Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 1 2015

PORTRETTET Ørjan Haugland S. 21-23

HØYESTERETT 200 ÅR s. 12-19

Årsstatistikken 2014 s. 6-8 1 LEDER FACEBOOK være der de er. Slik tenker også Trondenes Jeg er ikke sikker på tingrett og Fredrikstad tingrett. Begge bru- INNHOLD om jeg liker det. Men ker Facebook, og har gode erfaringer. likevel: Det er stort Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 1 2015 4 Vurderer felles dommerembeter sett bare personer Alle mediekanaler har sine fallgruver: Nett- over 60 år som ser avisene har sine kommentarfelt. Papiravise- 5 Flertall for å erstatte jury med meddomsrett Dagsrevyen. Papira- ne har sine feilsiteringer som ikke kan rettes 6-8 ÅRSSTATISTIKKEN 2014 visene er i fritt fall. opp før neste dag. TV har klipping av inter- Økt trykk på domstolene Mediebruken er i total vjuer. Og Facebook kan slippe til grasrotas endring. kommentarer. Saksvekst i jordskiftedomstolene: 50 prosent økning på

MARKERING AV HØYESTERETTS 200-ÅRSJUBILEUM I TROMSØ ti år Hva gjør ungdom- Det er ikke kanalene som er problemet, men 9-12 BARN I DOMSTOLENE men? Henter sine hvordan de brukes. I DA er vi nøye på hvor- PORTRETTET Konferansen: En domstol på barns premisser nyheter fra sosiale dan vi uttaler oss til papiravisene. Og vi er Ørjan Haugland medier, spesielt nøye på hva vi publiserer på Facebook. Som S. 21-23 12-19 HØYESTERETT 200 ÅR Facebook og oftest går det bra. HØYESTERETT 200 ÅR Markering av Høyesteretts 200-årsjubileum i Tromsø Instagram. Vi som har barn vet hvordan s. 12-19

dette er rundt i de tusen hjem. Norge er i Dagens medieverden kopler sammen de Årsstatistikken 2014 s. 6-8 1 Åpent hus, seminarer og bøker verdenstoppen når det gjelder Facebook: ulike kanalene. Papirartikler, nettartikler og Høyesterett som uavhengig organ 63 prosent av alle over 18 år er på Facebook sosiale medier blir en helhet, der stoff linkes 20 Krav til bevis og identitet daglig. sammen og når ut til ulike brukergrupper. Slik tenker også vi i DA, og slik jobber vi. På 21-23 PORTRETTET: ØRJAN HAUGLAND 12. årgang HØYESTERETT SOM UAVHENGIG ORGAN Domstoladministrasjonen (DA) er på både sosiale medier er vi bare i en begynnerfase. Gis ut fire ganger i året av Domstol- I jordskifteretten sidan Nixons dagar Facebook og Twitter. Dette er to sosiale Vi må bli dyktigere, og bruke mer ressurser administrasjonen.­ Distribueres til samtlige 24 Han har laget over 1000 rettstegninger medier med forskjellig nedslagsfelt. Mens på det. ansatte i Norges Høyesterett, lagmanns- retter, tingretter, jordskifteretter og Facebook når allmennheten, er Twitter 25 Brukerundersøkelse ved Oslo byfogdembete: Brukere Domstol­administrasjonen, samt til først og fremst et verktøy for journalister Selv om jeg er usikker på om jeg liker me- forvaltningen og politiske organer. positive til e-post og meningsbærere. I vårt tilfelle når vi også dieutviklingen, tror jeg ikke jeg skal bruke 26 Spørreundersøkelse om brukervennligheten i LOVISA advokater gjennom Twitter. energi på å prøve å stoppe den. Rett på Sak er et bransjemagasin for ­domstolene som skal: 27 Vitnestøtter tar i bruk julepresangen sin • Sette dagsorden i domstolfaglige Det var med en viss skepsis DA gikk inn på spørsmål 28-29 EMD som politisk organ? sosiale medier. Nå er det utenkelig at vi skal • Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene 30-31 Human rights, the Conservative party and me melde oss ut av det. Hvis vi skal nå flere, • Være identitetsbyggende for de som og andre, enn de som ser Dagsrevyen må vi ­arbeider i og med domstolene DOMSTOLENE PÅ SOSIALE MEDIER 32 Ny overordnet personalpolitikk for domstolene 33-35 DOMSTOLENE PÅ SOSIALE MEDIER Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. På Facebook og Twitter

Kontaktinformasjon: Domstoler på Facebook E–post: [email protected] STATISTIKK Telefon: 73 56 70 00 Dommeren som blogger Telefaks: 73 56 70 01 36-37 Riksretten - en politisk domstol i 200 år Adresse: Postboks 5678, Sluppen, 7485 Trondheim 38-39 Høgsterett og riksretten Rettsmekling i førsteinstansdomstoler 40-44 VITNESTØTTE Andelen sivile saker som går til rettsmekling varierer sterkt mellom domstolene. Landsgjennomsnittet Ansvarlig redaktør: er 17 prosent. Oslo byfogdembete, som har litt annerledes saksportefølje, kommer ut med høyest andel Erling Moe Norsk bidrag i Litauen: Samarbeid mellom domstoler saker med rettsmeklingsmøte. Ingen domstoler kommer ut med null prosent, men tre mindre tingretter [email protected] har null saker med resultat ”hevet etter forlik ved rettsmekling”. Disse domstolene har den høyeste og ideelle organisasjoner andelen sivile saker med rettsmeklingsmøte: Redaksjonsmedlemmer: VITNESTØTTE: NORSK BIDRAG I LITAUEN Iwar Arnstad Samlinger for vitnestøtte viktig [email protected] Oslo byfogdembete 62 % 45 Trening på arbeidsplassen: Sykler til Gulating Asker og Bærum tingrett 23 % Tage Borøchstein Jæren tingrett 22 % [email protected] Deltar på StafettVasan Moss tingrett 22 % Åste R. Ruud Ofoten tingrett 21 % [email protected] 46-47 MED LOV SKAL LANDET: Ringerike tingrett 21 % Sunnmøre tingrett 21 % Layout: POLITIRETTENS HISTORIE DEL 3 Trondenes tingrett 21 % Headspin Advertising 48 DIREKTØRENS SPALTE: ETTER ETT ÅR SOM DIREKTØR Follo tingrett 20 % Halden tingrett 20 % Trykk: Skipnes 49 PÅ DEN SIKRE SIDEN: SIKKERHET PÅ SOSIALE Nedre Romerike tingrett 20 % Sarpsborg tingrett 20 % Manusstopp neste nummer: 25.05.2015 MEDIER Sør-Trøndelag tingrett 20 % Forsidebilde og portrett: Bilder av Ørjan 50 NYTT OM NAVN | Litt mimring 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Haugland tatt av Kristin Rødven Eide. SLUTT FOR JURYORDNINGEN? 51 ANBEFALINGEN | SORENSKRIVEREN Kilde: Domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa

2 3 FLERTALL FOR Å ERSTATTE Vurderer felles dommerembeter JURY MED MEDDOMSRETT Domstoladministrasjonen tilrettelegger også for utvikling av nye ar- beidsmåter og bedre bruk av teknologi. vurderer å etablere felles dom- Juryordningen kan stå for fall. Kristelig Folkeparti har levert et forslag merembeter for flere domstoler. Prioriterer kjernevirksomheten i Stortinget, og justiskomiteen avgir innstilling 19. mai. Det er flertall En bred høring om dette gjen- Hun mener at etablering av felles domme- i Stortinget for å avvikle juryordningen, men Fremskrittspartiet har nomføres nå. Ordningen kan rembeter sannsynligvis vil ha størst effekt justisministeren, som avgjør om regjeringen fremmer et slikt forslag. i de minste domstolene, hvor utfordringene

bli aktuell for både alminnelige Foto: Cathrine Dillner Hagen knyttet til ressursutnyttelse og sårbarhet er Fremskrittspartiets landsmøte 3. mai åpnet for at partiet kan skifte dømmende embeter og dom- størst. syn og gå inn for meddomsrett i stedet for jury. stollederembeter. Ordningen - Dette gjelder særlig etablering av felles begrenses til tingrettene og domstollederembeter. Ordningen vil i Av Erling Moe jordskifterettene. prinsippet også være anvendelig i større domstoler, og antas også der å kunne få Kjell Inge Ropstad er Kristelig Folkepartis Fremskrittspartiets landsmøte sier i sin ut- Av Erling Moe god effekt når det gjelder økt fleksibilitet og representant i Stortingets justiskomite og er talelse at lekfolks innflytelse i domstolene er ressursutnyttelse. Det vurderes derfor som initiativtaker til den nye runden om juryord- viktig og må sikres, ved at de alltid skal være mest aktuelt å benytte denne organiseringen ningen. Hans forslag går ut på å erstatte i overtall ved avgjørelse av skyldspørsmålet. Kompetansen til å fastsette forskrift om for to eller flere mindre domstoler, men også juryordningen med meddomsrett. Begrun- Det er dermed store muligheter for at felles dommerembeter ligger til Domstol– kombinasjonen stor og liten domstol kan nelsen for dette er blant annet juryens justiskomiteen i sin innstilling ber Regje- Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad administrasjonens styre. være en interessant modell. De aller minste manglende begrunnelse når det gjelder ringen komme til Stortinget med et forslag har fremmet et forslag som kan bety slutten domstolene har ofte en ”minimumsbeman- skyldspørsmålet. Forslaget er til behandling som avvikler juryordningen til fordel for Solveig Moen på juryordningen. Felles ledelse? ning”, som innebærer en overdekning på i justiskomiteen, og komiteen har avholdt meddomsrett. Domstoladministrasjonen har i vår foreslått dommersiden sett i forhold til saksmengden høring om saken. felles ledelse for noen få tingretter. Det ved domstolen for å sikre saksavviklingen. Positiv 8 mandag 7. april 2014 mandag 7. april 2014 | Debatt | 9 gjelder tingrettene i Rana og Alstahaug samt Dette er en relativt kostnadskrevende ord- Vil hindre forslaget. Politisk endring Domstoladministrasjonens direktør Sven Debattredaktør (konstituert): KRONIKK DEBATT Kronikker/debattinnlegg på nett: Senterpartiet har fremmet følgende Erik Tornes E-post: [email protected] E-post: [email protected] aftenposten.no/meninger Nord-Gudbrandsdal og Sør-Gudbrandsdal. I ning, sier hun. Høyre, KrF og Arbeiderpartiet har program- Marius Urke er positiv til at det er politisk meninger Telefaks: 22 86 40 89 Maks. 6000 tegn inkl. mellomrom. Hovedinnlegg: Maks 3000 tegn inkl. • Aftenposten returnerer ikke artikler som Post: Aftenposten, Debattredaksjonen, Legg ved portrettfoto. mellomrom. Legg ved portrettfoto. blir sendt på papir. første omgang er det konstituert felles leder forslag på Stortinget: Stortinget ber festet å fjerne juryordningen til fordel for bevegelse når det gjelder juryordningen. kronikk og debatt Postboks 1, 0051 Oslo Kortinnlegg: 400-1500 tegn. ved disse domstolene for seks måneder. - Nærmere halvparten av tingrettene og tre regjeringen fremme forslag om å endre meddomsrett, mens Fremskrittspartiet - Det er viktig å få en ordning som styrker domstolloven slik at alle tingretter skal ha Fakta Demokrati. Når var det Stein Ringens Dette har ført til motstand fra noen av de av fire jordskifteretter har en bemanning på har programfestet at juryordningen bør rettssikkerheten. Det vil vi få med at juryen Legmenn og fagdommere idealdemokrati eksisterte? en sorenskriver som har ansvar for kun én XXJuryordningen er en særordning for ansatte og debatt i pressen. Senterpartiet under 10 årsverk. Med felles ledelse for to beholdes. Regjeringserklæringen slår fast erstattes av meddomsrett. Det er ulogisk at lagmannsretten når skyldspørsmålet i de mest alvorlige sakene skal behandles Langt fra Athen Språket vårt på ny. Slike juryer, kalt lagrette, består embetskrets. av 10 personer, som alle er ikke-jurister har fremmet et forslag på Stortinget som eller flere domstoler, forventes en frigjøring at Høyre/FrP-regjeringen skal vurdere det ikke gis begrunnelse for avgjørelse i de Per Egil Hegge (legmenn). XXLagretten tar kun stilling til skyldspørsmå- til Obama Bakgrunnen for forslaget er at Dom- Per Egil Hegge er tidligere let, og for at en tiltalt skal kunne bli dømt skal frata DA en slik mulighet. av ressurser på disse områdene ved at færre endringer av juryordningen. Vedtaket fra mest alvorlige sakene. Det er flott at Kriste- redaktør i Aftenposten og kreves det minst syv stemmer. forfatter av flere bøker, blant XXLagrettens avgjørelse begrunnes ikke, det stoladministrasjonen arbeider med en annet om språk. blir kun svart ja eller nei på skyldspørsmå- Debatt parlamentet dominert av et aristo- [email protected] let. Stemmetallet blir heller ikke opplyst. krati som i stor grad brukte makten personer utøver ledelsesfunksjonene. Dette FrPs landsmøte kan gi justisministeren lig Folkeparti har jobbet med å skape politisk XXHvis lagrettens, altså juryens, kjennelse til å mele sin egen kake. går ut på at tiltalte ikke er skyldig, mens Vi kan bare komme på ett mu- forskriftsendring, hvor man kan åpne for lagmannsretten finner det utvilsomt at lig tilfelle som nærmer seg Rin- - Domstolenes økonomi er stram. Domstol- legger til rette for at ressursene i stedet kan handlingsrom til å foreslå en reform som flertall for en endring. Vi følger spent med på Sammenheng? han er skyldig, kan lagmannsrettens tre gens krav, nemlig Clement Attlees fagdommere med enstemmighet beslutte Labour-regjering fra 1945–51. Attlee at flere tingretter kan styres av en felles Senterpartiet innleder sitt ek- at saken skal behandles på ny for andre bygde den britiske velferdsstaten administrasjonen arbeider derfor med ulike benyttes til domstolenes kjernevirksomhet avvikler juryordningen. Det heter i vedtaket: justiskomiteens behandling, og hvordan straordinære landsmøte i dag, dommere. Atle L. Wold Øivind under svært vanskelige kår, og la og forhåndsdebatten har skaf- XXVed den nye behandlingen settes lag- første- Bratberg dermed grunnlaget for det britis- sorenskriver. fet rikelig med råstoff også til mannsretten som meddomsrett, hvilket vil amanuensis postdoktor, ke etterkrigssamfunnet som besto tiltak som kan bedre effektiviteten og res- som er saksavviklingen. ”Landsmøtet henstiller til Regjeringen til å Regjeringen følger opp dette. Fremskritts- spalten. si med tre fagdommere og fire legdom- i britisk kultur- Institutt for frem til den økonomiske kollapsen Dette bidraget var å finne i mere. kunnskap, statsvitenskap, på 1970-tallet og Thatchers reformer Adresseavisen 12. mars, og det kas- XXI de mindre alvorlige sakene skjer ankebe- Universitetet Universitetet på 1980-tallet. Men Attlee var også - Disse vil nærmest kunne bli sett på ter lys over hvor innfløkte stridig- handlingen i lagmannsretten ved med- i Oslo i Oslo statsministeren som lot være å av- sursutnyttelsen, samtidig som domstolenes utarbeide en reform av juryordningen, der partiets landsmøte har nå gitt justismi- hetene, og dermed språket, kan domsrett. Meddomsretten består her av skaffe det udemokratiske House of bli når bølgene går så høyt: «Men tre fagdommere og fire lekdommere, som Lords, når han hadde muligheten som filialer av en annen domstol. Det er når motstanderne av Borten Moe Et særpreg ved juryordningen er at sammen avgjør – og begrunner – både Stein Ringen hevder i Aftenposten til det. gode kvalitet og omdømme skal oppretthol- For en domstolleder med ansvar for flere fokus legges på rettssikkerhet og lekfolks nisteren betydelig handlingsrom, sier Urke. åpenbart har bestemt seg for at fagdommerne og jurymedlemmene ikke skyldspørsmålet og andre spørsmål. 1. april at demokratiet er i forvit- Tony Blair gjorde nettopp det Att- det ikke lenger finnes grenser for kan ha direkte kontakt, skriver kronikk- ring, og tar utgangspunkt i en luftig lee ikke tok sjansen på. Han åpnet en ordning som vil skape tvil om dom- anstendighet, må vi si ifra at dette forfatterne. Her jury og fagdommere på sammenligning mellom antikkens Pandoras eske, og satte i gang med ikke henger sammen.» plass i Eidsivatings lagmannsrett, under Athen og dagens vestlige demokra- omfattende konstitusjonelle refor- des, sier Solveig Moen. domstoler regner DA med at en slik ordning innflytelse. Regjeringen stilles fritt til å ankebehandlingen i Øygard-saken. Det er en av partiets stortings- Foto: tore Meek, ntb scanpix tier. Vi er i ferd med å følge i Athens mer. De fleste arvelordene måtte ut representanter som er gjengitt, sørgelige fotspor, mener Ringen. av overhuset, Skottland, Wales og stolenes langsiktige eksistens og skaper og det kan jo hende at hun sa noe Mon det. Dagens vestlige demokra- Nord-Irland fikk selvstyre. Høyeste- vil gi økt mulighet til å drive målrettet ledel- utarbeide forslag med disse prinsipper som Lagmannsrettene annet. Problemet med anstendig- tier står åpenbart overfor en del rett ble trukket ut av overhuset og heten kan være antydet i den noe store utfordringer, men det å skul- gjort om til en frittstående institu- uforutsigbarhet for de ansatte. På denne gjødselspregede diskusjonen le vinne presidentvalget i et land sjon osv. Hun sier at felles dommerembeter vil øke se og utviklingsarbeid. utgangspunkt”. Domstoladministrasjonen og lagmannsret- om eksistensen av drittpakker. med over 300 millioner innbyggere Det siste er et begrep fra den for- ningen er at juryen ikke begrunner sin Juryen er bundet av fagdommernes lov- mer. Vi har tillit til at meddommere i dag synes for oss å være en ganske an- Vedvarende sosiale skiller måten tapper man enkelte domstoler for urensende sektor av PR-bransjen; Straffesaker. Tiden er nå mer enn moden for avgjørelse og den manglende kommuni- forståelse, som blir forklart ved et kort har evne til og ønske om å bli behandlet nen øvelse, enn å skulle overbevise Det er ingen tvil om at Storbritan- fleksibiliteten i dommerbemanningen, - Selv om en slik organisering i utgangs- tene har sammen arbeidet for å gi politikerne opplysninger, vurderinger eller kasjonen mellom jurymedlemmene og foredrag (rettsbelæring) fra rettens leder. som likeverdige med fagdommerne. Athens frie menn på byens agora. nia sliter med dype og vedvarende påstander som fremsettes for å å gå over til meddomsrett. fagdommerne. Det sier seg selv at en slik enveiskommu- Nye regler om behandlingen av de al- Overføringsverdien er neppe sær- sosiale forskjeller, et problem heller dømmende kompetanse. skade en persons rykte og karri- nikasjon ofte er utilstrekkelig. I tillegg vorligste straffesakene må ta utgangs- lig stor. ikke Blairs regjeringer løste. Men frigjøre ressurser fra administrative til døm- punktet kan virke utradisjonell i domstolene, innspill i saken. Førstelagmennene Ola Dahl ereutsikter. Viktig med begrunnelse kommer at små nyanser i bevisresultatet punkt i de utfordringer domstolene mø- Ringen hevder at «vår tids leden- det kan virke som om Ringens for- Hvis meningen er at enkelte I straffesaker som ikke er behandlet med kan være avgjørende for om en handling ter i dag. På kort tid er det skjedd store de demokratier, USA og Storbritan- ståelse av et velfungerende demo- Det står videre i dokumentet, som er debattanter uttaler seg grenseo- jury, må dommen beskrive hva tiltalte er er straffbar. Rettsbelæringen må derfor i endringer både i kriminalitetsbildet og nia» er i forvitring, og at disse «møn- krati først og fremst innebærer små mende oppgaver og redusere sårbarheten, er ledelse av medarbeidere på et annet geo- og Dag Bugge Norden møtte sammen med verskridende, er det mer natur- funnet skyldig i, og hvorfor tiltalte er fun- en del tilfeller gjøres generell og omfatte med hensyn til etterforskningsmetoder. sterdemokratiene» fungerte så mye sosiale og økonomiske forskjeller lig å klage over at det ikke finnes Farvel til net skyldig. Når en avgjørelse er begrun- flere mulige bevisresultater. Dermed blir De alvorligste forbrytelsene har ofte et bedre før i sin snart 250-årige histo- i befolkningen. Sosial utjevning grenser for uanstendighet. I til- net, får tiltalte og allmennheten forkla- det vanskelig for juryen å vite om loven profesjonelt preg. Mange jurysaker gjel- rie. Det siste er vel heller tvilsomt, er en viktig side ved demokratisk fremmet av Jenny Klinge, Senterpartiets legg blir det et åpent spørsmål ring på hvorfor tiltalte er kjent skyldig, rammer den handlingen som juryen fin- der flere tiltalte og mange tiltaleposter. og vårt spørsmål er derfor: Når var medborgerskap, men det er også og bidra til samordning av rutiner og bedre grafisk sted enn leder ikke noe nytt. Innen direktør Sven Marius Urke på justis- hva som ikke henger sammen, eller uskyldig. Dette er viktig for tilliten ner bevist. I en sak for Borgarting lagmannsrett var det Ringens idealdemokrati eksis- et stridstema innenfor et demokra- og eventuelt med hva. Det er til avgjørelsene og er en grunnleggende det 109 spørsmål til juryen. Bevisene om- terte? Hvis vi holder oss til Storbri- tisk styresett hvor tyngdepunktet er medlem i justiskomiteen: også bedre med «vi må si fra», juryordningen rettssikkerhetsgaranti. Det er et paradoks Blir ikke overkjørt fatter i tillegg til mange forklaringer ofte tannia, synes det klart at det britis- forskjellig i skandinavisk og britisk samarbeid mellom domstolene. - Dette organisasjonsteori er dette kjente og vel komiteens juryhøring. Urke sier at det har ikke «si ifra». at andre alvorlige inngrep i den person- Når saker blir behandlet med meddoms- også teledata, regnskaps- og DNA-analy- ke politiske systemet ikke ble noe politikk. Senterpartiet kan søke trøst lige frihet må være begrunnet, mens ju- rett, er alle dommerne likeverdige delta- ser mv. Informasjonen kan være svært fullverdig demokrati før allmenn Vi vil hevde at det i Storbritannia - Dette vil i praksis innebære at enkelte i at man uttaler seg langt mer ryens avgjørelse av skyldspørsmålet ikke gere. Fagdommerne er opptatt av god og omfattende, og enkelte bevis kan være stemmerett ble innført i 1928. Og foregår en prosess for å reforme- bidrar til økt effektivitet og bedre ressursut- utprøvde ordninger. I jordskiftedomstolene vært svært viktig at lagmannsrettene har komplisert i enkelte kunstner- er det. konstruktiv kommunikasjon med leg- vanskelig å tolke. Disse utfordringene også etter dét var den politiske eli- re og modernisere demokratiet. I kretser. For tre uker siden ble Vår erfaring er at arbeidet med å skrive dommerne. Vi opplever ikke at meddom- gjør det nødvendig med løpende kom- ten i stor grad preget av «the Estab- god britisk ånd er det en rotete og det åpnet en separatutstilling i har adgang, men plikt til å tilsidesette, begrunnelse er vesentlig for å sikre at av- mere føler seg overkjørt. Påstander om munikasjon og skriftlig begrunnelse. lishment», av menn som kom fra de uoversiktlig prosess, men det kan domstoler vil miste den daglige ledelsen, Sandefjord Kunstforenings loka- Kronikk hvis de ikke er enig i at tiltalte er skyldig. gjørelsen bygger på en grundig og gjen- utilbørlig påvirkning fra fagdommere riktige familiene, hadde gått på de godt tenkes at britene vil «muddle nyttelse på lang sikt, og bidrar til å opprett- er det allerede prøvd ut løsninger med felles bidratt til diskusjonen, også i mediene. ler i Vestfold-byen. Kunstneren Det er derfor ikke overraskende at denne nomtenkt vurdering. Skriving er et verk- ved behandling med meddomsrett har Sårbar ordning riktige (og dyre) kostskolene, og så through» nok en gang, og til slutt ble i fjor hedret med kunstfore- Ola Dahl type tilsidesettelser har økt etter 2009. Fra tøy for tanken. Bevisene blir gjennomgått ingen støtte i forskningsresultater, men Ikke bare tilsidesettelser av juryavgjørel- på Oxford eller Cambridge. Går vi finne frem til et styresett tilpasset ved at sorenskriveren har fast kontorsted ningens samtidskunstpris, og vi Erik Melander tiltaltes synspunkt kan adgangen til tilsi- og avveid på nytt. I alle andre rettssaker er likevel en seiglivet myte. Slike påstan- ser fører til at jurysaker må behandles på lengre tilbake i tid var det britiske dagens politiske virkelighet. holde domstolenes gode kvalitet, sier Moen. domstolleder for to jordskiftedomstoler, sier - Jeg har god tro på at det politiske flertallet skjønner umiddelbart at det må Jørgen Brunsvig desettelse av et ja-svar vanskelig sees som enn jurysaker blir et utkast til begrunnel- der kan lett bli oppfattet som en grunn- ny. I tillegg kommer at Høyesterett ikke ha vært vel fortjent. Vincent Galtung annet enn en rettssikkerhetsgaranti. se gjennomgått av samtlige dommere før leggende mistillit overfor fagdommerne. sjelden opphever lagmannsrettens dom ett sted, og således ikke kan være delta- Hvor mye som er forståelig i alle er dommere ved de tar endelig stilling til resultatet. Juryordningen ble utformet i en annen på grunn av at det er gjort feil i saksbe- Ett sted må Holder liv i massakren Solveig Moen. som nå er for å avvikle juryordningen får denne passasjen i Sandefjords Borgarting lagmannsrett Strenge vilkår tid. 1880-tallet var preget av begrenset til- handlingen, eller det er oppstått uklarhe- grensen gå! Politikere, arkitekter, kunstnere og så videre Blad 12. mars, er en annen sak: Tilsidesettelse av et nei-svar gjelder situa- Løpende kommunikasjon lit til statsmaktene og store forskjeller i ter om den lovforståelsen som er lagt til utreder og diskuterer i mediene om hva som «Utstillingen søker å avdekke det sjonen der juryen har funnet at tiltalte Et annet særpreg ved juryordningen er at utdannelsesnivå, kultur og omgangsfor- grunn. Slike opphevelser har sammen- «Bør prinsippet om reha- skal gjøres med Høyblokken og minnesmer- gende i all daglig drift ved flere embeter/ positive telepatiske potensialet Juryordningen er nok en gang under ikke er skyldig. Her har fagdommerne fagdommerne og jurymedlemmene ikke heng med at særreglene for jurysaker er bilitering og tilbakefø- ke på Utøya. Hvor lenge skal disse holde liv - I tillegg vil etablering av felles dommerem- gjennomslag. Lekmannsinnslaget i norske iboende i en superproduserende debatt, denne gang utløst av en disku- fortsatt bare en adgang til tilsidesettelse. kan ha direkte kontakt, hverken under nokså kompliserte, både de regler lovgi- ring til samfunnet også i massakren til Anders Behring Breivik? Jeg modernitet, ved å pervertere vår sjon om fagdommernes tilsidesettelser Men vilkårene for slik tilsidesettelse er forhandlingene i retten eller under jury- ver har stilt opp og de som Høyesterett gjelde Anders Behring har en ung sønn som liker å se Dagsrevyen, et- Høringsdokumentet med oversikten over høringsin- kontorer. Ordningen kan tolkes som en samtids overflod på en satirisk av juryavgjørelser. I debatten er fagdom- strenge, fagdommerne må enstemmig ens rådslagning. Påstander om utilbør- har stilt opp. Breivik?» spørres det på ter nok et innslag om minnesmerke sa han: beter bidra til modernisering av domstolene. domstoler er svært viktig. Det vil uansett bli Aftenpostentokt for å lokalisere vår tids he -7. aprilmerne 2015 kritisert for å «sette sitt skjønn finne det «utvilsomt» at tiltalte er skyldig. Løpende kommunikasjon under retts- lig påvirkning fra fag- Både tilsidesettelse og opphevelse il- Aftenposten.no 2. april. «Jeg vil bare glemme det.» Vi skal selvfølgelig roisme.» over juryens». Det skilles imidlertid i liten Begge typer av tilsidesettelse innebærer saken sikrer rask og uformell avklaring m lustrerer at juryordningen er sårbar, i be- Mitt svar er: Nei, absolutt ikke glemme dette, det er nok heller ikke mu- stanser ligger i sin helhet på domstolenes intranett og sniknedlegging av enkelte domstoler. Men man kan jo klamre seg til grad mellom tilsidesettelser av ja-svar og at saken må behandles på ny. En ekstra av eventuelt behov for ytterligere bevis- dommere ved behandling tydningen lite robust. Eventuelle forsøk ikke. Og så er det på tide lig i denne saken. Men jeg tror kanskje flere Dette vil gi større fleksibilitet og økt mulighet beholdt i en ordning med meddomsrett, sier håpet om et klarsyn, telepatisk nei-svar. rettsrunde er i seg selv lite ønskelig, både førsel. Og ikke minst gir det mulighet til med meddomsrett har ingen på mellomløsninger med utgangspunkt at straffelovens maksi- ønsker mindre av kunstneriske og arkitekto- eller ikke. Tilsidesettelse av et ja-svar gjelder situa- for tiltalte og eventuelle fornærmede. Det foreløpig drøfting av vanskelige bevis- og støtte i forskningsresultater, i den eksisterende juryordningen vil øke mumsstraff økes til livs- niske diskusjoner om 22/7, vonde minner og nettstedet Norges domstoler. sjonen der juryen har funnet tiltalte skyl- er også en kostbar prosess. rettsspørsmål. Saken blir bedre opplyst, risikoen for enda mer kompliserte særre- varig fengsel. bilder dukker opp hos voksne og barn. til å fokusere på ledelse og utvikling, og Urke. dig. Høyesterett har i en plenumsdom fra Tilsidesettelse er ett problem, men de og forhandlingene blir normalt gjen- men er likevel en seiglivet gler og gi økt risiko for opphevelse i Høy- Yngve Gauslå Are Birkeli 2009 slått fast at fagdommerne ikke bare to grunnleggende svakhetene ved ord- nomført raskere. myte. esterett. Oslo Lunner VG 2. mai 2015

4 5 ÅRSSTATISTIKKEN 2014

Krevende hovedsak i Oslo tingrett. Saksbehandlings- Andel domstoler utenfor mål om gjennomsnittlig saksbehandlingstid - Økningen i sivile saker er krevende når tiden er nå i gjennomsnitt på 3,1 måneder domstolene allerede er underbemannet. Det mot 2,9 måneder i 2013. Økt trykk ser også ut til at sakene blir mer kompli- serte. Dessuten er det trolig at den økte Vekst i enedommersaker bemanningen i politi og påtalemyndighet vil Veksten i enedommersaker fortsatte også medføre flere straffesaker til domstolene fra i 2014 og er oppe i rekordhøye 52 084. Her 2016. Det sier Sven Marius Urke, direktør i inngår tilståelsessaker, fengslingsmøter, på domstolene Domstoladministrasjonen. oppnevninger og mye annet.

- Nå må domstolene effektivisere ytterligere Lagmannsrettene fikk samlet sett en ned- Domstolene får inn flere tviste- I fjor kom det inn 16 955 tvistesaker til og samtidig mener vi at det behøves nye 20 gang i antallet innkomne straffeanker. Saks- saker enn noen gang tidligere. førsteinstansdomstolene. Det er en økning millioner per år til bemanning. Da vil vi klare behandlingstiden gikk noe opp og til sammen Selv om færre meddomsrettssa- på 5,2 prosent eller 838 saker. Økningen i å overholde kravene til saksbehandlingstid klarte ikke lagmannsrettene å nå målet på anke over dom i sivil sak var enda større. Til satt av Stortinget, sier Urke. seks måneders gjennomsnittlig saksbe- ker kommer til tingrettene, nås sammen fikk lagmannsrettene inn 2121 handlingstid i sivile saker (seks måneder) for første gangen på ti år ikke saker en økning på 6,2 prosent eller 131 eller i straffesakene (tre måneder). målet om tre måneders gjen- saker på ett år. Også Høyesterett behandler nomsnittlig saksbehandlingstid. flere sivile tvister enn i 2014. Legg der til Økningen i sivile saker er Antall saker som bringes inn for Høyesterett økningen i innkommende saker for jordskif- har de senere år økt. Gjennomsnittlig Det viser domstolenes årsstatis- tedomstolene, så framkommer et entydig krevende når domstolene behandlingstid fra saken er innkommet tikk for 2014. bilde av flere sivile tvister. Saksveksten over- allerede er underbemannet. Høyesterett til ankeforhandlingen avholdes stiger tydelig befolkningsøkningen, som var ligger stabilt på rundt 3,5 måneder i straffe- Tingretter med kortest saksbe- Tingretter med størst prosentuell Av Iwar Arnstad på 1,2 prosent i 2014. saker. handlingstid i tvistesaker i 2014 økning i tvistesaker i 2014 (mnd) Tingrettene har nå en gjennomsnittlig - Justisministeren har uttalt at han vil se på Hardanger 83,9 prosent saksbehandlingstid på 5,2 måneder for Jo, for statistikken viser at tingrettene for hele straffesakskjeden fungerer samlet sett. Sunnmøre 3,5 Rana 66,7 prosent sivile saker. Det er en liten oppgang, mens første gangen på ti år ikke når målet om en Det er svært positivt og må bety økt satsing Sør-Østerdal 3,8 Vest-Telemark 42,3 prosent lagmannsrettenes i gjennomsnitt brukte 6,9 gjennomsnittlig saksbehandlingstid på tre på domstolene, sier Sven Marius Urke. Valdres 3,8 Romsdal 32,8 prosent måneder hvilket er en nedgang. Høyesterett måneder i meddomsrettssaker. Dette til Kristiansand 4,0 Oslo byfogdembete 27,7 prosent klarer å holde en saksbehandlingstid på ca. tross for en nedgang i antall meddomsretts- Alstahaug 4,2 Stavanger 26,3 prosent seks måneder for sivile saker. saker på 5,8 prosent. Nedgangen kom i all

Tingrettene Lagmannsrettene Statistikk for utvalgte sakstyper innkommende (endring fra 2012 i 7,0 8,0 parentes) nd) 6,9 (-0,6 mnd) 6,0 6,5 (-0,4 mnd) Sivile saker 5,2(+0,1) 6,0 5,0 gstid (m 5,6 (+0,1 mnd) Enedommersaker 52279 (+1507) 4,6 (+0,2 mnd) 4,0 Meddomsrettssaker 14402 (-902) 4,0 4,1 (+0,3 mnd) Tvangssalg av fast eiendom 16785 (-139) 3,0 3,1(+0,2) Skjønnssaker 759 (-87) 2,0 2,0 Konkursbehandling 9177 (+46) 1,0 0,5 (-) Vielser 7922 (-118) 0,0 Anker over sivil dom 2121 (+131) 0,0 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 Anker over kjennelse i

2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 Gjennomsnittlig saksbehandlin Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (mnd) Sivile saker Straffesaker straffesak 1627 (+49)

Sivile saker Straffesaker Anke over dom i sivil sak Målsetting sivil (6 mnd) Fagdommersak Meddomsrettssaker i Begrenset anke meddomsrett Bevisanke meddomsrett Lagrettsak andre instans 544 (-16) Tvistesaker Meddomsrettssaker Enedommersaker Målsetting straff (3 mnd) Målsetting tvistesak (6mnd) Målsetting meddomsrett (3mnd) Målsetting enedommersak (1mnd) Lagrettesaker 298 (-6)

6 7 SAKSVEKST I JORDSKIFTEDOMSTOLENE BARN I DOMSTOLENE

KONFERANSEN: 50 PROSENT skalaen har vi velfungerende foreldre som bare ikke får til å samarbeide, sier Lund. EN DOMSTOL PÅ Hun fastholder at det er sentralt å ikke bare vurdere hva som har skjedd, men hva som ØKNING PÅ TI ÅR Ivar Øygard vil være best for barnet framover. Da er det viktig med en god avgjørelse som holder seg. BARNS PREMISSER I avdeling 2, som Lund leder, har de cirka Jordskiftedomstolene får jordskifterettsleder Ivar Øygard som har Statistikken viser at det ved årsskiftet var 40 foreldretvister årlig. Mange går til en stadig mer å gjøre. Siden 2005 analysert årets tall. 1692 saker til behandling. bestemt dommer. - Jordskifterettene har mer enn halvert I vår deltok ca. 200 medarbei- disse sakene, slik at samtalen med barnet og har sakstilgangen økt med Han peker på at andelen rettsfastsettende restansene over en sammenhengende perio- behandlingen av saken blir best mulig. – Dette samler kunnskap og erfaring hos en dere fra domstolene, fami- 50 prosent. Størst er veksten saker har økt betydelig de siste ti årene. Da de på 30 år fram til 2011, sier Ivar Øygard. person, som dermed blir en fagressurs for for rettsfastsettende saker. disse gjennomgående er mindre ressurskre- lievernkontor, forvaltningen, Spesialisering i Oslo alle andre i avdelingen i sakene disse har. Det viser årsstatistikken for vende enn for eksempel omarronderings- - I 2012 og 2013 økte restansene igjen pga. sakkyndige og advokater på Avdelingsleder Anne Margrethe Lund i Oslo Særlig for nye dommere er dette verdifullt.I saker, har det bidratt til at jordskiftedom- den store sakstilgangen. Men dette er nå en konferanse i Oslo. Tema var tingrett gjorde rede for hvordan domstolen tillegg kommer saken kjapt inn på rett spor. jordskiftedomstolene. stolene nå avvikler betydelig flere saker enn snudd på grunn av den store økningen i har spesialisert arbeidet med foreldretvist- Det er viktig, ikke minst i disse sakene, at de bedre ivaretakelse av barn i tidligere. Resultatmålene viser forøvrig at antall avsluttede saker, forteller han. sakene i sin avdeling. ikke tar lengre tid og at ikke prosessen blir Av Iwar Arnstad sakene gjennomgående har vært noe mindre domstolene. mer omstendelig enn nødvendig, sier Lund. arbeidskrevende i 2014 enn i tidligere år. I 2014 kom det inn 1412 saker til jordskifte- - Resultatene er likevel imponerende og Av Tage Borøchstein Lund viste også til organiseringen i Nord- rettene, en økning fra 2013 med 9,4 prosent. viser høy aktivitet over tid. Spesielt sett på Troms tingrett, hvor disse sakene behandles Noen nøkkeltall fra jordskifte- Det er et lederansvar å I tillegg kommer 87 nye saker som er avledet bakgrunnen av en vanskelig rekrutterings- rettene 2014 (2013) Stadig flere barn berøres av saker dom- av en gruppe på 5 dommere. De har jevnlig fra skytefeltsaken på Rena. 60 prosent av situasjon de senere år, er resultatene svært stolene behandler. Saker etter barneloven legge til rette for god behand- møter internt og med eksterne aktører de nye sakene gjelder rettsfastsetting, 23 gode, sier Øygard. • 1232 avgjorte tvister (1257) alene utgjorde 17 % av sivile saker i dom- ling av barnesakene hvor de tar opp ulike faglige og praktiske prosent omarrondering, 16 prosent bruks- • 4260 rettsfastsettende vedtak (4353) stolene i 2014. I tillegg kommer blant annet problemstillinger. - Dette er med på å sikre ordninger og en prosent skjønn. Etterspurt konfliktløser • 107 967 daa areal i skiftefelt (146238) sakene om tvang, mindreårige i straffesaker at saksbehandlingen blir forutsigbar for Domstoladministrasjonens direktør Sven • 11 998 parter i avsluttede saker og barneavhør. partene, sa Lund. Stabil økning Marius Urke er enig: (13914) - Økningen i nye saker har vært nokså stabil - Statistikken viser at jordskiftedomstolene • 2308 km grenser fastlagt, avmerket Oppfordrer til samarbeid - Det er et lederansvar å legge til rette for Krever kompetanse gjennom 2000-tallet. Vi må legge til grunn at er en etterspurt konfliktløser. De får inn og innmålt (2478) For å ivareta barna best mulig, må det sam- god behandling av disse sakene. Utfordrin- På konferansen snakket dommer Rikke • 20579 innmålte grensepunkter denne utviklingen vil fortsette. Det er trolig stadig flere nye saker, men har likevel klart arbeid til mellom domstoler, politi, familie- gen er at de er så forskjellige. I noen saker Lassen fra Oslo tingrett om behovet for kom- (23328) at vi vil se en ytterligere økning når den nye å redusere saksbehandlingstiden, sier Urke i vernkontor, advokater og andre profesjonelle er det alvorlige påstander om vold, overgrep petansetiltak for dommere i barnelovsaker. jordskifteloven trer i kraft i 2016. Det sier en kommentar. aktører som barna og familiene deres møter. og manipulasjon, i tillegg kan barnevernet Derfor samlet DA og Barneombudet aktør- allerede være inne i saken. I andre enden av Saken fortsetter på neste side. ene for å drøfte hvordan ivaretakelsen av barn i domstolene kan styrkes. Totalt antall innkomne saker til jordskifterettene Slutta saker i jordskifterettene -Ikke råd til feil 2005-2014 1800 Dagen var spekket med innlegg med

forskjellige vinklinger, blant annet bruk av Alle foto: DA 1500 1600 sakkyndige, struktur for gode av samtaler 1400 1400 med barn, spesialisering av dommere og 1300 1200 ungdom som tiltalte. Barneombud Anne 1200 1000 Lindboe trakk avslutningsvis fram at alle 1100 disse sakene betyr så mye for barnas framtid 800 1000 at alle involverte må gjøre sitt ytterste for å 600 900 sikre en god behandling. - Når konsekven- 800 400 sen blant annet kan være at et barn må ha 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 200 samvær med en voldelig forelder, har vi rett

0 og slett ikke råd til at det trås feil i disse 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 sakene. DA-direktør Urke trakk fram at mye Omarrondering Bruksordning/felles tiltak også handler om å gjøre dommerne trygge i Barneombud Anne Lindboe og DA-direktør Sven Marius Urke innledet og oppsummerte en dag de Rettsfastsetting Andre saker/skjønn begge mente ga mange innspill til å få en bedre ivaretakelse av barn i domstoilene. Sum jordskifterettene

8 9 BARN I DOMSTOLENE

-Vårt utgangspunkt er at norske dommere gjennom å være generalister med et bredt sakstilfang har et veldig godt utgangspunkt for å behandle slike saker. Likevel, i tråd med FNS barnekonvensjon må vi uansett tilby spesialisert opplæring. Det må i så fall være forskjellige moduler, både som intro- duksjon og for å vedlikeholde kompetansen, sier Lassen.

Hun pekte på at dommere trenger påfyll gjennom barnerett og barnefaglige tema. – Fokus må være på hva som skader barn, sa Lassen. Tingrettsdommer Rikke Lassen i Oslo Hun mener dessuten at en viss moderat spe- Tingrettsdommer og avdelingsleder Anne Margrethe Lund i Oslo tingrett fortalte om moderat tingrett mener foreldretvistene krever at Spesialrådgiver i DA, Tor Langbach, i samtale med psykologspesialist Espen Walstad. Walstad- sialisering som det enkelte avdelinger i Oslo spesialisering av foreldretvister i sin avdeling. Her med barneombud Lindboe og sorenskriveren i dommerne kan mer om blant annet hva som holdt også et innlegg på konferansen. Det dreide seg om hva de sakkyndige forventer av dommer- tingrett har, ikke bryter med generalistprin- Oslo tingrett, Geir Engebretsen. er skadelig for barn. nes rolle. sippet. - Dette er dynamiske prosesser, det er jo ikke slik at man bare har en type saker Bruk av sakkyndige i barnelovsaker for evig og alltid. – Det blir hevdet at en del dommere er for diskusjon og utvikling. Ikke minst med sakene har status eller ei. Vi må ikke være rende for de det gjelder. Og det at barn er Spesialrådgiver i Domstoladministrasjonen, prinsipielt imot obligatoriske kurs. Jeg tror bakgrunn i forslag om innføring av familie- redde for å diskutere åpent et eventuelt involvert berøres oss spesielt. Derfor gjør de Tor Langbach, mente det burde bli klarere Ønsker en åpen debatt imidlertid ikke dette kommer til å bli satt på domstoler som har kommet i det siste. Da hierarki i statusen mellom de ulike saksty- fleste dommere sitt aller beste, og har stort retningslinjer for bruk av sakkyndige. I etterkant har Lassen fått en del reaksjoner spissen hvis tilbudet er godt. Jeg kan ikke må vi tørre å være åpne om erfaringene og pene en dommer behandler. Den diskusjo- behov for å få bekreftelse på at det de gjør er - Sakkyndige er eksperter på sitt felt som på hennes utsagn om at dommerne må kva- se for meg at dommere vil være imot å ta diskusjonene også internt i domstolene, vi nen pågår jo også i andre profesjoner, som dommere iblant trenger. Imidlertid blir det lifiseres for å håndtere saker med barn, etter imot kunnskap på et så viktig område, sier dommere kan ikke slutte rekkene og si at for eksempel helsevesenet, peker Lassen feil om de i mandatet eller i sin forklaring at dette temaet ble slått ganske stort opp i en Lassen. vi ikke trenger å forbedre oss. Det blir det på. Jeg konstaterer at kritikken i ettertid er berører selve bevisvurderingen. De skal omtale i Advokatbladet. ingen fruktbar diskusjon eller utvikling av, kommet fra personer som ikke var tilstede De fleste dommere gjør sitt eksempelvis si noe om skadene ved vokse I sitt innlegg var Lassen også inne på at sier Lassem på seminaret, og som bare har lest omtalen aller beste, og har stort behov opp med en voldelig forelder, men ikke mene foreldretvistsakenes status må heves og at i Advokatbladet. Seminardeltakerne jeg har noe om hvorvidt en av partene faktisk har for å få bekreftelse på at det dommere selv har et ansvar for å snakke Hierarki mellom sakstyper hatt kontakt med har vært forundret over utøvd vold eller ikke, sa den tidligere DA- positivt om disse sakene. Også her har hun - Noen mener ellers, basert på det samme reaksjonene, sier Lassen. de gjør er riktig og godt. direktøren og dommeren. Dommere trenger påfyll fått høre at en del har sine meninger. oppslaget, at jeg gikk for langt i å påpeke at gjennom barnerett og barne- noen dommere ”snakker ned” slike saker, Sårbare for kritikk Stor interesse - En del av det jeg sa på kan utvilsomt pro- mens andre sier det var på tide at dette ble Tingrettsdommer Lassen mener at dommere Etter seminaret var både barneombud Anne faglige tema. vosere og misforstås, særlig om man ikke satt ord på. Dette viser at erfaringene er er sårbare for kritikk på dette området riktig og godt. Når det kommer innspill til ut- Lindboe og DA-direktør Sven Marius Urke var tilstede og bare får referert sitater. Dette forskjellige og styrker min oppfatning av at nettopp fordi foreldretvistene er viktige. vikling og forbedring, at man skal gjøre noe godt fornøyde. var et seminar som samlet flere aktører det er ulike kulturer for hvorvidt barnelov- - Vi vet at disse sakene er viktige og avgjø- annet eller annerledes, er det fort å oppfatte - Interessen for seminaret viser at vi har at dette er kritikk mot det bestående, som truffet godt med temaet. Opprinnelig planla man altså har investert mye i. Barnelov- vi for 70 deltakere, men skjønte raskt at vi sakene inneholder mye psykologi, og fordi måtte utvide. Neste konferanse vil omhandle de er indispositive stiller de spesielle krav til barn og straff, sa Urke. - Det at vi nå i større dommeren, som blant annet har et ansvar grad drar barn med i rettsprosessen, har for sakens opplysning. Dermed kreves det fremfor alt to fordeler. For det første blir både mer kompetanse blant dommerne, barnets stemme hørt. For det andre så med- samtidig som vi videreutvikler arbeidsmåten virker barnets deltakelse også til å dempe vår. Det er jo en kjent sak, og kom også fram konflikten mellom foreldrene, sa Lindboe. under seminaret, at foreldretvistene har uli- ke saksforløp fra domstol til domstol. Det er NB: Presentasjonene fra konferansen ligger ikke heldig at prosessen i en type saker av så på intranett ( se Kompetanseportalen - stort omfang, og med så sentral betydning seminarmateriell). for mange barns liv og utvikling ikke har en forutsigbar og ensartet behandlingsform. Da er det viktig at vi finner en god behandlings- måte som både gir dommeren fleksibilitet og partene en forutsigbar ramme, sier Lassen.

10 11 HØYESTERETT 200 ÅR

HØYESTERETT 200 ÅR Arild O. Eidesen pekte på at samarbeidet mellom aktørene er nærmere nå enn før. ÅPENT HUS, SEMINARER OG BØKER

Høyesterett er 200 år tirsdag 30. juni. Det markeres med jubileumsmøte i Høyesteretts plenumssal med Kongen til stede. Men dette er bare ett av mange arrangement som markerer jubileet. Det utgis blant annet en sirkulasjonsmynt fra Norges Bank, og det arrangeres en jubileumsutstilling i Riksarkivet.

På markeringen av Høyesteretts 200-årsjubileum var det ikke enighet om det offentlige vant Av Erling Moe for mange eller for få saker. Deltakere i diskusjonen var Sven Ole Fagernes, Jussi Pedersen, Arnfinn Bårdsen og Erik Keiserud. To bøker gjengivelse av en av de to løveskulpturene HØYESTERETTS 200-ÅRS JUBILEUM Det kommer ut to bøker om Høyesterett i som flankerer hovedtrappen i Høyesteretts Noen sentrale aktiviteter forbindelse med jubileet. Den ene er Høy- inngangshall. Skulpturene er modellert av esteretts jubileumsskrift, med høyesterett- Lars Utne (1862-1922) og utført i messing. 13. april 2015: Høyesterettssymposium: 200 MARKERING AV HØYESTERETTS sjustitiarius Tore Schei som redaktør. Den Løvemotivet er også et gjennomgangstema i år med rettsavklaring og rettsutvikling. Sted: andre er tredje bind av Høyesteretts historie, Høyesteretts bygning. Universitetet i Bergen. Avreise til Bergen med professor Jørn Øyrehagen Sunde som søndag 12. april 2015. 200-ÅRSJUBILEUM I TROMSØ forfatter. Begge lanseres i Høyesterett, ved Norges Bank samarbeider med Høyesterett to ulike anledninger. i forbindelse med utgivelse av mynten. 7. mai 2015 kl. 14.30: Overrekkelse av 2015-sirkulasjonsmynt fra Norges Bank til Av Anders Haugestad Sirkulasjonsmynt Utgivelsen av 20-kronemynten ble markert Høyesterett. Sted: Høyesterett. I anledning av Høyesteretts 200-årsjubileum at samarbeidet mellom aktørene i retten er Bårdsen. Debattlederen førsteamanu- Norges Bank gir ut en sirkulasjonsmynt i ved et arrangement i Høyesterett 7. mai. samarbeidet Hålogaland lagmannsrett og nærmere nå enn da han begynte som dom- ensis Jussi Pedersen oppsummerte med at anledning jubileet. På myntens forside vil det 29.mai 2015 kl. 11.00: Åpning av Riksarkivets de fire advokatkretsene i lagdømmet om mer for ca. 30 år siden. Han delte således Keiserud mente det offentlige vant for mye, være et kongeportrett. Utstilling jubileumsutstilling. Sted: Riksarkivet. å arrangere jubileumsseminar i Tromsø. ikke synet til en tidligere kollega som pleide at Fagernes mente det offentlige vant for Riksarkivet har en utstilling som markerer Seminaret ble avholdt 23. og 24. april 2015 og å si at ”advokater samarbeider man ikke lite, og at Bårdsen mente det offentlige vant Norges Bank inviterte fem deltakere til en Høyesteretts jubileum. Utstillingen som 1. juni 2015 kl. 13.00-15.00: Presentasjon av hadde status som etterutdanning for advoka- med, de styrer man”. de sakene de skulle vinne. Fagernes var for konkurranse om utforming av myntens er et samarbeid mellom Riksarkivet og Høyesteretts historie III. ter. Det var femte gang i løpet av de siste 20 øvrig bekymret for at Høyesterett gjennom bakside. Vinnermotivet er utformet av maler Statsarkivet i Oslo viser et utvalg saker Sted: Høyesteretts Møtesal. år at det ble arrangert et slikt fellesseminar. Neste bolk var advokatrollen i dag og anvendelse av vage normer i EMK og de og grafiker Christopher Rådlund, og er en som skapte oppsikt og debatt i sin samtid, Oppmøtet var rekordstort med 103 advokater i fremtiden med høyesterettsdommer nye grunnlovsbestemmelsene ville tilta seg blant annet Myklesaken, Bratterudsaken og 22. juni 2015 kl. 15.00 – 17.00: Presentasjon og 45 dommere. Bergljot Webster som foredragsholder. en politisk rolle som domstolen ikke har Kløftasaken. Flere kjente straffesaker blir av Høyesteretts jubileumsskrift. Hun fremholdt den samfunnsmessige tilstrekkelige forutsetninger for. også presentert. Utstillingen baserer seg Sted: Høyesteretts Møtesal. Seminaret ble innledet med at sivilom- betydningen av uavhengige advokater som er på foto, avisutklipp, tekster, gjenstander og budsmann Aage Thor Falkanger gjorde et i stand til å forsvare klientenes interesser i Om kvelden var det festmiddag med dokumenter fra arkivet etter Høyesterett. 30. juni 2015 kl. 11.00: Jubileumsmøte i Høy- streiftog i Høyesteretts historie. Det ble møte med sterk makt, og tok blant annet for nachspiel visstnok til kl. 03.30, og tidlig opp esteretts Plenumssal. tydelig at hva som er akseptabel argumenta- seg hva som kan true denne uavhengigheten. til ny seminardag med foredrag av høyeste- sjon forandrer seg med tiden. For eksempel Siden lederen for advokatforeningen, rettsdommer Jens Edvin Skoghøy om Høy- 30. juni 2015 kl. 15.00-17.00: Regjeringens ble det som begrunnelse for at Høyesteretts Erik Keiserud, var til stede, og Webster esteretts rolle og arbeidsmåte. Deretter var mottagelse for Høyesterett med gjester. voteringer skulle være hemmelige, i sin tid var leder for advokatrolleutvalget, ble det to bolker å velge mellom. Den ene med Sted: Akershus Slott. vist til at offentlighet ville gå ut over dom- det med utgangspunkt i NOU-forslagene foredrag av lagdommer Bjørnar Stokkan mernes sinnsro. Hemmeligholdet ble tatt en interessant disputt dem i mellom om om avhør av parter og vitner og av advokat 1. juli 2015 kl. 11.00 – 17.00: Åpent Hus. såpass alvorlig at domsgrunnene var nedlåst organiseringen av advokatsamfunnet. Helene Wegner om nedbemanning, og den Sted: Høyesterett. med to låser. andre med foredrag av professor Lena Ben- Private parters mulighet for å vinne frem diksen om aktuelle spørsmål i barnerett og 21. september og 22. september 2015: Semi- Deretter foretok førstelagmann Arild O. mot det offentlige var overskriften over av advokat Johan Arnt Mettevoll om krav til nar om Høyesteretts historie. Eidesen en mer nøktern gjennomgang av dagens siste tema, og foredragsholdere var undersøkelse og dokumentasjon av tekniske Sted: Universitetet i Bergen. domstolenes situasjon i dag. Med god dek- leder for advokatforeningen Erik Keise- forhold ved salg av fast eiendom. ning i statistikk oppsummerte han med at det rud, tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Direktør Gunnar Bergby i Høyesterett admi- Faksimile av baksiden på Norges Banks Lørdag 3. oktober 2015: Utgivelse av frimer- sto bra til med domstolene, og han tilføyde Fagernes og høyesterettsdommer Arnfinn nistrerer et omfattende jubileumsprogram. sirkulasjonsmynt. ke i anledning jubileet.

12 13 HØYESTERETT 200 ÅR Foredrag av høyesterettsjustitiarius Tore Schei på Universitetet i Bergen i mars 2015

HØYESTERETT SOM UAVHENGIG ORGAN

Domstolenes kjerneoppgaver er å avgjøre At domstolene og dommerne skal være til å få sin sak behandlet av en uavhengig og part og hvor utfallet har stor betydning for under forutsetninger om kvalitet ved den Jeg skal ikke foregripe dette temaet ut tvister og straffekrav og gjennom rettslige uavhengige – og upartiske – har nå, etter upartisk domstol, sml. EMK artikkel 6. nr. Storting eller Regjering, vil bli avgjort av behandling som ligger til grunn for Stortin- over et par punkter som jeg tar med fordi avgjørelser å kontrollere offentlig maktut- grunnlovsrevisjonen i mai 2014, en direkte 1 og SP artikkel 14. nr. 1. Dels er paragra- Høyesterett. De sentrale kontrolloppgavene gets syn, og også slik at det stilles kvalitets- spørsmålet om Høyesterett er et politisk øvelse. Særlig for Høyesterett kommer en forankring i Grunnloven § 95. Paragraf 95 er fen et pålegg til statsmaktene om å sikre er grunnlovskontrollen – kontroll med at krav til grunnlovsvurderingen. organ kan ha en side til den uavhengigheten annen viktig oppgave i tillegg – å virke for dels en rettighetsbestemmelse for parter domstolenes uavhengighet og upartiskhet. lover og vedtak ikke er i strid med Grunn- Høyesterett og domstolene bør ha. rettsavklaring og rettsutvikling. Skal disse Pålegget gir – slik jeg ser det – blant annet loven, kontrollen av lover og vedtak opp mot At grunnlovskontrollen kan være inngrip- oppgavene kunne løses på en fullgod måte, føringer for utforming av regelverk, tildeling de inkorporerte menneskerettskonvensjo- ende, er på det rene. Plenumsdommene Høyesterett har en rettsavklarende og rett- er domstolene avhengig av tillit i samfunnet. av ressurser og praktisk tilrettelegging for ner og gyldighetskontrollen med forvalt- i 2010, med rederibeskatningsdommen, skapende funksjon – en funksjon som ligner Her er uavhengighet for domstolene helt At domstolene og dom- den dømmende virksomheten. ningsvedtak. Selv om kontrolloppgavene dommen om Opplysningsvesenets fond på lovgivning. Omfanget er selvfølgelig sentralt. er konkrete og knyttet til rettstvister og og festeavgiftene og krigsforbrytersaken langt mer beskjedent enn den rettsbygging merne skal være uavhengige Behovet for uavhengighet ses særlig tydelig i straffesaker som er bragt inn for domstol- illustrer det. Her ble det tilsidesatt lovved- som skjer gjennom lovgivningen, og det er Tyngdepunktet i uavhengigheten er at dom- – og upartiske – har nå en lys av den kontroll domstolene skal føre med ene, vil avgjørelsene ved prejudikatseffekten tak det lå klar politisk vilje bak. Dommene også, blant annet gjennom lovforarbeidene, stolene skal avgjøre enkeltsakene uten noen direkte forankring i Grunnlo- de andre statsorganene. I prinsippet er dette av Høyesteretts dommer medføre at de får illustrerer det forhold at ved fastleggelsen helt andre bånd på regelgivningen gjennom form for innblanding fra andre maktorganer, ven § 95. kontrolloppgaver som ligger til domstolene en generell virkning. av Grunnlovens grenser har Høyesterett Høyesteretts dommer enn det er på Stor- men nødvendig uavhengighet krever også i og ikke spesielt til Høyesterett. Men i praksis det avgjørende ord. Vil Stortinget ha lagt til tinget som lovgiver. Men det kan også etter atskillig grad en institusjonell uavhengighet. er det slik at saker hvor det offentlige er Uten at dette er tid og sted for å utvikle grunn et annet grunnlovssyn, må Stortinget omstendighetene være et ikke ubetydelig det, minner jeg om at prøvingsintensiteten endre Grunnloven. Også kontrollen opp mot spillerom for Høyesterett som rettsanvender i grunnlovskontrollen er særlig sterkt ved de grunnleggende menneskerettskonven- hvor reelle hensyn og verdivalg kan komme grunnlovsregler til vern om enkeltmen- sjoner og også forvaltningskontrollen kan sentralt inn. Dess sterkere slike elementer neskers frihet eller sikkerhet. Kontrollen er være inngripende for Storting og Regjering. inngår i rettsanvendelsen dess tydeligere ikke intensiv ved bestemmelser som regule- blir likheten til de politiske valg lovgiver rer de andre statsmakters arbeidsmåte eller Det at domstolene ikke bare har myndighet foretar ved utforming av lovregler. Som jeg innbyrdes kompetanse. Grunnlovsbestem- til å gripe inn i politisk viktige vedtak, men har nevnt, kan Høyesteretts avgjørelser ha melser til vern om økonomiske rettigheter er også faktisk bruker denne myndigheten, politiske virkninger. Politisk viktige vedtak plassert i en mellomstilling. illustrerer at domstolene har en grunnleg- kan bli tilsidesatt. gende uavhengighet til de øvrige statsorga- Alle foto: Cathrine Dillner Hagen Betydningen av Stortingets syn på spørs- ner. Den myndighet som domstolene her har, Men selv om Høyesterett har en politisk målet om den aktuelle lov er i samsvar med understreker også behovet for å respektere funksjon, er det klare forskjeller mellom Grunnloven kan kort oppsummeres slik: Høyesteretts og domstolenes uavhengighet, denne funksjonen og den politiske rolle Stortingets syn vil være av stor betydning og behovet for å bygge opp under en slik Storting og Regjering har – først og fremst ved regler om statsmaktenes innbyrdes uavhengighet ved også å sikre domstolene, i omfang og i de rettslige rammene. Det er kompetanse; Stortingets syn vil ikke ha og spesielt Høyesterett, en betydelig grad av av den grunn nokså meningsløst å trekke betydning i retning av å kunne begrense institusjonell uavhengighet. slutninger fra merkelappen ”politisk” om grunnlovsvernet i bestemmelser som skal Høyesterett uten nærmere å analysere de sikre enkeltindividers frihet og sikkerhet, I tilknytning til Høyesteretts utøvelse av kon- funksjoner Høyesterett har. Videre er det men det vil kunne ha en begrenset vekt for trollfunksjonene kan det være grunn til helt grunn til å understreke at det at Høyeste- vernet om økonomiske rettigheter – men da kort å nevne spørsmålet om Høyesterett har rett har en politisk funksjon, ikke på noen en politisk funksjon. Det er jo et spørsmål måte er ensbetydende med at Høyesterett som har vært debattert nærmest hele den overskrider de forfatningsmessige grenser tiden Høyesterett har vært i funksjon – og for sin virksomhet og illegitimt trer inn på At grunnlovskontrollen som er neste tema på dette symposiet. Mitt lovgivers område. Det gjør Høyesterett ikke, kan være inngripende, er på svar på spørsmålet er et ubetinget ja – og og det er i det hele ikke noe illegitimt i det det rene. med en understrekning av at slik skal og som kan karakteriseres som ”politisk” ved må det være og også av at det ikke er noe Høyesteretts dømmende virksomhet. Den Tore Schei illegitimt i dette. skjer innenfor den maktutøvelse grunnlov og

14 15 HØYESTERETT 200 ÅR Foredrag av høyesterettsjustitiarius Tore Schei på Universitetet i Bergen i mars 2015

lov legger til domstolene. Og det må under- retts og domstolene. Men den type kritikk er Dette rettslige rammeverket, ved lover, ringens maktutøvelse overfor Høyesterett sjon for domstolene, også påvirker domsto- har kontrolloppgaver overfor de to andre strekes: Det er ingen side ved Høyesteretts praktisk talt fraværende. forarbeider til lover og forskrifter, vil reiser spørsmål om ikke Høyesterett i noen lenes muligheter for å løse sine oppgaver. statsmakter. Det vil for eksempel bryte med virksomhet det er grunnlag for å karakteri- domstolene måtte følge i sin dømmende grad må ha en institusjonell uavhengig- Domstolene kan ikke kreve å være upåvirket de hensyn som ligger bak kontrollen med sere som partipolitisk. Det er altså først og fremst i behandlingen av virksomhet, med mindre det unntaksvis er het. Stortinget har etter Grunnloven den av budsjettsituasjonen. Men det er viktig at forvaltningen, om domstolenes ressurser enkeltsaker det er avgjørende at domsto- grunnlag for å tilsidesette eller tolke reglene bevilgende myndighet. Det er Stortinget Stortinget er seg bevisst de rettssikkerhet- blir slik at de som får et vedtak av et offentlig Det har vært reist spørsmål om særlig den lene er uavhengige. Det er en selvfølge at innskrenkende slik at strid med trinnhøyere som, etter forslag fra Regjeringen, fasetter smessige sider det har, både i sivile saker myndighetsorgan mot seg, ikke kan få prøvd politiske funksjon utøvelsen av kontrollen domstolene ikke kan være fullt ut institusjo- regel unngås. Men dette at domstolene må hvilke midler som skal stilles til disposisjon og i straffesaker, at saker kan behandles og gyldigheten av dette innen rimelig tid. med lovgivningen opp mot Grunnloven inne- nelt uavhengige av de øvrige statsmakter. dømme innenfor lovgivningen, er en viktig for domstolene. I utgangspunktet skaper avgjøres på en god og rask måte. Dette har bærer, bør få konsekvenser for utnevnelsen Men det er på den annen side også viktig at del av rettsstaten og ingen trussel mot den ikke det noe problem for domstolenes en side til tilliten til domstolene som er viktig Høyesterett har sitt eget budsjettkapittel og utvelgelsen av dommere til Høyesterett. det etableres en høy grad av institusjonell uavhengighet domstolene må og skal ha. uavhengighet. Budsjetter gir ikke føringer for i en rettsstat som vår. Videre er det nødven- i statsbudsjettet. Det er naturlig av flere Dette har en side til Høyesteretts uavhengig- uavhengighet for administrative sider ved løsningen av enkeltsaker. Det er imidlertid dig at Stortinget ved tildelingen av ressurser grunner – blant annet av at Høyesteretts het som er viktig. Det kommer jeg tilbake til. domstolenes virksomhet, slik det også er Men andre sider ved Stortingets og Regje- klart at de ressurser som stilles til disposi- til domstolene tar hensyn til at domstolene oppgaver delvis er andre enn for de øvrige gjort ved opprettelsen av Domstoladminis- Som nevnt – kjernen i uavhengigheten er at trasjonen. Det er også slik at Høyesterett i andre maktutøvere ikke skal søke å påvirke noen grad må ha en institusjonell uavhengig- utfallet av de konkete saker domstolene har het både i forhold til Storting, Regjering og til behandling. Det må selvfølgelig gjøres Domstoladministrasjon. unntak for de som opptrer med grunnlag i prosesslovene, først og fremst da partene Men det må og skal være en betydelig insti- og prosessfullmektigene. Men det er også tusjonell avhengighet mellom domstolene og innen rammen av denne lovgivningen de skal Stortinget og Regjeringen. Det er Stortinget

opptre. Det vil være helt ukorrekt om for som etter Grunnloven har lovgivningsmyn- Foto: Cathrine Dillner Hagen eksempel i en sak hvor staten er part der- digheten. Regjeringen fremmer forslag til som vedkommende statsråd går ut i pressen lovgivning, og Regjerningen og også andre og argumenterer for statens sak. Det er forvaltningsorganer, vil ofte ha delegert prosessfullmektigen som skal målbære myndighet til å gi supplerende regler. I statens syn, og det skal skje i de former dagens gjennomregulerte samfunn vil lover prosesslovgivningen foreskriver slik at blant og forskrifter normalt være grunnlaget for annet kontradiksjon sikres. Jeg vil legge til de avgjørelser som treffes, også utenfor at her er statsrådene gjennomgående nøye legalitetsprinsippets virkeområde. med å opptre korrekt. Også gjennom forarbeidene til lovene vil Stortinget kunne ha innflytelse på de mate- rielle reglene som domstolene må bygge på. Det så vi veldig godt i forarbeidene til lov av Jeg er ganske vant til 19. juni 2009 nr. 74 der det ble gitt regler til kritikk mot de avgjørelser vi den spesielle delen i straffeloven av 2005. I treffer i Høyesterett. forarbeidene her ble det, blant annet til ulike typer alvorlige integritetskrenkelser, gitt uttrykk for at straffenivået måtte betydelig opp. Dels ble dette gjort ved å angi at straffe- nivået skulle opp med en tredjedel, dels Når saken er rettskraftig avgjort, er imid- ble det gjort ved å vise til saker som hadde lertid situasjonen en annen. Jeg er ganske vært opp i rettspraksis. Det ble gjort slik at vant til kritikk mot de avgjørelser vi treffer i det ble angitt hvilken straff som ble utmålt Høyesterett. Det er i utgangspunktet en selv- i dommen og hvilken straff som det ville følge at politikere må kunne kritisere våre være korrekt å utmåle etter straffeloven av avgjørelser. Det lever Høyesterett godt med. 2005. I en storkammeravgjørelse fra 2009 ga Slik kritikk har i utgangspunktet ingen side Høyesterett klart uttrykk for at når reglene i til domstolens uavhengighet. Unntak kan loven av 2005 trer i kraft, så plikter domsto- nok tenkes for kritikk som er sterkt usaklig lene å legge til grunn et straffenivå slik det eller ondsinnet og egnet til og kanskje også er kommet til uttrykk i forarbeidene. Dette har som formål å svekke tilliten til Høyeste- er siden fulgt fra Høyesteretts side.

Den store møtesalen i Høyesterett 16 17 HØYESTERETT 200 ÅR Foredrag av høyesterettsjustitiarius Tore Schei på Universitetet i Bergen i mars 2015

domstoler, jf. her Høyesteretts ansvar for Det er Stortinget som fastsetter lønnen gighet. Høyesterett har, som jeg har vært Det har vært reist spørsmål om Stortinget skategorier. Skal det gis denne type føringer Innstillingsrådet for dommere spiller en rettsavklaring og rettsutvikling, den særlige for Høyesteretts dommere, uten at lønns- inne på, viktige kontrolloppgaver overfor bør delta i utnevnelsesprosessen for dom- – ut over de som gis ved lovgivning – er det vesentlig rolle også ved utnevnelser av stilling Høyesterett har som kontrollør over- fastsettelsen er forankret i en forutgående Stortinget, kontrolloppgaver som kan med- mere i Høyesterett, ved høringer av aktuelle Høyesteretts oppgave gjennom de dommer dommere i Høyesterett. Det er vanskelig å se for de øvrige statsmakter og den plassering behandling i et uavhengig utvalg. Etter min føre at lovgivning det står en sterk politisk kandidater og også ved godkjennelse av den Høyesterett avsier. at det er betenkelig i forhold til institusjonell Grunnloven gir Høyesterett som forfatnings- mening er det grunn til å stille spørsmålet lovgivervilje bak, kan bli tilsidesatt. Også som skal utnevnes. Delvis har dette vært uavhengighet for Høyesterett. Selv om Høy- organ. om dette prinsipielt er en god ordning med kontrollen med forvaltningsvedtak vil etter begrunnet i synspunkter om at Høyesterett Høyesterett har gjennom sin særlige esterett er og bør være involvert i utnevnel- henblikk på å sikre Høyesteretts uavhen- omstendighetene kunne bli oppfattet å ha driver politikk. At Høyesterett har en politisk posisjon og rolle i administrativ henseende sesprosessen for nye dommere, kan det ikke en side mot Stortinget, eller iallfall mot den funksjon, har jeg vært inne på. Men jeg kan hatt en utpreget grad av selvstendighet. Det være slik at Høyesterett skal ha hånd om delen av Stortinget som utgjør Regjeringens ikke ut fra hva som er grunnlaget for denne er ikke noe i de forarbeider mv. som ledet hvem som skal utnevnes. Men Høyesterett parlamentariske grunnlag. Det vil kunne politiske funksjon, se at Stortinget bør ha frem til opprettelsen av DA, som tilsier at det bør ha en rolle i utnevnelsesprosessen for å være situasjonen hvor vedtaket som prøves, godkjennende myndighet ved utnevnelse skulle gjøres noen endring i dette – og stort kunne sikre at de som utnevnes har fullgode er truffet etter drøftelser i Regjeringen. At av nye dommere til Høyesterett. Da kan vi sett har også DA lagt en slik oppfatning til kvalifikasjoner. den kontrollerte etter eget forgodtbefinnen- risikere at vi får partipolitiske utnevnelser grunn. Men det er iallfall ett vesentlig unntak de fastsetter lønnen til kontrolløren, vil i de i den forstand at Stortinget ved avstemnin- fra dette. DA har ønsket å ha kompetanse Hensynet til uavhengighet for Høyesterett fleste andre sammenhenger bli ansett som gen deler seg etter partilinjer. Dommerne til å kunne overprøve Høyesteretts nektelse – iallfall hensynet til vern mot forsøk på uholdbart. Jeg har ingen grunn til å tro at i Høyesterett vil da kunne oppfattes å ha av sidegjøremål for Høyesteretts dommere. utilbørlig påvirkning av saker til behandling

Foto: Cathrine Dillner Hagen Stortingets lønnsfastsettelse for Høyesterett partipolitisk tilhørighet og ikke være fullt – når lenger enn til vern mot innblanding fra har vært påvirket av Høyesteretts utøvelse ut uavhengige. I det lange løp vil det kunne andre myndighetsorganer. I likhet med andre av kontrollen overfor Stortingets lovgivning være ødeleggende for den tillit Høyesterett domstoler er Høyesterett utsatt for forsøk på eller at Høyesterett i sine avgjørelser har og domstolene i dag nyter som uavhengige Høyesterett har gjennom påvirkning gjennom innlegg og synspunkter latt seg påvirke av dette. Men jeg kan ikke og objektive konfliktløsere. i ulike media. Ytringer om verserende saker se at det er urimelig om problemstillingen sin særlige posisjon og rolle er i utgangspunktet en del av den alminneli- reises. Hensynene er her litt parallelle med Høringer i Stortinget av aktuelle kandidater i administrativ henseende ge ytringsfrihet – og bør være det. At innlegg de hensyn som i løpet av de 10-15 siste årene er etter min mening heller ingen god ide. hatt en utpreget grad av i media vil kunne være egnet til å påvirke, er har preget den rettsutvikling vi har sett for Det vil kunne ha negative konsekvenser for selvstendighet. ikke tvilsomt. Men det er iallfall en bevisst- kravet til dommeres habilitet – med en sta- rekrutteringen og dermed for kvaliteten på het i domstolene, og ikke minst i Høyesterett, dig sterkere vektlegging av om det forhold dommersammensetningen – noe som også om at synspunkter fremmet utenfor selve som er brakt frem, kan være problematisk har en side mot uavhengigheten. prosessen ikke er noe som skal vektlegges for tilliten til dommerens eller domstolens Bruk av en slik overprøvingskompetanse ved avgjørelsen. upartiskhet. Spørsmålet om institusjonell uavhengighet kunne innebære at et sidegjøremål Høyes- for Høyesterett oppstår også i forhold til terett fant uakseptabelt ut fra hensynet til Høyesterett har et par ganger de to siste Domstoladministrasjonen (DA). Opprettelsen arbeidet i Høyesterett eller tilliten til Høy- tiårene fått et markert løft av sine lønninger. av en uavhengig domstolsadministrasjon var esterett, likevel ble tillatt ved et vedtak av et Hvis vi nå gjør det tankeeksperiment at Høy- prinsipielt viktig og riktig og i tråd med en organ utenfor Høyesterett. Det ville kunne esterett i de tre plenumssakene i 2010 hadde internasjonal trend for å styrke domstolenes skape en uholdbar situasjon. Det forsto Stor- kommet til et annet resultat – med andre ord uavhengighet. Med ansvar for fellesadmi- ting og Regjering, og den endelige vedtaks- at avgjørelsene hadde gått i statens favør, og nistrative sider ved domstolenes virksomhet kompetansen er ved lov lagt til justitiarius. Stortinget så i etterkant av disse avgjørel- er det klart at DA i atskillig grad kan og skal sene var komme til at tiden nå var inne for påvirke virksomheten ved domstolene. Da den sentrale administrasjon av domstole- å løfte Høyesteretts lønninger. Hva slags ne lå under Justisdepartementet, var tilsyn inntrykk kunne det skapt? Jeg tror det er nok DA skal ikke gripe inn i eller gi noen form for med og disiplinærtiltak overfor dommere i å stille spørsmålet. føringer for behandlingen av enkeltsaker for praksis fraværende. Det var – nettopp ut fra domstolene. Gjennom kompetansearbeid – i behovet for uavhengighet i forhold til den Her ligger et problem som før eller siden kan samarbeid med dommerne – skal det skje utøvende makt – meget forståelig at depar- bli en realitet. Etter min mening bør dette kompetanseoppbygging i rettsspørsmål. Det tementet her viste stor tilbakeholdenhet. løses ved at det – slik som ved Stortingets er både en legitim og nødvendig innflytelse. Det er nå – gjennom reglene i domstolloven egen lønnsfastsettelse – oppnevnes et Men ut over det skal DA ikke involvere seg kapittel 12 – etablert et uavhengig tilsyns- rådgivende utvalg med en uavhengig og i domstolenes rettsavgjørelser. Det vil ikke utvalg for klager og disiplinærtiltak overfor kompetent sammensetning for å gi Stortin- være akseptabelt om DA ved sine repre- dommere. Slik det er organisert, og med de get anbefaling om lønnsfastsettelsen for sentanter eller organer argumenterer for behandlingsregler som er gitt, synes dette Høyesteretts dommere – også med henblikk at saker eller sakstyper som er aktuelle for rimelig balansert også ut fra hensynet til på å få fastsatt lønnen slik at rekrutteringen domstolene bør løses på bestemte måter institusjonell uavhengighet for Høyesterett. av dommere kan skje på et tilstrekkelig – for eksempel at domstolene må idømme bredt og faglig fullgodt grunnlag. strengere straffer for bestemte forbrytelse-

En veggdetalj fra Høyesterett 18 19 INNLEGG Av Inge B. Tonholm, tingrettsdommer Fredrikstad tingrett PORTRETTET: ØRJAN HAUGLAND Krav til bevis og identitet

Fra et utgangspunkt hvor vitner skulle møte i res over telefon og da som regel på ”annet i Fredrikstad tingrett inn en legeerklæring retten og skriftlige bevis framlegges i origi- sted”. At det er dommeren som skal beslutte som bekreftet at en person ikke kunne møte nal, har den tekniske utvikling foranlediget synes å være glemt. til hovedforhandling, skrevet på et blankt A4 endringer som gir rom for store forenklinger ark, ikke undertegnet og uten så mye som et og besparelser, men også synes i ferd med å Man ringer folk der de måtte være, det være stempel. Hvem som helst kunne ha skrevet komme ut av styring. seg hjemme, på gata eller på ferie, hvor denne ved å finne en attest utstedt til en vitnet sitter på bassengkanten og man hører annen ved en annen anledning, og skrevet Det begynte så greit med fjernavhør hvor glade barn og folk som roper på kelner etter den av, kun endret navn og dato. Borgarting retten kunne beslutte at et vitne som ikke flere paraplydrinker i bakgrunnen. lagmannsrett la imidlertid erklæringen til hadde møteplikt på grunn av geografisk av- grunn uten en bemerkning. Jeg forlanger stand eller det forelå andre særlige forhold, Med den utbyggingen som har skjedd når ikke at den lege som har skrevet journalen kunne avhøres over telefon, eller telefon det gjelder videokonferanser, har man fått et nødvendigvis skal undertegne denne, men ledsaget av bilde som det sto i forskriften av utmerket redskap. Folk slipper å reise lange at den som ekspederer utskriften forsyner 1991. De skulle da møte i domstol, politista- avstander for å avgi vitneforklaringer. En den med påtegning om rett utskrift og et sjon eller lensmannskontor medbringende person som har møtt på et av de i forskriften stempel, burde ikke være et urimelig krav. legitimasjon for å avgi forklaring, alternativt nevnte steder, legitimert seg og kommer inn Dette ser man for øvrig allerede er praksis i fengsler for fanger eller sykehus, sykehjem på storskjerm i retten, ligger så tett opp til store deler av offentlig forvalting. eller lignende for pasienter der. På denne tilstedeværelse at det i de færreste tilfelle måten skulle man forsikre seg om at den synes betenkelig at dette erstatter personlig Det påstås at nordmenn er verdens mest som avga forklaring på denne måten, var den frammøte. Dette er noe helt annet enn å godtroende folk. Vi er sikkert ikke uten vedkommende utga seg for og avhøret forøv- avhøre en person som står på Carl Berners konkurranse her, men jeg synes det er et rig skjedde i betryggende former. Forskrif- plass og venter på grønt lys. betimelig spørsmål om vi i domstolene ikke ten ble fornyet så sent som i 2011. Avhøret tar for lett på spørsmål om hvem som er skulle nå som hovedregel skje som bildeav- Slik undertegnede ser det, bør domsto- hvem og hva som skal godtas av skriftlige hør. Annet lydavhør kunne benyttes dersom lene foreta en innskjerping av praksis og bevis. Det kommer personer inn i retten bildeavhør ikke var tilgjengelig. Fremdeles følge forskriften. Videokonferanser er i de som ingen kjenner. Vi legger uten videre til skulle fjernavhør skje fra domstol, politista- fleste tilfelle ubetenkelig, telefonavhør kan grunn at de er den de sier de er. For noen år sjon, lensmannskontor med videre. framstå som akseptabelt når en overlege siden hadde jeg en straffesak hvor to brødre skal besvare et par spørsmål i tilknytning var tiltalt. Da man kom til dokumentasjon av Både tidligere og gjeldende forskrift åpner til en avgitt erklæring eller en person ligger straffeattest protesterte den ene heftig. Han imidlertid for at forklaring kan gis fra annet på sykehus/sykehjem og avhøret formidles var aldri dømt slik det sto. Det er riktig det sted når retten finner det ubetenkelig. Etter gjennom personalet på stedet som bekrefter sa broren, for det var ham. Vedkommende hvert synes dette å ha blitt hovedregelen. vedkommende identitet. Handlekøer og ble tatt for tyveri og da oppga han navnet til Det er i dag høyst vanlig at retten bare får kafeer er ikke egnede steder for å avgi for- broren sin. Da broren ble innkalt til retten beskjed om at et eller flere vitner skal avhø- klaring som vitner. i tilståelsessak, fant vedkommende brevet og møtte. Dermed ble broren dømt og ikke I tillegg har man fått elek- gjerningsmannen. tronisk godkjennelse/under- skrift. Det betyr at man får Hvorvidt dette er sant, vet ikke jeg. Men jeg erklæringer uten noen form vet den kunne vært det, så lenge de som for underskrift eller bekref- møter i retten ikke må legitimere seg. telse. At en slik godkjennelse er godt nok så lenge den Når folk skal gifte seg i tingrettene, må de ligger i systemet slik man nå legitimere seg. Dette selv om de har med to I jordskifteretten sidan er i ferd med å innføre med vitner som bekrefter underskriftene. Møter Elsam i domstolene, er greit. man som siktet, tiltalt eller vitne er det Men i det øyeblikk man tar en ingen som spør etter legitimasjon. Jeg kan utskrift av dette på et papir, vanskelig se at det er noen grunn til å vente så er dette en ikke under- på den store skandalen før man foretar en Nixons dagar tegnet erklæring. For ikke innskjerping. lenge siden kom det i en sak

Inge B. Tonholm 20 21 PORTRETTET: ØRJAN HAUGLAND

- Det er stygglenge sidan eg starta i jordskifteretten. 1973. Ingen tilhengar av samanslåingar Gjorde jobben sjølv som koret brukar på framsyningane sine. Jordskiftedomstolane på Vestlandet skiftar Ein annan part var motviljug til å akseptere Akkurat no vert det øvd på Beethovens ikkje berre eigedom, dei skiftar også saker kvar grensa gjekk, sjølv om det var godt niande symfoni, i regi av Opera Nordfjord, Jau, det stemmer. Det året gjekk Danmark og Storbritannia inn i EU. Vietnam-krigen blei avslutta, Waterga- med kvarandre. Samhandlinga har fått dokumentert. Ørjan ba ha likevel om å hogge som dei skal framføre på Operahuset og to te-skandalen kom opp for retten og Nixon var framleis amerikansk president. I Noreg var Korvald stats- fotfeste i Gulating. eit kryss der grensa skulle gå. andre stader i Sogn og Fjordane. minister; partiet som i dag er Frp blei danna, og vi visste ikkje kva mobiltelefonar og internett var. Det er - Vi har hatt ein kultur for å dele på saker. - Det blir ikkje aktuelt, grensa går ikkje der! - Kor kan vere så mangt, men vi fekk inn ein utan tvil stygglenge sidan. Inn i jordskifteretten i Nordfjord kom Ørjan Haugland, og der er han framleis. Har ein domstol mykje å gjere, så trår dei - Viss ikkje du klarer det, så får eg vel gjere amerikansk korleiar som løfta oss opp på eit andre til. Personleg meiner eg det er det sjølv, svara Ørjan. høgare nivå. Å syngje i kor gir ei fantastisk ein måte å løyse oppgåver på som er eit - Trur du ikkje eg klarer det?, sa parten. Så kjensle av fellesskap. Du som person er ikkje Av Iwar Arnstad alternativ til sentralisering i større einingar. meisla han ut krysset og grensa var sett. så viktig, men det å formidle noko til dei som For oss har det ikkje så stor betyding kva er i salen betyr alt. Då kan ein ikkje vere opp- - På den tida var det mykje utmarksutskif- - Rettsutgreiing for jakt og fiske har også Når det regnar horisontalt for eit domssokn saka høyrer til. Nordfjord Jordskifteretten i Nordfjord har fem fast teken av seg sjølv eller korleis ein ser ut. tingar, der teigar av skog og utmark fekk blitt viktigare. I takt med at vi har fått meir Feltarbeidet er det absolutt mest lystprega jordskifterett har auka arbeidet med saker tilsette, og ein dommar med arbeidsstad ny og betre eigna struktur. Utstyrt med nye hjort har verdien på slike område blitt større, for Ørjan. Å kunne pakke ryggsekken og gi utanfor eige distrikt. Førde. Dei deler rettslokale med det som er Saman med operakoret har han delteke i økonomiske kart og kikkert søkte vi etter samstundes som at det er mindre av laks og seg ut for å møte partar: ein ”satelitt” av Fjordane tingrett. Tingret- fleire framsyningar som den lokale Opera etablerte fastpunkt og gjennomførte det vi verdiar knytt til fiske. - Det er som regel interessante folk. Sjølv ten held rettsmøte der om lag kvar veke, Nordfjord har sett opp. Ein imponerende kallar framskjæring eller tilbakeskjæring. - Dei såkalla urbane jordskifta treng ikkje om dei kan vere usamde, så er det noko godt og enkelte andre oppgåver, som notarial- prestasjon av ei lita bygd. Det har gått både Dette som grunnlag for polygondrag. berre å handle om større byar. Haugland i alle. Det verste er å møte folk som øydelegg Jordskiftedomstolane stadfesting og vigsel, blir også utførte ved i klassiske operaar og operettar. For nokre Det er eigentleg same prinsipp som for GPS, fortel at metodikken blir brukt i bygdesenter for seg sjølv med å bruke tid, energi og ress- på Vestlandet skiftar ikkje rettslokalet på Nordfjordeid. år sidan sette dei opp ein fotball-opera av seier Haugland, berre med den skilnaden at for å avgjere kvar grensene går. Her har ursar på å byggje usemje. Are Kalvø, som blant anna handla om den ein ikkje tok omvegen via verdsrommet. På jordskiftedomstolane heimel som høver for - Det kan vere surt når det regnar horisontalt berre eigedom, dei skiftar - Samlokaliseringa fungerer utmerkt. legendariske fotballkampen Noreg–Brasil i den andre sida fekk dei gå meir på eiga hand. å få til gode løysingar. på Vestlandet. Eg har vore ute i mykje dårleg også saker med kvarandre. VM 1998. Måle vinklar og avstand til fots. Bestemme vêr. Ørjan Haugland bur landleg til, med nesten koordinatar. Gå fram og attende. Så til Jobben kunne vore sett ut ei mil inn til kommunesenteret Nordfjordeid. Det å bu i eit av dei sterkaste nynorskdis- kontoret for å rekne ut og etter kvart få inn Jordskifterettens kultur er å finne gode og Nokre gonger kan vêret gjere det umogeleg. Det blir ein passe lang sykkeltur på som- trikta i landet har gjort språket til en del grunnlaget på kart. Så ut i marka att for å framtidsretta løysingar. Det gjeld for både Det er større sjanse for å gjere feil når det - Det bidreg også til røynsleutveksling og marstid. Like ved huset renn ei lakselv som av identiteten hans. Det var ikkje aktuelt å setje ut grenser og markere punkt. ingeniørar og dommarar, meiner Haugland. er dårleg vêr. Vêrmeldinga kan difor vere kompetansebygging og gir stor grad av han sjølv nyttar. skrive dette intervjuet på bokmål. - Teoretisk sett kunne ingeniørane sitt arbeid ein del av førebuingane til saka. Årstidene fleksibilitet. - Elles ville det ikkje vere meg. Viss vi Rasande utvikling vore utført av private selskap. Dagens sys- påverkar også arbeidsmåten. Øvar på Beethoven nynorskbrukarar ikkje passar på, kjem - Den teknologiske utviklinga for hjelpemidla tem er likevel ei god løysing for jordskifte- - Vi prøver å ikkje kalle inn til synfaring i feil Haugland er av dei som ikkje har så stor tru Utanom arbeidstida er han aktiv i lokalmiljø- språket til å forsvinne. Språket er også våre har vore heilt enorm. rettane og partane. Ingeniørane er eit viktig årstid. Med snødekke i området kan det bli på stadig større einingar: et. Det har vore fleire runder i kommune- rikare. Mye mer er ingenting mot mykje meir. - Tida til teknisk planlegging har blitt vesent- lim i systemet. Den rettslege og tekniske for dårleg kvalitet på det tekniske arbeidet. - Det er mykje snakk om robuste einingar, politikken, mellom anna som gruppeleiar. Hvetemel høyrest fattigsleg ut samanlikna leg mindre. Sjølve arbeidet med å måle inn delen av saka vert avslutta samstundes. Derimot går det utmerkt å halde førebuande men også dei sidene som talar imot saman- med kveitemjøl. punkt tek kanskje ein femdel av tida vi brukte rettsmøte, klargjere partshøve og løyse slåingar lyt løftast fram. Vere seg det gjeld Sidan 1980 har han sunge i mannskoret han før. reine rettsutgreiingar og bruksordningar på mindre trong for leiing, stabil arbeidskraft, er leiar for. Han har også laga revyinnslag Omsett til nynorsk av Birgit Nordang. - Jordskifterettane var tidleg ute med å ta i vinterstid. lågare reisekostnader, mindre reisebe- bruk GPS, faktisk før kommunane. Allereie Jordskifterettens kultur lasting. Eg trur at vi i alle fall får unna like på 90-talet var dette verktøyet i dagleg bruk. Føretrekkjer grensesteinar mange saker som dei større domstolane. er å finne gode og framtids- Kartproduksjonen er også revolusjonert. I sitt einfald trudde artikkelskrivaren at Statsetatane kan ikkje la vere å tenkje på at Tidlegare rekna vi ut koordinatar for grense- retta løysingar. jordskifteingeniørane hadde eit slags kjær- ein skal kunne ha interessante arbeidsplass- punkta manuelt og teikna på karta med tusj. leiksforhold til grensemerke. At dei kanskje ar også i Distrikts-Noreg. No får vi det ferdige resultatet på ein blunk. følte det som ei vakker handling kvar gong Det er ikkje berre den teknologiske utviklin- dei slo ned slike kongens merke i marka, Irritert storkar ga som har forandra jordskifterettane, det Kollegaene kjenner Ørjan Haugland som ein på vegner av heile Staten. Slik er det ikkje Enkelte saker og replikkar har festa seg er også mykje meir variasjon på kva for mann som fagleg er i framkant, raskt skaffar for Ørjan Haugland. Tvert imot prøver han å betre enn andre i dei over 40 åra i jordskifte- sakstypar dei har. seg oversikt over sakas kjerneområde og finn unngå grensemerka, i alle fall i område med domstolen. I ei sak ute ved havet var det ein løysingar. Han er samvitsfull til det plag- estetisk verdi. grunneigar med stor skyld, det vil seie at han - No er det mange fleire fallrettar som skal same – for seg sjølv, seier dei. ”Har han gjort - Ser eg ein kulturverdi i eit område med eigde nesten heile området åleine. Nokre avklarast, særleg her på Vestlandet. Det er ein feil, eller trur han har gjort det, legg han til dømes naust eller seter, så prøver eg å mindre eigedomar hadde fått rett til å bruke ein interessant sakstype å avklare kven som det ikkje bort før det er gjennomdrøfta og unngå dei vanlege grensemerka. Eit merke utmarka. Då dei mindre ”plassingane” blei eig fallretten i ein foss, og det er ikkje alltid -arbeidd av både han og oss andre.” av aluminium kan ta merksemda frå om- ivrige i retten og hadde fleire, lengre innlegg så enkelt. Som reisefylgje skal han vere ypparleg. Då gjevnadene. I staden har eg eit spesielt godt om sine rettar, fekk storkaren nok, reiste seg - Vindmølleparkar gir også nye saker. Plut- deler han gjerne gode historier, men kan forhold til grensesteinar. Dei berre står der og krevde at dei involverte skulle få taletid seleg kan andre heilt ”verdilause” område også vere ein seriøs samtalepartnar når som ein heilt naturleg del av miljøet. etter skylda… bli interessante for vindmølleparkar og ski- djupare tema er på dagsordenen. Han er opp- I slike grensesteinar skal det vere eit kryss. Navn: Ørjan Haugland trekk. Då lyt ein berekna andelar i samband teken av at alle skal trivast, og bidreg både Tidlegare blei det meisla inn, no er krysset Alder: 65 år Bor: Løken, Eid kommune med rettsutgreiing. fysisk og mentalt for at det faktisk vert slik. fem hòl laga med boremaskin. Familie: Er gift og har tre døtre, den yngste er 18 år Aktuell: Ein av ca. 100 ingeniørar som er tilsett i norske domstolar.

22 23 BRUKERUNDERSØKELSE VED OSLO BYFOGDEMBETE

Han har laget over Brukere positive til e-post

En brukerundersøkelse blant Orienteringsbrev nen de får fra medarbeiderne i domstolen. arvinger i skiftesaker viser at Før domstolen sendte ut Questback-under- På spørsmål om de ble møtt med respekt, søkelsen på epost til arvingene, ble det sendt fikk forståelige svar og at saksbehandler var 1000 rettstegninger brukerne gjerne mottar infor- ut et brev som orienterte om undersøkelsen. profesjonell og rask, sa tre av fire seg ”helt masjon fra Oslo byfogdembete - Dette er jo en sakstype der vi må gå fram enig” i dette. på e-post. med varsomhet overfor mennesker som Ingen har dokumentert det indre best. Storavisen Expressen i Sverige måtte Tilstede under åpningen var også Torill nettopp har mistet en ektefelle eller en an- Svarene tyder imidlertid på at noen synes det liv i norske rettssaler mer og nemlig til Norge for å finne en mann som Mjanger, søster av den 19 år gamle Kari Av Jan Havsås, seniorrådgiver i Oslo nen nærstående, sier Tenden. Vi la ned mye kan være vanskelig å finne fram på nettsi- hadde de nødvendige kvaliteter for denne som ble drept av en 16 år gammel neder- byfogdembete arbeid i både form og innhold, legger hun til. dene, der det ligger mye informasjon om arv bedre enn VGs avistegner Harald krevende oppgaven. landsk gutt som var på ferie i Norge. Hennes og skifte. Nygård. følelsesladede tale til Harald Nygård gjorde Oslo byfogdembete har hvert år rundt 4 500 Epostadressene til arvingene ble hentet inn - Dette er domstolen nå i ferd med å ta tak i, sterkt inntrykk på alle, ikke minst hovedper- dødsfallssaker. Kort tid etter dødsfallet gjennom et samarbeid med begravelsesby- forteller Halvorsen. sonen selv som møtte pårørende fra første sender domstolen et orienteringsbrev til råene i Oslo. Når skifteattesten ble utstedt, 34 år etter at han laget den første rettsteg- I alle store rettssaker siden gang. arvingene med informasjon om den videre fikk kontaktpersonen en e-post med en De fleste ringer ningen har veteranen åpnet utstilling i Avis- 1981 har Nygård sittet på sin prosessen. Sakene avsluttes i de aller fleste lenke til Questback-undersøkelsen. Omlag Det ble også spurt om hva slags kontakt med tegnernes Hus i Drøbak hvor han viser frem – Harald utviklet seg som rettstegner. Noen tilfellene med utstedelse av skifte- eller halvparten fulgte oppfordringen og svarte på domstolen de hadde hatt i løpet av proses- sine mesterverk både i farger og sort-hvitt, plass med skisseblokken, år etter denne hendelsen husker jeg spesielt uskifteattest til arvingene. undersøkelsen. sen. Det viste seg at rundt halvparten hadde som var det vanligste de første årene. kullstiften og fargestiftene. en forhørsrettssak i Sarpsborg hvor tre unge ringt til en saksbehandler, enten direkte gutter var siktet for drap. Dommen stengte Ville ha brukernes mening Ulike behov eller via sentralbordet. En tredel hadde tatt Hvor mange rettstegninger Harald har stått dørene for pressen, men i et våkent øyeblikk Mange arvinger henvendte seg imidlertid Arvinger har svært ulik bakgrunn, og også kontakt gjennom e-post, mens litt færre bak vet han knapt selv, men at det dreier seg fikk jeg stilt han et spørsmål gjennom døråp- til domstolen allerede før de hadde mottatt ulike ønsker og forventninger til domstolens hadde brukt vanlig post. Omkring én av fem om flere tusen er det ingen tvil om. I mange Krim-nestor i VG, Terje Helsingeng, hadde ningen. De 10 sekundene det tok var nok til at brevet. Stigende portoutgifter gjorde også veiledning og bistand. Kun et lite mindretall hadde også møtt personlig opp i domstolens år var han blant annet fast inventar under gleden av å åpne utstillingen i Drøbak. Han Harald etterpå kunne tegne alle tre siktede, at man i domstolen spurte seg om kanskje engasjerer advokat. ekspedisjon. Noen arvinger bruker flere de daglige fengslingsmøtene i Oslo tingrett mintes tilbake da han i 1981 dekket den nesten prikk lik virkeligheten, sa Helsingeng. e-post-forsendelse var mer hensiktsmessig. - Vi ønsket å få vite mer om arvingenes kontaktmåter. hvor han tegnet alt fra småkriminelle til såkalte Mittet-saken i lagmannsretten hvor Haralds avistegninger gjorde også inntrykk Men ville brukerne oppleve dette som en behov under skifteprosessen, for å kunne drapsmenn. Nygård debuterte som avistegner. på politiet, som begynte å bruke han. En 11 god løsning? Domstolen bestemte seg for å møte dem på best mulig måte, sier leder av - Resultatene viser altså at vi har mye å år gammel jente var antastet av en pedofil spørre brukerne direkte om hva de mente. byfogdens skifteseksjon, Merethe Halvorsen. vinne på å utvikle de elektroniske løsningene I alle stor rettssaker siden 1981 har Nygård Allerede da vakte tegningene fra Harald så voldtektsmann. Etter anvisninger fra piken Med god og velvillig bistand fra Domstolad- også på skifteområdet. Samtidig skal vi ikke sittet på sin plass med skisseblokken, kull- stor oppmerksomhet at lokalpressen sto bak tegnet Harald mannen. Da en politispaner ministrasjonen laget Oslo byfogdembete en Undersøkelsen inneholdt derfor også andre glemme at mange har behov for personlig stiften og fargestiftene. Minnene er mange hans rygg og avfotograferte dem – for så å så tegningen sa han: «Jeg vet hvem han Questback-undersøkelse. spørsmål om arvingens kontakt med dom- kontakt med en saksbehandler. Det krever at fra Nesset-saken, Treholt-saken, Orde- publisere dem i egen avis. VG lot nåde gå for er». Mannen kunne ikke annet enn å tilså - Tilbakemeldingene var nesten utelukkende stolens medarbeidere og informasjonen på saksbehandler har god kompetanse både på rud-saken og ikke minst drapet på Olof rett. ugjerningen. positive, sier avdelingsleder og dommer nettsidene. fagfeltet og på å kommunisere med arvinger Palme; den saken Nygård selv husker aller Hanne Tenden. Orienteringsbrevet kommer i ulike situasjoner, sier Halvorsen avslut- Harald avsluttet sin karriere som rett- raskere ut til mottaker og arvingene kommer - Vi fikk mange nyttige innspill og kommen- ningsvis. stegner i to saker som har fått betydelig raskere i gang med sin prosess. En annen tarer som vi vil gå grundig gjennom i tiden oppmerksomhet; 22. juli-rettssaken og den fordel med å motta brevet på epost, er at det framover, sier Halvorsen. såkalte Vågå-saken. inneholder en lenke til domstolens nettsider hvor de blant annet finner skjemaer og Ofte Det generelle inntrykket er at arvingene er Absolutt alle aktører i rettssalen har satt stilte spørsmål. vel tilfredse med den hjelpen og informasjo- stor pris på Haralds tegninger, som han også Foto: Kristin Nygård med stor raushet har gitt fra seg. Dommere, statsadvokater, advokater, vitner og den tiltalte selv har ofte kommet bortom for å ta en titt på tegningene.

Selv husker Nygård en person mer enn noen annen fra sine mange år i rettssalen. – Det var høyesterettsadvokat Alf Nordhus. Maken til mann. Ikke var han bare usedvan- lig dyktig, men også generøs og hyggelig - Brukerne ønsker e-post framfor Rådgiver Terje Kvernes-Andersen, rådgiver i skifteseksjonen i Oslo mann å være sammen med, sa Nygård i sin vanlig brev blant annet for å kom- - Vi ville vite mer om brukernes behov me raskere i gang, konkluderer i skiftesaker rundt arv, sier seksjons- byfogdembete, er godt fornøyd etter å ha sett på resultatene av takketale. dommer Hanne Tenden. leder Merethe Halvorsen. embetets brukerundersøkelse.

Harald Nygård foran noen av tegningene som han presenterte under utstillingen i Drøbak. 24 25 Foto: DA

Fra LOVISA-undersøkelsen: Vitnestøtter tar i bruk Journalføring av nye saker Vi fikk bekreftet at mange søker i Lovisa før de journalfører en ny sak. Man søker ofte julepresangen sin etter beslektede saker, eller om den finnes fra før. Vi vil vurdere hvordan det kan gjøres enklere å starte journalføring av ny sak. I I Fredrikstad tingrett fikk vitne- På Ipaden er det lastet opp mye nyttig infor- dag må man åpne journalføring/arkiv-bildet støttene en Ipad i julepresang. masjon: for å få tilgang til ”Ny journalpost”-knappen. • Snarvei til vitneappen SPØRREUNDERSØKELSE • E-postkonto som gir mulighet for å kom- Journalføring i eksisterende saker - Fredrikstad tingrett er pi- munisere med ansatte i domstolen Hypotesen om at de aller fleste starter lotdomstol i prosjektet KRUT, • Powerpoint presentasjon av rettssystemet om brukervennligheten i LOVISA journalføring på eksisterende saker fra og ideen om å gi ein Ipad til • Bilder av rettssalane sakens innkurv ble bekreftet. De færreste • Bilder av dommerene vitnestøttene ble til under en går dermed via journalføringsbildet, og vi må • Informasjon om forsikring og forklaring vurdere om journalføring kan gjøres enklere workshop for fokusområdet • Håndbok for vitnestøtter En fersk undersøkelse ga mange svar på Lovisas brukervennlighet innen journalføring og søk. - Nå ønsker vi å omsette endringsforslagene fra tilgjengelig fra sakens innkurv (større ikon • Kursmateriell frå kurs for vitnestøtter brukerne til konkrete endringer som gjør at Lovisa støtter arbeidet på en bedre måte, sier testleder Ida N. Grinnen i Domstoladministrasjonen. Omdømme og tillit. Dette for- eller annen plassering). teller Wendla Dehli Evensen, • Informasjonsark for vitnestøtte på en- gelsk og norsk administrasjonssjef i Fredrik- Over tid har omfanget av utviklingen i Lovisa økt betraktelig, særlig som følge av at jordskifterettene skal ha Felter og funksjoner generelt • Brosjyren ”Vitne i retten” En del felter brukes mer enn vi trodde, men stad tingrett. • Snarveier til andre nettsteder som dom- sin nye saksbehandlingsløsning på plass til 1. januar 2016. Vi har samtidig gjort flere store tiltak på teknisk det er en tydelig tendens i hvilke felt som stol.no og rodekors.no. side av Lovisa, altså ”under panseret”. Men hva med brukervennligheten? brukes mye og hvilke som brukes sjeldent. Av Åste R. Ruud Et tiltak kan være å ”rydde” i skjermbilder, - Vitnestøttene har allerede fortalt at Ipaden Av Ida N. Grinnen, rådgiver i Domstoladministrasjonen og eventuelt endre på rekkefølge for felt og - Vi var enige om at vitnestøttene er en er et nyttig verktøy, og at de også bruker markør slik at Lovisa bedre støtter arbeids- viktig bidragsyter til å bygge omdømme, og tiden til å lese seg opp og repetere det de har Dessverre ser vi at vi ikke er like flinke til å I første omgang er formålet med arbeidet å ritert inn i Lovisa-utviklingen slik at vi sikrer flyten. Vi ser at det finnes mye overlappende at en Ipad kunne gjøre arbeidet og møtet i lært tidligere. I februar hadde vi kurs i hvor- prioritere tiltak for å heve den brukeropp- finne forbedringsområder innenfor journal- å jobbe med disse på lik linje med annen informasjon, og tror at denne kan strukture- tingretten lettere. dan å bruke Ipaden for de 14 vitnestøttene levde kvaliteten, det vil si hvordan du som føring og søk, slik at arbeidsprosessen kan utvikling. Tiltakene vil dermed realiseres i de res. Et eksempel er at man kan bruke både ved Fredrikstad tingrett. bruker opplever at Lovisa støtter ditt arbeid. støttes så effektivt som mulig. Ofte er det vanlige Lovisa-versjonene, og vil bli presen- søk og rapport for å hente ut samme type - Fram til nå hadde vitnestøttene en perm Det ønsker vi å gjøre noe med. små grep som kan lette arbeidet for mange, tert som endringer i nye versjoner. informasjon. de bar med seg rundt. Vi fant ut at en Ipad - Vi er svært fornøyde med julegaven vår til og vi ønsket derfor så konkrete tilbakemel- lett kunne erstatte permen, samtidig som vitnestøttene, avslutter Dehli Evensen. Hva gjøres nå? dinger som mulig. Vi håper med dette arbeidet å finne tids- Bruk av aktører/parter-fanen den ga oss mulighet til å gi informasjon Alle saksbehandlere i ting- og lagmanns- tyver i Lovisa, slik at brukerne kan gjøre Denne er som forventet mye brukt, og for- utover det som står i permen i dag. rettene mottok i januar en spørreundersø- Lovisa er som kjent et svært omfattende sys- oppgavene sine på en mest mulig effektiv tjente dermed det forbedrede grensesnittet kelse. Undersøkelsen handlet om opplevd tem, og observasjonen og undersøkelsen er måte. På samme måte som man med jevne vi fikk i siste Lovisa-versjon. brukskvalitet i Lovisa, altså hvordan bruker- første del av et større arbeid med å forbedre mellomrom rydder skrivebordet sitt, må ne opplever at Lovisa støtter arbeidsproses- brukervennligheten. I neste runde kan det man også rydde den elektroniske arbeidsfla- Lovisa og telefonhenvendelser sene. Dette kan være alt fra hvor langt man være aktuelt å ta for oss behandlingen av ta, nemlig Lovisa. Her spurte vi konkret hvordan man løser må flytte musepekeren mellom to klikk, til avgjørelser. utfordringen med å bli ”avbrutt” av en telefon mengden informasjon som presenteres i ett Saksbehandlere som mottok og svarte på mens man holder på med en journalføring. og samme skjermbilde og hvordan denne undersøkelsen vet at den var omfattende En journalføring kan som regel ikke avbry- informasjonen er tilgjengelig. og detaljert. Det var avgjørende for å få så tes. Her svarte 37 % at de ferdigstiller før Lovisa er et svært omfat- nøyaktige svar som mulig. Nå er det opp til de tar telefonen, 39 % avbryter arbeidet og Undersøkelsen ble laget for å vurdere tende system. Undersøkel- oss å omsette disse til gode tiltak – både på 24 % starter en ny Lovisa. Selv om ca. 40 % hypoteser som vi hadde dannet oss etter sen er første del av et større kort og lang sikt. avbryter arbeidet og starter på nytt etterpå, en runde med observasjoner i to embeter. er de fleste tilfreds med denne måten å Observasjonene ble utført like før jul av to arbeid med å forbedre Journalføring er et område som vil bli nær- arbeide på. Det er tegn på at man tilpasser spesialister på brukervennlighet i saks- brukervennligheten. mere gjennomgått både for å gjøre arbeids- seg og finner egne måter å løse oppgaver behandlingsløsninger. Saksbehandlere i hverdagen til brukerne i ting- og lagmanns- på. Vi mener at selv om brukerne er relativt Drammen tingrett og Oslo byfogdembete ble rett så effektiv som mulig, men også for å fornøyd, er ikke saksbehandlingssystemet fulgt over skulderen mens de utførte sine støtte nye behov som jordskiftebrukere har. godt nok på dette området, og det er rom for daglige oppgaver. Områdene journalføring Hva gjøres fremover? Målet er å gjenbruke og forbedre funksjona- forbedring. og søk ble valgt ut fordi det berører de aller Det avgjørende er selvfølgelig at vi klarer å litet på tvers av instanser. fleste saksbehandlere, og er enkelt å isolere omsette forbedringsforslagene fra under- i videre oppfølging. søkelsen til konkrete tiltak og merkbare Les rapporten på intranett, under meny- resultater for brukerne. Tiltakene vil bli prio- punktet Lovisa.

26 27 KRONIKK Av Anine Kierulf, postdoktor, Norsk senter for menneskerettigheter

Strasbourg i søkelyset I enkelte land er det blitt en debatt om hvor sterkt landenes lovverk skal forholde seg til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. I Norge er Fremskrittspartiets Per Sandberg av dem som har reist denne debatten. I Storbritannia har den preget politisk debatt sterkt de siste årene, ikke Normativt er det gode grunner for å fordele grunner til å anse EMDs makt legitim: Den finfin. Kommer den til at reguleringen av minst etter at det sterkt EU-skeptiske partiet United Kingdom Independence Party (UKIP) fikk stor oppslutning på meningsmålingene. Dette har makten mellom statsinstitusjoner, og legge overnasjonale rett er tuftet på en erkjennel- rederiskatten strider mot Grunnloven, er det skapt et press på det konservative partiet. Som en konsekvens av dette fikk Riksadvokat Dominic Grieve sparken fra Regjeringen Cameron for ett de juridiske avgjørelser i enkeltsaker til se av nasjonalstatens tilkortkommenhet. imidlertid selve Høyesteretts konstitusjonel- år siden ( I Storbritannia er Riksadvokaten i regjeringen). Grieve, som er medlem av parlamentet og stiller til gjenvalg ved valget i mai, er blant de i dem med juridisk kompetanse. I et makt- Erfaringer av at menneskerettigheter, gren- le rolle som blir tema. Er EMD enig med oss, det konservative partiet som mener at Storbritannia skal respektere avgjørelser fra Strasbourg. Det kunne ikke statsminister Cameron leve med. fordelings-perspektiv ivaretar domstolene seoverskridende markeder og forurensning er dens overnasjonale styring utmerket; går Rett på Sak har bedt Dominic Grieve og Anine Kierulf om å kommentere denne debatten i kronikkform. Vi setter pris på at de sa seg villige til det. mindretallet. Deres makt kan ses som en ofte ikke reguleres best av egeninteresserte den vår egen politikk imot, bør vi revurdere Erling Moe flertallsdelegert «tillitsmannsordning» eller nasjonalstater, er motivet for å inngå avtaler dens eksistens fordi dens grunnlag er ude- en institusjonalisert «sokratisk metode»: som binder over tid og på tvers av skiftende mokratisk. De bidrar til en nødvendig dialog mellom nasjonalstatlige interesser. Muligheten til statsmaktene ved å stille spørsmål til om å sikre borgere i land med større demo- Denne sammenblandingen av input- og EMD som politisk organ? den maktutøvelse en lov innebærer er kratiske utfordringer enn våre, gir også en outcome-argumentasjon, denne følelses- tilstrekkelig begrunnet, i enkelttilfeller. solidarisk grunn til å støtte EMD spesielt. tilnærmingen til det som fremstilles som Per Sandberg et- den er politisk skapt, opprettholdt – og i øvelse er legitim, henspiller på om den på Sosialt nyter også domstoler høy respekt Nasjonalt kan EMD sikre egne borgere både prinsipielle spørsmål, er Sandberg og Frem- terlyser mer debatt 2014 styrket – av flertallet selv. Selv dersom en eller annen måte er god eller riktig. Gitt i befolkningen – både norske domstoler nå og i en usikker fremtid, og øke borgernes skrittspartiet ingenlunde alene om. I 2009 om den Europeiske «demokrati» forstås kun som hva flertallet verdipluralitetens faktum – vi forblir uenige og EMD scorer langt høyere enn politiske tillit til egne nasjonale institusjoner ved at ville kulturminister Trond Giske revurdere menneskeretts- bestemmer, er derfor ikke konstitusjonens om hvilke samfunnsverdier som er viktigst – maktinstitusjoner på de undersøkelser som myndighetene lar seg kikke i kortene. hele menneskerettsloven da EMD kom til domstols (EMDs) grenser udemokratiske. De føles nok likevel er det imidlertid ikke så lett å si hva som er måler slikt. at Norges totalforbud mot TV-reklame var innflytelse i Norge slik, for de flertall som til ulike tider ønsker best: Er det Jeremy Benthams mest mulige uforenelig med ytringsfriheten. I 2012 ville – mer presist, om politikk som berører eller overtrer grensene. lykke for flest mulig? John Stuart Mills størst Legitimitet kan måles etter input – om mak- justisminister Knut Storberget at vi skulle EMDs legitimitet. mulige frihet for alle? Karl Marx’ fordeling tutøvelsen er opprettet på en måte vi finner Grunnloven skal utvi- «gå i front i en debatt om hva EMD skal be- Det er en god etter- Realiseringen av konstitusjoners «demokra- etter behov? Oppnås lykke best ved å sikre at rimelig og rettferdig –, eller outcome – om kles nasjonalt, men, etter fatte seg med» etter at EMD fant nye tomte- Anine Kierulf lysning. Debatten tiske underskudd» blir først diskusjonstema alle er trygge på bekostning av deres frihet, den gir resultater vi synes er gode. Også dis- Stortingets pålegg, med festebestemmelser i strid med eiendoms- har, med Norges når statsmaktene – her de folkevalgte og eller frie på bekostning av deres trygghet? se henger ofte sammen, men de kan opptre vernet. Bestemmelser Storberget hadde deltakelse, pågått i Europarådet det seneste domstolene – har ulike oppfatninger om uavhengig: Et monarki kan teoretisk tenkes et vedvarende blikk til spilt en nøkkelrolle for å få på plass. tiår, og har ledet til flere viktige reformer. hvordan grensene nærmere går. For dom- Man kan nærme seg spørsmål om legitimitet å behandle alle effektivt og rettferdig, mens Strasbourg. Den pågår stadig. Men grunnleggende merne er ikke folkevalgte. Vår konstitusjon fra ulike vinkler: Sosial legitimitet finnes der et direkte demokrati med folkeavstemning I 2014 bekreftet et enstemmig Storting spørsmål om vår samfunnsform og overna- hjemler ikke folkedomstoler, den skaper en maktutøvelsen rent faktisk respekteres. om alt kan bli så tungrodd at det ikke får løst konstitusjonalismens og menneskeret- sjonale strukturers betydning burde ideelt rettsstat der folk skal dømmes etter loven – i Slik legitimitet kan for eksempel følge av noen samfunnsspørsmål. EMDs avgjørelser bør diskuteres, som man tighetenes betydning i det norske system. sett diskuteres også nasjonalt, hele tiden. uavhengige domstoler. historie og tradisjon, som for kongehuset. bør stille kritiske spørsmål til all maktutø- Høyesterett har det seneste halvår tydelig Normativ legitimitet får maktutøvelse det kan Om man anser makt legitim, vil avhenge av velse – om den nå kommer fra EU, domsto- uttrykt hvordan den vil ta dette konstitusjo- Foranlediget av Krekarsaken, og de Spørsmålet om EMDs legitimitet er en gis alment akseptable begrunnelser for, som hva man synes er viktigst. Er Kinas styre- ler, forvaltningen eller Stortinget selv. Men nelle mandat på alvor fremover. Grunnloven rettsstatlige skranker EMD setter for tøff, variasjon over dette tema: fordelingen demokrati basert på borgernes like mulighet sett illegitimt på grunn av sitt demokratiske med mindre avgjørelsene er representative skal utvikles nasjonalt, men, etter Stor- nasjonalstatlig behandling av terrorister, mellom dømmende og folkevalgt makt, juss til innflytelse gjennom frie valg. Fagkunn- underskudd, eller legitimt fordi det løfter så for hele domstolens praksis, er det ikke like tingets pålegg, med et vedvarende blikk til spør Sandberg: «Hva er egentlig din og min og politikk. Det får en ekstra dimensjon ved skap og profesjonalitet kan gi både sosial og mange borgere ut av fattigdom? Det er viktig stor grunn til å begrunne skepsis til institu- Strasbourg. Hvordan dette vil bidra til den nå stemmeseddel verdt når lover og regler vi at det ikke bare er maktfordelingen i Norge normativ legitimitet: Jeg overlater gladelig å holde de to dimensjonene fra hverandre. sjonenes legitimitet kun i enkeltutslag. todimensjonale videreføring av spenningen folkevalgte vedtar, med et pennestrøk kan som står til prøve, men også maktfordelin- avgjørelsen av om jeg må fjerne en føflekk til Det som kjennetegner institusjonell legiti- politikk og juss gjenstår å se. Det som er overprøves og forkastes av en overnasjonal gen mellom det nasjonale og det overna- min lege, det har også gode grunner for seg mitet er nemlig at den består selv om man Mens uenighet i utfallet av forvaltnings- sikkert er at ulike fraksjoner av det politiske og udemokratisk domstol?» sjonale nivå. I denne dimensjonen oppstår gitt hennes medisinske kompetanse. Også er uenig i enkelte utfall av institusjonens regjerings- eller Stortingsavgjørelser vil være enten fornøyd eller misfornøyd med tilleggsproblemer. Som dokumentert i NOU institusjonelt kan faglighet tilsi at beslut- maktutøvelse. gjennomgående tar form av kritikk mot domstolsmakt som uttrykt i enkeltsaker Setter vi et øyeblikk parentes om «over- 2012:2 «Utenfor og innenfor» står EU for ho- ningsmyndighet flyttes fra de folkevalgte resultatene, og ikke det demokratiske eller også fremover – om de nå kommer i Høyes- nasjonal», minner spørsmålene om dem vedtyngden av overnasjonal rettsliggjøring. etter deres eget ønske. Man binder seg for EMD har betydelig demokratisk input- parlamentariske styresett som sådan, fører terett eller EMD. som i ulike kledninger har vært debattert i Denne kommer imidlertid primært gjennom å oppnå noe man ikke ville oppnådd ellers: legitimitet gjennom den enstemmig vedtatte domstolsavgjørelser imidlertid ofte til kritikk Norge i snart 200 år: Bør det være grenser Stortingets sandpåstrøing av direktiver og At sentralbanken tar tidvis ikke-populære forrangsbestemmelsen i menneskerettslo- av domstolenes legitimitet på input-siden: de for det folkevalgte flertalls maktutøvelse? I andre rettsakter. EMDs implementering har beslutninger om rentenivået av økonomiske ven fra 1999, hvis ønskelighet ble bekreftet er «udemokratiske». et konstitusjonelt demokrati er det det. Den Stortinget isteden gjennom menneskeretts- grunner. At domstolene skal drives etter en av Stortinget ved behandlingen av mak- De udemokratiske politiske makt både skapes og begrenses loven overlatt til domstolene. Inntrykket av faglig og responsiv logikk, uavhengig av det tutredningen i 2005 og grunnlovsreformen resultater godkjennes gjennom Grunnloven. Prosessuelt ved at EMDs innflytelse er dermed lettere å assosi- politiske. Der politiske institusjoners legi- i 2014. I motsetning til Grunnloven kan EMK udiskutert så lenge fremgangsmåten for valg og lovgivning angis. ere med «maktkampen» politikk-juss. timitet – både normativt og sosialt – beror imidlertid vanskelig endres dersom man man er enig i dem; Materielt ved at statsmaktene konstitueres, på deres popularitet og evne til initiativ, er mener EMD over tid velger en gal kurs. Dette først når utfallet går mens borgernes rettigheter setter grenser for Sandberg refererer til min avhandling Taking domstolenes samfunnsmessige og konstitu- gjør videre input vanskelig, dersom den skul- mot ens egne ønsker, innholdet i hva de folkevalgte kan lovgi om. Judicial Review Seriously – The Case of Norway. sjonelle berettigelse en annen. De er norma- le være ønskelig. Prinsipielt gjør dette EMDs blir denne inputman- Den ser på domstolers legitimitet generelt, tivt legitimert ikke demokratisk ved særlig input-legitimitet svakere enn Grunnlovens. gelen et problem. Er En konstitusjons «udemokratiske» poten- og de legitimitetsutfordringer håndhevelse retorisk appell eller folkelig representativi- Høyesterett enig med sial ligger altså primært i konstitusjonen av overordnede normer som Grunnloven og tet. Deres legitimitet er judisiell: Den beror På outcome-siden kan man mislike enkel- de øvrige statsmakter, selv – det er den som setter grensene. Men EMK byr på spesielt. Hvorvidt en maktut- på deres uavhengige faglighet. tutslag, men det kan likevel være mange er dens kompetanse Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

28 29 UTSYN: DEBATT OM MENNESKERETTIGHETSDOMSTOLEN I STRASBOURG

Human rights has become a subject that cer- resolve alleged violations. Even though each Government was intent on undermining the the Council of Europe that allows it to remain tain sections of the press and some from the treaty would contain some constraint on Convention rather than reforming it. a signatory of the Convention whilst treating HUMAN RIGHTS, Conservative and Labour Parties, have felt our freedom of action, as a nation we have the judgments of the Strasbourg Court as they can have a pop-shot at with immunity. benefitted through the creation of impro- The British Conservative Party has propo- merely advisory, while for other countries Last October the Conservative Party publis- ved international standards of behaviour sed repealing the Human Rights Act and it should remain an international legal hed proposals for changing Britain’s human that have outweighed any diminution in our replacing it with a Bill of Rights which, while obligation to comply with them. It threatens THE CONSERVATIVE rights laws, entitled “Protecting Human sovereign autonomy. incorporating the text of the Convention, is withdrawal if agreement cannot be reached Rights in the UK”. It was based on a mistaken intended effectively to reduce it in ways that on this. In the meantime it leaves in the air fixation that we are being improperly con- The Convention, and the Court of Human are not compatible with current Strasbourg whether or not the United Kingdom will strained in our independent self-government Rights in Strasbourg that was set up to jurisprudence. Our future adherence to the breach its international legal obligations by PARTY AND ME by a foreign court as a result of our adheren- uphold its principles as an international tri- Convention is thus in doubt and the Conser- failing to implement judgments. ce to the ECHR and by our incorporation of it bunal, has been very successful in promoting vative Party has indicated that its policy is into our own law. At first I was dismayed; but our intention in its creation. There are now 47 to withdraw from the Convention unless we It ought to be obvious to the paper’s authors As I write this article the country is pre- then I realised that it gave me an opportunity member states, of which many of the recent are allowed to treat the Strasbourg court’s that such an outcome is impossible without paring for a General Election. On 7 May to voice my own reasons why, even though I adherents have had very poor records on judgements as merely advisory. This stand destroying the Convention’s effectiveness United Kingdom voters will be casting their am a loyal and life-time member of the Con- human rights and continue to face problems. has attracted some popular support and it is entirely. Why should a state subject to an vote in an election that is hard to read but is servative Party, I am proud of our country’s Week in and week out the decisions of the noteworthy that the responses of the Official adverse judgement comply with it if the UK anticipated to be close. Over recent decades record on human rights and of our distinct Court of Human Rights centre on these Opposition and the Liberal Democrats have can ignore its own? The proposal under- we have enjoyed in our country a period of national tradition of liberty under the law and states. They often relate to violations of basic been fairly muted. Defending the Convention mines entirely the principles of comity that relative political stability. Two rival parties, a why I felt that their proposals are misplaced. rights, such as being beaten up in police does not seen to be a vote winner! underpins international law. In seeking socialist left wing Labour and a centre right cells, not being given access to a lawyer, to abandon the ECHR what message is Av The Rt Hon Dominic Grieve QC MP, more economically liberal Conservative, trial processes that are obviously unfair and conveyed as the value that the UK attaches Attorney General 2010 - 2014 (medlem fought for political dominance. Even the last discriminatory practises against vulnerable to international engagement? It represents av parlamentet, riksadvokat og med i election was split between these two parties The result has been a groups. Such cases are rarely reported in Our future adherence to a failure of ambition by the Conservative regjeringen i Storbritannia 2010-2014). with an emergent Liberal Democrat Party cheapening of political ideas our media. But in almost all cases the judg- Party on the promotion of human rights in rising to become the dealmaker. ments are implemented and damages paid the Convention is thus in our world entirely at variance with the line where serious debate has when awarded by the countries concerned. doubt. we have consistently maintained previously This election will be different. been replaced by over sim- It has made the Convention one of the most in government. The recent trend in political bran- plistic sound bites. effective global tools in improving human ding and marketing of political rights. But it is dependent on its observance Britain is an outward facing nation with a ideas as if they are consumer pro- as a matter of international law by all its global language, a global cultural, educati- ducts has made us lose sight of signatories. I believe that such an approach is a recipe onal and legal reach, with deep ties all over the essential role of open political The ECHR was in large measure a British for chaos and injustice. In this country the the world and with one in ten of our citizens debate in shaping public support creation. Although expressed as “rights,” I am the first to recognise that all is not existing Convention Rights underpin the living permanently overseas. By renouncing for policies. There is ample evi- the Convention encapsulates what a British perfect with the way the Convention has been powers devolved to both Scotland and Nort- one relationship because it has become dence that the current approach subject would have considered to be the interpreted by the European Court of Human hern Ireland and now Wales. Are we really inconvenient we put at risk our involvement is not succeeding in engaging the fundamental “Liberties” which were seen as Rights. It has been the victim of its transfor- intent on threatening these devolution settle- with many others. At a time when ISIS con- electorate. Voter numbers are our inheritance at the time of its creation in mation into a final court of appeal for those ments just at the time many in Scotland want fronts the world with unspeakable horrors falling. A growing cynicism with 1950. Entitlement to a fair trial and freedom states whose justice system is wanting. This greater independence from Westminster? and Russia is baring its teeth it emphasises what is being presented by the from punishment or sanction without due has tended to make it too micro managing Furthermore, the stated aim that what is for me the importance of retaining our inter- mainstream Parties is evidence process of law (Articles 5 and 6) come direct- and unwilling to respect the principle of seen as “trivial” violations of rights will not national good will at every level. by the spectacular rise of fringe ly from Article 39 of Magna Carta. Freedom subsidiarity and to give national courts and be justiciable and that the British Parliament and extreme Parties, complete from torture (Article 3) has been ours since parliaments the margin of appreciation in will determine a threshold, below which We need the confidence and determination with their simple over-arching at least 1640. One of the great achievements interpreting Convention rights. But to leave Convention rights will not be engaged, begs to grasp the opportunities we have in the messages and anti-politics lea- of both the Convention and our Human Rights the Convention without trying to improve the question as to how and where this line promotion of the Rule of Law and Human ders. Our political discourse has Act 1997 has been to make those historic the Court seems to me to be wrong. When I is drawn? By usurping the role of our own Rights not only within our own country but responded by trying to emulate liberties much more accessible to every was Attorney General I worked with Kenneth courts in interpreting the law, Parliament in the wider field using the multiple layers of rather than challenge its fringe one of us not just in the United Kingdom but Clark then the Secretary of State for Justice will be rather more to blame than the Stras- global partnerships that our forebears and rivals. The result has been a che- across Europe and the world. to reform of the Court through sensible bourg court for micromanaging the Con- our history have so fortunately given us. apening of political ideas where negotiation. This lead to the Brighton vention. The inevitability of ensuing injustice serious debate has been replaced In promoting the Convention and adhering to Declaration in 2012. There have been signs through a lack of flexibility will provide a by over simplistic sound bites. it, Britain has been following in a long tradi- of change since then. Recent decisions on fertile field for conflict between executive Nowhere has this been more truly tion that has seen our national self-interest political advertising and the use of hearsay in and judiciary. borne out than in current debate and identity bound up in promoting interna- British criminal justice process have upheld on human rights. tional order. To achieve this we have signed national practise. We might have achieved But most tellingly of all the Conservative over 13,000 treaties since 1834 of which more if we had not faced the suspicion paper assumes that, the United Kingdom some 800, contain arbitral mechanisms to even at that time that the United Kingdom should be able to seek a special status within

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. 30 31 DOMSTOLENE PÅ SOSIALE MEDIER Ny overordnet personal- politikk for domstolene På Facebook og Twitter - Domstolene skal være attraktive og inkluderende arbeidsplasser, med kompetente og engasjerte medarbeidere. For å nå dette målet, er Noen få år etter at mikrobloggingstjenesten Twitter ble lansert i 2006 Facebook vinner de unge det i samarbeid med domstolene utarbeidet en overordnet personal- startet Domstoladministrasjonen med en konto. I løpet av fire og et politikk. Det sier Yngvild Schwung Nilsen i DA. halvt år er det blitt i underkant av 1 000 ”tweets”. Målgruppene er De fem største mediene for alders- gruppen 12-29 år: media og ”juss-miljøet”. Twitterkontoen @Domstoladm har cirka 2 Facebook: 90 prosent Av Tage Borøchstein 600 følgere som får alt fra utlysninger av dommerstillinger til lenker Snapchat: 68 prosent om domstolnyheter. VG Nett: 53 prosent Hun har vært med i arbeidsgruppen bak av oppgavene våre. En grunnleggende Instagram: 47 prosent det nye dokumentet. - Personalpolitikken god kultur vil gjenspeile seg i både intern Av Iwar Arnstad. You Tube: 42 prosent sier noe om hvilke verdier og holdninger vi samhandling og i hvordan publikum, aktører, ønsker at domstolene som arbeidsplass skal vitner og så videre blir møtt, sier Koland. - Målet har vært å øke trafikken til domstol. - De sosiale mediene kompletterer andre Antall norske innbyggere med Face- være preget av. Håpet er at den overordnede no. Når det er debatt om et tema så kan vi informasjonskanaler. For mange er det book-profil: 3,2 mill. (78,9 prosent) personalpolitikken kan stimulere til sam- Kan brukes på flere områder lenke opp til informasjon på domstol.no. naturlig å søke etter informasjon på Face- taler om hvordan alle kan bidra til å gjøre Koland mener det er viktig at den overord- Når Petter Northug skulle i retten var det book. Mange debatter foregår på Twitter. 63 prosent av alle nordmenn over 18 domstolen til et enda bedre sted å arbeide, nede personalpolitikken blir løftet frem i et naturlig å vise til info der tilståelsessaker ble Det ville være synd hvis domstolene ikke var år er på Facebook daglig. sier Schwung Nilsen. målrettet personalarbeid. forklart. På samme måte informasjon spres representert, sier Erling Moe. til målgrupper som vitner eller meddom- Antall norske innbyggere med Hver enkelt må bidra - Dette starter allerede ved rekruttering og mere, sier avdelingsdirektør Erling Moe i - Kostnaden er lav, men noen må være Twitterprofil: 910 000 (22,5 prosent) - Det er viktig å ha en overordnet personal- bør pågå kontinuerlig, både for den enkelte Domstoladministrasjonen. beredt på å følge opp sidene jevnlig. Ellers er politikk for å skape en gjensidig forståelse medarbeider og gjennom felles tiltak. I det meningsløst. Kilde: IPSOS MMI for hvordan vi ønsker at vår arbeidsplass domstolene kan dokumentet for eksempel For lekdommere har DA opprettet en egen skal være og i neste omgang sørge for at benyttes aktivt i forbindelse med jobbinter- konto, både på Twitter og Facebook. Der disse verdiene virker i praksis. Det sier Nina vjuer, lokalt introduksjonsprogram for nye spres informasjon om hvordan det er å være Anderson, førstekonsulent i Bergen tingrett medarbeidere, ved oppfølging i medarbei- meddommere samt aktuelle debatter. og hovedtillitsvalgt for Parat i domstolene. dersamtaler og gjennom felles arbeidsmil- Hun mener hver enkelt må reflektere over jørelaterte tiltak. DA kan tilsvarende benytte - Meddommere kan ha behov for mer infor- innholdet og i fellesskap tilpasse det til egen dokumentet i forbindelse med rekruttering masjon om praktiske ting som fravær eller arbeidsplass. – Da blir dette et levende og oppfølging av ledere i domstolene samt oppgaver. Men det vanligste spørsmålet folk dokument. Det kan også fungere som en gjennom tiltak i de ulike kompetanseløpene, har er fra folk som ønsker å bli meddom- sjekkliste, er det slik vi har det i dag eller avslutter Koland. mere. ønsker vi å sette oss noen mål for å komme dit, sier Anderson. Personalpolitikken på intranett: Startside - Oslo tingrett har en egen Facebook-side for Faglig - Lederstøtte - Personalpolitikk sine meddommere. De har også en generell Skape gode holdninger Twitter-konto som i forbindelse med 22. Anne Torill Koland, avdelingsdirektør i juli-saken fikk flere tusen følgere. Kristiansand tingrett, har også vært med Bak dokumentet står en arbeidsgruppe i arbeidet og er som Anderson opptatt av sammensatt av partene i arbeidslivet for Domstoladministrasjonen har hatt en Face- bevisstgjøring. domstolene. book-side siden 2011. I utgangspunktet var målgruppen DA- og domstolansatte. Men - En felles overordnet personalpolitikk kan, Fra arbeidstakersiden har Nina Ander- mange flere følger nå denne siden. dersom den brukes riktig, bidra til at både son (Parat), Ranveig Øverby (NTL), Hå- vard Holm (DnD), Tore Solheim (Tekna) ledelse og medarbeidere blir mer bevisste. - Foreløpig er det mer interne ting som og Tina Kjøk Overå (Dommerfullmektig- De må se hva som er viktige elementer i å legges ut på vår Facebook-side. Det er ulike foreningen) deltatt. Fra arbeidsgiversi- skape en god og inkluderende arbeidsplass kompetansetiltak, stillingsutlysninger eller den har Anne Torill Koland (Kristiansand med fokus på felles mål og godt arbeids- tingrett), Lars Kirksæther (Frostating spesielle møter som blir omtalt. Men det miljø. Dette er avgjørende for etablering og ser ut til at fler og fler fra publikum ønsker å lagmannsrett), Liv Grimsmo (Nordmøre Domstoladministrasjonen sin Facebook-side videreføring av gode holdninger. Med gode jordskifterett) og Bernt Bahr (Nedre Ro- følge siden. holdninger tenker jeg her både på respekt merike tingrett) deltatt. Fra DA har Anne for hverandre, på tvers av medarbeidergrup- Mari Borgersen, Jon Steinar Bjørgum og per, nivåer og egenskaper, samt for utførelse Yngvild Schwung Nilsen deltatt. Illustrasjonsbilder fra dokumentet ”Overordnet personalpolitikk for domstolene” 32 33 DOMSTOLENE PÅ SOSIALE MEDIER

- Fredrikstad tingrett er pilotdomstol i kvalitetsprosjektet KRUT. I den Vi er også forsiktige med hva vi legger ut, sammenheng hadde vi workshop, hvor vi besluttet at vi skulle arbeide slik at vi ikke blir oppfattet som politiske. Vi er også forsiktige med hvilke sider vi videre med blant annet fokusområdene Omdømme og Tillit. I dette ”Liker” og kommenterer heller aldri andre Domstoler på Facebook arbeidet fikk vi innspill fra en saksbehandler om at Facebook burde sider enn Fredrikstad tingrett. Vår side er i brukes for å nå publikum. Dette sier sorenskriver Arnfinn Agnalt i utgangspunktet kun ment som en opplys- - Vi ble inspirert av Fredrikstad tingrett og DA, og syntes det var en spennende tanke at Trondenes tingrett Fredrikstad tingrett. ningsside. Vi legger heller ikke opp til å ha noen diskusjoner på vår Facebookside, sier skulle ha egen Facebookside og på den måten synliggjøre domstolen og domstolens aktivitet bedre. Det er Arnfinn Agnalt. jo utvilsomt en økende tendens at bedrifter og offentlige institusjoner har egen side på Facebook, så hvorfor Agnalt sier at de gjenbruker en del infor- av ny dommerfullmektig, verv som fast ikke domstoler også, tenkte vi. Dette sier sorenskriver Kirsti Ramberg ved Trondenes tingrett. masjon som allerede er utarbeidet, for bistandsadvokat, informasjon om vitnestøtte, - Når det gjelder avgjørelser tatt av Fredrik- eksempel presselisten som sendes NRK og informasjonsvideoer fra DA og andre tema stad tingrett, bruker vi ikke Facebook til å Av Erling Moe lokalavisene hver uke. Her gjengis en kort som er aktuelle for oss blir lagt ut her. Har vi publisere disse. Vi har elektronisk presse- oversikt over hvilke saker som skal behand- et internt seminar legger vi gjerne ut infor- side for avgjørelser, og har ingen planer - Vi synes at vi har fått til en flott side, som vi borger vet jo ikke hva for eksempel straffe- Ramberg sier at de ikke har laget egne les den kommende uke. Dette er en service masjon om det også. Nå deltar vi i ”Sykle til om å endre på dette. Dersom vi legger ut er fornøyde med. Hver mandag redegjør vi loven § 229 går ut på. Ved å opprette en retningslinjer enn at publiseringen skjer med domstolen har hatt for pressen siden 2008. jobben aksjonen 2015”. Vi gjenbruker også en avgjørelser vil det lett føre til diskusjoner. systematisk for hvilke saker vi har inne- Facebookside hadde vi mulighet til å gjøre en måtehold og at de tenker godt om før noe Nå legges denne informasjonen også ut på del innlegg fra Domstoladministrasjonens Det ønsker vi å unngå, sier han. værende uke, og vi får konkrete tilbakemel- nokså tung materie lettere tilgjengelig ved publiseres, og hvordan det publiseres. Det Facebook og hjemmesiden. Facebookside på vår side, sier Arnfinn dinger fra blant annet pressen som er svært at vi omtaler og beskriver de sakene vi har er sorenskriveren og dommerfullmektigen Agnalt. Agnalt sier at de ikke har markedsført Face- fornøyd. Etter hvert kan vi gjøre et spesielt til behandling på en måte som folk forstår. Vi som legger ut stoff på siden. Annen målgruppe booksiden på annen måte enn å oppfordre fremstøt overfor skoler slik at de lettere kan har allerede fått tilbakemelding om at dette - Målgruppen på Facebook er muligens en Han sier at det gjelder å være spesielt kritisk andre til å like den. se hvilke saker som egner seg for skoleklas- fungerer bra og at vi blir forstått, sier Kirsti Godt besøkt annen enn lesere av ordinære hjemme- til hva som legges ut på Facebook. ser å følge. Vi kan også benytte muligheten Ramberg. - Vi er jo en liten domstol i en liten by, men sider. Facebook brukes til å orientere raskt - Det er vårt inntrykk at Fredrikstad tingretts til å informere vitnestøtter og andre faste har allerede fått relativt mange følgere, over i litt mindre høytidelig stil enn på f.eks. Forsiktig med å ”Like” Facebookside er en grei informasjonskanal, brukere og aktører gjennom Facebook. Hu sier at de i tillegg også har skrevet om 300, og gode besøkstall. Dette tallet regner hjemmesiden vår. Åpningstider i julehøyti- - Dersom vi er usikre på hva vi kan publisere sier han. Kanskje også meddommere, det åpner seg andre ting enn saker som er til behandling, vi med vil øke når siden etter hvert som det der, markedsføring av Elsam, rekruttering tar vi en kort diskusjon før vi legger det ut. etter hvert mange muligheter, sier Kirsti for eksempel hva et saksforberedende møte blir mer kjent at tingretten er på Facebook. Ramberg. i saker etter barneloven er. Dette er absolutt noe som interesserer folk. Vi har sånn sett oppnådd vårt mål om å syn- Lettere å nå ut - Andre egnede temaer er for eksempel liggjøre vår rolle, sier Kirsti Ramberg. - I takt med at mine to gutter har økt sitt - Vi ønsket en lettere måte å informere og nå rettsmekling. Vi videreformidler også infor- DOMMEREN SOM BLOGGER aktivitetsnivå på fritiden, har ledig kveldstid ut om vår virksomhet og om våre saker på. masjon, blant annet lenker som blir publisert for egen del blitt redusert. I det siste har Berammingslistene er vanskelig tilgjengelig av DA. jeg derfor ikke hatt tid til å følge opp. Det er For fire år siden opprettet tingrettsdommer Rune Lium ”Dommerblog- og vanskelig å forstå for lekfolk. En vanlig synd, fordi fortsatt kommer det spørsmål og gen”. 56 innlegg er det blitt om alt fra førerkortbeslag og samværsrett innspill inn som burde vært fulgt opp. til rettsmegling og oppførsel i retten. Tidspress har gjort at det er blitt færre innlegg siste året, men han har nye tema på gang. - Det er også mange tema som jeg har lyst til å skrive om. Eksempler på blogginnlegg som jeg håper å skrive er: Hva er barnets beste Av Iwar Arnstad når mamma slår?, Har barn rett til å snakke med dommeren?, Skjevdeling for dummies, Du har nå hatt Dommerbloggen i nesten fire år. en bloggdialog også ut fra de mer usaklige Skikk og bruk i rettssalen – hvorfor kaffe- Hvilke er de viktigste erfaringene du har gjort? innleggene. Erfaringen er at så lenge jeg drikking strider mot rettens verdighet. evner å være nysgjerrig på deres mening, Trondenes tingrett sin Facebook-side - Interessen for å lese om domstolen er stor, så er det mulig å se bak alle adjektivene og - Fremtiden vil vise om det blir tid til nye og mange har spørsmål. Særlig blogginn- besvergelsene. Det er alltid noe å lære bare innlegg. legg om saker etter barneloven og barne- man får samtalen i gang. vernloven engasjerer mange. Lesere stiller gode spørsmål, og flere kommer også med Hvilke har reaksjonene vært fra kollegaer i egne synspunkter på hvordan domstolen norske domstoler? håndterer slike saker. Eksempelvis var det over 100 kommentarer til et blogginnlegg om - Det har vært veldig positive reaksjoner. Det barnevern. er ikke alle som helt forstår hvorfor jeg blog- ger, men det er nesten ingen som er negativ. - Formen på lesernes innspill kan tidvis Fredrikstad tingrett sin Facebook-side Arnfinn Agnalt Kirsti Ramberg være vel folkelig, og på kanten mot det Kommer du til å fortsette med Dommerblog- usaklig. Jeg har noen ganger forsøkt å få til gen?

34 35 KRONIKK Av Marthe Hommerstad, historiker Stortingsarkivet. Riksrettsseminar i Stortinget 17. mars 2015.

SØKELYS PÅ RIKSRETTEN Riksrett og offentlighet etter. Første gang var allerede i 1821, hvor Riksrettene som ikke skjedde Stortinget avholdt i vår et seminar om Riksretten, som en del av Grunnlovsjubileet. Rett på sak har fått tillatelse Allerede fra første stund var offentlighet et Christian Magnus Falsen foreslo at voter- Selv om det kun er i åtte tilfeller man har gått til å trykke foredragene som Karl Arne Utgård og Marthe Hommerstad holdt på dette seminaret. viktig prinsipp i den nye norske staten etter ingen skulle skje for åpne dører: «I en til det skritt riksrett er, så har det blitt nevnt 1814. Man fikk trykkefrihet og tanken om repræsentativ Stat er intet Middel virk- utallige ganger. I etterkant av andre verdens- en offentlig stat var utbredt – om enn ikke sommere til at sikre enhver offentlig Autori- krig ønsket tidligere statsminister Johan slik vi forstår det. Dette ga seg også utslag tet Tillid og Agtelse end Offentlighed».4 Nygaardsvold og utenriksminister Halvdan i rettssystemet og riksrettsreglementet: Koht at beskyldninger mot dem skulle Retten skulle holdes for åpne dører, hvis det På det såkalte bondestortinget i 1833 kom behandles i en riksrettssak. Det ble også Riksretten – en ikke var særskilte årsaker til noe annet. Dom spørsmålet på nytt opp: da ble det foreslått reist spørsmål om riksrett knyttet til de skulle offentliggjøres ved trykken, men hvor- at både Riksrett og Høyesteretts votering såkalte riksrådsforhandlingene i 1940, da vidt alle sakens akter skulle publiseres var var offentlig, samt at rettens medlemmer blant annet Stortingets presidentskap for- i større grad opp til retten. Imidlertid hadde skulle ha rett til å offentliggjøre sine egne handlet med den tyske okkupasjonsmakten politisk domstol i 200 år den tiltalte alltid rett til å publisere sakens vota. Deretter kom det forslag på storting om en fredsavtale med Tyskland. I 1977–78 dokumenter. etter storting fra opposisjonen om offent- var det svært nærme at representantene lig votering, uten at det ble noen endring. Berge Furre og Finn Gustavsen ble stilt for I fjor feiret vi Grunnloven og den Riksretten ble nedfelt i Grunnloven paragraf statsrådene som fikk svi for kongens egen- Imidlertid var ikke offentlighet alltid like Høyesterett og Konge satte foten ned. riksrett etter at de hadde brutt taushetsplik- selvstendige norske staten. I år 86. Ideen om å kunne kontrollere regjerings- rådighet var de med på å avklare kompe- enkelt mellom folkevalgte og dommere, noe Selv da offentlig votering i Høyesterett ble ten og lekket forsvarsinformasjon i medlemmer, høyesterettsdommere og tanseforholdene mellom konge og storting i vi også kan spore i arbeidet med Riksrettens presset igjennom av Stortinget i 1863 etter LORAN-C saken. markeres 200 årsjubileet for den stortingsrepresentanter var i tråd med spørsmål om kongens handlingsrom da det reglement i 1815. Og et eksempel var de for- tredje gangs vedtak, til sterk motstand fra norske høyesteretten – en effekt maktbalansen riksforsamlingen fant i andre gjaldt å skaffe staten inntekter og bevilg- skjellige synspunktene på hva den offentlig- Høyesterett og Konge, ble ikke reglene for Også i dag kommer det jevnlig ønsker om å av norsk selvstendighet. For konstitusjoner i samtiden. Riksretten skulle ningsretten, provisoriske anordninger og gjorte dommen skulle inneholde av informa- Riksretten endret. reise tiltale mot statsråder, representanter Stortinget var det derfor natur- først og fremst være et maktmiddel for den gjeldende lov, spesielt i periodene mellom sjon. At voteringene skulle være hemmelige og spesielt høyesterettsdommere. Riksrett lovgivende makten, Stortinget, mot den stortingssesjonene hvert tredje år. var alle klare på, men Odelstinget foreslo i ser ut til å bli oppfattet som en slags siste lig å markere den dømmende utøvende makten, regjeringen. At høyeste- utgangspunktet at dommen skulle inneholde ankeinstans for noen. Imidlertid er grunn- makts jubileum med å fokusere rettsdommere også kunne stilles til ansvar, I 1884 ble riksretten det siste nødvendige, sakens fakta og de anvendte lover som dom- I en repræsentativ Stat er laget for riksrett som regel svakt, og de 1 på den arenaen hvor den lovgi- var kjent fra andre grunnlover. om enn motvillige, skritt for å få avgjort om men var basert på, noe som ville gitt større intet Middel virksommere siste årene er det kun i sammenheng med vende og dømmende makt har kongen hadde absolutt veto i grunnlovssaker. kunnskap om hvordan rettens medlemmer Fritz Moen-saken i 2007 hvor det gikk så I norsk historie har det vært gjennomført Statsminister Selmer og hans statsråder ble hadde vurdert saken. til at sikre enhver offentlig langt at kontroll- og konstitusjonskomiteen fungert sammen: Riksretten. åtte riksrettssaker, de fleste før 1845, så mot alle dømt av en rett hvor de politiske dom- Autoritet Tillid og Agtelse realitetsbehandlet en mulig anklage mot regjeringen Selmer i 1883–84, og til slutt merne fra venstresiden var i stort flertall. Høyesterett var ikke enige. De var i sin end Offentlighed. høyesterettsdommere. for 88 år siden mot regjeringen Berge. Det Sakens bakgrunn, om statsrådene skulle betenkning svært klare på at Riksrettens har aldri blitt vedtatt å anlegge riksrett mot møte i stortingssalen, ble utgangspunktet arbeid skulle utføres mer eller mindre på I dag er det pressen som er den mest aktive stortingsrepresentanter eller høyesteretts- for en fremvoksende parlamentarisme og samme måte som Høyesterett, og dette parten i spillet om riksretten – da det er i dommere, selv om representanter fra disse partidannelsene i årene etter. gjaldt i alle detaljer. At Riksretten i dommen Arkivene etter riksrettssakene forble også pressen diskusjonene om riksretten finner to gruppene har vært nærmest i de siste skulle være pliktig til å «anføre factum og lukket, det ble stilt spørsmål om dette på sted. Bare de siste månedene har riksrett tilfellene. Den siste riksrettssaken, i 1927, var et resul- den anvende Lovsteder», det «maae Høieste- slutten av 1800-tallet, men ikke før i 1924 blitt nevnt i avisspaltene flere ganger. Imid- tat av hemmelighold, bankkrise og ansvar- ret ansee ligesaa upassende som unyttigt, ble den gjenloddede kisten med protokoller i lertid har Stortinget i dag flere grep de kan Riksrettssakene lighet. I sammenheng med bankkrisen på ja endog saare vanskeligt, om ikke ugørligt i Stortingets arkiver åpnet. ta mot statsråder som de mener misbruker Den første riksrettssaken ble vedtatt 1920-tallet lånte regjeringen ut penger til mange Tilfælde.» 2 Stortingets tillitt, og også mistillit har vært allerede i 1814, mot statsråd og generalløy- Den Norske Handelsbanken i Trondheim for Offentligheten og pressen hadde imidlertid aktuelt denne våren. tnant Haxthausen i etterspillet etter krigen å unngå bankfallitt, imidlertid ble det ikke Mellom linjene kan man lese en viss juri- i økende grad referert fra sakene, i sam- mot Sverige. Anklagene var at han hadde informert om dette til Stortinget, og saken disk arroganse: dette ble for vanskelig for menheng med saken mot statsminister Riksrett er fortsatt i aller høyeste grad en gitt for negativ informasjon om proviantbe- ble enda verre da Stortinget senere bevilget lekfolk – og noen kunne komme til å sette Løvenskiold i 1836 ble det trykket en mengde del av det politiske spillet, selv om skranken holdningen til kongen, Christian Frederik, i et lån til banken. Statsminister Berge og spørsmålstegn ved dommen, eller at det artikler og referater fra behandlingen. Og for å starte en riksrettsprosess er høyere statsrådet og at dette hadde ført til kongens hans statsråder ble etter hvert frifunnet, da senere kunne føre til en rettsforståelse som i sakene i 1884 var det en stor offentlighet, etter endringene som ble gjort i 2007. Men aksept av Mossekonvensjonen 14. august dommerne mente saken var foreldet. dommerne på ingen måte hadde ment hvis hvor blant annet Henrik Ibsen, Bjørnstjerne det er ikke nødvendig å se lengre enn til Dan- 1814. Etter frihetsdrømmen i 1814 var neder- det ble tatt ut av sin sammenheng, argu- Bjørnsen og Arne Garborg engasjerte seg. mark, hvor riksrettssinstituttet ble ansett laget bittert, men da saken endelig kom opp Riksretten var i disse årene i aller høyeste menterte de. Høyesterett fikk også viljen I den siste saken i 1927 var den offentlige som gravlagt, men hvor en tidligere minister høsten og vinteren 1815–16 endte det med at grad en politisk domstol, konsentrert rundt sin. Dommens premisser og lovanvendelse interesse ekstrem, og klassemotsetninger ble dømt i den såkalte Tamil-saken i 1997. Haxthausen ble frikjent, men idømt saksom- maktkampen mellom konge/regjering skulle kun nedskrives i voteringsprotokollen: kom sterkt til syne, både under avsløringen kostninger. og storting. Gjennom riksrettssakene og som «for den nærværende Slægt bør være av regjeringens handlinger i forkant av saken diskusjonene rundt dens funksjon, har også lukte Bøger».3 og underveis. I årene etter 1814 var det riksrett som var tilgrensende temaer blitt berørt – blant Stortingets måte å si at kongen hadde gått annet offentlighet og det vi i dag vil kalle Offentlig votering 1 Eirik Holmøyvik, Maktfordelingen og 1814, 2012: 488-492. 2 Marthe Hommerstad for langt. Fem av sakene kom under Carl transparens. Debatten om offentliggjøring av votaene kom St.forh. 1815, august:484-49. 3 St.forh. 1815, august: 485. Johans regjeringstid, og selv om det var imidlertid opp ved flere anledninger i årene 4 St.forh. 1821, tilleggshefte august: 119.

36 37 KRONIKK Av høgsterettsdommar Karl Arne Utgård, foredrag på riksrettsseminar i Stortinget 17. mars 2015.

ne og høgsterettsdommarane. Ministeriet stridig tilhøve når dei har brote sine konstitu- må ha heimel i ei presis lov gjer nok også Berge vart frifunne, men retten delte seg i sjonelle plikter”. at ein rettsleg argumentasjon i alle fall må HØGSTERETT OG RIKSRETTEN om dette skulle skje på grunnlag av forelding liggje i botn ved ei ny avgjerd. Og det styrker eller på grunnlag av realiteten. Både høgste- Misleghald av opplysningsplikta er omfatta nok høgsterettsdommarane si rolle. rettsjustitiarius Scheel og lagtingspresident av desse pliktene, både feil opplysningar og Eg takkar for invitasjonen til å halde dette innlegget. i samsvar med det alle professorane på Flagstad meinte ministeriet burde frifinnast mangelfulle opplysningar. Den danske tamil- Riksrettsansvar gjeld i prinsippet også for Frå 1. februar i år er eg av dei fem høgsterettsdom- universitetet meinte. ut frå ei realitetsvurdering. saka i 1995, der ein tidlegare justisminister stortingsrepresentantar. Men det er ikkje så marane som i tilfelle skal sitje i ein riksrett. For vart domfelt av Rigsretten for urette opplys- heilt lett å sjå når det ville kunne bli aktuelt. Kva som var dei direkte konsekvensane av Eit lite sitat frå justitiarius sitt votum: ningar til Folketinget i ei utlendingssak, viser Bestikkelsar for å oppnå eit resultat, ville meg har det også av den grunn vore interessant å gå riksrettsdommen, har vore omdiskutert. ”Jeg skal forsåvidt alene tilføie, at den vold- at dette ikkje er heilt upraktisk. kunne vere eit eksempel, sjølv om lovhistoria nærare på spørsmål kring Riksretten. Men han førte utan tvil til ei markert omvel- somme inflasjon som gjennem den påføl- gjer det litt uklart om det vil vere ei sak for ting. Intensjonen var å leggje til rettes for gende og nødvendige reaksjon utsatte vårt Når skal eller kan det så reisast sak ved Riksretten. Og det kan ikkje lenger dømmast Eg skal først og tredje gongs vedtak. Høgsterettsdommarane ”institutionell Samvirken” mellom Stortinget næringsliv for den sterke påkjenning, som i Riksrett innanfor dei rammene Grunnlova og for at noko ”øiensynlig er skadelig for riket”.5 Karl Arne Utgård fremst snakke om meinte at Kongen hadde absolutt veto ved og regjeringa slik venstreleiaren Johan Sver- særlig grad rammet landets banker, for en ansvarlegheitslova fastset? Siktemålet med Sjølve dei politiske avvegingane er det då Høgsterett si rolle, grunnlovsendring og røysta for frifinning. drup formulerte det både i 1880 og i 1884.2 vesentlig del skyldtes misgrep fra statsmyn- endringane i riksrettsordninga i 2007 var å eit siktemål ikkje skal kunne prøvast for og tek då utgangspunkt i dei to siste riks- dighetenes side. Dette mener jeg måtte gjøre halde meir politiske spørsmål utanom Riks- Riksrett. rettssakene, mot ministeriet Selmer i 1883- Førstvoterande, høgsterettsdommar Han- Saka gjaldt ikkje og førte heller ikkje straks det til en særlig plikt for staten, om nødven- retten. Kva som er jus og kva som er politikk 44 og mot ministeriet Berge i 1926-27. steen, sa at: til innføring av parlamentarisme. I åra 1893- dig med betydelige ofre for statskassen, å er likevel ikkje alltid så klart, og det er heilt Også høgsterettsdommarane kan tiltalast ”det ligger ganske udenfor Rigsrettens 1895 valde Kongen såleis ei ikkje-parlamen- gjøre hvad gjøres kunde for at overgangen til uråd for meg å spå om og i tilfelle når ei sak i ved Riksretten. Når Høgsterett ”dømmer i Hovudspørsmålet i saka mot ministeriet Kompetence, til afgjørelse af Tvivl eller Me- tarisk regjering, som vart sitjande trass i mere normale forhold kunde finne sted uten grenselandet blir reist. siste instans” etter Grunnlova § 88, er det ut- Selmer var om Kongen hadde absolutt ningsforskjel mellem Statsmagterne, med uttrykt mistillit frå Stortinget.3 Frå 1905 – større tap og forstyrrelse enn nødvendig.” trykk for at domstolen har ein konstitusjonell veto i Grunnlovsaker, nærare bestemt om for disse bindende Virkning at afgive nogen Kva er så rolla for Høgsterett i ei eventuell funksjon. Ei rein lesing av ordlyden kan like- regjeringsmedlemmene hadde handla i strid Fortolkning af Grundlovens Bestemmelser, Lagtingspresidenten hadde ingen innven- ny sak? Ordninga i dag er fem dommarar vel ikkje vere avgjerande. Domstolane, med med pliktene sine etter forfatninga ved å ha udenfor hvad Rettens Virksomhed som dingar mot manglande behandling i Statsråd frå Høgsterett og seks valde av Stortinget. Høgsterett som siste instans, tolkar lova og medverka til at Kongen nekta å gi sanksjon kriminel Domstol medfører”. Kva som var dei direkte av støtteinnskotet, men meinte Stortinget Seks røyster held for fellande dom. Med den prøver bevis. Ofte er det dissens innan ein på grunnlovvedtak om at statsrådane kunne konsekvensane av riksretts- i utgangspunktet skulle vore orientert då frigjeringa frå det sitjande stortinget som rett, eller meiningsskilnad mellom instan- møte i Stortinget. Det rettslege spørsmålet Gardbrukar Egge, som var først til å votere dommen, har vore omdisku- regjeringa gjorde framlegg om ein statsga- den noverande ordninga for stortingsvalde sane. Riksretten skal klart ikkje overprøve var om Grunnlova § 112 måtte forståast av lagtingsmedlemmene, hadde eit anna tert. Men han førte utan tvil ranti for eit nytt beløp. Men på dette siste inneber, tviler eg på at ein kan rekne med at dette. Det må likevel vere ei grense også for slik at Kongen hadde absolutt veto over- utgangspunkt: punktet meinte han det ikkje var bevist at dei dei utan vidare vil røyste som ei blokk. Frå kva ein dommar i Høgsterett kan gjere utan for grunnlovsendringar, eventuelt om han ”At det absolute Veto skulde have sin Rod i ei markert omveltning. subjektive vilkåra var oppfylte: Høgsterett vil delta dei fem dommarane med ansvar ved Riksrett. Men verken førearbeid hadde utsetjande veto, dvs. plikt til å godta Monarkiets Begreb er en saa lidet rimelig eller juridisk teori har, så langt eg har sett, lovendringa ved tredje gongs vedtak eller om Paastand, at det falder vanskeligt at skjønne, ”Imidlertid må det innrømmes at situa- i særleg grad prøvd å trekkje opp desse han ikkje hadde noko veto i det heile. Para- at noget saadant kan fremkomme.” etter unionsoppløysinga - har Kongen valt ei sjonen i april 1924 var meget alvorlig, og når grensene. Om det er fordi det er vanskeleg graf 112 var taus om spørsmålet. regjering med parlamentarisk tillit.4 Det er jeg så føler mig overbevist om at det ene og Riksrettsansvar gjeld i eller fordi det blir sett på som upraktisk, skal Det var då kanskje ikkje så merkeleg at nok vanleg å sjå det slik at riksrettsdommen alene var landets interesser statsministeren prinsippet også for stortings- eg ikkje meine noko om. Men eg trur også Oppbygginga av saka hadde skjedd over lang presidenten for Riksretten, lagtingspresi- i 1884 bana vegen for parlamentarismen, efter samvittighetsfull overveielse mente å representantar. dette er eit spørsmål vi får liggje til det måtte tid. I eit innlegg Johan Sverdrup heldt i Stor- dent Lange, i det avsluttande votumet viste til men at det tok noko tid før denne bygde på vareta ved sin optreden, og jeg ikke tror det bli aktuelt. tinget 8. mars 1872 sa han: «... i det Øieblik, den danske riksrettssaka mot det Ørstedske ein konstitusjonelt forpliktande rettsregel. har vært i hans bevissthet, at han pliktet å gi at al Magt og Kraft samles her i denne Sal til ministerium i 1855-56, der også dommarar Så kan ein spekulere på korleis utviklinga denne oplysning om støtteaksjonen i 1923, Avslutningsvis: På 170 år har vi berre hatt Afgjørelse af Samfundets høieste og vigtig- og folkevalde hadde heilt ulike syn. Han viste hadde vore om høgsterettsdommarane ... .” lengst ansiennitet, og hos oss vil det ikkje to Riksrettssaker, og av dei må saka mot ste Anliggender, gaar der en stor Vækkelse til det ein av av lagrettemedlemmene1 saka hadde fått fleirtal for sitt syn i 1884. vere tale om å røyste som ei blokk. For min ministeriet Selmer seiast å ha vore svært ud over Landet.» Siktemålet for Venstre var seinare hadde uttala: ”To Rækker af voter- Saka mot ministeriet Berge er den siste i del synest eg nok det er vanskeleg å tenkje ekstraordinær. Nokre tankar kan vi gjere at alle dei viktigaste politiske avgjerdene ende Mænd sade her overfor hinanden som Riksrettsaka mot ministeriet Berge i rekkja. Grunnlaget for dommane var berre seg ei gjentaking av den sterke polarise- oss, men i dette tilfelle må vi berre seie at skulle bli tekne i Stortinget. om de hverken havde Grundlov og Stats- 1926-27 gjaldt i eit innskot på 25 mill. kr. i paragrafane i Grunnlova, særleg § 86 der ringa mellom dommargruppene som det var framtida vil vise oss kva som skjer. forfatning eller Retsbegreb tilfælles”. Handelsbanken som regjeringa hadde gjort det den gongen heitte at Riksretten dømmer i 1884. Strengare krav til at ein straffedom Ved stortingsvalet i 1882 fekk Venstre reint for å redde banken, men som var gitt utan i saker mot medlemmene av Stortinget, fleirtal og tok då alle plassane i lagtinget. Det var nok også slik at høgsterettsdom- behandling i statsråd. Regjeringa opplyste regjeringa og Høgsterett i ”de Forbrytelser,

Samtidig hadde Venstre fleirtal i Odelstin- marane og lagtingsmedlemmene hadde heller ikkje om dette innskotet då ho seinare de som saadanne, maatte begaa”. Etter 1 Professor Clausen get. Utfallet av ei riksrettssak med gitt, ulikt utgangspunkt og ulike siktemål. På fekk Stortinget til å godkjenne ein statsga- endringa av Grunnlova i 2007 og språk- 2 (S.Tid. 1880 side 202) (S.Tid. 1884 side767). ettersom lagtingsmedlemmene åleine mange vis vart nok resultatet at det vart ein ranti til banken på nye 15 mill.kr. reforma i 2014 heiter det at Riksretten 3 St.forh. 1893, 7, I, side 849 hadde fleirtal i Riksretten. I 1884 røysta alle politisk dom, ut frå fleirtalet si avgjerd. Alle dømmer i saker Stortinget har reist mot 4 Frede Castberg var visstnok den første som gjorde gjeldande at parlamentarismen hadde grunnlag i ein konstitusjonell rettsregel i TfR 1918 side 265 lagrettemedlemmene røysta for domfelling; høgsterettsdommarane var samde om si Skiljelinjene i riksrettssaka gjekk denne ”medlemmer av statsrådet, Høgsterett eller 5 Dette i 2007 vart teke bort frå Grunnlova § 30 tredje ledd. kongen kunne ikkje nekte sanksjon etter meir rettslege tilnærming, som elles var gongen ikkje mellom lagtingsmedlemme- Stortinget for eit strafflagt eller anna retts-

38 39 VITNESTØTTE

NORSK BIDRAG I LITAUEN: SAMARBEID MELLOM DOMSTOLER OG IDELLE ORGANISASJONER

Norske domstolers vitnestøtte-samarbeid med Røde Kors anerkjennes som god praksis i flere andre land. Derfor bidrar medarbeidere fra domstolene og DA, og frivillige fra Røde Kors i arbeidet med ivaretakelse av vitner flere steder. I 2015 skjer dette i EØS-prosjekter i Polen og Litauen.

Av Jenny Melum

26. februar 2015 arrangerte Litauisk dom- tenes perspektiv. Det gode samarbeidet Litauiske medier var interessert i å høre stoladministrasjon, Human Rights Monitor- med Røde Kors ble fremhevet som en av om de norske erfaringene med samarbeid De norske deltakerne Eva Margrethe Eriksen, Martin Spro og Jenny Melum i en fullsatt sal ing Institute, og den norske ambassaden i suksessfaktorene for vitnestøttevirksomhe- mellom domstoler og Røde Kors, og hvordan Litauen en konferanse gjennom EEA Grants. ten i Norge. vitnestøtte bidrar til trygge vitner. Formålet med konferansen var å fremme samarbeid mellom domstoler og ideelle En fulltegnet konferanse med deltakere fra Den litauiske domstoladministrasjonen Under panelsesjonen fikk de norske del- Status Norway Grants 2014- organisasjoner i Litauen. domstolene, påtalemyndighet, advokater og presenterte EØS-prosjekt som Norge bidrar takerne spørsmål fra salen om det norske 2016 - ivaretakelse av vitner: NGOs (ikke-statlige organisasjoner), blant i: “Witnesses and crime victims support samarbeidet om vitnestøtte, om frivillighet Polen: Fra Norge deltok Dag Malmer Halvorsen, annet Caritas, utgjorde en engasjert sal. and security in courts” og to tiltak derfra: og hvordan vitner, og spesielt sårbare vitner, • Prosjektet ”Strengthening the ambassadør i Litauen, Jenny Melum fra DA Teamet ivaretakelse av kriminalitetsofre informasjonsbrosjyre til vitner og en virtuell ble ivaretatt i Norge både før, under og etter position of crime victims and og vitnestøttene Eva Margrethe Eriksen og vitner er tydelig et aktuelt tema også i rettssal på internett hvor brukerne kan gjøre rettsforhandlingene. support for witnesses in criminal og Martin Spro fra vitnestøtteordningene i Litauen. En representant fra justisdeparte- seg kjent med den juridiske prosessen. proceedings”: henholdsvis Fredrikstad og Oslo. De norske mentet i Polen deltok under konferansen for Inntrykket fra konferansen er at den var Training of trainers for Customer deltakerne holdt innlegg om erfaringene å se om Polen og Litauen kan jobbe sammen Human Study Center presenterte opplæ- et viktig skritt for å få i stand et samarbeid Service Point workers in Polish fra vitnestøtte i Norge, både sett fra norske på dette feltet. ringsopplegget i vitnepsykologi som 400 mellom litauiske domstoler og NGOs om courts gjennomført i Oslo mars Intervju med Lietuvos rytas TV. Jenny myndigheters, domstolenes og vitnestøt- litauiske dommere og saksbehandlere vil ivaretakelse av kriminalitetsofre og vitner i 2015 Melum i DA delte de gode erfaringene med delta på i våren 2015. Human Rights Moni- Litauen. For Norge betyr deltakelse i slike • Pilotprojekter med vitnestøtte i vitnestøtte med litauisk tv. toring Institute ga i sitt innlegg et innblikk i konferanser økt bevissthet om hvordan vi polske domstoler under planleg- hvordan kriminalitetsofre i Litauen opplever har utformet vårt arbeid mot kriminalitets- ging. Oppstart høsten 2015

straffesaksprosessen, og Caritas snakket ofre og vitner. At andre land ser mot Norges Litauen: om erfaringene med støtte til kriminalitets- praksis for arbeid med vitnestøtte forplikter • Prosjektet ”Witnesses and crime ofre, og hvilke behov og utfordringer disse til fortsatt fokus på kvalitetssikringsarbeid victim’s support and security har. av vitnestøttevirksomheten hjemme i Norge. in courts”: Vitneundersøkelse i litauiske domstoler gjennomført. Sluttrapport foreligger mai 2015

EEA-grants er ordningen hvor norske EØS-midler bidrar til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Støtten går til miljø og klimatiltak, helse, kulturarv, forskning, opplæ- ring og utveksling, sivilt samfunn og regionalt og grensekryssende samarbeid.

Martin Spro, vitnestøtte i Oslo tingrett holdt innlegg om sine erfaringer som vitnestøtte Jenny Melum i DA fortalte om samarbeidet med Røde Kors

Norges ambassadør i Litauen, Dag Malmer Halvorsen under åpningsinnlegget 40 41 VITNESTØTTE

SAMLINGER FOR SWOT-analyse fra samlingene: Styrker Svakheter Muligheter Trusler Medmenneske Få saker, vitnestøttene brukes ikke nok Markedsføres bedre, vedlikehold mot ulike Feil vitnestøtter, ikke rekruttert riktig aktører Ønsket av domstolen I små domstoler blir det for nært og i Vitnestøtte til befolkningen Sikkerhet (ift trusselbildet i Norge, fysisk store rekker vi ikke over alle sikkerhet) VITNESTØTTE VIKTIG Frivillig, uavhengig, ulønnet, med- Ulik opplæring Spre kunnskap om ordningen Ikke egnede vitnestøtter menneske Skaper trygghet, rettssikkerhet Oppfølging av vitnestøttene Erfaringsbank, nettverk Neste generasjon frivillige, rekruttering I løpet av de siste månedene har alle 40 domstoler med vitnestøtteord- (Styrker-svakheter-muligheter-trusler) for Et trygt vitne er et godt vitne Avlyste saker, dårlig info fra retten Styrke og utvide vitnestøttevirksomheten. Manglende debriefing vitnestøttevirksomheten. ning deltatt på en regional samling. Over 400 deltakere fra domstolene, Flere domstoler, flere samlinger Røde Kors og vitnestøtter har deltatt på 5 samlinger avholdt i Tromsø, Fyller et behov Rekker ikke å fange opp alle Vitnestøtte i sivile saker Vitnestøtter som lever seg inn i saken Hensikten med analysen var å skape be- Oslo, Bergen og Trondheim. Samling lokalt hos retten eller hos Ordningen lite kjent (også blant advokat- Nye rekrutteringsarenaer Rekrutteringsvansker vissthet om alle aspekter ved vitnestøtte, og RK er) finne punkter hver vitnestøtteordning kunne Rettssikkerhet Manglende intervjuer av nye vitnestøtter Bevisstgjøre rettens aktører om å benytte Rekrutteringsvansker Av Jenny Melum, fagansvarlig vitnestøtte - Det var først og fremst å se alle på en gang. ta med seg tilbake for å kvalitetssikre. På vitnestøttene Jeg fikk en større innsikt i omfanget av samlingene oppga hver gruppe en styrke, en Motiverte vitnestøtter Rekruttering Opplæring/kurs Frivillig ordning Deltakerne synes det var nyttig å møtes og Ordningen og ideer om nettverksbygging. svakhet, en trussel og en mulighet hver. Skape tillit/trygghet Ikke alle får info om vitnestøtte Også sivile saker For lite påfyll utveksle erfaringer. På en skala fra 1-6, der Dette var erfaringsdeling satt i system. Trygge vitnestøtter Uforutsigbar dag faglig påfyll Rekrutteringsvansker 6 er høyest, rangerte deltakerne samlingene Sluttproduktet etter de fem samlingene er Trygge vitner gir bedre rettssik- Personavhengig Gode utviklingsmuligheter for vitnestøtter Mangel på rekruttering, erfarne vitnestøt- til 5.5: - Som domstolleder var det beste og nyttige listen på høyre side: kerhet ter slutter for meg å bli bedre kjent med hvilke utfor- Trygge vitner styrker rettssikker- Uforutsigbart Vitnestøttesamlinger erfaringsutveksling Uegnede vitnestøtter heten Hver samling hadde fire hoveddeler: disku- dringer vitnestøtter,, slik at jeg kan ta det opp Disse punktene kan alle som jobber med Vitner møter ekte mennesker Uegnede vitnestøtter Gå to og to sammen, kontroll, utvikling Inkonsekvent praksis sjon rundt filmen ”Vitnestøtte”, vitnestøtters internt og i møter med våre aktører. vitnestøtte jobbe videre med lokalt. Domsto- Nøytralitet Forsinkelser i retten Mer medieomtale, mer markedsføring Manglende rekruttering av vitnestøtter erfaringer, SWOT og inspirasjonsforedrag. ladministrasjonen og Norges Røde Kors vil Styrker rettsikkerheten Ventetid, forsinkelser Gode menneskekjennere Ikke god nok oppfølging fra RK - Viktigst for meg er å få høstet erfaringer ta tak i flere av forslagene som kom fram. Et Erfaringen kommer på cv 'n Alene Videreutvikling Bompenger, parkeringsutgifter Vi spurte deltakerne hva de synes var det fra ulike tingretter. Det viser seg at vi har av punktene som går igjen er behovet for å Vitnestøttene repr. Livserfaring Manglende tilhørighet til hverandre som Utvide fokus på flere type saker Manglende rekruttering av vitnestøtter beste og mest nyttige. De svarte blant annet: spørsmål rundt de samme tingene. Godt å få synliggjøre vitnestøttetilbudet. Markedsfø- vitnestøtter satt ord på ting og diskutert. Innholdsrik og ring av tilbudet om vitnestøtte ut mot både Vitner følger seg bedre ivaretatt Ingen å konferere med, ensomt oppdrag Forum for samlinger lokalt og sentralt Lite egnde vitnestøtter lærerik samling. vitnene, og aktører som politi, påtale og Bedre service Krever intern god koordinering Mer kompetanseutvikling og faglig påfyll Få saker,/vakter advokater er et stort og viktig punkt å jobbe Hvordan opplevde du de ulike delene i sam- Uavhengigheten Frivillighet ift kontinuitet Mer markedsføring av ordningen Mangelfull opplæring, egnethet Oversikt over styrker og svakheter med både kontinuerlig lokalt og sentralt. lingen? (På en skala fra 1 - 6, der 1 er svært På alle samlinger ble deltakerne delt unyttig og 6 er svært nyttig) Oversikt over styrker og svakheter ved ordningen oppsummert etter fem samlinger. Disse punktene kan alle vitnestøtter følge opp lokalt. i grupper og gjorde en SWOT-analyse Saken fortsetter på neste oppslag Dette nummeret av Rett på sak sendes alle vitnestøtter som et ledd i denne oppfølgingen. 6

5 5. februar var ca. 40 vitnestøtter han tidligere deltok i mange rettssaker i vitnestøtter i tingretten, ledet av Arnfinn 4 samlet i Trondheim for å utveksle ulike domstoler for Regjeringsadvokaten. Skinderhaug, sa Kolbjørnsen. 3 erfaringer og bygge kompetanse. 5,43 5,47 5,45 5,52 – Vi kan alle føle på det å være usikker - Behovet for støtte er utvilsomt tilstede, 2 før vi skal i ilden på en uvant arena. Dere ikke minst er mange med utenlandsk På samlinga deltok også medarbeidarar gir støtte til de som trenger det , slik at bakgrunn ofte usikre på hvordan rettspro- 1 frå domstolene og Røde Kors. Samlingen presentasjonene i retten blir bedre. Det sessen foregår. Det krever stort mot å omfattet ordningene i Namdal, Inntrønde- er et veldig viktig bidrag for rettssikker- være vitnestøtte, man skal finne en måte å 0 lag, Sør-Trøndelag, Nordmøre, Romsdal heten, sa Urke. tilnærme seg på overfor mennesker man Film: “Vitnestøtte” og Sunnmøre tingretter. Dette var en av ikke vet at ønsker kontakt. Så må man flere regionale samlinger for vitnestøtter i Sorenskriver Hilda Gerd Kolbjørnsen stå i situasjonen og gi trygghet også etter Vitnestøtters erfaringer 2014/2015. i Sør-Trøndelag tingrett trakk fram at den praktiske informasjonen er gitt, alt Styrker, svakheter, muligheter, trusler det var givende å følge utbredelsen av etter hvor mye støtte den enkelte trenger. Inspirasjonsforedrag Direktør i Domstoladministrasjonen, Sven vitnestøtteordningen etter at domstolen Dette krever at man er trygg på seg selv og Marius Urke, innledet med å si at vitnestøt- i Trondheim var først ute i 2006. – Siden modig, sa sorenskriveren. te-virksomheten fikk ham til å tenke på da da har vi hatt en stabil og god gruppe med

Erfaringsdeling er en viktig del av de regionale samlingene for vitnestøtter som er gjennomført i 2014/2015. På samlingen i Trondheim 5. februar deltok 40 personer fra Midt-Norge. 42 43 VITNESTØTTE TRENING PÅ ARBEIDSPLASSEN Sykler til Gulating

I fjor la medarbeiderne i Gulating ned hundrevis av treningsøkter i de ni ukene ”Sykle til jobben”-kampanjen varte. I år vil de bli enda bedre og konkurrerer gjerne mot andre domstoler.

Førstelagmann Magni Elsheim i Gulatings nye trimrom Av Tage Borøchstein

- Vi deltok for første gang i 2014 etter at siden lagmannsretten har fått et trenings- enklere enn antatt å sykle til jobb. Det er Å finne styrker og svakheter med dagens ordning var en sentral oppgave for deltakerne på alle de regionale vitnestøttesamlingene. verneombudet fikk med seg flere andre rom i underetasjen. kjekt å se hvordan minuttene og kilometerne initiativtakere. Til sammen 16 medarbeidere øker og øker etter hvert som kampanjen ble med og arbeidsgiver sponset deltaker- Går for ny rekord og Madrid-tur ruller og man registrerer økter i trenings- avgiften. Det sier rådgiver Sara Deisz, som I fjor ble det samlede resultatet for lag- dagboken. Nå gleder vi oss til årets runde og også er hovedverneombud i de alminnelige mannsretten i fjor 583 økter, 5000 km og 35 håper selvsagt vi vinner hovedpremien. Det Opplæring godkjent av Nasjonale retningslinjer? domstolene. 615 minutter i fjor. Dette skal det ikke være er en tur til Madrid, avslutter Deisz. Folkeuniversitetet Opplæringen for vitnestøtter er standar- vanskelig å slå, håper Deisz. God opplæring er også nevnt flere steder i disert gjennom revisjonen, godkjenningen Stort engasjement - Vi håper å kunne konkurrere med andre SWOT-lista. Opplæring av vitnestøtter har fra Folkeuniversitetet og som en følge av Opprinnelig var tanken å ha fellestrenin- domstoler i tiden som kommer fremover, vært gjenstand for et større arbeid i 2014, kravene som må oppfylles for ger, men mesteparten av aktiviteten gikk i det hadde gjort det ekstra gøy. Kampanjen som et tiltak ut fra blant annet vitneundersø- vitnestøtte som en nasjonal realiteten ut på å sykle, gå eller løpe til jobb.- starter 21 april. Det er bare å melde seg på, kelsen i 2012. kjerneaktivitet i Røde Kors. Det er begrenset hva man rekker av felles oppfordrer Deisz. opplegg i arbeidstiden, sier Deisz. Uansett I 2014 ble grunnopplæringen for vitnestøtter Diskusjonene under erfa- ble engasjementet stort og fellesskapet Lett å motivere revidert i et samarbeid mellom Røde Kors ringsutvekslingene i sam- veldig bra. – Det ble mange lunsjdiskusjoner, - Jeg tror alle fikk dyttet på egne grenser ved vitnestøtte, Røde Kors skolen, Domstoladmi- lingene viser videre et behov velment erting og hyggelige tilbakemeldin- å oppdage at det nesten uansett er rom for nistrasjonen, representanter fra domstolene for en felles forståelse for ger, sier rådgiveren. fysisk aktivitet hver dag, slik helsemyndig- Sara Deisz og vitnestøttene. Opplæringen er nå godkjent hvordan jobbe med vitnestøt- hetene anbefaler. Konkurransen ga ekstra av Folkeuniversitetet. Dialog og diskusjon te. Flere etterlyser en mal I 2015 blir det muligens flere fellestreninger, motivasjon og flere oppdaget at det var mye www.sykletiljobben.no har fått større fokus i vitnestøttekurset. eller standard rundt både organisering og den daglige Kurset kan legges til to ettermiddager eller driften. en hel dag, som tidligere. At kurset nå er kvalitetssikret og godkjent av Folkeuniver- Kan nasjonale retningslinjer Deltar på StafettVasan sitetet vil gi en mer enhetlig og helhetlig være veien å gå videre for opplæringen nasjonalt. vitnestøttevirksomheten? Både Nord-Østerdal jordskif- I år stilte vi hele to lag, neste år blir det tre. I Birkebeinerløpet sammen, sier Olsson. Som terett samt Hedmarken og det hele tatt har tiltaket ført til at stadig flere betegnede nok er på vei til sykkelsamling på har blitt ivrige skigåere og flere har nå også Marbella da Rett på sak ringer. Sør-Østerdal jordskifterett har kjøpt rulleski. – Det er vel kanskje et resultat at trenings- fått som tradisjon å delta på iveren i kjølvannet av StafettVasan dette Grunnopplæring for vitnestøtter: StafettVasan. Dette er et løp hvor - Vi er også noen som har begynt å gå også, humrer Olsson. • Overvære en eller to straf- • Røde Kors førstehjelpskurs fem deltagere går sammen og fesaker før vitnestøttekurset (3 timer) (2 timer +) • Røde Kors kurs i psykososial går hver sin del av Vasaloppets • Vitnestøttekurs (6 timer) støtte (3 timer) 90 km. • Røde Kors introduksjonskurs (3 timer) Grunnopplæringen for vitnestøtter er godkjent av Av Tage Borøchstein Folkeuniversitetet. - Det var vi i Nord-Østerdal som var først ute, men så fikk vi med oss våre kolleger over sognegrensen året etter. Det er svært sosialt å kunne møtes på denne måten for oss som jobber i ulike domstoler. Vi leier hus sammen og de som helst vil slippe å gå en etappe, blir gjerne med som støtteapparat.

Deltakerne fra Nord-Østerdal jordskifterett / Hedmarken og Sør-Østerdal jordskifterett under StafettVasan. 44 45 MED LOV SKAL LANDET

Seniorrådgiver Jan Havsås gir oss glimt fra domstolenes historie Politiretten blir en del av byretten

Politirettens historie - del 3

Da Kristiania byrett ble opprettet i 1867, [Kristiania] skifterett for tiden anvender, andre for å ta ut vinduene. Tjenestepiken rei- partenes forklaringer anses på det rene at overtok byretten politirettsfunksjonen fra må anses ganske ubrukelig ved bytinget av ste sak ved politiretten for å få bortvisningen de traff hverandre første gang den 17. mai... den tidligere særdomstolen i byen. Konti- den avgjørende grunn at da ville ikke dagen kjent ugyldig. Hun vant. Det kan selvsagt sies, at det var meget lett- nuiteten kommer konkret til uttrykk ved at strekke til for å bli ferdig…” sindig og ikke stemmende med sund moral å byretten fortsatte å protokollføre fra retts- Dom 01.03.1884 innlate seg med en fremmed mann samme møtene i den gamle politirettens ennå ikke Sakene ble som de andre sivile sakene i by- En tjenestepike hadde uten tillatelse og uten aften bekjentskapet var stiftet. Men det må utskrevne protokoll. retten pådømt av tre assessorer på grunnlag nødvendighet vært ute av huset om natten. her erindres, at det var 17. mai og etter en av sakens akter. Rettsmøtets administrator Dette ble ansatt for en så kvalifisert tilsi- supé med vin på Grand hotel. Det er sterke Politiretten holdt rettsmøtene hver lørdag var førstevoterende. Assessorene hadde desettelse av hennes plikter som tyende og formildende omstendigheter og retten finner i den nye Retts- og politikammerbygningen hjemmekontor og aktene ble brakt rundt så sjenerende for husbondfolket at de uten ikke på grunnlag herav å kunne slutte at sak- i Møllergata 19, senere også på onsdager. av byrettens bud. De bodde ikke så veldig videre kunne bortvise henne av tjenesten. søkte på noen måte kan sies å være løsaktig Dette var Oslos første tinghus hvor også spredt. i moralsk henseende. Man finner derfor ikke politikammeret hadde lokaler og hvor politiet Dom 04.11.1884 at det foreligger omstendigheter som gjør etter hvert ble eneste leieboer. En tjenestepike hadde hatt fremmede det tvilsomt at saksøkeren er barnets far. mannspersoner oppe på sitt værelse utover Husbondsfolk og tjenestefolk, mester Protokollering i alle slags natten. Dette ble ansett for et så grovt Saksøkers forklaring er etter hva det nå er og svenn/dreng kom til Rettsbygningen i brudd på den sømmelighet som bør herske fremkommet i saken, i høy grad daddelver- Møllergata 19 for å fremføre klagen muntlig. rettsmøter ble gjort for hånd i et anstendig hus, at hennes husbondsfolk dig. Saksøkeren har, så godt han har kunnet, Klagen ble nedskrevet av en erfaren kontor- i innbundne protokoller som kunne bortvise henne fra tjenesten uten Dom 29.02.1888 Her siteres fra en av de siste sakene. Den ble søkt å kaste stenk på saksøkte, og framstilt betjent og innklagete ble stevnet av retten var autorisert med snorer og oppsigelse. En tjenestepike hadde i løpet av tre og et reist av utlagt barnefar som ved saksanleg- henne som en frekk, pågående og løgnaktig til å møte i politiretten. Dvs. klageren ”tok ut segl. halvt års tid slått i stykker gjenstander for get var politifullmektig: kvinne ... Hele hans forklaring er etter ret- stevning”. Dom 12.11.1884 ca. 16 kroner. Husbonden krevet erstatning Moren utla saksøker som far til et barn tens mening sterkt karakteriserende og lite Ved inngåelsen av festeavtalen hadde en av tjenestepikens lønn. Retten kom til at det- født ... Han har anlagt sak med påstand om verdig en norsk embedsmann.” Rettsmøtet ble administrert av en byretts- kokkepike lovet å ikke motta «herrebesøk». te måtte tilskrives tilregneligt uhell og ikke frifinnelse. assessor (dommer) med to lagrettemenn Da hun skulle tiltre tjenesten, forlangte skjødesløshet. Tjenestepiken ble frifunnet. som rettsvitner. Assessoren var iført sin em- Referatene fra dommer i politiretten ved husbonden at hun heller ikke mottok besøk Saksøkeren hadde avtale med tre kamerater betsuniform. En kontorbetjent var protokoll- Kristiania byrett nedenfor er fra «Domme og av sin forlovede. Retten kom til at husbonden Farskapssaker fra Universitetet om å tilbringe aftenen 17. fører. Forliksmekling var obligatorisk. kjendelser ved Kristiania Byret i borgerlige ikke kunne nekte henne å tale med sin forlo- Fra 1892 kunne ugifte mødre reise sak om mai sammen. Han var da dommerfullmektig. Retstrætter», første samling 1867-1891, vede til sømmelig tid i herskapets hus. farskap og bidragsplikt som privat politisak. De skulle ha med hver sin dame. Protokollering i alle slags rettsmøter ble første del: Systematisk oversikt, utgitt av Da sivilprosessreformen avskaffet politipro- gjort for hånd i innbundne protokoller som assessor E. Hambro, Kristiania 1901. Dom 25.03.1885 sessen i 1927, skiftet vedkommende avdeling ”Retten vil sluttelig bemerke, at saksøk- var autorisert med snorer og segl. Alle pro- En tjenestepike kom gjentatte ganger hjem i Oslo byrett navn fra ”Avdeling for politirett te i retten har gjort et meget troverdig og tokollførerne måtte ha ”en hurtig og sikker Dom 23.02.1867 etter klokken 11 om kvelden når hun hadde og håndverksrett” til ”Avdeling for farskaps- sympatisk inntrykk. Man har derfor ingen oppfattelsesevne, være utholdende og ha en Husbondfolket hadde bortvist tjenestepiken friaftener. Når hun ble tilrettevist, brukte saker”. Internt fortsatte man imidlertid å betenkelighet ved å legge hennes forklaring rask og tydelig håndskrift”. Dette fremgår fra tjenesten fordi hun ikke ville ta ut vinduer hun grov og uartig munn. Hun ble ansett for kalle avdelingen for politiretten. Den siste til grunn ved sakens avgjørelse, Det må etter av en redegjørelse fra byrettens justitiarius i gården for å pusse dem. Uttakningen å være oppsetsig og kunne med rette bort- prototokollen med merkelappen ”politisa- i 1890. Han fortsetter: ”Jeg kan av personlig var vanskelig og forbundet med ansvar så vises. Retten viste her som i flere andre ker” ble sluttet i 1952. erfaring uttale, at en protokollfører som den tjenestepiken hadde tilbudt seg å betale noen saker, til forordning fra 3. desember 1755.

46 47 DIREKTØRENS SPALTE PÅ DEN SIKRE SIDEN Om helse, miljø og sikkerthetsarbeid i domstolene

Etter ett år som direktør SIKKERHET PÅ

Nå har jeg vært direktør i Domstoladminis- på at vi i svært stor utstrekning har felles Ivaretakelse av barnas rettssikkerhet i dom- trasjonen i over ett år. Det er fem år igjen av interesser. stolene er satt på kartet i 2015. Dette har DA SOSIALE MEDIER åremålet. Tiden har gått fort, det har vært gjort i samarbeid med Barneombudet og vi tett med oppgaver. Jeg er blitt godt mottatt, Myndighetskontakt har også konsultert statsråd Solveig Horne. og er imponert over alt som gjøres i domsto- En regelmessig dialog med politiske myndig- Konferansen ”Barn i domstolene” i mars ble - Som alle andre er også medarbeidere i domstolene på sosiale lene, over den kvalitet som leveres og hvor heter hvor vi skaper forståelse for situasjo- en suksess. Dette var en konferanse med medier. Da er det viktig at vi ikke gjør oss sårbare. Det sier Espen dyktige dommere og saksbehandlere det er i nen i domstolene har vært viktig for meg over 200 deltakere som synliggjorde både domstolene. Så ser vi også at domstolene i mitt første år som direktør. Jeg har hatt kompetanse og interesse for å styrke denne Ask Husby, sikkerhetssjef for domstolene Bergen. har høy tillit i samfunnet. Denne tilliten flere møter med justisministeren, to møter delen av domstolenes arbeid. Det gjøres et kommer ikke av seg selv, men skyldes godt, med Stortingets justiskomite, møter med godt arbeid i domstolene allerede, men vi Av Tage Borøchstein arbeid i det daglige. enkeltrepresentanter og enkeltpartier, samt kan fortsatt forbedre oss. Diskusjonen om deltatt på flere komitehøringer i Stortinget. I særdomstoler er en del av dette, en ordning - Jeg har sett flere eksempler på at opp- vel kan dette innebære en sikkerhetsrisiko, Besøkt domstoler møtene har vi primært snakket om ressurs- som nå skal utredes i en NOU. Vi vil også lysninger fra personlige profiler på sosiale Vær føre var før du publiserer. På internett Sikkerhetssjef for domstolene i Bergen, Espen Husby ønsker å bevisstgjøre domsto- Jeg har vært mye på reise rundt i landet situasjonen i domstolene, i tillegg til at det delta i den prosessen. medier brukes i trusler mot domstolansatte. gjelder utvilsomt ordtaket om at det er for lansatte rundt sosiale medier og stiller gjerne dette året, og har besøkt mange domstoler. har vært viktige rettspolitiske spørsmål på Derfor trengs det bevisstgjøring, sier Husby. sent å lukke buret når fuglen er fløyet, sier opp for domstoler som ønsker det. Det var viktig for meg å bli kjent med dere dagsorden. Dette arbeidet tar mye tid, men Digital utvikling Det siste året har han besøkt ni domstoler Husby. ute i domstolene, men det er begrenset hva vil nok også måtte prioriteres høyt fremover. I tråd med strategisk plan 2014-2020 for med et foredrag om sikkerhet på sosialel jeg kan rekke over. Jeg synes likevel vi har DA, satser vi nå sterkt på den digitale og medier. etablert en god dialog mellom domstol- Budsjettmessig har vi ikke fått gjennom- teknologiske utviklingen i domstolene. Opp- Tiltak og anbefalinger Espen Ask Husby har holdt foredrag lederne og DA. Både domstolledermøtet i slag for alt, men vi har fått utløst noen tak i retten er et tema som vi har diskutert i - Hovedpoenget er at man ikke må utlevere om sikkerhet på sosiale medier for: mai og lederdialogmøtene i høst ga mulig- ekstra midler, og vi er kommet nærmere årevis. Manglende finansiering har stoppet seg, andre kan utnytte det. Det er lett å være • Vær bevisst på hva slags personlig Asker og Bærum, Bergen, Haugaland, heten til å drøfte saker vi arbeider sammen nye tinghus i Stavanger og Bergen ved at tiltaket. I samarbeid med domstolene har DA lite bevisst på at vår profil på sosiale medier informasjon du legger ut. Nordhordland, Nord-Troms, Senja, om. Det var veldig inspirerende for meg å Stortinget har bevilget midler til konseptval- nå presentert en løsning som er vesentlig kan slå tilbake på oss selv, virksomheten el- • Etabler/vedlikehold kontakt kun med Sunnmøre tingrett samt Hålogaland og treffe så mange engasjerte og dyktige ledere gutredninger. Vi forventer at de manglende billigere enn tidligere beregninger. Nå er det ler arbeidsgivers omdømme. Vi i domstolene folk du stoler på. Gulating lagmannsrett. ved disse anledningene. midler til å gjennomføre endringene som opp til politikerne å ta saken videre gjennom er særlig utsatt. Opplysninger kan brukes • Forvent at alle kan se det du legger ut om jobb og privatliv. følge av ny jordskiftelov kommer i revidert nødvendige bevilgninger. mot oss for egen vinning eller som represa- - Vi hadde et seminar for alle med- • Legg ikke ut arbeidsrelatert informa- Jeg har lagt stor vekt på en åpen og god nasjonalbudsjett i mai. I budsjettarbeidet har lier. I tillegg behandler vi sensitiv informa- arbeiderne om sikkerhet på sosiale sjon uten tillatelse. dialog med Dommerforeningen. Samar- vi hatt svært god drahjelp av domstolene, DA vil fremme et satsingsforslag som vi sjon. Til sist er vi også avhengig av at tilliten • Legg ikke ut informasjon om venner medier. Husby bevisstgjorde oss på en beidet oppleves tett og konstruktivt, og vi og det er blitt drevet godt arbeid i medier kaller ”Digitale Domstoler 2020” senere i til domstolene ikke rammes, sier Husby. uten tillatelse. inspirerende og tankevekkende måte. er blitt enige om viktige saker som studie- og opp mot lokale politikere for å gi et riktig år, som beskriver våre ambisjoner innenfor • Bruk sikkerhetsinnstillingene i hver Ikke minst gjennom å vise hvordan in- permisjonsordningen og organiseringen av bilde av domstolenes situasjon. Det ville IKT-området i et 5-års perspektiv. Det synes Allment tilgjengelig informasjon tjeneste formasjon kan spres og så misbrukes, kompetansearbeidet. Samarbeidet bygger ikke kommet midler til KVU’er i Bergen og som om politikerne har tatt inn over seg at - Jeg googler kursdeltakerne på forhånd • Ikke bruk samme passord på ulike sier sorenskriver Kristin Jahre Ramm i Stavanger uten et godt samarbeid mellom en modernisering av domstolene – som er et og presenterer noen resultater. Det er kun tjenester. Asker og Bærum tingrett. lokale domstoler og fylkenes stortingsrepre- av målene i regjeringserklæringen – faktisk opplysninger som er allment tilgjengelig, sentanter. Denne type samarbeid mellom DA vil kreve betydelige IKT-investeringer over det er ingen form for hacking for å vise hva og domstolene må vi utvikle videre. flere år. Det er likevel vår felles oppgave man kan skaffe hvis man virkelig går inn å overbevise politikerne om at dette er en for det. Uansett, bare det å vise det allment Rettspolitikk fornuftig satsing som vil medføre høyere tilgjengelige i tekst og bilder er nok til å gi en Også i det rettspolitiske arbeidet har vi hatt kvalitet og effektivitet i vårt daglige arbeid. aha-opplevelse. Poenget er å bevisstgjøre på et godt samarbeid med dere som vet hvor Justisminister Anders Anundsen var nylig i hva hver enkelt synes det er ok at alle andre

Foto: Cathrine Dillner Hagen skoen trykker og som gir oss gode innspill Stavanger og fulgte ACTA-saken som nå går vet om deg og hva som er risikoen, sier sik- som vi tar med oss videre. Både regjeringen for Gulating lagmannsrett i digital form. Han kerhetssjefen. Han viser til at en personlig og Stortinget arbeider med en revisjon av var imponert over de tekniske løsningene, og profils kobling om mot andres profiler til juryordningen. Sammen med førstelagmen- uten at han lovte ut budsjettkroner var han sammen utgjør store mengder personlig nene Dag Bugge Nordén og Ola Dahl møtte åpen for å legge trykk på digitaliseringen av informasjon. Mange sprer personsensitiv jeg i justiskomiteens juryhøring. Nordén og domstolene i tiden framover. informasjon uten å ha vurdere kortsiktige og Dahl, som har svært gode forutsetninger for langsiktige konsekvenser. å vurdere hvordan juryordningen fungerer Det har vært et spennende år. Det er jeg i et moderne samfunn, ga komiteens med- sikker på at de fem neste også blir. Takk for - Bilder og tekst om barn og barnebarn, lemmer ny innsikt. Jeg håper den nåværende samarbeidet så langt. skole og barnehage kan virke uskyldig. Like- Eksempel på trussel, ordningen synger på siste verset. Det synes faksimile fra Bergensavisen å være politisk bevegelse for endring. 21.02.2012

DAs direktør Sven Marius Urke 48 49 NYTT OM NAVN ANBEFALINGEN Av Elin Holmedal, assisterende direktør i Høyesterett.

Bok Høyesterettsdommer Kristin Normann, Oslo er Dommer/avdelingsleder Ellen Meinich Martens er utnevnt til ting- To ganger tidligere har jeg blitt spurt om nattbordet? En I-pod fullastet med gode ting å lytte til. Så la meg – i oppnevnt til medlem av et ekspertutvalg som rettsdommer ved Oslo tingrett. hva jeg liker å lese. Begge gangene har jeg stedet for å anbefale musikk - slå et slag for podcast’ene: skal vurdere sentralbankloven og styringen i endt opp med en litt flau smak i munnen. Norges Bank i lys av de store endringene i Nor- Advokat Helge Johannessen og advokat Henning Kristiansen er Podcast ges Banks oppgaver innen både pengepolitikk, utnevnt til dommere ved Oslo Byfogdembete. Første gang var i et 40-års lag hvor jubi- Serial – gjennom 12 episoder dykker reporter Sarah Kristin finansiell stabilitet og forvaltningen av Statens lanten bare ønsket seg én ting. – Gi meg Koenig ned i en 15 år gammel drapsgåte fra Baltimo- Normann pensjonsfond utland. Rådgiver Geir Moen er utnevnt til jordskiftedommer ved Haugalandet den beste boken dere har lest, sa han. Jeg re. Det er rett og slett vanskelig å rive seg løs. Serien og Sunnhordland jordskifterett. Elin Holmedal grublet. I flere dager. Hvilken bok hadde Serial ble da også fjorårets podcast-fenomen i USA. Tingrettsdommer Eirik Lereim, Sør-Trøndelag tingrett, og ting- gjort størst inntrykk på meg? Gitt meg Serial er en spinnoff fra et annet radioprogram verdt rettsdommer/avdelingsleder Torkjel Nesheim, Oslo tingrett et Advokat Dag Jodaa er utnevnt til tingrettsdommer ved Rana tingrett. den mest intense leseropplevelsen? (Og hva sier boken jeg velger å gi å lytte til, This American Life, også tilgjengelig på oppnevnte til medlemmer av et offentlig utredningsutvalg som Fylkesnemndsleder Tone Furuhovde er utnevnt til tingrettsdommer bort om meg?) Etter noe frem og tilbake vraket jeg Kristin Lavrans- podcast. Radioen er ikke død. skal gjennomgå voldsoffererstatningsordningen og vurdere beho- ved Glåmdal tingrett. datter – som jeg slukte tidlig i studietiden – til fordel for Jan Wieses vet for endringer når det gjelder kompensasjon til skadelidte ved Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede. Den hørte jeg på lydbok Jeg anbefaler også å laste ned 60 minutes (CBS News) og Urix på lør- alvorlig kriminalitet mv. Professor dr. juris Rune Sæbø er konstituert som dommer i Høyeste- en sommerferie jeg toget sørover i Europa. Stemmen til Jan Grønli dag (NRK P2) som podcast – om du vil få med deg hva som har skjedd rett til og med 19. juni 2015. beskrev malende italienske middelalderbyer og hemmelige ganger i siste uken og (fortsatt) ikke har fått lest avisen. En siste podcast-favo- Konstituert lagdommer Dag Arne Ruud er utnevnt til lagdommer Vatikanets bibliotek. Jeg var oppslukt. Ti år senere pakket jeg derfor ritt er TEDTalks, en stor samling inspirerende foredrag hvor ledende ved Borgarting lagmannsrett. IT-sjef Øystein Lorentzen er gjenoppnevnt som varamedlem av Wieses bok pent inn og la den på et gavebord som bugnet med gode stemmer fra ulike felt får maks 18 minutter til å fortelle om hva de Innstillingsrådet for dommere for perioden 25. mars 2015 til 24. mars leseropplevelser. Og så leste jeg boken på nytt. brenner for. Advokat Steinar Backe er utnevnt til tingrettsdommer ved Aust-Te- 2019. Det skulle jeg ikke gjort. Magien fra togturen lemark tingrett. var borte, kjærlighetshistorien noe forutsigbar Film og morderen kjent. Den beste boken jeg har Jeg bodde en kort periode i Munchen og fikk Tingrettsdommer Hanne Signe Nymoen og tingrettsdommer lest? Nei. Men vel verdt å ha med på togtur. øynene opp for tysk film. La meg anbefale tre Espen Bjerkvoll er utnevnte til tingrettsdommere med avdelings- Det er også reiseskildringene til Bill Bryson perler som skildrer livet i Øst-Tyskland før og lederansvar ved Oslo tingrett. samt hans bøker En kort historie om nesten etter murens fall: alt (2006) og Hjemme (2011). Eneste problemet ”Good bye, Lenin!” (2003) handler om en sønn Dommer/avdelingsleder Lise-Lena Stubberød Kjønstad er utnevnt er ufrivillige latterhikst og undrende blikk fra som etter murens fall – av hensyn til morens til tingrettsdommer ved Oslo tingrett. medpassasjerer. helse - forsøker å opprettholde livet slik det var i tidligere Øst-Tyskland. I ”De andres liv” Neste gang noen spurte meg hva jeg leste var på et jobbintervju, nær- (2006) møter vi en pliktoppfyllende stasi- mere bestemt til stilling som dommer. Jeg syntes intervjuet gikk greit offiser som får sympati med det kunstner- frem til vi skulle runde av. Da spurte et medlem av tilsettingsrådet paret han er satt til å avlytte. Tittelpersonen i ”Barbara” (2012) er en meg, - Så, hva har du liggende på nattbordet da? Jeg så det for meg. ung barnelege i 80-tallets Øst-Tyskland. Hun blir overført til et avsi- Nattbordet mitt. Der lå en babycall, våtsavietter og en nødbeholdning desliggende sykehus som straff for ha søkt om visum til vesten. Hun er med smukker. Ingen bok. Jeg hadde ikke sovet en natt gjennom på først fast besluttet på å flykte, men endrer etterhvert holdning. lenge og nettopp avbestilt avisen fordi vi aldri rakk å lese den. Men selv i mine tretteste perioder har jeg lyttet på – eller i hvert fall sovnet Litt mimring til – lydbøker og stadig oftere podcast. Så hva hadde jeg liggende på

Av Karin Eek-Iversen, Drammen tingrett

7 sorenskrivere, 85 dommerfullmektiger om tidligere, da vi var med som rettsvitne Mange år og mange hendelser, - ikke alle og 45 år siden jeg som 23 åring begynte på og protokollfører i alt fra straffesaker til like hyggelige, men likevel en interessant og SORENSKRIVEREN Lier, Røyken og Hurum sorenskriverkontor skiftesamlinger. flott arbeidsplass. innerst i gangen i 3. etasje på tinghuset i Drammen. Det var den gang det virkelig var moro, med Fascinerende at det etter så mange år frem- alle de forskjellige menneskene som møtte i deles dukker opp saker og problemstillinger Ytterst i gangen holdt Drammen Byrett til, og rettsmøter, - som siktede i promillesak som jeg ikke har vært borti før. Alltid noe nytt å vi hadde adskilte embeter i 20 år, før vi i 1990 hadde drukket seg til mot på forhånd så lære, her blir vi aldri utlært. ble slått sammen til ett embete. rettsmøtet måtte utsettes; - som arvingenes ektefeller som ble bedt om å forlate rettssa- Etter 45 år har jeg slett ikke lyst til å slutte, Utviklingen har vært stor, fra stensilmaskin len da de kjeklet så fælt; - og farskapssaken så 2 dager i uka er jeg på plass i 3. etasje i med sveiv, hvor vi kopierte opp kjempestore som samlet så mange kandidater utenfor tinghuset. skjønn som måtte sendes bort til innbinding, rettssalen at byretten trodde vi hadde - til datatid og Lovisa og dommere som skjønn. Er det noen der ute som slår meg?? skriver selv i retten. Det var det ikke snakk

50 51 Regnet falt både på den rettferdige og den urettferdige, og hvert hvorfor og derfor var til ingen nytte.

William Somerset Maugham