NORSK SKOGBRUKSMUSEUM SKOGBRUK.JAKT OG FISKE fil,'f~~fff T 1' '

Årsberetning 1964. Norsk Skogbruksmuseum, Skogbruk:, Jakt og fiske. Beretningen_omfatter_tidsrommet_1/1_-_1964_-_31/12_-_1964.

Representantskapet.

Museets representantskap har felgende innvalgte medlemmer: Fylkesmann Lars Evensen, Kristiansand, fylkesmann Alf Frydenberg, , fylkesmann Nik,Schei, Hermannsverk, fylkesmann Ole Bae , Steinkjer, ordferer Markvard Brekken, , o~ganisasjonssekretær Arnt Stenklev, . Felgende organisasjoner og institusjoner dan~er museets Representantskap~ Fletningsforeningene, Temmermålingsforeningene, Skurlas tmålingsforeningene, Direktoratet for statens skoger, Skogdirektoratet , Det norske gjensidige Skogbrandsforsikringsselskap, Det norske Skogforseksvesen, Det norske Skogselskap, Inspektoratet for ferskvannsfisket, Norges Skogteknikerforbund, Norges Skogeierforbund, Norges Treforedlingsråd, Norges Trelastforbund, Norsk Almenningsforbund, Norsk Forstmannsfor ening, Norges Jeger- 0 ,3 Fiskeforbund, Norsk Skog- og Landarbeiderforbund, Skogbrukets og Skogindustriens Forskningsforening, Skogbruksavdelingen ved Norges Landbruk:shegskole, Skogbruksforeningen av 1950, Viltstyret. - 2 -

Tillitsmenn m. v . etter valgene 20. juni 196~. Styre. · Styremedlem: Personlig varamann: Flotningsdirektor Kaare Sparby (1967) Flotningsdirektor s •. Gjessing (1967) Stortingsmann Chr . L. Holm (1966) Direktor Per Krog (1966) Diplomingenior Hans Th , Kiær (1965) Skogeier Fritz Anker Rasch (1965) Forretningsforer Klaus Kjelsrud (1966 )Generalsekretær Knut Rom (1966) Direktor Erik Krogsrud (1965) Disponent Erik Aaby (1965) Disponent Leif Lykke (1967) Fylkesskogsjef Kar l Morkved (1967) Advokat Finn Krog (1967) Skogforvalter Torgeir Fryjordet (1967) Disponent Oskar Moripen (1965) Direktor Ivar Aavatsmark (1965) Skogeier, arkitekt Per Mo r k (1966) Skogeier, advokat Mads K,St rand (1966 ) Sosialsekretær Lars Jomne +) Arkitekt Trond Hoye . +) Valgt av Glomdalsmuseet (formann i Glondalsmuseets styre). Tallene i parentes angir det år vedkommence er på valg, Styrets formann Diplomingenior Hans Th. Kiær . Styrets varaformann Forretningsforer Klaus Kjelsrud . Statens representant i styret : Diplomingenior Hans Th, Kiær " " varanann: Skogforvalter Torgeir Fryjordet . Arbeidsutvalg Diplomingenior Hans Th. Kiær . Forretningsforer Klaus Kjelsrud. Advokat Finn Krog . Konservator Tore Fossum. Representantskapets ordforer Skogdirektor Alf Lang sæter . Representantskapets Varaordt . Statsskogsjef E, Wisth, Sekretær for Styret og Representantskapet Direlctor Wilhelm Matheson . Kontrollkomite Skogeier Thor Smitt-.A.!ll undsen. Forstkandidat Oystein Sjolie . Fylkesskogmester"Bir ger Stromsoe . Plankomite Diplomingenior Hans Th, Ki ær . Disponent Leif Lykke . Konservator Tore Fo s sum . i Okonomikomite Direktor Ivar Aavatsmark. Dire:::tor Per Krog . Direktor Wilhelm Matheson. Forretningsforer Klaus Kjelsrud . Valgkomite Direktor Per Krog . Direktor Wilhelm Matheson. Direlctor Ivar Aavatsmark. Revisor Henry Veen • Kasserer Håkon Renning . Konservator Tore Fossum. - 3 -

Det ordinære Representantslcapsmote ble avviklet clen 30. juni 1964 på Hotel Central, Elverum , Det har videre vært holdt et styremote og to moter i arbeidsutval get, hvorav plankomiteen var med i det ene . Ellers har en rekke saker vært behandlet av museets formann og konservator . Personalet. Konservator Fassur.i sa opp sin sti lling som herredsskogmester i Elverum fra 1 , april 1964 og fortsetter som musee ts konservator . Fra 1 , ma i 1964 ble fru Hjordis Furuhe i • ansatt sora museets kontordame i full stilling, Samlingene. Samlingene har hat t en j evn olming i 1964. I friluftssamlingene er utbyg- gingen av "Flotarodden" pc.begynt, og den forste floterkoie er reist der . Dette er et husvær med langå re OG brede brisker langs veggene . Karene l å med bena i nn mot åren. Koia er en gave fra Varåa Fellesflotningsforening i . Det er forutsetningen at utbygg ingen av aFlotarodden" skal fort- sette med reising av båtnaust og andre flotningshusvær og innretninger . Ved museets inngangsparti er det reist en murkoie, som er en gave fra Romedal Almenning . Denne koia har en mur (peis) 11idt på ene langveg; en, me.. på utsiden av denne , slik at langveg6en blir delt i to . Dette er en koie- type som har hatt særlig utbredelse i Odalsb ' del brukt i Solar . Oppgangssaga fra Andrå ble fullfort våren 1964, ellers har museet f ått restene av oppgangssag fra Fronningen i Sogn, som gave fra Bjarnhard Ru- mohr , De sentrale deler av saga , dvs . r amme , vasshjul og frammatning vil bli flyttet i 1965 , Museet har videre fått som gave fra Thoralf Ulvin, Vik i , et av våre forste hovle rier . Det er meni~3en at dette skal flyttes i 1965 , Det er ellers sett på flere koier, fiskeJ uer , naust , vassager, lokomo - bilsager, en lclengstue og et skogsarbeidirhjem. Det er ikke tatt endelig standpunkt til hva som skal flyttes.

Av g jenstander er ialt registrert 632 i 19641 herav 323 gjenstander over- fort fra Glomdalsmuseet som despositum. Dette er for det vesentligste ·gjen- stander som kom inn til Skogbruksutstillingen i 1953, r,1e n en:< elte gjen- stander fra skogbruk, jakt og fiske in.ilkommet til Glomdalsmuseet for 1953 er også ove rfort til Sl< ogbruksmuseet . Både institusjoner og privatpersoner har gitt mange verdifulle gjenstander til museet , Se gavelistene bak i beretningen. Vi vil også i denne årsberetning sende alle givere vår beste takk . Det er også kommet inn et betydelig tradisjonsmat eriale gjennom sporre- lister og lydbåndopptak , I samarbeid med Norsk Folkemuseum er sendt ut e::i. sporreliste om låteredskaper i forbindelse med dyreliv og jakt, som har gitt et ganske godt resultat og videre er sendt ut en sporreliste o·. vire forste fislceklekkerier og vår forste fiskekultur , Dette arbeidet er il<:lrn avsluttet , Klokkergården. Våren 1964 ble alle bygninger på Klokkergården malt og innredet for museets bruk, bortsett fra bakerstua og fjaset sB~be revet , Administrasjonen flyttet inn i hovedb_ygningen i av mai , og i 1 :,ven ble det samt idig arrangert de forste utstillinge om tommermå ling , hog st- redskaper, kjoreredskaper og dessuten ble det et eget ne verkontveksted innredet . - 4- - Parkeringsplassen, som ligger innt il riksveg 80, ble satt istand forst ved grovplanering, s å ble et 35 cm tykt bærelag med usorte rt masse påfylt og overst ble lagt et lag med finere homogen grus . Det hele ble planert med veghovel og egen vibrasjonsvalse . Parkeringsplassen har også f ått sin drenering som samtidig tjener som avlop f or vannet fra det anlagte vann- basseng ved innkjoringen . Det er anlagt et eget parkanlegg i tilknytning t il inngangspartiet med tilplantnill{;er, helleganger og plener. To store furustolper , hver på ca 3 kbm . markerer selve i nngangen ve d vegen . Rundt parkeringsplassen og l angs grensen mot Finn Krogs eiendom er for t opp egen skigard på gammel måte. Langs Klokkergårdens gr ense mot syd, er oppfart et 2 m hoyt flettverks- gjerde . Dette har en l engde samlet på 335 met er. Arborete t ble også påbegynt i 1964-, og de forste utplantinger av busker og trær er foretatt på et areal mot Finn Krogs eiendom . Utplantingen skal fortsett e i 1965 mot syd . Bru ove r Klokkerfossen . Brua over Klokke rfossen ble bygget ferdi g etter programmet . Den er byzget i gamme l dags t omme r spr engverkskonstrulcs jon, ha:· 4- spenn a 20 m og 2 l and- spenn som hver er p li. 14- m. Bruas samlede l engde er på 108 m. Det .'er ialt 5 kar i fos s en og 2 landkar. Den har f åt t en est etisk meget god utforming ligge r GOdt i terrenget og blir godt likt av alle besokende . Den binder Prestoya sammen med Klokkergårdsarealet på en fin måte og forsterker sam- spillet me llom foss og skog , som er så viktige bakgrunnselementer for e t skogbruks-, jakt- og fiskemuseum . Den samTe de byggesum kom på kr. 160 , 000 . Den 30 , juni 1964 ble brua offisielt åpnet i forbindelse med museets 10- års jubileum. Det var statsskogsjef Eyvind Wisth som foretok åpningen ved å sage over en 16 hm l ang tommerstokk med en av museets gamle tre- bogesager , Da de to stokkhalvdeler falt i fossen, en på hver side av brua, erkl ærte statsskogsjefen brua for åpnet , med blant annet felgende ord: Denne symbolske handling be tyr et tidsskifte, og den nye brua binder museets samlinger på Kl okkergå rden samr.,en med det egenartede !!!i lj o ser.i. er skapt på Prestoya . Den åpner for nye mu ligheter i den videre utviklin0 og gjor Skogbruksmuseet til sin egen he rre . Besok og arrangementer . Somme r en 1964 var de t en stor oknin.:; i besok ved museet . Foruten en r ekke enkeltbesok, har museet hatt besok av fler e skogråd, skoge i e r l a3, almcna· ninger , skogoppsyn og landbruksskoler o;; skogskoler . Vi der e har det vært besok av folke- og framhal dsskol er, speidere, bondekvinnelag, No r ges Tre- lastsko l e , No rdisk Jordskiftekongress, Viltstellkurs med ko nsulenter, norske og utenlandske skogbruksprofessorer, Glomne~ Tommermaalings dist- riktssjefer, Me r1:1ker Brugs skogpersonale m, fl. Mus eet har i beretningsperiode~ vært omtalt i en r ekke aviser over hele l andet ved r eportasjer, intervjuer og billedstoff, særlig har fagpressen hatt mye fra museet . De t har vært opptak for fjernsynet og dessuten har ko nservatoren to ganger vær t intervjuet i kringkastingen om mu seet og utbyggi ngsplanene . Museets 10- års jubileum . I 1964 var det 10 år siden Norsk Skogbruksmuseum ble stiftet . Stiftelses- datoen er den 15 , oktober 1954- . !-luseets fors to jubileum ble markert i forbindelse med Representantskapsmotet 30/6 - 196~, med et eget opplagt program for en del innbudte g jester, museets Repr esentantskap, Styre og personale . Etter at styr emotet og r epresentantskapsmotet var avviklet på Hotel Cen- t ral , ble det i Elverum kino arrangert en egen filmfremvisning . Dette var et l ukke t arrangement , men en r ekke repr esentanter fra Elverum var spesi- elt invit er t . - 5 - Museets nyopptatte film om Lågåsildfisket, en kulturhistorisk film om et av vårt lands storste og mest særpregede innlandsfiskerier, hadde sin premiere 1 og ble godt mottatt av publikum. Dessuten ble vist filmen Liv og Husvær i skogen, som for en stor del er tatt opp på Skogbruksmuseet . Etter filmfremvisningen var det en egen omvisning i f r iluftssaml ingene og i de nyinnredede utstillingslokaler i Klokkergårdens låve. Dessuten ble også de nye administrasjonslokal er i hovedbygningen 6ått igjennom. På Prestoya var det arrangert egne utstillinger og e t par av koiene bar be- folket . Bruåpningen var et særlig hoydepunkt i dette arrangement . For j ubileumsmiddagen fikk gjestene servert on aperitiff i museets gamle, gode stabbur. Stabburet var hyggelig pyntet og fruene Ester Krog øg Ragnhild Fossum var vertinner for arrangementet , Stemsrudstua var velvill ig stilt til disposisjon av Glomdalsmuseet for jubileumsmiddagen. Konservatoren kunne onsko alle ve l kommen til et fest- lig dekket bord med spekemat og fjellorret . Menyen var skrevet på never- kort , drammen ble server t av tre!copper OG ved hver kuvert sto en li ten neverkont som en gave til gjestene og som et minne om 10- årsjubil eet . Jubileumstalen ble holdt av formannen, Hans Th , Kiær . Han ga honnor til alle , som gjennom de 10 år museet har eksistert, har vært med på å bygGe det opp . Han valgte ellers å se fremover mot de mange ul este oppgaver , og understreket betydningen av en rask videre utbygging av museet for at de gamle tradisjoner kunne bli tatt vare på . Representantskapets ordforer, Eyvind Wisth, takket formann, styre og kon- servator for det betydelige arbeid som var nedlagt . Hans tale munnet ut i et onske om at Representantskapsrn otet om 3 år måtte kunne holdes i egne iokaier med innvielse av 1 , byggetrinn av museumsbygget . Det var ellers hilsningstale r av generalsekretær Magne Eidttun, rektor Fjærvold1 kontorsjef Slettan, lærer Ludvig Ovrebo, forstkandidat Tollef Mykleby, forretningsforer Klaus Kjelsrud og skogsarbeider Martinus NordE..l , Konservator Håvard Skirbelck takket til slutt for maten.

Reiser og studier . Det er i 1964 foretatt en rekke reiser for å drive innsamlingsarbeid og i studieoyened . Konservatoren har besokt Tekniske nuseet og No r diska Museet i Stockhol!!! for å studere disse museers oppl egg av skogbruk, jakt og fiskeavdelinger . Samlingene på Ostermalma Jaktvårdsskola i Sveri3e er også gått i g jennom.

Det er ror etatt reiser i innsarnlingsoyemed i Sogn1 Sunnfj ord 1 Oppland, Hedmark1 Akershus, Ostfol d, Vcstfold1 Telemark og Aust-Agder . Et stort gjenstandsmater iale er kommet inn og særlig er det tatt opp mango l yd- båndopptak av eldre skogsfolk1 j eger og fiskere . Under reisene er også besokt en r ekke norske mus eer og mange kontakter er knyttet , Konservatoren representerte museet under Norske Museers Landsforbunds årsmote i Oslo, og gikk etterpå et tre dagers museumskurs som ble arran- gert på Norsk Folkemuseum, Hærmuseet og Universitetets Oldsaksamling , Kurset hadde s om hovedemner, lov om kulturvern, konservering, trykksaker ved museene og behandling av tekstiler . Film. Filmen o:n Lågåsildfisket ble ferdigprodusert våren 1964, 0 6 had:.e sin forste fremvisning på Elverum den 30 , juni 1964. Det a r beides med andre filmplaner, bl . a . en om historisk flating ~gen kortfil m om eikebarkfl et- ting i Agder . Bibliotek . Biblioteksamlingene oker stadi g o; det har i 1964 kommet inn ca 250 boker og skrifter, som gaver 1 innkjop 0 6 gjennom b tteforbindelser.

I JI - 6 - Okonomien. Det har i 1964- vært l agt stor velet p!'i. Il. skaffe museet s i k::-e inntekter, og få lagt en fast okononisk r am:ne om den dagli ge drift , Det er også ar- beidet med å skaffe midl er til investeri ngsoppgavene . Driftsbudsjettet e r satt opp med et belop på kr . 200 , 000, - og det er forsokt mange veier for å sikr e dette belop som en årlig inntekt , Den kommune- og spa rebankaksjon son ble satt i gang i 1963 er fulgt opp også for 1964- , og har gitt et samlet belop på kr . 14- , 627 ,75 , herav spare- banker kr . 2 , 735, -, Det er videre satt i gang en aksjon g jennom Norges Treforedlingsr åd , som tar sikte på at treforedlingsbedriftene skal betal e en årlig kontingent til museet som til svarer 1 ore pr , kbm . for mottatt innrnålt virke , inklu- sive virke fra etne skoger. Forhåndskalkylen går ut på at dette å rlig skal gi museet kr. 30 , 000 1 - . I 1964- var det 10 bedrifter som ydet 1-or estil- skuddet, og det korn inn kr , 10 , 376 1 -. Når det gjelder midler til brua, er verdifulle tilskudd ydet av A/S Borre- gaard, Lo ten Almenning, Stange Almennin6, Trei mp r egnering og Direktoratet for Stat ens Skoger, ned et samlet bel op på kr . 20 . 680 1 -. Det er flere institusjoner son i 1964 har forhoyet sitt tilskudd til mu seet, bl . a . gjel der dette Vi l tstyret og Glommens Tommermåling . Nye institusjoner har også kommet til som bidragsytere . Skogbruksmuseet har i 1964- for forste gang på sitt regnskap en egen post f or omvisning , Den beloper seg ikke til mer enn kr , 9e6,-, men regulære omvisninger vil forst bli satt i ordentlig system i 1965, Fra sanne tid blir det også vanlig inngan~sbill ett for parkområdet, og en må regne med at det i fremt iden vil bli inntekter av billettsalget som vil utg jore l angt storre belop . Statsbidraget er fortsatt sorgelig beskjedent . I 1964- var det på kr. 9, 000 ,-1 og det sam.~e er bevilget for 1965, Oppstillingen nedenfor viser de saulede tilskud '.l for 1964:

Offentlige tilskudd . Statsbidrag kr , 9 , 000,- Kommuner - 52 stk. a 11.892,- Viltfondet " 10 . 000,- kr. 30 , 892 ,- - 7 - Overfort fra side 6: 30 . 892,- Private tilskudd : Sko gbr·. og Skogindustriens forskn . forening kr . 10 . 000 ,- A/S Borregaard " 11 . 500 ,- ~tange Almenning a 1 . 000,- Fjellstyre li 150 ,- Sande Tresliperi 695,- A/S Union li 3 . 000,- A/S Krogstad Cellulose il 702,- Saugbrugsforeningen, Halden " 2 . 500 ,- Rena Kartonfabrik li 306,- Tronstad Brug " 260,- Granfos Br ug li 50,- Helge- Rein-By Brug 11 300,- Norsk Almenningsforbund li 5 . 000 ,- Landkr edit " 5 . 000 ,- Hunfos Fabrikker li 1 , 394, - Nordre El ve rum Jakt- og fiskefor . 11 500 ,- Skogbruksforeningen av 1950 li 15. 000, - Sko g brand li 5 . 000, - Hedmark Treimpregne ring li 3 . 000, - Laten Almenning li 3 . 280 , - Norges Skogei erforbund li 65 . f)00 ,- And . H. Kiær " 5 . 000,- Van Sevcren li 1 . 169,- Namdal Skogsel skap li 1 . 000 ,- Dr amme nsvassdr . Fellesfl. for. a 500 ,- Glommens Tommermaaling il 10 . 000, - Haldensvassdr . Tomme rmålin6 li 1 . 000 ,- 152. 306 ,-

Sparebanls_e~ Sparebank kr . 100,- Uvdal Sparebank li 50,- Al vdal Sparebank li 100,- Elverum Spar e bank 11 1 . 500, - Strindens Sparebank a 200,- Orkdal Spar ebank " 50,- Aamot Sparebank 100 , - Sigdal Sparebank "il 200 ,- Asker Sparebank li 100 ,- Ber g Sparebank li 250,- · Stor- Elvdal li 82,- 2 -732,- Sum Kr . 182. 9,23 ,- Oversikt over tilskudd fra kommuner : Lardal Kr . 130,- Nannestad li 250,- Vemundvik " 50,- Ho vind li 25,- Kvikne li 50,- Spydeber g li 150, - Wes , Hallingdal li 150,- Åmot , Rena a 279,- Al vdal 11 100, - li 2 . 000,- Kr odsherad t; 50 ,- Roros 11 220,- Kr . .z , 484, -

I - 8 - Overfort Kr . 3 , 484,- Nord-!'ron ;; 300,- Stange li 350, - Tydal 11 50,- Nordre Heiland .. 100,- Elverum li 1,329 , - Nome li 350,- Ovre Rendal " 100, - Idd li 350, - Våler i Solor " 250,- Enge rdal :i 90,- Sorum ;o } 50,- " 150,- Oslo Kommunale Skogvesen .. 500,- Ås " 300,- Ytre Rendal li 100,- Vinger li 500,- Roykon li 100,- Sondr e Land " 300,- Sogndal en 100,- Tj olling " 100,- Seir- Fron ;o" 100,- Loten " 300,- Vinj e " 50,- Grue a 50,- Aurskog .. 50 ,- Marker li 100 ,- Drangedal Il 100 ,- Flesber g 100, - Gjovik "a 500,- Kvæfjo r d Il 50 ,- Ostre Toten il 100,- ,lelhus ;o 100,- Seir- Aur dal ;; 50,- Andebu .. 100,- Iveland Il 50,- Lierne li 200, - li 88,- No r dr e Land li 100 ,- Tydal li 50, - Lillehamme r " 400 - Kr , 11 , 891 1-

Huseet er meget takkn emlig for alle tilskudd som er ydet og uttrykker sin hjertligste takk for den s tore i nter esse som er vist for musee ts landsviktige sak, Med l emme r pr , 31 / 12 1964, Livsvarige medlemmer 117 stk. Årlig be talende medlemme r , personer 283 fl Livsvarige medlemmer , bedrifter og institusj . 187 li 11 li Årlig betalende medlemmer 11 " 26 Sum 643 stk, Innkomne gaver i tidsror.unet 1/1 1964 - 31 /12 1964.

Gjenstander .

F.r.a Knut Nordseth , Ovre R@ dal ; 3 kveiler med furupertrep fra Fiske- irnll en .. båtst~vn fra Solcnsjoen . stan..,. til m,1rkin12: av roegrUllner i solensjoen, bare for oær in6 av tisk, 8r11-~t pa FisKevoll en, ris~ekasse for klaving av fisk, lunneskjeker br11-~t på Fiskevoll en. Fra Haagen Hangaar d, Ovre Rendal : Kvinandholk fra Håene i Solensjoen, båre til fiskebutter fra Fiskevollon, bærer årstallet 1825 , Fra Jon Nybroen, Tylldal : Klovsal av bjer k mod utskjæringer oc hemsmidd besiag , fra Sogaa rd ovr e i Tylldal, stor fiskeruse med flytere av never . 2 esker knallperler for kammerlJ dning og munnladning . Kolvl ås. Fra Pette r Bekkelund, Elverum: Barkespade brukt av Po~ter V9_l c;i, Jordet rTrysil, muJ:igens smidd av Bast, tom..rnermannsbi l e smidd av Osten Skjær et Jordet i Trysil d . ca, 1900 , bilen er brukt av Potter Vo l en, hogseoks merket Bodin, Minnesund, muligens "rcdd:: oppt att i Trysil . Fra Sverre Myrberget , Kopp~i,;, lCubi kklave konstruert av O. s . Ov er ;:;aard, Koppang , monste rbeskyttet i 1~14. Fra Anders S , Landet , Stai : O. S. Ove:·gaards kubikldave , den s torste type , overlevert museet ved Sverre :;yrborgct, Koppang . Fra Odd Ruud , Stai: Kub i kkberegningsapparat . Fabrikert av F . A, Kro .:;; , Christiania, Trevorket er av eik. Fra Eril: B, Landet , _KQ_ppan5 : Lærer Tresen.;s lcalkulas~onsapparat, kubikk- boregningsapparatet "Skant" Diplom for solvmedalj e pi jubileumsutstil- lingen 1914 felger med . Eik kasse med lås os nessingbcsla; .

Fra Andreas Aas en, Fronnince_11_i_ Sog~ ·Bile. 2 stut torver . Si6d . Lauv- kni v . Kniv til å klove stav med . Tresko j ern. Teksle (skavjern) . Roys- katt- ng mårfelle . Jern for skinnfellmakinb• (Alle disse tingene er smidd av Ingebrigt B. Aasen) Krutthorn fra Aas en , Fronningen i Sogn . Holk med tjære, (me isk) . Vanlic vis brukt som mjolke bolle (kodl) . Kan bæres på ryggen. Laget av Ingebrigt B. Aasen, Fronnin;en i Sog;i . Fra Haal-:on Danevad, Drang8dal : Jern tilskrapins av sauskinn. Re,d;,ka;:> brukt til å flekke barken a·, trele,;~_cn (sokke trær) . Fra Rudolf Tingstad , Åsvanh, Romedal: Bjornesaks , antagelig smidd av giverens bestefar An de rs I,iiklælsen Svenneby, f. 1828 d . 1917 , Fra Skogforvalter As bjorn Risbcr~, Hamar : Sliul, redskap som ble brukt til korntreskinf; i gamle dager , Tre '.;: rok . Banc; hake . Bjonn, hje;;imel aget på Nybors, Risber3et . 5 hestetrugor av tre . Framlenke. Bjonn, hj emme - laget på Nyborg . Diver se trosser for tommerkjoring . 2 drottpinner .

Fra Marie Arvcsen, Tangen• Tommersaks , patentert , med tom:neinndeling , Grindsag. Fra Hans Jakob Bruun, Saxlund, Stange : Blinkeoks, brukt i Saxlundmarka , Stange almenning. Me rke : s.

Fra Henrik Uthus , El 1rerum: Gaupesaks . Fra Einar Busterud 1 Vang, Hedmark : Svanehalssaks, brukt til storr e rovdyr.

Fra Hans Th , Ki ær , Ås Gård 1 Ytre Rendal:· Rephelle, Rep av elghud med rephelle, Måsårive, funnet i Skarteigen, Yt r e Rendal. Plankehake , laget for Hans Th, Kiær og brukt av ham da han var kantsaggutt på Hommelvik Br uk i 1910 , Spaserstokk, laget spesielt for Christiania Tomm erdirektion, Som formann hadde Hans Thr Kiær 3 solvringer pJ sin stokk, I enden på stokken er en liten floterhake. Et Kodak filmkamer a for 16 mm . Fra flotningsdirektor Kaare Sparby, Oslo : Merkeaks fra J, N, Jacobsen, Fredriks t ad, Merke: J. Funnet av Kaare Sparby og l ever t til museet av ham . Fra Hans Juliussen, Hernes: Hemsmidd torvoks , funnet på Sveen, Hernes.

Fra August Herstadhagen1 Hernes: Kaffebutt av never, l aget av far til August Harstadhagen. Kubikklave , hj emme laget av August Herstadhagen , alle tall på klaven er preget av ham , Forskj ellig redskap til kontflett .

Fra Sverre Olastuen1 Risberget :::Lunnekrok, Vendhake , hemsmidd av Sverre Olastuen. Barkespade . Fra Rode R. Var denær ,- Ovre Rendal : Fiskegryte fra Solensjoen. Den er av jern med avrundet bunn og tre ben. Fra Arne Haugen, Fåberg: Stokkhåvhue, (h;ggu) uten påså, laget av gr an i to deler,

Fra Ole Haugen, Fåberg: Er.mer til stokkhåvhue , a•1 gran. Fra Martinus No rdal, Elverum: Rephelle, ubrukt , Lunneskj eker. Fra Hans Huset , I msdalen, Ringebu: Barkespade fra Imsdalen. Oppgangssag- blad . Fra Kaar e Styve , : Ka stesluksnelle . Vad ere.- 2 flustenger, Klepp , 4 bilder av store orretter . En mengde forskjellige s l uker . Flyte r trekule . Blysokke . Gammelt pipehode brukt til å stope blysokke r i. Alt samnen er brukt av Kaare Styv-es far , Brynjulf Styve, og mye av det er laget av ham, Fra o. Royseland , Sondeled, Aust-Agder: Vriar, brukt til å g jole ved- lass med . Fra Astrid og Haavard Langseth, lJorskogen, Eidsvoll: To såstaver, kon- struert av gardbruker og skogeier Anders Nottestad, Hov i Tangen. Staven ble patentert i 1901, med tilleggspatent 1902. Tilleggspatent et besto av en sko som ble festet nederst på såstaven for å bestemr.ie dybden for froet, Skoen felger i kke med staven,

Fra Otto Horndalssveen 1 Elverum:Overgaar ds kubikklave . Laget av P. Sc hulstad, Elverum, merket 22 , Klaven er av stål ,

Fra I da G, Paulsen, Boverbru1 : Kubi kklave, hvor talLme er preget på en bevegelig valse , Klaven som er av s t å l e r konstruert av Magnus Paulsen, fodt 1882 i Lordalen i Trysil. Klaven er r ettslig beskyttet av Alf B, Bryhns patentbyrå, Oslo , Fra Glommens Tomme rmåling: Måleklave (toppklave) . Kubikklave av stål , Prisklave , Ringdks fra me r kelag 8 1 Glommens Tommermaaling , Paraply, brukt av nerker e i Glommens Toriunermaaling . Innlevert til museet av distriktssjef Petter Borg, Elverun, - Fra Nils J . Steinsholti Lar dal, Vestfold : Haukepipe , l a~et av Steins~ holt, Jerpep1pe, o~su aGe t av Steinshol t . Fra Sæming Hanestad , Ovre Re ndal : Ha ukepipe , l aget av bok , kji:ipt ferdig antagelig i 1916 - 17 . Sæming Hanestad lokket til seg hauk med denne til han fikk den på s kud dnold . Fra Asbjorn Skramstad, Vang , Hedmark : Lo k':epipe for århane . Den or av tre 06 muli gens hjemae la3et. Fra Olaf Tr olldalen, And eb)!i__Vestfol~~ To j or pepiper av nysolv, l aget av Olaf Trolldalen i 1895 . Han lacet s l ike for salg , Trolldalen er fi:idt i 1880, Fra Gustav Fladstad , Spangereid, Vest- Agder : Jerpefloyte av bly, h j emme - laget. Fra Karl Bredvold, Kj ellmyra , Ås nes : Lo :cke pipo fnr hi:insehauk, montert på treplate og viser fremstillingen i tre faser : emne , f er digl aget pipe og pipe i blåsestilling . Laget av grankvist , Det or give r en som har l aget den . Fra forstmest er Chr , Gj or , Elverum : Forstenet furutre , funnet av Gji:i r i bunnen av dyp myr ved Scbastiansborg myrforsi:iksstasjon i Bi:ihmon i ca. 1000 m o . h . 1907 . Fra !fagne !.ridttun, Oslo : Gaupekraniwn. Rådyrkranium. Grevlingkraniurn, Oterkranium , Royskattkranium. Kj eveben av ungt rådyr . Villminkkranium , Harekranium, Heirekranium, SkjærokraniUJ!l, Fra sko;vo'., tcr EGil Vindhe i m_, Ro[;nan, Nordland : Revetane , laGe t til pv. et tre på rot, fra Junkerdalon i Nordland ,

Fra Torbjorn Rasch1 Elve rum : ?-Iålebånd for tomme rmålere , Husk . Heste- sele . Hestebjelle av mes sing ,

Fra Olaf Ruud , Tangen : ;:unnladninGshagle me cl perkusj anslås . Lope.t er stemplet 17~7, men stokken er l aget noe sener e av en borsemaker fra Stange , som hette Amund .

Fra Kristian Digre I Sin1; sås , Sor- Trondelag : Lakselyster fra Singsås . Stort OG kraftig lyster som består av 5 kraftige j ernpigger mod mot - haker 15,5 cm l ange , skaftet er 2, 13 ;:i l angt .

Fra forstmester Yn6var S . S ~enbro , Elverum : 6 gemsehorn og 2 rådyrhorn montert p& treplater . Dyrene ble slcutt av forstme ster Stenbro i Borre- gaards skoger i Osterri ke i årene 1926 til 1932 , Fra borsomaker Ellin5 s. Vo j e.L Drangedal , Telemark : 3 grunnlyster o~ 3 bekkel yster, smidd av Johannes Lindgren, Drangedal .

Fra forstmester Nils Guttor_msen 1 : Fiskekurv, flettet av pil, antagelig engelsk. Brukt av Al f r ed Selmer, distriktsle6 i Trans 1883 - 1902, han var fodt 1851 ,

Fra sko5forvalter Nils Bundli 1 Åsnes : Heversål er til å ha nedi sko eller stovler . Laget av Nils Bundlis far fra Hurdal . Så l ene bes tår av to l ag never s ydd samnen med bjonntråd . m/frue Fra Yrjo Virtanen1 Helsingfors , Finnland : Finsk never kont fra Juhola, Nylandslan, Finnland , De :, or ca . 100 år 6 amme l, muligens brukt som niste- eller fiskeslcr eppe på middels s tor går d, Liten never ska fra Finnl and (so·..tvenir) ,ry nover '.;: ont OG stor e neverska l aget P~- bestilling i Finnland , i samråd ;:;iccl Nasjonalmusee t i Helsingfors . Disse tin[;enc viser finsk neverflottingstelu1ikk. . Fra Leila Torp 1 f , Virtanen1 : Veske av never, finsk . Fra Ments Åsen, Grue Finnskog: Gammelt nevernoste, som viser hvordan neveren ble nestet under fleldcin.;en. Trekile til å s tikke fore me d under neverkontf.l ctting . Klyp av s elj e til li hol de neverrer.isen e på plass under ne verarbeide .

Fra l-.!artin Venb e::- ge t 1 Grue Finnskog : Lite neiste av smale , nyc ne ve r - r emser, 1 , 5 cm bre de , Blir brukt til forskjellige småting av never ,

?ra Jo- Bu Salgskontor A/ S1 Os l o : Fors'.cj ellige s l ags redskaper f r a skog- bruket , svans , klaver, markberednings r edskaper , r edskaper til stell av sager, flaterhaker, l ~nseklaver, l aftekrok, rin,;barkingskniv, m. m. 1 alt 38 gjenstander . Fra Landbrukets Film og Billedkon t or : Tre filmer: Arbe i dsteknikk under hogst, Felleshusholflning for s lrngsarbeider e , Skogshusvær.

Fra I.I, Peterzen, Notteroy : Driftsplan, unde rtegn€. t av Johan Georg von Langen, ~ . juli 1739 ,

Bokgaver .

Trondhjems Fiskeriselskab, Trysil Kommuneskoger, Hans Th, Kiær , Stor- sjoen p . å ., Vang Jak t - og FiskE: forening, -Hedmark Fylkes Jakt- OG Fiske- forbund , Martinus No r dal, Elverum, Skiensvassdragets Felle sflotnings- forening , Svenska Domanverket, Yngvar Stenbro, Elverum, Tylldal o; Brydal Bygdebolmemd , Aus t - Agde r Sko c3 selskap, Skogforlaget , Confektions- fabrikanternes Lan