii Nordside av Karasjokka, fra brua opp på sandjord ved veg mot sykestua Lactarius torminosus Ved Den Samiske Ungdomsskolen moserik lyngmark Entoloma sericeum Kirkestedet, sandbanker opp langs elva grasmark ved et gjerde ca. 500 m Stropharia semiglobata Kirkestedet, sandbanker opp langs elva på hestegjødsel sammen med Anellaria ca. 500 m semiovata ogPanaeolus sp. Hebeloma longicaudum Kirkestedet, sandbanker opp langs elva sandig grasjord ca. 500 m Hebeloma mesophaeum N-side av Karasjokka fra brua opp mot sandig grasjord sykestua

Side 69: [23] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 69: [24] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Panaeolus semiovatus Karasjok på gjødsel Laccaria laccata N-siden av Karasjokka gras-skråning, utenfor den samiske ungdomsskolen Laccaria laccata Karasjok Laccaria laccata Karasjok, nær gjestgiveriet Laccaria laccata Karasjok i Dryas, krekling og i gråmose Laccaria laccata Karasjok, ved en samiske moserik lyngmark nær veien ungdomsskolen Laccaria laccata Leirbotn lauvskog + lyngmark Laccaria laccata Dorovinjargga Laccaria laccata Leirbotn bjørkeskog Laccaria laccata Karasjok på mose i grøft Laccaria laccata Karasjok i Dryas-vegetasjon ned mot elva Laccaria laccata Karasjok grøftekant, åpen mosejord Laccaria laccata Karasjok, ovenfor elva, brua Inocybe Karasjok på grasbotn i barskog Inocybe Karasjok i Dryas-vegetasjon, ned mot elva Inocybe Karasjok i Dryas-vegetasjon, ned mot elva Inocybe Karasjok i våt muld Paxillus involutus Karasjok, nær gjestgiveriet på tørrt sted i barskog Paxillus involutus Karasjok, nær gjestgiveriet barskog i tørr bakke Paxillus involutus Karasjok under Betula Russula Karasjok i løvskog Russula Karasjok i løvskog Russula Karasjok utkant av brannflekk Tricholomopsis decora Karasjok Tricholomopsis decora Annarjokdalen, Gorzzajokdalen ved på morken furustubbe Golmak Phaeomarasmius erinaceus Karasjok, bebyggelsen N-sida elva på Salix Cortinarius Karasjok i Dryas-vegetasjon, ned mot elva Cortinarius Karasjok i Dryas-vegetasjon, ned mot elva Laccaria proxima Karasjok i lauvskog Laccaria laccata Dorvvinjargga Laccaria altaica Karasjok graseng og mose Lactarius aurantiacus Karasjok mosemark Arrhenia auriscalpium between Karasjok and Nederneset on firm roadbank slope Arrhenia auriscalpium between Karasjok and Nederneset on road bank slopes

Side 69: [25] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 69: [26] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 69: [27] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 cinnamomeus

Side 69: [27] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Karasjok

Side 69: [27] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 i løvskog

Side 69: [28] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Engelsk (USA)

Side 69: [29] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Engelsk (USA)

Side 69: [30] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Engelsk (USA)

Side 69: [31] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 69: [32] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Pholiota

Side 69: [32] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 mutabilis

Side 69: [32] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Karasjok

Side 69: [32] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 på bjørkestubbe

Side 69: [33] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Pholiota

Side 69: [33] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 mutabilis

Side 69: [33] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Buddasnjargga

Side 69: [34] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Hygrocybe

Side 69: [34] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 lilacina

Side 69: [34] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Lakselv Rivdnjesvadde leriskole

Side 69: [35] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Engelsk (USA)

Side 69: [36] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Engelsk (USA)

Side 69: [37] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Engelsk (USA)

Side 69: [38] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Engelsk (USA)

Side 69: [39] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 i Betula nana, lyngmark, fuktig grunn

Side 69: [40] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Engelsk (USA)

Side 69: [41] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Engelsk (USA)

Side 69: [42] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Engelsk (USA)

Side 69: [43] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Lakselv nær Caddjejokka

Side 69: [44] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Engelsk (USA)

Side 69: [45] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 løvskog, noe fuktig, lyng

Side 69: [46] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Engelsk (USA)

Side 69: [47] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Norsk (bokmål)

Side 69: [48] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Norsk (bokmål)

Side 69: [49] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Nattavatn

Side 69: [49] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 åpne felt v.veg med brannflekk, løvskog

Side 69: [50] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Rozites

Side 69: [50] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 caperatus

Side 69: [50] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Lakselv, Rivdnuvadde

Side 69: [50] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 løvskog m/tørr lyng, nær vegen

Side 69: [51] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Polyporus

Side 69: [51] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 brumalis

Side 69: [51] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 karasjok-Lakselv,ved Cadjejonka,mel.vei og elv

Side 69: [51] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 på bjørk

Side 69: [52] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 69: [53] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Norsk (bokmål)

Side 69: [53] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Norsk (bokmål)

Side 69: [54] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Norsk (bokmål)

Side 69: [55] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Norsk (bokmål)

Side 69: [56] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Norsk (bokmål)

Side 69: [57] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Norsk (bokmål)

Side 69: [58] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 bartsiae

Side 69: [58] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Valjok

Side 69: [59] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Leptotrochila

Side 69: [59] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 ranunculi

Side 69: [59] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Bakkeljoknjargga

Side 69: [60] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Mitrula

Side 69: [60] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 paludosa

Side 69: [60] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 E for Karasjok, ved Diljjokka

Side 69: [60] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 dyvåt myr i tett kratt

Side 69: [61] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Norsk (bokmål)

Side 69: [62] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Norsk (bokmål)

Side 69: [63] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Norsk (bokmål)

Side 69: [64] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 i kildemyr m. Philonotis

Side 69: [65] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Mitrula gracilis Buddasnjargga, 3 km opp fra krysset fuktig mosemark Mitrula paludosa E for Karasjok ved Diljjokka dyvått myr i tett kratt Mycosphaerella aurea Valjok Mycosphaerella aurea Buddasjargga Peziza badia Karasjok sentrum i veikant Peziza badioconfusa Buddasjargga på vei Peziza badioconfusa Anarjokkdalen/Buddasjargga på strandkant Peziza echinospora Uccagorzze, bålplass Peziza echinospora Gamehisjokka, et stykke oppe på bålplass Rhytisma salicinum Bakkeljoknjargga Rhytisma salicinum Corzzejok-dalen, Gurbis-nussir,toppen av skaret Sphaerotheca epilobii Buddasnjargga

Side 69: [66] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 69: [67] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Taphrina

Side 69: [67] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 betulina

Side 69: [67] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Buddasnjargga

Side 69: [68] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Engelsk (USA)

Side 69: [69] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Engelsk (USA)

Side 70: [70] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Leptotrochila verrucosa Buddasnjargga Lophodermium maculare Buddasnjargga Leccinum scabrum Karasjok, ovenf. gjestgiveri barskog Marasmius androsaceus Karasjok på bjørk Rhodocybe nitellina Karasjok-Nederneset Exobasidium vaccinii Nederneset Exobasidium vaccinii Buddasnjargga Exobasidium vaccinii Bakkeljoknjargga Exobasidium vaccinii Valjok Exobasidium vaccinii W for Svineng Entoloma anthracinellum Karasjok-Nederneset open country with cultivated ground, and dampmossy grassland Entoloma cetratum Buddasnjargga Entoloma jubatum Karasjok - Nederneset open country with cultivated ground, and dampmossy grassland Entoloma papillatum Karasjok - Nederneset open country with cultivated ground and dampmossy grassland Entoloma sericellum Karasjok (lit.: Lange & Skifte 1967) Entoloma sericellum Karasjok (publ. Lange & Skifte 1967) Entoloma sericeum Karasjok i gress Entoloma serrulatum Annarjokdalen, Helligskogen fjellstue ved skogssti i furuskog Entoloma turbidum Karasjok (publ. Lange & Skifte 1967) Galerina marginata Karasjok på jord nær bjørk Galerina vittaeformis N-side av Karasjokka på bjørnemose Galerina Karasjok, S-sida av elva, N for brua på grasjord Gymnopilus sapineus Karasjok på tørr skogbunn Lyophyllum anthracophilum Gamehisjokka nær riksveien på bålrester Hebeloma crustuliniforme Karasjok under Betula Hebeloma crustuliniforme Karasjok, Samisk Ungdomsskole under Betula Hebeloma mesophaeum Karasjok på brannflekk

Side 70: [71] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Hygrocybe miniata Karasjok i Dryas og krekling ved elva

Side 70: [72] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Hypholoma elongatum Karasjok

Side 70: [73] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Lactarius rufus Karasjok, mell. Kafe Vinkel og posthuset

Side 71: [74] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Mycena simia Karasjok-Nederneset

Side 71: [75] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Naucoria Buddasnjargga

Side 71: [76] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Omphalina hudsoniana Karasjok på lav

Side 71: [77] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Marasmiellus rosellus between Karasjok and Nederneset på gjødsel

Side 71: [78] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Panaeolus sphinctrinus Karasjok Panaeolus sphinctrinus Budasnjargga på ekskrement

Side 72: [79] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Pholiota lubrica Karasjok, NNW-siden av elva,mell.brua mosemark v. veg og Nedernes

Side 72: [80] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Pholiota lubrica Karasjok, NNW-siden av elva,mell.brua mosemark v. veg og Nedernes Pholiota lubrica Karasjok, NNW-siden av elva,mell.brua mosemark v. veg og Nedernes Pholiota lubrica Karasjok, N-siden av elva,mell.brua og mosemark v. veg Nedernes Pholiota lubrica Karasjok, N-siden av elva,mell.brua og mosemark v. veg Nedernes Pholiota lubrica Karasjok, NNW-siden av elva,mell.brua mosemark v. veg og Nedernes Pholiota lubrica Karasjok, NNW-siden av elva,mell.brua og Nedernes

Side 72: [81] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Psilocybe montana Buddasnjargga i vierkratt på vedrester

Side 72: [82] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Norsk (bokmål)

Side 72: [83] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Norsk (bokmål)

Side 72: [84] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 moserik lyngmark nær veien

Side 72: [85] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Engelsk (USA)

Side 72: [86] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Russula xerampelina Karasjok,in grass with scattered Betula among mosses and lichens in coniferous and Salix woodland

Side 72: [87] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Annarjokdalen v. Portfossenskogstue

Side 73: [88] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 73: [89] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 73: [90] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Suillus variegatus Buddasnjargga blandingsskog bjørk/furu

Side 73: [91] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Norsk (bokmål)

Side 73: [92] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Norsk (bokmål)

Side 73: [93] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Norsk (bokmål)

Side 73: [94] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 73: [95] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Norsk (bokmål)

Side 73: [96] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Norsk (bokmål)

Side 73: [97] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 73: [98] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 73: [99] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Norsk (bokmål)

Side 73: [100] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 (noe rødfarget øverst på foten)

Side 73: [101] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Norsk (bokmål)

Side 73: [102] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Norsk (bokmål)

Side 73: [103] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 73: [104] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Norsk (bokmål)

Side 73: [105] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Norsk (bokmål)

Side 73: [106] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Trametes ochracea Buddasnjargga Thelephora terrestris N-side av Kasasjokka vegskråning Stereum sanguinolentu Buddasnjargga m Pleurotus ostreatus Annarjokdalen,Gorzzejokdalen ved Golmak på død bjørk Polyporus brumalis Buddasnjargga Psilocybe magnivelaris Buddasnjargga Stropharia semiglobata Buddasnjargga Phellinus lundellii E-helling av Dorvvevarre, nær elva på gammel nedfalt bjørk Phellinus igniarius Buddasnjargga på olderstamme Phellinus igniarius Karasjok på rot av bjørk Phellinus igniarius Dorvvenjargg-Buddasnjargga,E-helling på bjørk Dorvvevarre Phellinus igniarius Dorvvejarg-Buddesnjargga,E-helling på bjørk Dorvvevarre Peniophora incarnata Sokkobaden, NE-helling på bjørk Peniophora incarnata Dorvvinjargga-Buddasnjargga på bjørkegreiner Cytidia salicina Gamehisjokka, et stykke oppe Cytidia salicina Karasjok Coltricia perennis Buddasnjargga Cerrena unicolor Karasjok Sphaerotheca fuliginea Bakkejoknjargga Bovista nigrescens Nær rikgrensen Finland (Anarjok),ca 5 km ovf. Dorwenjarrga, Buddasnjargge Bovista plumbea Karasjokka:Karasjok-Nederneset nær sagflisdynge Lycoperdon perlatum Karasjok Lycoperdon perlatum like W for Anarjokka,SE-side Dorvevarre,ca. 5 ovf."Hovedvegen" krysser km riksgrensa,Buddasnjargga Lycoperdon Karasjok (umoden:Eckblad) Lycoperdon like N for Anarjokka,ca 5 km ovf.der krysser riksgrensa, Buddosnjargga "hovedvegen" Lycoperdon umbrinum Karasjok Ditiola radicata Karasjok på gammel barved Ditiola radicata Karasjok på gammel barved Exidia recisa Gorzzejokka ved munning av Stierkkojokka På vier (Sporer mest i samsvar med E.recisa Exobasidium myrtilli Valjok Exobasidium myrtilli Gorzzejokka ovenfor Muoidonjokka Exobasidium vaccinii Buddasnjargga Exobasidium vaccinii Valjok Exobasidium vaccinii- Valjok uliginosi Exobasidium vaccinii- Bakkeljoknjargga uliginosi Exobasidium vaccinii- Buddasnjargga uliginosi Exobasidium vaccinii- Karasjok, W for Svineng uliginosi Exobasidium vaccinii- Karasjok, Nederneset uliginosi Tremella mesenterica Karasjok, Bosminjavrre, ved boplassen på lauvved Gymnosporang cornutum Buddasnjargga O+I ium Melampsora epitea SW of Karasjok near Vajamåkkenjarga Melampsora epitea Bakkeljokajargga (II) Melampsora epitea Bakkeljokajargga (II) Melampsora epitea Buddasnjargga (O+I) Melampsora epitea Bakkeljoknjargga (O+I) Melampsora epitea Buddasnjargga (II) Melampsora epitea Nederneset (II) Melampsora Valjok Melampsoridiu betulinum Svineng (II) m Melampsoridiu betulinum Buddasnjargga (II) m Melampsoridiu betulinum Nederneset (II) m Uromyces lapponicus Gorzzejokka ml.Muoidinjk. og Stierkkjk.elvestrand Uromyces lapponicus Bakkeljoknjargga (0+I) Rickenella pseudogrisella Karasjok. Wet gravel in coniferous woodland. On thallus ofBlasia pusilla. Rickenella pseudogrisella Kirkestedet, like vest for brua. Sandig grunn, på Blasia. Rickenella pseudogrisella Karasjok district. Wet gravel in conferous woodland, on Blasiapusilla. Rickenella pseudogrisella Karasjok, Buddasnjarga. Elveør, på Blasia Lentinellus omphalodes Karasjok. On wood. Coltricia perennis Karasjok. Sandet jord. Lactarius moseri Karasjok. Barskog. Lentinus lepideus Karasjok. På gamle trær. Rhodocollybia maculata Karasjok. Mosemark i furuskog. Stropharia Karasjok.Netanjarga. Lauvskog. Sett flere steder. Suillus grevillei Karasjok. Ajonjarga. Innplanta lerk på gammelt brannfelt. Laccaria laccata Karasjok. Nord mot Oalgesjokka. Sandet jord. Lepista sordida Karasjok. I parker. Cortinarius porphyropus Karasjok. Boden???jarga. Barskog (furu) - blandskog. Cantharellula umbonata Karasjok. Netanjarga. Mosemark i lauvskog. Uredo festucae Nederneset. Peltigera Skaiti - Peskenjarg. Clavulinopsis corynoides Karasjok - Nedereneset. A small slope at the road bank among low mosses, numerous. Clavulinopsis corynoides Karasjok - Nedereneset. A small slope at the road bank among low mosses, numerous.

Side 73: [107] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Ikke Fet, Skriftfarge: Automatisk

Side 73: [108] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 73: [109] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Arthonia patellulata Nyl. Assebakte Assebakte

Arthonia patellulata Nyl. Ad Assebakte juxta Karasjok Finmarkia interioris Baeomyces carneus Flörke Beskenjarg Baeomyces rufus (Hudson) Rebent. Beskenjarg Alectoria nigricans (Ach.) Nyl. Mikkelskog, Sjuosjavre

Side 73: [110] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 73: [111] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Cetraria ericetorum Opiz

Side 73: [112] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Engelsk (USA)

Side 73: [113] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Engelsk (USA)

Side 73: [114] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Bryoria furcellata (Fr.) Brodo & D. Hawksw. Karasjok Bryoria simplicior (Vainio) Brodo & D. Hawksw. Skaiti - Beskenjarg Bryoria simplicior (Vainio) Brodo & D. Hawksw. Skaiti - Beskenjarg

Side 73: [115] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 73: [116] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Tysk (Tyskland)

Side 73: [117] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 73: [118] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Vulpicida juniperinus (L.) J.-E. Mattsson & M. J. Lai

Side 73: [119] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Norsk (bokmål)

Side 73: [120] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Juxta flumen Karasjok Finmarkia ad Norsjokgortsje

Side 73: [121] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Norsk (bokmål)

Side 73: [122] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 73: [123] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 73: [124] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Cetraria sepincola (Ehrh.) Ach. Karasjok

Side 73: [125] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 73: [126] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 73: [127] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Cladonia bellidiflora (Ach.) Schaerer Beskenjarg

Side 73: [128] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 73: [129] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Engelsk (USA)

Side 74: [130] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 74: [131] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 74: [132] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Engelsk (USA)

Side 74: [133] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 gracilis ssp. elongata (Wulfen) Vain.

Side 74: [133] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Beskennjarg

Side 74: [134] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Engelsk (USA)

Side 74: [135] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Cladonia fimbriata (L.) Fr. Assebakte

Side 74: [136] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 74: [137] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Tysk (Tyskland)

Side 74: [138] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 74: [139] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Cladonia macrophylla (Schaerer) Stenham. Beskenjarg Cladonia chlorophaea (Sommerf.) Sprengel Skaidi - Beskenjarga Cladonia chlorophaea (Sommerf.) Sprengel Skaidi - Beskenjarga

Side 74: [140] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 74: [141] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Cladonia deformis (L.) Hoffm. Skaiti - Beskenjarg Cladonia sulphurina (Michaux) Fr. Skaiti - Beskenjarg Cladonia deformis (L.) Hoffm. Skaiti - Beskenjarg

Side 74: [142] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 74: [143] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Cetraria aculeata (Schreb.) Fr.

Side 74: [144] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Engelsk (USA)

Side 74: [145] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Tysk (Tyskland)

Side 74: [146] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Bryoria divergescens (Nyl.) Brodo & D. Hawksw.

Side 74: [146] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Mikkelskog - Sjuosjavre

Side 74: [147] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Cyphelium tigillare (Ach.) Ach. Karasjok Cyphelium tigillare (Ach.) Ach. Karasjok Cyphelium tigillare (Ach.) Ach. Skaiti - Beskenjarg Cyphelium tigillare (Ach.) Ach. Skaiti - Beskenjarg

Side 74: [148] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 74: [149] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Karasjok supra Assebakte

Side 74: [150] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Engelsk (USA)

Side 74: [151] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Cyphelium tigillare (Ach.) Ach. Beskenjarg Cyphelium tigillare (Ach.) Ach. Beskenjarg Cyphelium tigillare (Ach.) Ach. Karasjok Cyphelium tigillare (Ach.) Ach. Karasjok

Side 74: [152] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 74: [153] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Baeomyces placophyllus Ach. Beskenjarg

Side 74: [154] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 74: [155] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 74: [156] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Lecanora allophana Nyl. Karasjok Pyrrhospora cinnabarina (Sommerf.) M. Choisy Karasjok: Mosefjeld v. Karasjok .Karasjok: ..... Anarjok prope Gorsejok

Pyrrhospora elabens (Fr.) Hafellner Finmarkiae orientalis Trapeliopsis granulosa (Hoffm.) Lumbsch Karasjok: Beskenjarg Trapeliopsis granulosa (Hoffm.) Lumbsch Karasjok: Beskenjarg Protomicarea limosa (Ach.) Hafellner Karasjok: Beskenjarg Karasjok Kirkested.

Side 74: [157] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Engelsk (USA)

Side 74: [158] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 74: [159] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 74: [160] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Nephroma arcticum (L.) Torss. Karasjok

Side 74: [161] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Tysk (Tyskland)

Side 74: [162] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 74: [163] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Arctoparmelia centrifuga (L.) Hale Skaidi - Beskenjarg

Side 74: [164] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 74: [165] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Melanelia olivacea (L.) Essl. Beskenjarga.

Side 74: [166] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Engelsk (USA)

Side 74: [167] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 74: [168] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Imshaugia aleurites (Ach.) S. L. F. Meyer

Side 74: [169] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Norsk (bokmål)

Side 74: [170] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Norsk (bokmål)

Side 74: [171] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Imshaugia aleurites (Ach.) S. L. F. Meyer Finmarken: Karasjok

Side 74: [172] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 74: [173] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Imshaugia aleurites (Ach.) S. L. F. Meyer

Side 74: [174] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Norsk (bokmål)

Side 74: [175] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Tysk (Tyskland)

Side 74: [176] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 74: [177] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Peltigera scabrosa Th. Fr. Karasjok Peltigera scabrosa Th. Fr. Karasjok Peltigera scabrosa Th. Fr. Beskenjarg. Peltigera scabrosa Th. Fr. Beskenjarg. Peltigera Skaiti - Peskenjarg.

Side 74: [178] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 74: [179] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Stereocaulon paschale (L.) Hoffm.

Side 74: [180] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Norsk (bokmål)

Side 74: [181] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 75: [182] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Stereocaulon paschale (L.) Hoffm. Skaiti - Beskenjarg

Side 75: [183] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Stereocaulon cumulatum (Sommerf.) Timdal Finmarken: Daktervarre v. Karasjok

Side 75: [184] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Varicellaria rhodocarpa (Körber) Th. Fr. Assebakti Varicellaria rhodocarpa (Körber) Th. Fr. Assebakti Varicellaria rhodocarpa (Körber) Th. Fr. Assebakti Varicellaria rhodocarpa (Körber) Th. Fr. Assebakti Varicellaria rhodocarpa (Körber) Th. Fr. Assebakti Varicellaria rhodocarpa (Körber) Th. Fr. Beskinjarga. Varicellaria rhodocarpa (Körber) Th. Fr. Beskinjarga. Varicellaria rhodocarpa (Körber) Th. Fr. Beskinjarga. Varicellaria rhodocarpa (Körber) Th. Fr. Beskinjarga.

Side 75: [185] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Parmeliopsis ambigua (Wulfen) Nyl. Finmarken: Karasjok

Side 76: [186] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 76: [187] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [188] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [189] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [190] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [191] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [192] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [193] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [194] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [195] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [196] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [197] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [198] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [199] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [200] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [201] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [202] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [203] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [204] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [205] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [206] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [207] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [208] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [209] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [210] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [211] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [212] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [213] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [214] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [215] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [216] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [217] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [218] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [219] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [220] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [221] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [222] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [223] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [224] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [225] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [226] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [227] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [228] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [229] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [230] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [231] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [232] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [233] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [234] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 77: [235] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [236] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [237] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [238] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [239] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [240] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [241] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [242] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [243] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [244] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [245] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [246] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [247] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [248] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [249] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [250] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Engelsk (USA)

Side 77: [250] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv, Engelsk (USA)

Side 77: [250] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Engelsk (USA)

Side 77: [251] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Engelsk (USA)

Side 77: [251] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [252] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [253] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [254] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [255] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [256] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [257] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [258] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [259] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [260] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [261] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [262] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [263] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [264] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [265] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [266] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [267] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [268] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [269] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [270] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [271] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [272] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [273] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [274] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [275] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [276] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [277] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [278] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [279] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [280] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [281] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [282] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [283] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [284] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [285] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [286] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 77: [287] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 76: [288] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 78: [289] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [290] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [291] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [292] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [293] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [294] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [295] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [296] Endre JAK 07.02.2006 10:53:00 Formatert tabell

Side 78: [297] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [298] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [299] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [300] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [301] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [302] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [303] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [304] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [305] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [306] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [307] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [308] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [309] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [310] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [311] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [312] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [313] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [314] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [315] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [316] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [317] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [318] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [319] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [320] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [321] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [322] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [323] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [324] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [325] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [326] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [327] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [328] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [329] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [330] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [331] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [332] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [333] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [334] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [335] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [336] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [337] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [338] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [339] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [340] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 78: [341] Formatert JAK 07.02.2006 10:53:00 Skrift: Kursiv

Side 79: [342] Slettet Ørjan W. Jenssen 07.02.2006 10:53:00 Sideskift

Referanser

Aubert, H. & Pinta, M. 1977. Trace elements in soils. Developments in Soil Science 7. Amsterdam, Oxford, New York. 395 s.

Aune, B. 1993. Temperaturnormaler, normalperiode 1961-1990. DMNI Rapp. 02/93 Klima. 63 s.

Bjørlykke, B. 1938. Vegetasjonen på olivinsten på Sunmøre. Nyt Mag. Naturv. 79: 49 – 126.

Brooks, R.R. 1972. Geobotany and Biogeochemistry in Mineral Exploration. Harper & Row, New York. 290 pp.

Brooks, R.R., Trow, J.M. & Fredskild, B. 1980. Lead levels in Viscaria alpina from Greenland. Oikos 35: 425 – 428.

Bølviken, B. & Låg, J. 1976. Naturlig tungmetallforgiftning av jordsmonn. Naturen 100 (1): 11 – 16.

Bølviken, B. & Næss, G. 1968. Geokjemiske undersøkelser, Karasjok 1967. NGU Rapp. 761. A/S Sydvaranger. 4 bind.

Bølviken, B. 1967. Recent geochemical prospecting in Norway, s. 225-253 i: Kvalheim, A. (red.). Geochemical Prospecting in Fennoscandia. Interscience Publishers, New York.

Bølviken, B., Honey, F., Levine, S.R., Lyon, R.J.P. & Prelat, A. 1977. Detection of naturally heavy-metal poisoned areas by LANDSAT-1 digital data. J. Geochem. Explor. 8 (1-2): 457 – 471.

Cannon, H.L. 1960. Botanical prospecting for ore deposits. Science 132 (3427): 591 – 598.

Chand, G. & Venu, P. 1994. A study of the plant-communities in relation to copper mineralizazation around Rahka mines, Singhbhum copper belt, Bihar. J. Geol. Soc. India 44 (6): 663-670.

Dahl, E. 1957. Rondane. Mountain vegetation in South Norway and its relation to the environment. Skr. Norske Vidensk. Akad. Mat.- naturv. Kl. 1956 (3): 1 – 374.

Dahl, O. 1934. Floraen i Finnmark fylke. Nyt Mag. Naturv. 69: 1- 430. + 17 pl.

Dalsegg, E. & Ihlen, P. 1989. Geologiske og geofysiske undersøkelser over Raitevarre Cu- Au-forekomst, Karasjok, Finnmark. NGU Rapp. 89.003: 1-14 + 18 bl.

Dalsegg, E. & Ihlen, P. 1990. Geologiske og geofysiske undersøkelser over Raitevarre Cu- Au-forekomst, Karasjok, Finnmark 1990. NGU Rapp. 91.001: 1-23 + 7 bl.

Direktoratet for naturforvaltning, 1999a. Nasjonal rødliste for truete arter 1998. Norwegian Red List 1998. DN-rapport 1993-3: 1-162.

Direktoratet for naturforvaltning, 1999b. Kartlegging av naturtyper – verdisetting av biologisk mangfold: 1- 238 + 6 vedl.

Ernst, W.H.O. 1993. Geobotanical and biogeochemical prospecting for heavy metal deposits in Europe and Africa. I Marked, B. Plants as bioindicators – indicators for heavy metals in the terrestrial environment. Weinheim, Germany: VCH, pp. 107 – 126.

Ernst, W.H.O., 1974. Schwermetallvegetation der Erde. Geobot. Selecta 5: 1 – 194. Stuttgart.

Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA temahefte 12: 1-279.

Fremstad, E. & Moen, A. 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser. 2001-4: 1 – 231.

Førland, E.J. 1993. Nedbørnormaler, normalperiode 1961-1990. DNMI Rapp. 39/93 Klima. 63 s.

Ginocchio, R. 2000. Effects of a copper smelter on a grassland community in the Puchuncavi Valley, Chile. Chemosphere 41 (1-2): 15-23.

Gjærevoll, O. 1956. The plant communities of the Scandinavian alpine snow-beds. K. norske Vidensk. Selsk. Skr. 1956 (1): 1 – 405.

Henningsen, T. & Bølviken, B.1985. Naturlige forgiftningsfelter i Sunndal og Nesset kommuner, Møre og Romsdal. NGU-rapp. Nr. 85.160. 32 pp. + 4 kart.

Henningsen, T. & Krill, A.1985. Undersøkelse av naturlige forgiftningsfelt på Møre. NGU- rapp. Nr. 85.209. 18 pp.

Hesjedal, O. 1973. Vegetasjonskartlegging. Ås, NLHT. Kompendium, 118 pp.

Hultén, E. 1971. Atlas over växternas utbredning i Norden. Stockholm. 2. uppl., 531 s.

Høiland, K. & Oftedal, P. 1980. Lead-tolerance in Deschampsia flexuosa from a naturally lead polluted area in S Norway. Oikos 34: 168 – 172.

Haapasaari, M.1988. The oligotrophic heath vegetation of northern Fennoscandia and its zonation. Acta Bot. Fennica 135. 219 s. + tabeller. Helsinki.

Johansen, B.E. & Karlsen, S.R. 1996. Reingjerder på Finnmarksvidda. Virkninger på flora, vegetasjon og endringer av vegetasjonsdekket. Sluttrapport 1996. NORUT Rapp. IT2033/01- 96: 1 – 123.

Johansen, B.E. & Karlsen; S.R. 2000. Finnmarksvidda – kartlegging og overvåking av reinbeiter – status 1998. NORUT IT Rapport 583/2 - 2000.

Johnson, D., MacDonald, D. & Hendershot, W. 2003. .Metals in northern forest ecosystems: Role of vegetation in sequestration and cycling, and implications for ecological risk assessment. Human and Ecological Risk Assessment 9 (4): 749-766.

Karlsen, S.R, Sarre, K.M .& Johansen, B.E. 2000. Utvidelse av Øvre Anarjohka nasjonalpark – botaniske undersøkelser. NORUT IT Rapport 582/2 - 2000.

Karlsen, S.R. & Johansen, B.E. 2000a. Kartlegging av biologisk mangfold - Karasjok kommune. Notat til CD-rom. NORUT IT Rapport 585/1 - 2000. 32 s.

Karlsen, S.R. & Johansen, B.E. 2000b.Vegetasjonskart Karasjohka gielda – Karasjok kommune 1:150 000. NORUT IT Kart 585/1 – 2000.

Kjærnes, P.A. & Kristiansen, J.N. 1977. Geobotanisk studium på forgiftningsfelter i Raitevarre, Karasjok. NGU-rapp. 1570: 1-35 + 1 pl.

Kristiansen, J.N. (i manus). A study of the vegetation on soils high in lead in Snertingdal, Oppland, Southern Norway.

Kristiansen, J.N. 1978a. Kartlegging og klassifisering av normalvegetasjonen, Noai’datjåkka – Rai’tevarri, Karasjok, Finnmark. NGU-rapp. 1570B: 1 – 66 + 1 kart.

Kristiansen, J.N. 1978b.Tungmetaller i vegetasjon og jord på naturlige forgiftningsfelter og i normalområder, Noai’datjåkka – Rai’tevarri, Karasjok, Finnmark. NGU-rapp. 1570C, 44 s.

Kristiansen, J.N. 1980. Plantesamfunn på bly- og kobberforgifta jord, s. 73 – 91 i Baadsvik, K., Klokk, T. & Rønning, O.I. (red.): Fagmøte i vegetasjonsøkologi på Kongsvoll 16.3 – 18.3. 1980. K.norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1985.

Kristiansen, J.N. 1982a. Vegetasjonsklassifisering, fjernanalyse og naturlig tungmetallforgiftning. I. Vegetasjon og miljøkjemi, Rai’tevarri, Karasjok, Finnmark. NGU-rapp. 1570F: 1 – 92.

Kristiansen, J.N. 1982c. Vegetasjonsklassifisering, fjernanalyse og naturlig tungmetallforgiftning. – Rapport 1570F NGU. Appendiks II. 104 tabeller.

Kristiansen, J.N. 1982d. Vegetasjonsklassifisering, fjernanalyse og naturlig tungmetallforgiftning. – Rapport 1570F NGU. Appendiks III. 79 figurer.

Kristiansen, J.N. 1982e. Vegetasjonsklassifisering, fjernanalyse og naturlig tungmetallforgiftning. – Rapport 1570F NGU. Appendiks IV. 15 kart.

Kristiansen, J.N. 1982f. Populærversjon. Vegetasjonsklassifisering, fjernanalyse og naturlig tungmetallforgiftning. – Rapport 1570G NGU.