Retorikk, prinsipper og trillende terninger

Published in Rhetorica Scandinavica, Nr. 40, 2006 (2):41-61

Anne Krogstad, University of Oslo [email protected]

Department of Sociology and Human Geography University of Oslo

P.O.Box 1096 Blindern N-0317 OSLO Norway Telephone: + 47 22855257 Fax: + 47 22855253 Internet: http://www.iss.uio.no 41

Anne Krogstad: Retorikk, prinsipper og trillende terninger

I denne artikkelen analyseres to retoriske strategier i norske valgkampde­ batter: selvhevdelser og personangrep. Analysen av politikernes retorikk sammenholdes med politikernes prinsipielle syn pi strategisk valgkamp­ ikk, prinsip­ kommunikasjon og med journalisters vurderinger av politikernes innsats. Hensikten er ikke i studere hva politikere sier, men hvordan de sier ting, med hvilke begrunnelser, og med hvilken virkning pi journalister. Materi­ almessig dekker studien samtlige av fjernsynets valgkampdebatter i forbin­ campaign delse med det norske stortingsvalget i 2001, til sammen 41 debatter. 'hetoric of I politiske valgkamper driver partiene kampan­ tusenvis av ve1gere samtidig. Nar studiolyset er ws on strate­ je, og deres vapen er ord - politisk retorikk. slatt pa, kameraene stilt inn og ferdig sminkede ;: interviews), Dersom man felger grunnfasene i det klassiske politikere sitter ansikt-til-ansikt for a konkurre­ bate style. retoriske skjema - a samle, ordne, formulere, re om hvem som skal styre landet de paf0lgen­ huske og frernfare - er det sarlig siste fase den­ de fire ar, vil de fremstille seg se1v i et gunstig

Nr40/2006 Nr40/2006 Rbetorica Scandinavica 41 42 Anne Krogstad

Tabelll. Debattopptreden argumenterer i valgkampdebatter pa fjernsyn og tenes terningkast? Nar det gjelder den farste NRKI ogTV2. Det norsks deres prinsipielle syn pa en henholdsvis positiv innvendingen er det klart terningkast er en egen Debatl og negativ kampanjestrategi. Spersmalet er der­ sjanger. Dette er en spirituell, adjektivsprutende dener med hvordan debattretorikken felger eller bry­ infotainment-sjanger som eksisterer i grense­ Alle 12/ tes mot politikeres prinsipielle og normative ornradet mellom panegyrikk og det nesten­ ideer om positiv og negativ valgkamp. sjikanese. Uansett - at denne snedige sjangeren Kjenn For det tredje vil fjernsynets valgkampsen­ har betydning for hvordan politikere slippes -Menn 87 - Kvinner 40 dinger utgj0re et ferste trinn i en analyse av frem tilleserne, hvordan de lyssettes i en norsk politiske overtalelsesprosesser i en flermedial politisk offentlighet, er hevet over tvil. Og selv Partiposisjon runddans. For politikere forseker ikke bare a om hvert enkelt terningkast i seg selv sier rela­ - Statsminister­ 29 pavirke velgerne. De forseker ogsa, gjennom tivt lite om en politikers innsats, vil terningkast­ kandidater retoriske valg og vaner, a pakalle opinionsdan­ gjennomsnittene over en hel valgkamp kunne gi - Partiledere 3/ - 0vr. politikere 5: nende journalisters oppmerksomhet - sentrale et mer totalt inntrykk. For det andre vil jeg hev­ - Uavhengige 01 akterer i enhver valgkamp. Det er avisenes ter­ de at selvhevdelse og angrep dreier seg om rela­ ningkastjournalistikk som her star i fokus. Den­ tivt sentrale retoriske strategier i politiske over­ • I parentes frerngar antall •• Jan Petersen (Heyre) er ne formen for journalistikk er svsert utbredt i talelsesforsek, noe jeg ikke er alene om a rnene.' Norge. Gjennom terningkastet, som egentlig Politikk dreier seg i stor grad om a fordele skyld innebserer en poenggivning, en karakter fra en og ;ere, fortrinnvis skyld til andre og ;ere til en fjernsynsoverf0rte valg til seks(med seks som best), vurderes politiker­ selv. For det tredje er det, i felge terningkaster­ og TV2 i lepet av de nes debattinnsats. Journalistenes vurderinger ne selv, ferst og fremst kommunikasjonen, ikke tingsvalget 2001 - til s kan bety en god del for velgernes oppfatning av innholdet, som vurderes i denne formen for det andre inngar joun den enkelte politikers innsats, ogsa for de velg­ politisk journalistikk. Dette bekreftes langt pa rangeringer av debate erne som kanskje ikke har sett de aktuelle fjern­ vei i en studie av terningkast og terningkastere.' denne sammenheng h: synsdebattene. Derfor er det neerliggende a Sammenfattende vii jeg dermed hevde at siden for a antyde noe om k sp0rre hva slags virkning politikeres retorikk har terningkastene dreier seg om gjennomsnitts­ dreier seg om samtlig pa journalistene. Er det den positive eller den vurderinger av relativt sentrale mater a kommu­ . journalister i de to ste negative retorikken som vurderes som mest nisere budskap pa, ikke budskapene i seg selv, ne VG(Verdens gang) kommunikativt effektiv? skulle vi dermed ha et visst utgangspunkt for en se med politikeres de N a kan det innvendes at terningkast, som er sammenkobling av kommunikasjonsstrategier fire ukene far storti en helt spesiell - nesten litt spekefull - journa­ og terningkastvurderinger. La meg likevel pre­ tredje inngar to inter listisk vurdering, ikke er det aller beste mal pa sisere at studien ikke dreier seg om politikeres norske partiene - ett kommunikativ effekt. Enkelte hevder at ter­ overtalelse i klassisk forstand, at mottakeren 2001.10 Partiledere, r ningkastjournalistikken er useries, noe jeg tar beveges fra et standpunkt til et annet eller far sekretserer og ledernc opp i en kritisk analyse av fenomenet i en annen lyst til a gj0re noe han eller hun far ikke hadde hvert parti var med i sammenheng.' Man rna ogsa huske at terning­ lyst til.' Den dreier seg om journalisters vur­ seg om til sammen 31 kast gis pa bakgrunn av politikeres totalpresen­ deringer av maten politiske standpunkter for­ tasjon, og ikke bare pa bakgrunn av de to reto­ midles pa. "Og de som var 11 riske trekkene som her er under lupen. Videre Analysen er basert pa tre typer materialtil­ kan man sp0rre seg om ikke terningkastet ferst fang.' For det farste bestar den av samtlige For politikerne er va og fremst er en vurdering av P?litisk innhold; 5 Esaiasson (1996), Pfau og Kenski (1990), Jami­ det vil i sa fall ikke si mye om selve kommuni­ eson (1992). 9 Det dreier seg om I kasjonen. 6 Krogstad (2004b). enkelte av debatten Hva er sa argumentene for a sammenstille 7 jergensen, Kock og Rerbeck (2006). uavhengige represel ter for interesseorg: politikernes retoriske strategier med journalis­ 8 Jeg retter en stor takk til Kristine Halle Morten­ sen, Beate Nygaard og Frode Berglund for deres 10 De kvalitative inter uvurderlige hjelp til bearbeiding og systematiser­ Hanne-Marthe Na 4 Krogstad (2004b). ing av data. sen og underregnec

42 Rbetorica Scandinavica Nr40/2006 Nr40/2006 Retorikk, prinsipperogtrillendeterninger 43

Tabelll. Debattopptredener, taletid og terningkast etter kjonn og partiposisjon, De fire siste ukers valgdebatter i fet gjelder den farste NRK1 og TV2. Det norske stortingsvalget 2001 terningkast er en egen Debattopptre- Debattopptre- Absolutt Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig uell,adjektivsprutende dener totalt • dener prosent taletid totalt taletidper opp­ terningkast n eksisterer i grense­ treden 127 (50) mkk og det nesten­ Aile 100 14t 10m Os 6m 41s 3,3

.nne snedige sjangeren Kjenn ian politikere slippes - Menn 87 (31) 68 9t 53m 07s 6m 49s 3,4 de lyssettes i en norsk - Kvinner 40 (19) 32 4t 16m 53s 6m 25s 3,2 evet over tvil. Og selv Partiposisjon ast i seg selv sier rela­ - Statsminister­ insats, vil terningkast­ kandidater 29 (03) 23 3t 54m 47s 8m 06s 3,7 rel valgkamp kunne gi - Partiledere 37 (08) 30 4t 13m 08s 6m 50s 3,2 , det andre viIjeg hev­ - 0vr. politikere 55 (33) 43 5t 43m 33s 6m 15s 3,1 - Uavhengige 06 (06) 4 Ot 18m 32s 'ep dreier seg om rela­ 3m 05s tegier i politiske over­ • I parentes frerngar antallet ulike politikere sorn var med i fjernsynsdebattene. : er alene om a rnene.' •• Jan Petersen (Heyre) er kodet som statsministerkandidat, ikke parti1eder, som han ogsa var. rad om a fordele skyld :il andre og a:re til en fjernsynsoverf0rte valgdebatter sendt i NRK1 lighet og oppmerksomhet. Et relativt godt mal i fridge terningkaster­ og TV2 i lepet av de siste fire ukene fer stor­ pa dette er taletiden. Taletiden i en fjernsyns­ ommunikasjonen, ikke tingsvalget 2001 - til sammen 41 debarrer," For debatt sier noe om hvilke muligheter hver poli­ i denne formen for det andre inngar journalistiske vurderinger og tiker har til a pavirke velgerne. Man kan ikke se te bekreftes langt pa rangeringer av debattanters innsats, som jeg i bort fra at enkelte politikere pa grunn av poli­ ist og terningkastere.6 denne sammenheng har samlet og systematisert tisk vanskelige temaer frivillig avstar fra a si errned hevde at siden for a antyde noe om kommunikativ effekt. Det noe, men stort sett rna man ga ut fra at malet er om gjennomsnitts­ dreier seg om samtlige 152 terningkast gitt av a fa mest mulig taletid. Ved a benytte mal som rale mater a kommu­ journalister i de to storste norske lessalgsavise­ viser hvor mange ganger er retorisk trekk er udskapene i seg selv, ne VG (Verdens gang) og Dagbladeti forbindel­ benyttet per tidsenhet (kvarter/time) eller per utgangspunkt for en se med politikeres debattopptredener de siste debattopptreden, kan man i tillegg sammen­ llUnikasjonsstrategier fire ukene for stortingsvalget 2001. For det likne ulike debattanters retoriske innslag. La meg likevel pre­ tredje inngar to intervjusett med ledelsen i de Tabell 1 gir en oversikt over hvor ofte ulike r seg om politikeres norske partiene - ett fer og ett etter valget i politikere (delt inn etter kjonn og partiposisjon) .and, at mottakeren 2001. 10 Partiledere, nestledere, general-/parti­ ble invitert til a delta i politisk debatt, hvor lang til et annet eller far sekreteerer og lederne av programkomiteene i taletid de fikk nar de forst deltok, samt hvilke r hun fer ikke hadde hvert parti var med i undersokelsen. Det dreier gjennomsnittlige terningkast de fikk. Ha in m journalisters vur­ seg om til sammen 38 kvalitative intervjuer. mente at invitasjon til a opptre i en fjernsyns­ :e standpunkter for- debatt i stor grad ble avgjort av mediene selv i denne valgkampen, mens taletiden er resultat av "Og de som var med, var..," re typer materialtil­ kornplekse forhandlinger mellom den enkelte ar den av samtlige For politikerne er valgkamp en kamp om syn­ debattant, programleder og meddebattanter. De to fjernsynskanalenes politiske debatt­ Kenski (1990), jarni­ 9 Det dreier seg om politikerdominerte debatter. I programmer besto av til sammen 127 debatt­ enke1te av debattene opptrer ogsa partipolitisk opptredener fordelt pa en absolutt taletid pa 14 :k (2006). uavhengige representanter (forskere, representan­ timer og 10 minutter (programlederes taletid er ristine Halle Morten­ ter for interesseorganisasjoner 01.). ikke tatt med). Menn figurerte i 68 prosent av de Berglund for deres 10 De kvalitative intervjuene ble gjennomfort av debattopptredenene, mens kvinner figurerte i iding og systematiser­ Hanne-Marthe Narud, Henry Valen, Rune Karl­ sen og undertegnede. 32 prosent av opptredenene. Sjansen for a se og

Nr40/2006 Nr40/2006 Rhetorica Scandinaoica 43 44 Anne Krogstad

TabeU 2. Debattopptredener og taletid, etter parti. Samtlige valgdebatter de siste fire ukene av den norske stortingsvalgkampen 2001 frem sine budskap pa f Debattopptre- Debarropptre- Absolutt Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig ke1sesprosent tilsvarte dener totalt • dener prosent taletid totalt taletid per opp­ terningkast oppslutning og rang

treden meningsmalingene i 1 Arbeiderpartiet 31(13) 26 4t 06m 51s 7m 58s 3,5 dette er i overensstemr (Ap) mulighet til a formidl Heyre (H) 26 (8) 21 3t OOm 35s 6m 57s 3,2 diskuteres. Sikkert er pavirket muligheten til Kristelig Folke­ 17 (6) 14 It 53m 08s 6m 39s 3,3 virkemidlene som her parti (KrF) La meg na vende Sosialistisk Ven­ 15 (5) 12 It 30m 52s 6m 03s 4,1 kampretorikken. Hva streparti (SV) grep, hvilken virkning ofte, av hvem og i hvi Fremskritts­ 14 (4) 12 It 44m 40s 7m 29s 3,2 riske trekkene brukt? partiet (FrP)

Senterpartiet 9 (4) 7 41m 18s 5m lOs 2,6 (Sp) Selvhevdelse Se1vhevde1se, henvisn Vensrre (V) 5 (2) 4 37m 56s 7m 35s 3,3 retorisk virkemidde1 s Rod ValgaUianse 2 (1) 2 10m 55s 5m 28s 3,0 kampstrategier. Hensi (RV) politikeren, enten inc sentant for partiet, hal Kystpartiet (Kp) 2 (1) 2 05m 13s 2m 37s 1,5 til a skje." I denne Totalt 121 (44) . 100 14t 10m Os 6m 41s 3,3 snevre inn fokuset , eksplisitte bentnsninge: • I parentes fremgar antallet ulike politikere som var med i fjernsynsdebattene. kvalijikasjoner. Parnp inkludert - det ville 1: here en mann snarere enn en kvinne debattere Hva sa med de ulike partienes mulighet til a Den strategiske k politikk under valgkampen var altsa omtrent opptre i valgkampdebatter pa fjernsyn, og deri­ opp i denne artikke1e 2:1. Derimot var det liten forskjell i menns og gjennom deres mulighet til retorisk pavirkning av ethos, troverdighe kvinners taletid nar de forst viste seg pa skjer­ av ve1gerne? Aristote1es to andre b men; gjennomsnittlig tale tid per debattopptre­ Tabell 2 viser at Arbeiderpartiet, regjerings­ Ifalge Aristote1es be den var re1ativt lik. Statsministerkandidatene partiet, sto for en drey fjerdede1 av aile debatt­ dimensjoner: morals] Jens Stoltenberg (Arbeiderpartiet), Kjell-Mag­ opptredener. Partiets representanter hadde ogsa petanse og ve1vilje ov ne Bondevik (Kriste1ig Folkeparti) og Jan den hayestc absolutte og gjennomsnittlige tale­ viktig for a fa folk Petersen (Heyre) hadde, kanskje ikke sa over­ tid per opptreden. Deretter er det Heyre som avgj0rende for a over raskende, lengst taletid per debattopptreden. oftest inviteres til a opptre, med en deltake1se­ te1es hevder, er vi ne De trakk dermed opp den gjennomsnittlige sprosent pa 21. Til sammenlikning hadde lit til hva en hedersn taletiden for menno Nar det gje1der terningkast­ Venstre, RV og Kystpartiet aile en de1take1ses­ lig aktuelt "der det h, gjennomsnittene var forde1ingen falgende: prosent pa mellom 2 og 4. De to sistnevnte er rom for tvil"." Se1 Gjennomsnittlig terningkast for aile debattan­ hadde ogsa, sammen med Sp, lavest gjennom­ ethos er en fast kval ter var 3,3. Menn fikk gjennomsnittlig litt snittlig taletid per opptreden. Heyest gjennom­ slett ikke tilfelle. £1 heyere terningkast og mer positiv omtale enn snittlig taletid per opptreden hadde Ap, Venstre kvinner, Statsministerkandidatene fikk hoyere og FrP. 11 Se ogsa Allern (20( terningkast enn partilederne, som igjen fikk Analysen dokumenterer altsa at det er svart 12 Mayhew (1974). heyere terningkast enn 0vrige politikere. store forskjeller i partienes muligheter til a fa 13 Aristoteles sitert i 1

44 Rhetorica Scandinavica Nr 40 12006 Nr 40 12006 Retorikk, prinsipper og trillende terninger 45 tene av den norske frem sine budskap pa fjernsyn. Partienes delta­ Kjeldsen, i et dynamisk forhold mellom retori­ nittlig Gjennomsnittlig kelsesprosent tilsvarte mer eller mindre den ker og mottaker og forhan dles dermed hver opp- terningkast oppslutning og rangering partiene fikk i gang en politiker apner munnen." De ulike meningsmalingene i ukene fer valget." Om dimensjonene ved ethos vil ogsa sta til hver­ ~ 3S dette er i overensstemmelse med idealer om lik andre pa stadig ulike mater. mulighet til a formidle politiske budskap, kan I sin komparative studie av nordiske valg­ ~ 3) diskuteres. Sikkert er det, imidlertid, at det kamper trekker Monika Bauhr og Peter Esaias­ pavirket muligheten til a benytte de to retoriske son linjer tilbake til Aristoteles' ethoskommuni­ ~ 3~ virkemidlene som her skal dreftes. kasjon." De opererer imidlertid med hele fern La meg na vende blikket mot selve valg­ former for eksplisitte selvhenvisninger: henvis­ ~ ~1 kampretorikken. Hva er selvhevdelser og an­ ninger till) moral, 2) kompetanse, 3) erfaring, 4) grep, hvilken virkning kan de tenkes aha, hvor ansvar og 5) samhorighet med mottakerne. Mens ofte, av hvem og i hvilken form ble de to reto­ de fire farstnevnte blir sagt a markere overord­ ~ 3) riske trekkene brukt? nethet i forhold til mottakerne, reflekterer den sistnevnte formen Aristoteles' begrep om den I ~ gode vilje overfor mottakerne og kategoriseres Selvhevdelse som en ikke-autoritativ form for selvhenvis­

3~ Selvhevdelse, henvisninger til eget ethos, er et ning. Her skaper debattanten identitet og sam­ retorisk virkemiddel som inngar i positive valg­ herighet med mottakerne. 3~ kampstrategier. Hensikten er a fa folk til a tro at Denne studien er inspirert av Bauhr og politikeren, enten individuelt eller sorn repre­ Esaiassons inndeling. Kanskje kunne jeg klart IS sentant for partiet, har fatt eller kan fa gode ting meg med Aristoteles' tre ethosdimensjoner til a skje." I denne studien vil jeg imidlertid moralsk karakter, klokskap/kompetanse og vel­ 3~ snevre inn fokuset ved utelukkende a drafte vilje - det har av og til vsert vanskelig a skille de eksplisitte henvisninger til egen karakter og egne fern formene fra hverandre. Analysen av an­ kvalijikasjoner. Partipolitisk selvros er altsa ikke svars- og erfaringsargumentasjon, som beveger inkludert - det ville blitt altfor omfattende. seg· noe utover de kvalitetene som ligger i zrtienes mulighet til a Den strategiske kommunikasjonen som tas Aristoteles' dimensjoner, viser imidlertid at dis­ . pa fjernsyn, og deri­ opp i denne artikkelen, begrenser seg til studiet se to trekkene danner interessante og delvis il retorisk pavirkning av ethos, troverdighet, og tar altsa ikke for seg anti intuitive menstre knyttet til politikeres par­ Aristoteles to andre bevismidler: logos og patos. tiposisjon og kjenn, De er derfor tatt med. Jeg lerpartiet, regjerings­ Ifalge Aristoteles bestar ethos av f0lgende tre er imidlertid noe skeptisk til a klassifisere erfar­ rdedel av alle debatt­ dimensjoner: moralsk karakter, klokskap/kom­ ingsargumentasjon som en type autoritativ sentanter hadde ogsa petanse og velvilje overfor mottakeren. Ethos er argumentasjon. Henvisninger til erfaring, og for jennomsnittlige tale­ viktig for a fa folk til a lytte. Ethos er ogsa den saks skyld til moral, kan ogsa tenkes a vtere er er det Hayre som avgjerende for a overbevise andre. Som Aristo­ ikke-autoritative selvhenvisninger. Utover dette :, med en deltakelse­ teles hevder, er vi nemlig "tilboyelige til a feste nmenlikning hadde lit til hva en hedersmann sier", noe som er S:Er­ :t alle en deltakelses­ lig aktuelt "der det hersker usikkerhet slik at det 14 Her bruker Kjeldsen (2004), side 118, Clinton­ 4. De to sistnevnte er rom for tvil"." Selv om det kan virke som om Lewinsky-saken som eksempel. De fleste ameri­ kanere mente at Clinton gjennom denne afferen I Sp, lavest gjennom­ ethos er en fast kvalitet ved en person, er dette avslerte darlig moralsk karakter. Likevel mente n. Heyest gjennom­ slett ikke tilfelle. Ethos inngar, ifalge Jens E. de, interessant nok, at han var en kompetent pre­ en hadde Ap, Venstre sident som hadde velvilje overfor befolkningen og ansker det beste for den. 11 Se ogsa Allern (2002). 15 Bauhr og Esaiasson (2001) henviser til Aristote­ r altsa at det er SV:Ert 12 Mayhew (1974). les' bok om retorikk fra ca 330 f. Kr. (Retorik, bok s muligheter til a fa 13 Aristoteles sitert i Kjeldsen (2004), side 115. II (1996 [1983]), side 113).

Nr40/2006 Nr40/2006 Rhetorica Scandinavica 45 46 Anne Krogstad

Tabell3. Selvhevdelser, malt i absolutt antall, samt i Tabell4. Ulike typer selvl gjennomsnittlig antall per debatt-time for ulike grupper etter kj0nn. Prosent Antall Selvhevdelser Selvhevdelsesargumenter Selvhevdelser per debatt-time

AIle 113 8,0 Moralske argumenter Kompetanseargumenter Kjenn Erfaringsargumenter -Menn 79 8,0 - Kvinner 34 7,9 Ansvarsargumenter Samhorighetsargumenter Partiposisjon - Statsrninisterkandidater 33 8,4 - Partiledere 39. 9,2 N (=100%) - 0vrige politikere 41 7,1

tikk. Denne analysen 1 er innholdsdefinisjonene i de fern formene for henviser til erfaring, nsermere bestemt erfarin­ benyttet 113 selvhevc selvhevdelse de samme som hos Bauhr og ger fra sin narmeste familie, nar hun hevder: kampdebatter i 2001 ( Esaiasson. La meg gi noen eksempler pa de Hver politiker bruk Jeg har unger som ikke orker a ga pa do ulike typene selvhevdelser i den norske valg­ hevdelser per debatt-I pa skolen fordi det star sa darlig til der. karnpen 2001. virke lite. Men tallet ' Det er jo det som er den sterste trusselen Kjell-Magne Bondevik (Kristelig Folkepar­ liknet med tidligere v mot den offentlige mangfoldige skolen, ti) henviser til sin egen palitelighet og karakter­ EU-valgkampen i 19S som skal ha plass til alle unger. fasthet ved felgende moralske argumentasjon: ten sa mange selvhevd Jens Stoltenberg (Arbeiderpartiet) bruker 2001 17 (3,8 selvhevd Na skal jeg gi et bilde for a fortelle hvor­ ansvarsargumentasjon nar han hevder f0lgende: utgangspunkt i en stu for jeg ikke akter a si ja eller nei til aile partilederdebatter i stc friere - det er jo mange rundt oss her om Jeg viI ikke vsere rned pa a dele ut mange 2001 har ogsa Lasse F dagen: Hvis en gutt er forlovet med ei titalls milliarder i lavere skatt ... Det er til at politikernes bruk jente sa er jo siktemalet for dem ekteskap oppgaver vi skal lese fer jeg begynner a a benyttes svsert Sjeldf - akkurat som sentrumspartiene har lovet dele ut mange titalls milliarder i lavere holdsvis tre og ni gang hverandre troskap for a fa til en skatt, 2001 henholdsvis 24 ( sentrurnsregjering etter valget. Og en for­ Samherighet med enkelte velgergrupper demon­ Den foreliggende s lova gutt, han leper da ikke rundt og streres av Hill-Martha Solberg (Arbeiderparti­ ten ingen forskjell i snakker om alle andre jenter han kunne et) nar hun, med stort engasjement, sier: selvhevdelser for men tenke seg hvis det na ikke blir noe ekte­ 2001. Norske politike skap! Det ville jo undergrave ekteskapet, Jeg rna si jeg er ganske indignert pa veg­ menn i sine beskrive og det er jo som kjent KrF ikke noen til­ ne av aile de kvinnene som gj0r den job­ meritter. Partilederne henger avo ben [den teffe jobben i sykepleier- og kandidatene Kjell-M: hjelpepleieryrker], og som Hoyre viI Kompetanse . demonstreres av Kristin Krohn­ tenberg ogJan Peters straffe med kutt i lenningsposen fordi de DevoId (Hoyre) nar hun sier: delser. 0vrige politik er syke. noe frerre selvhevdeh Det jeg vii snakke om er romavlytting, Det er sjeldent man herer en politiker snakke for der var jeg saksordferer - sa jeg farte i eksplisitt om sin egen troverdighet, hevder jor­ 17 Denne forskjellen k pennen det som en enstemrnig komite unn Sandsmark i sin analyse av norsk politisk EU-valget var spesi: mente. ogsa skyldes ulikt sl retorikk." Og slik har det nok vsert i norsk poli­ definisjonene i kode Kristin Halvorsen (Sosialistisk Venstreparti) 18 Bauhr og Esaiasson 16 Sandsmark (1999) side 13. 19 Eriksen (2003).

46 Rhetorica Scandinavica Nr40/2006 Nr40/2006 Retorikk, prinsipper og trillende teminger 47

Tabell4. Ulike typer selvhevdelsesargumenter, etter kjenn. Prosent er Selvhevdelsesargumenter AIle Menn Kvinner me

Moralske argumenter 39 41 35 Kompetanseargumenter 19 14 32 Erfaringsargumenter 22 25 15

Ansvarsargumenter 17 19 12 Samherighetsargumenter 3 1 6

N (=100%) 113 79 34

tikk. Denne analysen viser imidlertid at det ble ferstnevnte gruppene av politikere hovedsakelig , rere bestemt erfarin­ benyttet 113 selvhevdelser i fjernsynets valg­ bestar av menn, betyr det at kvinnene blant ie, nar hun hevder: kampdebatter i 2001 (Tabell 3). "evrige politikere" rna ha anvendt relativt Hver politiker brukte i gjennomsnitt 8 selv­ mange selvhevde1ser for a komme opp pa orker a ga pa do hevdelser per debart-time. Dette kan kanskje menns totale gjennomsnittsniva. Studien fra sa darlig til der. virke lite. Men tallet er faktisk hoyt samrnen­ EU-valget i 1994 viser faktisk at norske politi­ t srerste trusselen liknet med tidligere valgkamper. I den norske kerkvinner jevnt over benyttet ftere selvhevdel­ gfoldige skolen, EU-valgkampen i 1994 var det under halvpar­ ser enn menn, noe de var alene om a gj0re i nor­ ,unger. ten sa mange selvhevdelser som i valgkampen i disk sammenheng. iderpartiet) bruker 2001 17 (3,8 selvhevdelser per time)." Med Selv om kvinner og menn stort sett benytter an hevder f0lgende: utgangspunkt i en studie av NRKs avsluttende like mange se1vhevdelser, er det likeve1 interes­ partilederdebatter i stortingsvalgene fra 1989 til sant a sp0rre seg hvorvidt det er forskjeller i I a dele ut mange 2001 har ogsa Lasse R. Eriksen sett en tendens hvilke typer selvhevdelser kvinner og menn skatt ... Det er til at politikernes bruk av selvhevdelser eker, Fra benytter. Tabe1I4 gir en oversikt. jeg begynner a a benyttes svsert sjelden i 1989 og 1993 - hen­ Bade kvinner og menn baserer seg i ferste liarder i lavere holdsvis tre og ni ganger - benyttes de i 1997 og rekke pa moralsk argumentasjon. Srerlig stars­ 2001 henholdsvis 24 og 34 ganger.!9 ministerkandidatene er sterkt verdiorienterte i :lgergrupper demon­ Den foreliggende studien viser at det er nes­ sin argumentasjon. Dessuten forankrer stats­ berg (Arbeiderparti­ ten ingen forskjell i antallet gjennomsnittlige ministerkandidatene gjerne sine se1vhevde1ser i isjement, sier: selvhevdelser for menn og kvinner ved valget i ansvarsargumenter, den legitime formen for 2001. Norske politikerkvinner er like rause som autoritet som ligger i statsministerposisjonen. ndignert pa veg­ menn i sine beskrivelser av seg selv og egne Etter den felles delte moralske argumenta­ im gj0r den job­ meritter. Partilederne og de tre statsminister­ sjonen blir debattretorikken tyde1ig kjennsdelt: ykepleier- og kandidatene Kjell-Magne Bondevik, Jens Stol­ Kompetanseargumenter utgjer interessant nok en n Heyre vii tenberg ogJan Petersen tyr hyppigst til selvhev­ mye heyere prosentandel hos kvinnene enn hos gsposen fordi de delser. 0vrige politikere bruker i gjennomsnitt mennene (henholdsvis 32 og 14 prosent), Det a noe frerre selvhevdelser per time. Siden de to henvise til egen kompetanse og ekspertise ser en politiker snakke altsa ut til a vrere kvinnenes mate a markere .rdigher, hevder jor­ 17 Denne forskjellen kan bunne i at tematikken ved autoritet pa. Man kan sp0rre seg om dette er en rse av norsk politisk EU-valget var spesie11. Noe av forskjellen kan form for kompensatorisk virksomhet - om ok vert i norsk poli­ ogsa skyldes ulikt skjonn i kodingen, selv om kvinnene markerer seg pa et ornrade de.tror folk definisjonene i kodeskjemaet var like. ikke helt har tillit til demo Gar man til erfar­ 18 Bauhr og Esaiasson (2001). 19 Eriksen (2003). ingsargumentene skulle man kanskje tro at kvin­

Nr40/2006 Nr40/2006 Rhetorica Scandinavica 47 48 Anne Krogstad nelige politikere oftere henviste til egen erfaring sammenliknende studie fant han videre at angripende part er rela enn det menn gj0f - denne typen argumenta­ denne andelen var noenlunde lik i Norge, Dan­ gerne innen kort tidgIl sjon blir ofte stereotypt festet til kvinner. Ogsa mark og Sverige, noe han tilskriver likheten i lorn det negative budsl i enkelte av politikerintervjuene hevdes et slikt valg- og partisystemet i de tre skandinaviske eller -kvinnen." syn, at "kvinner spiller mer pa ernpati", "de har landene." En god del forsken en mer personlig touch", og "de bruker oftere I USA ser det ut til at angrep er like mye og vendigvis er normativi eksempler fra egen virkelighet". Men slik er det kanskje mer utbredt, sserlig i presidentdueller." motstander. Tvert irnr ikke i faktisk debatt. Andelen erfaringsargu­ For eksempel hevder Prentice et al. at mellom en konsumentopplyse menter er mye heyere hos menn enn hos kvin­ 40 og 50 prosent av politiske budskap i presi­ tive konsekvenser av ner (henholdsvis 25 og 15 present). Det vil si at dentdueller er angrep." punkter og forslag." J menn benytter en mer personlig, erfaringsnser Omfanget av angrep vil avhenge av hvordan fra USA viser at angn kommunikasjonssti1. Er det ogsa her et visst man avgrenser og definerer begrepet. Det er velgeroppslutningen; innslag av kompensatorisk virksomhet? Kvin­ mulig a skjelne mellom angrep rettet mot sak, sende, de huskes, ris nene benytter riktignok noe flere samhurighets­ parti eller person. Her skal jeg begrense meg til tvinger politikere til argumenter enn menn, men her er tallene for sistnevnte - angrep pa person. Angrep formu­ mnebeerer relativt lit srna til a kunne si noe generelt. lert som allmenne negative utsagn uten konkret oppslutningen." Ang adressat vil ikke inkluderes. Som en parallell til tenkes a eke de politi de eksplisitte og personlige selvhevdelsene, tier og kandidater, il Personrettede angrep omfatter angrepsstudien dermed personlig rette­ informasjon om hviU Dersom en politiker er raus i sine beskrivelser de angrep pa konkrete personer i selve debatten. virket bra tidligere. Sl av seg selv som moralsk, kompetent, erfaren, Som angrep regnes pastander om 1) legn og kunnskapsnivaet til el ansvarlig og en velgernes venn, rna vedkom­ mangelful! troverdighet, 2) utyde!ighet, 3) inkom­ for ikke vsere irrelevs mende regne med at andre politikere vil bestri­ petanselsvake lederevner, 4) skremselspropagan­ kunnskapsnivaet kan de dette. Slik verbal gjendrivelse og konfronta­ da/manipulasjon og 5) umoralog urettferdighet. utferelsen. Som T sjon regnes av mange som selve grunnlaget for Litteraturen gir ulike empiriske og norma­ utdanningsminister, ' debatt." Angrep er dessuten den kanskje viktig­ tive perspektiver pa angrepsorienterte valg­ Lenning (Heyre) i ste ingrediensen i det som ofte gar under beteg­ kampstrategier. Enkelte forskere mener at debatter om skole o~ nelsen negativ valgkampstrategi. Angrep kan negative kampanjer bidrar til a polarisere, at de jo risikere a bli utdar variere i styrke og inkluderer alt fra lett kritiske reduserer kvaliteten pa politisk debatt og at kunne dette feltet"." papekninger til ~rekrenkelser der man frarever denne type kampanjer er noe velgere er relativt personangrep er den andre personlig verdighet og autoritet." Uan­ skeptiske ti1." Negative budskap hevdes videre a avgi stemme, ikke 1 sett styrkegrad fratar man andre rett, for derved demobilisere velgerne. De kan ra en boome­ politikeres sterke a frernsta med noe sterre rett selv. rangeffekt idet den angripende politiker far et hovedsaklig far frerr N ar det gjelder det relative omfanget av sterre stemmetap enn den som blir angrepet. selv, men at de ogsa angrep har Nicklas Hakansson funnet at hvert Men forskningen gir ogsa interessante nyan­ svake sider; hvilke fe tredje politiske budskap i stortingsvalgkampens seringer av dette; enkelte studier viser at en blemer de ikke har fjernsynsdebatter i 1993 var angrep og generel­ eventuell nedgang i velgeroppslutningen til den eller viI snakke om, le negative beskrivelser av virkeligheten (hen­ Hva er sa norske holdsvis 28 og 6 prosent)." Det a pavirke 23 Gjennom en analyse av svenske valgmanifesrer, 27 Johnson-Cartee & velgcrnes oppfatninger omkring arsaksforhold partilederdebatter og valgraler 1948-1994 finner Hakansson heller ingen rendens til at politikere i 28 Pfau, Kenski, Nitz og politisk virkelighet gjeres altsa i stor grad ekende grad angriper sine motstandere. Se ogsa 29 Esaiasson (1996). ! gjennom a kritisere og rive ned. Gjennom en Esaiasson (1996). papekninger ikke I 24 Benoit & Wells (1996). personangrep, som 25 Hakansson (1999). om. 20 Tiemens, Hellweg, Kipper og Phillips (1985). 26 Ansolabehere, Iyengar, Simon & Valentino 30 Pfau & Kenski (I' 21 Gomard (2001). (1994), Ansolabehere & Iyengar (1995), Garra­ 31 NRK 1, 29.08.0l. 22 Hakansson (1999). mone (1984). 32 Finkel & Geer (I'

48 Rhetorica Scandinavica Nr4012006 Nr4012006 Retorikk, prinsipper og trillende terninger 49

e fant han videre at angripende part er relativt kortvarig," og at vel­ pa bruken av angrep i valgkampsammenheng? I lunde lik i Norge, Dan­ gerne innen kort tidglemmer forbindelsen mel­ intervjuene med politiske ledere uttrykker de ran tilskrive~ likheten i lorn det negative budskapet og opphavsmannen aller fleste en klar normativ prioritering av pre­ i de tre skandinaviske eller -kvinnen." sentasjonen av egen politikk og en skepsis til En god del forskere hevder at det ikke ned­ valgkampstrategier som gar ut pa a angripe t angrep er like mye og vendigvis er normativt forkastelig a kritisere en andre. Hvordan er sa dette i debattretorikken? dig i presidentdueller. 24 motstander. Tvert imot kan det nsermest veere Totalt sett ble det sendt - og mottatt - 169 per­ 'entice et al. at mellom en konsumentopplysende plikt a papeke nega­ sonlige angrep i valgkampens fjernsynsdebatter. litiske budskap i presi­ tive konsekvenser av andre politikeres stand­ Med andre ord er det flere angrep enn selv­ punkter og forslag." Enkelte empiriske studier hevdelser (totalt 113). Nar det gjelder sp0rs­ vil avhenge av hvordan fra USA viser at angrep har en positiv effekt pa malet om hvem som produserte og mottok an­ ierer begrepet. Det er velgeroppslutningen; angrep virker overbevi­ grep, gir Tabell 5 en oversikt. angrep rettet mot sak, sende, de huskes, risikoen for a bli angrepet ral jeg begrense meg til tvinger politikere til en viss :rrlighet, og de I gjennomsnitt sender politikerne ut i under­ ierson. Angrep formu­ innebserer relativt liten risiko for nedgang i kant av 12 personrettede angrep per debatt­ ve utsagn uten konkret oppslutningen." Angrep og kritikk kan ogsa time. Et interessant funn er at kvinner ser ut til 'es. Som en parallell til tenkes a ake de politiske kunnskapene om par­ a vsere vel sa angrepsorienterte som menn i mlige selvhevdelsene, tier og kandidater, ikke minst nar det gjelder politiske valgkampdebatter. For noen er dette dermed person/ig rette­ informasjon om hvilken politikk som ikke har muligens overraskende. Ogsa en del av de poli­ rsoner i se!ve debatten. virket bra tidligere. Selv papekning av (det lave) tiske lederne vi har intervjuet tror bildet er tander om 1) /ogn og kunnskapsnivaet til en motstander believer der­ annerledes, mer i trad med gjengse stereotypier. I utyde/ighet, 3) inkom­ for ikke veere irrelevant, i alle fall ikke dersom Pa spersmal om kvinner og menn er like 4) skremse!spropagan­ kunnskapsnivaet kan fa konsekvenser for jobb­ angrepsorienterte i politisk debatt, svarer for ora/og urettftrdighet. utferelsen. Som Trond Giske (davairende eksempel en av de kvinnelige politikerne helt empiriske og norma­ utdanningsminister, Arbeiderpartiet) sa til Inge oppskriftsmessig: .grepsorienterte valg­ Lenning (Heyre) i en av 2001-valgkampens Jeg opplever at det for kvinner er mer : forskere mener at debatter om skole og utdanning: "Mannen kan unaturlig a ga inn i den dramatiske kon­ r til a polarisere, at de jo risikere a bli utdanningsminister. Han rna jo flikt. Gutta gar i klinsj, og sa er de fer­ politisk debatt og at kunne dette feltet"." Et argument for a bruke dige. jenter er mer relasjonsrelatert. Det noe velgere er relativt personangrep er dermed at velgere, for a kunne passer jentene darligere a vsere angreps­ idskap hevdes videre a avgi stemme, ikke bare trenger kunnskap om orientert. Ie kan ra en boome­ politikeres sterke sider, noe politikere pende politiker rar et hovedsaklig far frem gjennom a fremheve seg En del mannlig politikere starter ogsa opp om :n som blir angrepet. selv, men at de ogsa trenger kunnskap om deres dette synet. Men meningene pa dette punktet sa interessante nyan­ svake sider; hvilke feil de har begiitt, hvilke pro­ er delt. Ca en tredel av de politikerne vi inter­ e studier viser at en blemer de ikke har handtert, hva de ikke kan vjuet hevder at kvinner er mindre angrepsorien­ 'oppslutningen til den eller vil snakke om, usannheter og leftebrudd." tert enn menno Resten hevder enten at kvinner Hva er sa norske politikeres prinsipielle syn er like angrepsorientert sorn menn eller at kjenn zenske valgmanifester, spiller liten rolle nar det gjelder dette sp0rs­ taler 1948-1994 finner 27 johnson-Carree & Copeland (1991). malet, "De er like teffe og frekke i kjeften", hev­ endens til at politikere i 28 Pfau, Kenski, Nitz & Sorenson (1990). : motstandere. Se ogsa 29 Esaiasson (1996). Her kan det bemerkes at slike det en av politikerne. En annen hevdet til og papekninger ikke nedvendigvis er det samme som med at kvinner er mye teffere. Da intcrvjucme personangrep, som denne analysen er konsentrert tittet fort opp, 10 han og sa at han bare ville se om. om han kunne overraske. En tredje sa: "Det har mon & Valentino 30 Pfau & Kenski (1990). jeg aldri tenkt over. Nar vi driver med politikk, Iyengar(1995), Garra­ 31 NRK 1,29.08.01. 32 Finkel & Geer (1998). ser vi ikke kjann. Hvis du sp0r meg, er Kristin

Nr40/2006 Nr40/2006 Rhetorica Scandinavica 49 50 Anne Krogstad

Tabell6. Ulike typer per Tabell5. Personrettede angrep, malt i absolutt antall, samt i antall per etter kjenn. Prosent debart-time for ulike grupper Angrepp Angrep sendt Angrep mottatt Angrep sendt Angrep mottatt per time per time lkke troverdig, Iyver AIle 169 169 11,9 11,9 Utydelig, svever i det bl! Kjenn lnkompetent, svake lede - Menn 117 119 11,8 12,0 revner - Kvinner 52 50 12,2 11,7 Bruker skremsels­ propaganda Partiposisjon - Statsm.kandidater 49 52 12,5 13,3 Umoralsk, urettferdig - Partiledere 44 40 10,4 9,5 Generell negativ - 0vrige politikere 73 76 12,7 13,3 vurdering - Uavhengige 3 1

'For de uavhengige debarrantene er antallet angtep, samt debatt-riden sveerrlav. Dette gj0r det lite meningsfullt a regne ut angrep per time.

Halvorsen (SV) det raeste mannfolket jeg vet en mer generell kategori. pastander om utydeli~ om." Det er pastander om mangelfull troverdighet Stoltenberg Petersen Ogsa tidligere studier har dokumentert at og logn som er gjennomgangstema i politiker­ problem er at du har norske politikerkvinner spraklig sett er relativt nes angrep pa andre. Et mildt eksempel er fal­ ingspolitikk. - da er ( offensive - bade i forhold til sine mannlige kol­ gende replikkveksling mellom Hill-Marta Sol­ skal fa gjennom i S leger i Norge og sammenliknet med politiker­ berg (Ap) ogJohn Alvheim (FrP): "Alvheim vil typen angrep ser ut , kvinner fra andre nordiske land." Vel sa fascine­ gjerne vere en troverdig mann, og han er det, menn enn av kvinne rende er det at de markante norske politiker­ men da rna han ogsa vtere mer presis." "Varc forskjeller i kvinners kvinnene ikke ser ut til a straffes for sin hoy­ mer presis, sier du?" svarer Alvheim: "Da rna du ulike angrepsformen profilerte kommunikasjonsstil, noe som indike­ si hele sannheten!"." Men det er ogsa flust med Jeg har hittil tatt j rer at norske velgere faktisk er i stand til a kob­ eksempler pa at angrepene har agg i seg. Per­ riske trekkene selvl lekvinner og offensiv debattstil pa positive Kristian Foss (Heyre) anklager Hill-Marta Sol­ deres underformer, v mater," berg (Ap) for a gi en "falsk fremstilling". Saera posisjon. La meg n2 Ser man pa hvor mange ganger kvinner og Kahn (Ap) hevder at Afshan Rafiq (Heyre) kernes eget syn pa d menn mottar angrep, blir mennene angrepet "forvrenger sannheten" og at hun farer med noe oftere per time enn kvinnene. Dette kan "grov legn". Kjell-Magne Bondevik (KrF) Prinsipper: Asi skyldes at statsministerkandidatene - og seerlig beskylder Aps finansminister, Karl-Eirik Jens Stoltenberg, davrercnde statsminister med Schjett-Pedersen, for a komme med "desinfor­ Som nevnt innledr mye a forsvare - drar opp gjennomsnittet for rnasjon". Per-Kristian Foss klandrer samme intervjuer med lede menn ved gjcnnorngacnde a vzere skyteskive. mann for a komme med "usanne pastander". partiene om hva de Men statsministerkandidatene er ogsa selv Sterke angrep ser altsa ur til a vsere hyppig brukt kommunikasjon. Pa ganske angrepsorienterte. i norsk valgkampretorikk. De grove utfallene man generelt vekke Hva sa med typer av personrettede angrep? I benyttes like mye av kvinner (inkludert kvinner norsk politiker, sam Tabell 6 presenteres fern hovedkategorier pluss med minoritetsbakgrunn) som av menn, igjen det er viktig for par et funn som sier noe om politikerkvinners kraft­ fleste politikerne ill fullhet i norsk politikk. ring: "Samsvar me] 33 Gomard og Krogstad (2001), Hakansson (2001), Som nest hyppigste angrepskategori brukes lighet", "nekternhe Bauhr og Esaiasson (2001). "skikkelighet", "ret 34 Krogstad (1999,2001), om seerreaksjoner rett etter fjernsynsdebatter. 35 TV2, 14.08.01. het", "apenhet" og

50 Rhetorica Scandinavica Nr40/2006 Nr40/2006 Retorikk, prinsipper og trillende terninger 51

Tabe1l6. Ulike typer personrettede angrep (sendt), etter kjenn. Prosent Angrep mottatt Angrepp AIle Menn Kvinner per time

11,9 Ikke troverdig, Iyver 36 35 36 Utydelig, svever i det blli 18 21 12 Inkompetent, svake lede­ 13 11 15 12,0 revner 11,7 Bruker skremsels­ 8 8 10 propaganda 13,3 Umoralsk, urettferdig 7 7 8 9,5 13,3 Generell negativ 18 18 19 vurdering

jer det lite meningsfullt Ii N (=100%) 169 117 52

pastander om utydelighet. For eksempel anklager lysen, er ledernes selvhevdelsesretorikk i debatt­ iangelfulltroverdighet Stoltenberg Petersen pa felgende mate: "Ditt sammenheng ferst og fremst basert pa slik ~angstema i politiker­ problem er at du har ikke engang en klar regjer­ moralsk argumentasjon. Pa dette punktet er det nildt eksempel er fel­ ingspoliti~ - da er det enda mer uklart hva du samsvar mellom det lederne fremhever i inter­ 110m Hill-Marta Sol­ skal fa gjennom i Stortinget." Akkurat denne vjuene og hvordan de faktisk argumenterer i m (FrP): "Alvheim vil typen angrep ser ut til a benyttes noe oftere av debattsammenheng. mann, og han er det, menn enn av kvinner. Ellers er det ingen store I tillegg spurte vi om ledernes holdning til en re mer presis." "Vsere forskjeller i kvinners og menns anvendelse av de valgkamp som vesentlig gar ut pa a angripe .Alvheim: "Da rna du ulike angrepsformene. andre, og om hvordan de mener angrep og poli­ det er ogsa flust med Jeg har hittil tatt for meg hvordan de to reto­ tisk konfrontasjon virker inn pa velgerne. I e har agg i seg. Per­ riske trekkene selvhevdelse og angrep, samt intervjuene uttrykker de alIer fleste politikerne .ager Hill-Marta Sol­ deres underformer, varierer med kjenn og parti­ en positiv holdning til presentasjonen av egen k fremstilling". Saera posisjon. La meg na gi en oversikt over politi­ politikk og en negativ holdning til angrep. Den 'shan Rafiq (Heyre) kernes eget syn pa disse valgkampstrategiene. vanlige responsen pa spersmalet om eget partis 5 at hun farer med holdning til en valgkampstrategi som vesentlig ie Bondevik (KrF) gar ut pa a angripe andre, er: "Vi ensker ikke Prinsipper: Asi det - og agjere det iinister, Karl-Eirik det, vi vil fokusere pa yare gode sider framfor mme med "desinfor­ Som nevrit innledningsvis inkluderer studien motstandernes darlige." Hovedbudskapet er ISS klandrer samme intervjuer med ledelsen i de atte sterste norske altsa a fremstille egen politikk, ikke a rakke ned "usanne pastander", partiene om hva de selv tenker om valgkamp­ pa andre. Svzrr mange politikere deler imidler­ I a vserehyppig brukt kommunikasjon. Pa apne sporsmal om hvordan tid svaret i to ledd, som de binder sammen med De grove utfalIene man generelt vekker tillit og troverdighet som et men, som i falgende to sitater: "For oss er det er (inkludert kvinner norsk politiker, samt hvilke egenskaper de synes viktig med en positiv valgkamp, men en viss som av menn, igjen det er viktig for partiet a formidle, fremhever de negativ kampanje er uunngaelig." "Det er mer litikerkvinners kraft­ fleste politikerne ulike former for verdioriente­ fornuftig a fa ut eget budskap enn a skjelle ut ring: "Samsvar mellom ord og handling", "ser­ motstanderen, men av og til rna man arrestere." ~epskategori brukes lighet", "nektemhet", "a holde det man lover", Bare en av politikerne, en heyrepolitiker, er helt "skikkelighet", "rettskaffenhet", "gjenkjennelig­ klar i sin omfavnelse av angrep: "Jeg mener det het", "apcnhet" og "stedighet". Som vist i ana- er positivt selv om en herer det motsatte. Det

Nr40/2006 Nr40/2006 Rbetorica Scandinavica 51 52 Anne Krogstad virker klargjerende og interessevekkende." sies a pavirkcs av partienes sterrelse, ideologis­ Partienes selvhevi Na rna det presiseres at politikerne i inter­ ke stasted og mulige allianser. For eksempel stil: virlming pate vjusammenheng snakker i relativt generelle uttrykte representanter for de mindre partiene Det er sannsynlig , vendinger, om positive og negative valgkamp­ frustrasjon over hvor vanskelig det var a fa opp­ sseregne mater a ar~ strategier, mens debattanalysen er basert pa per­ merksomhet ved bare a vise til egen politikk: knyttet til hva slags re sonorienterte retoriske strategier: positiv egen­ "Er du fra et lite parti rna du angripe mer enn velgerc." Men det er fremstilling og negativ fremstilling av konkrete det et storre parti behever a gjere - for a vzere samme retoriske stil opponenter. Derfor er det litt utidig a spQlrre pa offensiven." Fra ledelsen i Venstre ble det mater i ulike partier: I hvorvidt den prinsipielle prioriteringen stem­ saledes hevdet: "Det er mange velgere som ner Kristelig Folkepa. mer overens med det politikerne faktisk gjQlr nar mener det er viktig a vise forskjeller. Det er ni og sarkasme i pal de argumenterer i politisk valgkampdebatt pa vanskelig for oss a fa oppmerksomhet uten at vi kristne profil, vanski fjernsyn; politikernes svar befinner seg pa et sier noe kontroversielt om andre fersr. Hvis vi distanserte og lett kyt annet niva enn retorikkanalysen. Samtidig er bare sier det vi mener, far vi ingen oppmerk­ re pa, I KrF ble det ikke det prinsipielle og det retoriske niva ufor­ somhet." Riktignok var ikke Venstres represen­ Valgerd Svarstad Hat bundet - de rna kunne ses i sammenheng. For tanter sserlig angrepsorienterte i valgkampen ringen av en del skan eksempel er det interessant a merke seg at de 2001, men tanker om slike sammenhenger had­ sin sterke medmenne: jleste politikerne uttrykker en markant normativ de de altsa. J6 Enkelte partier, ikke minst Senter­ tenkes at partiets sl skepsis til angrepsorienterte valgkampstrategier, partiet, slet ogsa med det faktum at de ideolo­ funn", ikke bare befs men samtidig lener seg tungt pli angrep, forst og . gisk sett befant seg i en mellomposisjon: "For ideologisk plan, men ftemst sterke beskyldninger om legn og manglende vart parti, som ideologisk sett er midt i mellom, politikernes argumen troverdighet, som retoriske virkemidler i valgkam­ er det ikke enkelt a henge med i konflikt­ Nar det gjelder p: pens debatter. En av politikerne fra Venstre, som spraket." Dette demonstreres tydelig i Figur 1, sporsmal sentrale: H muligens aner at det er en viss diskrepans mel­ som vises senere. Et tredje moment sam ble partiene seg i forhold 10m prinsipper og praksis, hevder fQlIgende: "Jeg sagt a innvirke pa bruken av angrep, var plane­ der selvhevdelse og vii beklage det sterkt hvis det er det [angrep] ne om regjeringssamarbeid. En i Venstres Iedel­ benytter en hoyprof som blir det viktigste virkemiddelet i en valg­ se fortalte felgende om den skvisen de befant mange selvhevdelser kamp." En annen politiker - fra KrF - kommer seg i nar det gjaldt angrep pa antatt fremtidige angrep? Hvilke parti med en innremrnelse i forhold til angrep: "For a samarbeidspartnere i KrF: "Det rna gjQlres pa en retoriske virkemidlei vekke tillit ber vi vseremer opptatt av det vi selv skjult og intelligent mate. Vi rna markere for­ seg pa en hovedsa viI gjQlre enn hva andre har gjort feil; vi er ikke skjellen mellom det verdikonservative KrF og angrepsorientert stili flinke nok til det." frilynte Venstre pa en mate som ikke stater dem at regjeringspartier N ar det gjelder hvordan politikerne selv tror vekk." oppasisjonen er ang angrep og konfrontasjon virker inn pa velgerne La meg na gi en mer systematisk oversikt ventning ville vsere a var det to hovedreaksjoner. Noen svarer som over partienes bruk av selvhevdelser og person­ hevdelsene, gjenspei fQlIger: "Vi tror vi nar lenger med gode presen­ angrep i faktisk debatt, for deretter a vende vidualistiske partitra tasjoner av vir egen politikk." Blant annet blir blikket mot den individuelle politiker. Poenget ning ville vsere at pal det pekt pa at norsk politisk kultur har en rela­ er her a se hvordan journalister bcdornmer . ingssamarbeid ikke : tivt lav toleransegrense for negative kampanjer. debattantenes innsars, Nar det gjelder Andre peker pa en dobbelt standard hos velger­ virkning pa avisenes ne (ikke helt ulik politikernes eget syn pa utgangspunkt i po angrep?): "Velgerne liker ikke krangling. Pa den andre siden liker de tydeligere grenser. Derfor rna det bli debatt - en rna vise hvor det er 37 Talernatenc kan i , uenighet." 36 Sparsmalet var formulert som felger: kroppsliggjort. FO! "Angrep/konftontasjon kan ses som hovedkjenne­ nister Einar Gerh: Politikernes syn pa angrep reflekterer at de tegn ved all debatt. Hvordan tror du politisk kon­ ve faktisk enda i b tar hensyn til den sterre konteksten. Angrep frontasjon virker inn pa ve1gerne?" der Henningsen (

52 Rbetorica Scandinavica Nr40/2006 Nr40/2006 Retorikk, prinsipper og trillende terninger 53

s srerrelse, ideologis­ Partienes selvhevdelses- og angreps­ slik de kom til uttrykk iintervjuene: En positiv ianser, For eksempel sti1:virkning pa terningkastere vurdering av presentasjonen av partienes egen r de mindre partiene Det er sannsynlig at ulike partier utvikler politikk, som inkluderer selvhevdelser, og en celig det var a fa opp­ s~regne mater a argumentere pa, ikke minst negativ vurdering av angrep. lise til egen politikk: knyttet til hva slags relasjon partiene har til sine Figur 1 viser relativ plassering bestemt ut fra l du angripe mer enn vclgcre." Men det er ogsa mulig a tenke seg at hvor mange selvhevdelser og angrep hvert parti r a gjere - for a vzere samme retoriske stil er begrunnet pa ulike har i forhold til gjennomsnittlig antall selvhev­ ien i Venstre ble det mater i ulike partier: I intervjuene yare begrun­ delser og angrep i debattene som ble sendt de mange velgere som ner Kristelig Folkepartis ledere fravseret av iro­ siste fire ukene fer valget 2001. Aksenes 0­ se forskjeller. Det er ni og sarkasme i partiet med at de, med sin punkt markerer dermed gjennomsnittet for de nerksornhet uten at vi kristne profil, vanskelig kan anvende denne to retoriske trekkene, mens aksenes tall indike­ 1 andre forst. Hvis vi distanserte og lett kyniske maten a argumente­ rer hvor mange selvhevdelser og angrep hvert .r vi ingen oppmerk­ re pa. I KrF ble det ogsa sagt at partilederen parti produserer rner/rnindre av enn gjennom­ ke Venstres represen­ Valgerd Svarstad Haugland hadde ofret marke­ snittet per debattkvarter." Terningkastgjen­ nterte i valgkampen ringen av en del skarpe skillelinjer pa grunn av nomsnittet er oppgitt for hvert parri." La meg sammenhenger had­ sin sterke medmenneskelighet. Det kan dermed opplyse om at gjennomsnittlig terningkast for er,ikke minst Senter­ tenkes at partiets slagord, "Et varmere sam­ alle politikere er pa 3,34. faktum at de ideolo­ funn", ikke bare befant seg pa et partipolitisk Red Valgallianse er det partiet som har desi­ nellomposisjon: "For ideologisk plan, men ogsa kan spores i parti­ dert Rest selvhevdelser og angrep pq tidsenhet. iett er midt i mellom, politikernes argumenrasjonsmarer, Hva kan det komme av? Det kan ha sammen­ 1ge med i konflikt­ Nar det gjelder partiretorikken, er felgende heng med at RV ikke bare er et opposisjons­ res tydelig i Figur 1, spersmal sentrale: Hvordan plasserer de ulike parti sorn aldri har vsert i nserheten av a vzere i lje moment som ble partiene seg i forhold til hverandre nar det gjel­ regjering. Det kan ogsa ha sammenheng med av angrep, var plane­ der selvhevdelse og angrep? Hvilke partier noe Henningsen er inne pa: RV inn tar, ved l.En i Venstres ledel­ benytter en heyprofilert retorisk stil preget av hjelp av sine ofte uvanlig talefere og selvsikre en skvisen de befant mange selvhevdelser og mange personrettede talspersoner, en rebell- eller outsiderrolle med pa antatt fremtidige angrep? Hvilke partier benytter sjeldent de to stor grad av argumentativ frihet, frihet til a "Det rna gj",res pa en retoriske virkemidlene? Hvilke partier baserer unndra seg skyld eller ansvar for klanderverdige Vi rna markere for­ seg pa en hovedsakelig selvhevdende eller forhold, og frihet til a malbsere populrere stand­ konservative KrF og angrepsorientert stil? En forventning ville vzere punkter som de andre partiene, ut fra pragma­ :som ikke stater dem at regjeringspartier er selvhevdende, mens tiske avveininger, rna avsta fra." I valgkampen opposisjonen er angrepslysten. En annen for­ 2001 gis denne argumentative friheten et friskt systematisk oversikt ventning ville vzereat retorikken, og s~rlig selv­ og crfaringsn.ert snitt. For eksempel forteller hevdelser og person­ hevdelsene, gjenspeiler kollektivistiske og indi­ RVs leder, Aslak Sira Myhre, i en skoledebatt Dr deretter a vende vidualistiske partitradisjoner. En rredje forvent­ lle politiker. Poenget ning ville vrere at partier som planlegger regjer­ 38 Poenget med a telle retoriske avvik per kvarter og .rnalister bedemmer . ingssamarbeid ikke angriper hverandre. ikke per time er a unnga a blase opp tallene for Nar det gjelder forventninger om retorisk de partiene som har en total taletid pa under en virkning pa avisenes terningkastere, kan man ta time. utgangspunkt i politikernes egne prinsipper, 39 Kystpartiet har svart liten taletid i valgkampen. Partiet er tatt med i gjennomsnittet i figur 1, men ligger utenfor synsfelret. Kystpartiet, representert ved Steinar Bastesen, er imidlertid tatt med i 37 'Talemarene kan i enkelte tilfelle nesten bli figur 2. RV har noe mer raletid enn Kystpartiet. :om folger: kroppsliggjort. For eksempel er tidligere statsmi­ Men ogsa RV har under er kvarter i taletid. Parti­ 1 ses sam hovedkjenne­ nister Einar Gerhardsens oppovervendte knyttne­ et er likevel tart med i figuren - noe "blast opp" i an tror du politisk kon­ ve faktisk enda i bruk blant dagens AUF'ere, hev­ forhold til faktisk taletid. 1gerne?" der Henningsen (1999). 40 Henningsen (1999).

Nr40/2006 Nr40/2006 Rhetorica Scandinavica 53 54 Anne Krogstad

Figur 1. Fire typer av selvhevdelses- og angrepsstiler, norske partier. angrep - utelukkende Fjernsynets (NRK1 og TV2) debattprogrammer de siste fire ukene fer valget 2001. Arbeiderpartiet." Personlige angrep • mange Hva med de and Angrepsorlentert stil 2 HGyprofliert sIll Figur 1? De ligger aile angrep. Fremskrittsp 1,5 selvhevdende parti, t Hrayre(3,2). Arbeiderpartiet og ~ RII (3,2). gjennomsnittet for under gjennomsnitte en partiet Ap utmerker.: 0,5 CD :l!!.., ::r<" dig ved bruk av selvl Ql ~ forventet. Forventni .. CD Qi iii ~ -2 -1,5 -1 1,5 2 har med spraklige p -2,5 -0,5 j F (3,3).°,5. FrP (3,~) 2,5 !!l J:: > Ap (3,51. • SV (4,1) 3 det i enkelte partie Qi -0,5 en ..::I Venslre (3,3)

-1,5 figuren, med ra pen mer individualistis

Lavprofilert sIll -2 Selvhevdende slil befinne seg pa heyre ser. Noe slikt menst Personlige angrep - fA Et tredje momen virke pa bruken av (29.08.01) at han tilbrakte ar 2000 med a vaske som et parti med en svsert angrepsorientert regjeringssamarbeil golv pa en ungdomsskole: kommunikasjonsstil sett i forhold til de andre sentrumskamerater particne." Hoyre er samtidig det partiet som Venstre - den sakal Hvis du tar Oslo - som Heyre har styrt har sterst diskrepans mellom selvhevdelser og av valgkampen ble lenge - sa har jeg veert inne i gymsalen pa angrep. Partiets representanter anvender i gjen­ aktuell partner i Hersleb skole og i garderoben i Oslo nomsnitt bare 6 selvhevdelser per time, men sjonsregjering samr sentrum. Der er det sarin at du ville ikke sender sa mye som 17 angrep per time. For­ den sakalte plan B. latt katten din pisse der inne en gang ... ventningen om at opposisjonspartier markerer lorn ville kunne sl og sann har det vrerr i 10 ar!" seg gjennom angrep slar 'dermed til, men bare Et ansvarlig parti ber helst gi nekterne vurde­ for RV og Hoyre. Begge partier rar under gjen­ 43 Enkelte politikere har en tradisjon f ringer av det politisk mulige og unnga a bryte nomsnittet i terningkast. Heyres sterke angreps­ kampstrategi. Et I valglofrer, Rebellen, derimot, kan lettere innta orientering er et trekk som erkjennes i enkelte av en av de politis en kombinert refser- og selvforherligende rolle av intervjuene med Heyres ledelse. Men ikke slagordet "Eli kvit - i kontrast til det politiske etablissementets aile i Heyres ledelse har fatt dette med seg, noe Gro Harlem Brui fremtreden. Rebellens anbefaling er total­ som er litt pussig, siden den offensive angreps­ mente videre at r kampanje i 2001 Iesninger og nulltoleranse: "Et 100 prosent gra­ strategien tydelig gar igjen i andre deler av enklet budskap i . tis skoletilbud. Avskaff all fattigdom i Norge. Heyres valgkamp, ikke minst i Hoyres valg­ strategisk riktig". Et fullstendig ikke-diskriminerende sam­ kampmateriale, som inneholder en rekke merksomhet i val funn"." 44 Ser man pa hvilk kommer hyppigs Ogsa opposisjonspartiet Hoyre skiller seg ut 42 Av Heyres 51 angrep i valgkampdebattene, ble Frp £lest erfaring ans~ars- f01gende typer hyppigst brukt: inkompetanse, og og verdi 41 Henningsen (1999), side 151. 10gn/ manglende troverdighet. gumenter.

54 Rhetorica Scandinavica Nr40/2006 Nr40/2006 Retorikk, prinsipper og trillende terninger 55

angrep - utelukkende rettet mot det regjerende danne regjering etter valget. Samtidig var disse Arbeiderpartiet." partiene konkurrenter i velgermarkedet. Dette Hva med de andre' partienes plassering i krevde balansegang. lilYP'oIllert SIll Figur I? De ligger alle under gjennomsnittet for Det at tre av de fire partiene som er involvert angrep. Fremskrittspartiet synliggjeres som et i planer om regjeringssamarbeid har ta angrep, selvhevdende parti, tett fulgt av KrF og SV:4 og at det fjerde partiet (Hoyre) ferst og fremst

IV(3,2). Arbeiderpartiet og Venstre plasserer seg nrer angriper den sittende arbeiderpartiregjeringen, gjennomsnittet for selvhevdelser, men klart kan antyde at den tredje forventningen slar til. under gjennomsnittet for angrep. Regjerings­ Men ogsa andre saker kan her ha spilt en rolle. ~ partiet Ap utmerker seg dermed ikke nevnever­ Senterpartiets representanter, sorn har det aller <" if dig ved bruk av selvhevdelser, som man kunne smaleste retoriske repertoaret hva angar selv­ c­< CD forventet. Forventningen om at selvhevdelser hevdelser og angrep, uttrykker i intervjusam­ iii 2 2,51 ~ har med spraklige partitradisjoner a gjme - at menheng frustrasjon over hvor vanskelig det er 3 det i enkelte partier er vanlig a si "jeg har for et lite mellomparti - ideologisk sett - a Ql :::l lC gjort...", mens det i andre partier er mer vanlig angripe andre. De kunne selvsagt ha forsekt a CD a uttrykke seg i kollektive vendinger, "vi i parti­ kornpensere for dette ved a angripe oftere, slik et har gjort ..." - slar heller ikke til. I sa fall ville RV'ere gjm, men det gjor de altsa ikke. Senter­ venstrepartiene befinne seg pa venstre side i partiet er ikke noe typisk rabulistparti, og valget figuren, med ta personlige selvhevdelser, mens i 2001 dreide seg ikke om partiets tidligere mer individualistisk orienterte partier ville fanesak - ED. 45 Partiet var ikke - og maktet lhelldende slil befinne seg pa hoyre side, med flere selvhevdel­ heller ikke - a gjore seg synlig i denne valg­ ser. Noe slikt monster finnes ikke. kampen, noe ogsa avisenes terningkast indiker­ Et tredje moment, som ble sagt a kunne inn­ teo virke pa bruken av angrep, var planene om et Det at mange av de mest opplagte forvent­ ert angrepsorientert regjeringssamarbeid mellom de tidligere ningene om selvhevdelser og angrep ikke slar til forhold til de andre sentrumskameratene KrF, Senterpartiet og eller rna nyanseres. ytterligere, kan antyde at dig det partiet som Venstre - den sakalte regjeringsplan A. I lepet retorikk er vel sa mye personlig utformet som im selvhevdelser og av valgkampen ble ogsa Heyre en stadig mer ideologisk og partipolitisk bestemt. La oss der­ Iter anvender i gjen­ aktuell partner i en ikke-sosialistisk koali­ for trekke analysen ned pa individniva. .lser per time, men sjonsregjering sammen med KrF og Venstre ­ grep per time. For­ den sakalte plan B. Angrep disse partiene imel­ Politikeres selvhevdelses- og angreps­ onspartier markerer 10m ville kunne sla tilbake pa planene om a sti1: virkning pa terningkastere ermed til, men bare rtier tar under gjen­ 43 Enkelte politikere (ikke i Heyre), hevder Heyre En oversikt over partienes kommunikasjonsstil 'YI'es sterke angreps­ har en tradisjon for en angrepsorientert valg­ tar ikke frem at personer innenfor samme parti erkjennes i enkelte kampstrategi. Et eksempel, som ble trukket frem kan ha diametralt ulik retorikk. "Mennesket er av en av de politiske lederne utenfor Hoyre, er ; ledelse. Men ikke slagordet "Bli kvitt'A", som i sin tid ble rettet mot svtert viktig i politikken", sa en av politikerne vi t dette med seg, noe Gro Harlem Brundtland (Ap). Samme leder intervjuet; "det er mennesket som malbeerer 1 offensive angreps­ mente videre at Hoyre med sin negative valg­ politikken' . n i andre deler av kampanje i 2001 kjerte et "fordummende og for­ Figur 2 gir en oversikt over kornrnunika­ enklet budskap i valgkampen, men at det var .nst i Heyres valg­ sjonsstilen til alle de politiske debattantene som strategisk riktig". Heyre fikk da ogsa mye opp­ eholder en rekke merksomhet i valgkampen. 44 Ser man pa hvilke typer selvhevdelser som fore­ 45 Underlagsmaterialet viser at de andre partiene kommer hyppigst innenfor de tre partiene, bruker heller ikke var sserlig interessert i a angripe Sen­ kampdebattene, ble Frp. flesr erfarings- og verdiargumenter, KrF flest terpartiets representanter. Partiet hadde altsa ing­ oct: inkompetanse, og ansvars- og verdiargumenter og SV flest verdiar­ en "gode fiender" som kunne sette fokus pa parti­ let. gumenter. ets saker.

Nr40/2006 Nr40/2006 Rhetorica Scandinavica 55 56 Anne Krogstad

Figur 2. Fire typer avselvhevdelses- og angrepsstiler, enkeltpolitikere, komrnet sa langt som I Fjernsynets(NRK1 ogTV2) debattprogrammeri valgkampen2001 mel mann, men rna p: Personlige angrep • mange ogsa, ifalge temingka:

Angrepsorientert stil • DJLFEDQ,L Heyprofilert stil de debatt har han "der sjon". 4 • FOSS • Apelthun SBefe Hvem av politiken veiende selvhevdende 3 Bastesen• ...10 ministerkandidatene ­ 2 Magne Bondevik (h Jensen. GISI

_1'ponheim_ EnOks':· -6 -5 ·4 -3 1 3 4 5 6 stil, uten s>erlig mang ....90n "'taVl~ M):ELA~. ,., .Jagland -1 STOLTEreERG ..3 til a fund ere pa om d ::l • Toone .HALVORsei lC hevdelser kanskje kan D.T.Andersen CD .OORLM -2 Lenntg • met "statsmannsakti: vtere en stil som gir e SIMONSEN KROHN ·~~:n .. • steenareee ·DEVOLD te politikerne som el flguren, ligger over -4 kast." Lavprofilert stil Selvhevdende stil t; Jens Stoltenberg I Personlige angrep - fo'l kasterne som "trover er "tung", "kunnsks ble vurdert med terningkast i valgkampen." Hvem av politikerne benytter en hoyprofilert stil han er en "offensiv a! Kvinnelige politikere er markert med kursiv. besraende av mange selvhevdelser og mange og effektivt til poe! Store og srna bokstaver gir et mal pa politiker­ personlige angrep? I tillegg til RVs Aslak Sira med skrytelista si" c nes kommunikative kompetanse sett fra journa­ Myhre, befinner ogsa en annen "rebell" seg i gjennomgaende omt liststandens side. Det er her tatt utgangspunkt i dette selskapet, Kystpartiets Steinar Bastesen. briljere". Retorikken hva hver politiker gjennomsnittlig fikk i ter­ Han har riktignok lay total taletid sammen­ pa autopilot" og av " ningkast for sin debattinnsats." Store bokstaver liknet med mange av de andre politikerne, men gjelder angrepsretori indikerer at vedkommende politiker gjennom­ er uhyre dreven nar det gjelder selvpromoverin­ som kan vsere "sm: snittlig fikk heyerc terningkast, og dermed gen som selskinnskledd outsider med en srer­ gjentatte krasse s1 bedre vurdering, enn det som var gjennomsnit­ interesse: kystfolkets kar, Angrepene hans er forslag til kutt i syk tet for alle politikere (3,34). Sma bokstaver farst og fremst rettet mot et annet distriktsvenn­ retorisk knep", indikerer at vedkommende politiker fikk lavere lig parti, Senterpartiet, hans fremste konkurrent am Kjell Magr terningkast enn gjennomsnittet. i velgermarkedet. Men ogsa kristenfolket har terningkasterne at sin representant i denne "kombinertovelsen": "rutinert", "dreven" 46 For ordensskyldopplyser jeg om at dersomalle Anita Apelthun Ssele (KrF) vender verken det lig arisvarlig". Han politiske debattantervar tatt med i figur 2, ville annet kinn til eller setter sitt lys under en kruk­ amerikansk presic de forde1e seg pa f"lgende mate: Heyprofilert stil: ke, som det heter i moderne bibeloversettelser. deren apen i alle re 9 politikere, selvhevdende sril: 14 politikere, bevisst pa sin statsrr lavprofilerr stil:9 politikere, og angrepsorientert Ogsa John Alvheim (FrP) er raus med selv­ stil: 11 politikere. hevdelsesretorikken, men han er ikke s>erlig holde seg hevet ove 47 Riktignokfikk enkeltepoIitikerebareto terning­ angrepsorientert. I en av terningkastanmeldel­ tider gj0res i "feil f( kast gjennomvalgkampcn, men statsministerkari­ sene kritiseres han likevel for a "overspille ref­ didatene og partilederne (til sammen11 perso­ ser-rollen", noe som gj0r at han "kan ende opp ner) fikki gjennomsnitt9 terningkasthver i Ieper 48 Det kan se1vsagt ( avvalgkampen. som sint, gam mel mann". Han er altsa ikke godevurderinger.

56 Rbetorica Scandinavica Nr40/2006 Nr40/2006 Retorikk, prinsipper og trillende terninger 57

kommet sa langt som til a uere en sint og gam­ ken kritiseres av terningkasterne: Han beskrives mel mann, men rna passe seg. Og det gj0r han som "irriterende prektig", "sjelgod", og som en ogsa, ifelge tcmingkastfeljetongcn: I pafelgen­ som "eier ikke et gram sjalironi". Nar det gjel­ Heyprofi Ie rt sti I de debatt har han "dempet sin sedvanlige aggre­ der angrepsretorikken roses han for a vsere sjon", / "pagacnde" og "funk til a markere uenighet". 'IS-f. Hvem av politikerne baserer seg pa en over­ Carl 1. Hagen (FrP) befinner seg i samme

Bastesen veiende selvhevdende stiR To av de tre stats­ selskap som "statsmannsskiktet" i Figur 2. • ministerkandidatene - Jens Stoltenberg og Kjell Enkelte viI vel stusse litt over at Hagen, som Magne Bondevik (henholdsvis davserende og ofte omtales som en uovertruffen politisk korn­ en CD forhenvrerende statsminister) - samt tidligere munikator, ligger under gjennomsnittet i ter­ :( :>" ~ statsminister Thorbjern Jagland (Ap) baserer ningkast. I falge terningkasterne skyldes dette Co .Alvhern, I !- seg pa en lett selvhevdende kornrnunikasjons­ en kranglete og sur stil midtveis i valgkampen. ~, stil, uten sserlig mange angrep. Det har fatr meg I ferstc del av valgkampen far han riktignok 3 Ol til a fundere pa om det a ha passelig mange selu­gode terningkast: Her er han "mest troverdig i :::l lC CD hevdelser kanskje kan defineres som en tilnser­ eldrepolitikken". Ellers "fortsatte sitt vante kjer" met "sratsrnannsaktig" stil. Dette ser ut til a - "han kom tilbake i velkjent stil med penger til

KROHN vsere en stil som gir en viss uttelling, idet de fles­ alt". Midrveis i valgkampen far han karakteri­ ·DEVOLD te politikerne som er pIassert i denne delen av stikkene "kranglete", forurettet" og "sur", og figuren, ligger over gjennomsnittet i terning­ meldingen er da at han har "vserr med for

;elvhevdende stil kast." lenge", gatt ut pa dato", og at "glansen har gatt Jens Stoltenberg (Ap) beskrives av terning­ av ham". I siste debatt, partilederdebatten, er kasterne som "troverdig og retorisk sterk". Han beskrivelsene endret. Da "briljerte" Hagen og er "tung", "kunnskapsrik", "utholdendc". Og var "tilbake i god gammel toppforrn"; "Den sure er en huyprofilert stil han er en "offensiv agitator" som "kommer raskt minen var som streket av ham", hevdes det. evdelser og mange og effektivt til poengene". Han er "raskt ute Kristin Halvorsen (SV) er gjennomgacnde til RVs Aslak Sira med skrytelista si" og "til tider arrogant", men lite angrepsorientert - en valgkampstrategi hun .nnen "rebell" seg i gjcnnomgaende om tales han som "solid, uten a begrunner pa f0lgende mate i intervjuer med s Steinar Bastesen. briljere", Retorikken preges likevel noe av a "ga oss: al taletid sammen­ pa autopilot" og av "innevde budskap". Nar det Folkjeg snakker med forteller meg at de Ire politikerne, men gjelder angrepsretorikken beskrives han som en er dritt lei av at politikere skal fortelle ier selvpromoverin­ som kan vsere "smafrekk avvrepnendc". Hans hvor dumme de andre er. Sa vi har jobbet tsider med en srer­ gjentatte krasse spersmal om Heyres eget for a fa fram forskjellene uten a rakke ned '\ngrepene hans er forslag til kutt i sykelannen "var sclvfelgelig et pa andre. I tillegg har vi jobbet for et mnet distriktsvenn­ . retorisk knep". positivt budskap, a vise muligheter. fremste konkurrent Om Kjell Magne Bondevik (KrF) hevder a kristenfolket har terningkasterne at han er "tillitsvekkende", Ogsa terningkasterne bekrefter Halvorsens valg­ 'kombincrtovelsen": "rutinert", "dreven", "sarnlende" og "lands fader­ kampstrategi. Hun beskrives som "konstruktiv"

I vender verken det lig ansvarlig". Han "driver valgkamp som en og "lite konfliktorientert", Videre er hun "rolig", :lys under en kruk­ amerikansk presidentkandidat" og "holder "trygg", "blid" og "troverdig" og "far frem SVs bibeloversettelser. deren apen i aIle retninger". Han"spiller SYfert budskap med snert og humor". Men selv om ') er raus med selv­ bevisst pa sin statsministerautoritet" og "klarer a Halvorsen er terningkasternes absolutte favo­ Ian er ikke sserlig holde seg hevet over kjeklingen", selv om det til ritt, far hun felgende papakning: Hun har en rningkastanmeldel­ tider gj0res i "feil forum". Selvhevdelsesretorik­ "tendens til a virke bedrevitersk". )r a "overspille ref­ Nar det gjelder en ensidig angrepsorientert stil han "kan ende opp er det Per-Kristian Foss (H) og 0ystein Djupe­ 48 Det kan selvsagt ogsa vere andre arsaker til slike Han er altsa ikke gode vurderinger. dal (SV) som ligger aller heyesr. Foss rnalbinder

Nr4012006 Nr 40 12006 Rhetorica Scandinavica 57 58 Anne Krogstad sine motstandere med sofistikerte finrer, syrlig­ En gang sitter han igjen "med skjegget grundig selvhevdelser. Tar man heter og ironi. Angrepene hans kan ogsa vsere plassert i postkassa". En generell svakhet, i ne under ett, benytter svsert direkte: Retorikkanalysen viser at legn og felge terningkasterne, er at Petersen er "mer snittlig 12 persorilige a manglende realisme er det han fl2Jrst og fremst opptatt av a hakke pa Ap enn a presentere egen 8 selvhevdelser per de' kritiserer motstanderne sine for. I en av debat­ politikk". Men i den avsluttende partilederde­ Interessant nok er tene angriper han eksempelvis Kristin Halvor­ batten svinger han seg til "willochske heyder", orienterte som menn sen pa felgende mate: "Det er usant det du sier, Hva sa med de lavprojilerte politikerne? De angrep per debart-tir du har gjentatt det pa et tidligere mete i dag, som mest utmerker seg med en tilbakelent low Ser man pa hvilke tyP' det blir ikke noe mer sant om det gjentas". Foss key stil preget av fa angrep og fa selvhevdelser er det beskyldninger OJ er likevel en av de fa politikerne som ser ut til a representanter for Kristelig Folkeparti og Sen­ het/legn, utydelighet skare heyt pa sine kraftige angrep. For eksem­ terpartiet. Selvsagt kan disse representantene ha opptrer hyppigst. pel fikk han terningkast fern og felgende omtale benyttet andre former for strategisk kornmuni­ Det er sa a si inger etter et folkernare i Trornse: kasjon enn de to retoriske trekkene som disku­ ken av selvhevdelser I teres her. Mitt inntrykk er likevel at disse har en det er en viss kjenru Foss var pa sitt mest glitrende perfide defensiv kommunikasjonsstil i de debattene de hvilke typer selvhevd [les: ondskapsfulle], vasket gulvet ~ed her deltok i.SD Et problem blir at disse politiker­ kjl2Jnn anvender fl2Jrst Schjett'en [Karl-Eirik Schjett-Pedersen, ne, som verken angriper andre eller fremhever menter. Deretter spli davserende finansminister] og klarte sam­ seg selv, fremstar som utydelige i politisk noe overraskende m tidig a fa KrF, V og H pa skinner igjen. debatt, noe som ogsa ser ut til a resultere i lave gjennom a vise til eg En sekser, hvis han ikke hadde spilt mot terningkast. argumenterer gjenno apent mal".49 tanse. De tre mannli Djupedal, som i likhet med Foss berernmes av ne anvender i stor g Retorikk, prinsipperog vurderinger journalistene for en angrepsorientert stil, angri­ Samherighetsargume per forst og fremst sine motstandere for mang­ Valgkamper dreier seg om kommunikasjon, for­ vilje overfor velgernc lende troverdighet, at de vender kappen etter trinnsvis effektiv kommunikasjon. Ifl2JIge Ari­ tallet kjennetegnet n vinden. Ogsa han angriper Karl-Eirik Schjett­ stoteles er det talerens forpliktelse a oppl2Jve nikasjon i forhold til Pedersen: "Det er jo ganske morsomt a legge evnen til i hvert enkelt tilfelle a oppdage de keres kommunikasjc merke til Schjerr- Pedersen da, for det som var overtalende momentene i en sak. Selv om valgkampen 2001. svsert uansvarlig SV-politikk den ene dagen, blir angrep og selvhevdelser representerer et svtert I intervjuene mec plutselig veldig ansvarlig politikk for nasjonen begrenset inntak til norske politikeres valg­ de flesre en klar no: dagen etter." Men Djupedal angriper ogsa Foss kampkommunikasjon, kan de to retoriske vir­ sentasjonen av egen for bortforklaring - for a "fossro" bort fra noe kemidlene utvilsomt sies a veereviktige politiske valgkampstrategier som tidligere var blitt sagt. overtalelsesmidler - politikk dreier seg i stor andre. I debattretoril Jan Petersen (H) er noe mindre selvhevden­ grad om a fordele skyld og a::re. Med utgangs­ tive utspillene, angre de enn angrepsorientert. Terningkastene ligger punkt i valgkampdebatter pa fjernsyn, intervju­ Hva er sa effektiv noe under gjennomsnittet for hans del. Ifelge er med palitiske ledere og systematiseringer av Det enkle svaret vi] terningkasterne virker han "oppriktig" og journalisters terningkast, har jeg i denne studi­ terningkasternes rar "usnobbete". Men i enkelte debatter kjerer han en dreftet retoriske, prinsipielle og "effektive" debattinnsats: Hverr "ren Hagen-stil" - han har "lsert seg et folkelig dimensjoner ved selvhevdelse og angrep, La netegner deres retor triks", I andre debatter hevdes det at han er meg sammenfatte de viktigste funnene. minne om at retori "tafatr" og "mangler retorisk briljans". Selv om I den norske stortingsvalgkampen 2001 blir sjons-, innholds- < han forseker, tar han ikke inn "rene treffere pa angrep brukt hyppigere i politisk debatt enn menneskelige biten, andre", det er "far lite sting i forrnuleringene", viktig. Hva slags I selv om han er "offensiv" og "godt forberedt". betyr apenbart en g 50 Denne kommunikasjonsstilen kan selvsagt veere ujevnt fordelte talet annerledes i andre debattsammenhenger de deltar 49 Ve,06.09.01. 1. rikken er dette tyde

58 Rhetorica Scandinavica Nr40/2006 Nr40/2006 Retorikk, prinsipper og trillende terninger 59

'med skjegget grundig selvhevdelser. Tar man de 41 valgkampdebatte­ ne behever ikke henvise til egen kompetanse ­ n generell svakhet, i ne under ett, benytter hver politiker gjennom­ den kan tas for gitt. am man har en god poli­ , at Petersen er "mer snittlig 12 personlige angrep per debatt-time og tisk sak, vil det bety mye, bade for egenfrem­ enn a presentere egen 8 selvhevdelser per debatt-time. stillingen og for "trykker" i angrepet pa politis­ luttende partilederde­ Interessant nok er kvinner vel sa angreps­ ke konkurrenter. Partisterrelse, ideologisk plas­ "willochske heyder". orienterte som menno Menn mottar noe flere sering og samarbeidsplaner vil spille inn. >jilerte politikerne? De angrep per debatt-time enn det kvinner gj0r. Videre betyr kjenn en del, men pa andre ned en tilbakelent low Ser man pa hvilke typer angrep som benyttes, er mater enn man kanskje kunne forvente nar det )og fa selvhevdelser er det beskyldninger om manglende troverdig­ gjelder de to retoriske trekkene som her er stu­ ig Folkeparti og Sen­ het/legn, utydelighet og inkompetanse som dert - kvinnene er retorisk sett vel sa offensive sse representantene ha opptrer hyppigst. som mennene, ikke minst nar det gjelder an­ . strategisk kommuni­ Det er sa a si ingen forskjell i den totale bru­ grep, inkludert de sterkeste formene for angrep. ~ trekkene som disku­ ken av selvhevdelser for kvinner og menn, men Men i motsetning til mange mannlige politike­ ·likevel at disse har en det er en viss kj0nnsvariasjon nar det gjelder re, ser det ikke ut til at kvinnene overlater til rstil i de debattene de hvilke typer selvhevdelser som brukes. Begge mottakerne a tillegge dem kompetanse. Den blir at disse politiker­ kj0nn anvender ferst og fremst moralske argu­ demonstreres - gang pa gang. Noe tilsvarende andre eller fremhever menter. Deretter splittes selvhevdelsene pa en ser det ut til at mannlige politikere gj0r med utydelige i poli tisk noe overraskende mate: Menn argumenterer hensyn til erfaring. Ogsa den demonstreres. ut til a resultere i lave gjennom a vise til egen erfaring, mens kvinner Retorikk har videre a gj0re med hva slags rolle argumenterer gjennom a vise til egen kompe­ man spiller i politikken; om man inntar den tanse, De tre mannlige statsministerkandidate­ opposisjonelle rebellens rolle eller den nekterne og vurderinger ne anvender i stor grad ansvarsargumentasjon. og ansvarlige politikerens rolle. Valgkampstra­ Samhorighetsargumenter, markeringer av vel­ tegiske avgjerelser vil ogsa avspeiles i retorik­ kommunikasjon, for­ vilje overfor velgerne, som i studier fra 1990­ ken; om man velger a frernsta som refser av nikasjon. Ifolge Ari­ tallet kjennetegnet norske politikeres kommu­ andre, slik Heyres Per-Kristian Foss gj0r, eller orpliktelse a opp0ve nikasjon i forhold til svenske og danske politi­ om man velger a frernsta som genems og vel­ tilfelle a oppdage de keres kommunikasjon, brukes nesten ikke i villig overfor andre partier, slik SVs Kristin i en sak. Selv om valgkampen 200l. Halvorsen gjer, epresenterer et svrert I intervjuene med politiske ledere uttrykker Men om (det gode) svaret er samrnensatt, ske politikeres valg­ de fleste en klar normativ prioritering av pre­ finnes det likevel interessante menstre i materi­ 1 de to retoriske vir­ sentasjonen av egen politikk og en skepsis til alet. Sammenkoblingen mellom retorikkstudi­ vare viktige politiske valgkampstrategier som gar ut pa a angripe en og terningkaststudien antyder en hovedten­ ikk dreier seg i stor andre. I debattretorikken er det likevel de nega­ dens: Bortsett fra et par interessante unntak, ser g a:re. Med utgangs­ tive utspillene, angrepene, som dominerer. det ut til a vzere en lett selvhevdende stil med reia­ pa fjernsyn, intervju­ Hva er sa effektiv valgkampkommunikasjon? tivtfii angrep man ndr aller lengst med, skal man : systematiseringer av Det enkle svaret vil vsere a ta utgangspunkt i tro terningkasterne. "Statsmannsskiktet" an­ iar jeg i denne studi­ terningkasternes rangering av ulike politikeres vender denne stilen, med sin moralske og an­ .ipielle og "effektive" debattinnsats: Hvem gj0r det best, og hva kjen­ svarlige argumentasjon. Terningkastvurdering­ ielse og angrep, La netegner deres retorikk? Det er likevel viktig a ene, som riktignok er noe sseregne mal pa kom­ gste funnene. minne om at retorikk alltid er person-, posi­ munikativ suksess, antyder dermed at politikere algkarnpen 2001 blir sjons-, innholds- og siruasjonsbesternt: Den farst og fremst ber 'gj0re det de i intervjuene politisk debatt enn menneskelige biren, rarnaterialet, vil alltid vsere prinsipielt argumenterer for, men i praksis an­ viktig. Hva slags posisjon man har i partiet vender minst: a fokusere pa sin egen positive betyr apenbart en god del, noe ikke minst den innsats. lien lean selvsagt vsere arnmenhenger de de1tar ujevnr fordelte taletiden viser. Men ogsa i reto­ En generell betraktning til slutt: Velgerne rikken er dette tydelig; statsministerkandidate­ kan ikke alltid bedernme nar politikernes pa­

Nr40/2006 Nr40/2006 Rbetorica Scandinavica 59 60 Anne Krogstad

Campaign Discourse(I stander om egen fortreffelighet og andres mise­ for politikere og journalister. Kanskje skaper University Press. re er begrunnet og nar de ikke er det. Selv om angrep ogsa en viss interesse for politikk blant Gomard, Kirsten & Ann studien viser at se1vhevde1ser er det en politiker ve1gerne. Som for selvhevdelser, vil det antake­ Instead ofthe Ideal D, skarer mest pa i terningkasternes oyne, vil det lig vsereen grense for hvor sterke angrepene kan Doing Gender in Norc course. Aarhus: Aarhr vsere grenser for hvor personlig se1vhevdende veere for velgere reagerer negativt. Man kan Henningsen, Erik (1999; man kan opptre innen en norsk politisk offent­ ogsa sporre seg om angrep, og ikke minst de Nasjonsoppfatninger i lighet for vurderingene blir negative. Folkelig­ mange sterke pastandene om logn og manglen­ fagsoppgave i sosialai het og likhetsidealer har tradisjone1t start sterkt de troverdighet, i sum forer til et troverdig­ gisk institutt, Univer: Hakansson, Nicklas (199 i Norge. Antakelig finnes det et "brekkpunkt" hetsproblem for politikerne. Kan det bli slik at sprak i partipropagant nar det gjelder hvor mye politisk selvros velger­ de to retoriske virkemidlene selvhevdelser og Politics 65. ne klarer a svelge. Videre er det ingen tvil om at angrep bidrar til et bilde av politikerne som Jamieson, Kathleen Hall angrep er et sterkt retorisk virkemiddel som vir­ selvtilfredse og mer eller mindre lognaktige, Desception, Distractio Oxford University P' ker oppmerksomhetsskapende. Det inngar gjer­ uten troverdige virkelighetsbeskrivelser? I sa fall Johansen, Anders (2002) ne i det som beskrives som journalistikkens sen­ blir det vanskelig for velgerne a navigere - med ke og kulturelle beting. trale medielogikk og overgripende ideologi; mindre de pa forhand har gjort seg opp en Universitetsforlaget. konfliktorientering. Bruken av negative utsagn mening om hvem de har tillit til. johnson-Cartee. Karen ~ (1991), Negative Poli har altsa en god del attraktive e1ementer - bade Age. Hillsdale, NJ: L jergensen, Charlotte, Cl beck (2006), Retorik Om forfatteren: man overbeviser i ojfi Anne Krogstad er er forsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og forsker I ved lager: www.retorikfo: Institutt for samfunnsforskning. Kjeldsen, Jens E. (2004) E-post: anne.krogstadts'sosiologi.uio.no foring i moderne retor lag AS. Krogstad, Anne (1999), I.itteratur forlag AS. - (2001), "Image and ISE Allern, Sigurd (2002), "TV channels as arenas and the 1992 Presidential Debates. Tuscaloosa og Lon­ Kirsten Gomard & . actors in election campaigns". Paper, 23. Confe­ don: The University of Alabama Press. ofthe Ideal Debate. L renceand General Assembly ofthe International Eriksen, Lasse Rune (2003), Politikk og PR. En studie der in Nordic Politica Association for Media and Communication Research au norskepolitiske partiers medic- og kommunika­ 155-184). Aarhus: P in Barcelona, 21-26 of July 2002. sjonsstrategier i stortingS'Valgkampene 1989 til zoot. - (2004a), "Fjernsynsval Ansolabehere, Stephen, Shanto Iyengar, Adam Simon Hovedoppgave. Oslo: Institutt for medier og ser i fordeling av s1') & Nicholas Valentino (1994), "Does Attack kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Anne Krogstad & f Advertising Demobilize the Electorate?", i: Esaiasson, Peter (1996), "Kabblar politikarna? Om ·valgkampens hete (sic American Political Science Re·view, 88, side 829­ skryt, attacker och bortforklaringar i partiernas tetsforlaget. 838. valbudskap", i: Bo Rothstein & Bo Sarlvik, red., - (2004b), "'Enjoggedn Ansolabehere, Stephen & Iyengar Shanto (1995), Vetenskapen om politikk. Festskrift tillprofessor eme­ hodet, takk.' Valgka: Going Negative. How Attack Ads Shrink and Polari­ ritus Jorgen Westerstdbl. Giiteborg: Statsvetenskap­ Aardal, Anne KrOgE

ze the Electorate. New York: The Free Press. liga institutionen. red., I valgkampens I Aristoteles (1996), Aristoteles' Retorik. Oversatt med Finkel, Steven &John Geer (1998), ''A Spot Check: U niversitetsforlaget introduksjon av Thure Hastrup. Kebenhavns Uni­ Casting Doubt on the Demobilization Effect of versitet: Platonselskabets skriftserie 7. Museum Attack Advertising", i: American Journal ofPoliti­ Tusculanums forlag. cal Science 42 (2), side 573-95. Bauhr, Monika & Peter Esaiasson (2001). "'Trust Garramone, Gina (1984), "Voter Response to Negati­ me!' On the Nature of Ethos Argumentation", i: ve Political Ads", u fournalism Quaterly, 61, side Kirsten Gomard og Anne Krogstad, red., Instead 250-59. ofthe Ideal Debate. Doing Politics and Doing Gen­ Gomard, Kirsten (2001). "Negotiating Competence der in Nordic Political Campaign Discourse (side and Gender: an Analysis ofTelevised Political 129-154). Aarhus: Aarhus University Press. Debates in Denmark", i: Kirsten Gomard og Benoit, William L. & William T.Wells (1996), Can­ Anne Krogstad, red., Instead ofthe Ideal Debate. didates in Conflict. Persuasive Attack and Defence in Doing Politics and Doing Gender in Nordic Political

60 Rbetorica Scandinavica Nr40/2006 Nr40/2006 Retorikk, prinsipper og trillende teminger 61

ilister, Kanskje skaper Campaign Discourse (side 60-96). Aarhus: Aarhus Mayhew, David R. (1974), Congress:The Electoral University Press. Connection. New Haven: Yale University Press. resse for politikk blan t Gomard, Kirsten & Anne Krogstad (red.) (2001). Pfau, Michael, Henry C. Kenski, Michael Nitz &J. vde1ser, vil det antake­ Instead ofthe Ideal Debate. DoingPolitics and Sorenson (1990), "Efficacy oflnoculation Strate­ ir sterke angrepene kan Doing Gender in Nordic Political Campaign Dis­ gies in Promoting Resistance to Political Attack er negativt. Man kan course. Aarhus: Aarhus University Press. Messages: Application to Direct Mail", i: Com­ Henningsen, Erik (1999), Ikke av denne verden. munication Monographs 57, side 25-43. rep, og ikke minst de Nasjonsoppfatninger i ungdomspolitikken. Hoved­ Pfau, Michael & Henry C. Kenski (1990), Attack :om legn og manglen­ fagsoppgave i sosialantropologi, Sosialantropolo­ Politics. Strategy and Defense. New York: Praeger ferer til et troverdig­ gisk institutt, Universitetet i Oslo. Series in Political Communication. rne. Kan det bli slik at Hakansson, Nicklas (1999), Valretorikk. Om politiskt Sandsmark, Jorunn (1999), Politiske reuerhistorier. En Ilene selvhevde1ser og sprl1k i partipropagandaen. Giiteborg Studies in analyse av Tborbjern fagland og Carl 1. Hagens Politics 65. retorikk. Hovedfagsavhandling ved Nordisk insti­ Ie av politikeme som Jamieson, Kathleen Hall (1992), Dirty Politics: tutt, Universitetet i Bergen. er mindre legnaktige, Desception, Distraction, and Democracy. New York: Solheim, Erik (1999), Nermere. Oslo: Millennium. .tsbeskrivelser> I sa fall Oxford University press. Solmsen, Friedrich, red., (1954), The Rhetoric and ;erne anavigere - med Johansen, Anders (2002), Talerens troverdighet. Teknis­ PoeticsofAristotle. New York: Random House, ke og kulturelle betingelserfor politisk retorikk. Oslo: Inc. har gjort seg opp en Universitetsforlaget. Skjeie, Hege (1993), "N ar statsrader star skolerett. tillit til. johnson-Cartee, Karen S. & Gary A. Copeland Sideblikk pa 'Regjeringens karakrerbok'", i: Nytt (1991), Negative Political Advertising: Coming of om kvinneforskning, 4, side 5-17. Age. Hillsdale, NJ: Lawrence Erlbaum. Tiemens, Robert K., Susan Hellweg, Philip Kipper & Jorgensen, Charlotte, Christian Kock & Lone Rer­ Stephen Phillips (1985), "An Integrative Verbal beck (2006), Retorik derflytterstemmer. Hvordan and Visual Analysis of the Carter-Reagan deba­ forsker I ved man overbeviser i offintlig debat. Ebog, Retorikfor­ te", i: Communication Quarterly, 33: 34-42. laget: www.retorikforlaget.dkle. Waldahl, Ragnar og Bernt Aardal (2004), "Velgernes Kjeldsen, jens E. (2004), Retorikk i vl1rtid. En inn­ eksponering for valgkampen i mediene", i: Bernt firing i moderne retorisk teori. Oslo: Spartacus for­ Aardal, Anne Krogstad & Hanne Marthe Narud, lag AS. red., I valgkampens bete (side 253-275). Oslo: Krogstad, Anne (1999), Image i politikken. Oslo: Pax Universitetsforlaget. forlag AS. Aardal, Bernt, Anne Krogstad, Hanne Marthe Narud - (2001), "Image and Issue in Televised Debates", i: og Ragnar Waldahl (2004), "Strategisk kommuni­ .tes. Tuscaloosa og Lon­ Kirsten Gomard & Anne Krogstad, red., Instead kasjon og politisk usikkerhet", i: Bernt Aardal, .abama Press. ofthe Ideal Debate. Doing Politics and Doing Gen­ Anne Krogstad & Hanne Marthe Narud, red., I Dolitikk og PRo En studie der in Nordic Political Campaign Discourse (side valgkampens bete (side 13-29). Oslo: Universitets­ medic- og kommunika­ 155-184). Aarhus: Aarhus University Press. forlaget. 'gkampene1989 til 2001. - (2004a), "Fjernsynsvalgkamp. Noen retoriske ovel­ itutt for medier og ser i fordeling av skyld og rere", i: Bernt Aardal, .eter i Oslo. Anne Krogstad & Hanne Marthe N arud, red., I olarpolitikarna? Om valgkampens hete (side 85-111). Oslo: Universi­ klaringar i partiernas tetsforlaget. :in & Bo Sarlvik, red., - (2004b), "'En joggedress og en grapapirpose over rtskrifttillproftssor eme­ hodet, takk.' Valgkamp og terningkast", i: Bernt teborg Statsvetenskap­ Aardal, Anne Krogstad & Hanne Marthe Narud, red., I valgkampens bete (side 203-229). Oslo: 1998), ''A Spot Check: Universitetsforlaget. nobilization Effect of ericanJournal ofPoliti­ -95. er Response to Negati­ 'ism Quaterly, 61, side

otiating Competence fTelevised Political irsten Gomard og td ofthe Ideal Debate. ender in Nordic Political

Nr40/2006 Nr40/2006 Rhetorica Scandinavica 61 40

Rhetorica Scandinavica, ISBN 1397-0534 Re No 40, 2006, pp. 40--61

Publisher: Retorikforlaget AB

Author: Anne Krogstad, University of Oslo. I denne artikk batter: selvhev sarnmenholde Tide: "Rhetoric, principles and the throwing of dices" [Retorikk, prinsip­ kommunikasje per og trillende terninger] Hensikten er j med hvilke be Abstract: almessig dekk In this article two rhetorical strategies in Norwegian election campaign delse med det

debates are analysed: credit claims and personal attacks. The rhetoric of I politiske valgkampe politicians is confronted with the politicians' fundamental views on strate­ jc, og deres vapen e gic election campaign communication (conveyed in qualitative interviews), Dersom man falger g and with the evaluations journalists have of the politicians' debate style. retoriske skjema - a huske og fremfare - e The aim is not to study what politicians say, but how they say things and ne studien dveler ve how they ideally would like to say thing. In addition the article discusses Aristoteles bare sa the evaluations journalists give the debate style of the politicians. The fasen, fortel1es det at analysis covers all the election campaign debates in connection with the om hva som var det 1 te han fremf0ringen Norwegian parliamentary election in 2001, all together 41 debates. i andre og i tredje fremf0ringen, forega antikkens l::eremeste Keywords: forutse - den foregs rhetoric, election campaign debates, credit claims, personal attacks, gjer fjernsynet intere parliamentary election keres retoriske kon sammenheng. For det farste er l arenaene for dage Gjennom fjernsyne

1 Cicero, sitert i Joh: 2 Norske velgere frer tigst (Waldahl og ,

40 Rhetorica Scandinavica Nr40/2006 Nr40/2006