MAREN KVÆRNESS HALBERG Maren Kværness Hallberg er født 1962 og er opp- vokst i skogeiermiljø knyttet til Utstu Lomnes i Ren- dalen. Utdannet forstkandidat fra Norges Landbruks- høgskole 1987 og skogbruker i siden 1988. Ansatt ved Nordøsterdalsmuseet, senere Anno museum, siden 2006. Redaktør for årboka 2015.

SKOGBRUKET I NORD-ØSTERDALEN I 50-ÅRENE

Etter krigen kom år med store endringer. Odd Aukrust, forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå, sa det slik: «Etterkrigstiden vil bli husket som gjennombrottsperioden for traktoren i jordbruket, motorsagen i skogbruket, ekkoloddet i fsket, buldozere og gravemaskiner i anleggsvirksomhet, løfte- og transportinnretninger i vare- distribusjon og transport, selvbetjeningsbutikkene i detaljhandel, de store dataarbeidsmaskiner i deler av tje- nesteytende næringer». Denne artikkelen skal handle om skogbruket i bygdene i Nord-Østerdalen og endringer som skjedde i disse bygdene i 50-årene.

TEKST: MAREN KVÆRNESS HALBERG

Bygdene i Nord-Østerdalen stand til føtningselver og til utbygd klares ut fra et bedre jordsmonn. «Skogbruk er geograf» er det et ut- veinett avgjørende for lønnsomheten Jordbrukets sterke stilling kan også trykk som heter. Om en ser bort fra ved skogsdrifter. ha sammenheng med forhold knyttet virke som blir nyttet på garden og Den sørligste delen av regionen er til gruvedriften. Alle arbeidsfolkene virke solgt i bygda, har avstand til preget av næringsfattige sparagmitt- som var tilknyttet gruvedriftene kjøper vært avgjørende for ut- områder. Lenger nord kommer vi inn skulle ha mat, og dette krevde et in- viklingen av skogbruket. For skogs- i det mer næringsrike Trondheims- tensivt jordbruk og husdyrhold. virke fra Nord-Østerdalen var det feltet. Høyde over havet varierer fra Utvikling av eiendomsstruktur gruveindustrien som var kjøperen i bygdesenteret i Ytre Rendal på 290 kan ofte forklares ut fra geograf og nord. I sør var det de store sag- moh, til Folldals bygdesenter som er naturgrunnlag. Det vil gå langt uten- brukene, massevirkeindustrien og på over 700 moh. for rammen for denne artikkelen å gå eksporten ved utløpet av Glomma. Jordbruket har en mer sentral inn på årsaksammensetning for dette. Men innad i bygdene var også av- plass i nord. Dette kan ikke bare for- Men det er allikevel fristende å nevne

26 ÅRBOK FOR NORD-ØSTERDALEN 2015 Skogbruket i Nord-Østerdalen i 50-årene skoginspektør Ramm, som virket i og Ytre Rendal 40 % av barskogarea- jordbruks-forhandlingene, forutsatte Nord-Østerdalen på slutten 1700- let i regionen. det at omsetningen av jordbruks- tallet. Han var sentral i utskiftingen produktene skjedde på en ryddig av mye av skogen nord i regionen, og Generelle endringer i 50-årene måte og at bøndene hadde tallgrunn- det er nærliggende å tro at han hadde 50-årene var et tiår med økonomisk lag å legge fram i forhandlingene. tanker om samspillet mellom kull- vekst og det var tro på framtida. Den sterke lojaliteten til landbruks- kjøring og annet arbeid i tilknytning Gjenreisningsperioden etter krigen organisasjonene som utviklet seg i til bergverkene, og de private eien- var over og vi gikk inn i 50-årene Nord-Østerdalen gav seg også ut- dommene han arbeidet med å skille med en normaliseringsperiode som trykk i skogeiersamvirket. ut. Eiendommene ble gjerne sett på senere gikk over i en utbyggings- som støttebruk for familiene til de periode. Den norske økonomien Mekanisering som arbeidet for bergverket. Sør i hadde en årlig vekst på 4-5 %. Norge Det som særpreget skogbruket i regionen betydde derimot tømmer var det eneste vesteuropeiske landet 50årene, var at det tunge slitet var som ble føtt sørover til de store med ren sosialistisk regjering tidlig på borte. «Kjøp dere en motorsag karer. handelshusene ved munningen av 50-tallet, men utviklingen i Norge Så får dere nok hoggere». Det er Glomma mer. Her utviklet det seg en fulgte ellers et vanlig vest-europeisk forstmesteren som sier dette i Hem- annen arrondering av eiendommene. mønster. att: fortelling frå ei Østlandsbygd i Disse skogene ble mer interessante å Målet var samfunnsøkonomisk Axel Bjørnstads bok fra 1951. Fortel- eie for kapitalsterke familier. utvikling og ett av midlene for å nå lingen fanger opp tidsaktuell tenking. Mer enn 80 % av eiendommene i dette målet, var økt skogproduksjon. Motorsaga økte prestasjonene. Men Nord-Østerdalen på mer enn 5.000 Med Korea-krigen i 1950 kom en samtidig gjorde den skogsarbeider- daa, ligger i Rendals-bygdene. For de øking i sulfttprisen på nær 200 %. yrket mer attraktivt. Og i en tid med øvrige kommunene i Nord-Øster- Dette var år med etterspørsel etter etterspørsel etter skogsarbeidere, var dalen er gjennomsnittseiendommen arbeidskraft i skogbruket. Samtidig kjøp av motorsag et godt virkemiddel på under 500 daa. I Tolga og Os forsøkte man å endre skogskjøtselen, for skogeierne. Senere ble det vanlig fnner vi også landbrukseiendommer slik at det ble produsert mer m3 pr at det var skogsarbeideren selv som uten skog. Om en ser på statistikk for daa. Dette kommer jeg tilbake til kjøpte sin egen motorsag. skurtømmer for disse årene, kommer senere i artikkelen. De første motorsagene ble brukt over 60 % av levert skurtømmer fra I disse årene sto de kooperative kun til felling. Saga kunne veie opptil Nord-Østerdalen fra Rendalen. Øvre næringsorganisasjonene i landbruket 15 kg. Kvisting ble fremdeles gjort leverte 22 % og Ytre 39 %. Fordeling sterkt. Innføringen av jordbruksopp- med øks. Dette gjorde at hogstarbei- av areal for regionens barskog viser i gjøret i 1950 var med på å forsterke det måtte organiseres på en annen store trekk samme fordeling mellom viktigheten av disse organisasjonene. måte. Det var gjerne fre til seks mann bygdene. Der Øvre Rendal har 22 % Dersom bøndene skulle nå fram i pr motorsag. Etter hvert gikk vekta

Skogbruket i Nord-Østerdalen i 50-årene ÅRBOK FOR NORD-ØSTERDALEN 2015 27 på motorsaga ned til 10-11 kg. arbeiderne bedret. Færre skogeiere Transport og vei-utbygging Arbeid med motorsag medførte fkk råd til å leie arbeidskraft. Ut- I 50-årene var det fremdeles føting i mange skader og ulykker. Det var vegen ble å ta i bruk fere maskiner. hovedvassdragene og i en del tverr- ikke alltid like trivelig å overta ei Regjeringa ønsket traktorene vel- elver. Men vi er nå inne i et ti-år med motorsag, når en visste at den som kommen. Traktorimporten ble frigitt stor aktivitet i utbygging av veier. Be- hadde brukt den før hadde omkom- i 1952. I skogbrukstellinga fra 1957 grepet «avsidesliggende skog» endret met ved bruk av nettopp denne saga. kan en lese at det var mer enn 250 betydning. Tømmerets økte verdi gav «Hvite fngre» ble et vanlig fenomen frehjuls traktorer i Nord-Østerdalen muligheter for større kapitalinves- blant skogsarbeidere i 50-årene. registrert som redskaper for skogbru- teringer. I Rendalen ble det private Dette var ikke noe nytt fenomen. ket. skiller seg ut med over 60 veinettet i hovedsak bygd ut med Fenomenet (Raynond-fenomenet) er frehjuls traktorer. tanke på skogbruket. Noen steder var kjent fra rapporter fra 1911 og 1913 De første traktorene var små og dette rene adkomstveier. Andre gan- om arbeidsforholdene til gruve- ikke så godt egnet til utkjøring av ger kunne de bygges for tømmerbiler arbeidere. Dette var en muskeltretthet tømmer. Hydraulikk som løftet og som kjørte tømmeret fram til føt- der fngertuppene ble bleke og kalde. senket redskaper var noe de feste ningsvassdragene. Ofte var dette veier Sagene ble senere bedre avviberert, og bare kunne lese om i lærebøker og bygd for kjøring på vinteren. problemet med hvite fngre ble ikke tidsskrifter. Fra Utstu Lomnes i Ytre I de andre bygdene i Nord-Øster- lenger så vanlig. Rendal er det ført timeforbruk til dalen var det jordbruket og seter- Før motorsaga kom, var en dags- ulike arbeidsoperasjoner for den driften som var utgangspunktet for prestasjon på 1 m3 pr dag en normal første traktoren på eiendommen veiutbyggingen. Formålet med veiene prestasjon. Med motorsaga økte van- (1953). Selv om dette var en typisk var at melkebilen skulle kunne kjøre lig dagsprestasjon til 2,5 m3. Etter at skogbrukseiendom, ble traktoren be- inn til setrene for å hente melk. tømmeret ikke lenger ble barket i nyttet mindre enn ¼ av timene i Skogsveiene var ofte bygd ut fra disse skogen, og motorsagene ble mer skogen. Så sent som i 1957 ble frem- seterveiene. Arbeidet med enkle ut- håndterlige, ble en vanlig dagspres- deles 70 % av alt skogsvirke i Norge bedringer kunne gjøres av skogeierne tasjon 10 m3. drevet fram med hest. Det var halv- selv, og det ble investert i bor- Før vi går over til traktorens be- beltekonstruksjoner i forbindelse maskiner og dynamitt. Men for de tydning, er det verdt å minne om at med snøpakkede veier som gjorde det større veianleggene måtte profesjo- det også var nytt med hest på mange mulig å anvende traktoren i skogen i nelle entreprenører til, og de fkk en småbruk. Mange av disse hestene var den utstrekning det ble gjort i 50- viktig rolle i endringer som skjedde i «tysker-hester» som ble solgt på auk- årene. bygdene disse årene. De feste av sjon etter krigen. veiene som ble bygd i 50-årene er Som jeg kommer tilbake til senere blitt ombygd etter nye krav senere, ble lønnsforholdene til skogs- som kom.

28 ÅRBOK FOR NORD-ØSTERDALEN 2015 Skogbruket i Nord-Østerdalen i 50-årene Håkon Lomnes kjører ut tømmer fra Nordre Fuggdalen i Ytre Rendal i 50-årene. Her blir det kjørt med traktor med halvbelter på snøpakket vei. Foto: Karl M Kværness.

Snøpakkede veier var billige drifts- veier krevde kunnskap, god planlegg- om høsten, slik at snøen ble pakket veier og kunne ta ut tømmer i om- ing og store arealer. Denne teknikken og det ble en såle der traktorer og las- råder som tidligere hadde vært baserte seg på helt spesielle klima- tebiler kunne kjøre ut tømmeret. Tek- vanskelig tilgjengelige. Som tidligere tiske forhold. Høye stubber og stein i nikken var gammel, og advarslene nevnt, kom også traktorene til sin rett planlagt vei-trasé ble fjernet. Så ble hadde hele tiden vært mange: Snøen på disse veiene. Bruk av snøpakkede traséen kjørt med maskin fra tidlig måtte komme i rett tid. Temperaturen

Skogbruket i Nord-Østerdalen i 50-årene ÅRBOK FOR NORD-ØSTERDALEN 2015 29 måtte ikke være for høy, da kjørte en Det vanlige var at enkeltpersoner bruket viktig. Det ble påpekt at skog- seg ned. Ble det for kaldt, fkk snøen kjøpte lastebiler og tok på seg kjø- bruket ikke utnyttet sin naturlige sukker-struktur og ble ikke pakket på ring. Sin egen herre – i samfunnets mulighet for produksjon av trevirke. riktig måte. Myrene en skulle passere, tjeneste heter jubileumsboka til Nor- I 50-årene gjorde fatehogsten sitt måtte en kjenne dybden av. Løsnin- ges Lastebileier-forbund. Det å være inntog. Og med fatehogsten kom gen kunne være å ha alternative lastebileier gav høy status og de ble planting og avstandsregulering. Om hogstfelt en kunne fytte arbeidet eiere av egen arbeidsplass. Miljøene i en unntar fjellskogen, var fatehogst over til om det ble problemer med skogsbygdene var nådeløst gjen- en måte å drive skogen på som gav klimaet. Men alt dette krevde en god nomsiktige og jobbene gikk helst til mer stående m3 pr areal, økt tilvekst planlegging og eiendommer med lastebilsjåfører som hadde ord på seg og det gav en mer rasjonell avvirk- store arealer. Kiær skoger i Ytre Ren- for å være stabile og pålitelige. ning. En slik radikal omlegging av dal var blant de som kjørte ut mye skogskjøtselen var også avhengig av tømmer på snøpakkede veier. Skogskjøtsel at eierne hadde god kontakt med Ei yrkesgruppe som vokste i byg- Rikspolitisk var målet økt produk- forskning og fagmiljøer. dene disse årene, var lastebileierne. sjon. For å nå dette målet, var skog- I skogsbygder, som Ytre Rendal,

Ytre Rendal i 50-årene. Oppe i lia til høyre ser vi en av de første hogstfatene i bygda. Foto: Karl M Kværness.

30 ÅRBOK FOR NORD-ØSTERDALEN 2015 Skogbruket i Nord-Østerdalen i 50-årene kunne denne omleggingen i den po- litiske diskusjonen sammenblandes med frykten for skogspekulanter og kortsiktig plyndring av skogene. I andre bygder i Nord-Østerdalen var minner fra den harde hogsten i for- bindelse med bergverkene fremdeles levende og omleggingen til fatehogst ble motarbeidet av mange. Minner om hvordan skogene ble uthogd lev- de og var fremdeles levende i familie- fortellingene og de store fatene førte tankene til tider med kullkjøring til bergverkene. Et ledd i utviklingen mot fatehog- stene var stripehogst, eller beltehogst som det også ble kalt. Her fkk man den positive effekten med å åpne fater, samtidig som det ble sikret frø fra gjenstående skog langs beltene. Med dagens øyne kan disse stripene virke som fremmedelementer i skog- bildet. Men det var antagelig andre grunner til at stripehogsten kun ble et blaff. Stripene nedover lia ble som elver som kanaliserte kald luft. Sam- tidig ble det unødvendig store arealer med sterilsoner langs kantene inn mot gammelskogen.

Eksempel på kragger som ble hogt ut for å gi vekstvilkår for ungskogen. MINØ.107029.

Skogbruket i Nord-Østerdalen i 50-årene ÅRBOK FOR NORD-ØSTERDALEN 2015 31 Arbeid med skogreising sto sen- sager som skar svilletømmer for jern- Gardsskogbrukeren tralt. Mange steder står det å lese at banen av dette tømmeret. Dette var En stor del av skogeiendommene i store deler av skogsområdene i Nord- ikke noe nytt for 50-årene, men det regionen er små. Små enheter kunne Østerdalen var uthogd i forbindelse fkk en oppblomstring i dette tiåret. i andre deler av landet bety mer leid med behov for skogsvirke til gruve- arbeidskraft til avvirking i skogen. industrien. Og ungskogen lot vente Arbeidskraft Eier hadde arbeid utenom garden og på seg. Det var stort behov for stolper Med 50-årene kom større mobilitet driftsenheten var for liten til å inves- til gruvene og for virke til kullbrenn- og det ble økte muligheter for godt tere i nødvendig redskap. Men mange ing. Det var mange bosatt i bygdene i lønnede arbeidsplasser andre steder. av eiendommene i Nord-Østerdalen forbindelse med arbeid i gruvene og Samtidig skulle produksjonen i skog- er gardsskog, og her passet arbeid i det var et stort behov for ved og for bruket opp. Selv om mekanisering og skogen godt inn med årsrytmen på virke til hustømmer. Allikevel ble ikke endrede driftsformer økte dagpres- ulike arbeider på garden. Dessuten skogene fullstendig uthogd. Kullbren- tasjonene hos skogsarbeiderne, ble hadde disse eiendommen gjerne nød- ning hadde spesielle krav til skogs- det etterspørsel etter arbeidskraft i vendig redskap. Gardsskogbrukeren virket som skulle benyttes. Dessuten skogbruket disse årene. Et virkemid- var selvstendig næringsdrivende og ble mesteparten av det skogsvirket del for å sikre arbeidskraftbehovet i fkk ikke nytte av alle sosiale ord- som ble avvirket til kobberverket skogbruket, var tiltak for å gi skogs- ninger og tiltak for å bedre skogs- hogd med øks, og virke med mindre arbeiderne trygge og gode kår, slik at arbeidernes arbeidsforhold. Gards- dimensjoner ble gjerne prioritert. Da arbeidet ble mer attraktivt. skogen ble stående som et speilbilde Rørosbanen ble åpnet i 1877 og be- I skogsbrukstellingen fra 1957 var av arbeidet på garden og på hvor hovet for kull fra skogene i Nord-Øs- det registrert 183.000 timesverk utført driftig gardbrukeren var. Aktivitet og terdalen forsvant, var stollsaga og i skogbruket i Nord-Østerdalen. Med hogst i skogen var et godt tegn på tømmersvansen enda ukjent. Tilbake 8 timers arbeidsdag blir dette 24.000 aktiv drift og ofte på investeringer i sto store skogstrekninger der ung- dagsverk. Det er vanskelig å regne om gardsbruket. skog og mindre virke var tatt ut, men registrerte timesvert til årsverk og an- der de store og gamle kraggene sto tall skogsarbeidere. Det var stor Skogsarbeideren igjen. Disse kraggene gav en steril- ulikhet i hvor mange timer det ble Selv om de feste skogeiendommene i sone rundt trea som hindret ny skog arbeidet per dag og hvor mange dager Nord-Østerdalen var mindre gards- i å komme opp. En viktig del av en arbeidet i skogen. Industriskog- skogbruk der det var gardbrukeren arbeidet med skogreising besto i bruket i Ytre Rendal var tidlig ute med selv som sto for meste avvirkning og hogst av disse digre kraggene, slik at tilnærmet helårsarbeid for sine skogs- kjøring, krever arbeidsforholdene for ny skog kunne vokse opp. Det ble en arbeidere. For gardsskogbrukeren var skogsarbeiderne sin plass i denne ar- viktig attåtnæring på mange gards- arbeidet i skogen et arbeid en gjorde tikkelen. Rendalsbygdene skiller seg bruk i Nord-Østerdalen med gards- mellom annet arbeid på garden. ut med mange skogsarbeidere. I disse

32 ÅRBOK FOR NORD-ØSTERDALEN 2015 Skogbruket i Nord-Østerdalen i 50-årene årene var 1/3 av alle arbeidstimer i en jevn og stabil arbeidsinnsats. fortalte om skogsarbeiderkonas hver- skogbruket i Nord-Østerdalen utført På nasjonalt plan var boliger til dag og ønsket om å få innlagt elekt- av skogsarbeiderne i Ytre Rendal. skogsarbeidere et viktig ledd i å gjøre risitet i hjemmene. Adkomstveier og Det var blitt arbeidet med skogs- skogbruket til en mer attraktiv ar- biler gjorde at skogsarbeiderne etter arbeidernes lønnsforhold siden etab- beidsplass. Det ble motivert til å hvert kunne bo hjemme i arbeidsuka. leringen av Skog og Land og Skog- bedre dette på to ulike måter. Enten brukets arbeidsgiverforening 30 år ved at skogeieren bygde boliger som Yrkesopplæring og tidligere. I 50-årene hadde det skjedd skogsarbeiderfamiliene leide, eller at veiledningstjeneste en utjevning, slik at det ikke lenger skogeier stilte med boligtomt og Gjennom yrkesskolen for skogs- var så stor forskjell mellom industri- tømmer til en rimelig pris for sine arbeidere og utdanning av skogtek- og skogsarbeiderlønn. I tidsrommet skogsarbeidere. I Ytre Rendal var det nikere fkk ungdom impulser om nye mellom 1939 og 1953 hadde indu- det siste alternativet som var benyttet muligheter og de kunne stille krav om striarbeiderlønna steget 2,5 ganger, mest. Det kunne også dreie seg om bedringer. mens skogsarbeiderlønna hadde ste- frynsegoder som vedskog og billig Det offentlige skogoppsyn hadde get fem ganger. Landsorganisasjonens tilgang til elgjakt. en viktig rolle. Jostein Bjørnersen, egen leder, Konrad Nordal, hadde i Tidligere i artikkelen er det vist til herredsskogmester i og disse årene et nært samarbeid med at slitet i skogbruket ble borte i 50- i disse årene, kan trekkes fram som et regjeringa om den økonomiske ut- årene, men i disse årene ble belast- eksempel. Han var en motor i å viklinga. LO fkk innvirkning på den ningen gjerne større for mange modernisere skogbruket i bygda. Han økonomiske politikken mot at de til skogsarbeiderkvinner. Det var slutt var fink til å orientere og fkk folk gjengjeld skulle vise måtehold i lønns- på storfamiliene og kvinnene måtte med seg. I 50-årene ble det også an- forhandlinger. Felles mål var større greie seg mer alene på småbrukene satt hjelpeblinkere i tillegg til herreds- investeringer i produksjon og vel- når mannen var borte på tøm- skogmesteren i mange bygder. Hjelpe- stand på lang sikt. merhogst. «Trivelig tilværelse med sin blinkerene var gjerne utdannet skog- I dette ti-året skjedde en bedring i familie i gode, vakre og hygieniske teknikere som også drev eget gards- sosiale trygder. Det gjald både ved forhold» var et motto for skog- bruk. Jobb som hjelpeblinker ble en sykdom, arbeidsulykker, arbeids- brukets arbeidsinspektør, Sønnik attraktiv attåtnæring. I og med at de ledighet og ved alderdom. Samtidig Andersen. Her kom elektrisitet og kom rundt i alle delene av kommu- fkk skogbruket sitt eget arbeidstilsyn vannforsyning til skogsarbeiderboli- nen, opparbeidet hjelpeblinkerne en og med det, blant annet forskrifter gene inn som viktige faktorer. I 1951 god kompetanse om skogbruket og for skogshusvær. De sosiale trygdene møtte Olga Mistereggen, skogsarbei- om driftsforholdene i bygdene. Erfa- ble forpliktende både for arbeidsgiver derkone fra Ytre Rendal, som vara på ring fra husdyrhold ble også sett på og for arbeider. Ordningene for- Stortinget. Det gjorde inntrykk da som en god ballast å ha med for den utsatte en økonomisk fundering og hun fra Stortingets talerstol usminket som skulle blinke. Det gjaldt å ha et

Skogbruket i Nord-Østerdalen i 50-årene ÅRBOK FOR NORD-ØSTERDALEN 2015 33 «godt blikk i skogen». På samme bruket ble tatt opp og diskutert. Nye marksbeite var typiske temaer for måte som husdyrbrukeren måtte ha former for skogskjøtsel, skogreising slike dager. blikk for hvilke dyr det var verdt å og diskusjon om konsekvenser av ut- satse på, var det viktig at den som blinket greide å se hva som var fram- tidsskog det burde satses på og hva som burde tynnes ut. I disse årene hadde fere skog- brukseiendommer i Ytre Rendal egne forstutdannede skogbestyrere. På de større eiendommene var skogbruket så viktig at de som skulle ta over ei- endommene så det som nødvendig å skaffe seg høyere forstutdanning. Som et eksempel kan nevnes Thomas Burchardt, skogeier og forstkandidat og bosatt i Stor-Elvdal. Han eide også Søndre Fiskvik i Ytre Rendal. Gjen- nom 50-årene hadde han nær kon- takt med skogforskninga på Ås og mange forsøksfelt ble plassert i sko- gen hans. Kiær skoger i Rendalen, med sin skogbestyrer Per Braaten, er at annet eksempel fra Ytre Rendal på en særdeles aktiv forstmann i det profesjonelle skogbruket i Norge på denne tiden. Hans Th Kiær, admini- strerende direktør i frmaet And H Kiær & Co, var også en aktiv og positiv person i bygda i disse årene. Det var populært med skogdager. Her spilte skogselskap og Nord-Østerdal skogforening en vik- tig rolle. Aktuelle temaer innen skog- Knut Rønningen. Herredsskogmester på Tynset. MINØ.049785.

34 ÅRBOK FOR NORD-ØSTERDALEN 2015 Skogbruket i Nord-Østerdalen i 50-årene Nye tiår og nye sekler Sætherskar, Johs. (1952): Det Norske Det meste av skogbruket, slik det var næringsliv. 11: Hedmark fylkesleksi- i 50-årene, er nå historie. Men den kon. Bergen: Det norske næringslivs evnen nord-østerdølen har vist til å forlag. forstå rammene den hadde å arbeide Torgersen, Anne Lise S (1995): Sin innenfor og evnen til omstilling kan egen herre: – i samfunnets tjeneste: være en god verdi å ta med inn i nye Norges lastebileier-forbund 60 år tiår og nye sekler. 1935-1995. Oslo: NLF.

Andre kilder: Referanseliste Statistisk sentralbyrå (1960): Skog- Arkivalia: brukstellingen i Norge 1. september Gardsarkiv Utstu Lomnes, Rendalen 1957. Oslo: Byrået. Intervju: Tronsmoen, Ola (2015) Tidligere formann i Hedmark bondelag, gard- bruker i Alvdal mm. Født 1928. Litteratur: Aukrust, Odd (1965): Norges øko- nomi etter krigen: The Norwegian post-war economy. Oslo: As- chehoug. Bjørnstad, Axel (1951): Hematt: for- telling frå ei østlandsbygd. Oslo: Bøndenes forlag. Braaten, Leif (1958): Beretning 1953-1958 Skogbrukets arbeids- giverforening. Oslo: Foreningen. Furre, Berge (1991): Vårt hundreår: norsk historie 1905-1990. Oslo: Samlaget. Haugen, Øivind (1953): Maskinlære for landbruket. Oslo: Norsk land- bruksteknisk forening.

Skogbruket i Nord-Østerdalen i 50-årene ÅRBOK FOR NORD-ØSTERDALEN 2015 35