Kommunebilde 2016

Orkdal kommune

Et grunnlag for dialog mellom kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

21.10.2016 .

Kommunebilde Orkdal kommune 2016 2

1 Innledning og dialogtema

De kommunespesifikke kommunebildene er, sammen med Kommunestatistikken og Fylkesmannens samordnede kommunebesøk, viktige elementer i dialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. De gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket enkeltvis, både for kommunen som helhet og for hvert enkelt tjenesteområde. Bildene utformes i forbindelse med Fylkesmannens samordnede kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Det vil si én gang i løpet av valgperioden.

Etter en innledning om hensikten med kommunebildet listes det opp tema som Fylkesmannen ut fra et bredt samfunnsperspektiv ønsker dialog om under det samordnede kommunebesøket. Den øvrige delen av kommunebildet er inndelt i kapittel etter tema under følgende overskrifter:

1 Innledning og dialogtema 2 1.1 Dialogtema 3 2 Befolkning og samfunn 4 3 Økonomi og struktur 6 3.1 Økonomi og økonomistyring 6 3.2 Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid 7 4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 9 4.1 Folkehelsearbeid 9 4.2 Kommunale helse- og omsorgstjenester 10 4.3 Sosialtjenesten i NAV 11 4.4 Integrering og bosetting av flyktninger 12 5 Oppvekst, barnehager og opplæring 14 5.1 Barnehager 14 5.2 Grunnskoleopplæring 14 5.3 Barnevern 15 6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift 17 6.1 Arealdisponering 17 6.2 Jordbruk 18 6.3 Landbruksbaserte næringer 19 6.4 Skogbruk 20 6.5 Naturforvaltning 21 6.6 Klima og forurensning 22 7 Samfunnssikkerhet og beredskap 24

Hvert delkapittel er inndelt på følgende måte:  Fylkesmannens fokusområder - konkret og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunene og øvrige forhold Fylkesmannen har hatt og har fokus på i sin dialog med kommunene i fylket.  Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status, utfordringer og muligheter sett i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold.  Sentrale problemstillinger - dette er problemstillinger Fylkesmannen har fokus på, men hvor ikke alle er prioritert som dialogtema under kommunebesøket.

Kommunestatistikken er et hefte publisert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som har til hensikt å visualisere utvalgte demografiske data og en overordnet status av forvaltningen og tjenesteproduksjonen i kommunene i Sør-Trøndelag. Heftet som utgis to ganger i året, ca. 1. april og ca. 15. august, bygger i hovedsak på data fra KOSTRA.

Kommunebilde Orkdal kommune 2016 3

1.1 DIALOGTEMA

Med bakgrunn i kommunebildet og ut fra et bredt samfunnsperspektiv, ønsker Fylkesmannen en konstruktiv dialog med kommunen om følgende overordnede spørsmål under det samordnede kommunebesøket:

Orkdal kommune – på spranget til

1. Hvordan ser Orkdal på sin rolle i nye Orkland kommune? 2. Hva vil være de viktigste målene for den nye storkommunen? 3. Hva kan ny kommunestruktur bety for balansen mellom satsingen som industrikommune og rollen som tjenesteprodusent? 4. Hva vil en ny storkommune bety for interkommunalt samarbeid?

Fire elementer er viktige bærebjelker i kommunens rolle som samfunnsaktør og vil være sentrale dialogtemaer under kommunebesøket:

Samfunnsutvikling Tjenester

Myndighetsutøver Demokrati

Kommunebilde Orkdal kommune 2016 4

2 Befolkning og samfunn

Befolkning og demografi Det var ved utgangen av 2015 registrert 11 779 innbyggere i Orkdal kommune, noe som utgjorde knappe 3,8 % av fylkets innbyggere. Kommunen hadde i 2015 en befolkningsøkning på 57 innbyggere, som tilsvarte en prosentvis økning på 0,49 %. Til sammenligning hadde fylket og landet som helhet en befolkningsvekst på hhv. 1,07 % og 0,93 %. Av totalt 17 kommuner i fylket med befolkningsøkning, hadde Orkdal nest svakeste vekst prosentvis. Per 2. kvartal i 2016 hadde kommunen en befolkningsøkning på 24 innbyggere fra årsskiftet og 62 innbyggere fra 2. kvartal 2015. De siste 10 årene har kommunen hatt en befolkningsøkning på 1 147 innbyggere, hvorav 414 innbyggere i siste halvdel av perioden.

Kommunen hadde i 2015 et fødselsoverskudd på 20 personer (tilsvarende 0,17 %), og hadde dermed det 8. høyeste fødselsoverskuddet i fylket prosentvis. Fylket og landet som helhet hadde et fødselsoverskudd på hhv. 0,44 og 0,35 %. Til sammenligning hadde kommunen et fødselsoverskudd på 27 personer i 2014.

Kommunen hadde i 2015 en netto innvandring fra utlandet på 29 innbyggere, hvorav 62 innvandret til kommunen og 33 utvandret. Dette tilsvarte 0,25 % av befolkningen. Til sammenligning hadde fylket og landet som helhet en netto innvandring på hhv. 0,45 % og 0,58 %. I tillegg flyttet det 450 innbyggere til kommunen fra andre steder i landet, mens 441 flyttet fra kommunen. Kommunen hadde således en netto innflytting på 9 innbyggere, som tilsvarte 0,08 % av befolkningen. Fylket som helhet hadde en netto innflytting på 0,18 %.

Sammenlignet med landet som helhet hadde kommunen ved utgangen av 2015 en lavere andel innbyggere 16-24 år og omtrentlig tilsvarende andel i de øvrige aldergruppene.

Figuren under viser SSB sin befolkningsframskriving fra 2016 for Orkdal kommune sammenlignet med tilsvarende framskriving for fylket som helhet. Det er MMMM-alternativet, med middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring, som er lagt til grunn.

Orkdal Sør-Trøndelag uten Trondheim 2016-2017 2016-2017 (%) 2016 2016-2017 2016-2028 2016-20172016-20282016-2028 2016-2028 (%) 0,9 1,1 Folkemengde 1. januar (MMM-alternativet) 11 779 109 1 340 0,9 11,411,4 11,3 -1,4 0,4 herav 0-5 år 832 -12 - -1,4 0,0 0,0 11,1 0,1 0,1 herav 6-15 år 1 524 2 -14 0,1 -0,9 -0,9 8,5 2,0 -2,1 herav 16-19 år 593 12 81 2,0 13,7 13,7 -3,8 1,3 herav 20-66 år 6 980 67 549 1,0 1,0 7,9 7,9 8,2 2,8 herav 67-79 år 1 292 41 484 3,2 3,2 37,5 37,5 23,7 0,8 herav 80 år og eldre 558 -1 240 -0,2 -0,2 43,0 43,0 43,8

Befolkningsframskriving per 2016 (MMMM-alternativet), Kilde: SSB

Med bakgrunn i MMMM-alternativet anslås antallet innbyggere i arbeidsfør alder (20-66 år) i kommunen i forhold til antallet innbyggere 67 år og over å gå ned fra 3,8 i 2016 til 2,9 i 2028.

Attraktivitet og lokal vekstkraft NHOs Kommune-NM 2016 rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi (tallgrunnlag fra 2015). Orkdal kommune ble rangert som nummer 160 og kategorisert blant

Kommunebilde Orkdal kommune 2016 5

de nest beste i landet totalt sett (samme rangering som i 2015). Kommunen ble videre rangert som middels på næringsliv, arbeidsmarked, demografi og kommunal økonomi og blant de beste på kompetanse.

Arbeidsmarked I 2015 var det 5 891 sysselsatte personer med arbeidssted i kommunen. Det tilsvarer en sysselsettingsandel på 77,8 % av arbeidsstyrken. Landsgjennomsnittet lå på 74,0 %. Andelen sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak utgjorde samme år 63,3 % av de sysselsatte i kommunen, som var 5,0 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Tabellen under viser den andelsmessige fordelingen av arbeidsplasser fordelt på bransje i kommunen.

Bransje Andel Jord/skogbruk/fiske 2,5 % Industri og olje 15,2 % Byggevirksomhet 7,1 % Varehandel 15,9 % Overnatting og servering 2,9 % Offentlig administrasjon 4,5 % Undervisning 6,4 % Helse-sosial 26,1 % Tjenester 19,4 % Kilde: SSB, 4. kvartal 2015

I følge NAV var det ved utgangen av august i år registrert 177 helt ledige i kommunen. Dette tilsvarte 2,9 % av arbeidsstyrken og var en økning på 42 personer fra i fjor. På samme tidspunkt var 3,1 % av arbeidsstyrken ledig på landsbasis.

Per 2. kvartal i 2016 var det registrert 336 arbeidstakere med legemeldt sykefravær i kommunen (SSB). Dette tilsvarte 6,3 % av arbeidstakerne i alt (5,2 % når justert for gradert sykemelding). Tilsvarende tall for fylket var 5,9 % og for landet som helhet 5,8 %. Sammenlignet med 2. kvartal 2015 økte antallet arbeidstakere med legemeldt sykefravær med 17.

Ved utgangen av 2. kvartal 2016 mottok 1 018 av kommunens innbyggere uføretrygd (NAV). Dette tilsvarte 14,0 % av befolkningen i aldersgruppen 18 til 67 år. Tilsvarende tall for både fylket og landet som helhet var 9,5 %. Sammenlignet med 2. kvartal 2015 økte antallet mottakere av uføretrygd i kommunen med 32.

Sårbarhetsindeksen Sårbarhetsindeksen, som er utarbeidet av Telemarksforskning, sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunene er ved å kombinere tre indikatorer – hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. Trondheim er den minst sårbare kommunen i fylket, med en indeks på 1,8 og Frøya den mest sårbare, med en indeks på 57,5. Gjennomsnittet for landet er på 17,2 mens Sør-Trøndelag med og uten Trondheim er på hhv 18,5 og 19,2. Kommunene rundt Trondheim ligger på en indeks på under 10, mens de fleste distriktskommunene ligger på en indeks mellom 20 og 30. Orkdal kommune har en indeks på 9,0.

Kommunebilde Orkdal kommune 2016 6

3 Økonomi og struktur

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til økonomi og økonomistyring samt interkommunalt samarbeid.

3.1 ØKONOMI OG ØKONOMISTYRING

Fylkesmannens fokusområder  Økonomisk status og bærekraft  Økonomistyring

Fylkesmannens bilde av kommunen Økonomisk oversikt for driftsregnskapet i KOSTRA (konsern) viser at Orkdal kommune i 2015 hadde en omsetning (driftsinntekt) på 929,8 mill. kr og et mindreforbruk (overskudd) på 20,8 mill. kr. Kommunen hadde en netto avsetning på 15,4 mill. kr, herav 6,7 mill. kr som overføring til investeringsregnskapet.

Driftsresultat For at kommunene skal ha god handlefrihet og for at kommunenes samlede formue (real- og finansformue) ikke skal reduseres, bør netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på makronivå over tid ligge på minimum 1,75 % (trappet ned fra 3,0 % i perioden 2009-2013 på grunn av endringer i føringen av mva-kompensasjon). KOSTRA (konsern) viser at kommunen hadde et driftsresultat på 3,9 % av driftsinntekten i 2015. Kommunen har hatt et driftsresultat på/over den anbefalte minimumsverdien i hele 9 av de siste 10 årene, og da tidvis godt over.

Skatteinngang og utgiftsbehov Skatteinngangen per innbygger var i 2015 på 80,7 % av landsgjennomsnittet (80,0 % i 2014) og dermed marginalt under fylkesgjennomsnittet på 82 %. Kommunen er i inntektssystemet for 2016 beregnet til å være 2,48 % «dyrere» å drive enn gjennomsnittskommunen i landet og 0,24 prosentpoeng «dyrere» enn i 2015. Kommunen har ikke innført eiendomsskatt.

Lånegjeld Kommunens netto lånegjeld som andel av driftsinntektene, var ved utgangen av 2015 på 61 %. Dette er vesentlig lavere enn både gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 7), fylkesgjennomsnittet (ekskl. Trondheim) og landsgjennomsnittet (ekskl. ). Låneandelen har de siste årene steget jevnt med den generelle utviklingen i sektoren. Av kommunens netto lånegjeld ved utgangen av 2015 var 17,2 % renteeksponert. Selv om dette var vesentlig under fylkesgjennomsnittet (ekskl. Trondheim), økte den fra 7,5 % i 2013 (ingen rapporterte tall for 2014). I 2015 ble 62,7 % av investeringene finansiert ved bruk av lån. Tilsvarende tall for 2014 var 77,1 %.

Soliditet og likviditet Kommunenes soliditet og økonomiske buffer (disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene) var ved utgangen av 2015 på 11,8 %. Kommunen har ligget nokså stabilt på dette nivået, som er vesentlig over sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 7), siden 2007. Etter å ha hatt en noe svakere likviditet (arbeidskapital i prosent av driftsinntektene) enn sammenlignbare kommuner i perioden 2011-13, ble likviditeten styrket i både 2014 og 2015. Dette gjorde at kommunens arbeidskapital ved utgangen av 2015 utgjorde 19,9 % av driftsinntekten, som er noe over gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner.

Enhetskostnader I 2015 lå kommunens enhetskostnad i både barnehagetjenesten og grunnskolen marginalt lavere enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 7). Enhetskostnaden i pleie- og omsorgstjenesten lå samme år vesentlig høyere enn

Kommunebilde Orkdal kommune 2016 7

gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner, mens enhetskostnaden i kommunehelsetjenesten lå høyere. Det ble ikke publisert tall på enhetskostnaden i barnevernstjenesten for kommunegruppen i 2015, men kommunens enhetskostnad i denne tjenesten lå vesentlig lavere enn både fylkesgjennomsnittet (ekskl. Trondheim) og landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo).

Revisors beretning Årsregnskapet for 2015 ble avgitt uten merknader fra revisor.

Økonomistyring Kommunen har ikke vært registrert i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll).

Det er Fylkesmannen inntrykk at kommunen har en god og bærekraftig økonomi, samt en meget god økonomistyring.

Søknadsskjønn Kommunen er ikke tildelt midler til prosjekter, tiltak eller forhold i egen kommune gjennom søknadsskjønnet de 2 siste årene.

Sentrale problemstillinger 1. Hva er kommunens prognose for inneværende regnskapsår? 2. Hva anser kommunen selv som de største økonomiske utfordringene i årene som kommer og hvordan møter kommunen disse for å opprettholde handlingsrom og økonomisk bærekraft? 3. Hva er status på kommunens bygningsmasse?

3.2 KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID

Fylkesmannens fokusområder

 Stortinget har vedtatt en kommunereform som innebærer at alle landets kommuner skal avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner. Kommunene har fått frist til å fatte vedtak innen 1. juli 2016.  Utredningsansvaret Stortinget har gitt er at «… alle kommuner skal ta aktivt del i kommunereformen. Dette innebærer blant anna å ha dialog med nabokommuner, utrede og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling…».  Kommunenes vedtak og Fylkesmannens tilråding sendes til Kommunal –og moderniseringsdepartementet, som vil fremme proposisjon til Stortinget. Stortinget behandler saken våren 2017

Fylkesmannens bilde av kommunen Orkdal har vært egen kommune fra 1838. Orkland og ble skilt ut som egne kommuner 1920, men fusjonert sammen med Orkdal 1.1.1963 (sammen med tidligere kommune).

Fylkesmannens vurdering er at Orkdal kommune har jobbet godt med kommunereformen, og har vært imøtekommende og åpen overfor sine nabokommuner. Kommunene har forankret arbeidet i organisasjonen gjennom etableringen av egne nettverksgrupper som fikk ansvar for å jobbe fram kunnskapsgrunnlaget. I utredningen har kommunen vurdert seg selv opp mot målene for reformen og kriteriene for god kommunestruktur. Dialogen med nabokommunene har vært god gjennom hele prosessen, og Orkdal har ivaretatt sin rolle som senterkommune godt. Dette har vært en svært viktig faktor under utredningsarbeidet og i forhandlingene om intensjonsavtalen

Kommunebilde Orkdal kommune 2016 8

Orkdal deltar i Orkdalsregionen og i Trondheimsregionen. Orkdalsregionen samhandler om samferdsel og utviklingsoppgaver, men har også et tjenestesamarbeid gjennom SIO (helse). Trondheimsregionen er en region for samarbeid om plan- og utviklingsoppgaver.

I følge kartlegginger fra NIVI Analyse, økte Orkdal fra 30 samarbeidsordninger i 2009 til 31 ordninger i 2013.

Sentrale problemstillinger 1. Hvordan ser Orkdal på sin rolle i nye Orkland kommune? 2. Hva vil være de viktigste målene for den nye storkommunen? 3. Hva vil en ny storkommune bety for interkommunalt samarbeid?

Kommunebilde Orkdal kommune 2016 9

4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til velferd, helse og personlig tjenesteyting.

4.1 FOLKEHELSEARBEID

Fylkesmannens fokusområder  Miljørettet helsevern i skoler og barnehager  Helsestasjon og skolehelsetjeneste  Frisklivssentraler  Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen

Fylkesmannens bilde av kommunen Miljørettet helsevern i skoler og barnehager I Orkdal kommune er 7 av 7 barnehager godkjente. Den eldste godkjenningen ligger 9 år tilbake i tid. For skolene så er ifølge Fylkesmannen siste informasjon, 7 av 8 skoler godkjente, og den 8. er forventet godkjent. Det virker som om Orkdal kommune har god oversikt over feltet miljørettet helsevern i skoler og barnehager.

Helsestasjon og skolehelsetjeneste I 2015 kartla Fylkesmannen tilbudet i helsestasjon og skolehelsetjenesten i fylket. Denne kartleggingen viser at helsestasjon- og skolehelsetjenesten har en strategi /plan for utøvelsen av selve virksomheten. I kartleggingen svarer både enhetsleder og fagleder at kommunen ikke har tilstrekkelig årsverksressurser for å etterleve myndighetskravene i videregående skole. I tillegg rapporteres det om marginale ressurser i barneskolen. Under det totale rammetilskuddets tilskudd med særskilt fordeling i 2016, mottar Orkdal kommune kr 1 563 000,- til styrking av helsestasjon og skolehelsetjeneste.

Frisklivssentraler Fylkesmannen er kjent med at kommunen i mange år har jobbet systematisk med satsing på FYSAK (fysisk aktivitet) og friskliv, og har som en del av dette arbeidet både tatt del i fylkets nettverk og fått statlige tilskuddsmidler.

Folkehelsebarometeret for 2016 viser til at en forholdsvis høy andel i befolkningen sliter med muskel og skjelettplager. I tillegg har kommunen en høy andel uføretrygdede i aldersgruppen 18-44 år. I det samme barometeret fra Ungdataundersøkelsen, vises det også til at kommunen har en høy andel ungdom som er inaktiv.

Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen Orkdal kommune har i sin samfunnsdel av kommuneplanen gitt en god beskrivelse av folkehelseområdet. Dette skulle tilsi at i Orkdal kommune er folkehelsearbeidet forankret på ledernivå. Våren 2016 kartla Sør-Trøndelag fylkeskommune hvordan kommunene i fylket jobber tverretatlig med folkehelse, samt hvilket kunnskapsgrunnlag som legges til grunn i arbeidet. Orkdal kommune ga der en tilbakemelding om at kommunen har etablert et systematisk arbeid på tvers av sektorer, og at de er i en oppstartsfase med å få til et oversiktsdokument, jf. § 5 i folkehelseloven.

Sentrale problemstillinger 1. Har kommunen vurdert ressurssituasjonen slik at skolehelsetjenesten blir styrket? 2. Hva er status i arbeidet med et oversiktsdokument på folkehelse? 3. Hvordan har kommunen organisert sitt frisklivsarbeid og hvordan jobber kommunen med frisklivssatsingen i 2016?

Kommunebilde Orkdal kommune 2016 10

4.2 KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER

Fylkesmannens fokusområder  Personell og kompetanse  Habilitering og rehabilitering  Rettsikkerhet og saksbehandling  Dimensjonering og rapportering for omsorgstjenestene  Utredning av og tjenestetildeling til demente  Rettsikkerhet for personer med behov for offentlig bistand  Psykisk helse og rus

Fylkesmannens bilde av kommunen Personell og kompetanse Per 24.8. er det kun 6 ledige listeplasser hos fastlege i Orkdal kommune, men fylkesmannen er kjent med at det er opprettet en ny fastlegeliste i kombinasjon med stilling som flyktningelege. Fylkesmannen er kjent med at det har vært en utfordring med rekruttering av sykepleiere til Orkdal helsetun. Gjennom fylkesmannens overprøving av vedtak med tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming, er vi kjent med at det har vært vansker med å rekruttere ansatte med kompetanse til tjenesten. Fylkesmannen er innforstått med at Orkdal kommune satser sterkt på opplæringsaktiviteter for helsepersonell.

Habilitering og rehabilitering Orkdal kommune har etablert koordinerende enhet slik at koordinerte tjenester til pasienter og brukere med sammensatte behov på områdene sosial, psykososial og medisinsk rehabilitering/habilitering ivaretas. Kommunen har en felles adresse for henvendelser fra publikum og samarbeidspartnere. Det finnes også en oversiktlig skjemaveileder på kommunens nettsider hvor publikum finner aktuelle søknadsskjemaer for henvendelser til koordinerende enhet, noe som er brukervennlig og oversiktlig.

Hva angår dekningsgrad på tjenester innen habilitering og rehabilitering ser vi følgende:

 Fysioterapiårsverk pr. 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten er i 2015 på 7,7 årsverk. Landet for øvrig ligger på 9,0 i snitt.

 Årsverk av ergoterapeuter pr. 10 000 innbyggere er i 2015 på 5,5 mens landsgjennomsnittet er på 3,6.

 Årsverk til rehabilitering pr. 10 000 innbyggere (kommunehelse/pleie og omsorg) er samlet sett på linje med landet forøvrig.

Fylkesmannen vurderer at kommunens tilbud innen fagområdet rehabilitering/habilitering er godt ivaretatt med tydelig og oversiktlig kontaktinformasjonen ut til publikum/brukerne.

Rettsikkerhet og saksbehandling Fylkesmannen har hittil i år mottatt en klagesak etter helse- og omsorgstjenesteloven som ble stadfestet.

Dimensjonering og rapportering for omsorgstjenestene Kommunen har noe over gjennomsnittlig andel eldre i befolkningen og dette forventes ikke å endre seg vesentlig de nærmeste 5 årene. Men deretter ventes en moderat økning både i antall og andel. Særlig gjelder dette yngre eldre fram mot 2030. Kommunens ressursbruk til pleie- og omsorgsformål er likt landsnivå, men høyere enn gjennomsnittet for kommunegruppen og fylket med 30,8 %. Også målt i kroner ser vi det samme bildet. Kommunen har en bra sykehjemsdekning i forhold til antallet innbyggere 80+(21 %). Dette er i overkant av alle sammenlignbare gjennomsnitt. Legetimer per pasient i sykehjem er 0,66 per uke. Dette er over alle sammenlignbare gjennomsnitt. Andelen enerom i sykehjemmet (96,6 %) ligger over alle sammenlignbare gjennomsnitt. Andelen brukertilpassede enerom

Kommunebilde Orkdal kommune 2016 11

med bad/wc (51,3 %) er betydelig under alle sammenlignbare gjennomsnitt. Kommunen nytter brukerundersøkelser i tjenesteområdet. Kommunen oppleves som institusjonstung, men arbeider med å styrke hjemmebaserte tjenester og etablere flere boliger med heldøgns tjenester. Fylkesmannen er kjent med at det er et stort sykefravær innen omsorgstjenestene. Kommunen har ikke eget forvaltningskontor for tjenestene.

Utredning av og tjenestetildeling til demente Kommunen har dagsenter for demente og har intensjoner om å opprette demensteam. Fylkesmannen kjenner ikke til om dette nå er etablert. Andelen skjermede plasser for demente i sykehjemmet er knappe 13,7 %, noe som er lavere enn alle sammenlignbare gjennomsnitt.

Rettsikkerhet for personer med behov for offentlig bistand I 2015 mottok Fylkesmannen ett vedtak fra Orkdal kommune etter Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A (Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv.). Hittil i år har Fylkesmannen mottatt ett vedtak.

Kommunen har 4 vedtak om bruk av makt og tvang overfor personer med psykisk utviklingshemming, jf. helse og omsorgstjenesteloven kap. 9. Alle disse er bosatt ved Kongshaugen bofelleskap. Kommunen har opplyst om at dette bofellesskapet skal avvikles.

Psykisk helse og rus Rustjenesten i Orkdal kommune var den første i fylket som ble flyttet ut av NAV og lagt til Psykisk helse- og rusarbeid i 2011. De er nå over 20 ansatte. Registrering i Brukerplan viser at antall personer med rusavhengighet er ca. 100. Tradisjonelt er Orkdal en kommune med mange personer med rusproblemer.

Kommunen har søkt Helsedirektoratet om kr. 5 250 000,- i kommunalt rusarbeid for 2016. Innvilget beløp er kr. 3 100 000,-.

Kommunen har et differensiert tilbud til målgruppen. Orkdal er den eneste kommunen i fylket som har avtale med Antidoping Norge. SLT koordinator (Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet) arrangerer foreldremøter med doping som tema. Kommunen har også et eget team som oppsøker offentlige «bygdefester» for å bistå ungdom som trenger det.

Sentrale problemstillinger 1. Hvilke tiltak har kommunen gjort for å sikre forsvarlig utredning og behandling av demente brukere, og har kommunen planer for å ivareta fremtidens brukere? 2. Hvilke planer har kommunen for videre utvikling av omsorgssektoren og for å sikre kompetanse? 3. Hvilke planer har kommunen for organisering av tjenestene til psykisk utviklingshemmede? 4. Har kommunen rutiner for å fange opp behov for å fatte vedtak etter pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4A?

4.3 SOSIALTJENESTEN I NAV

Fylkesmannens fokusområder  Kvalifiseringsprogrammet  Økonomisk rådgivning  Levekår for barnefamilier - barnefattigdom  Rettsikkerhet og saksbehandling

Kommunebilde Orkdal kommune 2016 12

Fylkesmannens bilde av kommunen I 2014 og 2015 var det 333 personer som mottok økonomisk stønad til livsopphold i Orkdal og samlet utbetalt stønad de to årene var henholdsvis 9,1 mill. kr og 9,6 mill. kr. I 2015 mottok 138 personer økonomisk stønad i 6 måneder eller mer, mens det året før var 168. Andelen personer som hadde økonomisk stønad som hovedinntektskilde falt fra 38,1 % i 2014, til 35,4 % i 2015. Unge mellom 18-24 år mottok i 2015 økonomisk stønad i gjennomsnittlig 4,8 måneder, mens personer mellom 25-66 år mottok stønad i gjennomsnittlig 6 måneder. Tilsvarende tall for 2014 var 4,7 og 6,6 måneder.

Kvalifiseringsprogrammet Den månedlige Questbackundersøkelsen viser at Orkdal kommune hadde 15 deltagere i kvalifiseringsprogram ved utgangen av mai. Medio 2014 og 2015 var henholdsvis 9 og 11 med i programmet. Orkdal kommune får overført tilskudd fra staten som tilsvarer 14.7 deltagere i snitt/måned.

Økonomisk rådgivning Økonomisk rådgivning er en individuell tjeneste i følge lov om sosiale tjenester i NAV § 17. Råd og veiledning er en tjeneste som det skal fattes vedtak om. I følge kommunens hjemmeside håndteres tjenesten av NAV. Orkdal kommune har en erfaren gjeldsrådgiver som deltar aktivt i fylkesmannens faglige forum for gjeldsrådgivere og i andre kompetansehevende tiltak.

Levekår for barnefamilier Lov om sosiale tjenester i NAV vektlegger særlig at utsatte barn og unge får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Barn og unge er spesielt sårbare i vanskelige situasjoner, og NAV må sørge for at deres særskilte behov blir ivaretatt i familiens møte med kontoret. Samarbeid med andre instanser vil ofte være nødvendig for å få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Folkehelseprofilen (2016) for Orkdal kommune viser at andel barn som lever i husholdning med lavinntekt er 8,6 %. Dette er under landsgjennomsnittet (11 %) og på nivå med fylket for øvrig (8,4 %). 15 % av barna i Orkdal har enslige forsørgere, noe som er tilsvarende fylkes- og landsgjennomsnittet.

I perioden 2013-2015 har NAV Orkdal mottatt statlige barnefattigdomsmidler som har gått til ulike inkluderende tiltak for barn og unge i fattige familier. I tillegg har de arbeidet med å styrke samarbeidet med lag, foreninger og aktuelle kommunale etater.

Rettsikkerhet og saksbehandling Hittil i år har Fylkesmannen mottatt 2 klagesaker etter sosialtjenesteloven. En sak er opphevet for ny behandling mens den andre er stadfestet. Det er gjennomført tilsyn med tjenestene økonomisk stønad og opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven. Kommunen fikk avvik som de nå arbeider med å få lukket.

Sentrale problemstillinger 1. Har Orkdal kommune rutiner for at det fattes vedtak etter lov om sosiale tjenester i NAV § 17, råd- og veiledning, herunder om økonomisk rådgivning? 2. Hvilke erfaringer har NAV-kontoret med utvikling av samarbeidsformer i kommunen for å redusere fattigdom og sosial ekskludering blant barn, unge og barnefamilier?

4.4 INTEGRERING OG BOSETTING AV FLYKTNINGER

Fylkesmannens fokusområder  Raskere bosetting av flyktninger - tilgang på boliger  Et introduksjonsprogram som kvalifiserer til arbeid og/eller utdanning

Kommunebilde Orkdal kommune 2016 13

Fylkesmannens bilde av kommunen Kommunen har lang erfaring som bosettingskommune. Arbeid på integreringsområdet1 – både voksenopplæring, kvalifisering og flyktningetjeneste - er lagt under Enhet for kvalifisering og arbeidstrening. Dette bidrar erfaringsmessig til en god samordning av disse tjenestene.

Gjennom det kommunale arbeidstiltaket «Orkdalstorget»2 har kommunen mulighet til å gi kvalifiserende arbeidspraksis i egen regi. Tilgangen til gode arbeidspraksisplasser er en suksessfaktor i overgangen mellom introduksjonsprogram og arbeid og/eller utdanning.

Kommunen deltar aktivt i nettverksarbeid og kompetanseheving på integreringsområdet, og skaper dermed et grunnlag for videre tjenesteutvikling. Kommunen deltar i Læringsnettverk for bosetting, kvalifisering og integrering, som er et samarbeid mellom KS og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

I følge IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) sin statistikk, har kommunen vedtatt å bosette 48 flyktninger. Dette er i samsvar med IMDi sin anmodning. Tidligere hadde kommunen over flere år bosatt noe færre flyktninger enn IMDi sin anmodning skulle tilsi. Kommunen ble for 2016 anmodet om å ta imot 12 enslige mindreårige flyktninger, og har vedtatt bosetting i dette omfanget.

Sysselsettingsstatistikken fra IMDi viser at andelen sysselsatte i innvandrer-befolkningen med 60 prosent er 8 prosentpoeng lavere enn sysselsetting i øvrig befolkning. (På landsbasis er differansen - 6 prosentpoeng.)

Se IMDi sin statistikk for Orkdal kommune på integreringsområdet her3.

Sentrale problemstillinger 1. Hvilke konkrete erfaringer har Orkdal kommune med å samle tjenestene i egen enhet, men utenfor NAV? 2. Hvilke vurderinger ligger bak løsningen som kommunen har valgt for bosetting av enslige mindreårige? 3. Hvordan vurderer Orkdal kommune sysselsettingssituasjonen til innvandrer- befolkningen? 4. Hvilke utfordringer og muligheter ser kommunen for familieinnvandrede og for arbeidsinnvandrede innbyggere?

1 http://www.orkdal.kommune.no/SitePageView.aspx?sitePageID=1015 2 http://www.orkdal.kommune.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1134 3 http://www.imdi.no/tall-og-statistikk/steder/K1638

Kommunebilde Orkdal kommune 2016 14

5 Oppvekst, barnehager og opplæring

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til oppvekst, barnehager og utdanning.

5.1 BARNEHAGER

Fylkesmannens fokusområder  Lovfestet rett til plass i barnehage  Barnehagetilbud av høy kvalitet. Kompetanseutvikling og rekruttering av personale i barnehagen  Regelverksforståelsen; rollen og oppgavene til kommunal barnehagemyndighet

Fylkesmannens bilde av kommunen: I Orkdal kommune går om lag 670 barn i èn privat- og 8 kommunale ordinære barnehager. Dette tilsvarer 93 prosent av barna i førskolealder, en andel som er lik gjennomsnittet i Sør- Trøndelag (kilde: Kommunestatistikken 2016).

Lovfestet rett til plass i barnehage Orkdal kommune innfrir retten til plass i barnehage. Etter utvidelse av retten til plass i barnehage vil barn født i september og oktober ha rett på plass fra den måneden de fyller ett år (høsten 2016). Ut fra Orkdal kommunes praktisering av opptak til barnehage, antar Fylkesmannen at retten til plass i barnehage fortsatt innfris etter utvidelsen.

Kvalitet, kompetanseutvikling, rekruttering og regelverksforståelse Orkdal kommune ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder antall ansatte med pedagogisk utdanning, leke- og oppholdsareal per barn, antall barn per ansatt og andel assistenter med fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Samlet sett har Orkdal kommune god pedagogdekning, men èn av barnehagene oppfyller ikke kravet om pedagogisk bemanning (kilde: barnehagefakta.no).

Kommunen deltar i Orkdal/øy-regionens interkommunale samarbeid om kompetanseutvikling for ansatte i barnehagesektoren. Fylkesmannen er noe usikker på hvordan Orkdal kommune som barnehagemyndighet forankrer arbeidet med barnehagebasert kompetanseutvikling.

Sentrale problemstillinger 1. På hvilken måte følger kommunen som barnehagemyndighet opp den statlige kompetansestrategien? («Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020») 2. På hvilken måte sørger barnehagemyndigheten for regelverksetterlevelse når det gjelder antall barn per barnehagelærer (normen for pedagogisk bemanning)?

5.2 GRUNNSKOLEOPPLÆRING

Fylkesmannens fokusområder  Kompetanseutvikling  Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning  Elevenes læringsmiljø  Regelverksetterlevelse

Kommunebilde Orkdal kommune 2016 15

Fylkesmannens bilde av kommune Kompetanseutvikling God kompetanse blant lærere er en viktig faktor for å skape en god skole. Fylkesmannen registrerer at Orkdal kommune, de siste årene, har deltatt i nasjonal videreutdanningsstrategi for å øke lærernes kompetanse. Å heve lærernes kompetanse vil være nødvendig i tiden fremover. Fylkesmannen vil understreke at en bevisst satsing på videreutdanning i stor grad avhenger av en god kompetansekartlegging i kommunen.

Grunnleggende ferdigheter og vurderingspraksis Resultater fra nasjonale prøver i lesing, skoleåret 2015/16, viser at 23,6 prosent av elevene på 5. årstrinn skårer på mestringsnivå 1 (lavt ferdighetsnivå). For regning er andelen elever på mestringsnivå 1 på 21,8 prosent. Resultatene varerier mye fra år til år.

Fylkesmannen observerer at det er relativt stort avvik mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer de siste to år. Standpunktkarakterene ligger signifikant høyere enn eksamenskarakterene.

Elevenes læringsmiljø Tall fra Elevundersøkelsen viser at andel elever i kommunen, som opplever å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer, var på 5,8 prosent høsten 2015. Dette er høyere enn fylkesgjennomsnittet for samme periode (4,9 prosent).

Sentrale problemstillinger 1. Hva gjør kommunen for å minimere antall elever som skårer på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver, og hva mener kommunen kan være årsaken til at resultatene på de nasjonale prøvene varierer mye fra år til år? 2. Hvordan arbeider kommunen for å redusere antall elever som opplever å bli mobbet? 3. Som en del av skoleeiers oppfølgingsansvar skal det utarbeides en årlig tilstandsrapport for grunnskoleopplæringen. På hvilken måte bruker kommunestyret denne rapporten til analyse, diskusjon og fastsetting av mål? 4. Har kommunen gjennomgått egen vurderingspraksis, knyttet til underveis- og standpunktvurdering?

5.3 BARNEVERN

Fylkesmannens fokusområder  Tilsyn med alle barn som bor i fosterhjem i kommunen  Tverrfaglig samarbeid om utsatte barn og unge  Overholdelse av frister ved behandling av meldinger og undersøkelsessaker  Utarbeidelse av tiltaksplaner for barn som har hjelpetiltak fra barnevernet og omsorgsplaner for barn som er under omsorg

Fylkesmannens bilde av kommunen Kompetanse og kapasitet Den interkommunale barneverntjenesten for Orkdal, , og har gjennom statlig satsning på barnevern fått innvilget 5,5 nye fagstillinger siden 2011. I tillegg er det innvilget 40 prosent fagstilling i 2016 for å bidra til tilsyn med fosterbarn. Både gjennom den statlige satsingen og kompetanseutvikling, fremstår tjenesten som bedre rustet for de oppgaver den står ovenfor i dag enn tidligere. Fylkesmannen ser en positiv utvikling.

Tilsynsansvar Rapportering fra 2. halvår 2015 viser at 33 prosent av barn som kommunen har tilsynsansvar for, ikke får det antall tilsynsbesøk som loven krever. Kommunen deltar i et tilsyn i form av

Kommunebilde Orkdal kommune 2016 16

egenvurdering for kommunens tilsyn med fosterbarn. Fylkesmannen ser at kommunen har en god plan for å iverksette tiltak for sikre at tilsyn gjennomføres i henhold til lovkrav.

Frister Kommunen overholder fristene ved behandling av meldinger og gjennomføring av undersøkelser.

Tiltaksplaner Kommunen har tiltaksplaner og omsorgsplaner for tiltakene som er igangsatt.

Fylkesmannen mener det er viktig at den positive utviklingen videreføres. Det å få videreutviklet en tjeneste som innehar god kompetanse, krever at kommunen fortsetter å satse på stabilitet blant de ansatte og videre kompetanseutvikling i barneverntjenesten.

Sentrale problemstillinger 1. Hvordan bidrar kommunen til at barneverntjenesten deltar i det interkommunale, tverrfaglige arbeidet med utsatte barn og unge? 2. Hvordan jobbes det systematisk for å beholde fagpersoner i tjenesten?

Kommunebilde Orkdal kommune 2016 17

6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til arealdisponering, landbruk, miljøvern og reindrift.

6.1 AREALDISPONERING

Fylkesmannens fokusområder  Oppfølging av nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging, vedtatt 12. juni 2015  Avveininger ut fra hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging, klima, produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk, herunder beiteressursene, naturmangfold/naturverdier, landskap, friluftsliv og strandsoneforvaltning  Arealforvaltning og jordvern

Fylkesmannens bilde av kommunen Kommunal planlegging Kommuneplanens samfunns- og arealdel ble vedtatt i henholdsvis 2013 og 2014. Samfunnsdelens overordna målsetninger er å sikre god tilgang på bolig- og næringsarealer, noe som er fulgt opp i kommuneplanens arealdel hvor det er avsatt relativt store arealer til boligbygging. Gjennom kommuneplanen legges det vekt på å styrke Orkanger som regionsenter, samtidig ønskes utvikling i grendene ved å etablere enkelte byggeområder samt LNF-områder hvor det tillates spredt utbygging. Gjennom nasjonale føringer er det forventninger om at kommunene planlegger med tanke på samordnet bolig-, areal- og transport, samt høy arealutnyttelse. Spredt utbygging i LNF-områder kan i så henseende være utfordrende.

Dispensasjonssaker Kommunen har i snitt hatt 14 dispensasjonssaker årlig i perioden 2011-2015. Dette er et relativt lavt antall sammenlignet med andre kommuner, men Fylkesmannen vil understreke viktigheten av å følge opp planer slik de blir vedtatt. I forbindelse med kommuneplanprosessen har kommunen hatt et godt fokus på jordvern.

Tettstedsutvikling Orkanger Orkanger er et av de tettstedene i Sør-Trøndelag der det i dag skjer store endringer i arealbruken. Regionhavn Trondheim er under planlegging, Ny E 39 medfører endringer i trafikkbildet i tettstedet, og det er et sterkt press på areal både til bolig- og næringsformål i kommunesenteret.

Det er en utfordring å ivareta kvalitetene langs vassdrag, i strandsonen og i grønnstrukturen i ei tid med sterkt press på arealene. Støv og støy i forbindelse med nybygging og øket trafikk kan også være utfordrende. Det er viktig at prinsippene i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (BATP) legges til grunn i planarbeidet. Her heter det at «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet.»

Sentrale problemstillinger 1. Hvordan legge til rette for regionhavn og nye arealer for næringsutvikling samtidig som kvalitetene i kommunesentret ivaretas?

Kommunebilde Orkdal kommune 2016 18

6.2 JORDBRUK

Fylkesmannens fokusområder  Økt bærekraftig matproduksjon og lønnsomhet i jordbruket.  Styrke grovfôrbasert husdyrproduksjon, med særlig fokus på melk og tilhørende kjøttproduksjon.

Fylkesmannens bilde av kommunen Jordbruksareal og jordbruksforetak Orkdal er en mellomstor jordbrukskommune med omtrent fem prosent av fylkets jordbruksforetak og jordbruksareal. I 2015 hadde kommunen 146 aktive jordbruksforetak. Jordbruksarealet i drift var på i underkant av 39 000 dekar.

Produksjon Melkeproduksjonen står for rundt 60 prosent av verdiskapinga i jordbruket. Antall melkeforetak har i en tjueårs-periode blitt mer enn halvert. Nedgangen har imidlertid stabilisert seg de siste åra, og produsert melkemengde i kommunen er opprettholdt med større produksjonsenheter. I 2015 var det 41 melkeforetak i kommunen. Av disse var fire samdrifter med 13 deltakere. Gjennomsnittlig melkeleveranse per produsent var i 2015 på 205 tonn. Tilsvarende tall for hele fylket var 180 tonn.

Grovfôr dyrkes på omtrent 80 % av jordbruksarealet, mens på resten dyrkes det korn. Forholdet mellom korn og grasproduksjon har i en årrekke vært nokså stabilt. Jordbruksarealet i aktiv drift har gått ned med omtrent 4 000 dekar de siste ti åra. Det er et betydelig areal. Innen de øvrige planteproduksjonene er omfanget beskjedent.

Det har vært en meget betydelig økning i fjørfeproduksjonene. Størst har økningen vært innen kalkunproduksjon. Her har produksjonen startet omtrent fra ingenting til å utgjøre åtte prosent av produksjonen i fylket. Også innen slaktekylling har det vært en økning og denne utgjør i dag omtrent fem prosent av fylkets samla produksjon. Eggproduksjon har i en årrekke vært meget stor i dalføret og har hatt omtrent en firedobling i omfang i løpet av de siste ti åra. Kommunen har i dag i underkant av 60 000 verpehøner. Eggproduksjonen utgjør vel 20 % av fylkets samla produksjon. Orkdal har fylkets klart største eggproduksjon med Meldal som en god nummer to.

Produksjonen av ammekyr og sau har vært relativt stabil, med henholdsvis 160 ammekyr og 900 søyer. Disse produksjonene utgjør omtrent tre prosent av fylkets produksjon. Innen svineproduksjon har det vært noe nedgang. Tallet på produsenter som driver med smågrisproduksjon og slaktegris har i løpet av de siste ti åra blitt mer enn halvert. Tallet på grisepurker og slaktegris har også gått ned. Det ble produsert i underkant av 3 000 slaktegris i kommunen siste år. Dette utgjorde ti prosent av produksjonen i fylket. Svineproduksjon er fortsatt viktig for kommunen.

Økologisk produksjon Som ellers i fylket har det vært en nokså stor nedgang i de økologiske produksjonene. Orkdal har hatt en mindre nedgang enn fylket for øvrig. 1 800 dekar ble brukt til økologisk produksjon i 2015. Det utgjør tre prosent av kommunenes jordbruksareal. Det er en viss optimisme i Orkdalsregionen i form av leveringsmuligheter til Trondheimsområdet for økologiske produkter. Det arbeides derfor med å skape et sterkere produsentmiljø etter modell fra Rørosregionen.

Sysselsetting Andelen som har landbruk som hovedinntektskilde har blitt halvert i løpet av de siste ti åra. I underkant av 3 prosent av alle kommunenes sysselsatte hadde landbruket som hovednæring i 2015. Av disse arbeidet vel 85 % eller 126 personer i jordbruket. De øvrige 17 personene arbeidet i skogbruket. I tillegg har et meget betydelig antall personer landbruket som binæring.

Kommunebilde Orkdal kommune 2016 19

Landbruksforvaltning Orkdal kommune har felles landbruksforvaltning med Meldal kommune. Fylkesmannen har inntrykk av at samarbeidet fungerer godt og er til det beste for produsentene i de to kommunene. Ny landbruksstrategi vil være et godt hjelpemiddel framover.

Sentrale dialogpunkter 1. Hvordan kan kommunen bidra til økt bærekraftig matproduksjon – på kort og lang sikt? Herunder: - rekruttering til landbruket - god agronomi - klimatilpasning og reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruksdrift 2. Hvordan kan den økologiske produksjonen i Orkdal opprettholdes/økes?

6.3 LANDBRUKSBASERTE NÆRINGER

Fylkesmannens fokusområder  Utvikling og tilretteleggingsarbeid innenfor følgende områder: o Lokalmat og reiseliv o Inn På Tunet o Økt bruk av tre o Nettverksbygging og mobiliseringsarbeid

Fylkesmannens bilde av kommunen Lokalmat og reiseliv Det er etablert flere spennende bygdeturisme- og gardsmatbedrifter i Orkdal, og det jobbes godt på området fra kommunens side. Med et rikt ressursgrunnlag og nærhet til et stort og voksende marked er det likevel fortsatt et potensiale for økt næringsutvikling med basis i lokal mat, historie, natur og kultur.

Inn På Tunet Felles landbruksforvaltning i Orkdal og Meldal har vært en pådriver for Inn på tunet og arbeidet aktivt med nettverk og utvikling av området. En gjennomgang av tilbudet viser at det er flere små tilbud og at det er lite langsiktighet i den del av tilbudene. I Orkdal er det 2 godkjente Inn på tunetgårder. Det bør arbeides for at alle tilbud blir godkjent.

Bruk av tre Vi vil gi ros til kommunen for gode bidrag til å øke trebruken i bygg, både i kommunale boliger og i skoler. Det er også meget bra at kommunen bygger gode kontakter til FoU miljøet i Trondheim og NTNU innenfor dette området. Dette vil være konkrete og gode bidrag i det grønne skiftet.

Gjennom oppbygging av kompetansemiljøet innenfor trebruk i Orkdal bør det være grunnlag for at kommunen kan bli en drivkraft for økt trebruk i hele regionen. Regionen har sterke tradisjoner for trebruk. Vi håper at Orkdalsregionen kan utvikle seg til å bli en sterk region for økt bruk av tre og verdiskaping med utgangspunkt i tre.

Nettverksbygging og mobiliseringsarbeid Felles landbrukskontor med Meldal fungerer bra. De tar aktivt grep om utviklings og næringsarbeid. De Har bidratt inn i flere lokale utviklingsprosjekt som gir resultater og blir oppfattet som en positiv pådriver for utvikling av landbruket.

Kommunebilde Orkdal kommune 2016 20

Sentrale dialogpunkter 1. Hvordan mobilisere flere aktører innen landbruksbaserte næringer? 2. Hvordan ivareta og videreutvikle allerede eksisterende aktører innen landbruksbaserte næringer?

6.4 SKOGBRUK

Fylkesmannens fokusområder  Kommunene kan være mer aktiv og synlig i rollen som tilsynsmyndighet i forhold til skogbrukslov og forskrifter  Det ligger til rette for å etablere skogbruksplaner over større områder som grunnlag for verdiskaping og miljøtilpasninger  Effektiv bruk av tilgjengelig kompetanse og utvikling av kompetanse gjennom Lensa samarbeidet

Fylkesmannens bilde av kommunen Kommunen har over flere år hatt en positiv høy aktivitet i form av avvirkning. Antall planter pr kbm og daa ungskogpleie, antyder at skogkulturaktiviteten kan økes. Det ligger fortsatt utfordringer i å etablere en god infrastruktur gjennom et godt utbygd skogsbilvegnett. Kommunen har også en viktig rolle i å sikre at veinettet blir vedlikeholdt og opprustet til dagens standard, ikke minst med tanke på mer intensiv nedbør grunnet klimaendringer. Utarbeidet hovedplan vil være et godt redskap for prioritering av innsats Kommunen har gjort en positiv innsats med administrativ oppskriving av kommunale og fylkeskommunale veier med hensyn til nye tømmervogntogbestemmelser

Kommunen som tilsynsmyndighet Systematisk oppfølging og kontroll i forhold til etablering av ny skog er viktig etter avvirkning. Det er svært tilfredsstillende at kommunen følger opp de kontrolloppgavene som er etablert. Det er viktig at kontrollen gjennomføres fullt ut, dvs. at udokumenterte avvik følges opp med vedtak om pålegg etter lov og forskrift. Kontrollene bidrar til høg skogproduksjon på de arealer det drives skogbruk, og legger grunnlaget for framtidig verdiskaping og som klimabidrag.

En forutsetning for økt utnyttelse av skogen er en synlig skogbruksmyndighet som gjennomfører tilsynsoppgaver etter skogbrukslov med tilhørende forskrifter. Kommunen har vært involvert i flere saker og tatt rollen som skogbruksmyndighet på en god måte.

Skogbruksplaner Gjennom nasjonal detaljert høydegrunnlag, er det nå etablert data for kommunene som vil gi et godt utgangspunkt for nye skogbruksplaner i kommunen. Oppdaterte skogbruksplaner er et viktig redskap for god utnyttelse av skogressursene.

Lensa samarbeidet Samarbeidet gjennom Lensa gir god måloppnåelse. Erfaringen er at kommunal skogforvaltning oppnår bedre resultat innfor utviklingsarbeid som følge av samarbeidet. Dette bidrar til å utvikle kommunene som kompetansebase på skogbruk. Orkdal kommune er en viktig kommune i samarbeidet gjennom Lensa Orkla skogforum. Vi registrerer at strategisk næringsplan for Orkdalsregionen støtter opp om Lensa prosjektets målsettinger. For skognæringa er det også av stor betydning at regionen har en aktiv oppfølging på samferdselssida.

Kommunebilde Orkdal kommune 2016 21

Sentrale dialogpunkter 1. Hvordan vil kommunen følge opp avvik som fremkommer i kontroll og tilsynsoppgaver fremover? 2. Hvordan vil kommunen bidra til tilrettelegging for økt utnyttelse av skogressursene framover? 3. Hvordan vil kommunen sikre tilstrekkelige pådrivingsressurser i tilknytning til skogeierveiledning?

6.5 NATURFORVALTNING

Fylkesmannens fokusområder Fylkesmannen ønsker at kommunen har et særlig fokus på:  Å ta vare på Råbygdfjæra som viktig gjenværende del av Orklas elvedelta og som regionalt viktig rasteplass for fugl  Å ta vare på gjenværende edelløvskogslokaliteter  Å sørge for god kunnskap om hvordan naturen påvirkes av planer og vedtak  Å ta vare på Orkla som viktig laksevassdrag  Hensynet til elvemuslingen  Å ta vare på skog langs elver og bekker  Gaupebestand

Fylkesmannens bilde av kommunen Råbygdfjære Orkdal har et særlig ansvar for å bidra til å ta vare på den siste gjenværende del av elvedeltaet i Råbygdfjæra. Råbygdfjæra er restene av det store elvedeltaet i Orkdalsfjorden. Denne gjenværende delen av deltaet har stor betydning som rasteplass for vannfugl og har høy regional verdi, slik som Gaulosen. Skjenaldelva og elveosen i Råbygdfjæra er et viktig leveområde for villaks og sjøørret. Derfor er det viktig at arealene rundt elvedeltaet ikke bygges ned av industri, boliger og infrastruktur.

Edelløvskogslokaliteter Almlia på vestsiden av fjorden er en av få gjenværende edelløvskogslokaliteter med alm og hassel langs fjorden. Det er viktig å hindre større inngrep i denne skogen og sørge for at den får utvikle seg naturlig slik at verdiene tas vare på.

Kunnskap om naturverdiene Kunnskapen om naturverdiene i Orkdal er mangelfull. Med unntak av vestsiden av Orkdalsfjorden fra Råbygda til grensa mot Agdenes og en del områder med kulturlandskap, er naturverdiene i Orkdal lite kartlagt. Dette innebærer at før større arealendringer og inngrep vedtas, så bør områdene som blir berørt kartlegges etter nasjonale standarder for arts- og naturtypekartlegging.

Orkla som laksevassdrag Orkdal har et særlig ansvar for å ta vare på Orkla som viktig laksevassdrag. Orkla er nasjonalt laksevassdrag og Orkdalsfjorden er nasjonal laksefjord. Villaksbestandene her har en spesiell beskyttelse gjennom lakseloven § 7a som blant annet innebærer at fiskeinteresser og fiskens og andre ferskvannsorganismers økologiske funksjonsområder skal beskyttes gjennom bestemmelser i planer etter plan- og bygningsloven. Dette har Orkdal langt på vei gjort ved å innføre byggeforbud langs vassdrag. Etter vår mening bør kommunen imidlertid også innføre regler for å begrense grusgraving, kanalisering, utfylling, fjerning av kantvegetasjon osv. Svorka er i et verna vassdrag. Dette er omtalt i kommuneplanen, men rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag er ikke tatt i bruk, noe kommunen bør gjøre.

Hensynet til elvemuslingen

Kommunebilde Orkdal kommune 2016 22

Orkdal har bestander av den trua elvemuslingen i Sika-Leirbekken-vassdraget. Elvemusling er en viktig vannrenser og i områder hvor den lever bør det tas hensyn til den gjennom å hindre forurensning, å sørge for en bred kantskog langs elvene og å redusere gjeddas påvirkning på ørreten. Hensynet til elvemuslingen bør beskrives i kommunale planer.

Skog langs elver og bekker Kantskog langs vann og vassdrag er viktig for villaks, sjøørret og for å redusere skader ved flom. Skog langs bekker og elver er svært viktig for villaks og sjøørret. Den gir skjul og oppvekstområder for yngel, mat og skygge på varme dager. En bred sone med kantskog er i tillegg svært viktig for å redusere skader ved flom og er et viktig tiltak for flomberedskap, og i klimatilpasningen. Det er derfor viktig at kommunen tar ansvar for å ta vare på mest mulig av kantskogen langs bekker og elver og særlig langs Orkla med sideelver og bekker. Dette gjelder særlig i forhold til hogst og nydyrking. Fylkesmannen registrerer mange tilfeller hvor det hogges helt ned til vannstreng og minner om at dette ikke er tillatt hverken etter vannressursloven eller forskrift om bærekraftig skogbruk. Det er kommunens ansvar å følge opp forskrift om bærekraftig skogbruk som innebærer at kantsoner mot vann og vassdrag skal tas vare på. Det er også kommunens ansvar at kantsoner langs vassdrag er intakte når produksjonstilskudd i landbruket vurderes. Kommunen bør følge opp bestemmelsene i forskrift om nydyrking og ikke tillate nydyrking for nære vann og vassdrag og påse at avstanden til de ferdige nydyrka områdene er slik som kommunen vedtok.

Gaupebestand Orkdalen er viktig for Nordens tiger – gaupa. I Orkdal skal det være gaupe. Kommunen ligger innenfor området som rovviltnemnda har avsatt som yngleområde for gaupe. Kommunen har oppnevnt et kommunalt skadefellingslag, og det har vært iverksatt fellingstillatelse både for ulv og gaupe i kommunen de siste årene. Antall beitedyr søkt erstattet som drept av fredet rovvilt er redusert i perioden fra 2012 til 2015. Og i 2015 mottok Fylkesmannen kun en søknad om erstatning for tap av sau som drept av fredet rovvilt fra beitebrukere i Orkdal kommune.

Sentrale problemstillinger 1. Hvilke rutiner har kommunen for å belyse og ta vare på arter og naturverdier i saksbehandling og planprosesser? 2. Hvordan synliggjøres Orkla som viktig laksevassdrag i planer, enkeltsaksbehandling og i dialog med innbyggere? 3. Hvordan vil kommunen ta vare på naturverdiene i restene av elvedeltaet i Råbygdfjæra? 4. Regjeringen ber i St.meld 14 Norsk handlingsplan for naturmangfold kommunene om å utvikle økologiske grunnkart. Når ser Orkdal for seg å kunne starte med dette arbeidet?

6.6 KLIMA OG FORURENSNING

Fylkesmannens fokusområder Fylkesmannen ønsker at kommunen har et særlig fokus på:  At den økologiske og kjemiske tilstanden i bekker, elver og vann er god  At farlig avfall og forurensa grunn håndteres på en god måte  At det gjennomføres tiltak for å redusere klimagassutslipp, at kommunen tilpasser seg klimaendringer og håndterer flom- og skred på en god måte  Tilsyn med forurensende virksomhet der kommunen er myndighet  Å følge opp utslipp fra renseanlegg og annen avrenning, særlig til våtmark og vassdrag

Fylkesmannens bilde av kommunen Ulovlig motorferdsel langs Orkla Det er flere tilfeller hvor det kjøres bil på Orklas elvebredder, særlig i forbindelse med laksefiske. Vi minner om at motorferdsel langs vassdrag er forbudt og ber kommunen om å følge opp dette forbudet gjennom kontroller og informasjon.

Kommunebilde Orkdal kommune 2016 23

Tilsyn Tilsyn er viktig for å kartlegge hvordan krav til ulike virksomheter blir fulgt opp. Kommunen er forurensningsmyndighet for blant annet forurensning fra landbruket, mindre avløpsanlegg og oljeutskillere, bygge -og riveavfall og forsøpling. Slike anlegg bør følges opp med tilsyn fra kommunen.

Vannforvaltningen Kommunen deltar aktivt og positivt i vannforvaltningen, særlig med spredt avløp. Kommunen har deltatt aktivt i arbeidet med å reorganisere vannområdesamarbeidet i vannområde Orkla. Dette har vært vellykket og gjenspeiles i økt aktivitet og bedre kunnskapsgrunnlag for hele vannområdet. Kommunen bør i gjennomføringen av vannforskriften ha fokus på opprydding i spredt avløp og gjennomføring og etterkontroll av nødvendige tiltak i jordbruk og skogbruk, slik at de virkemidlene som brukes blant annet gjennom Regionalt miljøprogram-ordningen utformes på en optimal måte. I tillegg bør kommunen ha fokus på å bevare og gjenopprette gytebekker jf. St.prp.nr 32 om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Alle vedtatte tiltak skal være satt i gang innen 2018. Det er viktig at arbeidet med vannforskriften ikke ses på som et midlertidig prosjekt, men at det er slik forvaltningen av vår viktigste ressurs skal være.

Klimagasser, klimaendringer og håndtering av akutte situasjoner Kommunen bør redusere utslipp av klimagasser, tilpasse seg til klimaendringer og håndtere akutte situasjoner ved skred og flom. Orkdal har en energi- og klimaplan fra 2009 som sier at kommunen skal redusere klimagassutslipp i stasjonær og mobil forbrenning med 10 prosent fra 2007-nivå innen 2020. Det er viktig at planen blir fulgt opp aktivt, både med egne tiltak og i saksbehandling av tiltak som kan påvirke klima. Nasjonale forpliktelser etter klimatoppmøtet i Paris innebærer en reduksjon i utslippene av klimagasser på 40 prosent innen 2030. Dette innebærer at kommunen bør revidere klima og energiplan og innarbeide klimatilpasning i alle aktuelle planer og sektorer.

Sentrale problemstillinger 1. Hvordan skal kommunen hindre ulovlig motorferdsel langs Orkla? 2. Hvordan arbeider kommunen i forhold til klimautfordringene med å forebygge klimaendringer, tilpasse samfunnet til klimaendringene og håndtere klimarelaterte hendelser? 3. Hvilket fokus har kommunen på vannforvaltning? Blir vannforvaltningstiltak for kommunal virksomhet, jordbruk og skogbruk kontrollert? 4. Hvordan følger kommunen opp avløpsanleggene sine? 5. Hvordan følger kommunen opp miljøsaneringsplaner i byggesaker, og hvordan er kommunens rutiner i forhold til forsøpling? 6. Hvordan bruker kommunen Grunnforurensningsbasen?

Kommunebilde Orkdal kommune 2016 24

7 Samfunnssikkerhet og beredskap

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

Fylkesmannens fokusområder  Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)  Overordnet beredskapsplan  Styringssystem for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB-CIM)

Fylkesmannens bilde av kommunen Kommunen fremstår generelt som en meget dyktig og med høy troverdighet på arbeidet innen samfunnssikkerhet og beredskap.

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen hadde tilsyn etter lov om kommunal beredskapsplikt i okt. 2014. Tilsynet konstaterte at kommunen jobber helhetlig og systematisk med fagfeltet og arbeidet med den Helhetlige ROS analysen er utført på en grundig og meget bra måte.

Overordnet beredskapsplan Tilsynet i 2014 hadde ingen merknader eller avvik med hensyn til beredskapsplanen i kommunen. Beredskapsplanen ble i rapporten fra tilsynet karakterisert som meget god.

Beredskapsplanen ble øvet den 29.9.16.

Implementering av DSB-CIM Kommunen har startet opp og implementert DSB-CIM i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap og behersker dette verktøyet på en meget god måte.

Sentrale problemstillinger 1. Hva er status i oppfølgingsarbeidet med helhetlig ROS? Er det noen spesielle utfordringer som man må ha ekstra fokus på fremover? 2. Hva er erfaringene til kommunen mht. gjennomføring av øvelser?