1980

desember / —

S __/

vern

Naturvern

Troms

tur

ira

Trom

MYR

FOR

Na

Informasjonsblad

VERNEPLAN 2 3

Informasjonsbladfra Troms.Naturvern VERNEPLANFORMYR

Utgitt av Troms Naturvern, Redaksjon og uttegning: Age SkØeiv, skolegata 41, Utkast til verneplan for myr i Troms bie iagt from til Tromsø. Sigmund 9000 Spjelkavik. uttalelse i oktaber i dr. 13 myromr&Zer med i alt 15 nnjrer Trykt hos økonomi—Trykk, BodO. Oppiag 1200 er i verneplanen foresltt vernet sorn naturreservater i henhold til naturvernioven. I tiliegg er 7 myrer vurdert 0 veneverdige, men hvor det kan toe hensyn til verneverdien Til Leserne: ved arealdisponeringen (bygningsloven).

Her er et nytt nr. at’ medlemsbladet til Troms Naturvern. Redaksjonen hdper at dat blir godt mottatt og at flere Myr inngSr son viktige og karak OMBROGEN MYR: teristike trekk ved iandskapet i sender inn stoff til neste nr. Skal bladet kunne forteette, de fieste deler av Norge b5de i er dat halt ntdvendig at det konmer inn bidrag i form at’ laviandet og i fjeiiet. I føige Miijøstatistikken 1978, utgjØr myr Kun p& artikler, notiser, ieserinnlegg fra hele fylket. Ca. 15 % av det totaie landarealet den mâten vii biadet kunn fun gere corn et kontaktledd me11cm under barskogsgrensa i Norge. styret ag medlerrunene og me11am medlemraene. Myr kan defineres son omrbder hvor en har fbtt dannet Frist for stoff neste nw,vner: 15. januar tory og med en til spesieli type vegetasjon. Tory TOPOGEN MYR: dannes der hvor nedbrytinga av dde planterester har vart mindre Red. enn tilfØrselen. Dette skjer hvor grunnvannstane stbr høyt. I MiijOStastjstjkken 1978 stbr det Oversikt over styreinedielnmene i Troms Naturvern: at myr er betegneisen ph arealet, mens den avieirede organiske massen i myra betegnes tory. I sanune sta— Sigmund Spjelkavik Varamediemmer: tistikk biir myr deit inn i tre Tomasjordvegen 233 (,ovedgruPper etter danneise: 9020 Tromsdalen øyvind Stenvoid 0 Frihetsli — 2pHenemvrer eiier shkaite AsbjØrn Elvevoid 9234 øverbygd gjengroingsmyrer er dannet i for 9250 Bardu senkninger i terrenget der det er Hans Prestbakmo rikelig med vann. Age Skøeiv 9220 Moen A-108 Storskog5sen — Soligene myrer oppsthr ved tii 9000 TromsO Torhild Hanem sig av vann fra undergrunn og/eiier (rØnnhiveien 11 A omgiveiser. Roif E. Haugerud 9400 Harstad Ombrogen tory 9090 Burfjord — Ombrogene myrer er dannet ph grunniag av nedbørsvannet. De Tone Henriksen ombrogene myrene vii ofte ha en Elevheimen 5115 hveivet overfiate og de vii ha en Strandveien 115 nøysom vegetasjon. Minerogen tory 9000 Tromsø Vegetasjonen i de to fØrste typene Gunnar Stra avhenger av naringstiigangen fra 9080 Storsiett omgiveisene. Gytje Eilif Nilsen Maimveien 104 4 5 Myr har of te vrt sett p1 som myromrlder ikke gIr tapt. Enkelte noe negativt. Det har vrt Øde, myrtyper er mer utsatt for inn— uproduktive omrlder sett i for— grep ann andre. Det gjelder spe hold til skog og dyrka mark. sie]t de rikere jordvannsmyrene nr jordbruksomrlder. Det er Til og med den svenske botaniker sansynhig at den stØrste inotstan— Carl Linnaeus fikk nok av myr p1 den mot det framlagte frednings— sin reise i Nord—Sverige i 1732. forslaget vii komme fra jordbruks— 23• Han skrev bl.a. hold.

Strax efter begynte nnjrar, som rnest stodo under vatten, dem mdste vi g3 en hel mu, tank med vad moda; vart 0 TROMS FYLKE steg stod vatnet upp til knäs, rdkade vi ejpd tovos, giak ldngre. KORT OVERSIKT OVER DE MYROM Rele denna lappens land var rnest mpr, RADENE SON ER FORESLATT VERNET: hinc vocavi Styx. Aldrig kan prdsten beskriva helvete, sam detta Stormyra, Evenskjar: Sr ej vSrre. Rike bakkemyrer med svart rik av Myr orkidlf lore. Enkelte innslag har imidiertid ogsl vrt andre myrtyper. Mangfoldig myr— i bruk som slIttemark, Irland kompieks. og som brenselskiide. P1 den mlten har derfor myrene vart Konfhikt med jordbruksinteresser en ressurs i det gamle jord— bruksnorge. i omrldet. LomtjØnnmyrene: Myromrldene i Norge skrumper inn myrkompleks som av FormIl I bevare et følge grøfting for bIde med spennvidde myrtyper oppdyrkning og skogplanting, be stor i byggeise, veibygging etc. Alli— og mervegetasjon. kevel skulle en tro det yule Dyrkningsreserve for jordbrukere vre nok myr igjen uten at en Piantemark skog. gikk til spesielt vera av myr. i omrldet. for Lapphaugen: Hvorfor vii en da verne myr i Stormyra, Troms med en egen plan 7 nrasmyr av “starrtypen”. For-l I bevare et “rikrnyrsomride” i 20 22 23 Myrene representerer viktige subalpine sonen. landskapseiementer som en vii Følgende myrer vare p1. foresils vernet som naturreservater: ta Videre ligger et Konfhikt med torsvarets Øvelses— stort historjsk materiale i myra, Stormyra, og aktiviteter. Evenskjr naturreservat Sklnland kommune, dette materialet kan gi oss 3 Lomtj Ønnrnyrene naturreservat, Ibestad opplysninger om vegetasjonsut— 5 Stormyra, Lapphaugen Lavangen viklinga, jordbrukshistorie og As’tujsggj naturreservat, klima 6 As ‘tujg gi naturreservat, Bardu gjennom de siste 10 000 Ir. Formll I bevare et interessant 9—10 Langmyra—Ringmyra naturreservat, MIlselv 12 Stormyra, Myromrldene myromrlde der en av de sørligste Rossvoll naturreservat, er ogsl viktige palsene i Norge finnes. 13 Vassmyra naturreservat, TranØy biotoper for bIde fugier og andre grenseomrlde 14 Bzannmyra naturreservat, dyr. Myra kjennetegnes jo ogs& av Piantegeografisk vegetasjonen (brannull, finnmarksstarr, finn— 15 Stormyra, Gravrok naturreservat, Balsfjord og flere nesjelc markspors). Rik fugiebiotop. 18 Rakkfjordmyra naturreservat, Tromsø plantearter er avhengig 1 av myr. 19 Stormyra, Jegervatnet naturreservat, Lyngen Verneverdig i internasjonal 20—21 Bogen—LIgmyra naturreservat, Karlsøy SjØ1 om store arealer bestIr av 23 Bekkamyra naturreservat, Kvenangen myr bIde i Troms og i resten av sammenheng. landet, ml en ved hjelp av en plan sikre seg at representative 6 7

•Langrnyra-Ringmyra: Stormyra, Jgervatnet: Fattig til middels rik vegetasjon. Myrkompleks sorn bestàr cv middeis Varrnekjre østlige arter som rike bakkemyrer, f late jordvanns— b].okkevier, smul1, stortranebr. myrer og to nedbørsmyreiementer. J Rik fuglefauna. Konfljkt med jordbruket. Oppdyrkning nrmest Jgervatnet Stormyra, Rossvoll: er foresltt. Assymetrisk konsentrisk hOymyr. Bogen-LAgmyra: Lite omdanna tory gjør myra lite aktueli corn oppdyrkingsrnyr. Forskjellige myrtyper: LgmyI bestir av alle overganger fra ned Vassmyra: børsrnyr til rikmyr. Bogenomrdet innholder flere rikrnyrstyper. Formal bevare et srpreget kystlandskap med myr og fore Bekkamyra: kornst av furuskog. Tory er tatt ut enkelte steder. Topogene op soligene myrpartier. Indikasjon p kalkrikt jordsmonn. Mulig konflikt med jordbruks Myrtjern med kantvegetasjon av interesserie i ornrdet. storvokst starr. Vardnesrnyra fuglereservat i TrariØy kommune. Dette myromrdet ble fredet i 1969 p.g.a. fuglelivet. Branyra: Deler av Bekkamyra regnes corn Myrene er stort sett soligene grasmyrer, men topogene dyrkningsjord. partier forekommer ogsá. Variert og vakkert myrlandskap. Strengmyr. Vinterbiotop for elg. p Deler av myra regnes sorn dyrkbar. /‘ OW.fj, Storrnyra—Gravrok: Tran.y mot Formal bevare et eksempel p verneplan rike bakkemyrer sorn er typiske for her med kildehorisonter i for myrer Troms. Finnsnes, ssNordiysss: — En kan jo snarl ikke bo i Traney kommu ne lenger. Del meste er jo vernet Deler av myra regnes sorn lett— Ira fer, og skal en nâ verne de sto dyrka. Planer om oppdyrkinq re myrene ogsS sá er jo Omirent alt vernet her i kommunen.Det kan vi 0 finnes. Vern vii kunne koinme ikke godta. I i konflikt med bygging av skogs AP-representanten Lyder Niisen veier. sa det aDe faite i Tranay kommu neatyre. da foeslaget Liivernepian for myrer i Trosns, ble behandiet I RaJckfjordmyrene: mandag. Vassmyra pa Stongiandseidet 0 Brannmyra Myrkompleks som domineres av Traneybotn Cr i pianen foresiãtt bakkernyrer. HØye vernet. og et enstemmig kommu fattige tuer og nestyre er betenkt over et siikt for- srn. elementer av nedbørsbetinget slag. I vediaket vises det lii tidhge karakter. Rikt og variert fugle— ye fredninger I forbindeise med liv. Anderdaien nasjonaipark og Vardnesmyrene. og kommunesty ret kan ikke godta 0 vii sterkt Regnes som verneverdig i nasjonai motsette seg ytterilgere fredninger. VARNYEENERGIKILDE.DElERDEG! sammenheng. Det vises i den forbindelse lii kiare uttaleiser ira jorastyre, SILO bygningsrád og kuiturtyre Overveiende grunne sorn legrád, myrer kan som alie gAr mot forsiaget i dyrkes. vernepianen. IJ, TROMS KRAFTFORSYNING (flvr-r TiCe 7s 4FrQvY’iV6., f4

— ‘1 — — — _E$hq ART - K -— S T SUTTEFELT .4..*t K —— — S a 1,000w —

• *

— r OVER SKTEINGFN ..a —

1.*... SKYTEFELT

I.

So- silk aI nw—awn

— mod • Ufl 4: U -‘--- •

?.1

stork.

av

Reldar

Lavan. en —

-. mat

——

H1LITRE

Tidende.

bode deler

— ingon .....

— ordf.rer

h..R: nedre

— kom

—

Harstad gjennom

a.

og tit

a.aaoe. Del

I

innvendinger kompromiss-lesning,

—

&ETERMOEN

opplyser linjen

———$_ Bardu P

-a—

______ny

— i

• •

av

Solangen

uker

en

Iangsdaien.

deler gen, losning, Kroken

prinsipielie

for

*

6

fAtt

og

brukt

syn

nyc

Mitt

en

Solcingsdolen:

kom

side

med

I

tre

forstO

Indre

Opning

har sift

friiufts— den

42Otraie

i

vert

kraftiinje.

vart

ene

for

ford

star

for

Bardu

I

skapt

Salangen

Gratangen,

en

sitt

her

Bardu

den

vist

tall

HT:

gehor

i

bie

fotfeste

at

argumenter.

pA

n

det

om

kV-iinja

Under

dot

e

Bardu samt

fOr

for

o

ble

at

Lavangen,

i

Salangen.

Saiangsdalen 420

kominunene

I

Bardus

hovedsakelig

Bardu

ødeiagt

rm

or

bokstaveiig

g6r

og

e

on

I

or

terreng,

t spore

tre

Bardu

for

kV.Iinjen.

har

med

e

6

S

de

argument

natur inntrykk

mune befaring Bardu

vinne om else

Endelig

420

kiar

strid

Striden

son

Troms

mot Lavangen

Skytefeitet

nolc

omrAde.

om,

i

det

trasden

videre

er

et

pi

gâ

kV—

uttalelse

Styret

mot

denne

vert

hyst.

at

de

son

turdert aLternativer

p

parai—

snakk

scm

i HeZe

av

tiL

420

vii

linjer

pA

2W

med

gjennom gunstigste

anser

bi.a.

er

Salangen

traseen

ikke

friiuftsiiv Bardu.

har

mhter

forholdsvis

i

nytt

urt

nye

og

og

skansomt

det

har iinja

her

(11—9—8)

et hAper

pc

behandiet

styrerntte

uttalelse.

enn

fiere

bygger

Vi

akseptabeit.

mer

det

etterlyste

ganger

pB

plassering

v&re

aiternativene

ferdg

til

Bard.akommune

Styret

vere p

som,ner

skogbruk, Bardufoss.

er

na

Lavangen

1976

i

at

ved

samxnenhignet

aiternativet bedre

flere

og

Saiengsdaien

vii synes

styret

er i

via Storortvatnet

NVE.

her

vedtatt

aiternativene,

landskapet

tidligere

og

i

lag.

har

yB

fikk

til

fra

framiagte

kommunen.

vere

størreise Saiangsdaien

B

tie Bardufoss

Troms

ikke

Dette

det

jord-

de

i

til

fran

Aflerede

linja

aiternativet gjennom

den

ganger

Balsfjord

ofte

tidligere

Gratangen,

tii

Drygfjeii

Saiangsdaien trasdfore

enstemrnig. aktuelie

—

av

trenyte

BaZsfjord

bekiagelige

føiger, IVaturvern

i

av

8

gjennom

gjennon

Trasévaiget

vurdert

av

det kan

de

Fiertailet

nyc

dokumentene

dette

tii

fiere

ikke vedtatt

corn

det

ikke

inngrep i

Kvanndal

Indre

Trorns

kun

av tidl-Lgere.

ci’

fjeiinatur.

omrAdene.

hensyn med

enn

i

var

p&

gjennom

aiternativet

har

fra

Bardufoes

I

Saiangsdalen.

har

stikking

linjer

Ofoten bl.a.

oss

derfor

Aiternativet

store

vedtak)

2W

koicne

kryssing

kraftlinEje

kraftiinje

urørt

my

tii peke

nrmiijØene

linja

sørover

littalelsen hos corn

i

B

Styret Linja beskrevet

Styret fra

skogen

berOrte

i

vii

Ei

med

pa

skogbruksinteressene, maksimalt

alternativet.

vestiige

stor de

frám

Naturvern

endelige

medfØre

i

ta

aiternativene. omrâder.

sak.

ei

fra

aiternativet

det

tidligere

tilsiutt

Totait

inngrep

den

heihetsvurdering

fA

vii

Ut forhoid:

at

avstyretaiternativet

Troms

nye

produktive

vii

ei

i

(jfr.

kV—Iinja

skadeiige

vii

ieiiføring

stort

sett

under

Paraileiiføring

uberørte

Aiternativet

vestlige

daien.

Det den

gjor

Beiastningen

uvergelig

naturvern

fra

vanskeiig

og

mastene, Styret — nytt —

NVE

fiertail føigende —

—

saken

Ut

minst Styret gjennom.

en

cvii 420

son

O

er

bladet.

og

Nord—

burde

TROMS.

halv—

i

ttesevalg

vii

Dette

naturvern/

naturvern/

ikke

sAkaite

uttaleise

on

JEGEP.PRØVE.

sted

INDRE

Naturvern,

vedtatt.

fØrste

om

utenfor

NATURVERN

en

julenummeret

I

NORDNORSK

tidsrommet

arrangere

man

det

seg

i

informasjons—

I

av

eller

A

OM

vert

at

annet

det

fra

Magasin.

en

pA

et

Finnmark

bar

vedtatt

uttait

løpet

inn

kraftlinja.

Naturvernforening

OLJEBORING.

pA

MAGASIN.

i ANNONSE

uttalt

SEMINAR

BIUDEINTERESSER.

OBLIGATORISK

NatUrêernforbUnd

med

1981.

sikte utover

prøveboring

har

reprotokoflen

420kV-LINJA

har

opp

av

Ear

forsiaget

sty

rykke Nordnorsk

verveannOnse

denne

tar

tidligere

drive

Norge

30/80.

TN

av

og

TN

Norges

Nordland

Sammen

28/80.

del

seminar/konferanse turisme

bygdeinteresser

24/80.

TN

til

jegerprøveutvalget.

22/80. Styret

Fra

tatt

for

21/80. Styret

11

mA

i

det

son

ogsA

et

til

bo

som

styret

stikk

vare

viit-

er

mange

at

i

bevare

nødt

nA

obli—

iñgen

duket

sam—

ig

er

fleste

ut

den

Gjenmom

kommune

i

A

fra

A

den

utbytte,

problem

en

TN

grupper

ved

vare

foreiøbig

de

bli

det

tillater,

Det

Ut

ser

vii

din

av

vare

administra—

Akuile

for

i

for

deitar.

mulig

sentral

probiemene

til

at

initiativ.

jegeren.

har

kontakte

seg.

som

miljøet

Gemerell

Finnsnes

riktig

slike

art

jakt

Norge.

planlegges.

detaljutformimgem

jakten,

Organisasjoner’

en

prøve.

inn

pA

et

starte

de

skuile

produksjonsover

noem

i

og

for

rekreasjon

riktig

med

prøven

pA

m.a.o.

A

med

ta

JEGERPRØVE. noe

hver

fA,

seg

kontakte

i

bredest ken

slik

jakt. arbeidet

det

største

naturvern

forsiag

prøvem,

uavhengig

dem

menimg

tettstedsutviklinga

seg

jakt

sA

om

det

kommunenes

dette.gjøreS

vre

fØrt

mA

jegerprøve

gjelder aktiviteter.

son

et

av

Dersom

og

og en

de

NNV-kontakt.

Naturvern.

og

ved

Harstad

positivt

ikke

TN5

i

og

sette

tettstedene

der

arbeide

kan

byomrAder

bar

høre

det

politikere,

tenkt

skisserte A

drive

ikke,

sjølve

A

nok.

de

hatt

by-

ser

A

flere

skulie

fA,

iangt

lokaibefokiningen

Troms

kommentarer.

av

representerer

NAr

tilfelier

maturopplevelse

akseptere

fortsatt etter

skuddet

maturvernsymspunkt.

HØsting

sidene

fen

A

pleas

til Økologi

bar

qutorisk

vii

TN

utarbeides

OBLIGATORISK

i

stiliinger,

interessert

for

ord

eidre

omrAdene

Trafikkprobiemer,

son

Troms

har

BA vel

TromsØ,

for

Hvis

for Hvórfor

sjon,

Her

og

arbeid

etabieres

Lokait

(

PA

st

be

sik

gode

gang

og

byene?

dekket

kommuner,

med

i

av

medvirk

og

lokale

av

fA

samhørig

myndig

først

behov,

det

sette

kampanjen

tettsteder.

bruker

grupper

arbeidet pA

vii

lokale

oppnAs

kan

og

vii

og

økt utvikiing

virksontheten

de

innbyggerne

vekt

det

og

vis

Norge

og

arbeidsmarked

seiv

ibud?

byer

kultureile

i

den

skal i

kan kan

og

legge

on

organisere

godt

et

styre.

opp

folkningen

fremst forskjellig

te forvaitning

orgamisasjoner og

arbeidet

-Hvordan

Kampanjen

sosiale transportti hetene

-Hvordan —Evordan

hetsføielse

res ning?

10

og og

ret

byer

i

et

og

BymiijØ—

medlems

(1980)

boflg-

i offisielt

er oin

1980—SI

miljøkva

sentrale

NNV-koritakt,

bie

5

eidre

høste

80-81 oktober.

og

fornyes?

den

byenes

føigende

EuroparAdet

ministerkonferansen

levevilkArene

denne

1981

Naturvernforbunds

stiller

80-81.

gjennomføres fra

skal skal

20.-23-

fra

under

mot

sakset

forbedres?

anAl:

seg

hØsten

vi

Norges

tettsteder.

London

Bymlijakampanjen

spør

litet

-Hvordan lansert

-Hvordan i

laridene

bygningsmassen initiatjv

ter

til Kampanjen

Kampanjen

og

kampanjen BymiijØkampanjen organisasjonshefte,

bar Fra

.1

a

.

a

:.•

F

41

NATURVERN

TIL:

TR0MSg

9000

SEOLETA RETUR TROMS

PFIENT a