Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver?

Forvaltningsrevisjonsrapport Oktober 2007

Adresse: Kaibakken 1, 6509 Kristiansund N Telefon: 71 56 60 10 - Telefax: 71 56 60 11 Org.nr.: 974 780 240 - mva www.drn.no E-post: [email protected] Medlem av Norges Kommunerevisorforbund DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

2 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ...... 5 1.0 Innledning ...... 12 2.0 Metode...... 13 2.1 Datainnsamling og datagrunnlag...... 13 2.2 Pålitelighet og gyldighet...... 13 2.2.1 Troverdighet/ reliabilitet ...... 13 2.2.2 Bekreftbarhet/ validitet...... 14 3.0 Saksbehandling...... 16 3.1 Revisjonskriterier ...... 16 3.1.1 Meldinger ...... 16 3.1.2 Undersøkelser ...... 16 3.1.3 Hjelpetiltak i hjemmet ...... 16 3.1.4 Omsorgsovertakelse og plassering utenfor hjemmet ...... 17 3.1.5 Saksbehandling...... 18 3.2 Fakta ...... 20 3.2.1 Dokumentliste og oversikt ...... 20 3.2.2 Tidsfrist for meldinger ...... 20 3.2.3 Tidsfrist for undersøkelser ...... 20 3.2.4 Skriftlig samtykke/ samtykkeerklæring ...... 20 3.2.5 Undersøkelsesplaner...... 20 3.2.6 Skriftlige vedtak ...... 20 3.2.7 Politiattest ...... 21 3.2.8 Tiltaksplaner ...... 21 3.2.9 Omsorgsplaner ...... 21 3.2.10 Tilsynsfører ...... 22 3.2.11 Saksbehandlingssystemet ...... 22 3.2.12 Oversikt over tilgjengelige hjelpetiltak og tiltakshjelpere ...... 22 3.2.13 Hva kan påvirke saksbehandlingen negativt? ...... 22 3.2.14 Hvorfor flere saker og plasseringer utenfor hjemmet?...... 24 3.2.15 Hva kan påvirke saksbehandlingen positivt? ...... 25 3.3 Revisjonens vurdering...... 25 3.3.1 Dokumentliste, mapper og oversikt ...... 25 3.3.2 Tidsfrister for meldinger og undersøkelser ...... 26 3.3.3 Skriftlig samtykke/ samtykkeerklæring ...... 26 3.3.4 Undersøkelsesplaner...... 26 3.3.5 Skriftlige vedtak ...... 26 3.3.6 Politiattest ...... 26 3.3.7 Tiltaksplaner ...... 26 3.3.8 Omsorgsplaner ...... 27 3.3.9 Tilsynsfører ...... 27 3.3.10 Saksbehandlingssystemet ...... 27 3.3.11 Oversikt over tilgjengelige hjelpetiltak og tiltakshjelpere ...... 28 3.3.12 Hvordan kan saksbehandlingen bli bedre?...... 28

3 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

4.0 Oppfølging av barn ...... 30 4.1 Revisjonskriterier ...... 30 4.2 Fakta ...... 30 4.3 Revisjonens vurdering...... 30 5.0 Forebygging og tverrfaglig samarbeid ...... 32 5.1 Revisjonskriterier ...... 32 5.1.1 Lover og regler ...... 32 5.1.2 Offentlige føringer og rapporter ...... 32 5.2 Fakta ...... 33 5.2.1 Antall barn med tiltak utenfor hjemmet i Surnadal...... 33 5.2.2 Flere barn med tiltak ...... 33 5.2.3 Forebygging og tverrfaglig samarbeid i Surnadal...... 33 5.3 Revisjonens vurdering...... 34 6.0 Internkontroll...... 36 6.1 Revisjonskriterier ...... 36 6.1.1 Forskrift om internkontroll...... 36 6.2 Fakta ...... 36 6.3 Revisjonens vurdering...... 36 7.0 Økonomi, ressursbruk og refusjoner...... 37 7.1 Revisjonskriterier ...... 37 7.1.1 Ressursbruk ...... 37 7.1.2 Refusjoner ...... 37 7.2 Fakta ...... 37 7.2.1 Økonomi og ressursbruk ...... 37 7.2.2 Refusjoner ...... 38 7.3 Revisjonens vurdering...... 38 7.3.1 Økonomi og ressursbruk ...... 38 7.3.2 Refusjoner ...... 38 8.0 Konklusjon og anbefalinger ...... 40 8.1 Liste over anbefalinger ...... 40 8.1.1 Kapittel 3 Saksbehandling...... 40 8.1.2 Kapittel 4 Oppfølging av barn...... 40 8.1.3 Kapittel 5 Forebygging og tverrfaglig samarbeid ...... 40 8.1.4 Kapittel 6 Internkontroll...... 40 Litteraturliste ...... 41 APPENDIKS ...... 43 Tabeller...... 43 Tabell 1 Saksutvikling i Surnadal fra fylkesmannen ...... 43 Tabell 2 Saksutvikling i Surnadal fra KOSTRA ...... 44 Tabell 3 Tiltak i og utenfor opprinnelig familien og hjem i antall og prosent ...... 44 Tabell 4 Statistikk fra barnevernet ...... 45 Tabell 5 Saksutvikling og ressursbruk i barnevernet ...... 46 Tabell 6a Regnskap og budsjett for barneverntjenesten i Surnadal ...... 47 Tabell 6b Regnskap og budsjett for barneverntjenesten totalt i Surnadal...... 47 Intervjuguide ...... 48 Gjennomgang av saksmapper...... 51

4 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

Sammendrag

Bakgrunn, problemstillinger og oppbygging Bakgrunnen for prosjektet er bestilling fra kontrollutvalget i Surnadal kommune. Vi skal vurdere kvaliteten på barnevernstjenesten i kommunen opp mot lov og regelverk, offentlige dokumenter, anbefalinger og føringer. Revisjonen er gjennomført på bakgrunn av dokumentanalyse og intervjuer/ samtaler med ansatte på barnevernskontoret. Der det påvises avvik skal vurderingen gi innspill til hvordan avvikene kan opprettes. Hovedproblemstillingen er utarbeidet av kontrollutvalget, mens vi fra hovedproblemstillingen har utledet delproblemstillinger.

Hovedproblemstilling:  Hvordan ivaretar barnevernet sine oppgaver?

Delproblemstillinger: Kapittel 3: Saksbehandling  Følges saksbehandlingsreglene?  Hvordan kan saksbehandlingen bli bedre?

Kapittel 4: Oppfølging av barn  Hvordan er oppfølgingen av barna?

Kapittel 5: Forebygging og tverrfaglig samarbeid  Hvordan er det forebyggende og tverrfaglige samarbeidet til barnevernet?

Kapittel 6: Internkontroll  Er forskrift om internkontroll implementert?

Kapittel 7: Økonomi, ressursbruk og refusjoner  Hvordan er økonomi og ressursbruk?  Søker kommunen om refusjoner fra Bufetat?

Under hver av disse kapitlene med tilhørende problemstillinger vil vi først sette opp revisjonskriterier, for så å presentere funn og fakta. Hvert kapittel avsluttes med et delkapittel kalt ”Revisjonens vurdering” hvor vi setter fakta opp imot revisjonskriteriene. Konklusjon med anbefalinger kommer i kapittel 8, og metoden gjennomgås i kapittel 2.

5 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

Kapittel 3 Saksbehandling

Dokumentliste, mapper og oversikt Mappene/ permene1 ser greie og forståelige ut, og dokumentene er nummererte etter dato. Imidlertid blir enkelte mapper mindre oversiktlige fordi de er felles for flere barn i samme familie. En av mappene er for eksempel felles for fem barn. Ulempen og risikoen er at det kanskje kan bli vanskeligere å se det enkelte barn, og de mer rolige barna i familien kan ”forsvinne” i støyen fra de mest vanskelige søsknene. Vi har ingen skriftlige offentlige dokumenter på dette, men den vanligste praksisen synes å være at barna har egne mapper. Personer vi har snakket med i Bufetat og Fylkesmannen foretrekker dette. Vi tror det er verdt å ta noen ekstra kopier for felles dokumenter. Dette tar ikke så mye mer tid, og etter vår mening blir oversikten bedre. Kanskje man kan spare tid også? Barneverntjenesten kan vurdere om det kan være hensiktsmessig å ha egne mapper for hvert enkelt barn. Vi vil likevel ikke legge noen sterke føringer på dette. Barneverntjenesten i Surnadal synes nåværende system fungerer godt og mener at barn ikke ”forsvinner” i mengden.

Undersøkelsesplaner En plan for undersøkelsen bør lages for å sikre fremdrift i forhold til frister og informasjon/ kommunikasjon med familien så vel som med samarbeidspartnere, om hvordan barnevernet arbeider i saken (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:41). Ingen av saksmappene inneholder derimot en plan for undersøkelsen, og ingen av kuratorene bruker å lage undersøkelsesplan. Barneverntjenesten kan vurdere om det kan være hensiktsmessig å lage undersøkelsesplaner.

Politiattest Tilfredsstillende politiattest skal framlegges av de som ansettes i barneverntjenesten. Politiattest av støttekontakter, tilsynsførere og andre som utfører oppgaver for barneverntjenesten, kan også kreves (bvl § 6-10, Forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven). I følge intervju og dokumentasjon blir politiattest for barnevernets egne ansatte avkrevd. Imidlertid viser intervju og gjennomgang av saksmappene at politiattest frem til nå ikke har blitt forlangt for tiltakshjelpere. I følge barneverntjenesten har politiattest kun blitt avkrevd for fosterforeldrene av tiltakshjelperne, men etter en fagdag i slutten av mai har de blitt enige om å kreve politiattest for alle nye tiltakshjelpere. Å innhente politiattest skal nå være rutine. Barneverntjenesten er enig i at man helst bør innhente politiattest også for de ”gamle” oppdragsyterne. Barneverntjenesten bør innhente politiattest for alle tiltakshjelpere.

Tiltaksplaner I følge bvl § 4-5 skal barneverntjenesten utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan når tiltak vedtas, men kun fem av de ti gjennomgåtte saksmappene har tiltaksplan. Disse fem mangler i tillegg tiltaksplaner for enkelte perioder og ikke alle barna i samme familie2 har heller tiltaksplan. Tiltaksplaner kan synes å være mest vanlig rundt og i forkant av omsorgsovertakelse og for barn plassert utenfor hjemmet. I følge rapporteringen til fylkesmannen for første halvår 2007 (tabell 1) har ingen av de 49 barna i hjelpetiltak tiltaksplan. Denne tendensen bekreftes også av intervjuene. På grunn av lite ressurser og tid blir barn med tiltak i hjemmet skadelidende. Et tilsyn fra fylkesmannen i Møre og Romsdal (2005) i desember 2004 viser også at Surnadal ikke har tiltaksplaner i alle sakene. Barnevernet må utarbeide tiltaksplaner i alle sakene.

1 I starten ligger sakene i mindre mapper, men etter hvert blir de lagt over i permer. Vi bruker betegnelsen mapper fremover. 2 Barn i samme familie ligger under samme mappe.

6 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

Omsorgsplaner Barneverntjenesten plikter å utarbeide to typer planer for barn under omsorg (bvl § 4-15 og Barne- og likestillingsdepartementet 2006d:31ff). Den første er en foreløpig plan for barnets omsorgssituasjon ved omsorgsovertakelsen og skal ligge ved barneverntjenestens fremlegg til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse. Den andre omsorgsplanen er en permanent, endelig plan for barnets fremtidige omsorgssituasjon innen to år etter omsorgsovertakelsen. Både den foreløpige og den endelige omsorgsplanen skal eller bør inneholde følgende elementer: situasjonsbeskrivelse, varighet/ forutsetninger for tilbakeføring, plasseringssted, intensjon for kontakt og samvær med foreldre/ familie og barnets særlige behov over tid. I tillegg skal den foreløpige planen ha et moment om evaluering. Barneverntjenesten i Surnadal har i alle sakene foreløpige omsorgsplaner som ligger i fremlegget til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse. Imidlertid er disse planene ganske korte og flere av momentene som en omsorgsplan bør inneholde, er enten manglende eller lite utfyllende. Planene er generelt lite utfyllende. Foreløpig omsorgsplan foreligger altså i alle sakene. Imidlertid bruker ikke barneverntjenesten å utarbeide endelige omsorgsplanene. Ingen av sakene som er eldre enn to år etter omsorgsovertakelse, har endelige omsorgsplaner. Barneverntjenesten må utarbeide endelige omsorgsplaner i alle sakene. Barneverntjenesten bør vurdere å gjøre de foreløpige omsorgsplanene mer utfyllende og ta med alle de momentene som en omsorgsplan bør inneholde.

Saksbehandlingssystemet De ansatte er tilfredse med saksbehandlingssystemet BV-PRO som de synes fungerer bra. Systemet blir jevnlig oppgradert. Respondentene føler også at de mestrer BV-PRO. De ulike malene som ligger der, har de lært seg å gå inn og forandre på. Opplæringen i systemet derimot kunne kanskje ha vært noe bedre. Ansatt 1, 2 og 3 er inne på at det kunne ha vært satt av mer tid direkte til opplæring i BV-PRO og at opplæringen ble satt mer i system. Slik det er nå blir mer sporadisk etter hvert som de ulike problemstillingene dukker opp. De to kuratorene som har vært der lengst, fikk en mye grundigere innføring i systemet da de begynte i jobben. Den ene nyansatte har på den andre siden vært tilfreds med opplæringen. Barneverntjenesten kan vurdere om det er behov for en grundigere og mer systematisk opplæringen i BV-PRO.

Oversikt over tilgjengelige hjelpetiltak og tiltakshjelpere Utenom arkivet over tiltakspersoner for støttekontakter, tilsynsførere og besøkshjem har ikke barnevernet en egen oppdatert oversikt over tilgjengelige hjelpetiltak og tiltakshjelpere. Barneverntjenesten kan vurdere om det kan være hensiktsmessig å lage en oppdatert oversikt over tilgjengelige hjelpetiltak.

Hvordan kan saksbehandlingen bli bedre? I kapittel 3.2.13 viser vi hva som kan påvirke saksbehandlingen negativt. I det følgende knyttes disse årsakene opp imot tiltak for å forbedre saksbehandlingen.

Bemanningssituasjon Surnadal har fått flere barnevernsaker siden 2000. Antall barn i alderen 0 til 17 år med barneverntiltak har økt fra 3,1 prosent i 2000 til 5,1 prosent i 2006 (tabell 3). (Prosentsatsen er beregnet ut fra alle barn i denne aldersgruppen bosatt i Surnadal kommune.) Dette er mer en sammenligningskommunene. I tillegg har flere barn blitt plassert utenfor hjemmet siden 2000.

7 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

De siste årene har imidlertid antall plasseringer utenfor hjemmet ikke økt, men ligget rundt 10 stykker. Barneverntjenesten forteller dessuten om en tendens til mer kompliserte og vanskelige saker. Alvorlighetsgraden har økt, og sakene har blitt mer sammensatt og arbeidskrevende. Slik beskriver ansatt 2 arbeidssituasjonen:

Vi kjenner jo at trykket er stort. Det er hektisk. Vi føler vel ofte at vi er brannslukkere, og vi har ikke tid til å grave oss dypt ned i enkeltsakene. Så vi kjenner på at vi ikke strekker helt til.

Flere saker, flere tunge saker og flere barn plassert utenfor hjemmet gjør at saksbehandlerne har fått mer å gjøre de siste årene. Plasseringer utenfor hjemmet, spesielt i startfasen, krever jevnt over mer tid og ressurser enn hjelpetiltak i hjemmet og plasseringer, som har virket problemfritt over tid. Resultatet er at barneverntjenesten prioriterer de mest vanskelige sakene og barn plassert utenfor hjemmet, mens barn med tiltak i hjemmet og saker som ikke er like alvorlige, blir skadelidende. Oppfølgingen og saksbehandlingen blir ikke så god som den burde ha vært. ”Det går utover tiltaksplaner” (ansatt 1). Stort arbeidspress har blitt forklart som årsak til enkelte mangler i saksbehandlingen, og det naturlige tiltaket her er flere stillinger. Barneverntjenesten selv er svært glade for den ekstra kuratorstillingen de allerede har fått, men føler at det fortsatt ikke er tilstrekkelig og ønsker en saksbehandlerstilling til. På den andre siden har ikke alle de ansatte lite tid. Sekretæren har hatt såpass tid at hun kan avlaste saksbehandlerne noe, noe hun selv har ytret ønske om. Barneverntjenesten har derfor overført flere oppgaver fra saksbehandlerne til merkantil, og flere oppgaver kan også bli overført. Dette høres fornuftig ut og kan bidra til å lette arbeidspresset på saksbehandlerne. I tillegg har barnevernet som sagt allerede fått en ny saksbehandlerstilling i 2006. Dessuten har antall undersøkelser eller tiltak per årsverk de to siste vært 16,5 i 2005 og 18,4 i 2006 (tabell 5). Dette er under både kommunegruppe 11 og landsgjennomsnittet. Noe av årsaken ligger i at Surnadal har hjemmekonsulenter som mange kommuner ikke har. Barneverntjenesten ønsker likevel ikke å bytte ut noen av hjemmekonsulentene med en saksbehandlerstilling fordi jobben de gjør er altfor viktig. Antall saksbehandlere i Surnadal er derimot ikke mange. Av de tre kuratorene jobber to av dem i 80 prosent stilling, det vil si 260 prosent totalt. Antall saker ligger rundt 64. Antall saker per saksbehandler blir dermed 24,6 (64/2,6=24,6). Kommunen bør vurdere bemanningssituasjonen i barnevernet.

Forebygging Surnadal har en del forebyggende arbeid og tverrfaglig samarbeid, men potensialet er fortsatt større. Dette henger sammen med forrige avsnitt fordi flere folk gir mulighet til å jobbe mer forebyggende. Forebygging og tverrfaglig samarbeid kommer vi nærmere tilbake til i kapittel 4, men et godt forebyggende arbeid vil kunne bidra til færre alvorlige saker. Kommunen og barneverntjenesten bør fortsette å jobbe forebyggende og tverrfaglig.

Sykefraværet I 2006 var barnevernet den enheten i kommunen som kom best ut på sykefraværsstatistikken, men dette endret seg i 2007. Årsaken er vanskelig å fastslå med sikkerhet, men det kan skyldes arbeidspresset. ”Det er det jevne trykket over tid som sliter ut” (ansatt 3). Får man dempet arbeidspresset, vil sykefraværet sannsynligvis gå ned. En lettere arbeidssituasjon kan bidra til at folk holder ut lengre i jobben. Mer forebyggende arbeid kan kanskje bidra til variasjon og mindre av den tunge saksbehandlingen som sliter på de ansatte. Kommunen bør vurdere tiltak for å redusere sykefraværet.

8 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

”Turn over”, arbeidsmiljø, faglig bra barnevern og god dialog med kommunen I kapittel 3.2.16 peker vi på noen faktorer som er positivt for saksbehandlingen. Disse bør kommunen prøve å videreføre. Fortsatt lav ”turn over” bør kommunen tilstrebe. Gode arbeidsvilkår vil kunne bidra til en stabil bemanning uten for høy ”turn over”. Et bra faglig barnevern fordrer at man klarer å holde på de rutinerte medarbeiderne. Et godt arbeidsmiljø vil videre føre til at folk ønsker å bli og når folk trives, vil det trolig være heldig for saksbehandlingen. Den gode kontakten med ledelsen og politikerne i kommunen bør også fortsette.

Kapittel 4 Oppfølging av barn ”Når det er truffet vedtak om tiltak har barneverntjenesten et kontinuerlig oppfølgningsansvar overfor barnet og barnets foreldre. Dette oppfølgningsansvaret innebærer for det første at barneverntjenesten må følge med i hvordan det går med barnet og foreldrene, og treffe vedtak/legge frem forslag om nye tiltak som viser seg nødvendig” (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:55 og Barne- og familiedepartementet 2002). Oppfølgingen av barna i Surnadal synes å være tilfredsstillende selv om det kan variere. Ofte har sakene ansvarsgrupper3 og hjemmekonsulent4, spesielt i de tyngre sakene. På den andre siden gjør ressursmangel og lite tid at oppfølgingen av barn med tiltak i hjemmet blir nedprioritert, mens barn plassert utenfor hjemmet blir fulgt opp tettere. Dette kommer for eksempel til uttrykk gjennom tiltaksplanene hvor barn plassert utenfor hjemmet har tiltaksplaner, mens barn med hjelpetiltak i hjemmet mangler. Sakene som ligger mer på vent, kan imidlertid forverres på grunn av manglende oppfølging. Respondentene ønsker helt klart å kunne gå dypere inn i flere saker. Kommunen og barneverntjenesten bør ha en jevn god oppfølging av alle barna og barn med tiltak i hjemmet.

Kapittel 5 Forebygging og tverrfaglig samarbeid ”Men det bør framleis vere opp til den enkelte kommunen å avgjere kva for etatar som skal ha koordinatoransvar i forhold til generell førebyggjande verksemd og tiltak for nærmare definerte risikogrupper (St. melding nr. 40 (2002:kap 7.7.1)). I Surnadal er dette koordineringsansvaret for forebygging naturligvis tillagt forebyggingsrådgiver, men barneverntjenesten bør uansett spille en viktig rolle og være en svært viktig samarbeidspartner til forebyggingsrådgiver. I følge barnevernloven § 3-1 skal kommunen nøye følge med i de forholdene barna lever under og er ansvarlig for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer. Barnevernet skal ikke bare samarbeide med andre deler av forvaltningen, men skal også ”medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer” (bvl 3-2). I henhold til Barne- og familiedepartementet (2005:22, egne uthevinger) kan man definere barnevernets forebyggende oppgaver til å omfatte tiltak for alle barn og familier, tiltak for utsatt grupper og hjelpetiltak i tråd med lov om barneverntjenester”. Barnevernet har dermed et generelt forebyggende ansvar for alle barn og ikke bare et spesielt og individuelt forebyggende ansvar i de enkelte barnevernsakene. KOSTRA viser at Surnadal har relativt få barn med tiltak utenfor hjemmet, noe som kan indikere at barnevernet har et godt forebyggende arbeid. Samtidig har det tross alt vært en

3 Mange enkeltsaker har egne ansvarsgrupper som består av foresatte, folk og instanser som er involvert rundt barnet. Det kan blant annet være barnevernet, PPT, Bup, skoler og barnehager. Under ansvarsgruppemøtene drøftes ulike tiltak og barnas situasjon. Gruppene er i regi av barneverntjenesten som innkaller og koordinerer møtene og skriver referat. 4 Surnadal har en hundreprosentstilling og en femtiprosentprosent som hjemmekonsulent. Hjemmekonsulentene settes inn som hjelpetiltak i hjemmet for å drive råd og veiledning. I tillegg har de en annen rolle som kontrollør og observatør og deres rapporter kan spille en viktig rolle i en vurdering av omsorgssituasjon og eventuell omsorgsovertakelse.

9 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

økning i antall barn plassert utenfor hjemmet fra 2000, og Surnadal har dessuten siden 2000 fått flere barnevernsaker, særlig fra 2005 til 2006. Dette kan tyde på at det primærforebyggende arbeidet ikke er godt nok. Ut i fra tallene alene kan man ikke konkludere hvordan det forebyggende og tverrfaglige samarbeidet er. Hva viser så intervjuene? Ut i fra intervju synes det forebyggende arbeidet og det tverrfaglige samarbeidet i Surnadal å være bra, spesielt det tverrfaglige samarbeidet. Likevel ønsker barneverntjenesten å bruke enda mer tid på forebygging, og potensialet for mer forebyggende arbeid er fortsatt til stede. Vi anbefaler at barnevernet fortsetter med forebygging og tverrfaglig samarbeid og videreutvikler dette arbeidet.

Kapittel 6 Internkontroll Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester fremlegger en rekke elementer som blant annet skal inngå i internkontrollen. Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene – en veileder (2006c) utdyper disse punktene og går nærmere gjennom hvordan internkontrollen bør være. Imidlertid har ikke barneverntjenesten i Surnadal iverksatt forskriften. Barneverntjenesten og kommunen må derfor iverksette Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester. Veilederen vil kunne være til stor hjelp i dette arbeidet.

Kapittel 7 Økonomi, ressursbruk og refusjoner

Refusjoner I henhold til barnevernloven §§ 9–4 og 9-5 plikter statlig regional barnevernsmyndighet (Bufetat5) å dekke den del av kommunens utgifter til plassering i fosterhjem og institusjoner som overstiger kommunens egenandel. Barneverntjenesten bruker å søke om refusjoner når utgiftene overstiger egenandelen. Dette er de bevisste og de har oversikten, opplyser barneverntjenesten. Den kommunale barneverntjenesten har hovedansvaret for tiltak i hjemmet, men for særlig alvorlige og ressurskrevende hjelpetiltak kan kommunene søke faglig og økonomisk støtte fra Bufetats regionkontorer og fagteamene der (Gautun 2005:13ff). Støtten har to hovedkriterier. Det ene er at det dreier seg om saker med stor risiko for plassering utenfor hjemmet dersom det ikke blir satt inn omfattende hjemmebasert bistand. Det andre kriteriet er at tiltaket koster mer enn egenandelen som kommunen betaler. Denne muligheten er barneverntjenesten i Surnadal klar over, og de har også benyttet seg av den i én sak. Som vi var inne på i kapittel 3.2.13 og 3.3.12 har barneverntjenesten overført flere oppgaver fra saksbehandlerne til merkantil. Sekretæren har fått ansvar for refusjoner til Bufetat og skal nå sitte med oversikten over utgifter og refusjoner. Dette høres fornuftig ut.

5 Barne- ungdoms- og familieetaten.

10 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

Konklusjon Det er mye god saksbehandling og barnevernsarbeid i Surnadal. Barneverntjenesten oppfyller tidsfristene for meldinger og undersøkelser og bruker å innhente samtykkeerklæring for undersøkelse. Videre er skriftlige vedtak i orden hos barnevernet, og barneverntjenesten har tilsynsførere til barna og tilsyn blir gjennomført i henhold til loven. Dessuten synes det forebyggende og tverrfaglige samarbeidet å være bra og satt i system gjennom en egen forebyggingsrådgiver. På den andre siden er potensialet for mer forebygging fortsatt til stede. For eksempel ønsker kuratorene mer utadrettet, oppsøkende virksomhet mot skoler og barnehager. Barneverntjenesten kan også ha en bedre og tettere oppfølging av barn med hjelpetiltak i hjemmet. Saksbehandlingen har også noen mangler. Barneverntjenesten kan vurdere om det kan være hensiktsmessig å lage undersøkelsesplaner, og politiattest bør innhentes for alle tiltakshjelpere. Barnevernet må også utarbeide tiltaksplaner og omsorgsplaner i alle sakene. Årsaken til avvikene tilskriver barneverntjenesten først og fremst at de ikke er tilstrekkelig med folk. Flere saker, flere tunge saker og flere barn plassert utenfor hjemmet gjør at saksbehandlerne har fått mer å gjøre de siste årene. Imidlertid har antall undersøkelser eller tiltak per årsverk i Surnadal vært under sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. Noe av årsaken ligger i at Surnadal har hjemmekonsulenter som mange kommuner ikke har. Saksbehandlerne har likevel mange saker. Kommunen bør vurdere bemanningssituasjonen.

Kristiansund, 02.10.2007 Distriktsrevisjon Nordmøre IKS

Bjarne A. Dyrnes Distriktsrevisor - statsautorisert revisor

Marianne Hopmark Roald Elvegård Hovedrevisor forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisor

11 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

1.0 Innledning Bakgrunnen for prosjektet er bestilling til kontrollutvalget i Surnadal kommune. Vi skal vurdere kvaliteten på barnevernstjenesten i kommunen opp mot lov og regelverk, offentlige dokumenter, anbefalinger og føringer. Rapporten har hovedsakelig forholdt seg til om lovkrav oppfylles, men også enkelte faglige vurderinger tilknyttet anerkjent teori på området (revisjonskriterier) har blitt benyttet. For eksempel har barnevernets egne veiledere fra Barne- og likestillingsdepartementet vært sentrale. Prosjektet gjennomføres i henhold til kommunens plan for forvaltningsrevisjon og innenfor rammene for standard RSK 001 så langt den passer. Revisjonen gjennomføres på bakgrunn av dokumentanalyse og intervjuer/ samtaler med ansatte på barnevernskontoret. Der det påvises avvik skal vurderingen gi innspill til hvordan avvikene kan opprettes. Hovedproblemstillingen er utarbeidet av kontrollutvalget, mens vi fra hovedproblemstillingen har utledet delproblemstillinger.

Hovedproblemstilling:  Hvordan ivaretar barnevernet sine oppgaver?

Delproblemstillinger: Kapittel 3: Saksbehandling  Følges saksbehandlingsreglene?  Hvordan kan saksbehandlingen bli bedre?

Kapittel 4: Oppfølging av barn  Hvordan er oppfølgingen av barna?

Kapittel 5: Forebygging og tverrfaglig samarbeid  Hvordan er det forebyggende og tverrfaglige samarbeidet til barnevernet?

Kapittel 6: Internkontroll  Er forskrift om internkontroll implementert?

Kapittel 7: Økonomi, ressursbruk og refusjoner  Hvordan er økonomi og ressursbruk?  Søker kommunen om refusjoner fra Bufetat?

Under hver av disse kapitlene med tilhørende problemstillinger vil vi først sette opp revisjonskriterier, for så å presentere funn og fakta. Hvert kapittel avsluttes med et delkapittel kalt ”Revisjonens vurdering” hvor vi setter fakta opp imot revisjonskriteriene. Konklusjon med anbefalinger kommer i kapittel 8, og metoden gjennomgås i kapittel 2.

12 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

2.0 Metode

2.1 Datainnsamling og datagrunnlag Problemstillingene besvares gjennom dokumentanalyse og intervjuer. Vi har gjennomført intervjuer med seks respondenter6 fra barnevernkontoret. I starten hadde vi et felles oppstartsmøte med barnevernleder og de av saksbehandlere som hadde anledning. Etter at oppstartsmøtet var over gjennomførte vi to intervjuer. Øvrige intervjuer gjennomførte vi de påfølgende dagene, og alle intervjuene var individuelle. Vi har videre gått gjennom ti barnevernmapper, primært for de to, tre siste årene. Under gjennomgangen av hver enkelt sak hadde vi kontrollpunkter som vi sjekket opp, for eksempel om sakene hadde tiltaksplaner. Sjekklistene fra Barne- og likestillingsdepartementet (2006) har vært til stor hjelp. Mappene er gjennomgått med henblikk på problemstillingene i undersøkelsen og er således ikke undersøkt i detalj. Ressursbruk, saksutvikling og saksbehandling er belyst ved data fra KOSTRA og de halvårlige rapportene som barnevernet sender til fylkesmannen. Vi har sett hvordan sakene og barnevernet har utviklet seg i Surnadal siden 2001 frem til i dag og sammenlignet KOSTRA- tall for Surnadal med Rauma, kommunegruppe 117 og landsgjennomsnittet.

2.2 Pålitelighet og gyldighet I følge Jacobsen (2005:213) må også kvalitativ metode settes under et kritisk blikk angående validitet, reliabilitet og generaliserbarhet8. Thagaard (1998:20) bruker begrepene bekreftbarhet i stedet for validitet, troverdighet i stedet for reliabilitet og overførbarhet i stedet for generaliserbarhet. Dette betyr ikke at vi plasserer de innsamlede dataene under en kvantitativ logikk, men at vi forholder oss kritisk til kvaliteten på dataene. Som forvaltningsrevisorer forholder vi oss først og fremst til bekreftbarhet og troverdighet og i mindre grad til generalisering.

2.2.1 Troverdighet/ reliabilitet Utvelgelsen av respondenter og saksmapper vil kunne si noe om troverdigheten. Verken utvelgelsen av informanter saksmapper har vært skjev. Vi pratet med alle de ansatte på barnevernkontoret, og vi fikk utlevert ei liste med alle aktive saker som var sortert etter om barnet var under omsorg eller i hjelpetiltak. Dernest gikk vi til arkivet og plukket ut fem mapper for hjelpetiltak og fem mapper for omsorgstiltak. I utvelgelsen ble følgende kriterier lagt til grunn; spredning av saksbehandlere, verken for gamle eller for ferske saker (dette sparer oss for mye merarbeid da eldre mapper gjerne er mye fyldigere), type sak (både omsorgsovertakelse og frivillig plassering for eksempel), en viss spredning i alderen til barna, en viss alfabetisk spredning og etnisk/ kulturell spredning. Utvelgelsen av mapper har derfor vært både tilfeldig og ut i fra enkelte kriterier. Hvis man tar utgangspunkt i for ferske saker,

6 Respondent betyr de som er blitt intervjuet. 7 Kommunegruppe 11 er Surnadal kommunes sammenligningsgruppe i KOSTRA. Også Rauma befinner seg i kommunegruppe 11. 8 Jacobsen (2005:213ff) opererer med intern gyldighet, pålitelighet og overførbarhet eller ekstern gyldighet. Mohr (1995:56) kaller generaliserbarhet for ekstern validitet. Validitet dreier seg om vi har fått tak i det vi ønsker å få tak i og om resultatene oppfattes som riktige og kan bekreftes8. Reliabilitet handler om resultatene er pålitelige. Vi spør hvordan måleinstrumentene er sammensatt og om det kan være trekk ved selve undersøkelsen som har gitt de resultatene våre. Samtidig som forskeren kan påvirke respondentene, blir også forskeren influert av forholdet til respondentene. Generalisering går på om resultatene er overførbare.

13 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll rekker man for eksempel ikke å få med seg de permanente/ endelige omsorgsplanene som skal foreligge etter 2 år og ofte heller ikke de første tilsynsrapportene. Troverdighet dreier seg også om hvordan intervjuene ble gjennomført. Intervjuerens fysiske nærhet kan føre til at respondenten ikke oppfører seg slik han vanligvis gjør (Jacobsen 2005:143, 226). Intervjuene ble utført på hjemmebanen, nemlig på kontoret til den enkelte respondent. Dette vil kunne gjøre respondentene mer trygge, og intervjuene gikk også greit og avslappet.

2.2.2 Bekreftbarhet/ validitet Vurdering av bekreftbarhet innebærer blant å vurdere metodologien bak studien (Mason 2002). For å kunne forsvare validiteten må datakildene og analyseformene passe oppgavens problemstillinger. For kapittel 3 om saksbehandling har vi benyttet intervjuer og gjennomgått ti saksmapper. Dette gir et direkte innblikk i saksbehandlingen og avslører om for eksempel tiltaksplaner er igangsatt. En utfordring med saksmappene i Surnadal er at barn i samme familie har felles mapper og ikke egne individuelle mapper. Dette gjør at oversikten blir dårligere og permene større. Det enkelte barn kan lettere ”forsvinne” i alle dokumentene. I tillegg har vi i kapittel 3, samt kapittel 7 om økonomi og ressursbruk, benyttet KOSTRA som er et nyttig verktøy for å sammenligne seg med andre kommuner. Imidlertid er svakheten med KOSTRA å få kommunene til å føre og rapportere ensartet og bruke programmet rett. De seneste årene har likevel rapporteringen blitt betydelig bedre. Dessuten gir tallene kun en indikator på prioritering og ressursbruk uten å si noe direkte om kvaliteten på tjenestene. I kapittel 4 spør vi om barna blir fulgt opp tilstrekkelig. Her baserer vi oss primært på intervjuene, men også hvordan tilstanden er for tiltaksplaner, omsorgsplaner og tilsynsførere. Ultimalt sett skulle vi helt klart også ha intervjuet foreldrene og barna selv. Da ville man fått et mer direkte bilde av situasjonen. Hvis vi spør saksbehandlerne direkte om barna blir fulgt opp, vil det meget nærliggende svaret være at; ja vi følger opp barna tiltrekkelig. De vil ha en klar egeninteresse i et slikt svar. Det beste ville være å dekke flest mulig ulike ståsted og aktører for å få et best mulig balansert beskrivelse av fakta og situasjonen. At vi kun har snakket med barnevernskontoret i kommunen vil dermed kunne skape en skjev fremstilling. Imidlertid har vi opplevd respondentene som ærlige på sine svar her. Besvarelsen vi får er at ressursmangel og lite tid gjør at oppfølgingen av barn med tiltak i hjemmet blir nedprioritert, mens barn plassert utenfor hjemmet blir fulgt opp tettere. Å bruke barn som respondenter er dessuten meget vanskelig. Mulighetene er noe større for foreldre, men det er fortsatt problematisk. Temaet og området er svært personlig slik at foreldre vil kvie seg for å snakke med andre om det. De fleste foreldre vil nok synes at det ikke er morsomt at deres egne barn har blitt koblet opp til barnevernet. De foreldre som eventuelt vil la seg intervjue, kan dessuten tenkes å skille seg ut i fra andre foreldre hvor barnevernstjenesten er innblandet. Kanskje er dette foreldre som er mer ressurssterk hvis barn ikke i like stor grad har kommet i kontakt med barnevernet på grunn av hjemmet, foreldrene og familiære forhold. Et annet alternativ hadde vært å ha intervjuet andre nære samarbeidspartnere til barnevernet, for eksempel PP-tjenesten, skoler, barnehager, helsestasjon og sosialtjeneste. Man får likevel ikke samme innblikket i relasjonen barnevernet kontra barn/ foreldre. Å intervjue barn og foreldre og barnevernets samarbeidspartnere ville i tillegg ha krevd mye ressurser og tid. For kapittel 5 om internkontroll og kapittel 6 om forebygging og tverrfaglig samarbeid har datainnsamlingen skjedd via intervjuer. For kapittel 6 gjelder det samme som vi har beskrevet i avsnittet over. Her skulle man selvsagt ha snakket med samarbeide aktører til barnevernet, men dette har ikke gjort på grunn av tidsbruk.

14 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

En måte å styrke validiteten er å sende rapporten til respondentene slik at de kan komme med kommentarer før den går i trykken (Jacobsen 2005). De enkelte respondentene har fått mulighet til å se og rette sine uttalelser og meninger. Barneverntjenesten og rådmannen har også fått mulighet til å lese og kommentere et utkast til hele rapporten før den ble trykt. Et første kommentarutkast på rapporten ble sendt til barneverntjenesten, og innspillene deres ble tatt med i rapporten. Rådmannen hadde ingen kommentarer på det andre kommentarutkastet som ble tilsendt han.

15 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

3.0 Saksbehandling Dette kapittelet tar for seg følgende problemstillinger:  Følges saksbehandlingsreglene?  Hvordan kan saksbehandlingen bli bedre?

3.1 Revisjonskriterier

3.1.1 Meldinger Barnevernloven krever at alle henvendelser til barnevernet registreres og vurderes. Fra en ny melding registreres hos barnevernet, oppstiller bvl § 4-2 en frist på syv dager for å vurdere om saken skal utredes eller avvises. Formålet med bestemmelsen er å hindre at meldinger til barneverntjenesten blir liggende ubehandlet med de alvorlige følger dette kan gi barna (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:34). Som hovedregel har barneverntjenesten verken rett eller plikt til å gi opplysninger til melder om eller eventuelt hvordan tjenesten vil gå videre i saken. Imidlertid bør barnevernet alltid gi en generell tilbakemelding til melder om at meldingen er mottatt og at saken vil bli fulgt opp i overensstemmelse med barnevernloven (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:36).

3.1.2 Undersøkelser Finner barneverntjenesten at meldingen skal følges opp med undersøkelser, har den etter bvl § 4-3 en rett og en plikt til å foreta disse: ”Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapittelet, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet”. Undersøkelsen skal i følge § 6-9 være ferdig innen tre måneder. Det følger av bestemmelsen at fristen i særlige tilfeller er seks måneder. Særlige tilfeller kan for eksempel være ved bruk av eksterne sakkyndige i omfattende og tidkrevende undersøkelser. Når fristen er seks måneder, skal det være redegjort for årsakene til dette. Oversittelse av fristen kan medføre mulkt, jfr. bvl § 6-9 (4). I følge Barne- og likestillingsdepartementet (2006a:41) bør en plan for undersøkelsen lages. Dette er for å sikre fremdrift i forhold til frister og informasjon/ kommunikasjon med familien så vel som med samarbeidspartnere, om hvordan barnevernet arbeider i saken. Undersøkelsen bør skje med tanke på at kunnskapen om den ikke blir spredt unødig. Etter barnevernloven § 6-4 skal innhenting av opplysninger i størst mulig grad skje i samarbeid med den saken gjelder eller slik at vedkommende har kjennskap til innhentingen. Fordi barnverntjenesten bør vurdere barnet i kontekst, kan innhenting av relevant informasjon fra viktige arenaer i barnets liv som skole, barnehage, hjemmet og fritidsaktiviteter, være nyttig i undersøkelsen.

3.1.3 Hjelpetiltak i hjemmet Barneverntjenesten kan etter barnevernloven § 4-4 iverksette hjelpetiltak for barn som har behov for det: ”Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak”. Ved ”særlig behov” på grunn av forhold i hjemmet eller andre årsaker skal barneverntjenesten sørge for å iverksette hjelpetiltak for barnet og familien. At barnet og familien kan dra nytte av hjelpen er ikke nok hvis ikke ”et særlig behov” kan dokumenteres.

16 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

Eksempler på hjelpetiltak er støttekontakt, barnehageplass, besøkshjem, avlastningstiltak i hjemmet eller andre forelderstøttende tiltak. Barne- og likestillingsdepartementet (2006:51) anbefaler at kommunen har oversikt og en oppdatert liste over hjelpetiltak. I valg av tiltak bør kreativitet og fleksibilitet brukes. Videre skal barneverntjenesten søke å iverksette stimulerende tiltak for barnets fritidsaktivitet, bidra til at barnet får tilbud om utdanning eller arbeid eller mulighet til å bo utenfor hjemmet. Barneverntjenesten kan også sette hjemmet under tilsyn ved å oppnevne tilsynsfører for barnet. Dessuten kan barneverntjenesten yte hjelpetiltak i form av økonomisk støtte. Barneverntjenesten bør tidlig drøfte med familien hvilke problemer man ønsker hjelp til og hvilke tiltak som kan være aktuelle. Hjelpetiltak skal være frivillig og i størst mulig grad gjennomføres i samarbeid med familien og barnet. Skriftlig samtykke fra alle som er part i saken, skal innhentes. Barn som er part i saken, det vil si har fylt 15 år og vet hva saken gjelder, skal samtykke. I følge bvl § 4-5 skal barneverntjenesten utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan når hjelpetiltak vedtas. Planen skal redegjøre for iverksatte tiltak, mål for tiltakene med indikatorer for måloppnåelse, videre plan for oppfølgning av tiltakene og hvem som har ansvaret for oppfølging av barnet og foreldrene. Fordi planen er tidsavgrenset, bør den angi når tiltaket skal evalueres og på hvilken måte evalueringen skal skje. Tiltaksplanen er et nyttig verktøy som skal brukes i oppfølgingsarbeidet (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:55). Hjelpetiltak skal vedtas av barnevernet før det iverksettes.

3.1.4 Omsorgsovertakelse og plassering utenfor hjemmet I følge bvl § 4-12 kan vedtak om å overta omsorgen for et barn treffes: a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling, b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring, c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.

Fordi omsorgsovertakelse er et alvorlig inngrep i barnets og familiens liv, kan vedtak etter bvl § 4-12 kun treffes hvis det er nødvendig ut i fra den situasjonen barnet befinner seg i. Barneverntjenesten har ansvar for å forberede og fremme tiltak overfor fylkesnemnda når vilkårene for tiltak som hører hjemme under fylkesnemndas myndighetsområde, foreligger. ”Et vedtak om omsorgsovertakelse skal settes i verk så snart som mulig” (bvl § 4-13). Bufetat som er en viktig samarbeidspartner i denne fasen av arbeidet, bør tidlig trekkes inn i saken blant annet som faglig drøftningspartner. Barnet skal plasseres enten i fosterhjem, institusjon eller opplærings- eller behandlingsinstitusjon (bvl § 4-14). Barneverntjenesten plikter å utarbeide to typer planer for barn under omsorg (bvl § 4- 15 og Barne- og likestillingsdepartementet 2006d:31ff). Den første er en foreløpig plan for barnets omsorgssituasjon ved omsorgsovertakelsen og skal ligge ved barneverntjenestens fremlegg til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse. Den andre omsorgsplanen er en permanent, endelig plan for barnets fremtidige omsorgssituasjon innen to år etter

17 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll omsorgsovertakelsen. Omsorgsplanen er først og fremst ment for å avklare barnevernets intensjoner og formål med plasseringen. ”Omsorgsplanen skal formidle barneverntjenestens plan for barnets fremtid når det gjelder hvor barnet skal bo og vokse opp, og når det gjelder barnets relasjon og kontakt med sin familie. I tillegg skal omsorgsplanen tydeliggjøre om barnet har særlige behov som må følges opp” (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:77). Mer detaljert skal omsorgsplanen inneholde følgende elementer: situasjonsbeskrivelse, varighet/ forutsetninger for tilbakeføring, plasseringssted, intensjon for kontakt og samvær med foreldre/ familie og barnets særlige behov over tid. I tillegg skal den foreløpige planen ha et moment om evaluering. Fordi omsorgsplanen og spesielt planen for barnets fremtidige omsorgssituasjon, har et langsiktig perspektiv, bør også en tiltaksplan utarbeides. ”Tiltaksplanen tydeliggjør hva som er barnets særlige behov og hvordan disse skal imøtekommes. Tiltaksplanen har – som oftest – et kortere perspektiv enn omsorgsplaner og skal jevnlig evalueres” (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:77). For barn plassert i fosterhjem skal barneverntjenesten etter barnevernloven § 4-22, 4. ledd oppnevne tilsynsfører. Tilsyn skal utføres så ofte som forholdene i det enkelte tilfelle gjør det nødvendig, men minst 4 ganger pr. år, jfr. § 7 i forskrift om fosterhjem og tilsyn med barn i fosterhjem9. Formålet med tilsynet skal være å føre kontroll med at barnet får tilfredsstillende omsorg i fosterhjemmet10. Den kommunen der fosterhjemmet ligger, har ansvaret for godkjenning og tilsyn av hjemmet, se barnevernloven § 4-22, 5. ledd. Omsorgskommunen har etter forskriftens § 4, 2. ledd ansvaret for oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet. Skriftlig samtykke kreves av foreldre og barn med partstatus.

3.1.5 Saksbehandling Forvaltningsloven11 gjelder for saksbehandlingen i barnevernssaker der barnevernloven ikke har særregler (bvl § 6-1 og Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:24). I følge bvl § 7-2 har fylkesnemnda vedtaksmyndighet for de fleste tiltak etter bvl § 4. særlig gjelder dette saker som gjennomføres med tvang slik som vedtak om omsorgsovertakelse av et barn (bvl § 4-12) eller tiltak for barn med adferdsvansker (bvl § 4- 24). Barneverntjenesten har i første rekke vedtaksmyndighet for enkeltvedtak12 som vedrører hjelpetiltak for barn og barnefamilier med familiens samtykke. Kun påtalemyndighet og barnevernadministrasjonen leder har vedtaksmyndighet for midlertidig og foreløpige vedtak (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:25). Forvaltningsloven § 2 e definerer part som ”person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder”. Partene i en barnevernssak er først og fremst barnet og foreldrene. Hvem som er part, må vurderes i den enkelte sak, men sentralt er hvorvidt den aktuelle personen har tilstrekkelig grad av tilknytning til barnet (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:26). Foreldre som bor sammen med barnet og som også har forelderansvar, vil bestandig være part i en barnevernssak. Ved frivillige hjelpetiltak i hjemmet etter bvl § 4-4 har i utgangspunktet bare foreldrene med omsorgen for barnet status som part i saken (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:26-27). ”Et barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom det har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder” (bvl § 6-3). I tillegg skal barn som er fylt 7 år og yngre barn som er i stand til å danne

9 Forskrift av 21. desember 1992 om fosterhjem og tilsyn med barn i fosterhjem. 10 Se forskriftens § 6. 11 Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker. 12 Fvl § 2 definerer enkeltvedtak som ”et vedtak om gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer”. Avgjørelser angående ytelser og tjenester etter barnevernloven skal imidlertid alltid regnes som enkeltvedtak, jf. § 6-1,2.ledd.

18 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll seg egne synspunkter, informeres og tas med på råd når barnets utvikling, modning og sakens natur tilsier det. Personer med partstatus har ulike partsrettigheter. Blant annet har sakens parter rett til advokat i alle trinn i saken. Videre skal parter som ikke har uttalt seg i en sak, varsles før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en fastsatt frist. I tillegg har en part rett til å sette seg inn i sakens dokumenter med de begrensninger som følger av fvl § 18 og 19. Fvl § kapittel 5 gir en rekke regler for utforming av enkeltvedtak (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:28). Innen en måned skal barneverntjenesten treffe enkeltvedtak, og dersom en henvendelse tar lengre tid og uforholdsmessig lang tid å besvare, skal vedkommende snarest mulig underrettes om dette (fvl § 11a og Barne- og familiedepartementet 2002). Videre skal enkeltvedtak "være skriftlig om ikke dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet” (fvl § 23). Byrdefullt med skriftlig vedtak kan være for eksempel være når saken haster. Imidlertid må muntlig vedtak snarest bekreftes skriftlig. Enkeltvedtak skal grunngis, og som hovedregel skal samtidig begrunnelse for vedtaket gis, det vil si at begrunnelse på vedtaket utformes samtidig med at vedtaket treffes (Fvl § 24)13. Begrunnelsen skal romme de faktiske forhold vedtaket bygger på, gjengi innholdet av reglene og nevne de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av skjønnet14. Lovens vilkår for å treffe vedtaket må fremkomme, for eksempel at barnet har særlige behov for hjelpetiltak etter bvl § 4-4. (Barne- og familiedepartementet 2002). Så snart barneverntjenesten har fattet enkeltvedtak i barnevernssaker, skal partene informeres om vedtaket (fvl § 27 og Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:29). Normalt skal meldingen/ underretningen være skriftlig. Underretningen kan være muntlig hvis saken haster eller er særlig byrdefullt for forvaltningsorganet, men da bør vedtaket raskest bekreftes skriftlig. Meldingen skal inneholde opplysninger om klageadgang, klageinstans, klagefrist, om fremgangsmåten ved klage, jam før fvl § 27 og om retten til å se sakens dokumenter, jam før fvl § 18 og 19. Enkeltvedtak som barneverntjenesten treffer, kan etter bvl § 6-5 påklages til fylkesmannen eller fylkesnemnda15. Om nødvendig må barneverntjenesten yte klageren bistand med å sette opp klagen skriftlig, og klageren har krav på veiledning om hva klagen skal inneholde. Eventuell motpart skal varsles av barneverntjenesten om klagen over vedtaket. Barneverntjenesten skal utføre undersøkelsene som klagen gir grunn til. Hvis barneverntjenesten ikke finner grunnlag for å omgjøre vedtaket sitt, skal klagen med sakens dokumenter sendes til fylkesnemnda eller fylkesmannen snarest mulig (Barne- og familiedepartementet 2002). Tilfredsstillende politiattest skal framlegges av de som ansettes i barneverntjenesten. Politiattest av støttekontakter, tilsynsførere og andre som utfører oppgaver for barneverntjenesten, kan også kreves. Dette følger av barnevernloven § 6-10. Forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven16 presiserer at ”når oppgaven innebærer direkte kontakt med barn og unge som omfattes av loven, bør politiattest i alle tilfeller kreves fremlagt”. § 8 i forskriften sier at ”politiattest skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende. Den skal oppbevares så lenge vedkommende person innehar stillingen eller oppdraget. Attesten skal makuleres når vedkommende fratrer”.

13 Unntak er når det ikke er grunn til å tro at noen parter vil være misfornøyd med vedtaket og i saker om fordeling av tillatelser eller andre fordeler mellom flere parter. Unntakene gjelder ikke klagesaker. 14 Begrunnelsen skal også gjengi innholdet av reglene hvis det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket. 15 Mens fylkesmannen først og fremst er klageinstans for vedtak om frivillige hjelpetiltak, er fylkesnemnda klageinstans for barnevernets midlertidige og foreløpige vedtak og vedtak om flytting av barn. 16 FOR 1999-10-15 nr 1090: Forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven.

19 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

3.2 Fakta

3.2.1 Dokumentliste og oversikt Mappene/ permene17 ser greie og forståelige ut, og dokumentene er nummererte etter dato. Mappene inneholder dokumentliste og er delt inn i ”melding”, ”vedtak”, ”dokument”, ”journal”, ”annet”, ”hjemmekonsulent” og andre inndelinger. Imidlertid blir enkelte mapper mindre oversiktlige fordi de er felles for flere barn i samme familie. En av mappene er for eksempel felles for fem barn. Ulempen er kanskje at det kan bli vanskeligere å se det enkelte barn og at det enkelte barn lettere”forsvinner” i familiene. Selv om det ikke er noe som helst som tyder på der, er risikoen der likevel. Spesielt kan det tenkes at de mer rolige barna i familien kan ”forsvinne” i støyen fra de mest vanskelige søsknene som tar mer av oppmerksomheten18. Barneverntjenesten er imidlertid ikke av den samme oppfatningen. De synes nåværende system fungerer godt og ser ikke at enkelte barn ”forsvinner” i mengden.

3.2.2 Tidsfrist for meldinger Siden 2002 har kun en melding ikke blitt gjennomgått innen en uke (tabell 1). Dette var første halvår i 2006. Tidsfristen for meldinger blir overholdt.

3.2.3 Tidsfrist for undersøkelser I forhold til tidsfristen for meldinger har det vært noen flere overskridelser av tidsfristen for undersøkelser (tabell 1). Andre halvår i 2005 var tre undersøkelser ikke innenfor tidsfristen, og i første halvår av 2006 overholdt en undersøkelse ikke tidsfristen. Derimot var alle undersøkelsene innenfor tidsfristen i andre halvår av 2006 og i første halvår av 2007. I følge barnevernleder har flere ansatte gjort at tidsfristene blir overholdt. Tidsfristen for undersøkelser blir overholdt.

3.2.4 Skriftlig samtykke/ samtykkeerklæring Samtykkeerklæring fra foresatte på barnevernundersøkelse foreligger i alle de gjennomgåtte saksmappene der det er aktuelt. De ansatte bekrefter at det er rutine på å innhente skriftlig samtykke til undersøkelse. Barnevernet innhenter samtykkeerklæring for undersøkelse.

3.2.5 Undersøkelsesplaner Ingen av saksmappene inneholder en plan for undersøkelsen, og ingen av kuratorene bruker å lage undersøkelsesplan. På spørsmål om det trenges svarer ansatt 2 nei, men at det kanskje har noe å gjøre med at hun har vært så mange år på kontoret slik at hun kjenner rutinene og vet hva en skal gjøre. Ansatt 3 og 4 ser at en slik plan kan være fornuftig fordi plutselig kan tidsfristen ha gått ut. Barnevernet utarbeider ikke undersøkelsesplaner.

3.2.6 Skriftlige vedtak Både mapper og intervju viser at skriftlige vedtak er i orden hos barnevernet. Gjennomgangen av saksmappene viser at vedtakene er skriftlig og samtidig begrunnet, og at alle

17 I starten ligger sakene i mindre mapper, men etter hvert blir de lagt over i permer. Vi bruker betegnelsen mapper fremover. 18 Disse betraktningene/ argumentene er våre egne og ikke basert på revisjonskriterier og teori.

20 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll begrunnelsene inneholder følgende momenter; henvisning til lovhjemmel og regler vedtaket bygger på, faktiske forhold, hovedhensyn i utøvelse av skjønn, opplysning om klageadgang og informasjon til partene om retten til å se sakens dokumenter. I alle de ti gjennomgåtte saksmappene har partene fått skriftlig melding om vedtaket. Barneverntjenesten utformer skriftlige vedtak.

3.2.7 Politiattest I følge intervju og dokumentasjon blir politiattest for barnevernets egne ansatte avkrevd. Ingen av de gjennomgåtte saksmappene inneholder derimot politiattest for tiltakshjelpere. To av mappene innbefatter dog brev som tyder på at politiattest er blitt avkrevd. En egen perm for politiattester er blitt laget, men her ligger kun to stykker. Dette samstemmer med intervjuene. I følge barneverntjenesten har politiattest kun blitt avkrevd for fosterforeldrene av tiltakshjelperne, men etter fagdagen i slutten av mai har de blitt enige om å kreve politiattest for alle nye tiltakshjelpere. Å innhente politiattest skal nå være rutine. Barnevernleder og ansatt 2 er enige i at det kan være et bra forslag å innhente politiattest også for de ”gamle” oppdragsyterne. Politiattest har blitt innhentet for de ansatte på barnevernet. Politiattest har ikke blitt avkrevd for alle tiltakshjelperne, men det er rutine på det nå.

3.2.8 Tiltaksplaner Fem av mappene har tiltaksplan, og disse skisserer iverksatte tiltak, hovedmål og delmål for tiltakene, spesifikasjon av ansvar og fastsettelse av tidspunkt for evaluering av hjelpetiltakene. De sakene med tiltaksplaner har imidlertid ikke tiltaksplaner for hele perioden og ikke alle barna i samme familie19 har heller tiltaksplan. Den ene saken med tiltaksplan har ikke hatt tiltaksplan siden 09.08.01. En annen sak har ikke hatt tiltaksplan siden 1999. Fem av de øvrige mappene mangler dessuten tiltaksplan. Tiltaksplaner er mest vanlig rundt og i forkant av omsorgsovertakelse og for barn plassert utenfor hjemmet. I følge rapporteringen til fylkesmannen for første halvår 2007 (tabell 1) har ingen av de 49 barna i hjelpetiltak tiltaksplan. Denne tendensen bekrefter intervjuene. På grunn av lite ressurser og tid rekker barneverntjenesten kun å ha tiltaksplaner for barn som er eller skal bli plassert utenfor hjemmet. Barn med tiltak i hjemmet blir skadelidende. Et tilsyn fra fylkesmannen i Møre og Romsdal (2005) i desember 2004 viser også at Surnadal ikke har tiltaksplaner i alle sakene. Barnevernet mangler tiltaksplaner i mange saker.

3.2.9 Omsorgsplaner Barneverntjenesten i Surnadal bruker å utarbeide foreløpige omsorgsplaner som ligger i fremlegget til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse. Dette viser gjennomgangen av saksmapper20 og tabell 1 som viser at omsorgsplaner finnes i alle 11 omsorgsovertakelsene. Imidlertid er disse planene ganske korte og flere av momentene som en omsorgsplan bør inneholde, er enten manglende eller lite utfyllende. Ingen av mappene sier noe om intensjon for kontakt og samvær med foreldre/ familie21. Ingen av planene inneholder elementet om evaluering. Tre planer/ saker har til dels en situasjonsbeskrivelse hvor formål er beskrevet kort, men ikke hvorfor omsorgsovertakelse var nødvendig. En sak mangler dette og en annen sak beskriver dette i liten grad. I tre av planene fremkommer varighet/ forutsetninger for tilbakeføring, mens dette mangler i to av planene. Plasseringssted fremkommer i alle planene,

19 Barn i samme familie ligger under samme mappe. 20 For akkurat de foreløpige omsorgsplanene gikk vi igjennom fem mapper/ planer. 21 Imidlertid beskrives samværsordningen i det etterfølgende punktet/ kapittelet i fremlegget til fylkesnemnda.

21 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll men hvorfor plasseringssted er egnet er i én av planene ikke tatt med. Én av planene mangler en beskrivelse av barnets særlige behov over tid, mens én av planene beskriver dette i svært liten grad. De tre andre planene oppfyller til dels dette momentet, men beskrivelsen synes ikke å være utfyllende. Foreløpig omsorgsplan foreligger altså i alle sakene. Imidlertid mangler barneverntjenesten de endelige omsorgsplanene. Saksgjennomgangen og intervjuene viser at ingen av sakene som er eldre enn to år etter omsorgsovertakelse, har endelige omsorgsplaner. Fylkesmannen i Møre og Romsdal (2005) viser også at Surnadal ikke har omsorgsplaner i alle sakene. Barneverntjenesten mangler endelige omsorgsplaner i alle sakene og de foreløpige omsorgsplanene er ganske korte og flere av momentene som en omsorgsplan bør inneholde, er enten manglende eller lite utfyllende.

3.2.10 Tilsynsfører Gjennomgangen av saksmappene viser at tre av fire fosterhjemsplasseringer har tilsynsfører. I den fjerde fremkommer ikke tilsynsfører, men saken er relativt ny, og i tillegg ble vedkommende nylig omplassert. Tilsynsrapporter foreligger i de tre sakene med tilsynsfører. De samme funnene fremkommer i rapporteringen til fylkesmannen (tabell 1) og under intervjuene. Tabell 1 viser at av de 13 fosterbarna kommunen har ansvar for i 2007, har 12 av disse tilsynsfører. 12 av fosterbarna har fått tilsyn i henhold til lovkrav (to eller fire pr år). Barneverntjenesten forteller at tidligere var det vanskeligere å rekruttere tilsynsførere. Barneverntjenesten har tilsynsførere til barna og tilsyn blir gjennomført i henhold til loven.

3.2.11 Saksbehandlingssystemet De ansatte er tilfredse med saksbehandlingssystemet BV-PRO som de synes fungerer bra. Systemet blir jevnlig oppgradert. Respondentene føler også at de mestrer BV-PRO. De ulike malene som ligger der, har de lært seg å gå inn og forandre på. Opplæringen i systemet derimot kunne kanskje ha vært noe bedre. Ansatt 1, 2 og 3 er inne på at det kunne ha vært satt av mer tid direkte til opplæring i BV-PRO og at opplæringen ble satt mer i system. Slik det er nå blir mer sporadisk etter hvert som de ulike problemstillingene dukker opp. De to kuratorene som har vært der lengst, fikk en mye grundigere innføring i systemet da de begynte i jobben. Den ene nyansatte har på den andre siden vært tilfreds med opplæringen. Opplæringen kan kanskje bli mer systematisk og gjennomført.

3.2.12 Oversikt over tilgjengelige hjelpetiltak og tiltakshjelpere Utenom arkivet over tiltakspersoner for støttekontakter, tilsynsførere og besøkshjem har ikke barnevernet en egen oppdatert oversikt over tilgjengelige hjelpetiltak og tiltakshjelpere.

3.2.13 Hva kan påvirke saksbehandlingen negativt? Arbeidsmengde og bemanningssituasjon Surnadal har fått flere barnevernsaker siden 2000. Særlig fra 2005 til 2006 har det vært en klar økning i antall barn med tiltak og undersøkelser. Tabell 222 viser at antall barn med undersøkelse eller tiltak i Surnadal har økt fra 64 i 2000 til 101 i 2006. Tilsvarende for samme periode har antall barn med tiltak i løpet av året gått fra 46 til 72. Den samme utviklingen ser vi i tabell 3. Antall barn i alderen 0 til 17 år med barneverntiltak har økt fra 3,1 prosent i 2000 til 5,1 prosent i 2006. Dette er mer en sammenligningskommunene. Kommunegruppe 11 for

22 Alle tabellene ligger i appendikset.

22 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll eksempel har hatt en økning fra 2,8 prosent i 2000 til 4,1 prosent i 2006. Antall undersøkelser eller tiltak per årsverk har variert mye og tallene har vært høye i Surnadal, men de to siste årene har antall undersøkelser eller tiltak per årsverk vært 16,5 i 2005 og 18,4 i 2006 (tabell 5). Dette er under både kommunegruppe 11 og landsgjennomsnittet. Videre viser tabell 2 at 12 barn er plassert utenfor hjemmet i 2006 i Surnadal. Dette er på linje på andre kommuner eller færre plasseringer utenfor hjemmet enn andre kommuner (tabell 4). Samtidig har flere barn i Surnadal blitt plassert utenfor hjemmet siden 2000, men her opererer man med små tall (tabell 2). Antall barn med tiltak utenfor hjemmet har økt fra 5 i 2000 til 12 i 2006. Respondentene vitner om den samme utviklingen. I tillegg forteller de om en tendens til mer kompliserte og vanskelige saker. Alvorlighetsgraden har økt, og sakene har blitt mer sammensatt og arbeidskrevende. Flere saker, flere tunge saker og flere barn plassert utenfor hjemmet gjør at saksbehandlerne har fått mer å gjøre de siste årene. Plasseringer utenfor hjemmet, spesielt i startfasen, krever jevnt over mer tid og ressurser enn hjelpetiltak i hjemmet og plasseringer som har virket problemfritt over tid. Resultatet er at barneverntjenesten prioriterer de mest vanskelige sakene og barn plassert utenfor hjemmet. Barn med tiltak i hjemmet og saker som ikke er like alvorlige, blir skadelidende. Oppfølgingen og saksbehandlingen blir ikke så god som den burde ha vært. ”Det går utover tiltaksplaner” (ansatt 1). På grunn av slitasje og arbeidsmengde lukter enkelte av og til på andre typer jobber. Slik beskriver for eksempel ansatt 2 den tøffe arbeidssituasjonen:

Vi kjenner jo at trykket er stort. Det er hektisk. Vi føler vel ofte at vi er brannslukkere, og vi har ikke tid til å grave oss dypt ned i enkeltsakene. Så vi kjenner på at vi ikke strekker helt til.

Ansatt 3 følger opp:

Det er jevnt hardt trykk. Det har økt synes jeg. For tidligere var det perioder det var mulighet til å ta deg inn igjen og var litt roligere, men nå er det mye jevnere trykk hele tida.

De ansatte ønsker derfor en saksbehandlerstilling til. Det vil også muliggjøre å jobbe mer forebyggende. Barneverntjenesten er svært glade for den ekstra kuratorstillingen de allerede har fått, men føler at det fortsatt ikke er tilstrekkelig. På den andre siden har antall undersøkelser eller tiltak per årsverk de to siste vært 16,5 i 2005 og 18,4 i 2006 (tabell 5). Dette er under både kommunegruppe 11 og landsgjennomsnittet. Noe av årsaken ligger i at Surnadal har hjemmekonsulenter som mange kommuner ikke har. Barneverntjenesten ønsker likevel ikke å bytte ut noen av hjemmekonsulentene med en saksbehandlerstilling fordi jobben de gjør er altfor viktig. Antall saksbehandlere i Surnadal er derimot ikke mange. Av de tre kuratorene jobber to av dem i 80 prosent stilling, det vil si 260 prosent totalt. Antall saker ligger rundt 64. Antall saker per saksbehandler blir dermed 24,6 (64/2,6=24,6). Dessuten har ikke alle de ansatte lite tid. Sekretæren har hatt såpass tid at hun kan avlaste saksbehandlerne noe, noe hun selv har ytret ønske om. Barneverntjenesten har derfor etter drøftninger under en fagdag overført flere oppgaver til merkantil fra saksbehandlerne, blant annet mer ansvar for refusjoner til Bufetat. Flere oppgaver kan også bli overført. Et annet moment med merkantil er at stillingen er kun på 50 prosent. Det medfører at kuratorene må ta telefonene og henvendelsene som normalt ville ha tilfalt sekretæren.

Mye av tida vår som vi kunne ha brukt på barnevernfaglig, blir brukt på merkantile oppgaver. Det er dårlig bruk av oss. Samtidig må det være frustrerende for de brukerne som ringer inn og

23 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

skal ha tak i oss og aldri kommer igjennom. Vi bruker å springe, men sitter vi alle i samtaler er det ingen til å ta telefon. (ansatt 3).

Sykefravær I 2006 var barnevernet den enheten i kommunen som kom best ut på sykefraværsstatistikken, men dette snudde seg helt rundt i 2007. En periode var det kun barnevernleder og sekretæren som går i 50 prosent, som var på jobb. Resten var sykemeldt. Årsaken er vanskelig å fastslå med sikkerhet, men trolig skyldes det arbeidspresset. ”Det er det jevne trykket over tid som sliter ut” (ansatt 3).

3.2.14 Hvorfor flere saker og plasseringer utenfor hjemmet? Årsakene til dette kan enten ligge i barnevernet spesielt eller i samfunnet generelt. Sannsynligvis er det sammensatte grunner. De første forklaringene ligger innen barnevernet, mens det siste momentet er årsaker som ligger i samfunnet generelt.

Mer erfaring og faglig trygghet Respondentene peker på at barneverntjenesten i Surnadal etter hvert fått erfaring, rutine og faglig trygghet i arbeidet sitt. To av saksbehandlerne har jobbet snart ti år i barnevernet. Dette gjør at de blir beslutningsdyktig og tør ta alvorlige grep som omsorgsovertakelser.

Flere folk og ressurser Ansatt 3 peker på økningen i saker og plasseringer utenfor hjemmet kanskje kan henge sammen med at barnevernet har fått flere folk slik at det er folk til faktisk å gjennomføre tiltakene. Selv om de fortsatt føler at de ikke er tilstrekkelig med folk, har de har fått flere ansatte.

Hjemmekonsulent Et annet forhold som ansatt 3 trekker frem, er hjemmekonsulentene. I tillegg til å fungere som hjelpetiltak i hjemmet, brukes hjemmekonsulentene aktivt i sakene for å vurdere omsorgssituasjonen. Der spiller de en viktig rolle.

Ikke god nok forebygging og hjelpetiltak? Mange alvorlige saker og plasseringer utenfor hjemmet kan indikere at det forebyggende arbeidet ikke er tilstrekkelig. Dette er vanskelig å vurdere, men vi kommer nærmere tilbake til dette i kapittel 4. Noen omsorgsovertakelser vil det sannsynligvis alltid være uansett hvor godt det forebyggende arbeidet i kommunen er.

Terskeldiskusjon, for lett plasserer? En årsak kan ligge i at barnevernet for lett plasserer barn utenfor hjemmet, men det er ingenting som tyder på dette. Generelt er ofte problemet motsatt at man venter for lengre før man overtar omsorgen for barn eller setter i gang tiltak.

Årsaker i samfunnet Årsaker som ligger i samfunnet er komplekse og sammensatte. Flere faktorer spiller inn, forteller respondentene. En del saker går rett og slett på at foreldrefunksjonen ikke er god nok. Rus og psykiatri er noe som mange sliter med. ”Å jobbe med barn til psykisk syke foreldre er ei utfordring” (ansatt 3). Atferd og mange unger med ADHD spiller også viktige roller. En del får god hjelp med medisin, mens noen profilerer mindre på den medisineringen. Mer oppløste familier og samlivsbrudd fører videre til vanskelige familieforhold.

24 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

3.2.15 Hva kan påvirke saksbehandlingen positivt? Det er også mye god saksbehandling i Surnadal. Vi peker på noen faktorer som er positivt for saksbehandlingen.

Stabilitet i bemanningen og lav ”turn over” For det første har barneverntjenesten hatt en stabil bemanning over flere år. Lav ”turn over” gjør at barna, foresatte og andre parter forholder seg til de samme kuratorene. Erfaring er dessuten viktig for en god saksbehandling.

Godt arbeidsmiljø Et annet forhold som er positivt for saksbehandlingen er det gode arbeidsmiljøet ved barnevernskontoret. De ansatte er nemlig svært fornøyd med arbeidsmiljøet og tonen mellom de ansatte. Bra kjemi er også et inntrykk vi i revisjonen har fått når vi har vært i Surnadal.

Bra faglig barnevern Barneverntjenesten synes de fungerer faglig godt og forteller om bra tilbakemeldinger. Om dette stemmer er vanskelig for oss å vurdere når vi ikke selv har snakket med samarbeidspartnere eller foresatte, men det er samtidig ikke noe som tyder på at barneverntjenesten ikke holder et høyt faglig nivå. To av saksbehandlerne har som sagt forholdsvis lang erfaring etter nesten 10 år i barnevernet. Vi har også fått et generelt bra inntrykk av barneverntjenesten i Surnadal.

God dialog og kontakt med kommunen Ansatt 1, 4 og 5 fremhever at de har en god dialog og kontakt med ledelsen og politikerne i kommunen. Barnevernet har vært i klientutvalget som er et underorgan av Helse og omsorg, for å orientere om status i barneverntjenesten. ”Surnadal kommune har vært veldig opptatt og interessert i hvordan barnevernet har fungert” (ansatt 1). Da barneverntjenesten tidligere ytret ønsker om flere saksbehandlere, fulgte kommunen dette opp i 2006 med én til saksbehandler. Dette har uten tvil hatt betydning for saksbehandlingen.

3.3 Revisjonens vurdering

3.3.1 Dokumentliste, mapper og oversikt Mappene/ permene23 ser greie og forståelige ut, og dokumentene er nummererte etter dato. Imidlertid blir enkelte mapper mindre oversiktlige fordi de er felles for flere barn i samme familie. En av mappene er for eksempel felles for fem barn. Ulempen og risikoen er at det kanskje kan bli vanskeligere å se det enkelte barn, og de mer rolige barna i familien kan ”forsvinne” i støyen fra de mest vanskelige søsknene. Vi har ingen skriftlige offentlige dokumenter på dette, men den vanligste praksisen synes å være at barna har egne mapper. Personer vi har snakket med i Bufetat og Fylkesmannen foretrekker dette. Vi tror det er verdt å ta noen ekstra kopier for felles dokumenter. Dette tar ikke så mye mer tid, og etter vår mening blir oversikten bedre. Kanskje man kan spare tid også? Barneverntjenesten kan vurdere om det kan være hensiktsmessig å ha egne mapper for hvert enkelt barn. Vi vil

23 I starten ligger sakene i mindre mapper, men etter hvert blir de lagt over i permer. Vi bruker betegnelsen mapper fremover.

25 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll likevel ikke legge noen sterke føringer på dette. Barneverntjenesten i Surnadal synes nåværende system fungerer godt og mener at barn ikke ”forsvinner” i mengden.

3.3.2 Tidsfrister for meldinger og undersøkelser Mens barnevernloven § 4-2 oppstiller en frist på syv dager for å vurdere om meldingen skal utredes eller avvises, skal undersøkelsen i følge bvl § 6-9 være ferdig innen tre måneder. Tabell 1 viser at barneverntjenesten oppfyller tidsfristene for meldinger og undersøkelser.

3.3.3 Skriftlig samtykke/ samtykkeerklæring Barneverntjenesten bruker å innhente samtykkeerklæring for undersøkelse.

3.3.4 Undersøkelsesplaner En plan for undersøkelsen bør lages for å sikre fremdrift i forhold til frister og informasjon/ kommunikasjon med familien så vel som med samarbeidspartnere, om hvordan barnevernet arbeider i saken (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:41). Ingen av saksmappene inneholder derimot en plan for undersøkelsen, og ingen av kuratorene bruker å lage undersøkelsesplan. Barneverntjenesten kan vurdere om det kan være hensiktsmessig å lage undersøkelsesplaner.

3.3.5 Skriftlige vedtak Enkeltvedtak skal være skriftlig (fvl § 23), og partene skal informeres om vedtaket (fvl § 27 og Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:29). Enkeltvedtak skal grunngis (Fvl § 24), og begrunnelsen skal romme de faktiske forhold vedtaket bygger på, gjengi innholdet av reglene og nevne de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av skjønnet24. Partene skal også informeres om klageadgang, klageinstans, klagefrist, om fremgangsmåten ved klage, jam før fvl § 27 og om retten til å se sakens dokumenter, jam før fvl § 18 og 19. Både intervju og gjennomgangen av mapper viser at skriftlige vedtak er i orden hos barnevernet.

3.3.6 Politiattest Tilfredsstillende politiattest skal framlegges av de som ansettes i barneverntjenesten. Politiattest av støttekontakter, tilsynsførere og andre som utfører oppgaver for barneverntjenesten, kan også kreves (bvl § 6-10, Forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven). I følge intervju og dokumentasjon blir politiattest for barnevernets egne ansatte avkrevd. Imidlertid viser intervju og gjennomgang av saksmappene at politiattest frem til nå ikke har blitt forlangt for tiltakshjelpere. I følge barneverntjenesten har politiattest kun blitt avkrevd for fosterforeldrene av tiltakshjelperne, men etter en fagdag i slutten av mai har de blitt enige om å kreve politiattest for alle nye tiltakshjelpere. Å innhente politiattest skal nå være rutine. Barneverntjenesten er enig i at man helst bør innhente politiattest også for de ”gamle” oppdragsyterne. Barneverntjenesten bør innhente politiattest for alle tiltakshjelpere.

3.3.7 Tiltaksplaner I følge bvl § 4-5 skal barneverntjenesten utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan når tiltak vedtas, men kun fem av de gjennomgåtte saksmappene har tiltaksplan. Disse fem mangler i

24 Begrunnelsen skal også gjengi innholdet av reglene hvis det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket.

26 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll tillegg tiltaksplaner for enkelte perioder og ikke alle barna i samme familie25 har heller tiltaksplan. Tiltaksplaner kan synes å være mest vanlig rundt og i forkant av omsorgsovertakelse og for barn plassert utenfor hjemmet. I følge rapporteringen til fylkesmannen for første halvår 2007 (tabell 1) har ingen av de 49 barna i hjelpetiltak tiltaksplan. Denne tendensen bekreftes også av intervjuene. På grunn av lite ressurser og tid blir barn med tiltak i hjemmet skadelidende. Et tilsyn fra fylkesmannen i Møre og Romsdal (2005) i desember 2004 viser også at Surnadal ikke har tiltaksplaner i alle sakene. Barnevernet må utarbeide tiltaksplaner i alle sakene.

3.3.8 Omsorgsplaner Barneverntjenesten plikter å utarbeide to typer planer for barn under omsorg (bvl § 4-15 og Barne- og likestillingsdepartementet 2006d:31ff). Den første er en foreløpig plan for barnets omsorgssituasjon ved omsorgsovertakelsen og skal ligge ved barneverntjenestens fremlegg til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse. Den andre omsorgsplanen er en permanent, endelig plan for barnets fremtidige omsorgssituasjon innen to år etter omsorgsovertakelsen. Både den foreløpige og den endelige omsorgsplanen skal eller bør inneholde følgende elementer: situasjonsbeskrivelse, varighet/ forutsetninger for tilbakeføring, plasseringssted, intensjon for kontakt og samvær med foreldre/ familie og barnets særlige behov over tid. I tillegg skal den foreløpige planen ha et moment om evaluering. Barneverntjenesten i Surnadal har i alle sakene foreløpige omsorgsplaner som ligger i fremlegget til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse. Imidlertid er disse planene ganske korte og flere av momentene som en omsorgsplan bør inneholde, er enten manglende eller lite utfyllende. Planene er generelt lite utfyllende. Foreløpig omsorgsplan foreligger altså i alle sakene. Imidlertid bruker ikke barneverntjenesten å utarbeide endelige omsorgsplanene. Ingen av sakene som er eldre enn to år etter omsorgsovertakelse, har endelige omsorgsplaner. Barneverntjenesten må utarbeide endelige omsorgsplaner i alle sakene. Barneverntjenesten bør vurdere å gjøre de foreløpige omsorgsplanene mer utfyllende og ta med alle de momentene som en omsorgsplan bør inneholde.

3.3.9 Tilsynsfører Datagrunnlaget vårt viser at barnevernet har opprettet tilsynsfører i nesten samtlige saker, at barneverntjenesten utfører tilsyn med fosterbarna i henhold til loven og at tilsynsførerne bruker å avgi tilsynsrapport slik de skal. Barnevernet oppfyller dermed bvl § 4-22, 4. ledd som krever at barneverntjenesten skal oppnevne tilsynsfører for barn plassert i fosterhjem. Tilsyn skal utføres så ofte som forholdene i det enkelte tilfelle gjør det nødvendig, men minst 4 ganger pr. år, jfr. § 7 i forskrift om fosterhjem og tilsyn med barn i fosterhjem26. Barneverntjenesten har tilsynsførere til barna og tilsyn blir gjennomført i henhold til loven.

3.3.10 Saksbehandlingssystemet De ansatte er tilfredse med saksbehandlingssystemet BV-PRO som de synes fungerer bra. Systemet blir jevnlig oppgradert. Respondentene føler også at de mestrer BV-PRO. De ulike malene som ligger der, har de lært seg å gå inn og forandre på. Opplæringen i systemet derimot kunne kanskje ha vært noe bedre. Ansatt 1, 2 og 3 er inne på at det kunne ha vært satt av mer tid direkte til opplæring i BV-PRO og at opplæringen ble satt mer i system. Slik det er

25 Barn i samme familie ligger under samme mappe. 26 Forskrift av 21. desember 1992 om fosterhjem og tilsyn med barn i fosterhjem.

27 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll nå blir mer sporadisk etter hvert som de ulike problemstillingene dukker opp. De to kuratorene som har vært der lengst, fikk en mye grundigere innføring i systemet da de begynte i jobben. Den ene nyansatte har på den andre siden vært tilfreds med opplæringen. Barneverntjenesten kan vurdere om det er behov for en grundigere og mer systematisk opplæringen i BV-PRO.

3.3.11 Oversikt over tilgjengelige hjelpetiltak og tiltakshjelpere Utenom arkivet over tiltakspersoner for støttekontakter, tilsynsførere og besøkshjem har ikke barnevernet en egen oppdatert oversikt over tilgjengelige hjelpetiltak og tiltakshjelpere. Barneverntjenesten kan vurdere om det kan være hensiktsmessig å lage en oppdatert oversikt over tilgjengelige hjelpetiltak.

3.3.12 Hvordan kan saksbehandlingen bli bedre? I kapittel 3.2.13 viser vi hva som kan påvirke saksbehandlingen negativt. I det følgende knyttes disse årsakene opp imot tiltak for å forbedre saksbehandlingen.

Bemanningssituasjon Surnadal har fått flere barnevernsaker siden 2000. Antall barn i alderen 0 til 17 år med barneverntiltak har økt fra 3,1 prosent i 2000 til 5,1 prosent i 2006 (tabell 3). Dette er mer en sammenligningskommunene. I tillegg har flere barn blitt plassert utenfor hjemmet siden 2000. De siste årene har imidlertid antall plasseringer utenfor hjemmet ikke økt, men ligget rundt 10 stykker. Barneverntjenesten forteller dessuten om en tendens til mer kompliserte og vanskelige saker. Alvorlighetsgraden har økt, og sakene har blitt mer sammensatt og arbeidskrevende. Slik beskriver ansatt 2 arbeidssituasjonen:

Vi kjenner jo at trykket er stort. Det er hektisk. Vi føler vel ofte at vi er brannslukkere, og vi har ikke tida til å grave oss dypt ned i enkeltsakene. Så vi kjenner på at vi ikke strekker helt til.

Flere saker, flere tunge saker og flere barn plassert utenfor hjemmet gjør at saksbehandlerne har fått mer å gjøre de siste årene. Plasseringer utenfor hjemmet, spesielt i startfasen, krever jevnt over mer tid og ressurser enn hjelpetiltak i hjemmet og plasseringer som har virket problemfritt over tid. Resultatet er at barneverntjenesten prioriterer de mest vanskelige sakene og barn plassert utenfor hjemmet, mens barn med tiltak i hjemmet og saker som ikke er like alvorlige, blir skadelidende. Oppfølgingen og saksbehandlingen blir ikke så god som den burde ha vært. ”Det går utover tiltaksplaner” (ansatt 1). Stort arbeidspress har blitt forklart som årsak til enkelte mangler i saksbehandlingen, og det naturlige tiltaket her er flere stillinger. Barneverntjenesten selv er svært glade for den ekstra kuratorstillingen de allerede har fått, men føler at det fortsatt ikke er tilstrekkelig og ønsker en saksbehandlerstilling til. På den andre siden har ikke alle de ansatte lite tid. Sekretæren har hatt såpass tid at hun kan avlaste saksbehandlerne noe, noe hun selv har ytret ønske om. Barneverntjenesten har derfor overført flere oppgaver fra saksbehandlerne til merkantil, og flere oppgaver kan også bli overført. Dette høres fornuftig ut og kan bidra til å lette arbeidspresset på saksbehandlerne. I tillegg har barnevernet som sagt allerede fått en ny saksbehandlerstilling i 2006. Dessuten har antall undersøkelser eller tiltak per årsverk de to siste vært 16,5 i 2005 og 18,4 i 2006 (tabell 5). Dette er under både kommunegruppe 11 og landsgjennomsnittet. Noe av årsaken ligger i at Surnadal har hjemmekonsulenter som mange kommuner ikke har. Barneverntjenesten ønsker likevel ikke å bytte ut noen av hjemmekonsulentene med en

28 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll saksbehandlerstilling fordi jobben de gjør er altfor viktig. Antall saksbehandlere i Surnadal er derimot ikke mange. Av de tre kuratorene jobber to av dem i 80 prosent stilling, det vil si 260 prosent totalt. Antall saker ligger rundt 64. Antall saker per saksbehandler blir dermed 24,6 (64/2,6=24,6). Kommunen bør vurdere bemanningssituasjonen i barnevernet.

Forebygging Surnadal har en del forebyggende arbeid og tverrfaglig samarbeid, men potensialet er fortsatt større. Dette henger sammen med forrige avsnitt fordi flere folk gir mulighet til å jobbe mer forebyggende. Forebygging og tverrfaglig samarbeid kommer vi nærmere tilbake til i kapittel 4, men et godt forebyggende arbeid vil kunne bidra til færre alvorlige saker. Kommunen og barneverntjenesten bør fortsette å jobbe forebyggende og tverrfaglig.

Sykefraværet I 2006 var barnevernet den enheten i kommunen som kom best ut på sykefraværsstatistikken, men dette snudde seg helt rundt i 2007. Årsaken er vanskelig å fastslå med sikkerhet, men trolig skyldes det arbeidspresset. ”Det er det jevne trykket over tid som sliter ut” (ansatt 3). Får man dempet arbeidspresset, vil sykefraværet sannsynligvis gå ned. En lettere arbeidssituasjon kan bidra til at folk holder ut lengre i jobben. Mer forebyggende arbeid kan kanskje bidra til variasjon og mindre av den tunge saksbehandlingen som sliter på de ansatte. Kommunen bør vurdere tiltak for å få ned sykefraværet.

Kontoret til barnevernleder Barnevernleder har hatt kontor i et annet bygg enn resten av barneverntjenesten. Oppfølgingen og veiledningen i de ulike sakene vil nødvendigvis kunne bli dårligere. Terskelen får å spørre om hjelp og råd vil kunne bli høyere når leder befinner seg i et annet bygg i forhold til at leder har kontor rett over gangen. På spørsmål om dette er upraktisk innrømmer de ansatte at det ikke er ideelt og at leder bør ha kontor sammen med resten av barnevernskontoret. Imidlertid har plassmangel gjort at å plassere leder i barnevernskontoret har vært vanskelig. I tillegg må det presiseres at tidligere leder syntes å være bra oppdatert i de ulike sakene, og samarbeidet og arbeidsmiljøet er bra. Barneverntjenesten vil etter hvert også flytte inn andre kontorer i forbindelse med den nye barne- og familieenheten, men dette vil ta ei tid. I mellomtiden bør barnevernleder ha kontor i barnevernkontoret. Barneverntjenesten opplyser at dette nå er tilfelle etter at en av kuratorene har blitt ny barnevernleder/ fagleder og beholdt sitt gamle kontor.

”Turn over”, arbeidsmiljø, faglig bra barnevern og god dialog med kommunen I kapittel 3.2.16 peker vi på noen faktorer som er positivt for saksbehandlingen. Disse bør kommunen prøve å videreføre. Fortsatt lav ”turn over” bør kommunen tilstrebe. Gode arbeidsvilkår vil kunne bidra til en stabil bemanning uten stadig utskiftninger. Et bra faglig barnevern fordrer at man klarer å holde på de mer rutinerte medarbeiderne. Et godt arbeidsmiljø vil videre føre til at folk ønsker å bli og når folk trives, vil det trolig være heldig for saksbehandlingen. Den gode kontakten med ledelsen og politikerne i kommunen bør også fortsette.

29 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

4.0 Oppfølging av barn I dette kapittelet spør vi:  Hvordan er oppfølgingen av barn?

4.1 Revisjonskriterier Som sagt er tiltaksplanen er et nyttig verktøy som skal brukes i oppfølgingsarbeidet (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:55). Barneverntjenesten skal videre oppdatere seg om hvordan det går med barnet og foreldrene og vurdere om hjelpen er tjenlig, eventuelt om nye tiltak er nødvendig. ”Når det er truffet vedtak om tiltak har barneverntjenesten et kontinuerlig oppfølgningsansvar overfor barnet og barnets foreldre. Dette oppfølgningsansvaret innebærer for det første at barneverntjenesten må følge med i hvordan det går med barnet og foreldrene, og treffe vedtak/legge frem forslag om nye tiltak som viser seg nødvendig” (Barne- og familiedepartementet 2002).

4.2 Fakta Oppfølgingen av barna synes å være tilfredsstillende selv om det kan variere. Ofte har sakene ansvarsgrupper27 og hjemmekonsulent28, spesielt i de tyngre sakene. Begge delene medfører at barna blir fulgt opp bra. I følge barneverntjenesten fungerer hjemmekonsulentene godt. De kommer mye tettere opp til barna og familien enn saksbehandlerne. De får sett ungene mer og blir bedre kjent. På den andre siden har barneverntjenesten fortsatt forbedringspotensial. I følge respondentene gjør ressursmangel og lite tid at oppfølgingen av barn med tiltak i hjemmet blir nedprioritert, mens barn plassert utenfor hjemmet blir fulgt opp tettere. Dette kommer for eksempel til uttrykk gjennom tiltaksplanene hvor barn plassert utenfor hjemmet har tiltaksplaner, mens barn med hjelpetiltak i hjemmet mangler. Kontakten med barn med tiltak i hjemmet kan bli sjeldnere. Imidlertid kan saker som man trodde var helt kurant plutselig blomstre opp og så er saken ikke så enkel likevel. Sakene som ligger mer på vent, kan dermed forverres på grunn av manglende oppfølging. Respondentene ønsker helt klart å kunne gå dypere inn i flere saker.

4.3 Revisjonens vurdering ”Når det er truffet vedtak om tiltak har barneverntjenesten et kontinuerlig oppfølgningsansvar overfor barnet og barnets foreldre. Dette oppfølgningsansvaret innebærer for det første at barneverntjenesten må følge med i hvordan det går med barnet og foreldrene, og treffe vedtak/legge frem forslag om nye tiltak som viser seg nødvendig” (Barne- og likestillingsdepartementet 2006a:55 og Barne- og familiedepartementet 2002). Oppfølgingen av barna i Surnadal synes å være tilfredsstillende selv om det kan variere. Ofte har sakene ansvarsgrupper29 og hjemmekonsulent30, spesielt i de tyngre sakene. På den andre siden gjør

27 Mange enkeltsaker har egne ansvarsgrupper som består av foresatte, folk og instanser som er involvert rundt barnet. Det kan blant annet være barnevernet, PPT, Bup, skoler og barnehager. Under ansvarsgruppemøtene drøftes ulike tiltak og barnas situasjon. Gruppene er i regi av barneverntjenesten som innkaller og koordinerer møtene og skriver referat. 28 Surnadal har en hundreprosentstilling og en femtiprosentprosent som hjemmekonsulent. Hjemmekonsulentene settes inn som hjelpetiltak i hjemmet for å drive råd og veiledning. I tillegg har de en annen rolle som kontrollør og observatør og deres rapporter kan spille en viktig rolle i en vurdering av omsorgssituasjon og eventuell omsorgsovertakelse. 29 Mange enkeltsaker har egne ansvarsgrupper som består av foresatte, folk og instanser som er involvert rundt barnet. Det kan blant annet være barnevernet, PPT, Bup, skoler og barnehager. Under ansvarsgruppemøtene drøftes ulike tiltak og barnas situasjon. Gruppene er i regi av barneverntjenesten som innkaller og koordinerer møtene og skriver referat.

30 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll ressursmangel og lite tid at oppfølgingen av barn med tiltak i hjemmet blir nedprioritert, mens barn plassert utenfor hjemmet blir fulgt opp tettere. Dette kommer for eksempel til uttrykk gjennom tiltaksplanene hvor barn plassert utenfor hjemmet har tiltaksplaner, mens barn med hjelpetiltak i hjemmet mangler. Sakene som ligger mer på vent, kan imidlertid forverres på grunn av manglende oppfølging. Respondentene ønsker helt klart å kunne gå dypere inn i flere saker. Kommunen og barneverntjenesten bør ha en jevn god oppfølging av alle barna og barn med tiltak i hjemmet.

30 Surnadal har en hundreprosentstilling og en femtiprosentprosent som hjemmekonsulent. Hjemmekonsulentene settes inn som hjelpetiltak i hjemmet for å drive råd og veiledning. I tillegg har de en annen rolle som kontrollør og observatør og deres rapporter kan spille en viktig rolle i en vurdering av omsorgssituasjon og eventuell omsorgsovertakelse.

31 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

5.0 Forebygging og tverrfaglig samarbeid Problemstillingen for dette kapittelet er:  Hvordan er det forebyggende arbeidet og det tverrfaglige samarbeidet?

5.1 Revisjonskriterier

5.1.1 Lover og regler Hjelpetiltak skal alltid vurderes før mer alvorlige inngrep som omsorgsovertakelse eller plassering utenfor hjemmet tas i bruk (bvl § 4-25 og Barne- og likestillingsdepartementet 2006:21-22). Det understrekes at frivillige hjelpetiltak også skal vurderes før man iverksetter tvangsplassering av barn med alvorlige atferdsproblemer. I følge bvl § 3-1 skal kommunen nøye følge med i de forholdene barna lever under og er ansvarlig for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer: ”Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problem så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette”. ”Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer” (bvl 3-2). Barnevernet skal samarbeide med andre deler av forvaltningen når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter barnevernloven. Som ledd i dette arbeidet skal barnevernet komme med uttalelser og råd og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomheten og i de samarbeidsorganer som blir opprettet (bvl § 3-2).

5.1.2 Offentlige føringer og rapporter I følge Barne- og familiedepartementet (2005:22, egne uthevinger) kan man definere barnevernets forebyggende oppgaver til å omfatte tiltak for alle barn og familier, tiltak for utsatt grupper og hjelpetiltak i tråd med lov om barneverntjenester”. Barnevernet har dermed et generelt forebyggende ansvar for alle barn og ikke bare et spesielt og individuelt forebyggende ansvar i de enkelte barnevernsakene. I St. melding nr 40 (2002:kap. 7.1) fremholder regjeringen at tilbudet i barnevernet må styrkes, det forebyggende arbeidet må prioriteres høyere og samarbeidet mellom de ulike tjenestene for barn og unge må fortsettes og videreutvikles. I følge Barne- og familiedepartementet (2005:22ff) har barnevernet har fått økt sitt forebyggingsansvar, og barnevernets ansvar og rolle i det forebyggende arbeidet i kommunene bør bli tydeligere enn tidligere. Barnevernet bør kunne samarbeide mer oppsøkende og aktivt med andre instanser. I dette arbeidet kan kommunen vurdere å gi barnevernet en mer sentral koordinator- og pådriverrolle. ”Ved å gje barnevernet eit større ansvar i det samla førebyggjande arbeidet i kommunen vil samarbeidet og kontakten mellom tenestene kunne bli enda bedre. (…) Viktigast i denne sammanhengen er likevel at ein etat har eit slikt ansvar. Dette er avgjerande for å få betre resultat av førebyggingsinnsatsen. Men det bør framleis vere opp til den enkelte kommunen å avgjere kva for etatar som skal ha koordinatoransvar i forhold til generell førebyggjande verksemd og tiltak for nærmare definerte risikogrupper. Ut frå reglane i barnevernlova § 3-2 kan det vere naturleg at barneverntenesta får ei koordinatorrolle” (St. melding nr. 40 (2002:kap 7.7.1)). Under saksbehandlingen skjer samarbeidet mellom offentlige instanser både i meldingsfasen der barnevernet får meldinger fra andre enheter, i undersøkelsesfasen (utgreiingsfasen) hvor barnevernet innhenter opplysninger fra aktuelle offentlige instanser og

32 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll i tiltaksfasen hvor barnevernet samarbeider med flere andre enheter i oppfølgingen av barnet. Hvor godt det tverrfaglige samarbeidet fungerer varierer mye fra kommune til kommune. NOU 2000:12:kap 10 sier at kommunene i liten grad har vært i stand til å sette i verk effektive forebyggende tiltak. ”Erfaringer tyder også på at velfungerende tverretatlig samarbeid generelt sett er avhengig av at samarbeidet er sentralt forankra i den administrative og politiske leiinga i kommunen. Med forankra meiner vi her at ein på et høgt nivå må sjå det som legitimt å setje av tid og ressurser til forpliktande samarbeid” (St. melding nr 40 (2002:kap 7.7.1). Når barnevernet må gjøre vanskelige prioriteringer i en tidspresset arbeidshverdag, er faren stor for at det forebyggende arbeidet blir skjøvet til side av hensyn til regler om tidsfrister og oppfølging av tiltak i enkeltsaker.

5.2 Fakta

5.2.1 Antall barn med tiltak utenfor hjemmet i Surnadal Som vi tidligere i kapittel 3 var inne på har Surnadal relativt få barn med tiltak utenfor hjemmet. Samtidig har flere barn i Surnadal blitt plassert utenfor hjemmet siden 2000, men har opererer man med små tall (tabell 2). Antall barn med tiltak utenfor hjemmet har økt fra 5 i 2000 til 12 i 2006.

5.2.2 Flere barn med tiltak Tabell 2 viser at Surnadal har fått flere barnevernsaker siden 2000. Særlig fra 2005 til 2006 har det vært en klar økning i antall barn med tiltak og undersøkelser.

5.2.3 Forebygging og tverrfaglig samarbeid i Surnadal Det forebyggende arbeidet og det tverrfaglige samarbeidet i Surnadal synes å være bra. Etter at kommunen fikk en egen forebyggingsrådgiver og en tverrfaglig gruppe, har det forebyggende arbeidet blitt systematisert mye bedre enn tidligere. I følge barnevernleder var det bra tidligere også, men nå har man fått det samlet under én paraply. Forebyggingsrådgiver skal nemlig koordinere og sette i gang forebyggende arbeid. Stillingen som er relativ nyopprettet, er en del av helseavdelingen og finansieres av psykiatrimidlene. Forebyggingsrådgiver leder dessuten den tverrfaglige gruppa som består av enhetsledere fra skolene, barnehagene, barneverntjenesten, PPT, ledende helsesøster og ungdomskonsulent. Gruppa møtes to eller tre ganger i året og er et organ som legger føringer for det forebyggende arbeidet. Under denne gruppa ligger noen undergrupper, blant annet en rusgruppe som jobber med relasjonsbygging for unge med rus- og adferdsproblemer. I tillegg har kommunen og barnevernet en del andre arenaer og grupper for forebygging og tverrfaglig samarbeid: gruppe for unge mellom 17 og 2331, VGS-gruppe32, bekymringsgruppe33,

31 Etter å ha sendt inn søknad ble Surnadal kommune sammen med åtte andre kommuner plukket ut til å være med på en satsing på unge i overgangsfasen mellom 17 og 23 år. Gruppa vil primært mot ungdommer med rusproblemer, men også mot ungdommer som faller ut av skolesystemet. 32 Det er ei gruppe bestående av forebyggingsrådgiver, PP-tjenesten, barnevernet, helsestasjon for ungdom, oppfølgingstjenesten, kommunepsykolog og rådgiver på videregående som møtes fast på videregående skoler for å diskutere saker anonymt. 33 I bekymringsgruppa eller ottegruppa møtes PP-tjenesten, barneverntjenesten, helsestasjon og lege ved behov. Her kan både privatpersoner og offentlige personer ta opp saker anonymt når man er usikker på hvilken instans det er rett å henvende seg til i de enkelte sakene.

33 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll foreldreveiledningsgruppe34, ansvarsgrupper35 og samlokalisering og ny enhet. Særlig viktig vil samlokalisering og den nye enheten kunne bli. Barneverntjenesten i Surnadal skal sannsynligvis inngå i en ny barne- og familieenhet med helseavdelingen, men dette er ikke endelig avklart. Trolig vil helsestasjon, jordmor, barneverntjenesten, forebyggingsrådgiver og familieveileder inngå i samme enhet, i tillegg til at PP-tjenesten vil være samlokalisert. Det tverrfaglige samarbeidet vil uten tvil bli styrket og vil kunne slå positivt ut for det forebyggende arbeidet. Kommunen har således satset på forebyggende arbeid. Samtidig ønsker barneverntjenesten å bruke mer tid på forebygging. Respondentene er tilfredse med det tverrfaglige samarbeidet, men synes potensialet for mer forebyggende arbeid er fortsatt til stede. Tidligere hadde barnevernet en del møter med politiet der de diskuterte saker anonymt, men nå har ikke dette skjedd på en stund fordi man ikke har fått tid til å prioritere det. Barneverntjenesten ønsker også å drive mer oppsøkende og utadrettet virksomhet mot skoler og andre aktuelle samarbeidspartnere der man informerer om barneverntjenesten36. Grupper som foreldreveiledningsgruppa, er noe som de kunne tenkt seg mer av. En av de ansatte fremhever dette spesielt. En annen fordel med forebyggende jobbing som oppsøkende virksomhet og foreldreveiledning, er at kuratorene får avspredning fra den tunge saksbehandlingen som kan være slitsom. Etter mange år i barnevernet er det fort å bli oppspist av saksbehandlingen.

5.3 Revisjonens vurdering ”Men det bør framleis vere opp til den enkelte kommunen å avgjere kva for etatar som skal ha koordinatoransvar i forhold til generell førebyggjande verksemd og tiltak for nærmare definerte risikogrupper (St. melding nr. 40 (2002:kap 7.7.1)). I Surnadal er dette koordineringsansvaret for forebygging naturligvis tillagt forebyggingsrådgiver, men barneverntjenesten bør uansett spille en viktig rolle og være en svært viktig samarbeidspartner til forebyggingsrådgiver. I følge barnevernloven § 3-1 skal kommunen nøye følge med i de forholdene barna lever under og er ansvarlig for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer. Barnevernet skal ikke bare samarbeide med andre deler av forvaltningen, men skal også ”medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer” (bvl 3-2). I henhold til Barne- og familiedepartementet (2005:22, egne uthevinger) kan man definere barnevernets forebyggende oppgaver til å omfatte tiltak for alle barn og familier, tiltak for utsatt grupper og hjelpetiltak i tråd med lov om barneverntjenester”. Barnevernet har dermed et generelt forebyggende ansvar for alle barn og ikke bare et spesielt og individuelt forebyggende ansvar i de enkelte barnevernsakene. KOSTRA viser at Surnadal har relativt få barn med tiltak utenfor hjemmet, noe som kan indikere at barnevernet har et godt forebyggende arbeid. Samtidig har det tross alt vært en økning i antall barn plassert utenfor hjemmet fra 2000, og Surnadal har dessuten siden 2000 fått flere barnevernsaker, særlig fra 2005 til 2006. Dette kan tyde på at det primærforebyggende arbeidet ikke er godt nok. Ut i fra tallene alene kan man ikke konkludere hvordan det forebyggende og tverrfaglige samarbeidet er. Hva viser så intervjuene?

34 En av kuratorene ble kjøpt fri 40 prosent fra stillingen for en periode på rundt 14 uker. Her kan foreldre, ikke bare barnevernsforeldre, få foreldertrening. Metode som tas i bruk, er ”Webster-Stratton”/ ”De utrolige årene” uten av vi skal gå nærmere inn på dem her. 35 Mange enkeltsaker har egne ansvarsgrupper som består av foresatte, folk og instanser som er involvert rundt barnet. Det kan blant annet være barnevernet, PPT, Bup, skoler og barnehager. Gruppene er i regi av barneverntjenesten som innkaller og koordinerer møtene og skriver referat. Under ansvarsgruppemøtene drøftes ulike tiltak og barnas situasjon. 36 Slike informasjonsrunder kan medføre at samarbeidsparter, offentlige instanser og andre tidligere sender inn bekymringsmeldinger til barnevernet.

34 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

Ut i fra intervju synes det forebyggende arbeidet og det tverrfaglige samarbeidet i Surnadal å være bra, spesielt det tverrfaglige samarbeidet. Derimot ønsker barneverntjenesten å bruke mer tid på forebygging, og potensialet for mer forebyggende arbeid er fortsatt til stede. Vi anbefaler at barnevernet fortsetter med forebygging og tverrfaglig samarbeid og videreutvikler dette arbeidet.

35 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

6.0 Internkontroll Dette kapittelet besvarer denne problemstillingen:  Er forskrift om internkontroll implementert?

6.1 Revisjonskriterier

6.1.1 Forskrift om internkontroll Barnevernloven § 2-1 pålegger kommunene å ”ha internkontroll for å sikre at kommunene utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov. Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller kravet til internkontroll”. Formelt sett ligger ansvaret for internkontroll hos øverste administrative leder (rådmannen) i kommunen, men i praksis kan oppgaver i dette arbeidet være delegert til enhetsleder for barnevernet (Barne- og likestillingsdepartementet 2006c:8). Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester fremlegger en rekke elementer som blant annet skal inngå i internkontrollen. Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene – en veileder (2006c) utdyper disse punktene og går nærmere gjennom hvordan internkontrollen bør være. I følge forskriften betyr internkontroll ”systematiske tiltak som skal sikre at barneverntjenestens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov om barneverntjenester”.

6.2 Fakta Barneverntjenesten i Surnadal har ikke implementert (iverksatt) Forskrift om internkontroll. Likevel har de en del rutiner og opplegg skriftliggjort, men det er ikke godt nok systematisert. I følge barnevernleder er meningen at kommunen skal få internkontrollene elektronisk, og i dette arbeidet har ledergruppa i kommunen bestemt at skolene skal være først ute og lage en mal for elektronisk internkontroll. Deretter vil resten av kommunen og deriblant barneverntjenesten følge etter.

6.3 Revisjonens vurdering Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester fremlegger en rekke elementer som blant annet skal inngå i internkontrollen. Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene – en veileder (2006c) utdyper disse punktene og går nærmere gjennom hvordan internkontrollen bør være. Imidlertid har ikke barneverntjenesten i Surnadal iverksatt forskriften. Barneverntjenesten og kommunen må derfor iverksette Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester. Veilederen vil kunne være til stor hjelp i dette arbeidet.

36 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

7.0 Økonomi, ressursbruk og refusjoner Kapittel 7 tar for seg følgende problemstillinger:  Hvordan er økonomi og ressursbruk?37  Søker kommunen om refusjoner fra Bufetat?

7.1 Revisjonskriterier

7.1.1 Ressursbruk Barnevernloven (bvl) oppstiller ingen kriterier for ressursbruk utover den generelle formålsparagrafen 1-1 der det fremkommer at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, skal sikres nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dersom kommunen skal kunne sikre dette, fordrer det at tjenesten har en ressursbruk som ivaretar dette.

7.1.2 Refusjoner Kommunen har etter barnevernloven § 9-1 det økonomiske ansvaret for barneverntjenesten, og kostnader ved tjenester og tiltak skal dekkes av kommunen. I bestemmelsens andre ledd er det vist til kommunens adgang til å kreve visse utgifter refundert fra andre. I henhold til barnevernloven §§ 9–4 og 9-5 plikter statlig regional barnevernsmyndighet (Bufetat38) å dekke den del av kommunens utgifter til plassering i fosterhjem og institusjoner som overstiger kommunens egenandel. Størrelsen på kommunens egenandel reguleres hvert år gjennom statsbudsjettet og var for 2006 på 24 380 kroner per barn per måned (Barne- og likestillingsdepartementet 2006b) . Den kommunale barneverntjenesten har hovedansvaret for tiltak i hjemmet, men for særlig alvorlige og ressurskrevende hjelpetiltak i hjemmet kan kommunene søke faglig og økonomisk støtte fra bufetats regionkontorer og fagteamene der (Gautun 2005:13ff). Støtten har to hovedkriterier. Det ene er at det dreier seg om saker med stor risiko for plassering utenfor hjemmet dersom det ikke blir satt inn omfattende hjemmebasert bistand. Det andre kriteriet er at tiltaket koster mer enn egenandelen som kommunen betaler. Inngangsbilletten varierer mellom fagteamene fra minstesatsen på 12 190 kroner til maksimalprisen på 24 380 kroner (Barne- og likestillingstillingsdepartementet 2006b). I følge Gautun (2005:17) har egenandelssatsen høynet etter hvert som etterspørselen har økt. I starten ble gulrøtter lagt ut til kommunene for å få de til å endre tankegang og unngå omsorgsovertakelse. For kommunene har dette skapt problemer fordi det har blitt skapt forventninger uten at det har vært tydelig at kostnadene kom til å bli større etter hvert.

7.2 Fakta

7.2.1 Økonomi og ressursbruk Fra 2000 til 2006 har ressursbruken gått opp, og særlig fra 2005 til 2006 ser vi at ressursbruken har økt i bredd med flere saker. Netto driftsutgifter per innbygger har gått fra 301 kroner i 2000 til 580 kroner i 2005 og 898 kroner i 2006 (tabell 5). Tilsvarende gjelder

37 Denne problemstillingen besvares kun i korte trekk. 38 Barne- ungdoms- og familieetaten.

37 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll for netto driftsutgifter per innbyggere i alderen 0 til 17 år. Netto driftsutgifter per barn i barnebarnet har også økt fra 29 375 kroner i 2000 til 42 167 kroner i 2005 og 53 752 i 2006. I forhold til sammenligningskommunene (utenom Rauma) er ressursbruken i Surnadal noe lavere. I 2006 er eksempelvis netto driftsutgifter per barn i barnevernet 53 752 kroner i Surnadal mot 64 345 kroner i kommunegruppe 8 og 83 231 kroner for landsgjennomsnittet. Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie og brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie er derimot høyere i Surnadal enn i sammenligningskommunene (tabell). I forhold til sammenligningskommunene er netto driftsutgifter til administrasjon og saksbehandling noe høyere i Surnadal. Tabell 5 viser at netto driftsutgifter til administrasjon og saksbehandling fra 2004 til og med 2006 har ligget rundt 40 prosent i Surnadal. Tilsvarende tall for kommunegruppe 11 i 2006 er 32,3 prosent og for landsgjennomsnittet 34,1 prosent. Netto driftsutgifter til tiltak i hjemmet har i Surnadal gått ned fra 23,6 prosent til 18,3 prosent i 2005 og kun 10 prosent i 2006, mens netto driftsutgifter til tiltak utenfor hjemmet har økt fra 41,2 prosent i 2005 til 49,9 prosent i 2006, noe som trolig henger sammen med flere saker utenfor hjemmet i 2006. For netto driftsutgifter til tiltak utenfor hjemmet og for netto driftsutgifter til tiltak i hjemmet ligger Surnadal omtrent på linje med sammenligningskommunene de siste årene.

7.2.2 Refusjoner I følge barneverntjenesten søker de om refusjoner i de sakene der utgiftene overstiger egenandelen. Dette er de bevisste og de har oversikten, opplyser barneverntjenesten. Refusjoner er hovedsaklig aktuelt for barn plassert utenfor hjemmet, men barneverntjenesten har også søkt om refusjoner i en sak hvor barnet har hjelpetiltak i hjemmet. Totalt har barneverntjenesten søkt om refusjon i noen saker, og i tillegg vurderer de å søke om refusjon i flere. Barneverntjenesten søker om refusjoner fra offentlige myndigheter (Bufetat). I kapittel 3.2.14 og 3.3.16 var vi inne på at barneverntjenesten har overført flere oppgaver til merkantil fra saksbehandlerne. At sekretæren får mer ansvar for refusjoner til Bufetat er også blitt luftet. Siste opplysning fra barneverntjenesten er at merkantil nå har tatt over dette og sitter med oversikten over utgifter og refusjoner.

7.3 Revisjonens vurdering

7.3.1 Økonomi og ressursbruk Fra 2000 til 2006 har ressursbruken gått opp, og særlig fra 2005 til 2006 ser vi at ressursbruken har økt i bredd med flere saker. I forhold til sammenligningskommunene (utenom Rauma) er ressursbruken i Surnadal likevel noe lavere.

7.3.2 Refusjoner I henhold til barnevernloven §§ 9–4 og 9-5 plikter statlig regional barnevernsmyndighet (Bufetat39) å dekke den del av kommunens utgifter til plassering i fosterhjem og institusjoner som overstiger kommunens egenandel. Barneverntjenesten bruker å søke om refusjoner når utgiftene overstiger egenandelen. Dette er de bevisste og de har oversikten, opplyser barneverntjenesten.

39 Barne- ungdoms- og familieetaten.

38 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

Den kommunale barneverntjenesten har hovedansvaret for tiltak i hjemmet, men for særlig alvorlige og ressurskrevende hjelpetiltak kan kommunene søke faglig og økonomisk støtte fra Bufetats regionkontorer og fagteamene der (Gautun 2005:13ff). Støtten har to hovedkriterier. Det ene er at det dreier seg om saker med stor risiko for plassering utenfor hjemmet dersom det ikke blir satt inn omfattende hjemmebasert bistand. Det andre kriteriet er at tiltaket koster mer enn egenandelen som kommunen betaler. Denne muligheten er barneverntjenesten i Surnadal klar over, og de har også benyttet seg av den i én sak. Som vi var inne på i kapittel 3.2.13 og 3.3.12 har barneverntjenesten overført flere oppgaver fra saksbehandlerne til merkantil. Sekretæren har fått ansvar for refusjoner til Bufetat og skal nå sitte med oversikten over utgifter og refusjoner. Dette høres fornuftig ut.

39 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

8.0 Konklusjon og anbefalinger40

8.1 Liste over anbefalinger41

8.1.1 Kapittel 3 Saksbehandling  Barneverntjenesten kan vurdere om det kan være hensiktsmessig å ha egne mapper for hvert enkelt barn.  Barneverntjenesten kan vurdere om det kan være hensiktsmessig å lage undersøkelsesplaner.  Barneverntjenesten bør innhente politiattest for alle tiltakshjelpere.  Barnevernet må utarbeide tiltaksplaner i alle sakene.  Barneverntjenesten må utarbeide endelige omsorgsplaner i alle sakene.  Barneverntjenesten bør vurdere å gjøre de foreløpige omsorgsplanene mer utfyllende og ta med alle de momentene som en omsorgsplan bør inneholde.  Barneverntjenesten kan vurdere om det er behov for en grundigere og mer systematisk opplæringen i BV-PRO.  Barneverntjenesten kan vurdere om det kan være hensiktsmessig å lage en oppdatert oversikt over tilgjengelige hjelpetiltak.  Kommunen bør vurdere bemanningssituasjonen i barnevernet.  Kommunen bør vurdere tiltak for å redusere sykefraværet.

8.1.2 Kapittel 4 Oppfølging av barn  Kommunen og barneverntjenesten bør ha en jevn god oppfølging av alle barna og barn med tiltak i hjemmet.

8.1.3 Kapittel 5 Forebygging og tverrfaglig samarbeid  Vi anbefaler at barnevernet fortsetter med forebygging og tverrfaglig samarbeid og videreutvikler dette arbeidet.

8.1.4 Kapittel 6 Internkontroll  Barneverntjenesten og kommunen må iverksette Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester. Veilederen vil kunne være til stor hjelp i dette arbeidet.

40 For en mer omfattende konklusjon viser vi til sammendraget i starten av rapporten. Kapitel 7 hadde ingen anbefalinger. 41 Anbefalingene er listet opp etter problemstillingene i de ulike kapitlene.

40 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

Litteraturliste Barne- og familiedepartementet (2002), Retningslinjer om saksbehandlingen i barneverntjenesten, rundskriv, http://odin.dep.no/bld/norsk/dok/regelverk/rundskriv/004021- 250027/ind-bn.html

Barne- og familiedepartementet (2005), Barnevernet og det forebyggende arbeidet for barn og unge og deres familier, rundskriv Q-25/2005, http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/rus/2005/0003/ddd/pdfv/258676-rundskriv_q- 252005.pdf

Barne- og likestillingsdepartementet (2006a), Rutinehåndbok for barneverntjenesten i kommunene, http://odin.dep.no/filarkiv/284439/Q- 1101.pdf#search=%22Rutineh%C3%A5ndbok%20for%20barneverntjenesten%20i%20komm unene%22

Barne- og likestillingsdepartementet (2006b), Satser for egenandelen for kommunenes betaling i statlige barneverntiltak i 2006, http://www.ks.no/upload/76399/Egenandel%20barneverntiltak%202006.pdf eller: http://www.ks.no/templates/Page.aspx?id=32098

Barne- og likestillingsdepartementet (2006c), Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene – en veileder, http://odin.dep.no/filarkiv/284443/Q-1105_ny.pdf

Barne- og likestillingsdepartementet (2006d), Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barneverntjenesten – en veileder, http://www.regjeringen.no/kilde/bld/bro/2006/0007/DDD/PDFV/284442-q-1104.pdf

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2006), Utvikling av hjemmebaserte tiltak med statlig støtte, Rapport 1-2006, Arbeidskonferanse i Drammen 23. til 25. november 2005, http://www.bufetat.no/filestore/Bufetatno- dokument/Barnevern/Bufdir_Rapport_1_2006.pdf#search=%22Utvikling%20av%20hjemmeb aserte%20tiltak%20med%20statlig%20st%C3%B8tte%22

Barnevernloven (Lov om barneverntjenester), Lov av 17.07.1992 nr. 100, http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19920717- 100.html&emne=lov+om+barneverntjenester&

Bærum Kommunerevisjon (2003), Analyse av ressursbruk, tjenestenivå og økonomistyring i barneverntjenesten, forvaltningsrevisjonsrapport, http://www.baerum.kommune.no/files/BARNEVERNET- _KVALITET_OG_RESSURSBRUK.doc?CorepublishSession=05ccfb7e252aa7b7558fa9338 b708d73

Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester, forskrift den 14. desember 2005, http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf- 20051214-1584.html

Forvaltningsloven (Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker), Lov av 10.02.1967, http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19670210- 000.html&emne=lov+om+behandlingsm%c5ten+i+forvaltningssaker&

41 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

Fylkesmannen i Møre og Romsdal (2007), ”Fleire barn i barnevernkø og fleire under omsorg”,http://www.fylkesmannen.no/fmt_fagomrade.asp?tgid=1536&gid=1624&amid=136 3908&g1537=x&g1536=x&g1560=x&

Fylkesmannen i Møre og Romsdal (2005), Oppfølgjing av tilsyn med Surnadal kommune si barnevernteneste - oversending av rapport, tidsrom for tilsynet: 14.12.2004, http://www.fylkesmannen.no/tilsyn.aspx?m=26422

Jacobsen, Dag Ingvar (2005), Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode, Høyskoleforlaget, Kristiansand.

Mason, Jennifer (2002), Qualitative Researching, Sage, London.

Mohr, Lawrence B (1995), Impact analysis for program evaluation, Thousand Oaks, Sage publications, California.

NOU 2000:12 Barnevernet i Norge. Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer, http://www.odin.dep.no/bld/norsk/dok/andre_dok/nou/000001-020006/dok-bn.html

St. melding nr. 40 (2002), Om barne- og ungdomsvernet, http://odin.dep.no/bld/norsk/dok/regpubl/stmeld/004001-040006/dok-bn.html

St.prp. nr. 1 (2005-2006), For budsjettåret 2006, http://odin.dep.no/bld/norsk/dok/regpubl/stprp/004001-030020/dok-bn.html

Thagaard, Tove (1998), Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode, Fagbokforlaget, Bergen.

42 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

APPENDIKS

Tabeller

Tabell 1 Saksutvikling i Surnadal fra fylkesmannen42 2002 2002 2003 2003 2004 2004 2005 2005 2006 2006 2007 1.halv 2.halv 1.halv 2.halv 1.halv 2.halv 1.halv 2.halv 1.halv 2.halv 1.halv -år -år -år -år -år -år -år -år -år -år -år Nye meldinger 15 14 7 14 7 16 9 6 16 13 7 Ikke gj.gått innen 1 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 uke Melding henlagt 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 Nye undersøk 15 14 7 14 7 16 9 6 15 13 6 Unders avsluttet 5 10 9 7 10 16 10 10 8 12 4 Saker henlagt etter 4 1 2 1 0 1 1 1 1 2 4 undersøk Vedtak om tiltak 1 9 7 6 10 15 9 9 7 10 0 etter undersøk Vedtak innen 3 4 9 8 7 4 14 7 7 7 12 4 mnd Vedtak innen 6 1 0 0 0 0 2 2 0 0 0 0 mnd Frist ikke overholdt 0 1 1 0 6 0 1 3 1 0 0 Fosterbarn 14 13 14 14 11 10 10 14 12? 17 13 kommunen har tilsynsansvar for Barn m tilsyns- 8 8 0 14 2 2 10 12 11? 16 12 fører av disse Fosterbarn med 12 tilsyn iht lovkrav (2 eller 4 pr år) Barn i hjelpetiltak, 27 35 51 45 53 49 46 52 60 52 49 §4-4 Barn i hjelpetiltak 0 med tiltaksplan Barn under omsorg 4 4 5 5 4 4 5 4 4 9 11 Barn under omsorg 11 med omsorgsplan

42 Hentet fra barnvernets rapporter til fylkesmannen i Møre og Romsdal.

43 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

Tabell 2 Saksutvikling i Surnadal fra KOSTRA43 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Barn m undersøkelse 64 59 69 79 89 84 101 eller tiltak Undersøkelser i alt 38 12 31 31 29 22 30 Undersøkelser 37 8 24 18 23 20 25 avsluttet Undersøkelser som 29 5 15 10 17 18 18 førte til tiltak Barn med tiltak i løpet 46 50 44 58 63 59 72 av året Barn med tiltak i 41 (89%) 45 (90%) 34 (77%) 46 (79%) 52 (83%) 51 (86%) 60 (83%) opprinnelig familie Barn med tiltak utenfor opprinnelig 5 (11%) 5 (10%) 10 (23%) 12 (21%) 11 (17%) 8 (14%) 12 (17%) familie Sum stillinger i alt 2,5 2,5 1,8 2,5 4,1 5,1 5,5 Stillinger med fagutd : : : : 3,1 4,1 4,5

Tabell 3 Tiltak i og utenfor opprinnelig familien og hjem i antall og prosent44 Tiltak i løpet Barn m. bare Tiltak i oppr Tiltak utenf Omsorgstiltak av året hjelpetiltak familie oppr familie Surnadal 72 62 86% 10 14% 60 83% 12 17% Rauma 86 82 95% 4 5% 82 95% 4 5% Kristiansund 183 141 77% 42 23% 121 66% 62 34% Averøy 52 41 79% 11 21% 26 50% 26 50% Frei 54 48 89% 6 11% 46 85% 8 15% Molde 164 118 72% 46 28% 103 63% 61 37% Herøy 106 95 90% 11 10% 89 84% 17 16% Ulstein 83 73 88% 10 12% 68 82% 15 18% Sula 80 71 89% 9 11% 63 79% 17 21% Haram 80 66 82,5% 14 17,5% 64 80% 16 20% Sunndal 57 52 91% 5 9% 48 84% 9 16% Volda 73 53 73% 20 27% 51 70% 22 30% Ørsta 66 48 73% 18 27% 48 73% 18 27% Sykkylven 73 71 97% 2 3% 66 90% 7 10% Skodje 65 61 94% 4 6% 60 92% 5 8% Giske 34 31 91% 3 9% 27 79% 7 21% Fræna 78 60 77% 18 23% 50 64% 28 36% Eide 42 38 90% 4 10% 37 88% 5 12% Gjennomsnitt 85,2% 14,8% 78,2% 21,8%

43 Kategoriene ”barn med tiltak utenfor hjemmet” og ”barn med tiltak innenfor hjemme” er i parentes oppgitt med prosent. Denne prosenten er regnet ut i fra kategorien ”barn med tiltak i løpet av året”. Prosentene har jeg selv regnet ut. 44 Kommunene er enten fra kommunegruppe 11 eller fra Møre og Romsdal. Tallmaterialet er hentet fra KOSTRA, men prosentene har jeg selv regnet ut.

44 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

Tabell 4 Statistikk fra barnevernet Surnadal Kommune- Lands- Rauma gruppe 11 gj.snittet Prioritering Netto driftsutgifter til sammen pr. 898 900 1 039 499 innbygger (kr) Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 3 848 3 816 4 346 2 176 år, barneverntjenesten Netto driftsutgifter pr. barn i 53 752 64 345 83 231 34 838 barnevernet Andel netto driftsutgifter til 40,1 32,3 34,1 41,6 saksbehandling, prosent Andel nto drutg til barn som bor i sin 10,0 18,6 16,1 37,0 opprinnelige familie, prosent Andel nto drutg til barn som bor 49,9 49,1 49,8 21,4 utenfor sin oppr. familie, prosent Dekningsgrader Barn med undersøkelse ift antall innb. 2,1 2,9 2,6 2,0 0-17 år, prosent Andel barn med barneverntiltak ift. 5,1 4,1 3,7 5,1 innb. 0-17 år Produktivitet Brutto driftsutgifter per barn 21 574 22 120 30 334 14 905 Barn med undersøkelse eller tiltak per 18,4 23,2 19,5 25,0 årsverk Andel undersøkelser som fører til 72,0 52,0 50,6 60,0 tiltak, prosent Brutto driftsutgifter per barn i 26 650 24 779 28 701 16 561 opprinnelig familie Brutto driftsutgifter per barn utenfor 241 000 219 037 218 752 198 000 opprinnelig familie Stillinger med fagutdanning per 1000 3,2 2,3 2,4 2,5 barn 0-17 år Andel undersøkelser m behandlingstid - 34,3 27,9 43,3 over tre mnd, % Innført internkontroll i - .. .. 1 barnevernstjenesten

45 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

Tabell 5 Saksutvikling og ressursbruk i barnevernet Kommune- Landsgj.sn Surnadal Rauma gruppe 11 uten Oslo Prioritering: Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 2001 1 502 2 545 2 963 1 269 år, barneverntjenesten 2002 1 893 2 830 3 275 1 416 2003 2 219 3 126 3 486 1 770 2004 2 275 3 299 3 599 1 961 2005 2 480 3 539 3 868 2 003 2006 3 848 3 816 4 346 2 176 Netto driftsutgifter pr. barn i 2001 37 864 57 819 69 863 34 508 barnevernet 2002 40 652 59 670 75 351 44 036 2003 40 861 64 560 76 566 37 875 2004 36 809 62 737 74 023 32 745 2005 42 167 62 851 77 137 30 425 2006 53 752 64 345 83 231 34 838 Dekningsgrad: Barn med undersøkelse ift antall innb. 2001 0,8 2,2 2,1 1,5 0-17 år, prosent 2002 2,1 2,5 2,1 1,3 2003 2,1 2,4 2,2 2,4 2004 2,0 2,5 2,3 2,6 2005 1,5 2,7 2,4 2,9 2006 2,1 2,9 2,6 2,0 Andel barn med barneverntiltak ift. 2001 3,4 3,3 3,2 3,1 innb. 0-17 år 2002 3,0 3,4 3,2 2,7 2003 4,0 3,7 3,4 4,1 2004 4,4 3,8 3,5 5,0 2005 4,1 4,0 3,6 5,1 2006 5,1 4,1 3,7 5,1 Produktivitet: Brutto driftsutgifter per barn 2001 13 915 19 504 23 820 12 333 2002 16 275 19 451 25 701 16 836 2003 12 215 20 903 25 917 17 625 2004 14 764 20 610 25 731 14 549 2005 17 083 21 472 25 960 11 142 2006 21 574 22 120 30 334 14 905 Barn med undersøkelse eller tiltak per 2001 23,6 21,7 17,5 31,5 årsverk 2002 38,3 22,2 17,7 15,7 2003 31,6 21,5 18,2 26,7 2004 21,7 22,8 19,2 34,0 2005 16,5 22,5 19,3 49,1 2006 18,4 23,2 19,5 25,0

46 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

Kommune- Landsgj.sn Surnadal Rauma gruppe 11 uten Oslo Brutto driftsutgifter per barn i 2001 14 533 22 717 25 352 17 556 opprinnelig familie 2002 14 618 22 284 26 427 17 775 2003 17 413 22 922 27 019 13 820 2004 17 365 24 759 27 620 12 000 2005 24 431 24 226 27 833 15 679 2006 26 650 24 779 28 701 16 561 Brutto driftsutgifter per barn utenfor 2001 167 400 164 292 173 525 81 375 opprinnelig familie 2002 130 800 203 050 193 102 135 500 2003 139 667 197 342 192 598 101 111 2004 120 455 194 058 187 773 159 333 2005 185 375 212 546 201 753 226 250 2006 241 000 219 037 218 752 198 000

Tabell 6a Regnskap og budsjett for barneverntjenesten i Surnadal Administrasjon Tiltak i familien Tiltak utenfor familien År Regnskap Budsjett Bevegelse Regnskap Budsjett Bevegelse Regnskap Budsjett Bevegelse 2001 692 479 643 000 - 49 479 594 403 800 000 205 597 136 354 46 000 - 90 354 2002 837 498 651 923 - 185 575 699 950 636 512 - 63 438 875 497 68 200 - 807 297 2003 812 151 714 000 - 98 151 648 936 680 000 31 064 1 668 876 1 263 000 - 405 876 2004 1 194 184 754 964 1 325 759 2005 1 325 837 1 685 780 359 943 616 091 641 820 25 729 1 459 253 1 230 700 - 228 553 2006 1 906 836 1 704 000 - 202 836 927 466 743 000 - 184 466 2 060 674 1 969 000 - 91 674 2007 2 778 000 733 000 2 834 000

Tabell 6b Regnskap og budsjett for barneverntjenesten totalt i Surnadal Utgifter totalt År Regnskap Budsjett Bevegelse 2001 1 432 236 1 489 000 56 764 2002 2 412 945 1 356 635 - 1 056 310 2003 3 129 963 2 657 000 - 472 963 2004 3 274 907 2005 3 401 181 3 558 300 157 119 2006 4 894 976 4 416 000 - 478 976 2007 6 345 000

47 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

Intervjuguide

GENERELLE SPØRSMÅL 1) Hvordan er barneverntjenesten på Surnadal organisert?  Generalistmodell? Dvs følger sakene fra start til slutt?

2) Hvor stor stillingsandel totalt innen barnevernet?  Antall ansatte?  Fagutdannede?

3) Har dere sekretær?  Når jobber hun?  Noe problem?

4) Hva er en heimekonsulent, og hva gjør vedkommende?  Hvordan fungerer det?

5) Hvordan fungerer barneverntjenesten i kommunen?

SAKSUTVIKLING OG RESSURSBRUK 6) Hvordan har utviklingen av saker vært de siste årene og spesielt siste året og i 2006?  Antall saker, type saker og kompleksitet?

7) Hvorfor har det blitt flere saker og tiltak de siste årene og i 2006 spesielt?

8) Hvordan vil du kommentere antall plasseringer utenfor hjemmet?

9) Hvorfor har Surnadal hatt relativt få plasseringer utenfor hjemmet?

10) Hvorfor varierer antall undersøkelser og tiltak per årsverk?  Hvordan skal man tolke og forstå tallene?

11) I følge KOSTRA har antall ”stillinger i alt” gått fra 2,5 i 2000-2003 til 5,5 i 2006.  Stemmer dette?  Har du en kommentar til dette?  Hvorfor varierer og økt?

12) Hvordan er arbeids- og bemanningssituasjonen i barnevernet i Surnadal?

13) Hvordan vil du beskrive den økonomiske situasjonen ved barnevernet i Surnadal?

14) Hvordan vil du kommentere ressursbruken de siste årene og i 2006 og nå?  Hvordan har ressursbruken vært de siste årene og det siste året og i 2006?  Er ressursbruken tilfredsstillende?

15) Hvorfor har barnevernet mindre driftsutgifter enn sammenligningskommunene?

48 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

SAKSBEHANDLING 16) Følges saksbehandlingsreglene?

17) Registreres alle henvendelser og meldinger til barnevernet?  Hvordan?

18) Hvem avgjør henleggelse av melding eller eventuell undersøkelse?  Fellesmøte?

19) Hvem kan sette i gang tiltak og hvilke tiltak?

20) Hvilket saksbehandlingssystem eller fagsystem benyttes?

21) Hvilken opplæring er gitt innen fagsystemet?

22) Mestrer alle fagsystemet?

23) Er det innhentet oversikt over tilgjengelige hjelpetiltak i kommunen?

24) Er det vurdert om det er behov for å finne eller utvikle nye tiltak?

25) Hvordan er rutinene og hvordan fungerer følgende momenter:  Tidsfrister for meldinger og undersøkelser  Tilbakemelding til melder  Registrering av meldinger og avgjørelse om undersøkelse  Undersøkelsesplaner . Skriftlig samtykke til undersøkelse og tiltak  Politiattest . Når innhentes politiattest? . For tiltakshjelpere og ansatte  Skriftlige vedtak med forutsetninger  Av hvem krever dere politiattest?  Tiltaksplaner . Utarbeides i alle saker?  Omsorgsplaner . Både midlertidig og permanent etter 2 år?  Tilsynsfører . Oppnevnes i alle aktuelle saker umiddelbart? . Hvor mange tilsynsbesøk pr barn?

OPPFØLGING AV BARNA 26) Blir barn fulgt opp? Hvordan er oppfølgingen av barna?  Hvor ofte?  Hvordan fungerer denne oppfølgningen? Noen utfordringer eller problemer?

49 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

27) Evalueres hjelpetiltak på fastsatte tidspunkter, og vurderes da behovet for forlengelse, alternative tiltak eller avslutning?

FOREBYGGING OG TVERRFAGLIG SAMARBEID 28) Hvor mye tid blir brukt til forebyggende virksomhet/ arbeid innen barnevernet?  Hvorfor slik situasjon?  Konkretisere hvordan forebyggingen og det tverrfaglige samarbeidet skjer? Hvilke områder og med hvilke instanser?

29) Hvem samarbeider dere med av andre aktører?  Hvordan fungerer samarbeidet?  Hvor mye samarbeid har barneverntjenesten på Surnadal med andre??  Er potensialet for samarbeid større?

INTERNKONTROLL 30) Hvordan er internkontrollen i barnevernet i Surnadal?

31) Har forskrift om internkontroll blitt iverksatt?  Hvorfor ikke?  Hvor langt har dere kommet?

32) Når blir forskriften implementert?

REFUSJONER 33) Søker barnevernet om refusjoner fra Bufetat og andre aktuelle instanser?  Hva og hvordan er rutinene her?  Hvem på kontoret sørger for refusjoner?  Er rutinene gode nok, eller bør man endre på rutinene?

34) Hvilke muligheter og anledninger kan kommunen søke om tilskudd og refusjoner i forbindelse med hjemmebaserte tiltak og hjemmeboende barn?

35) Søker barnevernet om støtte for dyre og ekstraordinære hjelpetiltak i hjemmet i saker hvor barnet grenser til å bli plassert i institusjon?

36) Er det etablert rutiner for å innhente opplysninger om foreldrenes økonomi?

KONKLUSJON 37) Hvordan vil du konkludere hvordan barneverntjenesten fungerer i kommunen?  Ris og ros, utfordringer og fremskritt? 38) Har du noen forslag for hva som kan blir gjort for å opprette problemene/ avvik?

50 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

Gjennomgang av saksmapper

SAKSBEHANDLING 1) Hvordan ser mappene ut?

 Er de oversiktlige?

 Har de fullstendige dokumentlister med nummererte dokumenter?

Meldinger 2) Registreres dato for mottak av melding? Også muntlig melding?

Undersøkelser 3) Registreres dato for iverksettelse og avslutning av undersøkelsen?

4) Er det laget en plan for undersøkelsen?

5) Har viktige arenaer i barnets kontekst som for eksempel skole, barnehage, hjemmet og fritidsaktiviteter, blitt brukt for å innhente relevant informasjon?

Saksbehandling 6) Er det innhentet skriftlig samtykke fra barn med partsrettigheter og foreldrene?

7) Er vedtaket skriftlig og samtidig begrunnet?

51 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

8) Er følgende momenter tatt med i vedtaket: Begrunnelse:  henvisning til lovhjemmel og regler vedtaket bygger på

 faktiske forhold

 hovedhensyn i utøvelse av skjønn

Informasjon:  retten til å se sakens dokumenter

 opplysning om klageadgang og fremgangsmåte

9) Har partene fått skriftlig melding om vedtaket med opplysning om klageadgang og fremgangsmåte?

10) Innhentes politiattest fra tiltakshjelpere og andre som utfører oppgaver for bv?

52 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

11) Har to typer omsorgsplaner blitt utarbeidet for barnet?

12) Inneholder omsorgsplanen følgende momenter:  Situasjonsbeskrivelse

 Varighet/ forutsetninger for tilbakeføring

 Plasseringssted

 Intensjon for kontakt og samvær med foreldre/ familie

 Barnets særlige behov over tid og evaluering.

 Evaluering (gjelder kun for den foreløpige omsorgsplanen)

13) Er det laget tidsavgrenset tiltaksplan for oppfølging av barnet og foreldrene?

53 DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS Aure Averøy Frei Halsa Kristiansund Rindal Smøla Surnadal Tingvoll

14) Inneholder tiltaksplanen følgende momenter:  Redegjørelse av iverksatte tiltak

 Spesifikasjon av hvem som har ansvaret for oppfølging av barnet og foreldrene

 Skisserte mål, hovedmål og delmål for tiltakene med indikator for måloppnåelse

 Fastsatte tidspunkter for evaluering av hjelpetiltak med vurdering av behovet for forlengelse, alternative tiltak eller avslutning

Fosterhjem: 15) Er tilsynsfører for barnet blitt oppnevnt? Har barneverntjenesten kontrollert at det er oppnevnt tilsynsfører for barnet?

16) Hvor mange ganger i året har tilsyn blitt utført? Har minst 4 tilsyn i året blitt utført?

TILSKUDD OG REFUSJONER 17) Har det blitt søkt om refusjoner i denne saken? Hvorfor ikke?

54