Domstolene I Norge Årsmelding 2011 Section Title

Domstolene i Norge Årsmelding 2011 section title

INNHOLDSFORTEGNELSE

Innledning ved direktør og styreleder 4 Samisk dimensjon 36 Moderat spesialisering i domstolene 37 Domstoladministrasjonens styre 5 Utviklingsarbeid 2012 37

Dette er domstolene 6 Åpenhet 39 Domstolenes rolle i samfunnet 6 Nettsteder for domstolene 40 De alminnelige domstolenes oppgaver 6 Sosiale medier 40 Jordskiftedomstolenes oppgaver 6 Pressetjeneste på nett 41 Finnmarkskommisjonen og Utmarkdomstolen for Finnmark 7 Mediekontakt 41 Dommernes mediegruppe 41 Domstoladministrasjonen 7 Forstudie om informasjon i tinghus 42 Delrevisjon av reglene om offentlighet i rettspleien 42 Kart over domstolene i Norge 9 Internasjonalt arbeid 43 Sidegjøremålsregisteret for dommere 43 Domstolenes virksomhet 11 Rett på sak 44 Saksavvikling og måloppnåelse i de alminnelige Nyhetsbrev IKT 44 domstolene 11 Utviklingsarbeid 2012 44 Domstolene i første instans 11 Domstolene i andre instans 12 Service 45 Saksavvikling i jordskiftedomstolene 14 Service & samhandling i domstolene 46 Nytt serviceseminar 47 Domstolenes ressursbruk 2011 16 Brukersenteret og fagstøtte 47 Økonomiske nøkkeltall for domstolene 16 Trådløst nett 47 Organisasjonsutviling og ledelse i domstolene 17 Henvendelser fra rettssøkende publikum 48 Åremål for domstolledere 17 Ordningen med dommerfullmektiger i første instans 17 Effektivitet 49 Kriterier for struktur 18 Ressurser og bemanning 50 Framtidig plassering av ikke-dømmende oppgaver 18 Videokonferanser i domstolene 50 Teknologianvendelse i domstolene 18 Ny ordning med faste bistandsadvokater 50 Implementering av kompetansestrategien 19 Ny jordskiftelov 51 EØS-samarbeid 19 Domstolenes saksbehandlingssystemer 51 Domstolenes lokaler 20 Samhandling med aktørene i domstolene 52 Arbeidsmiljøet i domstolene 20 Samordnet utviklingsarbeid i justissektoren 52 Likestilling og mangfold 21 Ny løsning for administrativ saksbehandling og arkivering 52 Årsverk i domstolene og DA per 31.12.2011 21 Teknisk plattform 52 Framtidig domstolsstruktur i Oslo-regionen 22 Innkjøpsstrategi 53 Framtidig organisering og struktur i jordskiftedomstolene 22 Rapport store straffesaker 53 Tiltroen til domstolene 22 Virksomhetsarkitektur i domstolene 53 Utviklingsarbeid 2012 53 Tilbakeblikk på 2011 24 Respekt 55 Kvalitet 27 Sikkerhetsarbeidet i domstolene 56 Kvalitets- og kompetansearbeidet 28 Vitnestøtte 57 Brukermedvirkning 28 Lokaler 57 Satsningsområder i 2011 30 Ivaretagelse av vitner 57 Gjennomførte kompetansetiltak 34 Utvikingsarbeid 2012 58 Tolkebruk – flerkulturelle utfordringer 35 Faste årlige møter 35 Integritet 59 Domstolledermøtet 2011 35 Tilsynsutvalget for dommere 60 Fagråd IKT 36 Innstillingsrådet for dommere 61 Evaluering av landskonsulentordningen i jordskifte 36 Sidegjøremålsregisteret for dommere 62 Regelutvalget 36 Informasjonssikkerhet 62

3 Domstolene i Norge – 2011 Innledning

Innledning Domstoladministrasjonens styre

I årsmeldinga for i fjor tok vi opp dei utfordringane den mange felt; jf. den diskusjonen som stadig kjem opp t.d. om Styrets sammensetning Virkeområder auka sakstilgangen gir når det gjeld ressursar til dom- spesialiserte familiedomstolar og særlege skattedomstolar. Styrets sammensetning i 2011 var som følger: Styret er øverste myndighet for Domstoladministrasjonen, stolane. Vi omtala det positive ved ein budsjettauke på førti Det er også ein del av dette biletet at folketalet i Noreg veks og skal påse at administrasjonen av domstolene skjer på millionar kroner, samanlikna med det som har vore nivået sterkt, og at dette i særleg grad skjer i og nær nokre av dei Styremedlem Personlig varamedlem en forsvarlig og hensiktsmessig måte. Styret skal behandle på driftsmidlar dei seinare åra. Som kjent har talet på sivile største byane. Styreleder Karl Arne Utgård Are Trøan Nilsen saker som er av viktighet for Domstoladministrasjonen, saker auka med tjue prosent dei siste fem åra, samtidig høyesterettsdommer tingrettsdommer herunder budsjettforslag for domstolene og Domstol- som sakene på fleire vis har vorte meir omfattande og Krava til dommarane aukar raskt, slik det også gjere Nestleder Helge Aarseth Aase Karine Sigmond administrasjonen og fordeling av budsjettmidler innenfor komplekse. Tilførselen av dei ekstra midlane har ikkje vore for andre aktørar som handlar overfor domstolane. For advokat advokat rammer som er fastsatt av Stortinget. Styret skal i tillegg nok til å hindre at saksbehandlingstida har gått opp i store domstolane er det derfor nødvendig med prioritering av Magne Reiten Liv Nergaard gi generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens lagmannsrettar. Det er derfor nødvendig at domstolane får utvikling av alle tilsette på eitt breitt område. Ikkje minst jordskifteoverrettsleder jordskifterettsleder virksomhet. auka løyvingar, i staden for at tilførselen på førti millionar er det viktig med eit auka fokus på korleis alle tilsette reint Anne Austbø Anne-Kristine Hagli kroner i året blir trekt attende, slik det er varsla i budsjett- praktisk handterer både saker og dei menneska ein møter. fram til 31. juli 2011 lagdommer Styremøter innstillinga til Stortinget. Vi vil minne om at domstolane er spesielle ved at både lagdommer Monica Nylund Styret har avholdt åtte ordinære styremøter i 2011. Seks av dommarar og saksbehandlarar ofte er tilsette i domstolane Magni Elsheim lagdommer møtene ble avholdt i Domstoladministrasjonen i Trondheim. I stor grad har direkte driftsoppgåver vore prioriterte i dom- svært lenge, og at dei fleste sluttar fordi dei skal gå av med fra 1. august 2011 Randi Birgitte Bull Styret har i tilknytning til disse styremøtene avholdt møter stolsbudsjetta. Det har gått ut over investeringar innanfor pensjon. Det krev noko ekstra å halde ved like kompetansen Lagdommer advokat med Innstillingsrådet for dommere og Den norske Dommer- IKT-området, som har vore prioriterte bort til fordel for hos dei tilsette i ein slik situasjon. Og innsatsen må liggje Kirsti Ramberg Ove Skomsøy forening, samt avholdt et fellesmøte med styremedlemmer stillingar og direkte domsproduksjon. Ei oppdatering av fast, utan å bli brukt som saldering for enkelt-år. sorenskriver rådgiver og varamedlemmer. Styret har i tillegg vært på domstol- dei mest alminnelege programma var no uunngåeleg Elisabeth Stenwig Helge Eriksen besøk i Steinkjer i forbindelse med samlokaliseringen med – Windows-programma var til dømes frå år 2000. Opp- Jordskiftedomstolane er – som vanleg – i ein vanskeleg advokat ordfører Inntrøndelag tingrett og Nord-Trøndelag jordskifterett, dateringa gjorde det også nødvendig med fornying av økonomisk situasjon. Sjølv om lønna for jordskiftedommarar Ove Einar Engen Oddmund Heggheim samt i Bergen i forbindelse med nye lokaler for Gulating maskinvare. Gjennomføringa av oppdateringa har ikkje er auka ved ei særleg løyving på statsbudsjettet, ligg lønna administrasjonssjef tidl. plan- og næringssjef lagmannsrett og rehabilitering av Bergen tinghus, og hvor gått greit, og mange tilsette har fått store problem med stadig lågt ut frå den attraktive arbeidsmarknaden som er Berit Brørby det ble avholdt styremøter i tilknytning til disse besøkene. databruken. I stor grad tilskriv vi vanskane manglande for denne gruppa. Minst like problematisk er det at det er tidl. Odelstingspresident finansiering. Det må samtidig seiast at kompleksiteten trongt om driftsmidlar. Det gjer at fornying av teknisk utstyr Carl Ivar Hagen Styreprotokoller ved oppdateringa burde vore grundigare avdekt og om- ikkje kan skje i det omfang som er nødvendig. Proposisjon tidl. Stortingets visepresident Styreprotokollene fra styremøtene i 2011 er tilgjengelige legginga enda betre førebudd frå Domstoladministrasjonen om ny jordskiftelov er varsla. Det er då nødvendig at det på www.domstol.no og samarbeidspartnarane våre si side. samtidig blir tilført midlar til nødvendig utvikling av saksbehandlingssystemet. Om det ikkje skjer, vil ny lov ikkje Lærdommen er at domstolane til ei kvar tid må prioritere kunne få den effekten som er nødvendig. investeringar og utviklingsarbeid når det gjeld IKT, og at vi må liggje – om ikkje i spiss – så i alle fall godt plassert i hovudgruppa av gode databrukarar. Det er også nødvendig om vi skal kome vidare i utviklinga av domstolane. I så måte peikar prosjektet om elektronisk samhandling – ELSAM – vidare, og vi er klar over at mange av domstolane er ivrige etter å kome i gang med dette. På straffesakssida ventar vi litt på politi- og påtalemakt, men det er også der sterk interesse i å kome vidare, når berre midlar er på plass. Domstolane kan ikkje bli ståande utanfor den utviklinga som skjer i samfunnet elles, men vi har lært at vi må ha eit godt teknisk grunnlag for det vi gjer og at vi må bruke nødvendig tid og ressursar til gjennomføringa.

Domstolane må utviklast også på andre måtar. Vi har ved fleire høve gitt uttrykk for at det må skje ei strukturendring i domstolane i første instans. Først og fremst er det tale om å få robuste domstolar som kan utvikle eit godt fagleg miljø, og som gjennom det også er attraktive arbeidsplassar. Vi trur også at større domstolar er nødvendige for på litt Karl Arne Utgård Tor Langbach Magne Reiten, Elisabeth Stenwig, Tor Langbach (direktør i DA), Anne Austbø (fram til 31.07.2011), og (Magni Elsheim kom inn i styret 1. august 2011. sikt å sikre at domstolane framleis blir tvisteløysarar på Styreleiar Direktør Hun er ikke med på bildet). , Karl Arne Utgård (styreleder), Helge Aarseth (nestleder), Berit Brørby, Carl Ivar Hagen, Kirsti Ramberg og Ove Einar Engen.

4 5 Domstolene i Norge – 2011 Dette er domstolene

Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark skal behandle de tvister Utmarksdomstolen for Finnmark om rettigheter som oppstår etter at Finnmarkskommis- DA har det overordnede administrative ansvaret for Finn- jonen har utredet et felt. markskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. Dette er DA kan ikke instruere kommisjonen om utførelsen av selve Det er per 31.12. 2011 ikke oppnevnt medlemmer av utredningsarbeidet. Utmarksdomstolen for Finnmark. www.finnmarkskommisjonen.no domstolene Foto: Kristin Svorte Virksomheten for disse institusjonene er regulert i Finn- marksloven av 17. juni 2005 nr 85, se lovens kap. 5, med Domstoladministrasjonen tilhørende forskrift. Finnmarkskommisjonen og Utmarks- Domstoladministrasjonen (DA) har ansvaret for den domstolen for Finnmark skal på grunnlag av gjeldende rett sentrale administrasjonen av de alminnelige domstolene utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen Finnmarks- og jordskiftedomstolene. Domstolenes rolle i samfunnet eiendommen overtok ved finnmarkslovens ikrafttredelse i Statsmakten deles opp i en lovgivende (Stortinget), en Åpenhet 2006. DA skal sørge for at samfunnets overordnede krav og utøvende (Regjeringen) og en dømmende (domstolene) Det skjer en betydelig maktutøvelse i domstolene, og i et forventninger til domstolene ivaretas, synliggjøre dom- makt. Hovedoppgaven for domstolene er å løse rettslige demokratisk samfunn er det viktig at dette kombineres Kommisjonen har fem medlemmer, hvorav ett er oppnevnt stolenes uavhengighet og videreutvikle domstolene i tvister. Dette skjer gjennom behandling av sivile tvister med stor grad av åpenhet og offentlighet. Det skjer ved at som leder. Kommisjonens medlemmer er oppnevnt i rollen som samfunnets viktigste konfliktløser. som bringes inn for retten, samt behandling av straffe- alle har: statsråd. Det er krav om at minst to av medlemmene i saker. Alle borgere kan benytte seg av domstolen for å • rett til å vite når rettsmøter skal holdes kommisjonen skal være bosatt eller på annen måte ha DAs samfunnsoppdrag gir følgende fire roller overfor løse en sivilrettslig konflikt. Bare domstolene kan idømme • rett til å overvære rettsmøter sterk tilknytning til Finnmark fylke. domstolene: styring, utvikling, rettspolitikk og som tjeneste- straff (Grunnloven § 96). Domstolene har også en retts- • rett til å gjengi offentlig det som kommer leverandør. DA er uavhengig og kan ikke instrueres av noe utviklende funksjon gjennom sin tolking av lovene. fram i rettsmøter Det er etablert et eget sekretariat for kommisjonen og som departement, men justisministeren er parlamentarisk • rett til utskrift av rettsavgjørelser har vært i drift siden 2009. DA bistår kommisjonen med ansvarlig overfor Stortinget. Gjennom budsjettbehandlingen I tillegg utfører domstolene flere forvaltningslignende • rett til å gjengi rettsavgjørelser administrativ og kompetansebyggende støtte, herunder i fastsetter Stortinget årlig sentrale retningslinjer for Domstol- oppgaver, for eksempel dødsfallsregistrering og andre spørsmål om arkiv, IKT, økonomi og administrasjon. administrasjonens arbeidsoppgaver og ansvarsområder. oppgaver innenfor offentlig bobehandling. Retten kan på nærmere bestemte vilkår gjøre begrensninger i offentligheten. Kommisjonen er lokalisert i Tana, i samme lokaler som Les mer på www.domstoladministrasjonen.no De alminnelige domstolene i Norge er Høyesterett, lag- Indre Finnmark tingrett. mannsrettene og tingrettene, som alle dømmer i både De alminnelige domstolenes oppgaver Domstoladministrasjonen har følgende sivile saker og straffesaker. I tillegg finnes forliksrådene, Domstolene har rett og plikt til å avgjøre konkrete retts- I 2011 har Finnmarkskommisjonen arbeidet med kart- sekretariatsfunksjoner som er organisert i hver kommune. Forliksrådene er tvister som blir brakt inn for retten. Domstolene tar ikke leggingen av eksisterende bruks- og eierrettigheter i fem Innstillingsrådet for dommere meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet. De opp saker på eget initiativ. En sak som skal behandles, må utredningsfelt. Det er forventet at rapport etter avsluttet Rådet gir innstilling om dommerutnevnelser til Regje- behandler kun sivile tvister. Forliksrådene administreres bringes inn for domstolen av den som vil ha saken prøvd. kartlegging av de to første feltene vil foreligge i løpet av ringen. Dommerne utnevnes av Kongen i statsråd. ikke av DA, og omfattes ikke av denne årsmeldingen. første halvår 2012. Innstillingsrådet behandler også konstitusjoner av dom- Jordskiftedomstolen er en særdomstol – en spesialdomstol. Domstolene har også andre typer oppgaver som offentlig mere og dommerfullmektiger. Jordskiftedomstolenes kompetanse må være særskilt skifte (dødsbo, felleseie og konkurs), tvangsfullbyrdelse, Kommisjonens medlemmer: Les om innstillingsrådets arbeid i 2011 på side 61. nevnt i lov. Det vil si at jordskiftedomstolene skal ha en notarialforretninger og vielser. – Jon Gauslaa (leder) særlig kompetanse innen et særlig avgrense virkeområde. – Hilde Agathe Heggelund www.domstol.no/innstillingsradet Mer om de alminnelige domstolenes arbeidsoppgaver på – Kjell Næss Hver lagmannsrett arbeider innenfor et geografisk www.domstol.no – Anne Marit Pedersen Tilsynsutvalget for dommere lagdømme og hver tingrett innenfor et domssogn. I Oslo – Ole Henrik Magga Utvalget behandler klager på dommere og kan også ta opp domssogn finnes Oslo byfogdembete i tillegg til Oslo Jordskiftedomstolenes oppgaver saker på eget initiativ. tingrett. Jordskiftedomstolene er særdomstoler som arbeider med Les om tilsynsutvalgets arbeid i 2011 på side 60. saker hjemlet i jordskifteloven. Oppgavene har gradvis De alminnelige Per 31. desember 2011 var det til sammen 66 domstoler i endret seg. Fra å omfatte oppløsning av realsameier og www.domstol.no/tilsynsutvalget domstolene første instans (tingretter og Oslo byfogdembete). teigblanding for landbrukseiendommer, løser jordskiftedomstolene nå problemer for alle som disponerer eien- Norges Høyesterett Uavhengighet dom i Norge. Jordskifteloven er for tiden under revisjon. Domstolene og dommerne er uavhengige i sin dømmende Arbeidet blir gjort av en arbeidsgruppe i Landbruks- og virksomhet. Stortinget gir lover, mens domstolene behandler matdepartementet, støttet av en bredt sammensatt Lagmannsrettene konkrete saker etter disse lovene. Domstolene kan over- referansegruppe. prøve en lov dersom den er i strid med Grunnloven. Ingen Tingrettene Domstolene er den tredje statsmakt kan gi domstolene instruks om hvordan de skal behandle Mer om de jordskiftedomstolenes arbeidsoppgaver på en sak. En høyere instans kan som hovedregel heller ikke www.jordskifte.no gi instrukser til en lavere instans om behandlingen av en Forliksrådene Regjeringen Stortinget Domstolene konkret sak.

6 7 Domstolene i Norge – 2011 Dette er domstolene

DE ALMINNELIGE DOMSTOLENE JORDSKIFTEDOMSTOLENE 31.12.2011 var det 66 domstoler i førsteinstans, 6 lagmannsretter, samt Norges Høyesterett. 31.12.2011 var det 34 jordskifteretter og 5 jordskifteoverretter.

! 1 3 Hålogaland lagdømme ! ! ! Hålogaland lagmannsrett, Tromsø 1. Øst-Finnmark tingrett, Vadsø 2. Sis-Finnmárkku diggegoddi/Indre Finnmark tingrett, Tana ! 1 4 3. Hammerfest tingrett, Hammerfest 2 4. Alta tingrett, Alta ! 5 5. Nord-Troms tingrett/Davvi-Romssa diggegoddi, Tromsø ! 6. Senja tingrett, Finnsnes HÅLOGALAND HÅLOGALAND 2 7. Trondenes tingrett, Harstad ! 8. Vesterålen tingrett, Sortland 9. Lofoten tingrett, Svolvær 6 10. Ofoten tingrett, Narvik 8 ! 7 ! 11. Salten tingrett, Bodø ! ! 3 12. Rana tingrett, Mo i Rana ! 13. Alstahaug tingrett, Sandnessjøen ! 10 14. Brønnøy tingrett, Brønnøysund 4 9 Frostating lagdømme Frostating lagmannsrett, Trondheim 15. Namdal tingrett, Namsos Gulating Lagdømme 16. Inntrøndelag tingrett, Steinkjer Gulating lagmannsrett, Bergen ! ! 5 Hålogaland jordskiftedømme 17. Fosen tingrett, Brekstad 11 23. Fjordane tingrett, Førde 18. Sør-Trøndelag tingrett, Trondheim 24. Sogn tingrett, Sogndal Hålogaland jordskifteoverrett, Molde 1. Finnmark jordskifterett, Vadsø 19. Nordmøre tingrett, Kristiansund 25. Nordhordland tingrett, Bergen 2. Nord-Troms jordskifterett, Tromsø 20. Romsdal tingrett, Molde 26. Bergen tingrett, Bergen 3. Ofoten og Sør-Troms jordskifterett, Harstad 21. Sunnmøre tingrett, Ålesund 27. Hardanger tingrett, Lofthus 4. Lofoten og Vesterålen jordskifterett, Sortland 22. Søre Sunnmøre tingrett, Volda 12 28. Sunnhordland tingrett, Stord ! 5. Salten jordskifterett, Bodø 29. Haugaland tingrett, Haugesund 6. Helgeland jordskifterett, Mosjøen ! 30. Stavanger tingrett, Stavanger

31. Jæren tingrett, Sandnes ! Frostating jordskiftedømme 13 32. Dalane tingrett, Egersund 6 Frostating jordskifteoverrett, Molde

! 7. Nord-Trøndelag jordskifterett, Steinkjer Agder lagdømme 8. Sør-Trøndelag jordskifterett, Trondheim 14 Agder lagmannsrett, Skien 9. Nordmøre jordskifterett, Surnadal 33. Lister tingrett, Farsund 10. Romsdal jordskifterett, Molde 34. Kristiansand tingrett, Kristiansand 11. Sunnmøre jordskifterett, Ørsta 35. Vest-Telemark tingrett, Kviteseid 15 36. Aust-Telemark tingrett, Notodden Gulating jordskiftedømme ! 37. Nedre Telemark tingrett, Skien 7 Gulating jordskifteoverrett, Bergen 38. Aust-Agder tingrett, Arendal 12. Nordfjord jordskifterett, Nordfjordeid 39. Larvik tingrett, Larvik 13. Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett, Førde ! ! FROSTATING 40. Nordre Vestfold tingrett, Horten 14. Indre Sogn jordskifterett, Sogndal 17 FROSTATING ! 16 41. Tønsberg tingrett, Tønsberg 15. Nord- og Midhordland jordskifterett, Bergen 42. Sandefjord tingrett, Sandefjord 16. Indre Hordaland jordskifterett, Voss ! ! 17. Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett, Stord

! Eidsivating lagdømme 18. Sør-Rogaland jordskifterett, Stavanger Eidsivating lagmannsrett, Hamar 8 ! Agder jordskiftedømme ! 19 18 43. Nord-Østerdal tingrett, Tynset !10 9 44. Nord-Gudbrandsdal tingrett, Vågå Agder jordskifteoverrett, Skien ! 19. Øvre Telemark jordskifterett, Kviteseid 20 45. Valdres tingrett, Fagernes 21 46. Sør-Gudbrandsdal tingrett, Lillehammer 20. Nedre Telemark jordskifterett, Skien ! 22 ! 11 21. Aust-Agder jordskifterett, Arendal ! 47. Sør-Østerdal tingrett, Elverum ! 22. Lista jordskifterett, Flekkefjord 48. Hedmarken tingrett, Hamar ! 44 26 25 23. Marnar jordskifterett, Kristiansand ! 43 49. Gjøvik tingrett, Gjøvik 12 ! 24. Vestfold jordskifterett, Tønsberg 23 50. Øvre Romerike tingrett, Eidsvoll ! 51. Glåmdal tingrett, Kongsvinger ! Eidsivating jordskiftedømme 24 52. Nedre Romerike tingrett, Lillestrøm 13 ! 14 Eidsivating jordskifteoverrett, Hamar 46 ! EIDSIVATING 28 25. Nord-Østerdal jordskifterett, Tynset ! Borgarting lagdømme 45 ! 26. Nord-Gudbrandsdal jordskifterett, Vågå ! 27 Borgarting lagmannsrett, Oslo ! GULATING 47 29 27. Valdres jordskifterett, Fagernes 48 ! 53. Hallingdal tingrett, Nesbyen 25 ! ! ! 28. Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett, Lillehammer 16 ! ! ! 53 15 ! 54. Kongsberg tingrett, Kongsberg ! 26 49 30 29. Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett, Hamar ! 55. Ringerike tingrett, Hønefoss 27 EIDSIVATING 30. Øvre Buskerud jordskifterett, Gol 56. Eiker, Modum og Sigdal tingrett, Hokksund GULATING ! 31. Nedre Buskerud jordskifterett, Drammen 55! 511 33 ! 57. Oslo tingrett, Oslo 50 ! 32. Akershus og Oslo jordskifterett, Lillestrøm !28 ! 56 ! 58. Oslo byfogdembete, Oslo 32 57/ ! 33. Glåmdal jordskifterett, Kongsvinger 54 ! ! 58 31 59 59. Asker og Bærum tingrett, Sandvika ! 52 34. Østfold jordskifterett, Sarpsborg 29 ! 17 ! 36 ! 60 ! 60. Drammen tingrett, Drammen ! 35 ! 61 19 62! ! 61. Follo tingrett, Ski ! ! 30 40 ! 63 62. Heggen og Frøland tingrett, Mysen ! ! 64 34 ! ! 41 24 ! ! ! 63. Moss tingrett, Moss ! 18 ! ! 37 ! BORGARTING 3!9 65 ! 20 31 66 64. Sarpsborg tingrett, Sarpsborg 42 65. Fredrikstad tingrett, Fredrikstad 32 38 ! AGDER 66. Halden tingrett, Halden 21 ! AGDER 33 ! 34 !22

! ! 23 !

Målestokk 1 : 6mill Målestokk 1 : 6mill Kartdata - Statens kartverk Kartdata - Statens kartverk Kartet er produsert av Kartet er produsert av DA (ptm) januar 2011 º DA (ptm) januar 2010 º

8 9 Domstolene i Norge – 2011 Domstolenes virksomhet

Domstolenes virksomhet

Saksavvikling og måloppnåelse i de Antallet meddomsrettssaker er på samme nivå i 2011 som alminnelig domstolene året før. Andelen meddomsrettssaker med strafferamme Det er utarbeidet oversikter over antall innkomne saker, over 6 år var i 2011 på 5 prosent, dette er samme andel behandlede saker, saker i beholdning og gjennomsnittlig som tidligere år. saksbehandlingstid. Detaljert saksavviklingsstatistikk med informasjon om hver enkelt domstol finnes i årsstatistikken 2011 er første år siden 2005 at domstolene ikke har hatt en på aarsmelding.domstol.no betydelig vekst i antallet enedommersaker. Saksinngangen av enedommersaker er på samme nivå som i 2010. Dette Domstolene i første instans skyldes i hovedsak at antallet fengslinger går litt ned for Saksavvikling første gang i perioden. Fengslinger utgjorde i 2011 rundt en fjerdedel av alle enedommersaker, og fra 2010 til 2011 Antall saker i 2011 (prosent angir endring fra 2010): gikk antallet fengslingssaker til domstolene ned med 7 Sakstype innkommet Behandlet Beholdning prosent. Tvistesaker 16 005 (+1 %) 15 849 (-1 %) 7 385 (+1 %) Straffesaker: 18,000 50,000 Meddomsrettsaker 15 593 (-1 %) 15 735 (+3 %) 3 615 (-5 %) 16,000 45,000 Enedommersaker 46 471 (0 %) 46 441 (+1 %) 1 778 (-1 %) 14,000 40,000 12,000 35,000 10,000 30,000 Innkomne saker 8,000 25,000 Saksinngangen av tvistesaker økte med 11 prosent fra 6,000 20,000 4,000 15,000 2008 til 2009, og var høy både i 2010 og 2011.

Antall innkomne saker 2,000 Antall innkomne saker 10,000 0 5,000 Hovedkategoriene av tvister som kommer inn til domstolene er: Sivilesaker Meddoms- Enedommer- – alminnelige tvistesaker (46 prosent) tvistesaker rettssaker saker – saker etter barneloven (17 prosent) – midlertidige sikringer (9 prosent) Behandlede saker Domstolene har totalt sett behandlet flere saker i 2011 enn Når det gjelder andre sivile saker enn tvistesaker var det i 2010. Det er behandlet noen færre tvistesaker, men noen i 2011 en kraftig økning i oppnevnelser av skjønnsmenn flere straffesaker og øvrige sivile saker i 2011 enn året før. og takstmenn, til sammen fikk domstolene inn 956 slike saker mot 591 i 2010. Antallet begjæringer om tvangssalg Siden 2006 har rettsmekling vært et tilbud ved alle ting- øker fra 2010 til 2011. Mest markant er veksten i antallet retter og lagmannsretter. I 2011 ble det avholdt rettsme- begjæringer om tvangssalg av fast eiendom på over 10 klingsmøter i 1841 saker (1925 i 2010) saker, og 1161 saker prosent. Antall gjeldsordningssaker økte med 25 prosent (1181 i 2010) er registrert som forlikt etter retts-mekling. fra 2009 til 2010, og antallet slike saker i 2011 er på samme høye nivå som i 2010. I 2011 ble 11 prosent av tvistesakene behandlet etter småkravsprosessen. I 2010 var denne andelen 10 prosent. I 2011 behandlet tingrettene 13 gruppesøksmål, mot 4 i 2010.

10 11 Domstolene i Norge – 2011 Domstolenes virksomhet

I 2010 ble 48 prosent av alle dommer i straffesaker avsagt For meddomsrettssaker er gjennomsnittlig saksbehand- 2010. Totalt sett er antallet henviste straffeanker omtrent Beholdningen av fagdommersaker og bevisanker i med- som tilståelsespådømmelser. lingstid i 2011 på 2,8 måneder mot 2,7 måneder i 2010 og det samme i 2010 som i 2011, men i 2011 ble det henvist domsrett har økt, mens beholdningen av begrensede 2,5 måneder i 2009. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid noen færre begrensede anker og noen flere bevisanker anker i meddomsrett og lagrettesaker har gått ned. for alle tingrettene samlet er fortsatt innenfor målsettingen. enn året før. 18,000 50,000 47 av 65 tingretter (72 prosent) klarte målse tingen i 2011. 16,000 45,000 1,400 14,000 40,000 Det er lavere enn i 2010, da klarte 51 av 66 (77 prosent) av Andelen straffesaker som henvises til behandling var for 1,200 1,000 12,000 35,000 tingrettene målsettingen. alle lagmannsrettene samlet 40 prosent1 i 2011, tilsvarende 10,000 30,000 800 8,000 25,000 andel som i 2010. Andelen henviste saker varierer mellom 600 400 6,000 20,000 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for enedommersaker lagmannsrettene, for 2011 varierte den mellom 29,4 prosent 200 4,000 15,000 har vært stabil, og godt innenfor målsettingen de siste i Eidsivating og 42,5 prosent i Frostating. 0,0 2,000 10,000 Antall behandlede saker Antall behandlede saker 0 5,000 årene. Siden 2007 har gjennomsnittlig saksbehandlingstid Antall saker i beholdning Anke over dom Fagsdommer- Meddomsrett- Meddomsrett- Lagrettesaker vært 0,5 måneder for disse sakene. I 2011 klarte samtlige 2,100 i sivile saker saker begrenset bevisanke 1,800 anke Sivilesaker Enedommer- 67 tingretter målsettingen for enedommersakene, det Meddoms- 1,500 tvistesaker saker rettssaker gjorde de også i 2010. 1,200 900 Måloppnåelse – saksbehandlingstid Beholdning 600 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for anker over dom i 7,0 300

Beholdningen av tvistesaker og enedommersaker er på g 6,0 0,0 sivile saker har økt fra 5,9 måneder i 2010 til 6,5 måneder i

samme nivå ved utgangen av 2011 som ved utgangen av 5,0 Antall innkomne saker 2011. Målsettingen er gjennomsnittlig saksbehandlingstid

2010. Det er behandlet flere meddomsrettssaker enn det 4,0 Anke over dom Fagsdommer- Meddomsrett- Meddomsrett- Lagrettesaker innen 6 måneder. Lagmannsrettene var samlet innenfor har kommet nye saker inn, slik at beholdningen av disse 3,0 i sivile saker saker begrenset bevisanke målsettingen både i 2009 og 2010, men ikke i 2011. De to anke sakene er redusert med 5 prosent. 2,0 største lagmannsrettene, Borgarting og Gulating hadde 1,0 1 Inkludert saker med strafferamme seks år eller mer. saksbehandlingstid over målsettingen, mens de øvrige

Gjennomsnittli 0,0 lagmannsrettene var innenfor.

saksbehandlingstid (mnd) Behandlede saker 8,000 Sivilesaker Meddoms- Antallet behandlede anker over dom i sivile saker har økt For straffesakene er saksbehandlingstiden for begren- 7,000 Enedommer- tvistesaker rettssaker 6,000 saker med hele 11 prosent fra 2010 til 2011. sede anker i meddomsrett gått noe ned, mens den for 5,000 fagdommersakene er som i 2010. Saksbehandlingstiden 4,000 Domstolene i andre instans For straffesakene er det behandlet færre begrensede anker for bevisankene har økt. Lagmannsrettene samlet er 3,000 Saksavvikling (fagdommersaker og begrensede anker i meddomsrett) i ikke innenfor målsettingen i straffesakene, og ingen av 2,000 2011 enn i 2010. Antall behandlede saker står i forhold til lagmannsrettene har gjennomsnittlig saksbehandlingstid 1,000

Antall saker i beholdning Antall saker antallet innkomne saker hvor det også har vært en reduk- innenfor målsettingen. 0 Sakstype innkommet Behandlet Beholdning sjon. Antall behandlede bevisanker (bevisanker i med- Anke over dom domsrett og lagrettesaker) har økt. Saksbehandlingstid i mnd Sivilesaker Meddoms- Enedommer- i sivile saker 2070 (+9 %) 1894 (+11 %) 1235 (+16 %) Sakstype Målsetting Resultat tvistesaker rettssaker saker Straffesaker: 2,000 Anke over dom i sivile saker 6,0 6,5 (+0,6 mnd) Begrensede anker: 1,500 Straffesaker Måloppnåelse – saksbehandlingstid Fagdommersaker 401 (-7 %) 398 (-7 %) 171 (+7 %) Begrensede anker: Meddomsrett Noen nøkkeltall 1,000 Fagdommersaker 3,0 4,8 (uendret) - begrenset anke 196 (-7 %) 200 (-5 %) 61 (-5 %) Meddomsrett - begrenset anke 3,0 4,1 (-0,2 mnd) 500 Bevisanker: Bevisanker: Saksbehandlingstid i mnd (endring fra 2010) Meddomsrett 0,0 Meddomsrett - bevisanke 3,0 6,6 (+0,2 mnd) Sakstype Målsetting Resultat - bevisanke 410 (+5 %) 420 (+3 %) 217 (+3 %) Antall ibehandlede saker Lagrettesaker 3,0 5,8 (+0,2 mnd) Lagrettesaker 349 (+3 %) 339 (+8 %) 163 (-5 %) Tvistesaker 6,0 4,9 (-0,1 mnd) Anke over dom Fagsdommer- Meddomsrett- Meddomsrett- Lagrettesaker Straffesaker: i sivile saker saker begrenset bevisanke anke Meddomsrettsaker 3,0 2,8 (+0,1 mnd Innkomne saker 10,0 Enedommersaker 1,0 0,5 (uendret) Tingrettene opplevde en kraftig vekst i antallet tvistesaker g 8,0 fra 2008 til 2009. Denne veksten har nå nådd lagmannsret- Beholdning 6,0 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for sivile tvistesaker tene: Fra 2009 til 2010 økte antallet anker over dom med 6 Lagmannsrettene behandler stadig flere anker over dom 4,0 gikk ned i starten av siste fem-års-periode, men ser nå ut prosent, og fra 2010 til 2011 økte antallet slike saker med i sivile saker, men klarer ikke å holde tritt med veksten 2,0

til å stabilisere seg på rundt 5 måneder. I 2011 nådde 57 9 prosent. i saksinngangen. Beholdningen har derfor økt de siste Gjennomsnittli 0,0 av 66 domstoler (86 prosent) målsettingen for tvistesaker. årene. Den økte med 20 prosent fra 2009 til 2010, og med Dette er en lavere andel enn i 2010, da nådde hele 93 Lagmannsrettene mottok omtrent like mange straffeanker 16 prosent fra 2010 til 2011. saksbehandlingstid (mnd) Anke over dom Fagsdommer- Meddomsrett- Meddomsrett- Lagrettesaker prosent av domstolene målsettingen for denne sakstypen. til prøving i 2011 som i 2010: 3465 anker i 2011 mot 3514 i i sivile saker saker begrenset bevisanke anke

12 13 Domstolene i Norge – 2010 Domstolenes virksomhet

800 Jordskifteoverrettene

Saksavvikling i jordskiftedomstolene 700 Jordskifteoverrettene avsluttet 49 saker i 2011 mot 51 600 Avsluttede saker 500 saker i 2010. Det kom inn 51 nye saker (49 i 2010) mens det Jordskifterettene avsluttet 1 114 saker i 2011 (1 183 i 2010). 400 ved årsskiftet forelå 28 saker (25 i 2010). Tilgangen på nye

Dette er 69 saker mindre enn i 2010, men omtrent på Antall saker 300 saker har variert betydelig de siste årene, men kan nå se 200 gjennomsnittet av hva som har vært avsluttet de siste 5 år. ut til å stabilisere seg på ca. 50 saker per år. 100 0 Resultatindikatorene viser at det ble avgjort 959 (1 239) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Gjennomsnittsalderen for avsluttede saker var 10 måneder

tvister, mens antallet rettsfastsettende vedtak var 3 697 Rettsfastsetting Bruksordning/felles tiltak (10 i 2010). Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 5,3 (3 628). Areal i skiftefelt var 587 978 daa (174 660). Omarrondering Andre saker/skjønn måneder, en viss økning fra 2010 da denne lå på 2,8 Det er registrert bruksordning for 809 km² (785). Antall måneder. parter i avsluttede saker var 10 373 (10 713). Beholdning Jordskifterettene har redusert beholdningen mye over en Noen sentrale tall fra statistikken for avsluttede saker Det er fastlagt, avmerket og innmålt 2 092 km grenser lang sammenhengende periode. Mens en i 1983 hadde (1 982) mens antallet innmålte grensepunkter var 19 661 3 919 foreliggende saker, var antallet i 1999 redusert til 2010 2011 (19 428). Jordskifterettene har behandlet 427 km vei (299), 2 558, og i 2010 til 1 567. Fra 2010 til 2011 har imidlertid Antall avsluttede saker 1 183 1 114 mens gebyrinntektene var 16 mill. kr mot 16,3 mill. kr antallet foreliggende saker økt med 102 saker til 1 669, Antall parter i sakene 10 713 10 373 i 2010. det vil si en økning på knapt 7 prosent. Antall rettstvister avgjort 1 239 959 Antall rettsfastsettende vedtak 3 628 3 697 800 Antall innmålte grensepunkt 19 428 19 661

700 600 1,200 Skiftet areal 174 660 daa 587 978 daa 500 1,000 400 800 Merkede grenser 1 982 km 2 092 km

Antall saker 300 600 Gjennomsnittsalder 1,7 år 1,7 år 200 400 Saksbehandlingstid 0,9 år 0,9 år 100 200 0 0 Behandlet private veier 299 km 427 km 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Rettsfastsetting Bruksordning/felles tiltak Omarrondering Andre saker/skjønn Rettsfastsetting Bruksordning/felles tiltak Omarrondering Andre saker/skjønn Nye saker Økningen i antallet nye saker har vært nokså stabil Saksbehandlingstid og ventetid gjennom de siste 10 år, fra 845 i 2002 til 1 179 i 2011 For 2011 lå gjennomsnittsalder, saksbehandlingstid og (1 096 i 2010), dvs. en økning på ca. 40 prosent. Dette er ventetid for avsluttede saker på samme nivå som i 2010. det desidert høyeste tallet nye saker jordskifterettene har Gjennomsnittsalderen for avsluttede saker var 1,7 år, registrert de siste 10 årene. saksbehandlingstiden var 0,9 år og gjennomsnittlig ventetid fra sak ble krevd til den ble tatt under behandling Det er en liten økning i tilgangen på både bruksordninger var 0,8 år. og omarronderingssaker, men den store økningen er på rettsfastsettingssaker. De nye sakene fordelte seg med ca. 22 prosent omarrondering, 17 prosent bruksordning, 60 prosent rettsfastsetting og 1 prosent skjønn. 3 2,5 Fordelingen mellom sakstyper har vært nokså stabil de 2 senere årene, men på lengre sikt har de svingt betydelig. 1,5 1 For eksempel har andelen av rettsfastsettingssaker variert 0,5 mellom 40 og 70 prosent de siste 25 årene. De siste 10 0 årene har det vært en betydelig økning i tilgangen på slike saker. Prosentvis har det likevel vært størst økning i antallet bruksordningssaker. Antallet nye slike saker er om lag Gjennomsnittsalder Saksbehandlingstid doblet de siste 5–6 årene. Bruksordning for private veier utgjør en stor andel av disse sakene.

14 15 Domstolene i Norge – 2011 Domstolenes ressursbruk

Organisasjonsutvikling og ledelse i faglig så vel som økonomisk støtte. Det har vært en økende Domstolenes ressursbruk 2011 domstolene interesse fra domstolene og en økning i antall domstoler Det har over flere år pågått et arbeid for å sikre en effektiv som har søkt støtte til slik lokal utvikling. Denne støtten vil ressursutnytting og høy kvalitet på det arbeidet som ut- videreføres, og DA ønsker å stimulere domstolene til føres i domstolene. Kjerneområdene for utviklingsarbeidet fortsatt utviklingsarbeid innenfor ledelse. Domstolene kan har vært lederutvikling, utvikling av organisering og gjøre bruk av rammeavtalen med AFF til lokal utvikling arbeidsprosesser og kompetanseutvikling i domstolene. dersom det vurderes som hensiktsmessig. For området kvalitetsutvikling igangsettes det nå et mer systematisert arbeid. Status innenfor lederutvikling, kvalitets- og kompetanseutvikling er nærmere omtalt andre steder i årsmeldingen. Å bidra til god ledelse i domstolene er en prioritert oppgave Økonomiske nøkkeltall 2011 for Domstoladministrasjonen (DA), og ledelse i domstol- Åremål for domstolledere ene har blitt vektlagt de senere årene. Både lovverk og Domstoladministrasjonen utarbeidet i 2011 en utredning KAP. 61 HØYESTERETT KAP. 411 DOMSTOLADMINISTRASJONEN plandokumenter formidler nye krav og forventinger til av adgangen til å etablere en åremålsordning for ledere i Post 01 Driftsutgifter Post 01 Driftsutgifter ledere i domstolene, og til domstollederne spesielt. Den de alminnelige domstolene, og skisserte samtidig et forslag Bevilgning 2011 (inkl. refusjoner) 78 810 787 Bevilgning 2011 (inkl. refusjoner) 73 645 912 økte aktiviteten vil delvis gjenspeiles i økt kompetanse- til mulig åremålsordning. Ordningen forutsetter at den Regnskap 2011 78 716 395 Regnskap 2011 71 701 600 og lederutvikling framover. administrative funksjon skilles fra den dømmende funksjon, Mindreutgift 94 392 Mindreutgift 1 944 312 og at de aktuelle embetslederne utnevnes fast i den For å bidra til utvikling og bevisstgjøring i lederrollen har dømmende funksjon og på åremål i den ledende funksjon. Når det tas hensyn til refusjoner, viser endelig regnskap Regnskapet for DA viser et mindreforbruk på om lag 1,9 det i de senere årene vært satt inn betydelige ressurser Både et seksårs åremål med adgang til gjenoppnevning og et forbruk som er i tråd med budsjettrammen. mill. kr, tilsvarende 2,6 prosent av disponibel bevilgning. på lederutviklingsprogrammer. et åtte til ni års åremål uten anledning til gjenoppnevning Mindreforbruket har sammenheng med at DA i perioder ble foreslått. I skissen er ordningen begrenset til å gjelde KAP. 410 TINGRETTENE OG LAGMANNSRETTENE har hatt ubesatte stillinger og økte refusjoner på grunn I 2011 ble det grunnleggende basisprogrammet sluttført for de største alminnelige domstolene. Post 01 Driftsutgifter av sykefravær. for den åttende gruppen domstolledere, og utdypende Bevilgning 2011 (inkl. refusjoner) 1 667 697 145 lederutviklingsprogram om konflikthåndtering ble gjennom- Utredningen og skissen til mulig åremålsordning ble Regnskap 2011 1 658 998 340 KAP. 413 JORDSKIFTEDOMSTOLENE ført for til sammen seks av sju grupper domstolledere. behandlet i Domstoladministrasjonens styre i september Mindreutgift 8 698 805 Post 01 Driftsutgifter Programmet vil bli gjennomført for den sjuende gruppen 2011, og deretter sendt på en intern høring til domstolene. Bevilgning 2011 (inkl. refusjoner) 201 714 033 domstolledere i 2012. Grunnleggende lederutvikling blir Domstolene ble invitert til å vurdere hvorvidt en åremåls- Tabellen viser et mindreforbruk på om lag 8,7 mill. kr, Regnskap 2011 200 948 858 igangsatt den niende gruppen domstolledere i 2012, og ordning er ønskelig og hensiktsmessig, og dessuten tilsvarende 0,5 prosent av disponibel bevilgning. Mindre- Mindreutgift 765 175 konflikthåndtering vil inngå i basisprogrammet fra og med kommentere den konkrete skissen til ordning. Høringen vil forbruket, som kan karakteriseres som mindre vesentlig, denne gruppen. bli avsluttet i februar 2012, og Domstoladministrasjonens har blant annet sammenheng med forsinket fakturering av Tabellen viser et mindreforbruk for jordskifterettene på styre vil deretter vurdere hvordan utredningen skal følges utstyr og tjenester knyttet til de nye lokalene for Gulating om lag 0,8 mill. kr. Dette utgjør 0,4 prosent av disponibel I 2011 ble det gitt tilbud til 70 domstolledere om gjennom- opp. lagmannsrett, og utsettelser i ferdigstillelsen av andre bevilgning. Mindreforbruket kan i hovedsak relateres til føring av 180 graders evaluering. De øvrige domstollederne lokalprosjekter. vakanser på grunn av vanskeligheter med å rekruttere får slikt tilbud i 2012. Ordningen med dommerfullmektiger dommere og ledere i jordskiftedomstolene. i første instans KAP. 3410 RETTSGEBYR I 2011 ble arbeidet med å definere en mer systematisk Med hjemmel i domstolloven er det ved tingrettene og Oslo Post 01 Rettsgebyr KAP. 3413 JORDSKIFTEDOMSTOLENE lederdialog mellom DA og den enkelte domstolleder byfogdembete en etablert ordning med dommerfullmektiger, Bevilgning 2011 165 739 000 Post 01 Saks- og gebyrinntekter sluttført, og systematiserte ledersamtaler ble igangsatt. som står i dømmende stillinger på tilnærmet lik linje med Regnskap 2011 165 686 647 Bevilgning 2011 13 772 000 Lederdialogen vil være en integrert del av styringsdialogen utnevnte dommere. Domstoladministrasjonen gjennom- Mindreinntekt 52 353 Regnskap 2011 16 589 683 mellom DA og den enkelte domstolleder, og er ment å gi førte i 2009 en større utredning av dommerfullmektig- Merinntekt 2 817 683 mulighet for en mer systematisk dialog med lederne om ordningen. Rapporten fra arbeidsgruppen ble sendt på Inntektene på posten er regelstyrt. På posten føres inntekter forhold knyttet til lederfunksjonen i domstolen og den høring og ble i flere omganger behandlet i DAs styre. fra gebyrpliktige oppgaver i domstolene i forbindelse med Bevilgningen på posten omfatter inntekter ved at partene enkelte leders utøvelse av rollen. blant annet sivile saker, tinglysing, skjønn, tvangsforret- i saken betaler gebyr. Inntektene ble høyere enn de anslag Domstoladministrasjonen har foreslått flere endringer i ninger, skifte og konkurs. Inntektene ble noe lavere enn som ble lagt til grunn. DA bistår domstollederne med veiledning i prosesser som ordningen og det tilhørende regelverket. Endringsforslag- de anslag som ble lagt til grunn. gjennomføres i egen domstol, og domstollederne kan også ene er oversendt Justisdepartementet. gjøre bruk av eksterne veiledere etter behov. Domstoladministrasjonens styre har vedtatt at det skal DA støtter også utvikling av ledelse i domstolene generelt, være et langsiktig mål å redusere andelen dommerfull- Nevnte kapitler samsvarer med inndelingen i stortingsproposisjonen (Prop. 1S). og særlig utvikling av ledergrupper og -team. Dette omfatter mektiger blant de dømmende årsverk i første instans.

16 17 Domstolene i Norge – 2011 Domstolenes ressursbruk

Kriterier for nye strukturendringer I forkant av styrebehandlingen, ble tingrettene, Oslo – Effektiv samhandling etablert en struktur med råd, faggrupper og frikjøp av I januar 2011 var strukturendringene i førsteinstans- byfogdembete, lagmannsrettene og fagorganisasjonene – God informasjonssikkerhet fagpersoner i domstolene for å sikre medbestemmelse og domstolene som Stortinget vedtok i 2001 gjennomført, oppfordret til å komme med innspill. 34 tingretter, Oslo – God styrings- og beslutningsinformasjon fagspesifikk kompetanse i utviklingen av konkrete og og antallet førsteinstansdomstoler var redusert fra 92 til byfogdembete, Den norske dommerforening, Norsk målrettede kvalitets- og kompetansetiltak. I tillegg ble 66. I samråd med Justisdepartementet gjennomførte DA Tjenestemannslag Domstolene og Parat i domstolene Det er god sammenheng mellom prioriteringene som det etablert ulike utviklingsprosjekt knyttet til kvalitet og i 2010 en evaluering av strukturendringene og foreslo uttalte seg. Et overveiende flertall var skeptisk til å ta gjøres i domstolene og hovedmålene for justisområdet beskrivelse av kompetanseløp for domstolenes ulike kriterier for eventuelle framtidige strukturendringer. mange ikke-dømmende oppgaver ut av domstolene. De som helhet. For domstolene har det vært en særlig medarbeidere. Iverksettelsen av kompetanseløpene skjer De foreslåtte kriteriene er størrelse (minimum 8-10 pekte hovedsakelig på frykt for personalmessige konse- utfordring at den tekniske plattformen har vært utdatert tidligst i 2014. dømmende årsverk), lokalisering sett i forhold til andre kvenser og mer desentralisert domstolstruktur. De som og støttet det daglige arbeidet for dårlig. Fornyelse av den offentlige institusjoner, befolkningsvekst og senterstruktur, tok til orde for å spisse den dømmende virksomheten i tekniske plattformen og personlige arbeidsverktøy har EØS–samarbeidet samt reiseavstand for brukerne. domstolene, viste i hovedsak til ønske om økt fokus på derfor hatt høy prioritet i 2011. I desember 2009 signerte EØS/EFTA-landene Norge, kjerneoppgavene som er dømmende virksomhet, og at Island og Liechtenstein en ny avtale med EU om bidrag til Etter Domstoladministrasjonens oppfatning viser evaluer- flere oppgaver bør legges til organ som er mer tilgjengelige På samhandlingsområdet er det forberedende arbeidet sosial og økonomisk utjevning i EØS-området for perioden ingen at strukturendringene har vært en positiv reform for for brukerne. Innspillene viser tendenser til at de større med ny løsning for elektronisk dokumentutveksling på mai 2009–april 2014. EØS EFTA landene vil etter forhan- domstolene og deres brukere. Evalueringen og forslaget til tingrettene er mer åpne for å flytte ut oppgaver fra straffesaksområdet ført videre. En fullskala realisering for dlingsresultatet årlig stille 357,7 millioner euro til rådighet kriterier for nye strukturendringer er oversendt Stortinget domstolene enn de små tingrettene. Videre reflekterer alle domstolene vil i noen grad være avhengig av tidsskjema i perioden 2009-2014. Norges bidrag vil knytte seg til de 12 og Justisdepartementet. uttalelsene at dommerne er mer positive til spissing av for nye straffesakssystemer i politiet. For sivile saker er nyeste medlemslandene til EU. I tillegg til det utjevnende Det er fortsatt ikke tatt stilling til oppfølging av evalueringen den dømmende virksomheten enn saksbehandlerne. en løsning for utveksling av elektroniske dokumenter og formålet skal ordningen bidra til økt samarbeid mellom eller forslaget til kriterier for nye strukturendringer. salæroppgaver ferdig utviklet, i første rekke mellom Norge og de enkelte landene. Domstolene utgjør ett av Selv om mange er kritisk til en rendyrking av dømmende domstoler og advokater. Utprøving av løsningen vil starte flere programområder innen ordningen. Framtidig plassering av ikke-dømmende virksomhet, mener likevel de fleste domstolene og i løpet av 1. halvår 2012. oppgaver fagorganisasjonene som har engasjert seg, at enkelte Litauen I 2011 reiste Domstoladministrasjonen spørsmål om oppgaver bør ut av domstolene. Oppgaver som er foreslått Innen informasjonssikkerhet er det lagt ned et betydelig Norge inngikk avtale med Litauen 5. april 2011, hvor DA er arbeidet bør konsentreres om den dømmende virksom- overført til andre organ er blant annet ansvaret for arbeid med å utvikle et godt styringssystem. Sikkerhets- pekt ut som programpartner i programområdet for heten i domstolene, og om noen ikke-dømmende oppgaver dommeravhør, vielser, fastsetting av arveavgift ved hensyn og skjerming av beskyttelsesverdig informasjon domstolene. DA bistod litauiske DA i programutviklings- bør overføres til andre organ. Problemstillingen ble drøftet offentlig skifte og saker om farskap. tillegges stor vekt i alt arbeid med domstolenes IKT- fasen høsten 2011. Programforslaget ble oversendt av DAs styre som kom til at DAs mål på lang sikt vil være løsninger. Det arbeides kontinuerlig med å redusere Financial Mechanism Office (FMO) i Brussel 5. desember en konsentrasjon om den dømmende virksomheten. Styret Teknologianvendelse i domstolene sårbarheten i virksomheten. Av ressursmessige årsaker 2011. Dette organet forvalter EØS-midlene på vegne av la videre til grunn at spissing av den dømmende virksom- IKT-strategi for justissektoren (2011 – 2015) stiller opp har det ennå ikke vært mulig å følge opp tidligere forbe- Utenriksdepartementet. Programmet forventes godkjent heten i fortsettelsen må ses i sammenheng med framtidig følgende hovedmål for virksomhetene: redende arbeid med nye løsninger for styrings- og av Utenriksdepartementet innen 5. april 2012. I program- domstolstruktur. beslutningsinformasjon. forslaget er DA tiltenkt rolle som prosjektpartner i prosjekt knyttet til blant annet IT-utvikling, sikkerhet, støtte til Bevilgningene til drift, forvaltning og utvikling på IKT- vitner/fornærmede og rettsmekling. området var i 2011 78,7 mill. kr, som utgjør 3,9 prosent av totalrammen til domstolene. Dette er en økning på 10 mill. kr DA begynte i desember 2011 arbeidet med å forberede i forhold til 2010 (3,5 prosent av totalrammen). 36 prosent deltakelse i prosjektene fra dommere, saksbehandlere og av midlene ble benyttet til utviklingstiltak. De økte midlene ansatte i DA. er i hovedsak benyttet til å fornye den tekniske plattformen og til å utvikle løsningen for elektronisk dokumentutveksling Polen i sivile saker. Avtale med Polen ble inngått 10. juni hvor DA også er pekt ut som programpartner. DA bistod Justisdepartementet i Flere leverandører er viktige for utviklingsarbeidet og Polen med utvikling av programforslag høsten 2011, inne- tjenesteproduksjonen på IKT-området. I løpet av 2011 er holdende prosjekt innen IT, domstolledelse, rettsmekling, det inngått ny rammeavtale for utvikling og vedlikehold av og offerstøtte. Programforslaget ble oversendt FMO i domstolenes saksbehandlingsløsninger. Avtalen ble tildelt februar 2012. Computas med Acando som underleverandør. Drift av domstolenes tekniske plattform og applikasjoner utføres Romania fortsatt av Logica Norge AS. Tilsvarende avtale mellom Norge og Romania forventes inngått i første kvartal 2012, hvor DA ligger an til å bli Implementering av Kompetanse- programpartner sammen med Europarådet. strategien DAs styre vedtok Kompetansestrategien for domstolene og Rammeavtale mellom FMO og DA DA (2011–2015) i desember 2010. Strategien innlemmer DA har inngått en rammeavtale med FMO i Brussel, hvor både kvalitets- og kompetansearbeid. I 2011 ble det DA gis midler tilsvarende et årsverk for å utføre arbeidet

18 19 Domstolene i Norge – 2011 Domstolenes ressursbruk

som programpartner. Ingvild Grindeland Andersen tiltrådte kontorarealer. Lokalsituasjonen for Frostating, og Borgar- Domstolenes hovedarbeidsmiljøutvalg (HAMU) har fått Det er tilsatt flest medarbeidere i saksbehandlerstillinger, stilling som koordinator av dette arbeidet i september ting anses i hovedsak som tilfredsstillende. Videre kan det tilført AKAN kunnskap. Det er avholdt fagdager for og alle disse er kvinner. Det er meget stor overvekt av 2011. for enkelte lagmannsretter være mindre behov utenfor de verneombud, med vekt på praktisk bruk av risiko og kvinnelige søkere til disse stillingene. Fremdeles er det faste kontorstedene. sårbarhetsanalyser. Den sentrale HMS Håndbok er kun ansatt en mann i saksbehandlerstilling. For de Les mer om internasjonalt arbeid på side 43. revidert, og lagt ut på intranett som egen webløsning. tekniske stillingene er det et svært stramt arbeidsmarked, Lokalsituasjon for jordskiftedomstolene og således få søkere. Det ses på som positivt at flere Domstolenes lokaler Med noen få unntak er lokalsituasjonen for jordskifte- Domstoladministrasjonen ønsker fortsatt i samarbeid med nytilsatte ingeniører er kvinner. Lokalsituasjon for tingrettene domstolene tilfredsstillende. Det jobbes kontinuerlig med domstolene å vektlegge etableringen av grunnleggende Lokalsituasjonene for tingrettene er fortsatt svært å samlokalisere jordskifterettene med tingretter der det HMS-kunnskap og HMS-systematikk, men også se framover Det er 54 prosent kvinner og 46 prosent menn i dommer- varierende, og en rekke domstoler har lokaler som ikke er ligger til rette for dette. mot en videreutvikling av kompetansen. Arbeidet med å fullmektigstillinger. Det har i de siste årene vært en tilfredsstillende. Manglene ved lokalene er i første rekke styrke verneorganisasjonen vil fortsette i 2012 med blant markant økning av kvinner. DA antar at det høye antallet knyttet til standarden på rettssaler og kontorer. I Oslo Arbeidsmiljøet i domstolene annet tilbud om fagdag for verneombud. Fokusområder for kvinnelige dommerfullmektiger på sikt vil bidra til økt tinghus utføres en omfattende ombygging for å tilfreds- Tilbakemeldinger fra domstolene, tyder på at arbeids- arbeidet i 2012 vil blant annet være på en økt systematikk i kvinneandel i dommer- og domstollederstillinger. stille lokal- og sikkerhetsbehov i forbindelse med straffe- miljøet oppleves som positivt de aller fleste steder. domstolenes HMS-arbeidet, men også på å gi praktiske saken etter angrepene 22.7.2011. I mars 2011 ble nye Årsrapport for HMS 2011, viser at det ble arbeidet mer innføring i enkelte HMS-arbeidsverktøy. I de alminnelige domstolene og Finnmarkskommisjonen er Inntrøndelag tingrett, som var det siste strukturprosjektet systematisk med arbeidsmiljøet og HMS generelt, enn det 22 kvinner i lederstillinger og 51 menn. For jordskifte- for førsteinstansdomstolene, og Nord-Trøndelag jord- tilfellet var for 2010. I årsrapporten har 73,6 prosent av Likestilling og mangfold domstolene er det 3 kvinner i lederstillinger og resten er skifterett samlokalisert i nye lokaler på Steinkjer. I domstolene opplyst at de har gjennomført vernerunde i Det er stor overvekt av kvinner i saksbehandlerstillingene, menn. 67 prosent av utnevnte ledere i 2011 er kvinner. Av november 2011 ble nye, utvidede lokaler for Asker og 2011, mot 63 prosent i 2010. Fremdeles kan det arbeides og overvekt av menn i dømmende stillinger og blant utnevnte dommere i de alminnelige domstolene er 49 Bærum tingrett stilt til rådighet. Forprosjekt for rehabili- ytterligere systematisk, da kun 53 prosent av domstolene jordskifteingeniørene. For rådgiver og administrative prosent kvinner og 51 prosent menn. Innstillingsrådet for tering av Bergen tinghus ble ferdigstilt desember 2011. opplyser at de har utarbeidet en HMS handlingsplan for ledere, er det overvekt av kvinner. Det er generelt lav dommere praktiserer moderat kjønnskvotering. Arbeid med rehabilitering av nye lokaler for Larvik tingrett egen domstol. turnover i administrative stillinger i domstolene. Dette startet i 2011, og det forventes innflytting i første kvartal tilsier at en endring i kjønnsfordelingen vil måtte ta tid, Likestilling er tema i forbindelse med utøvelse av lokal 2012. I Molde ble skisseprosjekt for nye Molde tinghus Det er fortsatt et behov for grunnleggende HMS-kompetanse uavhengig av hvilke tiltak som settes inn. I 2011 var lønnspolitikk og gjennomføring av lokale lønnsforhand- gjennomført i 2011. Forprosjekt er startet og forventes å i domstolene, men i enda større grad enn for tidligere år, stillingsfordelingen for administrative stillinger 89 prosent linger. I lønnsforhandlingene etter Hovedtariffavtalens pkt. være ferdig i slutten av 2012. I tillegg pågår det flere etterspørres det nå praktisk og fagrettet spesialkompetanse. kvinner og 11 prosent menn. 2.3.3 var det høsten 2011 lagt føringer for en sterk kvinne- mindre ombygging/rehabiliteringsprosjekter. Domstolene nevner blant annet behov for opplæring innen profil. sikkerhet, håndtering av vold og trusler, beredskapsplan- Av 18 tilsettinger i ikke-dømmende stillinger i jordskifte- Det er fortsatt mange domstoler som sliter med dårlige legging, risiko og sårbarhetsanalyse. domstolene var 44 prosent menn og 56 prosent kvinner. Det er startet arbeid for gjennomgang av ulike politikk- lokaler, og som har behov for utbedring. Sikkerhet for ansatte og brukere av domstolen er i denne sammenheng Det at domstolene inngår IA-avtaler, styrker egen kom- Årsverk i domstolene og DA per 31.12.2011 et viktig forhold. petanse vedrørende systematisk sykefraværsoppfølging, Totalt antall Totalt årsverk Kvinner Menn som igjen påvirker systematikken i HMS-arbeidet. I 2011 Stillingstype Antall Årsverk Antall Årsverk Videre pågår følgende større prosjekter; er det 68 prosent av domstolene som er IA-bedrift, mot 65 Høyesterett – dommer 20 20,0 7 7,0 13 13,0 – Arbeid med å finne tomt for Drammen tinghus. prosent i 2010. Domstoladministrasjonen oppfordrer alle Høyesterett – utreder 14 14,0 6 6,0 8 8,0 – Arbeid med å finne tomt for Stavanger tinghus. domstoler til å inngå IA-avtale. Høyesterett – adm.personale 26 25,2 19 18,2 7 7,0 Lagmannsrett – dommer 174 169,7 61 58,3 113 111,4 Lokalsituasjon for lagmannsrettene Det er 75,5 prosent av domstolene som rapporterer at de Lagmannsrett – adm. personale 111 106,1 100 95,1 11 11,0 Gulating Lagmannsrett flyttet i 2011 inn i flotte nye nå har etablert prosedyre for systematisk oppfølging av Tingrett – dommer 372 369,0 149 148,2 223 220,8 funksjonelle lokaler. Det nye bygget er på seks etasjer sykemeldte, mot 60 prosent i 2010. Nødvendig informasjon Tingrett – dommerfullmektig 145 145,0 78 78,0 67 67,0 pluss kjeller og har et samlet areal på ca. 7450 kvadrat- for å kunne oppfylle kravene om en systematisk sykefraværs- Tingrett – adm.personale 715 651,9 643 582,6 72 69,3 meter med sju nye og moderne rettssaler i de nederste oppfølging, finnes i den sentrale HMS Håndbok på intranett. Jordskifteoverrett – dommer 4 4,0 1 1,0 3 3,0 etasjene, tillegg til kontorlokaler. Jordskifteoverrett – ingeniør 4 3,8 2 1,9 2 1,9 Domstoladministrasjonen gir kontinuerlig råd og veiled- Jordskifteoverrett – adm.personale 3 2,8 3 2,8 0 0,0 I Tromsø tinghus har det vært behov for mer plass for ning overfor ledere i domstolene i spørsmål knyttet til Jordskifterett – dommer 91 88,3 8 8,0 83 80,3 domstolene. Statsadvokaten har flyttet ut av lokalene, det systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dette Jordskifterett – ingeniør 93 91,8 17 16,4 76 75,4 har gitt større kontorarealer for Hålogaland lagmannsrett, gjøres for å bidra til at domstolene til en hver tid har den Jordskifterett – jordskiftedommer- 5 5,0 0 0,0 5 5,0 i tillegg til ekstra rettsmeglingsrom for både Nord-Troms nødvendige kompetanse for å opprettholde et godt fullmektig tingrett og Hålogaland lagmannsrett. arbeidsmiljø, og være i stand til å håndtere eventuelle Jordskifterett – adm. personale 52 47,7 51 47,0 1 0,7 arbeidsmiljøutfordringer. Finnmarkskommisjonen 8 7,5 4 3,5 4 4,0 Eidsivating lagmannsrett har behov for mer plass. Dette er Domstoladministrasjonen 80 79,7 42 41,9 38 37,8 løst dette ved å overta statsadvokatens lokaler i samme I 2011 er det gjennomført grunnleggende HMS-opplæring Sum 1 917 1 831,5 1 191 1 115,9 726 715,6 bygg. Agder lagmannsrett har behov for mer funksjonelle for ledere, verneombud og enkelte AMU medlemmer.

20 21 1 3 11

53 32

Domstolene i Norge – 2011 Svært stor tiltro Ganske stor tiltro Liten tiltro Ingen tiltro Vet ikke/ubesvart Domstolenes ressursbruk

dokumenter, blant annet med mål om større bevissthet om Prosjektet skal: For ca. ti år siden ble Domstolkommisjonens forslag Tiltroen til domstolene regelverk for å fremme likestilling og motvirke diskriminering. • Anslå forventet saksutvikling fram mot 2030 i Oslo- diskutert i samfunnet og Ot. prp 44 (2000–2001) Synovate-undersøkelse november 2011 Det er også utarbeidet nye maler for tekst til kunngjøringer, regionen, med utgangspunkt i prognoser for forventet behandlet av Stortinget. Resultatet ble i 2002 oppret- der det synliggjøres et ønske om mangfold blant annet befolkningsvekst fra SSB. Dette arbeidet må resultere i telse av Domstoladministrasjonen, Tilsynsutvalget for 1 % 3 % gjennom økt andel ansatte med innvandrerbakgrunn og beregninger på forventet saksutvikling i de ulike kom- dommere og Innstillingsrådet for dommere. Også 11 % med nedsatt funksjonsevne. Bevissthet rundt dette blir munene fordelt på sakstype. andre viktige forandringer ble innført når det gjaldt formidlet til domstolene i dialog gjennom hele året. • Vurdere bemanningsbehov med utgangspunkt i midlertidige dommere og sidegjøremål. Forandringene forventet framtidig saksinngang. skulle synliggjøre uavhengighet og øke åpenheten om Minst en søker med innvandrerbakgrunn blir intervjuet, • Vurdere hensiktsmessig domstolstørrelse, bl.a. i lys domstolene. Målet var at dette skulle bidra til tillit til 53 % 32 % dersom vedkommende for øvrig anses kvalifisert. Innslaget av ledelsesmessige utfordringer ved ledelse av store domstolene. Ti år senere kan det konstateres at tilliten av antallet medarbeidere i domstolene med innvandrer- organisatoriske enheter og eventuelle særlige til domstolene er større enn noensinne. bakgrunn er forholdsvis størst i folkerike strøk og i de utfordringer ved ledelse av medarbeidere som er store byene. uavhengige i utøvelse av sitt fag, slik dommere er i Det viktigste bidraget til tillit er likevel hvordan den den dømmende funksjon. Det forutsettes at prosjektet enkelte sak behandles i domstolen, fra hvordan den For å øke antall medarbeidere med nedsatt funksjonsevne, bringer inn ekstern kompetanse til å bistå med enkelte blir møtt til kommunikasjon med parter, Svært stor tiltro Ganske stor tiltro Liten tiltro Ingen tiltro Vet ikke/ubesvart er det gjennomført få konkrete tiltak ut over endring av vurderingene i dette punktet. gjennomføring av rettsmøter og hvordan saken blir mal for kunngjøringstekst og bevisstgjøring gjennom • Foreslå prinsipper og kriterier for framtidig sogne- framstilt i media. opplæring og dialog. Medarbeidere som per i dag trenger inndeling i Osloregionen, samt eventuelt foreslå tilrettelegging av arbeidssituasjonen, blir imøtekommet alternative modeller for inndeling. I 2011 sier 32 prosent at de har “svært stor tiltro” til Tiltro til utvalgte samfunnsinstitusjoner med hjelpemidler og ekstra bistand. • Vurdere konsekvenser av eventuell endringer for domstolene og 53 prosent at de har “ganske stor tiltro”. brukerne, samt økonomisk og administrative Elleve prosent sier at de har “liten tiltro”, og en prosent 90 % Flere domstoler har i sine årsrapporter kommentert konsekvenser. at de har “ingen tiltro” til domstolene. Tallene for dom- 80 % viktigheten av et kjønnsbalansert arbeidsmiljø, og at det • Vurdere konsekvenser for arbeidsmiljø og trivsel i de stolene har hatt en positiv utvikling over mange år. På ti 70 % aktivt arbeides med felles miljøtiltak, blant annet for å berørte domstoler år har andelen “Svært stor tiltro” gått fra 10 til 32 prosent. 60 % fremme arbeidsplassen som attraktiv for begge kjønn. På tilsvarende måte er andelen med “liten” eller “ingen 50 % Flere rapporterer om igangsatte tiltak for tilrettelegging Prosjektet skal ikke ta stilling til en eventuell sammen- tiltro” til domstolene blitt kraftig redusert. 40 % for småbarnsforeldre, både for far og mor. slåing av Oslo tingrett og Oslo byfogdembete. Arbeidet er 30 % planlagt ferdigstilt i løpet av 2013. Brytes tallene ned demografisk reduseres den statistiske 20 % Framtidig domstolstruktur sikkerheten, men undersøkelsen viser da følgende: 10 % i Oslo-regionen Framtidig organisering og struktur • Tiltroen til domstolene står aller sterkest i alders- 0 % Oslo-regionen forventes få den sterkeste befolkningsvek- i jordskiftedomstolene gruppene 25-59 år og noe svakere for de eldste og Storting RegjeringD gDomstoler Politi sten i landet de nærmeste 20–30 årene. SSBs prognoser Domstoladministrasjonen sendte i februar 2011 ut yngste. Ganske stor tiltro viser en befolkningsvekst i regionen på mellom 36 og 47 rapporten “Framtidig organisering og struktur i jordskifte- • Det er fler menn enn kvinner som har svært stor Svært stor tiltro prosent fram mot år 2030. Domstoladministrasjonen domstolene “ på høring til domstoler og arbeidstaker- tiltro til domstolene. ønsker derfor å sette i gang en bred og prinsipiell vurde- organisasjoner. • Nord-Norge har den største andelen, 42 prosent, Tiltro til domstolene 1996-2011 ring av framtidig domstolstruktur i første instans i Oslo- med “Svært stor” tiltro til domstolene. regionen. I rapporten foretas det en gjennomgang av de ulike • Jo høyere inntekt desto høyere tillit. 100 % faktorene som DA mener er av betydning for framtidig • Respondenter med høyere utdanning er mer For å bistå Domstoladministrasjonen i dette arbeidet ble organisering og struktur i jordskiftedomstolene. Dokumentet positive til domstolene enn de som kun har 80 % det i 2. halvår 2011 etablert et prosjekt med representasjon munner ut i en anbefaling til hoved- og tilleggskriterier ved grunnskole. 20 prosent av de med kun grunnskole 60 % fra alle berørte domstoler, arbeidstakerorganisasjonene og en eventuell strukturendring. Høringsinstansene ble har svært stor tiltro til domstolene mot 47 prosent Den norske dommerforening, samt hovedverneombud for spesielt bedt om synspunkter knyttet til disse kriteriene. av de med høyere grad av universitets- eller 40 % de alminnelige domstolene. DA mottok mange uttalelser og disse vil bli innarbeidet i høyskoleutdanning. 20 % • Blant politiske sympatier er det SV-velgerne som er rapporten som legges fram for styret i DA i mars 2012. 0 % Hensikten med prosjektet er å foreta en bred og prinsipiell Rapporten vil være DAs grunnlagsdokument i det videre mest positive til domstolene. Her har 97 prosent 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2005 2006 2010 2011 vurdering av framtidig domstolstruktur i første instans i strukturarbeidet. svært eller ganske stor tiltro til domstolene. Frps Ganske stor tiltro Oslo-regionen. I denne sammenheng vil det sees nærmere velgere har lavere tiltro med 77 prosent og den har Svært stor tiltro på domstolstørrelse og ledelse av større organisatoriske Tiltroen til domstolene gått ned siden i fjor. enheter. Oslo-regionen defineres i denne sammenheng til 85 prosent av innbyggere svarte i november 2011 at de har å omfatte domstolene Oslo tingrett, Oslo byfogdembete, svært stor, eller ganske stor, tiltro til domstolene. Dette er Tallene viser at Domstolene, Stortinget og Regjeringen Undersøkelsen er utført av Synovate på oppdrag av Domstoladministrasjonen. Asker og Bærum tingrett, Follo tingrett, Nedre Romerike høyere enn noen gang under de seksten år undersøkelsen alle har fått økt oppslutning. 1000 personer er intervjuet første uken i november. Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført på bestilling av DA 2006 og 2010. Fra 1994-2005 ble de samme Tingrett og Øvre Romerike tingrett. er blitt gjennomført. spørsmålene stilt for en rekke institutisjoner. I årene 2007-2009 ble under- søkelsen ikke gjennomført.

22 23 Domstolene i Norge – 2011 Tilbakeblikk på 2011 Tilbakeblikk på 2011

Rekordstraff i “Alvdal-saken” Dårlig butikk å dømme Tingretten varetektsfengslet henne, men dette ble omgjort Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Aldri tidligere har seksuelle overgrep mot barn blitt “Alvdal-saken” satte manglende erstatning til lekdommere av lagmannsretten. De kritiserte politiet for å være uten To og et halvt døgn etter angrepene på Regjeringskvartalet straffet så hardt som i Alvdal-saken. Moren til barna, en på dagsordenen. Meddommerne reagerte på godtgjørelsen «Fingerspitzengefüh eller musikalitet» ved pågripelsen. og Utøya, var det lukket fengslingsmøte for den siktede i tidligere samboer og et nabopar ble dømt. Både tingrett og for å gjøre sin samfunnsplikt. I fire uker måtte de bo på Politiets utlendingsenhet anket, men Høyesterett opprett- Oslo tingrett. På tampen av rettsferien ble tingretten lagmannsrett idømte lang fengselsstraff samt forvaring. hotell 200 kilometer hjemmefra, uten noen ekstra holdt løslatelsen. Kvinnen ble kort derpå utvist. Etter å ha beleiret av journalister og tilhørere i hundretall som ville Høyesterett opphevet forvaringsdommen, men to av de kompensasjon. fått russisk pass fikk kvinnen etter en tid arbeidstillatelse i følge saken. tiltalte fikk fengsel i 15 år, 2 år mer enn påtalemyndig- Norge. heten ba om. To andre tiltalte fikk tolv og åtte års fengsel. En meddommer måtte lønne sin egen vikar av egen Dommer Kim Heger presenterte kjennelsen for pressen og Landets øverste domstol slo dermed fast at saken står i en lomme. Da hun arbeidet halv stilling og satt i retten på full Juryordningen etterpå holdt tingretten pressekonferanse. Under senere absolutt særstilling i norsk rettshistorie, og at straffene tid innebar det at hun bare fikk godtgjørelse for halve Jordal-utvalget overleverte i juni NOU’en Når sant skal fengslingsmøter kunne publikum og media følge saken fra også må være strengere enn i tidligere tilsvarende saker. tiden. Fram til 1. januar 2008 fikk alle lekdommere dekket skrives som omhandlet juryordningens framtid. Utvalget salen eller via videolink til en annen sal. Det ble tidlig klart tapt arbeidsfortjeneste pluss en godtgjørelse på 250 delte seg i en lagrettefraksjon og en meddomsrettsfraksjon. at en etasje i tinghuset måtte bygges om for å avvikle en Rettssaken medførte også en diskusjon om åpenhet kontra kroner per dag. Lagrettefraksjonen ønsker å videreføre juryordningen. sak med et så stort antall bistandsadvokater, fornærmede, vernet om privatlivet til de involverte barna. Barneombudet Samtidig vil de fjerne adgangen fagdommere har til å sette pårørende og journalister. Samtidig ble det åpnet for at kritiserte pressen for å ha gjengitt for mange detaljer fra Utvisning av Maria Amelie lagrettens kjennelse til side, ved å kreve at også et flertall saken skulle overføres til flere andre domstoler hvor vitner overgrepene. Bistandsadvokatene og sorenskriver Tom En utvisningssak fikk stor oppmerksomhet i 2011. En av fagdommerne må stemme for domfellelse. I tillegg skal og bistandsadvokater skulle møte. En rekke sider ved Urdahl var blant de som mente at pressen hadde håndtert russisk kvinne hadde levd i Norge under falskt navn, Maria hele lagretten delta ved fastsettelse av straff. Meddoms- rettsvesenet har blitt debattert i forkant av rettssaken. vanskelige avveininger på en god måte. Amelie. Hun hadde gitt ut en bok om sitt liv som papirløs rettsfraksjonen vil at alle fullstendige ankesaker behandles Både voldsoffererstatningen, bistandsadvokat-ordningen, flykting, og fått avslag på søknad om oppholdstillatelse. av en meddomsrett bestående av to fagdommere og fem straffelovens definisjon av tilregnelighet og ikke minst de Deretter ble hun pågrepet etter et foredrag. lekdommere. Utvalgets medlemmer er enige om at av- sakkyndiges rolle har fått mye medieoppslag. Det vakte gjørelsen av skyldspørsmålet i framtiden bør begrunnes stor oppsikt da rettspsykiaterne i saken konkluderte med i alle ankesaker. Utvalget vil styrke lekmannsdeltakelsen at tiltalte var utilregnelig. ved å la alle straffutmålingsanker går for meddomsrett. Flere aktører tok til orde for en ny vurdering, og Oslo tingrett Utvalget gikk også inn for at lyd- og bildeopptak fra første sa seg enig i det. Dermed lå det to sakkyndigrapporter på instans kan brukes når lagmannsrettene avgjør saken. bordet til dommerne Wenche Elizabeth Arntzen og Arne Lyng når saken startet 16. april. Rettssak Norge rundt ORANGREPENE Fredag 9. september 2011 99 T2011 AUGUS TERR 13. LØRDAG 14 Nyhet Alstahaug tingrett utmerker seg på lands-basis med kort behand- ssak lingstid. torsdag 11. august 2011 tt FREDAG 23. SEPTEMBER 2011 Re LAMMES av datatrøbbel Ansatte i domstolene frustrerte og fortvilte DEMOKRATEN,

NYHETER 28 32 Problematisk med kort terrorsak er rettssaken Tirsdag 22. mars 2011 ge er rettssaken Fredrikstad tingrett med faste bistandsadvokater Best i landet på 8 Jeg kunne ikke rundt ROMERIKES BLAD Nor reglene godt nok 3.000 på katastrofeøvelse TORSDAG 8. SEPTEMBER 2011 13 nghusene SKJÆRHALDEN: Ti Rundt 3.000 mennesker øver videout- onsdag og torsdag på hvordan man skal takle en har (Carl I. Hagen, som i fjor andet krisesituasjon i Oslofjorden der et cruiseskip har il en er brøt aksjeloven ved å ta sut BISTANDS- kollidert med et oljetankskip. Øvelsen SkagEx 11, og des ut for mye i utbytte fra Helgeland Arbeiderblad yr, ADVOKAT: blir holdt utenfor Hvaler i Ytre Oslofjord, er en av st es eget selskap) og der Frode Elgesem de største katastrofeøvelsene i Norge noensinne, behandlingstid . oppfylt (50) fra Advokat- og det meste av den nasjonale kriseberedskapen fornærmede spredt årene er 13 jo okater t når vilk firmaet Thommes- Fredrikstad tingrett med deltar. (ANB-NTB) voka Alstahaug tingrett ut- standsad sen har sammen bistandsadv er land- dagen tt BISTANDS- merker seg på lands- landet. sorenskriv over hele nye om 0 ofre få med Hallgren et norge r hele etsen, ett saler – 50 dde15 ADVOKAT: Mette ove Engebr slo tingr o i retts 30 ddag ha BISTANDSADVOKAT: spesielt ansvar for å basis med kort behand- Geir iO t pr. vide har formi Siv Hallgren Yvonne Larsen (48) LAMMES lel et edag t. t (47) fra koordinere de man- rundt. Det t i land Pr. fr advoka gistrer fra Advokatfirmaet lingstid. e år nd r- ands re Advokatfirmaet Elden har li nest et. ene ru er jo fo t bist dde da be- ge bistandsadvo- 22. ju kan inghus suten tildel ofre ha som er Stabell & Co har bred årsdagen skningen –T og des advoka- alt 190 og 13 bred -erfaring med pro- katene i saken. Har nen ett etterfor er so- tstyr, ands I a Utøya gjersedyreings for domstolene prosedyreerfaring og Av Jarl Gunnar Sandholm av at kiftet, si videou es bist slik 177 fr n i re tidligere arbeidet faste bistandsadvokater nger årss lo og der et. En seg – sjone om blant annet strafferett SOREN- a [email protected] he nd rror- av omkring i Os mede hele la ast- eksplo r økt mellsom tidligere påtalejurist. seks år hos Re- v te ferdig bretsen nær over for bel t av et ha og erstatningsrett som SKRIVER: mot være ir Enge spredt ofre rør Antall Hallgren arbeider i all gjeringsadvokaten. Geir d Dette går fram av ferske tall fra en r ta t. Den 10. desember sak iver Ge e te også fri i samme artale en. r en- spesialområder. Lar- Engebretsen (59) a Retts renskr adet. sist g vil l stede kv dag kahovedsakte med strafferett, Problematisk medlandets til sammen 76 domstoler, Behring bl de e ti er om advo t s til Dag aksis løsnin å vær iv og 50 ands sen er fast forsvarer er øverste leder av a 2010 ble det vedtatt e enskr st mennge er også fast bistands- Ander tingrett k rettspr ålen gen med sier sor 30 er 65 bi så ma - og det er i såkalte enedommersa- en t ist geshis- er nors gssøksm nin ltalte, adet. Så lang tre ganger advokat ved Oslo tingrett for Oslo tingrett og den dømmende ker og meddomsrettssaker at ting- bli nor Ett statnin de be- som ti l Dagbl - kan bli endringer i straffepro- vil skal er en rom tsen ti i områ ert. Det og Borgarting lagmanns- Borgarting lagmanns- virksomheten i Breivik årene og pårør sal. gebre som var gasj gang. omkring AVDELINGS- retten i Alstahaug utmerker seg. ste landsom- ærmede retts Geir En alle bom- ken er i kan bli rett. I tilleggi leder hun rett. I tillegg har hun Oslo tingrett. Han t sessloven som innebar før forn i samme - har bedt let da når sa at det re bl r on ta s of riens med fra allelt – 00 pers Politiet skvar juli for os 1000Advokatforeningens utvalg møterett i Høyesterett. LEDER: Ting- ble utnevnt i stats- ø Det viktige her er å to ing ser og Tok med etterslep ttssak, ndles par minst 15 dig. t Regjer fredag 22. –Vi vokater et tan- rettsdommer b opprettelse av fast bi- re ha at mti nd .26 dsad r luft råd i 2005 etter å Ansatte i tts- ebærer ta sa det ru ka 15 alle de stan vi ha for bistandsadvokater. AVDELINGS- Av TERJE HELSINGENG b Iikke enedommersaker miste selve for første halv- ende bi fatt er i re Det inn for å del r om av klok kommer 200 ken. Når e Oslo Anne Margrethe ha vært sorenskri- e at lighet ta gikk egg til sa bruk LEDER: standsadvokatordning. kort terrorsak år 2011, der kravet til behand- ok mu ben . I till de r i retts l å Ting- l kriminalsaken av syne adv ha lo tingrett ir seg pårøren parte sempe strere Lund (50) koordi- ver på Nedre e og i hele er må salen i Os iver Ge å melde øya og for ek å illu rettsdommer Nina Norske dommere og Alle ønsker at en rettssak lingstid er en måned kan Alsta- ofr rundt største sorenskr om fra Ut r om mest for nerer Oslo tin- Romerike. Sorenskriver Geir Engebretsen edt Den r, og ge alter- levende ke , er det . Opsahl (50) har domstolene mot Anders Behring haug tingrett vise til en gjennom- spr rsone å la over de sør- um bretsen gretts behandling saksbehandlere vil Det har medført at sorenskriver saler g 100 pe ng med . løpen Spektr er Enge sammen med flere la er i ga drepte som r bi- hovet, si av terrorangrepet. snittlig behandlingstid på tre da- bretsen de lo tingrett seg få plassbe Arnfinn Agnalt nå har engasjert Breivik (32) skal avvikles landet. Enge . t er Os melder En av arkitektene andre ansvar for å skilles fra Lovisa ger. I meddomsrettssaker der kra- Andersen planer De som advokat Gry Hege Ahlgren(39) så raskt som mulig. stein native for at de bak partnerskaps- koordinere Oslo vet til behandlingstid er 90 dager Te kst: Øy sak ger tingretts behand- som beskrives både ogfrustrerte advokat Torgeir Røinås Pe- er resultatet en gjennomsnittlig etts fangs- loven. Kravene i loven og [email protected] hring Brei- videor mest om ling av terroran- dersen(42) til vervene som faste behandlingstid på 25 dager. Beg- ders Be - Mulig i at den paral- som treig og dårlig. mot An likner no kan bl vil skje grepet. bistandsadvokater. hensyn til ofre og ge disse kategoriene rettssaker går fesaken m ikke Løsningen fredstid Straf fang so saken i Datasystemet Lovisa er nem- Verv som fast bistandsadvo- etterlatte kan imidlertid under straffesaker. En enedom- få et om ndet. ke retts og fortvilte vik vil k her i la er at ri lig i ferd med å lamme virk- kat er personlig og antakelse av mersak er en tilståelsesdom mens rettssa isjonen hindre en kort rettssak. annen amb et in- somheten i landets domstoler. faste bistandsadvokater skjer på en meddomsrettssak er en hoved- en foreløpige avvikl –Den n kan være Mye av arbeidsdagen til lan- åremål for en periode på seks år forhandling. Tallene fra disse to affesake Av Peter Tálos, NTB selve str dets 1200 dommere og saksbe- med adgang til gjenoppnevning. kategoriene straffesaker viser DIREKTØR:handlere går med til å vente Ahlgren og Pedersen skal virke ■ OSLO også at Alstahaug tingrett har be- Arnhildpå at Olsen Lovisa skal reagere – som bistandsadvokater for Fred- handlet flere saker enn de har fått Både riksadvokat Tor-Aksel inn i løpet av det siste halvåret. (48)eller leder i versteadmi- fall at det som er rikstad tingrett og for Borgar- Busch og flereøke. andre Bistandsadvokaten har tatt vil fort- Sorenskriver ved Alstahaug ting- nistrasjonsav- ting lagmannsrett, Østfold lag- orde for at rettssaken mot An- skrevet regelrett forsvinner! satt følge saker som har blitt rett Geir Indal forklarer dette med delingen i Oslo sogn. Begge advokatene ser på ders Behring Breivik må kun- tingrett.Situasjonen Hun er beskrives som Sorenskriver Arnfinn Agnalt er glad for at advokatene Gry Hege Ahlgrenhenlagt og Torgeir av politiet Røinås ogPedersen ha fokus at det har vært et etterslep av ube- vervet som spennende og tror er- ne gjennomføres før sommeren øverstealvorlig sjef ogfor uholdbar. Fredag vært en god utvikling i lovverkettil neste år. Samtidigpå varige har skader også som fornærme- handlete saker siden forrige perio- faring fra tidligere og en genuin denba ikke-døm-derfor Norsk Tjeneste- de siste årene, noe somargumentene gjør at forde kanat en ha rettssak blitt påført. de som også har vært til behand- mendemannslag delen av Domstoladmini- interesse for fagfeltet har vært FASTE BISTANDSADVOKATER: fornærmede får mulighetenbør kunne til å være unnagjort på ling første halvår i år. Tingretten tingretten.strasjonen (DA) iverksette utslagsgivende når de ble pluk- har takket ja til vervet som faste bistandsadvokateradvokat, forteller for bistandsadvo- Fredrikstad tingrett.få en god bearbeiding noenav sine få sa- uker kommet fram. har dermed behandlet 85 med- GODE: Men kravene tilFredrikstad-advokater hvordan en strakstiltak. ket ut av bunken på 11 søkere. kat Gry Hege Ahlgren. – I tillegg ker. Sorenskriver Arnfinn Agnalt domsrettssaker, 72 av disse var re, Geir Indal,De ansatte Brit Christin ved Alstahaug Halsen, tingrett Marit Stormokan vise og til Marit gode resultaterMyrvang. forSittende årets foran,første Lenaseks måneder. Flæsen Almendingen. Fra venstre: MortenAnja Stenersen, Henriksen May- varBritt ikke Lav- til er nå lovverket endret slik at rettssak skal gjennomføres er nye mens resten var etterslep. Av stede da bildet ble tatt. – Vår arbeidsdag er full av strenge og norsker lovverk glad for har at advokatene Gry Gratis bistand ved incest, når noen har hatt man kan søke om bistand i spe- enedommersaker er 177 behand- dataproblemer og brukerne Mennesker i kriseikke tatt høyde forHege kriminalitet Ahlgren og Torgeir Røinås Det offentlige dekker godtgjø- seksuell omgang med stebarn, sielle saker som for eksempel fa- En bistandsadvokatav det kaliberetmøter som massem- let, 135 av disse var nye. Av ene- mens det gjenstår kun tre ube- er svært frustrerte, misfor- Pedersen har takket ja til vervet relsen til bistandsadvokaten og fosterbarn, pleiebarn eller andre milievold, drapssaker og volds- orderen har stått bak. dommersaker er dermed ingen handlete meddomsrettssaker i sis- nøyde, sinte, oppgitte og for- personer i krise og må være klar som faste bistandsadvokater for ubehandlet etter første halvår, det er mange saker man har under 18 år, vold mot barn, saker med betydelig legemsska- te periode. tvilte, sier leder av NTL Dom- over rollen han erMå satt vurdere til å for- Fredrikstad tingrett. – Det er var UHOLDBART: krav på advokatstøtte fra det of- kjønnslemlestelse, skadde etter de. stolene, Odd Frantzen. valte. – Det er klartPåtaleinstruksen vi også vil i mangelovverket kvalifiserte søkere og når Godt samarbeid - Servicen domstolene skal yte publikum blir også skadelidende på grunn av dataproblemene, sier Odd Frantzen.fentlige. - Personer som har vært veiulykker og grov vold er saker politiet, forsvarere og dyktige fungere som en rådgiverkrever at for hvert for- enkeltvi punktvar så iheldig å få både perso- Indal forklarer de gode resulta- medarbeidere. utsatt for voldtekt, når noen har hvor man har krav på bistands- Styrket posisjon en tiltale skal beskrives så kort vært problemer å jobbe med nærmede men vi har selvfølgelig ner med høy faglig kompetanse, tene med et godt samarbeid med krenket forbud mot besøk, sede- Bistandsadvokaten ivaretar for- som mulig, men likevel nøy- – Vi har fått veldig gode rutiner Lovisa helt siden systemet ble ikke kompetanseaktig. utenfor Dette vårtdokumentetriktig må kjønnsfordeling og ikke og det gir resultater, sier soren- På helsa løs lighetsforbrytelser som seksuell nærmedes interesser og kan Han hevder at domstolenes ef- fagfelt til å fungeresammen som med sjelesør- bevisoppgavenminst le- advokater fra byen, er jeg skriveren. De gode resultatene mer, men dette blir ikke klart før innført i 2004, men etter opp- blir kastet ut og i verste fall omgang med barn under 16 år, være til stede under politiets av- fektivitet og saksbehandlings- graderingen 6. desember i fjor ger, psykolog seseller opp arbeidsveile- i sin helhet når rettssa-veldig fornøyd,OMFATTENDE: sier Agnalt. kommer også på tross av at Alsta- budsjettforhandlingene er i havn. mister det som er skrevet. hør av fornærmede under etter- ken skal starte. Dersom alle en- N I Tiltalentekst og foto mot Anders Behring Breivik vil omfatte 77 drap og et foreløpig ukjent antall drapsforsøk. Videre ble en rekke perso- der, sier Røinås Pedersen. – Men ner påførtDER SskaderE og enda flere har fått merke psykiske ettervirkninger av terrorangrepene 22. juli. haug tingrett har vært uten ting- Inntil videre ser det likevel ut til kapasitet er alvorlig rammet ble situasjonen helt uholdbar. keltforhold Breivik tiltales for TZ PE – Det er noe galt fatt når sto- forskningen. – Vi har nå også full man blir selvfølgelig ofte berørt M PEN rettsdommer siden i sommer. at tingretten klarer seg godt med (Foto: Jarl G. Sandholm) og redusert. – De siste tre månedene har re deler av domstol-Norge i skal beskrives i detalj, stårTO bå-M vis vi behøver å legge fram for Foto: ODD LEIFKlær ANDREASSEN og strøm presset prisene ned mulighet til å eksaminere vitner, av tøffe saker og vil jo rettlede så Linn Tea Kjærås var den som sist dagens ressurser som består av to – Slik arbeidssituasjonen nå dommere og saksbehandlere de påtalemyndigheten og dom- retten, sier statsadvokat Inga langt på vei erkjenner de fak- KJAPT: sin galgenhumor sitter og Billigere klær og strøm bidro til at prisnivået i Norge falt med 0,2 prosent i forteller Torgeir Røinås Peder- miste selve kriminalsaken av FOTO: SCANPIX betjente denne stillingen etter at dommerfullmektige i tillegg til er går det på helsa løs for de godt vi kan.stolen Jeg tror overfor også en et bre- omfattende Bejer Engh til NTB. tiske forhold i saken, sier Det går raskt unna med klubba i Alstahaug tingrett. blitt utsatt for et voldsomt synger «vi vil skilles Lovisa», – Vanskelig Engh. syne. Det er så mange erstat- Tirsdag hadde i alt 583 perso- tingrettsdommer gjennom mange den øvrige stab. Indal bekrefter • fakta ansatte i domstolene. Sakene juli. En viktig årsak til nedgangen var at prisene på klær falt med 6,3 prosent sen. – Fornærmede forklarer seg dere oppfølgingdokument fra bistandsad- det trolig vil kreve Sammen med kollega Svein stress hvor de som hovedregel skriver NTL domstolene i bre- fra juni til juli, viser ferske konsumpristall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). nå først etter at de har fått bi- mange dager bare å gå Holden skal Bejer Engh føre ningsspørsmål i denne saken at ner fått vurdert sin sak som så år ved Alstahaug tingrett, Svein samtidig at saksmengden har økt i 24 © 25 vokaten nå vil medføre at varia- Alstahaug tingrett hoper seg opp og det blir bare sitter og venter på at Lovisa arbeidssituasjon gjennom før rettsforhandling- aktoratet mot Breivik når sa- Straffesaken først det er viktig å minne på at det- alvorlig at de hadde fått opp- Staurem pensjonerte seg fra job- takt med folketall og næringsut- vet til DA. I tillegg falt prisen på strøm, medregnet nettleie, med 6,6 prosent i samme standsadvokat, så det er helt Førsteinstansdomstol i Håloga- verre og verre for hver dag IKT-direktør Olav Berg Aasen sjonen i erstatningsbeløpeneene kan starte. vil ken kommer for retten. Sorenskriver Geir Engebretsen te først og fremst skal være en nevnt bistandsadvokat. ben ved nyttår. skal reagere på gitte kom- Odd Frantzen ser bare en periode, noe som blant annet skyldes økt fyllingsgrad i vannmagasinene. Et- klart en styrke at posisjonen vikling i regionen. Dette gjelder land lagdømme. sier at Domstoladministrasjo- – Vi må vurdere omfanget av – Det blir også en vurdering i Oslo tingrett har også øynene straffesak. Det er fremdeles tid- Dette tallet vil trolig stige i som går. mandoer. løsning på datatrøbbelet: Mer ter et fall på 0,7 prosent i juni steg matprisene kraftig i juli. Jordbruksoppgjø- som bistandsadvokat har blitt lig, og mange praktiske proble- tiden framover, og ikke alle vil spesielt straffesaker og tvistesa- nen er godt kjent med at ar- ponenter i saksbehandlingssy- saken og tiltalen og hvilke be- av hvor mye vi skal legge fram på de mange hensyn en må ta i Ønsker ny dommer Domstolen har kontor i Sand- Ifølge Frantzen har det – I tillegg til at datasyste- penger, helst i form av ekstra- ret bidro til en prisøkning på 2 prosent. i retten i betraktning av at han saken. mer spørsmål med tanke på av- kunne regne med å få sitt er- ker. Indal som selv har vært ansatt løftet enda mer frem. Det har Indal medgir at Alstahaug tingrett nessjøen, med to rettssaler i met er generelt tregt, henger beidssituasjonen i domstolene stemet Lovisa ble oppgradert.Justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var tolvmåne- – Det viktige her er å ikke viklingen av rettssaken må lø- statningskrav behandlet under som sorenskriver ved Alstahaug bevilgninger etter at Domsto- ønsker seg en ny tingrettsdom- Sandnessjøen og to i Mosjøen. det seg også opp, brukerne ladministrasjonen omdispo- er vanskelig som følge av pro- Hovedproblemet er at domstole-dersveksten på 1,2 prosent i juli. Det er en oppgang i kjerneinflasjonen på ses, sier Engebretsen. straffesaken mot Breivik. tingrett i et drøyt år mener dette blemer med datasystemene. nes tekniske plattform er utdatert0,5 prosentpoeng fra juni.Ifølge analytikereB-NTB) i DnB NOR Markets er prisvek- KUN 2 DAGER IGJEN!!!også er en del av utviklingen. Rettskretsen omfatter Alsta- nerer midlene. vi fortsetter haug, Vefsn, Hattfjelldal, – Det er for dårlig kapasitet i de etter flere år med utilstrekkeligesten noe høyere enn ventet, men likevel marginalt lavere enn Norges Banks – Med større aktivitet er det også mer som kan gå galt, sier Grane, Dønna, Herøy og Leir- enfor E-post: sentrale systemene og det er investeringer. Han sier den øko-anslag på 1,3 prosent fra juni. (AN suksessen... på alt av um ut [email protected] han. fjord. og publik Scanpix blitt verre etter at sentrale kom- nomiske situasjonen nå er noe av media Grøtt, lkehav : Vegard bedre og at et arbeides fortlø- Det er per i dag ansatt to dom- Her fo Foto merfullmektige og seks saksbe- samtidig. pende med en rekke strakstiltak. tinghus “Min innsats ved å gjenvinne er handlere ved Alstahaug tingrett. s i Oslo VI r ikke plas saken få © statnings TØMMER LAGERET!!! e- og er jo bare en dråpe i havet uansett” t i straff engsling. volver tektsf ekte in for vare blir dir amstilt – 13. august 2011 1500 som ble fr om lag Breivik kl. 05.00 Oppdatert. NEI! Mange bekker små gjør en stor å. de s Behring gå i Oslo tingrett Sivile krav blir egen sak T: Alle Ander R TRANG siktede FO da terror Ingen kan gjøre alt, alle kan gjøre litt. tinghuset Tilgjengelig. – 11. august 2011 kl.Se 05.00 www.torshovbil.no – 11. august 2011forOpoint din Presseklipp nærmeste butikk Gjelder tom. 17.9. Gjelder nye og eksisterende fordelskunder. VG - Papirutgaven, side 8-9 Opoint Registrering er gratis og uforpliktende...... kl. 01.30 Tlf: 21 56A/S, 97 Edda50, Faks: Digital 21 Postboks56 97 51 428. Sentrum, 0103 Oslo 2 kl. 05.00 Romerikes Blad – Papirutgaven, side 13 – 9. september 2011 Følelsen av frihet...... GÅ INNOM DIN LOKALE INTERSPORT-BUTIKK! Opoint Presseklipp Dagbladet – Papirutgaven, side 14 Opoint A/S, Edda Digital Postboks 428. Sentrum, 0103 Oslo Tlf: 21 56 97 50, Faks: 21 56 97 51 kl. 05.00 SISTE DAG LØRDAG 24.09.11 Opoint Presseklipp Er du på sporet av gode fridager? Med kontoret – 8. september 2011 Opoint Presseklipp Opoint A/S, Edda Digital Postboks 428. Sentrum, 0103 Oslo A/S, Edda Digital Postboks 428. Sentrum, 0103 Oslo Tlf: 21 56 97 50, Faks: 21 56 97 51 5 Opoint ...... Tlf: 21 56 97 50, Faks: 21 56 97 51 4 påinnerlommakanduslappeavfordiduvetdu 15 har full kontroll...... Demokraten – Papirutgaven, side 8 Demokraten – Lokalnytt 10 BEDRIFTSPAKKEN FRA TELENOR Opoint Presseklipp A/S, Edda Digital Postboks 428. Sentrum, 0103 Oslo Opoint har inkluderte minutter, SMS og Tlf: 21 56 97 50, Faks: 21 56 97 51 datatrafikk kombinert med ny mobiltelefon og nettbrett/USB- modem, til en meget gunstig pris.

Foto: Jonas Giving Altdutrengeravmobilkommunikasjoniénpakke!

Ring 815 00 115 eller finn din forhandler på nordialog.no Telenors ledende bedriftskanal

mobilen.no

VG - Papirutgaven, side 28 Opoint Presseklipp ...... Opoint A/S, Edda Digital Postboks 428. Sentrum, 0103 Oslo Tlf: 21 56 97 50, Faks: 21 56 97 51

kl. 05.00 2 – 22. mars 2011 Domstolene i Norge – 2011 section title

26 27 Domstolene i Norge – 2011 Kvalitet

Kvalitet

Kvalitet er en av de seks sentrale verdiene i domstolenes idé- og verdigrunnlag. om verdien kvalitet heter det: • Arbeidet i domstolene skal utføres grundig og samvittighetsfullt og være preget av høy kvalitet i alle ledd • Domstolene skal til riktig tid, og etter en tillitskapende behandling, sørge for at tvister blir løst på en hensiktsmessig medlemmer til Rådet. I 2011 ble Samarbeidsrådet for Treårsperioden for medlemmene gikk ut 31.12.11. Nye måte og treffe avgjørelser som er velbegrunnete og forståelige domstolene holdt jevnlig orientert om status i kompetanse- medlemmer blir utnevnt tidlig i 2012. • Domstolene skal være attraktive arbeidsplasser med dyktig ledelse og kvalifiserte og motiverte medarbeidere arbeidet. I tillegg har det vært arbeidet med å tydeliggjøre • Domstolenes medarbeidere skal til enhver tid ha den kompetanse som er nødvendig for å løse oppgavene rollefordelingen mellom Samarbeidsrådet, Rådet og DAs Faggrupper Enhet for kompetanse, for å sikre at medbestemmelse og I 2011 ble det opprettet seks faggrupper: brukermedvirkning blir ivaretatt etter føringene gitt i – Faggruppe for tvistesaker Hovedavtalen. – Faggruppe for tverrfaglighet – Faggruppe for jordskifte Rådet for kompetanseutvikling i domstolene og DA (Rådet) – Faggruppe for strafferett og straffeprosess Rådet skal bistå DAs Enhet for kompetanse ved å gi råd på – Faggruppe for prosess-støtte et overordnet strategisk nivå i kompetansearbeidet. Videre – Faggruppe for ledelse skal Rådet sikre brukernes innflytelse på sentrale spørsmål som for eksempel satsingsområder, prioriteringer, oppret- Gruppene består av fagpersoner fra domstolene og DA og telse av fag-/arbeidsgrupper, metodebruk og evaluering av har ansvaret for at de kompetansetiltakene som utvikles og gjennomførte tiltak. gjennomføres har best mulig kvalitet.

Det er lagt vekt på at Rådet skal være bredt sammensatt Andre prosjekt – og arbeidsgrupper og bestå av engasjerte medarbeidere som evner å se Alle kvalitets-og kompetansekonsept som iverksettes, skal kvalitets- og kompetansearbeidet langsiktig og helhetlig. Medlemmene er oppnevnt for en være best mulig faglig fundert og i samsvar med de behov Målretting av kompetansearbeidet hensiktsmessige å benytte for hvert enkelt tiltak. For hvert periode på tre år. dagens og framtidens domstoler og DA har. Der det er DA har i 2011 lagt vekt på å målrette kompetansearbeidet. kompetansetiltak som utvikles, må det reflekteres over naturlig at det etableres prosjekt/arbeidsgrupper utover I det ligger det å prioritere, utvikle og tilby hensiktsmessige ønsket læringsutbytte, målgruppe, antall deltakere og Rådet har hatt fire møter i 2011. Gjennom året har Rådet faggruppene, forespørres ansatte fra domstolene om å kompetansetiltak ut fra reelle behov i domstolene og i DA, omfang av tiltaket før den mest hensiktsmessige metoden medvirket aktivt i implementeringen av Kompetanse- delta i utviklingsarbeidet. Som eksempel nevnes: og å disponere tildelte ressurser i tråd med behovene. blir valgt. I ettertid skal det sjekkes ut om ønsket utbytte strategien, herunder blant annet etableringen av en – Kollegaveiledningsprosjektet. Her har sorenskriver og er oppnådd. struktur i kompetansearbeidet. ressursgruppedommer Jon Høyland bidratt. Det har videre vært lagt vekt på å utvikle kompetansetiltak Les mer om dette prosjektet på side 31. som oppleves som nyttige i det daglige arbeidet og som Brukermedvirkning Rådets medlemmer per 31.12.2011: – Domskonferansen. Også her har sorenskriver og samtidig fremmer motivasjon og videreutvikling. Det å ha Brukermedvirkning er sentralt for DA og Kompetanse- – Sorenskriver Yngve Svendsen, Kristiansand tingrett ressursgruppedommer Jon Høyland bidratt. fokus på ønsket læringsutbytte har vært til hjelp for å gjøre strategien legger føringer for medbestemmelse og (leder) – DVD om bruk av sakkyndige i domstolene. Her har kloke valg i utviklingsprosessene: brukermedvirkning. DA forholder seg både til Samarbeids- – Høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen, Høyesterett tingrettsdommer og nestleder Unni Sandbukt fra • hva skal deltakere ha faktakunnskap om i ettertid rådet for domstolene og til Rådet for kompetanseutvikling i (nestleder) Nord-Troms tingrett bidratt. (kunnskap) domstolene og DA (Rådet). – Lagdommer Inger Lyng, Hålogaland lagmannsrett • hva skal deltakerne beherske, anvende, kunne – Jordskifteoverrettsleder Per Kåre Sky, Gulating jord Frikjøp av personer fra domstolene bruke, samt reflektere rundt i ettertid (ferdighet) I 2011 ble det etablert en struktur med faggrupper og skifteoverrett Høsten 2011 har tingrettsdommer og nestleder ved Nord- • hvilke holdninger og verdier skal deltakerne frikjøp av personer fra domstolene. Tydelighet i forhold til – Direktør Mari Fjærtoft Trondsen, Borgarting lagmannsrett Troms tingrett, Unni Sandbukt, vært frikjøpt i 3 måneder. utfordres på (holdning) roller og ansvar i kompetansearbeidet er avgjørende for å – Rådgiver Anne-Carine Skarstad Hagen, Eidsivating Sandbukt har bidratt generelt i kompetansearbeidet og nå de ambisjoner som er satt av DA. Det var i 2011 totalt lagmannsrett spesielt i utarbeidelsen av mandatet for framtidige kom- Variasjon av læringsmetoder engasjert 111 medarbeidere fra domstolene i kompetanse- – Seksjonssjef Bente F. Elverum, Sør-Trøndelag tingrett petanseløp for medarbeidergrupper i domstolene. Hun har I løpet av 2011 har faggruppene og øvrige bidragsytere fått arbeidet. Personene deltok i råd, faggrupper og prosjekt- – Førstekonsulent Ranveig Øverby, Vestoppland og Sør- også bidratt spesielt i utviklingen av dvd-en som nevnt over. formidlet grunnleggende teori om hvordan valg av ulike grupper eller som bidragsytere forøvrig. gudbrandsdal jordskifterett læringsmetoder har betydning for læringseffekten. – Dommerfullmektig Jan Hagfors Greve, Tønsberg tingrett Domstoladministrasjonen Samarbeidsrådet for domstolene – Overingeniør Jens L. Larssen, Sør-Trøndelag jord Enhet for kompetanse i DA har et spesielt strategisk og I utviklingsfasen av nye kompetansetiltak har DA derfor Etter Hovedavtalen i Staten skal Samarbeidsrådet sikres skifterett operativt ansvar for kompetanse- og kvalitetsarbeidet, men lagt vekt på å etablere en forståelse for at det er viktig og brukermedvirkning gjennom informasjon, drøfting og – Seniorrådgiver Iwar Arnstad, Domstoladministrasjonen de øvrige enhetene i DA er også i 2011 trukket inn i arbeidet. nødvendig å reflektere over hvilke metoder som er forhandling. Blant annet foreslår Samarbeidsrådet

28 29 Domstolene i Norge – 2011 Kvalitet

På denne måten har de bidratt til utvikling innenfor sine I 2011 har DA fokusert på “Hvor står vi, hvor går vi og på og videoanalyse som metode. Dommerne som deltar i fagområder. Alle faggruppene har i 2011 hatt minst en Fokus på kvalitet hvilke måter skal vi fylle “gapet” mellom nåtid og framtid prosjektet, er valgt ut fra forslag fra domstolene selv. representant fra andre enheter i DA. med relevant og målrettet kompetanseheving?” Det har det – Det er kontinuerlig fokus på kvaliteten i arbeidet som vært jobbet for å planlegge og forankre arbeidet med Det har vært gjennomført tre samlinger i 2011, og på høsten Studiepermisjonsutvalget for dommere utføres og produktene som leveres: god landmålerskikk, “Kompetanseløpene”; et prosjektarbeid som er ment til å ble konseptet prøvd ut i to tingretter og en jordskifterett. Utvalget har i 2011 hatt følgende sammensetning: god dommerskikk, sterk fokus på et åpent miljø der alle bidra med å finne noen svar på problemstillingen ovenfor. Prosessen og erfaringene fra prosjektperioden ble evaluert i – Lagdommer Ole Johan Lund, Frostating lagmannsrett skal “tørre” å komme med konstruktiv kritikk, samt en fellessamling med veilederteamet og representanter fra (leder) miljø for å be om og tilby kollegial støtte. Les mer om kompetanseløpene på side 37. DA i desember. Der ble det besluttet å utvide prosjektperioden – Sorenskriver Knut Rønning, Sandefjord tingrett ut 2012. – Tingrettsdommer Trine Standal, Asker og Bærum tingrett Nedre Buskerud jordskifterett Utvikling av nye konsepter og verktøy DA er opptatt av å utvikle og tilby kompetansetiltak utover Per 31.12.2011 består kollegaveiledningsteamet av: Sekretariatsfunksjonen ble ivaretatt av DA. Utvalget har i tradisjonelle kurs og seminarer. Kompetanseutvikling er i – Sorenskriver og ressursgruppedommer, Jon Høyland 2011 hatt ett møte hvor søknader om permisjon i 2012 ble mange sammenhenger en sosial prosess der deltakeren – Tingrettsdommer Trine Standal, Asker og Bærum tingrett behandlet. Det ble innvilget fire permisjoner innenfor Utvalgets medlemmer per 31.12.2011: lærer best i samhandling med andre. I 2011 har DA – Sorenskriver Anne Gro Aanensen Kleven, Aust-Agder rammen på 1,5 mill. kroner. – Lagdommer Fredrik Charlo Borchsenius, Borgarting ferdigstilt flere konsepter tiltenkt brukt i lokal regi. tingrett lagmannsrett (leder) – Tingrettsdommer Karsten Øvretveit, Drammen tingrett Arbeidsgruppe for studiepermisjonsordningen – Tingrettsdommer Petter Sellæg, Salten tingrett En rekke domstoler fikk direkte overført et innlegg om – Jordskifteoverrettsleder Trond Magne Movik, Agder Ønsket om en revisjon av studiepermisjonsordningen for – Tingrettsdommer Torjus Gard, Oslo tingrett “Manipulasjon i retten” ved psykolog og advokat Grethe jordskifteoverrett dommere har vokst fram gjennom flere år. Flere har reist – Jordskifteoverrettsleder Per Kåre Sky, Gulating Nordhelle. Rent teknisk sett fungerte ikke dette godt, men – Jordskifterettsleder Svein Dag Midtsund, Øvre Telemark innvendinger i forhold til dagens praktisering av ordnin- jordskifteoverrett når teknologien er på plass, er dette en metode som vil jordskifterett gen. Den mest sentrale innvendingen har vært at bud- videreutvikles. – Tingrettsdommer Anne Horn, Bergen tingrett sjettrammen ikke har gitt tilstrekkelig finansiering. Dette Seniorrådgiver i DA, Terje Karterud, betjener sekretariats- – Seniorrådgiver Bjørg Næss Frost, DA koordinerer arbeidet. har ført til en nærmest ensidig vektleggingen av ansien- funksjonen med bistand fra bibliotekarene i Oslo tingrett DA har utredet muligheten for å ta i bruk domstolene og nitet, og ikke faglighet og ivaretakelse av reelle kompetan- og Borgarting lagmannsrett. DAs intranett som kommunikasjonsplattform. Spesielt er seutviklingsbehov. På bakgrunn av de senere års økende det dommerfullmektiggruppen som har ytret ønske om å kritikk mot praktiseringen av ordningen, samt utarbei- Utvalget har forholdt seg til en budsjettramme på ta i bruk eksempelvis chat/blogg. Med dagens teknologi er delsen av Kompetansestrategien og vektleggingen av kr 2 200 000,– og har i 2011 hatt fire møter. ikke dette mulig, men utvikling av intranett er en oppgave Moderat spesialisering målretting av kompetansetiltak, ble det i 2010 nedsatt en for 2012. Les om dette på side 53. arbeidsgruppe som skal vurdere dagens ordning og Satsningsområder i 2011 – Sunnmøre tingrett har siden 2008 deltatt i prøvepros eventuelt foreslå en ny ordning. Arbeidsgruppen består av Struktur i kompetansearbeidet Kollegaveiledning jektet til DA om moderat spesialisering. Hovedmotivet medlemmer fra styret i Dommerforeningen og Domstolad- I 2011 har det vært jobbet for å etablere en struktur, og få I januar 2011 ble arbeidet med “Kollegaveiledning i domstolene” for dommerne har vært ønske om faglig fordyping. ministrasjonen. Arbeidsgruppen hadde seks møter i 2011. på plass en tydelighet i forhold til roller og ansvar i påbegynt. Flere domstoler hadde da meldt interesse for et Dommerne har opplevd en større mulighet til kom Gruppen vil levere en rapport i 2012. kompetansearbeidet. Strukturen innebærer opprettelsen slikt tilbud. Konseptet bygger på at deltakerne gjennom petanseoppbygging på spesialområde og vi har også av faggrupper, arbeidsgrupper og prosjekter, i tillegg til refleksjon skal bidra til å gi dommerne økt innsikt i, og sett tendenser til en viss grad av effektivisering. Arbeidsgruppens medlemmer per 31.12.2011: frikjøp av fagpersoner fra domstolene. Rådet har vært bevissthet om, kommunikasjon og adferd i retten. Formålet Sunnmøre tingrett – Avdelingsdirektør Willy Nesset, DA (leder) sentral i å medvirke til etableringen av gjeldende struktur. er å bidra til en god rettsprosess ved å tilrettelegge for at – Sorenskriver Ingjerd Thune, Gjøvik tingrett rettssakene blir best mulig belyst gjennom å skape gode – Lagdommer Wiggo Storhaug Larssen, Gulating Framtidsanalyse rammer for tillit, ivaretakelse, trygghet og respekt. lagmannsrett I mai 2011 ble det gjennomført et arbeidsseminar med Domskonferansen – Tingrettsdommer Inger Kjersti Dørstad, Oslo tingrett fokus på framtidsanalyse av kompetanseområdet for 50 Målet i 2011 har vært å utvikle veilederkompetanse hos et I samarbeid med førsteamanuensis Eivind Kolflaath ved – Avdelingsdirektør Kari Berget, DA deltakere fra faggrupper, Rådet, ledelsen i DA og medlem- utvalg av dommere, som etter endt opplæring vil inngå i et Universitetet i Bergen og sorenskriver og ressursgruppe- mer fra styret. Målet var å løfte blikket og reflektere rundt veilederteam. Domstoler som ønsker å jobbe med kollega- dommer Jon Høyland er det i 2011 laget en film som setter Utvalg for faglitteratur og elektroniske rettskilder framtidige kompetansebehov i domstolene. Flere holdt veiledning i egen domstol, kan bestille teamet. Tilbudet søkelyset på domskonferansen som beslutningsarena. Med 1. januar 2011 ble det etablert et utvalg for de alminnelige innlegg, og det var enighet om at domstolene står overfor gjelder både de alminnelige domstolene og jordskifte- filmen følger et veiledningshefte. Formålet med tiltaket er å domstolene og jordskiftedomstolene for faglitteratur og flere utfordringer framover. Direktør Tor Langbach domstolene. stimulere til diskusjon og refleksjon, og øke bevisstheten elektroniske rettskilder – Faglitteraturutvalget. Utvalget oppsummerte utfordringene slik: rundt betydningen av kommunikasjon og måten å gjennom- skal sikre at domstolenes behov for variert litteratur og “Dommere vil få mer ansvar og en mer krevende jobb enn Dette teamet, bestående av seks dommere, har deltatt i et føre domskonferanser på. DVD-en sendes til domstoler som elektroniske rettskilder innen de ulike fagområder blir tidligere, dommere er mer synlige og de må forholde seg til opplæringskonsept for kollegaveiledning med observasjon ønsker det, og i 2011 bestilte 37 domstoler filmen. Domstoler ivaretatt på best mulig måte. et samfunn i rask endring”.

30 31 Domstolene i Norge – 2011 Kvalitet

Hospitering gir innsikt heving. For 2011spesielt ble det rom for en vesentlig økning av tilskudd til lokale og regionale tiltak. Innen de DA har orientert JD og UD om situasjonen. Det er ikke Utvikling antall deltakere på kompetansetiltak – Ved flere anledninger har saksbehandlere hospitert alminnelige domstolene ble det til sammen innvilget 122 kommet noe svar på henvendelsene. 3000 ved andre domstoler. Dette har vært svært nyttig. søknader om økonomisk tilskudd til kompetansetiltak Nettverket er en viktig arena for å knytte kontakter og dele Hospitering gir inspirasjon til nye og mer effektive innenfor rammen av kr 2 000 000. Tilskuddene har i all erfaringer rundt kompetanseutvikling, så Norge vil fortsatt e 2500 rutiner. Hospitering kan dessuten sees som et kom- hovedsak vært gitt til lokale og regionale tiltak, studieturer, delta som observatør i ulike sammenhenger. 2000 petanse hevingstiltak for den enkelte. Saksbehandlere konferanser i inn- og utland, kurs, seminarer og videre- 1500 som får delta i denne ordningen vil få økt innsikt i utdanning gjennom eksterne tilbydere. Styrket kontakt med forsknings– og universitetsmiljøer hvordan andre domstoler arbeider – noe som kan virke Samarbeidet med Universitetet for miljø- og biovitenskap 1000 Antall deltaker motiverende og stimulerende. Kompetansestrategien legger føringer for å stimulere (UMB), Høgskolen i Bergen (HiB) og Universitetet i Bergen 500 Stavanger tingrett lokale og regionale tiltak, da disse er viktige supplement til (UiB) har også i 2011 vært godt. I 2011 har aktørene blant 0 de sentrale tiltakene i regi av DA. Arbeid lokalt i domstolene annet sett på mulighetene for å utvikle en felles mastergrad 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 kan dessuten gi et godt grunnlag for framtidige regionale/ i eiendomsfag mellom HiB og UiB. DA har i året som har som ønsker å fordype seg ytterligere i domskonferansen nasjonale konsepter. Et eksempel på dette er et seminar i gått tilrettelagt for en bedre synliggjøring av jordskifte- Andre tiltak som tema, kan i tillegg til filmen utvide programmet med “Sikkerhet og beredskap” arrangert i Vestfold høsten 2011. domstolene overfor de ulike utdanningsgruppene. Dette er Utover de fagrettede tiltakene, har DA i 2011 også iverksatt et foredrag om “Bevisanalyse under domskonferansen”. Det var et tverretatlig opplegg med 100 deltakere fra flere gjort gjennom deltakelse på karrieredager og utdannings- andre kompetansetiltak for domstolene. Det er en uttalt domstoler som sammen fikk teoretisk opplæring samt messer med oppdatert og nytt informasjonsmateriell. målsetting at DA skal utvikle konsepter som kan benyttes Foredraget holdes av Eivind Kolflaath som da også leder praktisk trening i å håndtere truende atferd. lokalt eller regionalt. Kollegaveiledning og bruk av dvd-er seminaret og herunder diskusjonene knyttet til filmen. I løpet av 2011 har DA også gjennomført flere kontakt- som Domskonferansen, er eksempler på dette. Kolflaath besøkte 5 domstoler i 2011. Internasjonale arenaer møter med andre relevante miljøer, og noe økonomisk SEND er Samarbeidsorganet for etterutdanning av støtte er gitt. Domstoladministrasjonens interne kompetanseutvikling Brukerundersøkelsen dommere i Norden. Norge er representert i dette arbeidet ivaretas i stor grad av den enkelte fagenhet. Tiltak som har Brukerundersøkelsen er en mal, utviklet i samarbeid med med sorenskriver i Oslo tingrett, Geir Engebretsen og Samarbeidsaktører blitt gjennomført på tvers av fagenheter i 2011 er blant medarbeidere i domstolene. Den kan fritt benyttes av den avdelingsdirektør i DA, Kari Berget. I 2011 har det vært arrangert kompetanseaktiviteter i annet introduksjon av nytilsatte, opplæring i ny program- enkelte domstol og er gjort tilgjengelig via intranett. samarbeid med Juristenes utdanningssenter, Norsk vare og generell kunnskapstilførsel om andre aktører som Resultatene av undersøkelsen gir grunnlag for lokalt SEND arrangerer hvert år to nordiske dommerseminar, psykologforening, Advokatforeningen og Kompetanse- for eksempel Konfliktrådet. utviklingsarbeid. og i mai 2011 deltok 15 dommere fra 2.instans på Nordisk senter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri. Överrättsseminarium i Majvik i Finland. Høgskolen i Buskerud er samarbeidspartner i forhold til Midler benyttet til kompetansetiltak for domstolene i Bestilling og bruk av tolk Justina-studiet, og Klapp Media og Snøball Film er brukt i 2011 DA er opptatt av å heve kompetansen om bestilling av I 2011 var det Nordisk juristseminar i Stockholm. Mange ulike samarbeidsprosjekt om produksjon av ulike dvd-er. Oversikten viser et mindreforbruk på i overkant av 1 mill. kvalifiserte tolker, da kunnskap om kommunikasjon via norske dommere deltok både på selve seminaret og pre- DA anser også eksterne forelesere og interne forelesere og kr, noe som blant annet skyldes at det er innvilget støtte til tolk er viktig for rettssikkerheten. I 2011 gjennomførte DA konferansen som i sin helhet ble viet megling. Det har i seminarledere fra domstolene, som samarbeidsaktører. lokale og regionale tiltak i 2011som ved utgangen av året seminarer i alle seks lagdømer om rutiner for bestilling og 2011 vært ytterligere to turer utenlands i forbindelse med ikke er kostnadsført. Prosessen med å få på plass personer bruk av tolk. Saksbehandlere og dommere i alminnelige internasjonale nettverk. I april deltok 18 dommere fra Erfaringsbanken til å bemanne ulike faggrupper og prosjekter har tatt domstoler over hele landet har på disse seminarene fått tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett på studietur Erfaringsbanken er stedet hvor domstolene kan hente lengre tid enn forutsatt. Dessuten var det satt av midler til informasjon om tolkenes ulike kvalifikasjoner. Det ble også til Haag, og i månedsskifte oktober–november reiste 19 ideer og tips fra hverandre. Banken har eksistert i to år og aktiviteter som det ikke har vært kapasitet til å sette i oppfordret til bruk av tolkeportalen, www.tolkeportalen.no dommere fra første og andre instans på studietur til dekker ved årsskiftet 2012 19 områder og inneholder 175 gang. som driftes av Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet Luxembourg og Strasbourg i Frankrike. bidrag. Den består stort sett av rutiner, oversettelser og

(IMDi). Seminarene ga dessuten en innføring i tolkens noen rapporter, og nye bidrag blir annonsert på intranett. Kompetansearbeid kapittel 410 behov for tilrettelegging av arbeidssituasjonen og hva som EJTN, European Judicial Training Network, er et nettverk, I 2011 kom det rundt 20 nye dokumenter, samt noen Bevilgning alminnelige domstoler 2011 28 800 000 bidrar til trygg kommunikasjon. hvor har Norge observatørstatus. Avdelingsdirektør i DA oppdateringer. Regnskap 2011 27 707 430 Kari Berget møter fra Norge. Mindreutgift 1 092 570 DA har i 2011 i tillegg bistått flere tingretter ved gjennom- Kompetansetiltak 2011 føring av seminar for domstolansatte og tolker. Seminaret Norge har tidligere deltatt i utvekslingsprogrammer. I Det er gjennomført et stort antall kompetansetiltak i 2011, Oversikten viser et mindreforbruk på i overkant av 200.000 vektla godt samarbeid i retten. Forøvrig er bruk av tolk ett slutten av januar i år ble DA imidlertid gjort kjent med at mange av disse med tema og i en form som er kjent blant kr. Dette skyldes at det er innvilget stipend som ved utgangen av flere tema på startkurset for dommere. EU-kommisjonen overfor EJTN hadde signalisert at land domstolenes medarbeidere gjennom flere år. av 2011 ennå ikke er blitt kostnadsført. For ytterlige omtale av flerkulturelle utfordringer og utenfor EU i nettverket, det vil si Kroatia, Makedonia og tolkebruk, se side 35. Norge, ikke ville kunne delta i utvekslingen framover eller Diagrammet illustrerer utviklingen i antall deltakere på Kompetansearbeid kapittel 413 få dekket kostnader ved deltagelse som observatør. kompetansehevende tiltak i regi av DA fra 2004 fram til Bevilgning jordskiftedomstolene 2011 2.350.000 Individuell, lokal og regional støtte til kompetanseutvikling 2011. Det store spranget fra 2006 til 2007 skyldes opp- Det er også et satsningsområde å stimulere til lokale og I samråd med EJTN skrev DA våren 2011 til den aktuelle læringen i den nye tvisteloven. Det har over år vært en Regnskap 2011 2.145.054 regionale initiativ som bidrar til kompetanse – og kvalitets- avdelingen i EU-kommisjonen. jevn stigning på antall deltakere. Mindreutgift 204.946

32 33 Domstolene i Norge – 2011 Kvalitet

Gjennomførte kompetansetiltak 2011

Tolkebruk – flerkulturelle gjennom lov eller forskrift eller fordi den ene eller begge Tiltak Målgruppe Deltakere Tiltak Målgruppe Deltakere utfordringer partene er innvilget fri sakførsel. Totale utgiftene til tolk Introduksjon Prosesstøtte Det er kontinuerlig stort fokus på bruk av tolk i domstolene. ved domstolene beløp seg i 2011 til 100,7 mill. kroner, av Startkurs for dommerfullmektiger, 4 kurs Dommerfullmektiger 100 IKT, generelt, regionalt Saksbehandlere i de 45 Antall saker hvor det brukes tolk er sterkt økende, og feil det skyldtes 7,7 mill. at det var innvilget fri sakførsel, Startkurs, dommerrollen, januar Dommere 19 alm. domstolene tolking kan ha stor betydning for rettssikkerheten til det mens det resterende, 93 mill. kroner kom av at det Startkurs, straffesaker spesiell del, mars Dommere 17 IKT, Nytt kontorstøtteverktøy Ansatte i alle 236 domstolene rettssøkende publikum.. Domstoladministrasjonen (DA) offentlige var pålagt å dekke utgiftene. Av de 93 mill. Startkurs, sivile saker spesiell del, juni Dommere 24 Lovisa De alminnelige 197 har i lang tid vært opptatt av problemstillingene knyttet til kroner gjaldt 7,2 mill. kroner sivile saker, mens det Startkurs, straffesaker alminnelig del, Dommere 35 domstolene september bruk av tolk, og har over flere år hatt et nært samarbeid resterende 85,8 mill. kroner gjaldt straffesaker. Lønn og regnskap Saksbehandlere i de 40 Startkurs, sivile saker alminnelig del, 33 med Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) om alm. domstolene november bruk av tolk i domstolene. Dette er en økning fra 2010 da de totale utgiftene til tolking Økonomiforvaltning Alle ansatte i alle 43 Startkurs, mars Jordskiftedommere 6 av 90 mill. kr hvorav 7 mill. skyldtes saker hvor det var domstoler Startkurs, september Jordskiftedommere 2 I 2012 vil det bli lagt ytterligere vekt på bestillerfunksjonen innvilget fri sakførsel, mens de resterende 83 mill. kroner Ledelse Strafferett og straffeprosess for dermed bedre å sikre kvaliteten på tolkene som blir gjaldt saker hvor det offentlige var pålagt å betale utgiftene Administrative ledere Administrative ledere 24 Ajourføringsseminar Dommere 43 bestilt. Dette vil skje i et prøveprosjekt i regi av IMDi hvor gjennom lov eller forskrift. De 83 mill. kroner fordelte seg KUL 8, 3 samlinger Domstolledere 11 Bevisvurdering Dommere 23 enkelte domstoler har sagt seg villig til å delta. I prosjektet med henholdsvis 5,4 mill kroner på sivile saker og 77,6 KUL videre, 3 samlinger Domstolledere 49 Elektroniske spor i bevisførselen Dommere 22 skal ny programvare for direkte bestilling av tolk prøves ut. mill. kroner på straffesaker. KUL, videre Jordskiftedommere 12 Praktisk straffesaksarbeid (dommere, Dommere 20 Justina advokater og påtale) På side 32 er kompetansehevende tiltak for bestilling og Faste årlige møter Justina tvang Saksbehandlere i de 22 bruk av tolk beskrevet. Domstoladministrasjonen har avholdt årlige møter med Strafferett Dommere 30 alm. domstolene styret i Den norske Dommerforening, førstelagmennene, Studiedag i vitnepsykologi Dommerfullmektiger 56 Justina anke Saksbehandlere i de 23 Vitnepsykologi, 2 seminar Dommere og 55 alm. domstolene Utgifter til bruk av tolk jordskifteoverrettslederne inkludert jordskifterettslederne dommerfullmektiger Justina basis, regionalt Saksbehandlere i de 60 Det offentliges utgifter til tolk ved domstolene skyldes to for de fem største jordskifterettene og domstollederne i de Økonomisk kriminalitet Dommere 26 alm. domstolene årsaker, enten fordi staten er pålagt å dekke utgiftene elleve største domstolene i første instans. Den siste gruppen Enedommersaker, 2 seminar Saksbehandlere i de 63 Andre kompetansetiltak består av Nedre Romerike tingrett, Stavanger tingrett, alm. domstolene Dommeres stillingsvern Domstolledere 35 Bergen tingrett, Oslo tingrett, Drammen tingrett, Nord- Utvikling av utgifter til tolk i straffe– Tvistesaker Sakkynidgseminar Dommere 22 Troms tingrett, Asker og Bærum tingrett, Sør-Trøndelag og sivile saker Personskade Dommere 17 Fagdag for verneombud, 2 seminar Verneombud i alle 40 tingrett, Kristiansand tingrett, Jæren tingrett og Oslo Arv og skifte, 3 seminar Saksbehandlere i de 119 domstoler 100 000 000 byfogdembete. Dette er domstoler som har minst ti faste alm. domstolene HMS, 2 seminar Alle domstoler 43 80 000 000 dommerembeter. Namsrett tvang og gjeld, 2 seminar Saksbehandlere i de 66 SEND-seminar, våren Dommere i 2. instans 12 60 000 0000 alm. domstolene Service og samhandling, 5 samlinger Alle ansatte i alle 182 I 2011 var alle domstolene i de tre kategoriene representert Saksbehandling i barnefordelingssaker, Dommere 56 domstoler 40 000 000 på disse møtene. Domstoladministrasjonen var representert 4 seminar Studietur til Haag Dommere 17 20 000 000 ved styreleder og ledergruppen. Tverrfaglighet Studietur til Strasbourg og Luxembourg Dommere 19 2008 2009 2010 2011 Bestilling og bruk av tolk, 6 seminar Dommere og saksbeh. 177 Vitnestøtte, 11 samlinger Vitnestøtter/alle 110 Domstolledermøtet 2011 i alm domstolene domstoler Notarius publicus Saksbehandlere i de 50 Domstolledermøtet 2011 ble arrangert i Trondheim 26.– alm. domstolene 27. mai. Hovedtema for arrangementet var Domstolene i Rettsgebyrloven, 2 seminar Ansatte i alle 69 Fordeling av utgifter til tolk i et framtidsperspektiv. Av tema som ble tatt opp var digital domstoler sivile saker pr. år utvikling og fornying i offentlig sektor, strukturendringer Salærforskriften, 2 seminar Ansatt i de alm. 68 og framtidige oppgaver, lederskap, rekruttering og utvelg- domstolene 16 000 000 else av ledere til domstolene, kvalitet og kompetanse, Vanskelige avgjørelser, 2 seminar Dommere i alle 64 Lederutviklingsprogram styrker og utvikler 14 000 000 samt dommeres stillingsvern. domstoler 12 000 000 Jordskifte – Tingretten har i 2011 prioritert et relativt omfattende 10 000 000 62,9% To internasjonale foredragsholdere ble invitert; Sir John Bruksordning, 2 seminar Jordskiftedommere 43 lederutviklingsprogram med AFF for hele leder- 62,8% 8 000 000 67,4% Thomas, tidligere leder av European Networks of Councils Eiendomsutforminger i byer og tettsteder Jordskiftedommere 15 gruppen. Dette har styrket og utviklet ledergruppen, og 6 000 000 for the Judiciary (ENCJ) – Det Europeiske nettverket for Eiendomsutforminger i landbruket Jordskiftedommere 20 bidratt til at prosessen med omorganisering og utvikling 4 000 000 37,1% nasjonale Domstoladministrasjoner som foredro om Jordskifte i skog Jordskiftedommere 20 av nytt berammingssystem har gått fint. Vi har også 37,2% 2 000 000 32,6% Internasjonale domstoltrender og Professor Werner Menski, Matrikkel, 2 seminar Jordskiftedommere, 48 arrangert interne kurs innenfor de ulike fagområdene 2009 2010 2011 University of London som foredro om Flerkulturelle jordskiftedommer- våre. fullmektiger og Gjennomsnittsalder problemstillinger i domstolene. Saksbehandlingstid ingeniører Bergen tingrett Seminar for saksbehandlere Saksbehandlere 54

34 35 Domstolene i Norge – 2011 Kvalitet

Fagråd IKT Regelutvalget Fagråd IKT har virket som rådgivende organ og møteplass DA opprettet i mai 2008 Regelutvalget, som har medlemmer DA har begynt oppfølgingen av tiltak anbefalt i rapporten Forventninger til kvalitets- siden 2006, og består av representanter for organisasjonene fra domstolene og DA. Formålet med Regelutvalget er å for å ivareta den samiske dimensjon i rettsvesenet og ser utviklingsprosjekt og DA. bidra til at innspill fra domstolene om behov for regel- også fram til en dialog med Sametinget om tilrettelegging endringer blir samlet og systematisert. På den måten for samiske kultur og språk i domstolene. – I løpet av året har Frostating lagmannsrett gjennom- Rådet skal bidra til at informasjons- og kommunikasjons- tilrettelegges det for at DA kan formidle behov for regel- ført et kvalitetsutviklingsprosjekt med omlegging av teknologi utnyttes på en god måte i det daglige arbeidet i endringer i strukturert form overfor Justisdepartementet Moderat spesialisering i domstolene saksavviklingsrutiner basert på erfaring fra øvrige domstolene, og til å utvikle virksomheten. Rådet skal, med og andre departement. Med bakgrunn i anbefalinger fra LOK-prosjektets del- lagmannsretter. Det er forventet at dette skal føre til bakgrunn i domstolenes virksomhet og behov, gi DA råd rapport nr. 11 om spesialisering, inviterte Domstoladmi- en bedre ressursutnyttelse og mer effektiv om prioriteringer og satsinger på IKT området. DA skal Det er domstolene som har førstehåndskunnskap om nistrasjonen (DA) i 2008 lagmannsretter og tingretter med behandling av både sivile saker og straffesaker. rådføre seg med rådet i spørsmål av strategisk eller hvordan regelverket fungerer i praksis. Det er derfor minst tre dommerårsverk, til å være med i en forsøks- prinsipiell karakter, og i saker som har vesentlig særlig viktig at domstolene gir innspill om behov for ordning om spesialisering. Forsøksordningens formål var Frostating lagmannsrett betydning for domstolenes virksomhet. regelendringer. Dommere og saksbehandlere i domstolene å samle erfaringen domstolene allerede hadde med kan sende regelendringsinnspill til Regelutvalget per spesialisering, og sette i verk forsøk med moderat I 2011 er det avholdt tre ordinære møter og ett ekstra- e-post til [email protected] spesialisering i deltakende domstoler i en periode på ordinært. minst 2 år. Kompetanseløp for alle grupper medarbeidere Regelutvalget har så langt levert fem rapporter til DA. i domstolene og DA Fagrådets medlemmer er: Rapport nr. 5 ble levert i oktober 2011. Rapportene Erfaringer og kunnskaper domstolene allerede hadde og Kompetansestrategien beskriver kompetanseanalyser – Overingeniør Terje Hanekam, Sunnfjord og forelegges for styret i DA før de sendes til Justisdeparte- de man innhenter fra forsøkene skulle deretter systema- både som en prioritert oppgave og som et verktøy for å Ytre Sogn jordskifterett mentet for videre oppfølgning. I faste årlige rettspleie- tiseres, evalueres og distribueres til domstolene i Norge. målrette kompetansearbeidet. I 2011 har det vært lagt vekt – Avdelingsdirektør Solveig Moen, Domstol- møter mellom DA og Justisdepartementet er oppfølgning på å planlegge og forankre et prosjektarbeid for å realisere administrasjonen av Regelutvalgets rapporter et tema. Arbeidsgruppen har selv definert sine mål og retningen for disse intensjonene strategien. Det settes ned sju prosjekt- – Direktør Arnhild Olsen, Oslo tingrett arbeidet, og ledes av nestleder og tingrettsdommer Thor grupper tidlig i 2012 med deltakere fra domstolene for å – Jordskiftedommer Frode Pettersen, Indre Sogn Etter et møte mellom Regelutvalget og Justisdeparte- Henning Auestad fra Stavanger tingrett. beskrive kompetanseløpet for ulike grupper medarbeidere. jordskifterett mentet i mai 2011, besluttet utvalget å foreta en evaluering – Førstelagmann Aage Rundberget, Frostating av tvisteloven. For å få et bredt grunnlag ba utvalget Følgende domstoler deltar: Formålet er å utarbeide forslag til et helhetlig kompetanse- lagmannsrett domstolene og de enkelte dommere om synspunkter på Sunnmøre tingrett, Oslo tingrett, Stavanger tingrett, Øvre løp som ivaretar dagens og framtidens behov for kompetanse – Lagdommer Bjørnar Eirik Stokkan, Hålogaland noen utvalgte temaer. Regelutvalgets uttalelse ble Romerike tingrett, Bergen tingrett, Sør-Trøndelag tingrett, i domstolene og DA. Prosjektmandatet blir tilnærmet likt lagmannsrett oversendt til Justisdepartementet 22. desember 2011. Borgarting lagmannsrett, Gulating lagmannsrett. for alle kompetanseløp, men Styret i DA har bedt om at det – Seniorrådgiver Inger Anne Fånes Sætermo, foretas en vurdering av obligatorisk etterutdanning for Domstoladministrasjonen Regelutvalget består av: Ved årsskiftet 2010/2011 ble det besluttet å utvide prøveor- dommere. Dette spesielle punktet inkluderes derfor i – Tingrettsdommer Tom Fr. Vold, Stavanger tingrett – Lagdommer Arne K. Uggerud, Frostating lagmannsrett dningen til høsten 2012, hvorpå det vil foreligge en endelig prosjektmandatet for dommerløpet. – Assisterende direktør Cecilie Østensen, Høyesterett (leder) rapport. I 2011 har man begynt å se effekter av den moderate – Avdelingsdirektør Olav Berg Aasen, Domstoladmini- – Tingrettsdommer Hanne Sofie Bjelland, Oslo tingrett spesialiseringen innen blant annet rettsmekling. Som et resultat av dette arbeidet, vil fag- og arbeidsgrupper strasjonen – Lagdommer Nils Ihlen Ramm, Borgarting lagmannsrett i ettertid kunne justere eksisterende tiltak og samtidig – Lagdommer Bjørnar Stokkan, Hålogaland lagmannsrett Utviklingsarbeid 2012 utvikle nye tiltak som understøtter kompetanseløpene. Evaluering av landskonsulent- – Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud, Eiker, Modum og Kvalitetsprosjektet ordningen i jordskifte Sigdal tingrett Kompetansestrategien for domstolene og DA har fastsatt DA satte i 2010 ned en arbeidsgruppe som fikk i oppgave – Seniorrådgiver Espen Eiken, Domstoladministrasjonen utviklingsmål og overordnede tiltak som skal bidra til en å evaluere landskonsulentordningen med hensyn til – Seniorrådgiver Klaus R. Kristiansen, Domstoladmini- kvalitetskultur som har hovedvekt på forbedring – forenkling arbeidsoppgaver og organisering. Arbeidsgruppen leverte strasjonen – fornying. På kvalitetskonferansen for norske domstoler i rapport til DA i juni 2011. Rapporten anbefaler blant annet 2010 etterspurte deltakerne en tydeliggjøring av kvalitets- at ordningen videreføres, men at den spisses ved at det Samisk dimensjon begrepet og et rammeverk for kvalitetsarbeid. innføres en ny betegnelse, ressursingeniør, forbeholdt de Rapport om den samiske dimensjon i rettsvesenet ble avgitt som ikke har et overordnet fagansvar. Rapporten foreslår til Domstoladministrasjonen i januar 2011. Rapporten gjør Høsten 2011 etablerte DA en prosjektgruppe; “Kvalitets- videre at landskonsulenter og ressursingeniører samles i rede for hvilke rettslige forpliktelser domstolene og DA har arbeid i domstolene”, som skal arbeide med disse opp- en egen enhet og får en egen administrativ leder. Fag- overfor den samiske befolkningen i Norge. Rapporten har gavene. I tillegg skal overordnede kvalitetsstandarder ansvaret skal fremdeles ligge i DA. Rapporten ble sendt vært sendt på høring til berørte domstoler og aktuelle og kvalitetskriterier for domstolene beskrives Prosjekt- på høring høsten 2011 med høringsfrist 31. mars 2012. eksterne aktører samt vært behandlet av Domstoladmini- arbeidet iverksettes tidlig i 2012. strasjonens styre.

36 37 Domstolene i Norge – 2011 section title

38 39 Domstolene i Norge – 2011 Åpenhet

Åpenhet

Gode kontaktmøter om verdien åpenhet heter det: DA en veileder for domstoler som vurderer bruk av sosiale • Domstolene skal være åpne og tilgjengelige for alle medier og en Vær varsom-guide for domstolmedarbeidere. – I Glåmdal tingrett har vi avhold samarbeidsmøte med • Domstolene skal arbeide for økt kunnskap om rettssamfunnet og sin virksomhet og herunder delta i Begge dokumentene ligger på domstolenes intranett. lensmennene i rettskretsen, leder av namsseksjonen den rettspolitiske debatt om domstolfaglige spørsmål ved Kongsvinger politistasjon og ansvarlig jurist for • Domstolene skal utvise åpenhet om alle sider ved sin virksomhet for å opprettholde tilliten i samfunnet Nettsteder: sivile saker om oppgavene i den sivile rettspleien.Vi er www.twitter.com/domstoladm enige om å avholde slike kontaktmøter årlig. www.twitter.com/oslotingrett www.twitter.com/frstadtingrett Glåmdal tingrett www.facebook.com/domstoladministrasjonen

Pressetjeneste på nett I 2010 ble det åpnet en løsning der domstolene kan Mediekontakt publisere avgjørelser og tiltaler på menypunktet Medieinteressen for rettssaker er generelt stor. Med 22. pressetjenester på den enkelte domstols nettsted og på juli-saken har den økt ytterligere, men hver enkelt domstol www.domstol.no. I 2011 har flere domstoler benyttet seg av opplever fra tid til annen stor pågang. For å legge til rette løsningen og følgende 25 domstoler deltok i ordningen per for medienes innsyn i rettssaker gjøres et omfattende 31.12.2011: arbeid i hver enkelt domstol. Lagmannsretter: Agder, Borgarting, Eidsivating, Frostating samt Hålogaland. DA gjennomførte i 2011 en mindre undersøkelse blant Tingretter: Asker og Bærum, Aust-Agder, Bergen, Fosen, journalister om domstolenes service og åpenhet. Et Fredrikstad, Gjøvik, Hedmarken, Inntrøndelag, Kristiansand, spørsmål var Hvordan mener du at domstolene har utviklet Nettsteder for domstolene De mest besøkte sidene i 2011: Larvik, Nedre Romerike, Nordhordland, Nord-Troms, Oslo, seg overfor mediene i senere år? Her svarte 66 prosent at Alle offentlige virksomheter i Norge skal legge til rette for Romsdal, Sarpsborg, Stavanger, Sunnmøre, Sør-Østerdal domstolene er blitt mer åpne, mens 4,7 prosent svarte at det som kalles digitalt førstevalg. Det vil si å gjøre elektronisk Side samt Tønsberg. de er blitt mer lukkede. Blant de som hadde en bestemt kommunikasjon til den primære kanalen for dialogen med 1. Domstol.no – Forside mening svarte 77 prosent at domstolene er blitt mer åpne, innbyggerne. I tillegg publiserer Høyesterett sine avgjørelser på 17 prosent at det ikke er noen forandring og 6 prosent at 2. Når går rettssaken? (for publikum) www.hoyesterett.no de er blitt mer lukkede. Domstolenes nettsteder gir i hovedsak informasjon til 3. Når går rettsaken (for pressen) domstolenes brukere, skoleelever, studenter og det 4. Elektronisk pressemappe – rettsavgjørelser Hensikten med pressetjenesten på nett er å tilby et system Domstoladministrasjonen gir råd og støtte for dommere og rettssøkende publikum. Informasjonen på nettstedene 5. Høyesterett åpningsside der domstolene enklere skal kunne gi pressen adgang til domstoler som skal behandle omfattende saker med jordskifte.no og domstol.no er generell informasjon som 6. Oslo tingrett – Når går rettssaken dokumenter. Det bidrar også til en mer lik praksis i større medieinteresse. Dommerforeningens medieutvalg gjelder uavhengig av hvilken domstol man forholder seg 7. Om domstolene hvordan mediene gis innsyn i rettsavgjørelser. Ca. 1600 har gitt ut en håndbok Dommerne og mediene med råd og til. Domstolenes egne nettsteder har i tillegg informasjon 8. Domstol.no/ledige stillinger journalister har adgang til pressetjenestene. Det er DA veiledning. om som er relevant for den aktuelle domstolens brukere. som behandler søknadene fra journalister som ønsker 9. Domstol.no/domstoloversikt Alle de 73 alminnelige domstolene og 22 av 39 jordskifte- adgang. Dommernes mediegruppe domstoler har egne nettsteder. Det samme har Tilsyns- 10. Oslo tingrett – åpningsside Dommernes mediegruppe består av dommere som utvalget for dommere, Innstillingsrådet for dommere og 11. Elektronisk pressemappe – tiltaler De lukkede pressesidene erstatter de fysiske presse- spesielt har påtatt seg å være tilgjengelige for journalister Finnmarkskommisjonen. mappene, samt utsendelser per faks og epost. Noen som ønsker kontakt med dommere. De kan bistå mediene Sosiale medier dokumenter med begrensninger i offentligheten, kan i når det er behov for uttalelser eller forklaringer fra en Domstoladministrasjonens nettsted vil i 2012 bli en del av Flere domstoler og Domstoladministrasjonen tok i 2011 i følge regelverket ikke publiseres på nettsteder. For å få dommer. Utgangspunktet er et ønske om å bidra til åpen- domstol.no. Samtidig vil alle domstolnettstedene legges bruk sosiale medier som Twitter og Facebook. Hensikten adgang til disse må pressen kontakte domstolene. het og økt kunnskap om domstolene hos allmennheten. om for å i større grad ivareta kravene til universell med å ta i bruk sosiale medier er i hovedsak å styrke Medlemmene av dommernes mediegruppe uttaler seg utforming av nettsider. Dette gjøres for å sikre at blant dialogen med brukere og publikum. Dette skjer ved å Berammingslisten for samtlige tingretter og lagmanns- ikke på vegne av de norske domstolene, enkeltdomstoler annet personer med synshemninger og lesevansker kan skape oppmerksomhet og få tilbakemeldinger på den retter et tilgjengelig på nett både for publikum og presse. eller andre dommere, men gir kun uttrykk for sine bruke nettsidene på samme måte som alle andre. informasjonen vi har på nettstedene våre. I 2011 laget Forskjellen er at pressen får navn på tiltalte i straffesaker. personlige meninger.

40 41 Domstolene i Norge – 2011 Åpenhet

Gruppens medlemmer har i 2011 i økt grad bistått Arbeidsgruppen avdekket et betydelig reformbehov, og har sjonen ble etablert i 2003. Et av formålene var å tilby mediene med bakgrunnsinformasjon og kommentarer. God dialog med eksterne aktører innenfor rammen av mandatet foreslått en rekke endringer profesjonell støtte til domstolsoppbyggingen i land under Bakgrunnen er til dels et økt behov og oppmerksomhet i og tilpasninger i det gjeldende regelverket, som framgår omstilling til demokrati. IACA arrangerer både internasjo- forbindelse med 22. juli-saken. Gruppens medlemmer har – Fredrikstad tingrett har i 2011 gjennomført ulike av arbeidsgruppens sluttrapport. nale og regionale konferanser. DA v/avdelingsdirektør deltatt i intervjuer og gitt bakgrunnsinformasjon for så vel aktørmøter med advokatene i byen, med namsmennene, Kersti Fjørstad er styremedlem i IACA. radio, TV og aviser, både i lokale og nasjonale medier. Det påtalemyndigheten, vitnestøttene og lokal presse. Dette Rapporten ble oversendt til Justisdepartementet for ble i 2011 gjennomført et seminar med gruppen. gir oss anledning til å ha en god dialog med aktørene i oppfølging vinteren 2011, og DA avventer nå departe- Les om EØS-samarbeidet side 19. domstolen. Aktørmøtene gir oss også verdifulle mentets oppfølging av arbeidsgruppens forslag. Medlemmene i dommernes mediegruppe er: tilbakemeldinger til vårt videre arbeid. – Tingrettsdommer Kirsten Bleskestad, Asker og Bærum Internasjonalt arbeid Åpne for besøk tingrett Fredrikstad tingrett Europarådet – Tingrettsdommer Elizabeth Baumann, Stavanger Domstoladministrasjonen deltar i to kommisjoner under tingrett Europarådet - The European Commission for the Efficiency – Oslo tingrett har hatt besøk fra 10 delegasjoner fra – Sorenskriver Geir Engebretsen, Oslo tingrett gir status for dagens informasjonsløsninger for tinghusets of Justice (CEPEJ) og The Lisbon Network. innland og utland. I tillegg til de skandinaviske landene – Tingrettsdommer Kjetil Gjøen, Sunnmøre tingrett besøkende, basert på en spørreundersøkelse besvart av har vi i år hatt besøk fra blant annet Aserbajdsjan, – Lagdommer Jon Kapelrud, Frostating lagmannsrett 40 domstoler. Det blir dessuten foreslått en rekke tiltak, CEPEJ har som mål å bidra til effektivitet og god funk- Sør-Korea, Lichtenstein, Japan og Australia. Ca. 150 – Lagdommer Nils Asbjørn Engstad, Hålogaland lag blant annet forbedringer av dagens informasjonsskjermer, sjonalitet i medlemslandenes justisvesen. Kommisjonen skoleklasser var på besøk for undervisning/omvisning mannsrett mulighet for skjermer utenfor og i hver rettssal, SMS- utgir hvert annet år en evalueringsrapport over retts- samt å overvære rettsaker i Oslo tingrett i 2011. – Tingrettsdommer Rune Lium, Trondheim tingrett varsling og besøksterminaler. Rapporten gir detaljerte systemene i medlemslandene basert på de enkelte lands – Høyesterettsdommer Ragnhild Noer, Høyesterett forslag til forbedringer, fordelt på ulike ambisjonsnivå, innrapportering. Den fjerde evalueringsrapporten ble Oslo tingrett – Tingrettsdommer Ina Strømstad, Oslo tingrett som best mulig dekker aktører og publikums ulike publisert 25. oktober 2010. – Tingrettsdommer Siri Vigmostad, Nedre Telemark informasjonsbehov. På dette grunnlaget vil arbeidet med å tingrett bedre informasjonsløsningene i tinghus kunne videreføres Det ble avholdt to plenumsmøter i CEPEJ i 2011. Leder av Jordskiftesamarbeid i et samarbeid mellom domstoler og DA, for eksempel ved internasjonalt sekretariat i DA, Audun Hognes Berg, ble DA deltar i et nordisk samarbeid knyttet til jordskiftefaget. Gruppen ble opprettet i 2007 som et samarbeid mellom å teste ut forskjellige konkrete løsninger i et eller flere valgt inn som medlem av byrået i CEPEJ i plenumsmøtet i Sverige, Finland og Norge startet samarbeidet. Samarbeidet Den norske Dommerforening og Domstoladministrasjonen tinghus av ulik størrelse. juni 2011. ble i 2010 utvidet til også å gjelde kartverket i Bayern. I (DA). DA er tilrettelegger for Dommernes mediegruppe. 2011 ble samarbeidet utvidet med jordskifteetaten på Arbeidsgruppen for forstudiet var: To norske domstoler, Frostating lagmannsrett og Nedre Færøyene. Mer informasjon og oversikt over medlemmene på – Sikkerhetssjef Espen Husby, domstolene i Bergen (leder) Romerike tingrett, er med i et nettverk av europeiske www.domstol.no/mediegruppe – Drift- og serviceleder Nina Gulbrandsen, Oslo tingrett domstoler, som blant annet vektlegger ulike tiltak for å I 2011 var DA vertskap og hovedtema var blant annet de – Konsulent Janicke K. Vognstølen, Gulating lagmannsrett forbedre effektiviteten i domstolene. ulike lands matrikkelsystem, distribuering av kartdata, – IKT-driftskoordinator Thomas S. Nielsen, Bergen tingrett innføring av urbant jordskifte i Norge, metoder og bereg- – Driftskoordinator Marianne Knai Sannerhaugen, Nedre The Lisbon Network har vektlagt opplæring av dommere ninger, samt landmåling med GPS. Dro på turne for å gjøre seg synlege Romerike tingrett og påtalemyndighet. Det administrative ansvaret for nettverket ble i desember 2010 overført til sekretariatet for Arbeidet med jordskifte er organisert ulikt i de ulike – Vi følte oss ikkje synlege nok og det ønska vi å gjere noko Delrevisjon av reglene om CEPEJ. Det ble ikke gjennomført plenumsmøter i nett- landene. Det utvidete nordiske samarbeidet har vist seg med. Vi kontakta dei 15 kommunane i distriktet før vi dro offentlighet i rettspleien verket i 2010. som en viktig arena for utveksling av informasjon om på turne og fortalde dei kva vi kunne løyse av problem I juni 2009 oppnevnte Domstoladministrasjonen (DA) en jordskiftefaget. for innbyggjarane. Det tok ikkje lang tid før mengda av arbeidsgruppe for delrevisjon av reglene om offentlighet i European Network for Councils of the Judiciary (ENCJ) saker auka. rettspleien, det såkalte Brathole-utvalget. Arbeidsgruppen ENCJ er et EU-basert nettverk for nasjonale domstols- Sidegjøremålsregisteret for dommere hadde medlemmer fra Høyesterett, lagmannsrettene, administrasjoner hvor DA ble tatt opp som observatør i 2009. Et offentlig register over dommeres sidegjøremål ble Haugalandet og Sunnhordland Jordskifterett tingrettene og DA. Arbeidsgruppen avga sin sluttrapport opprettet 1. mars 2003. Tilliten til domstolene er avhengig til DA i oktober 2010. DA deltok under generalforsamlingen til ENCJ i Vilnius i av at det ikke kan stilles spørsmål ved dommernes juni 2011, og har i 2011 deltatt i to arbeidsgrupper knyttet uavhengighet og integritet. Hovedformålet med arbeidet var å forenkle og moderni- til nettverket. Forstudie om informasjon i tinghus sere reglene om offentlighet i rettspleien, innenfor Siden opprettelsen har 1545 dommere vært oppført i Våren 2011 ble det gjennomført en forstudie av informa- rammene av dagens regelverksstruktur. Hovedformålet International Association of Court Administration (IACA) registeret. Ved årsskiftet 2011/2012 var 810 dommere sjon i tinghus. Resultatene av arbeidet er presentert i en med delrevisjonen har vært å bidra til å gjøre regelverket IACA er en globalt forankret organisasjon som retter seg oppført. detaljert rapport: “Om informasjon i tinghus”. Rapporten enklere å forstå og praktisere. mot lokal og nasjonal domstoladministrasjon. Organisa-

42 43 Domstolene i Norge – 2011 section title

Registeret inneholder opplysninger om dommeres Rett på sak sidegjøremål, investeringer over NOK 200.000 eller 10 Domstolmagasinet Rett på Sak kommer ut med fire prosent eierandel i selskap. I tillegg kommer siste stilling nummer i året. Hensikten med magasinet er å bidra til å før utnevnelse til dommer. sette dagsorden på domstolfaglige spørsmål, faglig utvikling for alle ansatte i domstolene og å være identitets- Bestemmelsene omfatter både faste og midlertidige byggende for de som arbeider i, og med, domstolene. dommere i de alminnelige domstolene og jordskiftedomstolene, herunder også dommerfullmektiger og I 2011 ble Rett på sak distribuert til de rundt 1900 ansatte i avdelingsingeniører med allment løyve. domstolene, samt til rundt 550 andre interessenter innen politikk, forvaltning, justissektor, medier og utdanningsin- Sidegjøremål er i domstolloven som medlemskap, verv stitusjoner. Opplaget er på 2800 eksemplarer. Redaksjonen eller andre engasjementer i eller for organisasjoner, utgjøres av informasjonsenheten i DA. Også i 2011 har det foretak, foreninger eller organ for stat, fylkeskommune vært økt tilfang av eksterne bidrag til magasinet. Stadig eller kommune. flere dagsaviser og fagtidsskrift refererer til Rett på sak.

Utgangspunktet for bestemmelsen er at alle sidegjøremål Nyhetsbrev IKT skal registreres med unntak av medlemskap i politiske Som ledd i å bedre informasjonen til domstolene om partier, trossamfunn, interesseorganisasjoner og ideelle aktuelle tema knyttet til IKT, utgis Nyhetsbrev IKT, som foreninger. Verv i ideelle foreninger med mindre enn 100 publiseres på intranett. I 2011, som er 1. årgang, ble det medlemmer, samt enkeltstående foredrag og lignende, er utgitt 3 nyhetsbrev. Tema i brevene dreide seg om priori- også unntatt fra registrering. Sidegjøremål skal registreres teringer i IKT-systemene og informasjon om sentrale tiltak snarest mulig og senest innen en måned etter at man og prosjekter. påtok seg det. Utviklingsarbeid 2012 Domstoladministrasjonen har godkjenningsmyndighet, Utvikling av domstol.no men har delegert godkjennelse med unntak av nærings- Domstoladministrasjonens nettsted vil i 2012 bli en del av virksomhet og gransking til den enkelte domstolleder. For domstol.no. Samtidig vil alle domstolnettstedene legges dommere i Høyesterett er godkjennelsesmyndigheten etter om for i større grad ivareta kravene til universell utforming loven lagt til Høyesterettsjustitiarius. av nettsider. Dette gjøres blant annet for å sikre at personer med synshemninger kan bruke nettsidene. For dommere ved de alminnelige domstolene ligger registeret på www.domstol.no, mens det for jordskiftedommerne ligger på www.jordskifte.no Ut for å sikre rekruttering Registeret inneholder følgende opplysninger; • dommerens tittel, navn og domstolstilknytning – Gulating jordskifteoverrett har som mål å ha ein tett • hva gjøremålet består i kontakt med høgskule og universitet. Dette har me også • hvem som eventuelt er oppdragsgiver i 2011 arbeidd for. For å betra rekrutteringa til jordskifte- • tidspunktet for og varigheten av sidegjøremålet og domstolane har jordskifteoverretten mellom anna • om dommeren mottar godtgjøring delteke på karrieredag på Universitet for miljø- og biovitskap og arbeidd for å tydeleggjera det jordskifterettane kan tilby på Høgskulen i Bergen.

Gulating jordskfiteoverrett

44 45 Domstolene i Norge – 2011 Service

Service om verdien service heter det: • Domstolene skal yte profesjonell service av høy kvalitet • Domstolenes medarbeidere skal være gode representanter for domstolene og vise imøtekommenhet

Henvendelsene til Brukersenteret fra oktober og ut året Service i sentrum ble tredoblet fra i fjor, en økning som skyldes arbeidet med overgang til ny terminalserver, hvor særlig oppdateringen – Tingrettens service til det rettsøkende publikum består av lokale arbeidsstasjoner krevde mye bistand. i best mulig å kombinere rask saksbehandling og Brukersenteres tekniske kompetanse benyttes også i grundige avgjørelser med materielt riktig resultat. andre sammenhenger. De har blant annet bistått i Dette har vært tingrettens målsetning siden 1993 – og prosjekter som Ny terminalserverløsning, IP-telefoni og er fortsatt slik. Nytt meddommerutvalg. – Publikumsservice blir etter tingretens syn ikke til gjennom egenerklæringer om at man driver god service, men er et resultat av kompetanse, innsats og Trådløst nett kvalitet i alle ledd – og over tid. DA har de senere år gjennomført utrulling av trådløse nettverk (WLAN) i domstolene. Dette har i hovedsak skjedd Sør-Østerdal tingrett i forbindelse med byggesaksprosjekter. Det siste året er det særlig jordskifteretter som har fått slike, men trådløse nettverk er også iverksatt i større domstoler som blant Service & samhandling i domstolene De tre alminnelige domstolene var Agder lagmannsrett, Hålogaland jordskiftedømme: Salten jordskifterett, annet Gulating Lagmannsrett. I 2011 har 5 domstoler fått Alle i domstolene er servicemedarbeidere, og domstolens Fjordane tingrett og Sør-Trøndelag tingrett. Helgeland jordskifterett, Lofoten og Vesterålen jordskifte- trådløst nettverk. Det har dessuten pågått arbeid med å håndtering av de ulike aktørene og brukere påvirker om- Seminarene for jordskifterettene ble fordelt på 2 samlinger rett, Nord-Troms jordskifterett, Finnmark jordskifterett, planlegge trådløst nettverk i forbindelse med terrorsaken dømmet. Formålet er en bevisstgjøring rundt situasjoner for henholdsvis Frostating jordskiftedømme og Hålogaland Ofoten og Sør-Troms jordskifterett, Hålogaland jordskifte- som avvikles i 2012. der domstolene møter brukerne, fra direkte kontakt til jordskiftedømme, slik: overrett. skriftlig kommunikasjon. Service utad forutsetter blant Frostating jordskiftedømme: Sunnmøre jordskifterett, annet et godt samhandlings- og servicemiljø internt. Romsdal jordskifterett, Nordmøre jordskifterett, Sør- Nytt serviceseminar Service & samhandlingsseminaret inneholder elementer Trøndelag jordskifterett, Nord-Trøndelag jordskifterett, I etterkant av gjennomførte Service og Samhandlingsseminar som tuftes på verdiene i domstolenes idé- og verdigrunn- Frostating jordskifteoverrett. i domstolene ønsket enkelte embeter å videreutvikle sin Nytt bygg gir nye muligheter lag. førstelinjetjeneste. DA har i den forbindelse utviklet et førstelinjeseminar for saksbehandlere i førstelinjen. – Vi starter 2011 med ny domstol og et nytt tinghus. Domstoladministrasjonen (DA) vil bidra til at domstolene I tillegg utviklet DA et nytt serviceseminar som omhandler Inntrøndelag tingrett har således disponibelt moderne Samarbeid gir positive effekter når ovennevnte mål i domstolenes idé- og verdigrunnlag. alle saksbehandlere og ledelse i domstolen. lokaler og gode tekniske hjelpemidler. Våre prioriterte Holdningsskapende tiltak, som ble startet opp i 2007/2008, I 2011 ble det avholdt seminar for Nedre Romerike tingrett, områder i 2011 var å få den nye domstolen til å fungere – Vi har prioritert samarbeid og felles miljøtiltak med har det blitt arbeidet videre med både i 2009, 2010 og 2011 Nordhordland tingrett og Bergen tingrett. på en god måte til brukernes beste, til å skape Kongsberg tingrett og vi arrangerte felles regional i de alminnelige domstolene og i jordskiftedomstolene. mellommenneskelige relasjoner i arbeidsstokken på samling for domstolene i Buskerud og et felles Per 31.12.2011 har til sammen 62 domstoler gjennomført Brukersenteret og fagstøtte en god måte og til å opprettholde sakavviklingstiden seminar i 2011. Tiltakene har sterke positive effekter Service & samhandling; 33 jordskiftedomstoler og 28 Brukersenteret i DA (Teknisk brukerstøtte) og brukerstøtte innenfor lovens rammer. Vi føler at vi har lyktes med for samhold og samhandling på tvers av domstolene. alminnelige domstoler. for Lovisa mottok til sammen over 19 000 telefonhenven- dette. Det er også positivt for oss alle å være en del av et delser i 2011. Dette er en sterk økning på rundt 4000 større miljø. Tingrettens hovedprioriteringer i 2011 Ut i fra seminarene er det blitt laget huskelister for service telefonhenvendelser sammenlignet med 2010. Av disse Inntrøndelag tingrett har således vært å skape et godt og utviklende og samhandling i domstolene. Disse ligger tilgjengelig på mottok Brukersenteret ca. 16 000 samtaler (12 000 i 2010), arbeidsmiljø for domstolens ansatte og å sikre god intranettet i nytt design. mens Lovisa brukerstøtte mottok vel 3000 samtaler – behandling av våre parter og aktører. (samme som i 2010). Det ble også svart på rundt 16 000 I 2011 ble Service & samhandling gjennomført i 15 e-poster. En økning med ca. 1000 eposter fra 2010. Eiker, Modum og Sigdal tingrett domstoler.

46 47 Domstolene i Norge – 2011 section title

Henvendelser fra rettssøkende publikum Tiltak for service- og samhandling Også i 2011 mottok DA et stort antall generelle henvendelser fra rettssøkende publikum, myndigheter og organisasjoner. – Vi ser på service- og samhandling som ei viktig side Alt fra enkle juridiske spørsmål om hvor man skal hen- for å bli betre og meir effektive. I forhold til dette har vende seg for ulike gjøremål, til konkrete saker som er vi sett i gang fylgjande tiltak: utenfor Domstoladministrasjonens myndighetsområde. • Heimeside på internett med opplysningar om Mange etterspør også ulike typer saksavviklingsstatistikk. tidspunkt og tema for rettsmøte Forespørslene kommer blant annet fra media, forsknings- • Fokus på kvalitet i domstolen – syte for gode miljøer, ulike organisasjoner, Riksrevisjonen og Justis- administrasjons- og arbeidsrutinar departementet. Domstoladministrasjonen prioriterer • Profilere oss som tydeleg domstol – ta kontakt informasjonstjenesten høyt og vektlegger rask behandling med presse/media om interessante saker av slike henvendelser. • Delta på dagar med yrkesorientering i vidaregåande skuler • Innarbeide gode rutinar for å møte brukarar som oppsøkjer eller kontaktar kontoret.

Øvre Telemark jordskifterett

48 49 Domstolene i Norge – 2011 Effektivitet

Effektivitet

Det er DA som antar faste bistandsadvokater etter at om verdien effektivitet heter det: Effektivitetsprosjekt • Domstolene skal ha en forsvarlig og effektiv saksavvikling lagmannsrettene og tingrettene har gitt sin uttalelse og • Domstolene skal til enhver tid ha rutiner og arbeidsformer som sikrer en god og effektiv ressursutnyttelse innstilling. I september 2011 hadde DA antatt til sammen – Restansesituasjonen har vært og er domstolens 159 faste bistandsadvokater ved tingrettene og lagmanns- største utfordring. Vi legger ned betydelig arbeid og rettene. Antallet ved hver domstol varierer etter størrelsen energi i å få utnyttet våre ressurser på den beste måte. på rettskretsen. Det har vært stor interesse for å få verv Våren 2011 hadde vi et prosjekt der vi satt søkelyset som fast bistandsadvokat. på behandlingen av sivil anke over dom. Siktemålet var å avklare om vi kunne bli mer effektive på noen Ny jordskiftelov områder og om behandlingen var tilstrekkelig Landbruks- og matdepartementet har i 2011 arbeidet forsvarlig og tillitsvekkende. Vi har nedsatt en gruppe med stortingsproposisjonen til lovforslaget som antas å som skal lage en begrunnet oversikt over alle tiltak bli fremmet for Stortinget høsten 2012. DA har i denne som gruppen eller andre mener kan føre til en mer prosessen vært i dialog med departementet og gitt ytter- effektiv behandling av rettssaker. Det vil si en full ligere innspill knyttet til de økonomiske konsekvenser av gjennomgang av alle ledd i saksprosessene for alle lovforslaget. sakstyper.

Domstolenes saksbehandlings- Borgarting lagmannsrett Ressurser og bemanning De viktigste endringene var: systemer Budsjettrammen for domstolene i første og andre instans – fjernmøte kan benyttes uten siktedes samtykke i saker om Nye avtaler for saksbehandlingsløsninger ble styrket i statsbudsjettet for 2011. En stor del av budsjett- fengslingsforlengelse, også når fengslingen er besluttet Etter en åpen konkurranse ble det i 2011 inngått nye av løsningen. Det er videre laget funksjonalitet for styrkingen ble brukt til å bedre bemanningssituasjonen i med hjemmel i utlendingsloven. avtaler for videreutvikling og vedlikehold av saksbehandlings- elektronisk mottak av nye meddommerutvalg. domstolene, og tingrettenes og lagmannsrettenes beman- – rettsmøte i saker om tilståelsespådømmelse etter straffe- systemene Lovisa og Høyrett. Anskaffelsen var godt forberedt, ning ble økt med 40 faste stillinger. Saksavviklingsstatistikken prosessloven § 248 kan avholdes som fjernmøte, dersom og det ble god konkurranse om oppdragene. Det var I forbindelse med overgang til ny terminalserverplattform de siste årene viser saksvekst, beholdningsvekst og økte siktede samtykker og retten finner det ubetenkelig. Computas, med Acando som underleverandør, som fikk for 1. og 2. instans er det gjort nødvendige tilpasninger. saksbehandlingstider i mange domstoler som understreker – nye vilkår for fjernavhør av vitner og sakkyndige i straffe- avtalen som har en varighet til 2015 (4 år). Funksjonaliteten for malene er gjennomgått og tilpasset at bemanningsøkningen var helt nødvendig. saker. overgangen til Word 2010. Saksbehandlingssystem for Høyesterett Eksempelvis har antall tvistesaker økt med 13 prosent siden Ny ordning med faste bistands- Høyesteretts nåværende saksbehandlingssystem ble Nytt saksbehandlingssystem for jordskiftedomstolene 2008, og antallet domstoler som ikke når målene for saks- advokater påstartet i 2000, og har siden blitt utviklet kontinuerlig. Rapporten fra forprosjektet “Nytt saksbehandlingsverktøy behandlingstid er økende. Selv om en del domstoler fikk I 2011 ble det etablert en ordning med faste bistands- Systemet dekker det meste av saksgangen i Høyesterett, for jordskiftedomstolene”, ble levert i februar 2011. Det ble styrket bemanningen i løpet av 2011, er det fremdeles flere advokater. Ordningen innebærer at en av de faste bistands- men det er likevel stort behov for et nytt system med ny og foreslått at navnet på det nye saksbehandlingssystemet domstoler som har bemanningsbehov. advokatene oppnevnes hvis fornærmede eller etterlatte i bedre funksjonalitet. Dagens system er basert på en skal være TELLUS. en straffesak ikke ønsker en bestemt advokat. Vervene er utdatert teknologisk plattform som det ikke er mulig å I statsbudsjettet for 2012 ble budsjettrammen for domstol- åremål på seks år. bygge videre på. Rapporten inneholder kravspesifikasjon, plan og budsjett ene i første og andre instans redusert. Kuttet i budsjett- for hovedprosjekt, samt kost- og nytteanalyse. I analysen rammen får konsekvenser for domstolene i 2012, først og I 2011 har det pågått et omfattende arbeid med å utforme blir investeringer og gevinster beskrevet, samt at det er fremst gjennom reduksjon av antall dommerfullmektiger Arbeidsmiljø og effektivitet en kravspesifikasjon for det nye systemet for Høyesterett. foretatt en nåverdiberegning basert på ulike situasjoner og og kutt i driftsbudsjettene til de 20-25 største domstolene. Det er utarbeidet en rapport for ’Forprosjekt Nytt saks- løsninger. Frigitte ressurser og innsparinger som oppnås Begge tiltakene vil påvirke domstolenes saksavvikling i – Embetet har gjennomført to seminarer med fokus på behandlingssystem for Høyesterett’. Rapporten inneholder ved innføring av TELLUS, skal i følge rapporten, benyttes 2012. organisering av arbeidet og på arbeidsmiljøet. En intern foruten kravspesifikasjon med tilhørende funksjoner, også til kvalitetsøkning og behandling av flere saker. arbeidsgruppe har jobbet fram et forslag til endring i saksflyter, plan og budsjett samt en nytte/kostanalyse. Videokonferanser i domstolene organiseringen av arbeidet for saksbehandlerne, og Ny jordskiftelov er under utarbeiding og legges trolig fram Totalt 40 av de alminnelige domstolene hadde videokonfe- fra september 2011 etablerte tingretten en prøve- LOVISA for Stortinget for behandling høsten 2012. Det nye fagsys- ranseutstyr ved utgangen av 2011. Lov og forskrift for ordning der to seksjoner får hver sin seksjonsleder. Gjennom hele 2011 er det gjennomført utvikling av ulike temet skal bygge på de saksflytene den nye jordskifteloven fjernmøter og fjernavhør i straffesaker ble gjeldende fra Dette regner vi med vil gi gevinst både i forhold til saksflyter og et kontinuerlig arbeid med feilretting. krever. 1. september 2011 og dermed trådte også tidligere vedtatte arbeidsmiljøet og i forhold til saksavvikling. Videreføring av arbeidet med elektronisk samhandling endringer i straffeprosseloven i kraft. med aktører i sivile saker har blitt sterkt prioritert, og Nytt system skal i utgangspunktet innføres samtidig med dette arbeidet videreføres i 2012 med blant annet utprøving ikrafttreden av ny lov.

50 51 Domstolene i Norge – 2011 section title

Samhandling med aktørene Ny løsning for administrativ Innkjøpsstrategi Virksomhetsarkitektur i domstolene i domstolene saksbehandling og arkivering I 2011 vedtok styret i DA en innkjøpsstrategi og etiske Det har de siste årene pågått et omfattende arbeid med å Prosjektarbeidet med arbeidstittel Elsam har pågått siden I 2011 ble det utarbeidet et konkurransegrunnlag for en ny retningslinjer for anskaffelser i DA eller for domstolene. beskrive en ny IT-arkitektur som tilrettelegger for løsninger 2008. Utviklingsarbeidet ble avsluttet i 2011. Portalen vil felles løsning for administrativ saksbehandling og arkivering Innkjøpsstrategien har som formål å bidra til at domstol- som støtter både det dømmende og administrative arbeidet tilby elektronisk dokumentutveksling i de alminnelige sivile i domstolene. Løsningen skal være godkjent i forhold til ene har høy tillit i samfunnet, effektiv ressursbruk, reell og i domstolene og DA. Formålet med en IKT-arkitektur er å sakene, samt elektronisk salærbehandling i straffesaker gjeldende Noark5-standard, som er standard for elekt- lik konkurranse, skape tillit til de beslutninger som tas og sikre at helheten blir ivaretatt ved valg av løsninger, og og i sivile saker. Portalen vil få navnet Domstolenes ronisk arkiv. Løsningen vil gi god støtte og arbeidsflyt for sikre at DA og domstolene i Norge har et felles etisk sentrale mål er at det blir laget løsninger som er fleksible, aktørportal. administrative oppgaver. For domstolene vil løsning rammeverk for alle anskaffelser. 2012 vil bli brukt til å støtter samhandling og gjenbruk. I rapporten Virksomhet- erstatte manuelle rutiner og arkivering. For DA vil den implementere strategien. sarkitektur i domstolene 2011 er det utarbeidet arkitektur- I første versjonen av portalen vil prosessfullmektig ha erstatte dagens DocuLive. Det tas sikte på å starte opp prinsipper som skal være rettesnor i arbeidet. tilgang til elektroniske dokumenter i verserende sivile anskaffelsen av ny løsning i løpet av 2012. Rapport store straffesaker saker. Det vil også være mulig å levere stevning, tilsvar, og Domstoladministrasjonen opprettet i mars 2011 en Gevinstene ved den nye arkitekturen omfatter blant annet andre prosesskriv. Forsvarer og bistandsadvokat vil kunne Teknisk plattform arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å foreslå konkrete at IKT-løsningene: fylle ut og sende inn salærskjema, og skjemaet vil bli Hovedfokuset i 2011 har vært å danne grunnlaget for forslag som kan bedre samhandling mellom aktørene og • Er godt tilpasset faktiske arbeidsprosesser og gir behandlet i Lovisa før en betalingsanmodning sendes til oppdateringen til ny terminalserverløsning, som ble effektiviteten ved domstolenes behandling av de mest god brukskvalitet Direktoratet for økonomistyring (DFØ). gjennomført ved årsskiftet 2011-2012. Oppgraderingen langvarige og omfangsrike straffesakene. • Er tilrettelagt for enklere integrasjon mot eksterne innebærer en vesentlig kapasitetsøkning for brukerne, systemer Første versjon av løsningen skal prøves ut i utvalgte samtidig som programvare har blitt oppgradert og er mer i Arbeidsgruppen har bestått av: • Følger felles retningslinjer ved utvikling og innkjøp domstoler og med utvalgte aktører. Fase 1 av utprøvingen samsvar med hva som blir brukt av andre virksomheter. – Lagdommer Monica Hansen Nylund (leder), • Gir oversikt og bedre styring av domstolens systemer omfatter Frostating lagmannsrett, Sør-Trøndelag tingrett Hålogaland lagmannsrett • Er tilrettelagt for å kunne reagere raskere på forandring og Sunnmøre tingrett med advokater. Planleggingen av Brukerne merker oppgraderingen gjennom tilgang til – Avdelingsleder/tingrettsdommer Anne Margrethe og feilretting dette har pågått i 2011. Planleggingen av fase 2, som programmene i Microsoft Office 2010, samt at funksjo- Lund, Oslo tingrett omfatter Borgarting lagmannsrett, Fredrikstad tingrett og naliteten er blitt forbedret. Prosjektet med ny terminal- – Førstestatsadvokat Olav Helge Thue, Oslo stats- Saksbehandlingssystemet Lovisa vil i de nærmeste årene avdeling i Oslo tingrett, er også påbegynt. Videre utvikling server danner en grunnpilar som det vil bli bygget videre advokatembeter bli tilpasset den nye arkitekturen så langt det er tjenlig, for av portalen vil nå bli håndtert av portalforvaltningen i DA. på. – Advokat Anders Brosveet, Advokatfirmaet Elden DA å sikre systemet lang levetid. Både et nytt saksbehandlings- Det er allerede registrert flere ønsker som vil bli realisert i – Seniorrådgiver Hilde Enger/Anne Ragnhild Meringen, system for Høyesterett og et nytt system for jordskiftedom- årene som kommer. Flere domstoler har fått oppgradert sin nettverkslinje, som Domstoladministrasjonen stolene vil bli basert på ny tjenesteorientert arkitektur, og følge av en kartlegging gjort i arbeidet relatert til ny de vil i vesentlig grad gjøre bruk av felles tjenester for Samordnet utviklingsarbeid terminalserverløsning. Dette er et kontinuerlig arbeid som Arbeidsgruppen har valgt å konsentrere seg om det som domstolenes saksbehandlingssystemer. i justissektoren blir spesielt viktig etterhvert som domstolene tar i bruk kan gjøres for å bedre effektiviteten i behandlingen av I 2011 ble IKT-strategi for justissektoren 2011-2015 (JD, 7. stadig flere IKT-baserte løsninger. omfattende straffesaker for domstolene etter at saken har Utviklingsarbeid 2012 juli 2011) utarbeidet. I tillegg til hovedmål for samhandling, kommet til tingretten med begjæring om berammelse av Nytt intranett informasjonssikkerhet og styrings- og beslutningsinformasjon, hovedforhandling. Arbeidsgruppen la fram sin rapport i Dagens intranett i domstolene er utdatert, både teknisk og er den bygget rundt mål for å oppnå bedre styring og desember 2011. funksjonelt, og må fornyes. I dag er intranettet i hovedsak samordning av IKT-utviklingen i justissektoren. Omorganisering en informasjonskanal. Med et nytt intranett ønsker DA I rapporten har arbeidsgruppen foreslått tiltak av ulik blant annet å skape et sted for informasjonsdeling og Strategien gir føringer for utviklingen på IKT-området for – I løpet av 2011 er det gjennomført omorganisering av karakter; administrative tiltak som kan iverksettes uten at samarbeid, bedre tilgang til informasjon og å tilby flere alle virksomhetene i sektor. Det enkelte virksomhets- saksbehandlernes ansvarsområder, slik at disse i lovendring er påkrevd, tiltak under saksforberedelsen som ønskede funksjoner som både domstolene og DA har etter- område gis nå ansvar for å følge opp strategien, og særlig prinsippet skal jobbe med alle fagområder. Det har vil kunne implementeres innenfor gjeldende prosess- spurt. Et overordnet mål vil være å skape et intranett som viktig er det politiet gjør med nye straffesakssystemer. medført at effektiviteten er bedret, mindre sårbarhet ved lovgivning, lovendringer som anbefales, samt lovendringer møter brukernes ønsker og behov, og som oppleves nyttig fravær, mer varierte arbeidsoppgaver og at samarbeidet som bør vurderes nærmere. Selv om arbeidsgruppens for alle kategorier medarbeidere. Et godt intranett vil også Det finnes ikke særskilte bevilgninger for tiltak til realisering om oppgavene er bedre. Nå tenker vi ikke lenger min og oppdrag var rettet mot de lange og omfattende sakene, er kunne bli en arena for å bygge lagånd og samhold. av sektorstrategien, og det forventes derfor at domstolene din sak, men Dalane tingrett sine saker. mange av tiltakene egnet til å bedre effektiviteten for skal prioritere tiltak som støtter strategien innenfor egen straffesaker generelt. Mandat for utviklingsarbeidet for nytt intranett skal ramme. Det letter arbeidet at det er god sammenheng Dalane tingrett behandles av Fagråd IKT, og arbeidet som starter opp mellom prioriteringene som gjøres i domstolene og våren 2012, vil involvere domstolenes brukere. hovedmålene for justisområdet som helhet.

52 53 Domstolene i Norge – 2011 section title

Ny løsning for registrering/innmelding av meddommere 2013–2016 Teknologi bedrer effektiviteten I 2012 skal alle landets kommuner melde inn meddommere til utvalget som skal virke i 2013-2016. – Ny teknologi gjer vegen frå markarbeid til ferdig produkt kortare, og fører til raskare gjennomføring På bakgrunn av erfaringene gjort i 2008 er det utviklet en av sakane. Dette gjeld både satelittbasert innmåling og portal for registering av nye meddommere. Portalen sikrer utstikking av nye grenser (GPS), og digital at antall meddommere som sendes inn blir riktig, og at de kartproduksjon (GIS). nødvendige opplysninger om hver enkelt meddommer blir registrert med tilstrekkelig kvalitet. Indre Hordaland jordskifterett

Løsningen vil også bli brukt for fylkeskommunene i deres rapportering av skjønnsmenn.

Domstolene behandler de nye meddommerne i Lovisa som tidligere.

Nytt regnskapsprinsipp for domstolene Domstoladministrasjonens styre vedtok 12.12.2011 å innføre ny standard kontoplan og periodisert regnskap i domstolene i samsvar med statlige regnskapsstandarder (SRS). Innføringsdatoen er fastsatt til 1.1.2014. Domstol- ene anvender i dag kontantprinsippet i regnskapsføringen.

Innføring av SRS vil gi gode løsninger som ivaretar behovene for periodisering av utgifter og aktivering av investeringer. Det periodiserte regnskapet er anerkjent og velprøvd og kan gjennom SRS gi DA og domstolene en moderne og framtidsrettet regnskapsføring.

54 55 Domstolene i Norge – 2011 Respekt

Respekt om verdien respekt heter det: • Domstolene skal møte alle med respekt og vise nødvendig forståelse for den enkeltes situasjon og bakgrunn Lokaler • Domstolene skal ha en verdig ytre ramme rundt sin virksomhet Forebyggende sikkerhetsarbeid Et sentralt element når det gjelder å møte hver enkelt aktør i retten med respekt, er at tinghusene ivaretar behovet – Vi har hatt fokus på sikkerhet og arbeidsmiljø- for en verdig ramme rundt rettssaken. Det er mange og messige forhold knyttet til domstolens virksomhet. udekte behov på lokalsiden. Mange av de eldre tinghusene Vi har lagt mye arbeid i analyser og utarbeidelse av har behov for større arealer, blant annet flere rettssaler rutiner når det gjelder forebygging og beredskap og en mer funksjonell planløsning. Et stort antall ting- overfor vold, trusler og andre avvik. I oppfølgingen av hus mangler gode ekspedisjonsløsninger, samtalerom dette har vi også investert i en del fysiske tiltak innen for publikum ved frammøteforkynning og i skiftesaker. I våre kontorer ut fra sikkerhetsmessige hensyn. Det tillegg kommer manglende fasiliteter for å ivareta vitner. står fortsatt noen tiltak igjen som vi planlegger å Mange tinghus mangler også sikkerhetstiltak for ansatte fullføre i 2012. og brukere. I tillegg foreligger det et betydelig etterslep på vedlikeholdssiden. Det er også behov for å skifte ut Romsdal tingrett gammelt teknisk utstyr i rettssalene. Utfordringen i 2012 vil fortsatt være å få realisert så mange tiltak som mulig innenfor stramme økonomiske driftsrammer.

Vitnestøtte Les mer om domstolenes lokaler på side 20. Sikkerhetsarbeidet i domstolene Per 31.12.2011 hadde 31 domstoler ordning med vitne- UtviklingsprosjektetSIKKERHETSPERM Sikkerhet og beredskap i domstolene støtte. Alle lagmannsrettene har nå tilbud om vitnestøtte ble formelt avsluttet i juni 2011. I løpet av høsten 2011 har SIKKERHETSPERM der de har sitt hovedsete. prosjektets leveranse vært gjennom en godkjennings- prosess hvor blant annet styret vedtok domstolenes felles I 2011 etablerte følgende domstoler vitnestøtteordning: sikkerhetspolitikk. Drammen tingrett, Salten tingrett, Frostating lagmannsrett, Hålogaland lagmannsrett, Trondenes tingrett, Gjøvik TILTAKSPERM TILTAKSPERM SIKKERHETSPERM Løsningen er bygget opp rundt en felles sikkerhetshånd- tingrett, Nord-Troms tingrett, Øst-Finnmark tingrett, bok for domstolene i Norge, herunder også Finnmark- Romsdal tingrett og Alta tingrett. skommisjonen og DA. Sikkerhetshåndboken fungerer som en inngangsportal til all annen sikkerhetsdokumentasjon. Tre domstoler arbeider med etablering av vitnestøtte- Grunnsteinen i sikkerhetsarbeidet er den felles sikker- ordning, med plan om oppstart i 2012. hetspolitikken for domstolene og DA. Denne angir hvilket sikkerhetsnivå domstolene skal forholde seg til, setter Ordninger er, med unntak av tinghusene på Hamar og i standarden for sikkerhetsarbeidet og er toneangivende Trondheim, etablert i samarbeid med Røde Kors. Domstol- for sikkerhetshåndboka og styringssystemet for øvrig. administrasjonen ønsker å videreføre samarbeidet med Foruten å inneholde sikkerhetspolitikken, beskriver hånd- Røde Kors om vitnestøtteordningen. boka prinsipper for organisering av sikkerhetsarbeidet, risikovurdering og håndtering, personellsikkerhet, fysisk Vitnestøtter og biståtte vitner Ivaretagelse av vitner sikkerhet og informasjonssikkerhet, samt beredskap, gjennomføring hvis det skal ha noen verdi. Prosjektets Per 31.12.2011 hadde domstolene 315 aktive vitnestøtter. Hvert år møter ca. 75 000 vitner i norske domstoler. Vitnene hendelseshåndtering og kontinuitet. I tillegg til at sikker- leveranse anses derfor kun som et fundament i arbeidet Antall biståtte vitner i 2011 var 9000. er svært viktige for rettssikkerheten i samfunnet vårt. hetsdokumentasjonen legges ut på intranett, er det også med utvikling av styringssystemet for sikkerhet og En stor utfordring fort alle myndigheter i strafferettspleien utviklet en mal for Sikkerhetsperm til bruk for sikkerhets- beredskap i domstolene. For domstolene vil den videre Det ble gjennomført 11 Vitnestøttekurs i 2011. Disse ble er å aktivt utvikle rutiner som innebærer at vitnene i praksis leder og en mal for Tiltaksperm til bruk for førstelinje- utfordringen ligge i den lokale tilpasningen og videre- hold i Aust-Agder tingrett, Bergen tingrett, Borgarting føler seg trygge, informerte, respekterte og verdsatte. funksjoner. utviklingen av styringssystemet. lagmannsrett (deler vitnestøtter med Oslo tingrett), Gjøvik tingrett, Hålogaland lagmannsrett, Nord-Troms tingrett, Rutiner for ivaretakelse av sårbare vitner Imidlertid er styringssystemet kun et verktøy som er Styringssystemet for sikkerhetsarbeidet i domstolene Oslo tingrett, Romsdal tingrett, Stavanger tingrett, Domstoladministrasjonen har sett på hvordan domstolene avhengig av den enkelte domstols behov, evne og vilje til planlegges tatt i bruk i løpet av 2012. Trondenes tingrett og Nord-Trøndelag tingrett. i samråd med politi/påtalemyndighet kan etablere smidige

56 57 Domstolene i Norge – 2011 section title

og håndfaste rutiner. Målet er at politiet/påtalemyndig- hetene på en enkel måte kan varsler retten om vitner som Samlinger for vitnestøtter er særlig sårbare, og som har behov for spesielle tiltak i retten. I 2011 initierte DA et tiltak der Fredrikstad tingrett – Vitenstøtteordningen, som ble etablert i juni 2009, og Nedre Romerike tingrett ble plukket ut til å prøve ut fungere meget bra og tilbakemeldingene er gode. mulighetene for et tverrsektorielt samarbeid med lokalt For å ivareta våre vitnestøtter har vi i 2011 arrangert en politidistrikt. vårsamling og en samling før jul hvor vi serverte lunsj. Slike arrangementer er nyttige arenaer for De to domstolene hadde allerede etablert en samarbeids- erfaringsutveksling. rutine med sine politidistrikt. Aktor varsler tingretten når det blant annet er vitner som har spesielt behov for Stavanger tingrett skjerming og å benytte en sideinngang. Politiet har fått en egen kontaktperson i tingretten for denne kontakten.

Høsten 2011 avholdt domstolene møter med påtalemyn- dighet, Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK) og vitnestøttene, for erfaringsutveksling. I møtene kom Godt ivaretatte vitner aktørene med forslag til forbedringer og ytterligere tiltak for ivaretagelse av vitner. – I 2011 fikk 305 vitner bistand. Vitner som har vært i retten gir positive tilbakemeldinger om at de føler seg Erfaringene fra dette tiltaket viser at det er viktig at aktø- godt ivaretatt av vitnestøttene. Tingretten har rene møtes jevnlig for å evaluere rutiner for ivaretagelse. vitnestøtter fra Fredrikstad Røde Kors til stede de Jevnlige møter vil bidra til å fremme forankring, eierskap dagene det er sivile vitner i straffesaker. Vi har og samarbeid om utfordringene med å ivareta vitner. fortsatt en stabil gruppe med vitnestøtter og i løpet av våren 2012 skal vi gjennomføre nytt rekrutteringskurs. Domstoladministrasjonen vil videreføre arbeid med ivaretagelse av vitner i 2012. Fredrikstad tingrett Utviklingsarbeid 2012 Evaluering vitnestøtte I 2011 ble det gjennomført en intern evaluering av vitne- støtteordningen hvor aktørene i ordningen ble bedt om å vurdere ordningen. Evalueringen suppleres i 2012 med en brukerundersøkelse blant vitner. Undersøkelsen skal Nytt bygg gjennomføres overfor vitner både i domstoler som tilbyr vitnestøtte og i domstoler som ikke tilbyr slik bistand. – Gulating lagmannsrett fekk høve til å vise fram eit flott og funksjonelt bygg under opningsdagen for nybygget, Evalueringen skal sammen med brukerundersøkelsen onsdag 2. november 2011. I strålande haustver blei danne grunnlag for videre kvalitetssikring og utvikling av det ei flott markering, med justisminister, stortings- vitnestøttevirksomheten. representantar, dommarar frå Høgsterett og andre domstolar, fylkesordførar, fylkesmann, byrådsleiar og ordførar i Bergen mellom dei som var til stades.

Gulating lagmannsrett

58 59 Domstolene i Norge – 2011 Integritet

Integritet om verdien integritet heter det: truffet av utvalgets leder eller annet medlem etter sekretariat for utlysningen av ledige stillinger og admini- • Arbeidet i domstolene skal utføres med integritet og redelighet delegering. 64 vedtak ble truffet av et samlet utvalg. strasjonen av søkermassen. Domstoladministrasjonen 96 klager ble realitetsbehandlet i 2011. Samtlige klager ivaretar arbeidsgiverfunksjonen i rekrutteringsprosessen, gjaldt forhold i tjenesten: 79 klager gjaldt dommeratferd, og er dessuten kontaktpunkt mellom Innstillingsrådet for 12 klager gjaldt sen saksbehandling og 5 gjaldt admini- dommere og Justisdepartementet. strative forhold. En og samme klage kan gjelde flere forhold. Det ble gitt disiplinærreaksjon i 3 tilfeller, alle i Innstillingsrådet for dommere mottok i 2011 i alt 762 form av kritikk. 2 av sakene der det ble gitt kritikk gjaldt søknader (inkludert søknader til konstitusjoner) og dommeratferd og 1 sen saksbehandling. Tilsynsutvalget gjennomførte 265 intervjuer. gjennomførte 6 ordinære møter i 2011. I 2011 ble det utnevnt åtte domstolledere (tre i tingrettene, Les mer om Tilsynsutvalget for dommere på og fem i jordskifterettene) og 45 dommere (derav to i www.domstol.no/tilsynsutvalget Høyesterett, 15 i andre instans, 27 i første instans og en i jordskiftedomstolene). Innstillingsrådet for dommere Av dommere som ble utnevnt til de alminnelige domstolene Innstillingsrådet for dommere er et frittstående organ på i 2011 var det en kvinneandel på 49 prosent og en kvinne- syv personer, oppnevnt av Kongen i statsråd, jf. domstol- andel på 67 prosent blant de utnevnte domstolledere. Det loven §55a. var ingen kvinner blant de som ble utnevnt ved jordskiftedomstolene. Gjennomsnittsalder ved utnevning til de Innstillingsrådet for dommere skal medvirke til at dom- alminnelige domstolene var 45 år i 2011. For jordskifte- Tilsynsutvalget for dommere – Personlig varamedlem: Lagdommer Rune Jensen, mere blir utnevnt på bakgrunn av faglig kompetanse og domstolen var gjennomsnittsalderen 53 år. Tilsynsutvalget for dommere (TU) er et frittstående og Agder lagmannsrett personlige egenskaper, i forhold til domstolenes behov og uavhengig disiplinærorgan. Ordningen omfatter alle – Fagansvarlig Bjørg Tørresdal, Grunnskolen i Levanger domstollovens formelle krav. Domstoladministrasjonen Les mer om Innstillingsrådet på www.domstol.no/ fagdommere i tingrettene, lagmannsrettene, Høyesterett – Personlig varamedlem: Fisker og styrmann Eva Toril deltar i Innstillingsrådet sine møter og intervju, og er innstillingsradet og jordskiftedommerne. Også midlertidige dommere, Strand, Averøy dommerfullmektiger og jordskiftedommerfullmektiger – Fagsjef Halvor Kjølstad, Sykehuset Telemark omfattes av ordningen. (t.o.m. 31. mai 2011) Innstillingsrådet for dommere hadde i 2011 følgende medlemmer og varamedlemmer: – Professor Svein J. Magnussen (f.o.m. 1. juni 2011) Medlem Sorenskriver Yngve Svendsen (leder) Kristiansand 01.11.10 – 31.10.14 TU består av fem medlemmer med personlige varamed- – Personlig varamedlem: Organisasjonsdirektør Gerd Personlig varamedlem Tingrettsdommer Anne Marie Aarrestad Stavanger 01.01.08 – 31.12.11 lemmer: To dommere ved de alminnelige domstolene, en Ingunn Opdal Medlem Avd.leder/tingrettsdommer Ellen Meinich Martens Oslo 01.11.10 – 31.10.14 jordskiftedommer (som tiltrer når det blir behandlet en – Advokat Jeppe Normann, Vettre Personlig varamedlem Sorenskriver Odd A. Bartnes Steinkjer 01.09.05 – 31.08.13 Personlig varamedlem: Advokat Bjørn Halvor sak fra jordskiftedomstolene), to representanter for – Medlem Direktør Anne Pauline Jensen (nestleder) Oslo 01.11.06 – 31.10.14 allmennheten og en advokat. Medlemmene oppnevnes av Wikasteen, Tromsø (t.o.m. juni 2011) Personlig varamedlem Personaldir. Eli Glambek Bergen 01.11.10 – 31.10.14 Kongen i statsråd. Sekretariatet for TU er lokalisert i – Personlig varamedlem Bjørn Hübert Senum, Domstoladministrasjonen. Advokatene i Tollbodgata (f.o.m. oktober 2011) Medlem Pensjonist Paul Chr. Dahlø Finnsnes 01.11.10 – 31.10.14 – Jordskifterettsleder Johan Arne Slørdal, Nedre Personlig varamedlem Pensjonist Eirin Faldet Oslo 01.11.10 – 30.04.11 Tilsynsutvalget kan etter klage eller på eget initiativ vedta Buskerud jordskifterett (t.o.m. 31. juli 2011) Personlig varamedlem Seniorrådgiver Randi Øverland Kristiansand 04.11.11 – 03.11.15 disiplinærtiltak dersom en dommer går ut over de pliktene – Jordskifterettsleder Trond Berge, Sør-Rogaland Medlem Sorenskriver Hilda Gerd Kolbjørnsen Trondheim 01.11.09 – 31.10.12 stillingen medfører, eller opptrer i strid med god dommer- jordskifterett (f.o.m. 1. august 2011) Personlig varamedlem Lagdommer Knut Røstum Heimdal 01.11.09 – 31.10.12 skikk. Det er to former for disiplinærtiltak; advarsel, og – Personlig varamedlem: Jordskifterettsleder Trond Medlem Advokat Bjørn Harald Borg Fredrikstad 01.11.09 – 31.10.12 kritikk. Berge, Sør-Rogaland jordskifterett (t.o.m. 31. juli 2011) Personlig varamedlem Advokat Olav Eriksen Finnsnes 01.09.05 – 31.08.13 – Personlig varamedlem: Vidar Bergtun, Nord- og Utvalget har i 2011 hatt følgende sammensetning: Midhordland jordskifterett (f.o.m. september 2011) Medlem Studiedirektør Bjørn Goksøyr Porsgrunn 01.11.09 – 31.10.12 – Tingrettsdommer Unni Sandbukt, Nord-Troms tingrett, Personlig varamedlem IT-sjef Øystein Lorentzen Bodø 25.03.11 – 24.03.15 leder Klagesaker i 2011 Medlem Jordskifterettsleder Ivar Øygard Lillehammer 01.01.10 – 31.12.13 – Personlig varamedlem: Ina Elisabeth Strømstad, Oslo I 2011 mottok Tilsynsutvalget 176 klagesaker. Av disse var Personlig varamedlem Jordskiftedommer Liv Grimsmo Surna 01.01.06 – 31.12.13 tingrett 13 klager rettet mot dommere i jordskiftedomstolene. Det Medlem Forsker Solfrid Mykland Hjellestad 01.01.06 – 31.12.13 – Lagdommer Randi Grøndalen, Frostating lagmannsrett ble truffet i alt 163 vedtak i 2011, hvorav 99 vedtak ble Personlig varamedlem Rådgiver Annlaug Kjelstad Florø 01.01.06 – 31.12.13

60 61 Domstolene i Norge – 2011

Sidegjøremålsregisteret for dommere Den enkelte dommer plikter selv å sende inn opplysninger. Sidegjøremål er i domstolloven definert til å være medlemskap, verv eller andre engasjementer i eller for Med unntak av verv i offentlig eller privat næringsvirksom- foretak, organisasjoner, foreninger eller organ for stat, het eller deltakelse i gransking, har domstolleder delegert ÅRSSTATISTIKK 2011 fylkeskommune eller kommune. myndighet til å godkjenne alle typer sidegjøremål. Høyeste- rettsjustitiarius har etter loven myndighet til å godkjenne Bestemmelsene omfatter faste og midlertidige dommere i alle typer sidegjøremål for dommere i Høyesterett. Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, jordskifteoverrettene og jordskifterettene, også dommerfullmektiger og Informasjonssikkerhet avdelingsingeniører med allment løyve. I 2011 har det vært stor vekt på informasjonssikkerhet i domstolene og DA, og Håndbok for informasjonssikkerhet Det må søkes om godkjenning for sidegjøremål i følgende er blitt utarbeidet. Den utfyller kravene til informasjons- tilfelle sikkerhet i domstolens Håndbok for sikkerhet. Den har Se statistikk for saksbehandlingen i domstolene på • som kan medføre at dommeren mer enn leilighetsvis fokus på tekniske og driftsmessige aspekter knyttet til aarsmelding.domstol.no kan bli inhabil forvaltning og utvikling av domstolenes felles IKT-løsninger. • som kan medføre at arbeidet i dommerstillingen Håndbok for informasjonssikkerhet er basert på ISO 27001 hemmes eller sinkes – en internasjonal standard for etablering av styringssystem for informasjonssikkerhet. Det må også søkes om godkjenning ved • deltakelse i kollegiale forvaltningsorgan hvor det er sannsynlig at avgjørelsen kan bli brakt inn for domstolene til overprøving • deltakelse i offentlig eller privat næringsvirksomhet • deltakelse i gransking • deltakelse i privat tvisteløsningsnemnder • oppnevning som medlem av voldgiftsrett

Unntatt fra godkjenning er • valg eller oppnevning som blir gjort av Stortinget eller av Kongen i statsråd • valg som stortingsrepresentant, som medlem av Sametinget eller som medlem av folkevalgte organ i kommune eller fylkeskommune • verv i registrert politisk parti

62 63 Domstolene skal være uavhengige. De skal sikre og fremme rettssikkerheten og verne om rettssamfunnet. Domstolene skal til enhver tid ha høy tillit i samfunnet.

Besøksadresse: Domstoladministrasjonen Dronningens gate 2 7011 Trondheim

Postadresse: Domstoladministrasjonen Postboks 5678 Sluppen 7485 Trondheim

Telefon: +47 73 56 70 00 Faks: +47 73 56 70 01 E-post: [email protected] www.domstol.no www.jordskifte.no www.domstoladministrasjonen.no